Infeksjoner med penicillinasedannende stafylokokker f.eks. sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt og sepsis.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Diclocil 1 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dikloxacillinnatrium tilsvarende dikloxacillin 1 g. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Infeksjoner med penicillinasedannende stafylokokker f.eks. sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt og sepsis. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Diclocil skal helst gis som intravenøs infusjon for å unngå tromboflebitt, men kan også gis som intravenøs injeksjon. For rask intravenøs administrering kan føre til krampeanfall. Voksne og barn (>40 kg) 500 mg 3-6 ganger daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen økes til 6 g. Barn <40 kg 50 mg/kg/dag i 3-4 likt fordelte doser. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen dobles. For administrasjon til premature og nyfødte, se pkt Dosejusteringer Ved nyreskade bør injeksjonene gis med lengre intervaller. Dosen reduseres dersom neurologiske symptomer oppstår (se pkt. 4.8). Behandlingkontroll Ved langtidsterapi bør det utføres periodisk kontroll av nyrefunksjon, leverfunksjon og hematopoetisk funksjon. Leukocytter og differensialtelling måles ved behandlingsstart og deretter minst ukentlig under behandling med Diclocil (se pkt. 4.4). Hos geriatriske pasienter som får høye doser bør nyrefunksjon evalueres og dosen eventuelt reduseres.

2 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor penicilliner eller ovenfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Advarsler og forsiktighetsregler Hos pasienter som får penicilliner har det forekommet alvorlige og noen ganger fatale overfølsomhetsreaksjoner som krever øyeblikkelig behandling. Som med ethvert penicillin bør en grundig undersøkelse angående sensitivitet eller allergiske reaksjoner på penicilliner, cefalosporiner eller andre betalaktamer utføres før Diclocil forskrives. Det finnes bevis fra klinikk og laboratorie på kryssallergifremkallelse blant penicilliner og delvis kryssallergifremkallelse blant disykliske betalaktamantibiotika, inkludert penicilliner og cefalosporiner. Dersom en allergisk reaksjon oppstår under behandling bør legemidlet seponeres og egnede tiltak iverksettes. Under behandling med Diclocil bør det utføres periodiske urinanalyser og målinger av konsentrasjoner av ureanitrogen, kreatinin, ASAT og ALAT i blod, samt leukocytter og differensialtelling (se pkt. 4.2). Da forhøyet serumkreatinin er rapportert ved profylaktisk bruk av høye doser til eldre pasienter som har gjennomgått total hoftleddsplastikk, bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under behandling med dikloxacillin. Clostridium difficile assosiert med diaré (CDAD) er rapportert ved bruk av nesten alle antibakterielle midler, inkludert Diclocil, og alvorlighetsgraden kan variere fra mild diaré til dødelig kolitt. CDAD må vurderes hos alle pasienter som får diaré etter bruk av antibiotika. Det er nødvendig å følge medisinhistorien nøye, da det er rapportert at CDAD har oppstått over to måneder etter administrering av antibakterielle midler. Dersom CDAD er mistenkt eller bekreftet må på den pågående antibiotikabehandlingen som ikke er rettet mot C. difficile seponeres. Bruk av antibiotika kan medføre overvekst av ikke-følsomme organismer. Dersom en superinfeksjon oppstår bør egnet behandling igangsettes, og seponering av behandling med Diclocil bør vurderes. Ved behandling av mistenkte stafylokokkinfeksjoner bør behandlingen endres til et annet virkestoff dersom kulturprøver ikke påviser tilstedeværelse av stafylokokker. Erfaring med nyfødte er begrenset, doseanbefalinger kan derfor ikke gis. Hos nyfødte kan ufullstendig utviklet nyrefunksjon resultere i ufullstendig utskillelse og høyt serumnivå av dicloxacillin. Hyppige blodprøver og nøye monitorering med henblikk på bivirkninger bør utføres. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Probenecid Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av penicillin

3 Antikonseptiva (P-piller) Penicilliner kan i meget sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller. Metotreksat Samtidig bruk av metotrexat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat på grunn av redusert utskillelse. Dikumarolpreparater Effekten av warfarin/dikumarol kan minke ved samtidig behandling med dicloxacillin. Ved samtidig behandling foreslås nøye monitorering av protrombintid, og at dosering av antikoagulanten justeres etter behov. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Lang klinisk erfaring med bruk av penicilliner indikerer liten risiko for skadelig effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Dette legemidlet kan brukes under graviditet dersom det er et klinisk behov. Amming: Preparatet går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barn ikke kan utelukkes. Små mengder av virkestoffet i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Som med andre penicilliner har overfølsomhetsreaksjoner (umiddelbare eller sene) forekommet. De fleste av disse reaksjonene er lette, men alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er rapportert. Listen over bivirkninger nedenfor er presentert etter organklassesystem, MedDRA terminologi, og frekvens ved bruk av følgende frekvenskategorier: svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til<1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til<1/100), sjeldne ( 1/ til<1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Nevrologiske sykdommer 1 Benmargssvikt, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni, granulocytopeni, eosinofili, trombocytopeni, hemolytisk anemi Angioødem, bronkospasme anafylaksi, larynksødem, serumsyke Lokale og generaliserte epileptiske

