I.m. administrasjon er kun indisert når i.v. infusjon eller i.v. injeksjon ikke er mulig.

Transkript

1 -1. LEGEMIDLETS NAVN Cefotaxim Sandoz 0,5 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Cefotaxim Sandoz 1 g pulver til injeksjon- /infusjonsvæske, oppløsning Cefotaxim Sandoz 2 g pulver til injeksjon- /infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Cefotaksimnatrium tilsv. cefotaksim 0,5 g resp. 1 g og 2 g. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM 0,5g: Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 1 og 2 g: Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Følgende alvorlige infeksjoner forårsaket av cefotaxim-følsomme Gram-negative intestinale stavbakterier: Bakteriell pneumoni Øvre urinveisinfeksjoner Hud- og bløtdelsinfeksjoner Sepsis Akutt bakteriell meningitt Intraabdominale infeksjoner. Ved behandling av intraabdominale infeksjoner skal cefotaxim brukes i kombinasjon med et antibiotikum som er aktivt mot anaerobe bakterier. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Cefotaxim Sandoz kan administreres som intravenøs bolusinjeksjon, som intravenøs infusjon eller som intramuskulær injeksjon etter rekonstitusjon av oppløsningen etter nedenstående instruksjoner (se også pkt. 6.6). I.m. administrasjon er kun indisert når i.v. infusjon eller i.v. injeksjon ikke er mulig. Dosering og administrasjonsmåte bør fastlegges på bakgrunn av infeksjonens alvorlighetsgrad, sensitiviteten av de kausative organismene og pasientens tilstand. Behandlingen kan startes før resultatene av sensibilitetstestene er kjente. Cefotaxim Sandoz har synergistisk virkning med aminoglykosider. Cefotaxim og aminoglykosider må ikke blandes i samme sprøyte eller infusjonsvæske (se pkt. 4.4 og 6.2). Dosering Voksne og ungdom (12 til år): Den vanlige dosen til voksne og unge er 2 til 6 g daglig. Den daglige dosen bør oppdeles i 2 enkelte doser hver 12. time. Doseringen kan varieres etter infeksjonens alvorlighetsgrad, sensitiviteten til de kausative organismer og pasientens tilstand. Veiledninger for dosering 1/13

2 Vanlige infeksjoner ved tilstedeværelse av (eller mistanke om) en følsom mikroorganisme: 1 g hver 12. time tilsvarende en total dagsdose på 2 g. Infeksjoner ved tilstedeværelse av (eller mistanke om) flere følsomme eller moderat følsomme mikroorganismer: 1-2 g hver 12. time tilsvarende en total dagsdose på 2-4 g. Alvorlige infeksjoner forårsaket av uidentifiserte mikroorganismer, eller for infeksjoner som ikke kan lokaliseres: 2-3 g som en enkeltdose 3-4 ganger daglig hver time opptil en maksimum dagsdose på 12 g. Spedbarn og småbarn (28 dager til 23 måneder) og barn (2 til 12 år): Den normale dosen for spedbarn, småbarn og barn < 50 kg er mg/kg/dag fordelt på 2 til 4 doser. Ved meget alvorlige infeksjoner kan det være påkrevd med opptil 200 mg/kg/dag i delte doser. For barn >50 kg bør den normale dosen for voksne brukes, uten å overskride den maksimale daglige dosen på 12 g. Nyfødte (0-27 dager): Den anbefalte dosen er 50 mg/kg/dag fordelt på 2 til 4 doser (hver time). I tilfelle av livstruende situasjoner, kan det være nødvendig å øke den daglige dosen til mg/kg/dag. Det skal tas hensyn til forskjeller i modning av nyrene og nyrefunksjonen. For tidlig fødte barn: Den anbefalte dosen er 50 mg/kg/dag fordelt på 2-4 doser (hver time). Denne maksimale daglige dosen bør ikke overskrides med henvisning til de ennå ikke fullt modne nyrer og nyrefunksjon. Eldre: Dosejustering er ikke påkrevd, forutsatt at nyre- og leverfunksjonen er normal. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon: Hos voksne pasienter med en kreatininclearance på 5 ml/min er initialdosen tilsvarende den anbefalte normaldosen, men vedlikeholdsdosen bør halveres uten endring i doseringsfrekvensen. Dosering ved dialyse eller peritonealdialyse: Til pasienter i hemodialyse og peritonealdialyse er det tilstrekkelig- for å behandle de fleste infeksjoner effektivt - å gi en i.v. injeksjon på 0,5 g 2 g ved avslutningen av hver dialyseperiode, og gjenta hver 24. time. Andre anbefalinger: Det bør bemerkes at cefotaksim ikke er effektiv mot infeksjoner forårsaket av enterokokker. Bakteriell meningitt: Voksne bør gis daglige doser på 6-12 g. Barn bør gis daglige doser på 150 til 200 mg/kg fordelt på like store doser hver 6. til 8. time. Til nyfødte: 0 7 dager gamle spedbarn bør gis 50 mg/kg hver 12. time dager gamle spedbarn 50 mg/kg hver 8. time. Intraabdominale infeksjoner Intraabdominale infeksjoner bør behandles med cefotaksim i kombinasjon med andre passende antibiotika. 2/13

