Prosjekt: Rv. 4. Reguleringsplan VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING. Parsell: Roa - Gran grense Kommune: Lunner og Gran

Transkript

1 VEDLEGG TIL MERKNADSBEHANDLING Reguleringsplan Prosjekt: Rv. 4 Parsell: Roa - Gran grense Kommune: Lunner og Gran Region øst Prosjekt Vestoppland 26. januar 2015 Kopi av innkomne merknader. Statens vegvesen sin arkivkode er:

2 8* w Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Deres referanse Vår referanse Saksbehandler 20L4/ ß/L ,4 LNE Laila Nersveen, tlf. 6L Dato I2.O9.2O14 Lunner og Gran kommuner - reguleringsplan rv. 4 Roa - Gran grense - høring Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget fordi det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale jordverninteresser. Det blir her vist til område SE7 Sentrumsområde ved Sanstad og ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/LØken. Fylkesmannen mener videre at det må legges opp til støyskjerming i form av støyskjermer der tiltaket berører dyrka mark. StØWoll krever normalt vesentlig mere arealenn støyskjermer. Midlertidige anleggsområder/deponiområder på dyrka mark må utredes og dokumenteres bedre. Dette må også sikres i planbestemmelsene. Naturmangfold er etter Fylkesmannens vurdering godt ivaretatt i planforslaget, men det forutsettes noen endringer for å sikre vassdragshensyn og oppnå tilfredsstillende støyforhold. Vi viser til brev av 3. juli 2074hvor reguleringsplan for rv.4fra Roa til Gran grense er sendt på høring. Grunnlaget for reguleringsplanen er den vedtatte kommunedelplanen for rv. 4 Roa - Gran grense, vedtatt i Lunner 2!.O6.2OL2 og Gran L3.O9.2OL2. Vegtraseen følger hovedsakelig samme veglinje som ble vedtatt i kommunedelplanen, men linjen avviker noe ved Holmen, i nordre del av parsellen. Denne løsningen ble ansett for samlet sett å være mer gunstig enn kommunedelplanens, på grunn av følgende momenter: o Kommunedelplanens kryssing av gammel veg var svært skrå, med nødvendig omlegging av eksisterende rv. 4 ved krysningspunktet. Kommunedelplanen hadde større grad av berøring/nærtøringtilvigga. o Kommunedelplanen hadde større beslag av dyrket mark ved bebyggelsen sør for kryssingen. o Kommunedelplanen hadde nærføring til bebyggelsen ved Holmen med mindre gunstige støyforhold. Fylkesmannen vil også påpeke de føringer som ble lagt i mekling om kommunedelplan, og som det ble gitt innspill om i vårt brev av 5. april 2013 til oppstart av reguleringsarbeidet. Vi viser t l at det er et nasjonalt mål å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark, innen 2010 jf. St.meld. nr.26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstond og Meld. St. I ( ) Londbruksog matpolitikken samt Jordvernstrategi for Oppland. Etter 2010 er målsetningen at årlig omdisponering skal være under 6000 daa. Jordvernmålet ligger også til grunn for Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011). I vårt innspill til planen forutsatte vi at det velges løsninger som gir minst mulig beslag av dyrka og dyrkbare arealer. For løsninger som medfører unødvendíg omdisponering av dyrka jord eller gir en dårlig arrondering, tok vi forbehold om å vurdere eventuell innsigelse. Besøksadresse: Statens hus, Storgata I70, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987,2626 Lillehammer Telefon: 6L Telefaks: t 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

3 Landbrukshensyn - arealforbruk Når det gjelder planen og landbrukshensyn så vil vi særlig knytte merknader til følgende punkter: o Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad. Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken, o StØWollkontrastØyskjerm o Midlertidige anleggsområder/deponiområder o Arealoppgave Område SE7 sentrumsområde ved Sanstad Ved behandling av kommunedelplanen for rv. 4 Roa - Gran grense hadde Fylkesmannen innsigelse til planen ut fra nasjonale jordverninteresser. Det ble meklet på planen og Fylkesmannen kunne på visse vilkår godta den planen som kommunestyret seinere vedtok. Et av vilkårene var at (nye byggeområder legges ikke inn mellom gammel og ny rv. 4 øst for Sandstad i ny kommuneplan.> Området SE7 er nettopp dette arealet som vi mente ikke skulle utbygges, et areal på knappe 10 daa fulldyrka jord. Arealet ble ikke lagt ut til byggeområde i den nylig vedtatte kommuneplanen. Vi mener at det heller ikke er akseptabelt å legge ut areal i reguleringsplanen som en i mekling er blitt enige om at ikke skal legges ut. Dette er med å undergrave meklingsresultatet. Fylkesmannen mener at å legge ut dette arealet til sentrumsformål er i strid med nasjonale jordverninteresser og at det også lettere vil kunne medføre press mot dyrka mark på nordsiden av E16 og vest for dagens rv. 4 dersom en aksepterer byggeområder på denne siden av rundkjøringen. Arealet er i strid med kommuneplanen og er heller ikke konsekvensutredet eller omtalt i planbeskrivelsen. Med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser, meklingsresultat iforbindelse med kommunedelplanen samt mulig press mot ytterligere nedbygging fremmer Fylkesmannen innsigelse til området SE7, og forutsetter at det legges ut til landbruksformå1. Ny lokalveg fra dagens rv.4 ved Sanstad mot Engeli/Løken. Denne vegen er på drøyt 300 m og ca. 250 m går på areal som ikke er beslaglagt av den nye rv.4. En arealberegning med grunnlag i reguleringsplanen viser at disse 250 m med veg beslaglegger totalt ca. 10 daa og av dette er 9,3 daa fulldyrka areal. I tillegg gir den arronderingsulemper, blant annet ved at det blir liggende igjen et jordstykke pä L-2 daa dyrka rett nord for Sanstad som ikke vil bli mulig å drive, og vegen tar mye areal og gir uheldig arrondering på restarealet til Engeli gnr. L/bnr. 4. Det totale arealforbruket blir her stort, og det bør absolutt være mulig å få t l en bedre løsning. En bør blant annet vurdere å legge avkjøringen fra dagens rv. 4 tettere inntil tunet på Sanstad slik at det ikke blir igjen restareal her, og en må også se på en linjeføring som ikke er så arealkrevende. I den forbindelse må det også eventuelt vurderes helt andre løsninger. StØyvoll kontra støyskjerm I utgangspunktet må en søke å minimere forbruket av dyrka og dyrkbart areal, og den beste jorda må ha det sterkeste vernet mot omdisponering. Støyvoller krever normalt vesentlig mer areal enn støyskjermer, så der det er behov for skjerming mot støy og tiltaket berører dyrka jord mener Fylkesmannen at støvskjerm er den beste løsningen. På god dyrkajord må en også vurdere rekkverk langs kjørebanen for å redusere avstand til støyskjerm. I denne planen er det i utgangspunktet lagt opp til bruk av støyvoller og støyskjerm er bare lagt inn på avgrensa områder. Ut fra de dokumenter som foreligger er det ikke mulig å si hvor mye ekstra areal støwollene tar i forhold tíl om det hadde vært brukt støyskjerm. Ví registrerer at det langs noen av støyvollene er regulert areal med kombinasjonen LNF/annen veggrunn og hvor reguleringsbestemmelsene sier at arealene kan brukes til vanlig jordbruksdrift, men at tiltak som kan påvirke konstruktiv del av veganlegget ikke tillates. Vi er noe usikre på denne formuleringen, men da dette gjelder områder som er tenkt oppfylt, forutsetter vi at hydrotekniske 2