4 Ikke kjent Karsykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Vanlige Sykdommer i lever og galleveier Ikke kjent Hud- og underhudssykdommer Vanlige Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Svært sjeldne kramper, myoklonus, forvirring, letargi Nevrotoksisitet Flebitt, tromboflebitt Sirkulasjonssvikt, hypotensjon Laryksspasme, heshet, nysing Dyspepsi, flatulens, diaré, kvalme, oppkast Pseudomembranøs kolitt, abdominal smerte, Kolestatisk hepatitt Asymptomatisk, forbigående økning i aspartataminotransferase, alaninaminotransferase og alkalisk fosfatase i blodet, unormal leverfuksjonstest Utslett Urtikaria, kløe Myalgi, artralgi, muskelrykninger1 Nedsatt nyrefunksjon Nyresvikt, renal tubulær sykdom, interstitiell nefritt, nefropati, hematuri, proteinuri Smerte Sykdomsfølelse, feber Død på grunn av hypersensitivitet 1. Disse hendelsene kan oppstå ved store intravenøse doser av penicillinaseresistente penicilliner, særlig hos pasienter med utilstrekkelig nyrefunksjon. Lokal smerte og tromboflebitter er rapportert ved administrasjon, men reduseres ved forlenget infusjonstid eller ved bruk av mindre konsentrert oppløsning. Neurologiske komplikasjoner i form av kramper kan oppstå ved tilførsel av høye parenterale doser, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller skade i blod-hjernebarrieren. Forhøyet serumkreatininverdier og nefrotoksisitet er rapportert ved profylaktisk bruk av høye doser (2 til 4 g/dag) hos eldre pasienter som har gjennomgått totalplastikk.

5 Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Høye penicillindoser tolereres vanligvis godt. Toksiske reaksjoner: Gastrointestinale symptomer, elektrolyttforstyrrelser, kramper, nedsatt bevissthet. Hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, acidose. Behandling: Symptomatisk behandling. Dikloxacillin kan verken hemodialyseres eller peritonealdialyseres. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antibiotikum, beta-laktamresistent penicillin, ATC-kode: J01C F01 Virkningsmekanisme Hemmer bakterienes celleveggsyntese og virker baktericid på penicillinfølsomme bakterier ved å hemme formering. Farmakodynamiske effekter Dikloxacillin har virkning mot gram positive aerobe og anaerobe bakterier og framfor alt stafylokokker uavhengig om de er penicillinase produserende eller ikke. Resistente stafylokokkstammer kan forekomme, men er sjeldne. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Proteinbinding i serum er 95-98%. Dikloxacillin er lett oppløselig i lipider, og adekvate konsentrasjoner oppnås i benvev, pleura- og leddvæske og i sårsekret. Overgang til liquor er svært liten. Halveringstid er ca. 45 minutter. Dikloxacillin metaboliseres delvis til aktive og ikke-aktive metabolitter og utskilles hovedsakelig via nyrene. Etter 6 timer gjenfinnes 55-65% i urinen. Samtidig tilførsel av Probenecid hemmer renal utskillelse og gir økt serumkonsentrasjon over lengre tid. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Langtids dyrestudier er ikke utført med dikloxacillin. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Ingen. 6.2 Uforlikeligheter Bør ikke blandes i oppløsninger med andre legemidler. Ved blanding med aminoglykosider kan gjensidig inaktivering og tap av antibakteriell aktivitet oppstå. 6.3 Holdbarhet Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske: 3 år. Infusjonsvæske: 8 timer ved romtemperatur eller 16 timer i kjøleskap. Injeksjonsvæske: 4 timer i kjøleskap. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske: Oppbevares ved høyst 25 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) Hetteglass. Antall: 5x1 g. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Diclocil 1 g inneholder ca. 2 mmol (mekv) Na+, hvilket tilsvarer ca. 15 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Oppløsning til intermitterende infusjon 1 g løses i 100 til 250 ml natriumklorid 9 mg/ml infusjonsvæske og infunderes umiddelbart i løpet av ca. 60 minutter. Oppløsning til intravenøs infusjon 1 g løses i 10 ml sterilt vann (ph = 6) og blandes umiddelbart med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml infusjonsvæske til maksimumkonsentrasjon 2 mg/ml. Vannet bør være ved romtemperatur da dette letter oppløsningen av substansen. Oppløsning for intravenøs injeksjon 1 g løses i 10 ml sterilt vann ph = 6. Oppløsningen tilføres umiddelbart etter forberedning ved langsom i.v. injeksjon i løpet av minst 5 minutter. Vannet bør være ved romtemperatur da dette letter oppløsningen av substansen. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Bristol-Myers Squibb AB Box Solna

7 Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 23. februar 1983 Dato for siste fornyelse: 23. februar OPPDATERINGSDATO