3 Sepsis Kombinasjon med et annet passende antibiotikum bør overveies i tilfelle av Gram-negative mikroorganismer. Varighet av behandlingen: Varigheten av behandling med Cefotaxim Sandoz avhenger av pasientens kliniske tilstand og varierer etter sykdomsårsaken. Administrasjon av Cefotaxim Sandoz bør fortsette inntil symptomene har avtatt, eller til det er bevis for at bakteriene er eliminerte. Administrasjonsmetode: I.m. administrasjon er kun indisert når i.v. infusjon eller i.v. injeksjon ikke er mulig. I tilfelle av alvorlige infeksjoner bør Cefotaxim Sandoz gis i kombinasjon med andre antibiotika. Utsett ikke infusjonen etter rekonstitusjon av oppløsningen. Intravenøs infusjon: o Til kortvarig intravenøs infusjon: Etter rekonstitusjon bør oppløsningen gis som en 20 minutters intravenøs infusjon. o Til langvarig intravenøs infusjon: Etter rekonstitusjon bør oppløsningen gis som en minutter intravenøs infusjon. Intravenøs injeksjon: o Etter at Cefotaxim Sandoz er blitt oppløst, bør injeksjonstiden være 3-5 minutter. Etter markedsføring er det rapportert potensielt livstruende arytmier hos noen få pasienter som fikk rask intravenøs administrasjon av cefotaxim via et sentralt venekateter. Intramuskulær injeksjon: o Oppløsningen bør administreres som dyp intramuskulær injeksjon. Oppløsninger med lidokain må ikke gis intravenøst. Ved alvorlige infeksjoner kan intramuskulær injeksjon ikke anbefales. Følgende tabell viser fortynningene som brukes for hver størrelse av hetteglass. Administrasjonsmetode Hetteglass størrelse Kortvarig intravenøs infusjon Langvarig intravenøs infusjon Intravenøs injeksjon Intramuskulær injeksjon 0,5 g ml 2 ml 1 g ml - 4 ml 4 ml 2 g ml 100 ml 10 ml Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt Cefotaksim skal ikke brukes av pasienter med kjent overfølsomhet overfor cefotaksim eller cefalosporiner. Allergiske kryssreaksjoner kan forekomme mellom penicilliner og cefalosporiner (se pkt. 4.4). Cefotaksim rekonstituert med lidokain må aldri brukes: intravenøst til spedbarn under 30 måneder til pasienter med overfølsomhet overfor cefotaksim 3/13