4 anlegg for ovenforliggende jordbruksarealer må sikres inn i konstruksjonene. Vi forstår løsningen slik at den er ment å være arealbesparende når det brukes støyvoll. Vi ber om at det lages en oversikt som viser hvor mye areal som går med ekstra til støyvoller i forhold til en mindre arealkrevende løsning med støyskjerm (inkludert rekkverk) slik at vi har en mulighet til å vurdere alternativt. lnntil en slik oversikt foreligger og vi har hatt mulighet for å vurdere den har Fylkesmannen innsigelse til at det legges ut dyrka mark til annen veggrunn for etablering av støwoller. Midlertidige anleggsområder/deponiområder Det er svært store arealer som er lagt ut til midlertidige anleggsområder og deponiområder i planforslaget. Erfaring fra tidligere massedeponier på dyrka mark, og ulike rapporter om temaet viser at det er svært vanskelig å opprettholde kvalitet og produksjonsevne på arealer som tilbakeføres til dyrka mark over et massedeponi med fjell-/tunellmasser. Fylkesmannen mener at dette gjør at det i utgangspunktet ikke bør tillates massedeponi på dyrka jord. Unntak kan være dersom en kan oppnå en heving av produksjonsevnen ved at areal som f.eks. er flomutsatt/rålendt blir hevet. Også i slike tilfeller må en sikre seg at arbeidet blir gjort på en slik måte at vekstforholdene ivaretas. Dette innebærer både at matjord må tas vare på for tilbakeføring men også at det etableres ett B-jordsjikt over fjell-/tunnelmassene med tilstrekkelig tykkelse og kvalitet. Dette bør antagelig være minimum en metertykt. Dersom en ikke hartilstrekkelig med massertilå få t lså tykt B-jord sjikt, vilrisikoen for å få dårligere produksjon i ettertid være for stor til at en kan akseptere deponi av fjell/tunnelmasse på dyrka jord. Når det gjelder vanlige løsmasser kan situasjonen være noe annen men det vil avhenge av massenes egenskaper og ikke minst hvordan arbeidet gjennomføres. Dersom det skal lages deponi på dyrka jord må det dette g øres med utgangspunkt i en plan utarbeidet av fagfolk med jordbunnsfaglig kompetanse som blant annet viser hvordan matjorda skal lagres og hvordan fyllinga skal legges opp for å sikre at produksjonsevnen bevares mm. I en slik plan må også hydrotekniske løsninger være med. En slik plan må utarbeides før anleggsstart og den må være bindende for anleggsgjennomføringen. Vi viser til følgende rapporter som kan være nyttige ved utarbeidingen av en slik plan: - Bioforsks rapport <Flytting ov oppdyrket jordsmonn for reetoblering av jordbruksorealer>t fra <Kompensasjon av jordbruks- og noturområder: litteroturstudie med onbefalinger og vurderinger av kostnoder> utarbeidet av Multiconsult, Skog og landskap og NaturResta u rering for Samfe rdselsdepa rtementet i ma i Anleggs- og riggområder samt massedeponier og oppfylling av landbruksarealer er gitt en grei omtale i planbeskrivelsen, men planbestemmelsene sikrer i liten grad at de riktíge ting blir gjort. Dette har vært et tilbakevendende tema gjennom flere vegplaner i fylket de seinere årene. Helt vesentlig for å få til et godt sluttresultat er å komme inn tidlig og lage en plan for massehåndtering, hydrotekniske tiltak, vurdere hvilke tiltak som kan tillates på de enkelte områder ut fra massenes egnethet og konkret hvordan arealene skal settes i stand. De som lager en slik plan må ha jordbunnsfaglig kompetanse. Fylkesmannen mener at en slik plan er helt avgjørende for å kunne akseptere så store midlertidige anleggsområder og deponiområder som det legges opp til i planen. En slik plan burde derfor ideelt sett ha fulgt med reguleringsplanen slik at vi hadde den som grunnlag i vår vurdering av om vi kan akseptere utlegging av så store dyrka arealer til massedeponi eller om vi skal fremme innsigelse til det. Et alternativ kan være at det tas inn i planbestemmelsen at det skal lages en slik plan. Det vil ta tid å få laget en slik plan, og for framdrifta av reguleringsplanen vil det være mest hensiktsmessig at det tas inn i reguleringsplanbestemmelsen at det skal lages en plan, hva den skal inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Forslaget til planbestemmelser sikrer ikke dette på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen har ut fra nasjonale jordverninteresser innsigelse til planen inntil det er utarbeidet planbestemmelser som sikrer at det lages en plan som nevnt over. Planbestemmelsene må belyse 3