4 til pasienter med kjent overfølsomhet overfor lidokain eller andre lokale anestetika av typen amider til pasienter med hjerteblokk som ikke får pacing til pasienter med alvorlig hjertesvikt 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Overfølsomhetsreaksjoner i alle alvorlighetsgrader inntil anafylaktisk sjokk kan oppstå (se pkt. 4.3 og 4.8). Bruk av cefotaksim er absolutt kontraindisert hos pasienter med tidligere straksreaksjoner i form av hyperfølsomhet overfor cefalosporiner. Spesiell oppmerksomhet er påkrevd overfor pasienter som tidligere har fått allergisk reaksjon av penicillin, da det kan oppstå kryssallergi mellom penicilliner og cefalosporiner. Preliminær undersøkelse av overfølsomhet overfor penicillin og andre laktamantibiotika er nødvendig før ordinasjon av cefalosporiner, da kryssallergi forekommer i 5-10 % av tilfellene (se pkt. 4.8). Tilfeller med alvorlige bulløse hudreaksjoner som Stevens-Johnson syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert med cefotaksim (se pkt 4.8). Pasientene bør rådes til å kontakte legen sin umiddelbart før de fortsetter behandlingen dersom hud- og/eller bindevevsreaksjoner forekommer. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan ha behov for dosejustering og dosen bør justeres i henhold til beregnet kreatininclearance (se pkt. 4.2). Forsiktighet bør utvises dersom cefotaksim gis sammen med aminoglykosider eller andre nefrotoksiske legemidler (se pkt. 4.5). Nyrefunksjonen må overvåkes hos disse pasientene, hos eldre og hos pasienter som allerede har nedsatt nyrefunksjon. Cefotaxim Sandoz bør brukes med forsiktighet til pasienter med allergisk disposisjon og astma. Ved behandling av pneumoni skal det tas med i betraktningen at cefotaksim ikke er aktiv overfor bakterier som gir atypisk pneumoni eller overfor flere andre bakteriearter som kan gi pneumoni, inklusivt P. aeruginosa (se pkt. 5.1). Langtidsbruk kan resultere i kraftig vekst av resistente organismer, hvilket kan kreve avbrytelse av behandlingen. Gjentatt vurdering av pasientens tilstand er nødvendig. Dersom det oppstår superinfeksjon under behandlingen, bør spesifikk antimikrobiell behandling iverksettes, dersom det anses for klinisk nødvendig. Alvorlig og vedvarende diaré er sett under, like etter og i ukene etter behandling med Cefotaxim Sandoz. Dette kan være et symptom på Clostridium difficile assosiert sykdom (CDAD). CDAD kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende, og den mest alvorlige formen er pseudomembranøs kolitt. Diagnosen på denne sjeldne, men potensielt fatale bivirkningen kan bekreftes med endoskopi og/eller histologi. Det er viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som har diaré under eller rett etter administrasjon av cefotaksim. Dersom diagnosen pseudomembranøs kolitt mistenkes må cefotaksimbehandlingen avbrytes øyeblikkelig og egnet antibiotikabehandling igangsettes umiddelbart. Clostridium difficile-assosiert sykdom kan fremmes av fekal stasis. Legemidler som hemmer peristaltikken skal ikke gis. Leukopeni, nøytropeni og mer sjeldent agranulocytose kan utvikles under behandling med cefotaksim, spesielt ved langtidsbehandling. Antall hvite blodceller bør overvåkes dersom behandlingen pågår i mer enn 7-10 dager. Ved nøytropeni (<1400 nøytrofile leukocytter/mm 3 ) bør behandlingen avbrytes. Det er rapportert enkelte tilfeller av 4/13

5 eosinofili og trombocytopeni som reverseres raskt ved avsluttet behandling. Tilfeller av hemolytisk anemi er også rapportert (se pkt 4.8). Høye doser betalaktamantibiotika, inkludert cefotaksim, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kan føre til encefalopati (f.eks. nedsatt bevissthet, unormale bevegelser og kramper) (se pkt 4.8). Pasientene bør rådes til å kontakte legen sin umiddelbart før behandlingen fortsettes dersom slike reaksjoner forekommer. Ved bivirkningsovervåkning etter markedsføring er det rapportert om potensielt livstruende arytmier hos noen svært få pasienter som fikk rask, intravenøs administrasjonav cefotaksim via et sentralt venekateter. Anbefalt injeksjons- eller infusjonstid bør følges (se pkt 4.2). Effekt på laboratorietester Som for andre cefalosporiner er det sett positive svar på Coomb s test hos enkelte pasienter som ble behandlet med cefotaksim. Dette kan påvirke krysstesting av blod. Test av uringlukose ved bruk av ikke-spesifikk reduksjonsmetode kan gi falskt positivt resultat. Dette er ikke sett ved bruk av en glukose-oksidase spesifikk metode. Natriuminnholdet i cefotaksim (2,2 mmol/g) bør tas i betraktning ved ordinasjon til pasienter med behov for natriumrestriksjon. Natriuminnhold: 25,3 mg/50,6 mg/101,2 mg pr. hetteglass. Behandling av overfølsomhetsreaksjoner: Ved de første tegn på overfølsomhetssreaksjoner (f.eks. kutane reaksjoner som hudutslett eller urticaria, hodepine, kvalme, rastløshet) bør behandlingen med Cefotaxim Sandoz avbrytes. I tilfelle av alvorlige overfølsomhetsreaksjoner eller anafylaktiske reaksjoner bør nødvendig akuttbehandling innledes i henhold til den kliniske alvorlighetsgrad. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Med andre legemidler: Uricosurics: Probenecid forstyrrer den renale tubulære sekresjonen av cefotaksim, og dobler dermed eksponering av cefotaksim og reduserer renal clearance til omtrent halvparten ved terapeutiske doser. På grunn av den store terapeutiske indeks av cefotaksim er dosejustering ikke nødvendig hos pasienter med normal nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.4 og 4.2). Som for andre cefalosporiner, kan samtidig behandling med cefotaksim og nefrotoksiske legemidler som aminoglykosider eller potente diuretika (f.eks. furosemid) påvirke nyrefunksjonen negativt. Nyrefunksjonen må overvåkes (se pkt. 4.4). Cefotaxim Sandoz bør ikke kombineres med bakteriostatiske antibiotika (f.eks. tetracykliner, erytromycin og kloramfenikol), da en antagonistisk effekt er mulig. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Negative resultater fra dyrestudier betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane foster. Det er ikke gjort relevante og velkontrollerte studier på gravide kvinner. Cefotaksim krysser placenta. Preparatet bør derfor ikke brukes under graviditet hvis ikke antatt fordel oppveier en mulig risiko. 5/13

6 Amming: Preparatet går over i morsmelk. Effekter på den fysiologiske tarmfloraen hos det diende spedbarnet som fører til diaré, gjærsopplignende kolonisering og sensibilisering hos spedbarnet kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Høye doser cefotaksim, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kan forårsake encefalopati (f.eks. nedsatt bevissthet, unormale bevegelser og kramper) (se pkt. 4.8). Pasienter bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner hvis slike symptomer oppstår. 4.8 Bivirkninger Ca. 5 % av pasientene kan forvente å oppleve bivirkninger. Disse er for det meste doseavhengige og skyldes den farmakologiske effekten av legemidlet. Organsystem Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdommer i blod og lymfatiske organer Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Leukopeni Eosinofili Trombocytope ni Sjeldne ( 1/ til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Superinfeksjon (se pkt. 4.4) Nøytropeni Agranulocytose (se pkt. 4.4) Hemolytisk anemi Forstyrrelser i immunsystemet Jarisch- Herxheimer reaksjon Anafylaktiske reaksjoner Angioødem Bronkospasme Anafylaktisk sjokk Nevrologiske sykdommer Kramper (se pkt. 4.4) Hodepine Svimmelhet Encefalopati (f.eks. nedsatt bevissthet, unormale bevegelser) (se pkt. 4.4) Hjertesykdommer Arytmier etter rask bolusinfusjon via sentralt venekateter Gastrointestinale sykdommer Diaré Kvalme Oppkast Abdominal smerte Pseudomembranøs kolitt 6/13