5 hva planen skal inneholde og krav til kompetanse til de som lager planen. Videre må det lages system som sikrer at planen fplges ved anleggsgjennomføring. Arealoppgave De arealoppgavene som er satt opp i planbeskrivelsen på side 78 og79 er ikke tilfredsstillende i forhold til det som skal rapporteres på i KOSTRA. Vi ber om at det lages en utførlig arealoppgave for hele planen som viser omdisponering av dyrka og dyrkbart areal og til hvilke formål de omdisponeres. Ta gjerne kontakt for klargjøring av detaljer. Naturmangfold lht. konsekvensutredningen og vedtaket av kommunedelplanen med mekling er det gjennomført en supplerende vurdering av naturmessige forhold, med forslag til avbøtende og kompenserende tiltak. Arbeidene er utført av Miljøfaglig Utredning AS ved BjØrn Harald Larsen og oppsummert i egen rapport som er vedlagt planen. Rapporten er utfyllende og gir en god oversikt over naturtypelokaliter og rødl stefunn utenfor naturtypelokaliteter som blir berørt av veganlegget. Det er gjennomført avbøtende og kompenserende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av vegtiltaket. Fylkesmannen vurderer det som positivt at midlertidige massedeponier og anleggsveger er plassert utenom sårbare områder, særlige våtmarksområder, myrer, arealer ned mot vassdrag og arealer med spesielle naturverdier. I tillegg foreslås flytting av rødlistearter der det ligger til rette for det. Disse avbøtende og kompenserende tiltakene vil bidra til å redusere de negative konsekvensene av utbyggingen for naturma ngfoldet. Vassdrag I følge vannressursloven $ 1-1 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som motvirker erosjon og avrenning og gir levested for dyr og planter. I plankartet er det avsett et grøntbelte langs vassdraget og det er gitt bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon, men det er ikke satt konkrete minstekrav til bredde og h6yde, jf. pbl nr 9. Fylkesmannen mener at dette bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene. I følge ROS - analysen skal vegetasjonsbeltet langs Vigga være minst 6 meter bred, noe Fylkesmannen mener er tilstrekkelig. Reguleringsplanen legger opp til omlegging av en del av elveløpet til Vigga. Fylkesmannen vurderer det som svært viktig at det i omleggingen blir gjort betydelige restaureringsmessige tiltak som sikrer etablering av kantvegetasjon, bunnforhold og variasjon i elveløpet. Slik Fylkesmannen ser det er dette ivaretatt i reguleringsbestemmelsene som setter krav om at nytt elveløp skal opparbeides med en mest mulig naturlig føring, med varierende bredde og naturlige bunnforhold mest mulig lik eksisterende elveløp. støy Det er utarbeidet støysonekart for eksisterende og nytt veianlegg for nåværende situasjon og framtidig situasjon. I støysonekartene er det vist støynivå 4 meter over terreng som er i tråd med T-L442/2072. Beregninger viser at støysonens utbredelse ved rv. 4 berører mange boliger, og siden den nye parsellen for rv. 4 er parallell med eksisterende rv. 4 vil mange av de samme boligene være støyutsatt som ved eksisterend e rv. 4, men også flere boliger vil bli berørt av støy ved ny parsell. I planen legges det i stor grad opp til støyskjerming i form av støyvoller og støyskjermer. Selv om det blir lagt opp til støyskjerming er det likevel en del hus som blir liggende innenfor gul støysone og vegvesenet foreslår derfor ä gjøre lokale skjermingstiltak for de aktuelle boligene. Ut i fra den støykartleggingen som er gjennomført mener Statens Vegvesen at lokale skjermingstiltak skal kunne gi tilfredsstillende støynivå i henhold til retningslinje for støy i arealplanlegging T-L442/2O12. Støyanalysen viser at selv om det blir bygd lokal skjerm pâ 2,5 meter for to hus som ligger ved eksisterende rv.4, vil den ene boligen fortsatt ligge i rød sone og den andre i gul sone. Slik 4

6 Fylkesmannen ser det vil ikke dette lokale skjermingstiltaket gi tilfredsstillende støynivå, jf. kravene i støyretn ngslinjet-1442/2ot2. Statens vegvesen må derfor gjennomføre lokale tiltak som sikrer at disse husene får tilfredsstillende støynivå, eller evt. tilby innløsning av husene. Det er positivt at det i reguleringsbestemmelsene er satt krav om at støys tuasjonen innenfor planområdet skal tilfredsstille kravene i støyretningslinje T-L442/2OL2. Støysonene strekker seg imidlertid utenfor planområdet og det er viktig at boligområder utenfor planområdet også blir skjermet mot støy fra nytt veianlegg. Det er videre positivt at det er satt rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av støyskjerming før veien er ferdigstilt. Kristin Hille Valla Runa Bø fagdirektør Kopitíl: Oppland folkeskommune Lunner kommune Gran kommune Postboks 988 Sandsvegen 1 Rådhusvegen LILLEHAMMER ROA JAREN 5

7 Ø Jernbaneverket Statens Vegvesen Region Øst Postboks l0l LILLEHAMMER fi rnr a post-o stlð ve gvese n. no Stortorvet 7, Oslo Postadresse: PB 217 Sentrum NO oslo Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Marianne Hvalsmarken Trf.: Faks: r-post Marianne.Hvalsmarken@j bv.no Dato: Saksref.: Deres ref. : 20 I 4 I Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner Viser til deres brev datert I 4 Jernbaneverket bemerker at den nye vegstrekningen vil ha på-lavkjørsel i forbindelse med eksisterende kryss ved Sand. Denne vil da sikre adgang fi'a den nye vegen til både Roa stasjon og Lunner stasjon. Vi ser at det ellers ikke foreliggêr andre av- /påkjørselsmuligheter på strekningen, men anser likevel foreliggende reguleringsplan som tilstrekkelig. Vi har ikke andre merknader til planforslaget Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Dokumentet er godkjent elektronisk Marianne Hvalsmarken Overingeniør Kopi: Lunner kommune og Gran kommune 201: Sicle I av 2

8 a-û\'.t{,ulrve.{u CÐ Di rcktontet for minenlforraltn in g med Bergmesteren for Svalbard Statens vegvesen Reg on øst Postboks 101O Skurva 2605 LILLEHAMMER Dato: 19. aug.2014 Vår ref: 14/ Deres ref: 2OL4lo Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Rv.4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner le v Frikssons vei 39 Postboks 1021! de N-7 41 Trondhein Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, mottatt 7. juli20l4. TELEFON, E-PO5T mail@dlrm r-no G ño sw,ft DNBANOt0( lsan N org,n*. NO MvA SVALEARDKON TOR JELEFON +4? 79 02!2 92 DMF sin rolle DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser, og har et særlig ânsvar for at mineralressursene blír ivaretatt i plansammenheng. Merknader tll reguteringsplan DMF kan ikke se at den planlagte utbyggingen av rv.4 mellom Roa og grensen til Gran kommune kommer i konflikt med noen registrerte mineralressurser. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på www,dirmin.no. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Anders lund overingenlør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke hãndskrevne s gnoturer, Saksbehandlen Anders Lund

9 tîj OPPLAND \/ fylkeskommune Regionalenheten I,f Statens vegvesen Region Øst Postboks LILLEHAMMER Vår ref.: Deres ref, Lillehammer, 23. oktober 2014 Administrativt vedtak FR-sak Vedtaksdato Sak nr 23.I0.20t4 I342/I4 SA-07 Fylkesrådmannengismyndighettil åtaavgiørelserpåfylkeskommunensvegneogtil åtreffevedtakialleenkeltsakerog alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. SS A-01 og A-02. Regional omstilling og nyskaping Uttalelse til offentlig ettersyn av reguler ngsplan for Rv.4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommune VEDTAK Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense er i konflikt med tre automatisk fredete kulturminnelokaliteter, bosetnings- og aktivitetsspor id 94659,1730L0 og Det har vært søkt Riksantikvaren om dispensasjon for tillatelse til inngrep iht. kulturminnelovens 5 8, fjerde ledd. Etter en samlet vurdering har Riksantikvaren innvilget dispensasjonen. Det er satt vilkår om arkeologisk utgraving av id før tiltak etter planen iverksettes. Dispensasjonen forutsetter følgelig at rekkefølgebestemmelser vedrørende arkeologisk utgravning innarbeides i planen, jf saksfremlegg. Oppland fylkeskommune knyttes innsigelse til dette punktet i planen. lnnsigelsen vil automatisk bli trukket når bestemmelsene er innarbeidet. Riving av et større antall verneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vilfå svært uheldige konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet ved Sand. Oppland fylkeskommune vil derfor sterkt fraråde dette. Med hilsen Hjalmar Solbjør ass. Fylkesrådmann Regionalenheten KjellMarius Mathisen Fylkeskonservator Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift. SAKSFRAMLEGG Postadresse Postboks LILLEHAMMER Org. nr: Besøksadresse Kirkegaten 76, Lillehammer Bankkonto: L8 E-post: postmottak@oppland.org Saksbehandler: Henrik Natvig/ Øystein Rønning Andersen Telefon: E-post: Henrik.Natvig@oppland.org

10 Viser ti! brev fra SW datert L4, med oversendelse av ovennevnte reguleringsplan til offentlig ettersyn. t t Lunnet l(omraæog eßn lørwwne KamrnunâdÉ/lplan N- 4 Raa - êran grenæ Alternativ C3.. ffil!.qmdl L..ffiqr& f iffi"-' *-**-,, E.S{* { Ad'dì@ mlqd t eú,.ñqn.âct M..É{ñrryqÉ9 lel b I.dl** ffi Èfrqùkdtr k.w6sr & ffi*urjffi - HHåJñ ùt{ñhrt ff *'ffi.n!@&ss q{ i T eübrfu. d. ÔübæËhñæ I! I 1,: i'. t Ê j,1 I!f 1.t drdegg q ) I I Nfutr \ \'- tþtg J: Kdvdr t {r

11 Merknader Forholdet til automatisk fredete kulturminner Reguleringsplanen er i konflikt med et automatisk fredet kulturminne, tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner jf id 94659, og lt30ll iriksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturminnene er fredet etter kulturminnelovens SS 4, 6 og 8. Søknad om dispensasjon fra den automatiske fredningen ble i den anledning oversendt Riksantikvaren den 0L.09.20L4. Riksantikvaren er rette dispensasjonsmyndighet i denne type saker. Etter en samlet vurdering av den foreliggende saken har Riksantikvaren valgt å innvilge dispensasjon etter kulturminnelovens $ 8, fjerde ledd for det automatisk fredete kulturminnet ved id 94659, oglt3ol'l.,jf vedlegg 1. Vedtaket innebærer krav om arkeologisk utgraving av id før tiltak kan gjennomf6res. For id L73010 ogtt3oll stilles det ikke vilkår ved dispensasjonen. I sin vurdering har Riksantikvaren vektlagt det planlagte tiltakets høye samfunnsnytte ved bedre trafikksikring av en høyt trafikkert og ulykkesbelastet vegstrekning. Dette veier tyngre enn en fortsatt bevaring av de automatisk fredete kulturminnene. Vedtak om omfang av den arkeologiske utgravingen, herunder endelige kostnader og avgrensing av undersøkelsesområdet, kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. Vi glø, oppmerksom på at arkeologiske utgravninger normalt bare lar seg giennomføre i sommerhalvåret (15. mai - 1. oktober), og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensyn til dette. Tiltakshaver må varsle Oppland fylkeskommune i god tidlør tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert, og helst innen utgangen av januar samme år som utgravningen er tenkt gjennomført dersom dette er mulig. Riksantikvaren vil deretter fatte vedtak om omfanget av den arkeologiske utgravingen. Dette vedtaket vil kunne påklages i medhold av forvaltningslovens $9 28 og 29. I følge Kulturhistorisk Museums forslag til budsjett er en utgraving av angjeldende kulturminner, id 94659, beregnet å koste inntil ,- (20L4-kroner og satser), jf. vedlegg 2. Dispenserte kulturminner (id 94659, og ) skalvises som Bestemmelsesområde i plankartet, jf tabell under. Bestemmelsesområdet skal gis fortløpende nr. #t, #2 og#3. Beskrivelse sym boler Stipling Linjesymbol KpBestemmelsecrense Tykk else t*t) 0,5 Leng de {mm) 2 Mellom (mm) 2 Syrnbol Farge -RGB RpBestemmelseGrense 0,5 2, 0 2,0 RGB 0-0-0

12 Følgende tekst må knyttes til bestemmelsesområdene og tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: "Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner id som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. ld og L73011 markert som bestemmelsesområde #2 og #3 kan fjernes uten vilkår om arkeologisk utgraving. Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes." Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf kulturminnelovens $ 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst blir innarbeidet i reguleringsbestemmelsene og at de berørte kulturminnene blir markert i kartet. Vi glø, oppmerksom på at Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune har innsigelse til planen inntil våre merknader er innarbeidet. Planens forhold til bvsningsvern På Regionalt planforum den ble det lagt fram flere løsningsforslag for å få innarbeidet et framtidig serviceanlegg og pendlerparkering i planen. Et av løsningsforslagene vil berøre bygningsmiljøet ved Sand (jf Skisse 3 i notat til planforumet), og Oppland fylkeskommune frarådet sterkt en slik løsning med tanke på bygningsmiljøets høye verdi (dok ). I reguleringsplan oversendt må enda flere bygninger rives, og bygningsmiljøet blir vesentlig redusert. Bygningsmiljøet er i KU til kommunedelplanen tillagt stor verdi (KM 1). Grunnlaget for vurderingen er blant annet miljøets viktighet i etableringen og utviklingen av Roa som bygdesenter i siste halvdel av 1800-tallet. Kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune støtter de vurderingene som er gjort i KU, og tillegger kulturmiljøet høy lokal til regional verneverdi. Reguleringsplanen innebærer at flere hus ved gnr/bnr 58/4,79 må rives, og har vesentl g større konsekvenser for bygningsmiljøet enn tidligere fremlagte løsningsskisser. En sanering av dagens rv 4 kunne gjenopprettet sammenhengen i kulturmiljøet, og således virke positivt inn på kulturmiljøet ved Sand langs den gamle chausseen. Riving av et større antallverneverdige bygninger på gnr/bnr 58/4,79 vil således fä svært uheldige