7 Organsystem Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Sjeldne ( 1/ til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) (se pkt. 4.4) Sykdommer i lever og galleveier Økning av leverenzymer (ALAT, ASAT, LDH, gamma-gt og/eller alkalisk fosfatase) og/eller bilirubin Hepatitt* (enkelte ganger med gulsott) Hud- og underhudssykdommer Utslett Pruritus Urtikaria Erythema multiforme Stevens-Johnsons syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (se pkt. 4.4) Sykdommer i nyre- og urinveier Nedsatt nyrefunksjon/ økning av kreatinin og urinstoff (spesielt ved samtidig bruk av aminoglykosid er) Interstitiell nefritt Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjons stedet Smerte på injeksjons stedet (for i.m. injeksjone r) *erfaring etter markedsføring Feber Betennelsesrea ksjoner på injeksjonsstedet, inkludert flebitt/ tromboflebitt Systemiske reaksjoner overfor lidokain (kun for i.m. injeksjoner da oppløsningen inneholder lidokain) Jarisch-Herxheimer reaksjon ved behandling av infeksjoner (f.eks. borreliose) kan en Jarisch-Herxheimerlignende reaksjon forekomme de første dagene av behandlingen. Dette kan resultere i feber, frysninger, hodepine og leddsmerter. Forekomst av en eller flere av følgende symptomer er rapportert etter flere ukers behandling av borreliose: hudutslett, kløe, feber, leukopeni, økte leverenzymer, pusteproblemer, ubehag i leddene. 7/13

8 Leversykdommer Økning i lever enzymer (ALAT, ASAT, LDH, gamma-gt og/eller alkalisk fosfatase) og/eller bilirubin er sett. Disse unormale laboratorieverdiene kan i sjeldne tilfeller overstige 2 ganger øvre grense av normalområdet og gi et inntrykk av leverskade, vanligvis kolestase og vanligvis asymptomatisk. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Symptomer på forgiftning: Cefotaksim har en bred sikkerhetsmargin. Tilfeller av akutt forgiftning med cefotaksim er ikke publisert. Symptomer på overdosering vil i stor grad svare til bivirkningsprofilen. I tilfelle av overdosering (spesielt ved nedsatt nyrefunksjon) er det en risiko for reversibel encefalopati. Behandling av forgiftning: I tilfelle overdosering må cefotaksimbehandlingen avbrytes og støttende behandling igangsettes, noe som inkluderer metoder som øker eliminasjonen og symptomatisk behandling av bivirkninger (f.eks. kramper). Det finnes ingen spesifikk antidot ved overdosering. Cefotaksims serumnivå kan reduseres ved hemodialyse eller peritonealdialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Cefalosporiner og relaterte substanser. ATC-kode: J01D D01 Virkningsmekanisme: Cefotaxim Sandoz er et tredjegenerasjons bredspektret baktericid cefalosporin antibiotikum. De baktericide egenskaber skyldes cefotaksims hemmende virkning på bakterienes celleveggssyntese. Resistensmekanisme: Effektiv hydrolysering av cefotaksim på grunn av produksjon av bredspektret beta-laktamaser induksjon og / eller konstitutiv ekspresjon av AmpC enzymer impermeabilitet effluks pumpe mekanismer. Flere enn en av disse mulige mekanismer kan sameksistere i en enkelt bakterie. Grenseverdier: Ifølge NCCLS (US National Committee on Clinical Laboratory Standards) ble det i 1999 defineret følgende grenseverdier for cefotaksim: Enterobacteriaceae: 8 μg/ml følsom, 64 μg/ml resistent Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter spp.: 8 μg/ml følsom, 64 μg/ml resistent Staphylococcus spp.: 8 μg/ml følsom, 64 μg/ml resistent Haemophilus spp.: 2 μg/ml følsom Neisseria gonorrhoeae: 0,5 μg/ml følsom Streptococcus pneumoniae: 0,5 μg/ml følsom, 2 μg/ml resistent Streptococcus spp., andre enn S. pneumoniae: 0,5 μg/ml følsom, 2 μg/ml resistent 8/13

9 Utbredelsen av resistens for utvalgte arter kan variere geografisk og tidsmessig. Lokal informasjon om resistens er ønskelig, spesielt ved behandling av alvorlige infeksjoner. Denne informasjon gir kun en tilnærmet veiledning om sannsynligheten for hvorvidt mikroorganismen vil være følsom overfor cefotaksim eller ikke. Relevante bakteriearter Kat. I: Normalt følsomme arter Gram-positive aerobe mikroorganismer: Staphylococcus aureus (MSSA) Staphylococcus epidermidis (MSSE) Gram-negative aerobe mikrooganismer: Escherichia coli* Haemophilus influenzae * Haemophilus parainfluenzae* Klebsiella pneumoniae Moraxella catarrhalis* Neisseria meningitidis* Proteus spp* Providencia spp.* Yersinia enterocolitica Anaerobe mikroorganismer: Clostridium spp. (eksklusivt Clostridium difficile) Kat. II: Arter hvor resistens kan være et problem Streptococcus pneumoniae* Den nasjonale resistenshyppigheten varierer i noen områder av Europa. Citrobacter spp* Pseudomonas spp. Kat. III: Naturlig resistente arter Gram-positive aerobe mikroorganismer: Enterococcus spp. Enterococcus faecalis Enterococcus faecium Listeria spp. Staphylococcus aureus (MRSA) Staphylococcus epidermidis (MRSE) Gram-negative aerobe mikroorganismer:: Acinetobacter spp. Morganella morganii Serratia spp. Xanthomonas maltophilia Anaerobe mikroorganismer: 9/13

10 Bacteroides spp. Clostridium difficile Andre: Chlamydiae Mycoplasma spp. Legionella pneumophilia Klinisk effekt er blitt vist for følsomme isolater i godkjente kliniske indikasjoner. Meticillin-(oxacillin-følsomme stafylokokker (MRSA) er resistente overfor alle nåværende tilgjengelige β-laktam antibiotika, inklusivt cefotaksim. Penicillinresistent Streptococcus pneumoniae utviser en varierende grad av kryssresistens overfor cefalosporiner slike som cefotaksim. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Cefotaxim Sandoz er til parenteral bruk. Gjennomsnittlige maksimale serumkonsentrasjoner 5 minutter etter intravenøs injeksjon er ca mg/l etter en 1 g dose av cefotaksim og ca mg/l 8 minutter etter en 2 g dose. Intramuskulær injeksjon gir gjennomsnittlige maksimale serumkonsentrasjoner på 20 mg/l innen 30 minutter etter en 1 g dose. Distribusjon: Cefotaksim har god gjennomtrengning til forskjellige fordelingsrom. Terapeutiske nivåer av aktivt stoff som overskrider den minimale hemmende konsentrasjonen (MIC) for vanlige forekommende patogener oppnås raskt. Cefotaksimkonsentrasjoner i cerebrospinalvæsken er lave når meninger ikke er betente, men er mellom 3 30 μg/ml hos barn med meningitt. Cefotaksim passerer normalt blodhjernebarrieren i nivåer over MIC for normalt følsomme patogener, når meninger er betente. Cefotaksimkonsentrasjoner (0,2 5,4 μg/ml) som er hemmende for de fleste Gram-negative bakterier oppnås i pussholdig ekspektorat, bronkiale sekreter og pleuralvæske etter doser på 1 eller 2 g. Konsentrasjoner som sannsynligvis vil være effektive mot de fleste følsomme organismer oppnås likeledes i interstitialvæske, nyrevev, peritonalvæske og i galleblæreveggen etter normale terapeutiske doser. Høye konsentrasjoner av cefotaksim og O- desacetylcefotaksim oppnås i gallen. Cefotaksim passerer placenta og høye konsentrasjoner oppnås i fostervann og -vev (opptil 6 mg/kg). Små mengder av cefotaksim diffunderer over i morsmelken. Plasma proteinbindingen for cefotaksim er ca %. Det tilsynelatende fordelingsvolumet for cefotaksim er l etter intravenøs infusjon av 1 g over 30 minutter. Biotransformasjon: Cefotaksim metaboliseres delvist i mennesker. Cirka % av en parenteral dose metaboliseres til den mikrobiologisk aktive hovedmetabolitten O-desacetylcefotaksim. Eliminasjon: Cefotaksim og O-desacetylcefotaksim utskilles hovedsakelig gjennom nyrene. Kun en liten mengde (2 %) av cefotaksim utskilles i gallen. I urin, innsamlet innenfor 6 timer, gjenfinnes 10/13