13 konsekvenser på bygningsmiljøet som helhet. En gjenåpning av den gamle chausseen vilforsterke dette kulturmiljøet og gi ny attraktivitet til området, og med det være god stedsutvikling. Riving av bygninger som henvender seg mot denne gaten vil derfor være lite hensiktsmessig i forhold til utvikle utvikling bygningsmiljøet, og kulturavenheten vil derfor sterkt fraråde utforming av avkjøringsrampe som forelagt i planen. Fylkesrådmannens tilrådning er å etterstrebe en utforming av avkjøringsrampen til veiservice anlegget som bevarer bygningene langs dette kulturhistoriske viktige veifaret. Forholdet til nvere tids kulturminner Ved Volla ligger det en steinhvelvsbru oppført rundt Brua er et viktig veghistorisk kulturminne som forteller noe om Volla som trafikknutepunkt med tverrforbindelse mellom Østsida og vestsida av Viggadalen. Den er reguleringsplanen regulert til gang-/sykkelveg. For å synliggjøre kulturminneverdiene anbefaler vi at bru med tilliggende, bevarte vegstubber reguleres med hensynssone C, Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturminne/kulturmiljø, jf PBL SS 12-6 og L1--8 bokstav C. Ny rv 4 vil i stor grad bryte opp det gamle vegmiljøet ved Volla. Fylkeskommunen har tidligere anbefalt at uberørte vegstrekninger og gamle forbindelseslinjer opprettholdes så langt det lar seg gjøre, jf uttalelse Ot4. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/841- Nerenga (gnrlbnr 4215l.er deler av veglinja til den gamle <Byvegen>, der denne ikke er bortdyrket, regulert til turveg (TV2). Vi ser dette som positivt. På strekningen Dale (gnrlbnr 38/84) - Brennbekkvegen vil imidlertid den gamle veglinja bli berørt av et midlertidig anleggsbelte. Vi vil anbefale at denne enten sikres under anleggsarbeidene eller reetableres etter ferdigstilt veganlegg slik at den innregulerte turvegen fra Nerenga til Dale kan trekkes videre til kryssningspunktet med Brennbekkvegen. På den måten vil en kunne bevare en gammel veglinje i terrenget og videreformidle en del av veghistorikken for ettertiden. Videre sørover vil veglinja til den gamle <Byvegen> inngå i ny atkomstveg opp til Løyken. En oppgradering til kjøreveg vil etter vår vurdering endre karakteren på vegfaret og betydelig forringe opplevelsesverdien av vegen som kulturminne. Vi vil ikke motsette oss en slik løsning, men ber om at en oppgradering i størst mulig grad

14 ivaretar dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kantvegetasjon slik at vegen kan fungere som en attraktiv turveg i kombinasjon med atkomst til gården. Ved en supplerende befaring den ble det påvist et eldre vegfar som går fra Kråkhaug (gnr/bnr 239/41og opp mot Dynna-gårdene i Gran kommune, jf kart under. Vegfaret utgjør trolig den gamle møllevegen mellom Dynna og Flatla mølle. Vegen ervurdert å ha høy lokalverneverdi. Ned mot dagens rv 4 er vegen dyrka bort. Vegen er ikke avmerket i plankartet og ligger i arealer avsatt til veg, annet vegareal, LNF med midlertidig rigg- og anleggsområde samt LNF-formå. Fylkeskommunen vil anbefale at vegfaret i så stor grad som mulig bevares og hensyntas i planen. For å synliggjøre kulturminneverdiene i plankartet ber vi om at vegen inkludert et areal på fem meter til hver side av senterlinjen reguleres med hensynssone C, Sone med særlig hensyn til bevoring av kulturminne/kulturmiljø, jf PBL ç og 77-8 bokstov C. hgút.. I \ I 1 I l-,** Kartutsn tt med planforslag fra lnnlandsgls.no. Den gamle møllevegen mellom Flatla mølle og Dynna er markert med blå strek. \ \\ Kopitil: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,2626 LILLEHAMMER Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN NVE Region Øst (RØ) Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 4223,23L5 HAMAR Lunner kommune, Sandsvegen L, ROA Vedlegg Forslagtilreguleringsplan for RV4, Roa-Gran grense, Kraggerud 6vre, gbnr 36f3,7,8,9, Kraggerud søndre gbnr 36/24, Løken vestre gbnr 4L/1,, Sand gnr/bnr 58/L Lunner kommune - tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminner jf. 58 fjerde ledd Prosjektplan - id 94659, L73OL0 og pdf Budsjett - id 94659, og pdf

15 \,. \ i, #" SAKSBEHANDLER Ole Grimsrud VÂR REF. 0ó/ ARK. P - Ptansaker 139 Lunner kom. - Op DERES REF INNVALGSTELÉFON DERES DATO VÅR DATo TELEFAKS, postmottak@ra. no www. riksantikvaren. no Opplancl fylkeskommune, Kulturarvenheten Postboks LTLLEHAMMER Aolqo3a3ç; t âsr-tt{ sov' jta* / Forstag til reguteringsptan for rv 4, Roa-Gran grense, Kraggerud øvre, gbnr. 36/3,7,8,9, Kraggerud søndre, gbnr.36/24, Løken vestre, gbnr.41l1, Sand, gbnr. 58/1, Lunner kommune, Opptand - tittatetse tit inngrep i automatisk fredete kutturminner, jf. kulturminneloven 5 I fjerde tedd Konf I i kt med a ktivitetso mrå de og kokegrop er, i d , , Vi viser til rieres brev av 1. september 2A71, c{er Riksantikvaren blir beelt om å uttale seg til forslag til reguleringsplan for n'{, Roa-Gran grense, Kraggeruel øvre, gbnr. 36/3,7,8,9, Kraggerucl sønelre, gbnr.36/24, Løkerr vestre, gbnr.47/7, Sancl, gbnr.58/1, Lunner kommune. De-t vises clgså til brev av 15. september 2014 fra Kulturhistorisk museum merl vedlagt forslag til buelsjett og prosjektplan for gjennomføring av arkeologisk gransking, utgravning og ettc.rarbeicl. Innenfor reguleringsområclet er det registrert automatisk freclete kulturminner; kokegroper, civrkingslag og neclgrtrvinger, freelet i meelholcl av lor, f. iuni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) $ { første letlcl pkt. a, c. I henholci til kulturmimeloven $ tì fiercle leclc{ skal clet, i forbinclelse mecl behancllingen av reguleringsplan, tas stilling til om clet k rn gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av 'rlanen. Riksantikv ren er rette myndighet tilå fatte avgjørelse i slike saker, jf. Forskrift om faglig ansvarsforrleling mv. etter kulturminneloven $ 1 nr. 1. Beskrivelse av kulturminnene Opplantl fvlkeskommune foretok arkeologiske registreringer av planområclet i tre omganger, seine.st i Totalt ble clet registrert tre lokaliteter mecl bosetting/aktivitetsspor. 1c består av til sammen 20 strukturer, elerav ni kokegroper, 2 il-lstecler, 7 nedgravinger med ukjent funksjon. En steinstreng og et stolpehull er c{ate'rt til nvere ticl. De øvrige kulturminner/strukturc'r er vurclert å v ere automatisk freelc.tc- kulturminner. Dc. to anclre lokalitetene består av fire kokegrope.r. Nærmere om planforslaget Delen av rv 4 i Oppland er 100 kn"r larrg. Utbeclringen skjer etappevis. Denne plant n omfatterr en pirrsell på 27 km. Veien er clen mest ulvkkcsbelastt'e{t'i Opplancl. I pe'rioclen 199-t-2013 er clet Iìrks rlikvart,rr - [ )il ektrlratct lir ' ku ltururirrnt'lirn'altrrirrli Dronnirr it.ns rte ll. Pb.tìl9hDrp.. (X)'ì{C)slo. t'll:22c.)-l(}.1 (l(}. n'n'rr'.r.r.r'tr \: ll9j9

16 2 registrert 550 trafikkulykker. Totalt 900 personer er skade{ eller drept. Dette skyldes veiens dårlige kurvatur, sikt, mange avkjøringer, plankryss og manglende midtdeler. Planarbeidet har foregått siden Mange alternativer har blitt vurdert. En samlet vurdering av ulike konsekvenser har gjort at man går inn for det foreslåtte alternativet. Oppland fylkeskommune bemerker Rv 4 er en del av stamveinettet mellom Oslo og Trondheim. Den har også stor betydning for næringslivet og pendlere mellom Hadeland og Oslo. Den er svært ulykkesbelastet og har en dårlig standard i forhold til trafikkmengden. Alle de registrerte kulturminnene ligger under dyrket mark og er utsatt for kontinuerlig slitasje fra dagens jordbruk. Fylkeskommunens erfaring er at det er vanskelig å gi denne typen kulturminner et godt og varig vern. De har liten opplevelsesverdi annet enn for fagkyndige med tilgang til relevante databaser og faglitteratur. Fylkeskorrununen anbefaler at det gis dispensasion fra kulturminnelovens bestemmelser. For icl o917301'1. anbefaler man dispensasjon uten vilkår om videre arkeologisk utgraving, mcns id bør undersøkes. Kulturhistorisk museum bemerker De registrerte strukturene er av en type som ofte påtreffes ved siakting i dyrket mark, og en eventuell dispensasjon vil neppe få vesentlig konsekvens for bestanden. Ettersom strukturene ikke er svnlige på markoverflaten, er cleres opplevelsesver<ii fraværende. Beliggenheten i dyrket mark tilsier at man har liten gracl av kontroll over c{eres tilstancl veel vic{ere bevaring. Strukturene er skaclet som følge av plø-ving, og bevaringsforhok{ene vurderes som dårlige. Erfaríng viser at c{et ofte er vanskelig å gi kulturminner i dyrka mark et goclt og varig vern. Dersom reguleringsplanen ikke realiseres, vil strukturene bli ytterligere skadet som følge av erosion, pløying, grøfttng, c{renering og lignende. De sier seg enige i fylkeskommunens vurclering, og mener clet kan gis tillatelse til inngrep i de tre omsøkte lokalitetene. På ir.l og er clet samlet sett påvist fire kokegroper, en neclgravning og et fossilt cl1.rk l*rtu*. Veci en eventuell flateavclekking kan c{et ikke forventes vesentlig flere kulturminner tlnn e{em som allereele er påvist. Det foreligger dateringer fra tre av cle fire kokegropene, mens neclgravingen ble snittet og er tolket som moclerne. Kulturhistorisk museum mener en arkeologisk unclersøkelse neppe vil fremlrringe vesentlig ny informasjon, og at resultatene trolig ikke vil stå i forholcl til rlen arbeie{sinnsats som kreves. De sier seg enig i fylkeskommunens vure'lering i at iel. 1730'10 og 1730L1 kan dispense'res uten vilkår. Lokalitet id synes å inneha større vitenskapelig poter.rsial. og da særlig den nordre delen. Avgrensningen omfàtter to fbnnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort fìrnn.fylkeskommunenpåpekeratstmkturenemuligensskal sesilysavlokalitetid ,,9uhbhytlen, som ligger 150 meter mot øst. ller er det gjort funn som settes i sammenheng med bergverksdrift: store mengder kull, slagg. -jernmalm. ovnsrester. flere tipprøyser med mer. Det fìrreligger flere dateringer til nliddelalder. Halvpartcn av strukturene på clen omsøkte id er tolket som kokegroper eller ilclstec{er. De to clateringene fra micldelalcler avviker imicllerticl fra normen for denne typen fornminncr. Det er uvisst om kulturminnene skal ses i sammenheng meci sporene etter bergve.rksclrift på Shrhhlrytten, selv om clateringer fra begge lokaliietene sammenfaller. En unclersøkelse av clen norc{lige c{elen av lokalitetcn vil være av interesse, båc{e mecl henblikk på datering og funksjonsbestemrnelse av cle enkelte anlegg, for clerigjerurom å belyse hvilke aktiviteter som h rr funnet stecl i e1e ulike perioc{er, slik at lokaliteten kan settes inn i en større kulturhistorisk Riks rrtikv r'cu - L)irekk rtet tirr kulturnrin. cfix'valtnrng Drotrtrin ctrsgate l.ì. Pb. lllclól)cp.. (103-lOslo. TIf:2294 (l-i(10. É'$'$'.ta.r.to A: 89-19

17 -t kontekst. Ved en evenbuc-ll ciispensasion mener museet clet bør stilles vilkår om arkeolclgisk unclersøkelse av eleler av ie{ Riksantikvarens merknader og vurdering av saken Lunner ligger på Hac{elanc{ som er et av cle gamle og sentrale bosettingområdene på clet indre østlanclsområelet. Mange gravmimer fra jernalc{eren og monumentalbygg av stein fra midcielalderen understreker cien sentrale posisjonen. lvlange av gravminnene er fortsatt goclt bevart. Det foreligger et særlig rikt olcls rksmate'riale fra distriktet, sa:rlig vngre romerticl og vikingtid. N er clen store lokaliteten er clet kjent et av laneiets elclste bergverk. Datering av lokaliteten kan være med på å bekrefte bergverksclrift i miclclelalderen. På Haclelancl er det foretatt få unclersøkc-lser av bosettingsspor og de som er gjort er av begrenset omfang. Pr. i clag er det ikke påvist sikre hus fra jernalderen. En une{ersøkelse av ir og da hoveclsakelig clen norcllige delen, kan clerfor va:re et viktig bidrag for forståelsen av Hadelands bosettingshistorie. Riksantikvaren sier seg enig i fylkeskommunerì og musccts tilråding om at for cle til sammen fire kokegropene på icl og kan rlet gis clispensasjon uten vilkår om viclere arkeologisk gransking. På bakgrurur av behovet for beclre trafikksikring vurdc'rer Riksantikvaren at c{ette veier tvngre enn en fortsatt bevaring av clc'automatisk fredete kulturmirìnenlr. De er avdekket unc{er pløyelaget i c{yrket mark og har sålee{es liten pee{agogisk verc{i. Imidlertid kan en arkeologisk undersøkelse gi verclifulle bidrag til forståelsen av Hac{elands hosettingshistorie. Riks rntikvaren finnc'r at reguleringsplan for Rv.l Roa-Cran grerìse kan godkjennes uneler fclrutsetning av at clc't først foretas en arkeologisk utgravning av cle berørte kulturminnene, før tiltak etter planen re rliseres, ff. vecllagte kart ste'mplet Riksantikvaren og c{atert 19. september I henholcl til kulturminneloven $ 10 skal arkeologiske granskinger bekostes av tiltakshaver. Vecltak om omfang rv clen arkeologiske granskingen, herunelc.r enclelige koshracler og avgrc.nsing av unclersøkelsesområc{et, kan først skje etter at reguleringsplanen er enclelig vecltatt. Vi gjør oppmerkson'r på at arkeologisk utgravning normalt trare lar seg gjennomføre i sommc'rhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging må ta hensvn til "lette. Tiltakshaver må varsle Oppland fylkeskommune i gocl ticl før tiltak etter reguleringsplanen ønskes realisert. Riks rntikvaren vil cleretter fatte vedtak om omfanget av den arkeokrgiske granskinger"r. Detter veeltakt't vil kunne påklages i mec{holcl av forvalhringsloven S$ 28 og 2s I følge Kullurhistorisk museums forslag til budsjett er e.n utgraving av angjele{encle kulturmimer, ic , bosettingsspor på Løyken gnr. '11, br-rr. I og Sanrl, gnr. 58, bnr. I beregnet å koste imrtil kr (20t4-kroner og satser). Kulturmimrene, ic{ , og skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområcle og gis fortløperrcle nr. #1, #2, #3. Følgencie tekst skal tas imr i reguleri-ngsplanens fellesbestemmelser; " tør iparkst'ttitrgctt nu tiltnk i tttedln ld 7t tlnru'u sknl dat forat,r,,r ' ltlogisk utgrnruiug a, dc berørte tttttttttttrtisk ft't:it:te kulturtttitttu'r id.9"1(t59 s(ttn (r tttnrkt:rt sr ttt ltestatttttwlstsotttrådr #li ylnttknrtet. Id og id. 1730'11 nmrfurt sottt bcstt:nutrclsesotttritla #2 og #3 kan.fjerurs uten uilkãr ttm nrkatilogisk utgmuittg. Iìiks ntiki ren - Dilckttrr tt't ku krr l tt rnr innrlìrrvaltrrin i [,)r():ìrìnì]lr'r1s j l1 r plr. tll9o f)r: r.. txìll ()shr. I'li: 22 9-l 0-l (]tì. \\'\\'\\'.r<ì.r1() i\: ll(r.1()

18 4 Dat sknl tns ktmtnkt nrcd Opplnnd fllkeskttnunune i god tid før tiltnl<at sknl gjenruntrþres slik nt onfnnget np dan nrktoktgiske grnnskingen knn fostxttes." Granskingen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven fj 10. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Riksantikvaren ber Oppland fylkeskommune om å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Lunner kommune. Vi ber også om at foreliggencle uttalelse fra Riksantikvaren til fylkeskommunen i saken, vedlegges fylkeskommunens endelige uttalelse til kommunen. Dersom kommunen gir melcling om at ovennevnte tekst ikk vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og fylkeskommunen ikke finner å ville reise innsigelse mot planen, må fylkeskommunen umicidelbart varsle Riksantikvaren om clette. Riksantikvaren vil i så fall normalt reise innsigelse mot planen. Vennlig hilsen seksjonssief tk Ole Grimsrud seniorrådgiver fu*4 Vecllc'gg: Kartutsnitt, stemplet Riksanrikvaren og clate'rt 19. september 2014 Kopi til: 0130 Oslo Kulrurhistorisk musc'um - Universitetet i Oslo, Postboks 67625t. Olavs plass, Riks.rntikr'. rcn - l)irekkrr tr't for kulturntilrnt'tirrr' ltninlì Drotrntn ;t'trs iak' l.l. P[.. ltlqr [)t'p.. (X).1-1 ()skr. 1'll: 2: q{ {}-l {X) ' n * rr'.r.rrtr \: ll9j9

19 Oslo, l9.september 2014 for tiltak:rv 4 Roa - Gran Riksantikvarens saksnr l Gårdsnavn Løken. Vestre/Sand Gårdsnummer 4l/58 Bruksnummer Kommune l/t [-unner Fylke Oppland Id.nr i Askeladden kulturminnetype Aktivitetsområde. kokegroper 1d.94ó59 r.f åt. \ ì.. ì 'r-..-.,;t".'. ' li., ' :".'.-.l;'. r'.- i,. tù 1'--'.' ''.'"'a... ' 1.: ttt.. ) ' : ""' '..,'rj'þ < /Ä-/ / rk?q 1 I :lpi 2il'i/r

20 UNIVERSITETET I OSLO KULTURIIISTORISK MUSEUM Arkeologisk seksjon PROSJEKTBESKRIVELSE Arkeologisk undersøkelse av aktivitetsspor fra jernalder/middelalder; d Forslag til reguleringsplan for rv. 4, Roa - Gran Løyken, 4111, Sand, 58/1, Lunner kommune, Oppland 1. Bakgrunn Reguleringsplanen legger til rette for ny riksvei på en 4 km. lang strekning mellom Roa og Gran. Dette er én av f,rre parseller som vil gi sammenhengende firefelts vei mellom Roa i sør og Lygnasæter i nord. Deler av planområdet for strekningen Roa-Gran ble registrert i 2005, de resterende deler i Ved maskinell sjakting i dyrket mark ble det påvist tre lokaliteter med fornminner som vil bli direkte berørt av byggetiltak. De tre lokalitetene ble dispensasjonsbehandlet i september/oktober 2014 i hht. kml. $ 8, 4. ledd. Her ble id og anbefalt dispensert uten vilkår. Videre ble Riksantikvaren anbefalt å gi tillatelse til inngrep i lokalitet id94659 med vilkår om arkeologisk undersøkelse. 2. Landskap og kulturmiljø Hadeland er et av de viktigste jordbruksdistriktene pä Østlandet, noe som avspeiles i historien og kulturminnene. Dette er et av de gamle og sentrale bosetningsområdene på det indre Østlandet. Mange gravminner fra jernalderen og monumentalbygg av stein fra middelalderen understreker den sentrale posisjonen Hadeland har hatt. Her er mer enn 1300 gravhauger kjent (Pedersen 1989:54), og mange av disse er fortsatt godt bevart. Det foreligger et særlig rikt oldsaksmateriale som vitner om utstrakt bosetning og om kontakt med Europa. Spesielt er det rike funn fra yngre romertid og vikingfid. Særlig kjent er de tallrike våpengravene fra romertid. I mange av dem er det anvendt importerte bronsekjeler som urne. Den eldre jernalders materiale har vært tema for to avhandlinger (Grieg 1926,Pedersen 1989). Den mest funnrike perioden på Hadeland er imidlertid vikingtiden, men funnene er ikke like prangende som romertidens. Fra bronsealderen er det kjent flere viktige offer- eller depotfunn, se under. I Lunner kommune er kulturminner og funn konsentrert til den nordlige oppdyrkete delen, mens størstedelen av kommunen er uten registreringer. Blant faste kulturminner dominerer de synlige gravhauger med i overkant av 100 sikre lokaliteter. Også den periodiske fordelingen av oldsaksfunn fra Lunner svarer til Sigurd Griegs (1926) ovennevnte iakttakelser. I øyenfallende er bronsealderens forholdsvis gode representasjon, både gjennom meget fïne bronsefunn og gjennom mer alminnelige steinredskaper. Her må fremheves det unike funnet av to elegante bronsebukker fra gården Vestby. Disse fremkom sammen med to til tre halsringer, en stor bronsenål og ca. 353 små bronseperler I

21 (C23332 ogc2365l, Grieg 1926,8f, fig. lla-b). Videre kan nevnes et "depot" bestående av to bronsesverd (C2l3l l) funnet på gården Hytten søndre (Grieg 1926,9, fig. 13). Disse funnene vitner om at Hadelands europeiske forbindelser har røtter tilbake til yngre bronsealder. Det foreligger også flere løsfunn fra yngre steinalder. I motsetning til i det øvrige Hadeland er ikke eldre jernalder spesielt bra representerto men materialet omfatter likevel en grav med to bronsefibler. Fra yngre jemalder er de mange barredepoter særlig interessante og antyder at funntomheten i kommunens utstrakte utmarksområder snarere er et uttrykk for manglende registreringsaktivitet enn fakf isk fravær av kulturminner. Den kronologiske fordelingen av oldsaker funnet på Hadeland avspeiler den antikvariske aktiviteten i området snarere enn en faktisk bosetningsutvikling. Flertallet av undersøkelsene foregikk seint på 1800-tallet og i begynnelsen av det forrige århundret, da fokus lå på innsamling av gienstander til oppbygging og konsolidering av typologi og kronologi. Derfor gikk man etter funnførende sammenhenger, frem for alt graver. Perioder med synlige gravminner og en gravskikk som tillot mange gravgaver vil derfor dominere. Dessuten er mange funn i området gjort ved jordarbeid. Dette forskyver også funnbalansen til fordel for perioder og funnsammenhenger med høy gjenstandsfrekvens og lett gienkjennelige typer. Det er derfor typisk at førromerske dateringer først dukker opp ved flateavdekking og radiologiske dateringer. På tross av mange gravminner og funn av oldsaker er det nesten ikke registrert andre former for spor etter bosetning i området. Askeladden opplyser at det i Lunner kommune er påvist 89 kokegroper/ ildsteder og37 stolpehull fordelt på 14 lokaliteter. Spesielt rundt stasjonsbyen på Lunner er det registrert flere lokaliteter med bosetningsspor. Kun et fütall arkeologiske undersøkelser er foretatt i Lunner og Gran kommuner de senere årene. Betegnende er at undersøkelsene er av begrenset omfang, både mht. funn og areal. Utgravningene har hovedsakelig omfattet spredte kokegroper og dyrkingslag. I flere tilfeller er det påvist stolpehull uten at det er skilt ut sikre hus fra jernalder. 3. Lokalitet id94659 Den planlagte riksvegen vil ligge i den lavere, vestvendte dalsida av Viggadalføret, som utgjør en av de beste jordbruksbygdene i Oppland. Lokaliteten ligger på gårdene Løyken og Sand, der sistnevnte utg ør det gamle tettstedsentrumet for Roa. Lokaliteten ble i all hovedsak påvist ved maskinell sjakting i 2006, og den er kort beskrevet i rapporten som felt 3 (Bjørnstad et al. 2006:4) ble det utført supplerende registrering i utkanten av lokaliteten, da benevnt som felt l8 (Tveiten 2014:5). Lokaliteten omfatter to funnområder med en større strekning i mellom hvor det ikke ble gjort funn, se kart i registreringsrapporten (Bjørnstad 2006:74-76). Det er påvist 20 strukturer tolket som ni kokegroper, to ildsteder, sju nedgravninger med uviss funksjon, en steinstreng og et stolpehull. To av kokegropene er datert til middelalder, hhv e.kr. og e.kr. Steinstrengen er datert til yngre enn AD 1690, og også stolpehullet er antatt â være etterreformatorisk. 2

22 Innenfor det funnførende området i lokalitetens søndre del ble det lagt fire sjakter. Området måler om lag 60x80 meter. Her ble det avdekket to kokegroper og et ildsted beliggende i to av sjaktene. Nord for dette området ble det lagt seks sjakter over en strekning på om lag 80 meter, uten at det ble gjort funn. Videre mot nord ble det lag! ätte sjakter, hvorav seks var positive. Funnområdet måler om lag 120x65 meter, og ca. 25 %o av arealet ble sjaktet. Fylkeskommunen påpeker at strukturene muligens skal ses i lys av lokalitet id , Stubbhytten, som ligger 150 meter mot øst. Her er det giort funn som settes i sammenheng med bergverksdrift; store mengder kull, slagg, jernmalm, ovnsbrudd, flere tipprøyser med mer. Det foreligger tre dateringer til middelalderen av kull tatt fra prøvestikk (Tveiten 2014:6-7). Lokaliteten har vært kjent lokalt siden 1930-tallet, og det har vært uklart om den viser til aktivitet fra tidlig 1700-tallet eller førreformatorisk tid (Halvorsen 1944; Kirkeby 2004; Berg 2013). Halvparten av strukturene på id er tolket som kokegroper eller ildsteder. De to dateringene fra middelalder avviker imidlertid fra normen for denne typen fornminner. Det er uvisst om kulturminnene skal settes i sammenheng med sporene etter bergverksdrift på id , selv om dateringene sammenfaller. 4. Forskningsresultater Ettersom flertallet av de dispenserte strukturene er tolket som kokegroper, er det denne typen kulturminner som vil omtales her. Kokegroper er blant de vanligste typer fornminner som avdekkes i dyrket mark, og de er et utbredt fenomen i så vel rom som tid. Selv om de forekommer giennom de fleste perioder, er de særlig karakteristiske for yngre bronsealder og eldre jernalder. Den mest utbredte formen er kjennetegnet av en stratigrafisk oppbygging i form av en nedgravning med et kullag dekket av skjørbrent stein, og gjerne et overliggende lag med fyllmasse. Denne typen kokegroper viser til tørrkoking av mat der anlegget har vært tildekket, i motsetning til ildsteder som viser til åpen ild. Til tross for at det er undersøkt mange kokegroper, og til tross for deres enkle konstruksjon, er kunnskapen om dem fortsatt begrenset. Aktuelle problemfelt er i første rekke knyttet til deres funksjon og kontekst. Kokegroper forekommer som isolerte anlegg, i mindre eller større grupper og på spesialiserte kokegropsfelt. Kokegroper er ofte boplassindikerende, og de tolkes gieme i lys av nærliggende boplasselementer. Kokegroper viser imidlertid ikke alltid til gårdsbosetning, og de kan ha hatt forskjellige funksjoner innenfor ulike kontekster. Det er bl.a. foreslått at kokegroper ikke viser til hverdagslige måltider, men at de skal knyttes til spesielle fester og kultiske handlinger. Kokegroper utgsør et massemateriale, hvilket innebærer at det i mange tilfeller er knyttet størst vitenskapelig verdi til statistiske data. Det legges derfor vekt på å samle inn så enhetlig informasjon som mulig fra undersøkte kokegroper. J