11 40-60 % av den administrerte cefotaksimdosen som uomdannet cefotaksim og 20 % som O- desacetylcefotaksim. Etter administrasjon av radioaktivt merket cefotaksim kan mer enn 80 % gjenfinnes i urinen; % av denne fraksjon er uomdannet cefotaksim og resten består av metabolitter. Cefotaksims totale clearance er ml/min og den renale clearance er ml/min. Eliminasjonshalveringstidene for cefotaksims og O-desacetylcefotaksim i serum er normalt henholdsvis ca minutter og 90 minutter. I eldre er cefotaksims serumhalveringstid min. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 3-10 ml/min) kan cefotaksims serumhalveringstid være økt til 2,5-3,6 timer. Hos nyfødte er de farmakokinetiske egenskapene påvirket av svangerskapets lengde og kronologisk alder. Hos for tidlig fødte og hos nyfødte med lav fødselsvekt er cefotaksims serumhalveringstid forlenget. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Dyreeksperimentelle studier viser lav akutt toksisitet for cefotaxim med LD50 ca. 10 g/kg etter intravenøs administrering på mus og rotter. Toksisiteten var lavere hos disse artene når cefotaxim ble gitt intraperitonealt, subkutant eller intramuskulært. Hos hunder var LD50 høyere enn 1,5 g/kg. Subakutte toksisitetsstudier ble gjort på rotter og hunder med doser på inntil 300 mg/kg/dag s.c. på rotter i 13 uker og 1500 mg/kg/dag i.v. på hunder. 6 måneders kroniske toksisitetsstudier med doser inntil 250 mg/kg/dag s.c. på rotter og 250 mg/kg/dag i.m. på hunder. Det er observert minimal toksisitet ved disse studiene; dilatasjon av caecum hos rotter og tegn på ubetydelig renal toksisitet ved høye doser. Disse resultatene viser at cefotaxim har liten toksisitet. Reproduksjonsstudier på mus, rotter og kaniner viste ingen effekter på utviklingen og ingen teratogene effekter. Hverken fertilitet, perinatal eller postnatal utvikling ble påvirket. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Ingen. 6.2 Uforlikeligheter Cefotaxim skal ikke blandes med andre antibiotika i samme sprøyte eller infusjonsvæske. Dette gjelder spesielt aminoglykosider. Cefotaxim skal ikke blandes med løsninger som inneholder natriumbikarbonat. 6.3 Holdbarhet Pulver for oppløsning til injeksjons/infusjonsvæske: 2 år Rekonstituert oppløsning: Til bruk umiddelbart 11/13

12 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Type: 0,5 g pulver til oppløsning for injeksjon 15 ml hetteglass med klart glass (type III) med butylhalogenert gummipropp 1,0 g pulver til oppløsning for injeksjon/infusjon 20 ml hetteglass med klart glass (type III) med butylhalogenert gummipropp 2,0 g pulver til oppløsning for injeksjon/infusjon 20 ml hetteglass med klart glass (type III) med butylhalogenert gummipropp og henholdsvis 50 ml hetteglass med klart glass (type II) med halogenert isobuten-isopren gummipropp Innhold: Enkeltpakninger med 1/5/10 hetteglass Sykehuspakninger med 5x1/10x1/25/50/100 hetteglass Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon annen og håndtering Aseptisk metode skal brukes for rekonstituering av oppløsningen. Den rekonstituerte oppløsning skal bli brukt umiddelbart. Cefotaxim Sandoz er kompatibel med flere andre vanlig brukte intravenøse infusjonsvæsker: - Vann til Injeksjon - 0,9 % Natriumklorid løsning - 5 % Glukose løsning - 5 % Glukose/0,9 % Natriumklorid løsning - 1 % lidokain løsning - Ringer-laktat løsning - 5 % Metronidazol løsning - Dekstran 40 i 0,9 % natriumklorid løsning - Dekstran 40 i 5 % Glukose løsning Kompatibilitet av cefotaxim i andre infusjonsvæsker skal sjekkes før bruk. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar og svakt gul til brungul farge. Ikke bruk oppløsningen hvis bunnfall er synlig. Trekk ut bare en dose. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.. Se også punkt 4.2 for instruksjon om rekonstituering. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Sandoz A/S, Edvard Thomsens Vej 14, 2300 København S, Danmark 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER 12/13

13 0,5 g: MTnr g: MTnr g: MTnr MT-DATO FOR FØRSTE GANG / SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO /13