Glåma på strekningen fra Rena i Åmot til Braskereidfoss i Våler

Transkript

1 Glåma på strekningen fra Rena i Åmot til i Våler Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Utarbeidet i mai 28 Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista. Glåmas nedbørfelt på denne strekningen avgrenses i vest av nedbørfeltene til Mjøsas tilløpselver Gudbrandsdalslågen, Mesnaelva, Moelva, Brumunda, Flagstadelva og Svartelva. I nord og øst har en Renaelvas nedbørfelt. Dette sidevassdraget til Glåma omtales i et eget faktaark. Videre sørover på østsiden grenser nedbørfeltet mot Flisavassdragets nedbørfelt. De største sidevassdragene er Rena fra nordøst og Åsta som kommer inn fra nordvest. Andre mindre eller mellomstore sidevassdrag er Engåa, Gitåa, Øksna, Terningåa og Bronkåa fra vest, samt Vålsåa, Letjerna, Jømna og Sørma fra øst. Denne strekningen av Glåma er ca. 6 mil lang og har en høydeforskjell på bare 58 m fra Rena (211 moh.) til (ca. 153 moh., nedenfor dammen). Det vil si et fall på,1 %. Glåma ved. Foto: Jarl Eivind Løvik Slake åser og høydedrag og et åpent hoveddalføre med boreal barskog er det som først og fremst preger landskapet. Men sideelva Åsta drenerer også betydelige fjellområder i nordvest med flere høyder på opp mot 12 moh. De største jordbruksområdene ligger på elvesletter langs Glåma som i Heradsbygda og ved. Det er også betydelige arealer med dyrka mark litt høyere opp 1

2 som i Hernes, Horndalen, Sætre, Sørskogbygda og langs Jømna. Følgende arealfordeling er beregnet for strekningen fra nedenfor Rena (Åsta bru) til, inklusive Åstas nedbørfelt: Totalt areal Dyrka mark Skog Fjell Innsjø Tettsted km² % % % % % 153 3,3 77,8 17,9,6,5 Berggrunn og løsmasser Den delen av nedbørfeltet som ligger fra omkring Åsta og videre sørover befinner seg i det som kalles det sørnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen her er forholdsvis ensartet og består i hovedsak av gneis og granitt med enkelte innslag av gabbro. Gneis og granitt er tungt forvitrelige bergarter, og dette kombinert med begrensede løsavsetninger over den marine grense fører stort sett til ionefattige vannmasser i mange sidebekker. På begge sider av hoveddalføret nord for Elverum finnes partier med omdannede, sedimentære bergarter av senprekambrisk alder (kvartsitt og metasandstein i Vangsåsformasjonen). I kanten av disse igjen finnes flere steder omdannede, sedimentære bergarter av kambrisk til ordovisisk alder (leirskifer, alunskifer mm.) som gir mer ionerik avrenning. Fra omkring Åsta og vestover og opp mot Rena finnes senprekambrisk sandstein/kvartsitt i veksling med kalkstein og skifer. Kalksteiner og skifer inneholder mye kalk og forvitrer lettere enn gneis og granitt. De gir dermed en mer ionerik vannkvalitet. De midtre og øvre delene av Åstas nedbørfelt ligger innenfor det såkalte sparagmittområdet. Her består berggrunnen i hovedsak av senprekambrisk mørk sandstein og sandstein og leirskifer i veksling, noe som kan skape lokale variasjoner i vannkvaliteten. Morenemateriale av varierende mektighet dekker størstedelen av nedbørfeltet. Langs hoveddalføret og enkelte steder langs de større sideelvene er det betydelige sand og grusavsetninger (sortert materiale). Større sammenhengende områder med sortert materiale finner en særlig fra Grundset og sørover, bl.a. på begge sider av Glåma i Elverums-området, over mot Hornmoen, langs vestsida av Jømna, i Heradsbygda og videre sørover. En del av dette materialet er sand avsatt i stillestående vann, og omkring Elverum og i Jømnas nedbørfelt er det betydelige vindavsetninger (finsand). I Åstadalen finnes en del eskere og israndavsetninger. Større myrområder har en også særlig i Åstas nedbørfelt. Hovedvannforsyningen for både Elverum kommune og Våler kommune er basert på grunnvann fra løsmasser i hoveddalføret. Klima Området har innlandsklima, det vil si relativt lite nedbør, kalde vintrer og varme somrer samt store forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret (se tabell nedenfor). Nr. Stasjon Hoh. Temperatur, normaler, C Nedbør, normal, mm Januar Juli År År 66 Elverum 19-1, 15, 2, Våler i Solør 175-9,3 15,1 3, 67 Hydrologi reguleringer Årlig avrenning varierer stort sett i området 25-1 mm ( ). Den største avrenningen skjer i forbindelse med snøsmeltingen om våren, vanligvis i mai. Vannet som overføres til Rendalen fra Høyegga dam i Alvdal, tilbakeføres til Glåma igjen der Søndre Rena renner sammen med Glåma like ved Rena tettsted. I Renavassdraget er det flere reguleringer, se eget faktaark. Det finnes fire elvekraftverk i Glåma på den aktuelle strekningen (jf. tabell). Det er bygd fisketrapp i tilknytning til alle kraftverkene. Ingen av sidevassdragene utenom Rena er regulert for kraftproduksjon. 2

3 Kraftverk Første gang Nedbørfelt Midlere tilsig Midlere prod. Brutto fallhøyde satt i drift km² mill. m³/år GWh m ,1 13 Skjefstadfoss I ,7 9,4 Skjefstadfoss II ,7 11, ,8 9,5 Forurensningskilder Glåma er resipient for jordbruk og befolkning, industri og servicebedrifter. Om lag 2. personer bor innenfor denne delen av Glåmas nedbørfelt. Dette omfattes først og fremst av kommunene Elverum og deler av Våler. I disse kommunene bodde til sammen personer pr Det var en økning på 139 personer eller 5,9 % siden Elverum kommune hadde en vekst i perioden på 8,9 %, mens Våler kommune hadde 6,7 % tilbakegang i folketallet. Den desidert største befolkningskonsentrasjonen utgjøres av Elverum by. En betydelig del av befolkningen i Våler bor sør for, dvs. egentlig utenfor den delen av Glåmas nedbørfelt som omtales her. På den annen side er ikke den delen av befolkningen i Åmot kommune som bor sør for Rena, medregnet i de 2. nevnt ovenfor. Det finnes en del hytter og koier i begge kommuner, men ingen større hytteområder som har høy standard med hensyn til vann og kloakk. Følgende kommunale renseanlegg finnes i Elverum kommune og Våler kommune: Kommune Renseanlegg Type anlegg, størrelse etc. Elverum Hovedrenseanlegget Bygges om til biologisk/kjemisk for ca. 3. pe. i 28 Jømna Biologisk/kjemisk, tilføres ca. 165 pe. Sørskogbygda Biologisk/kjemisk, tilføres ca pe. Våler Våler/Eidsmoen Sekundærfelling, tilknyttet ca. 19 pe. (pr. 21). Planer om jordrenseanlegg Ranum Etterfelling, tilknyttet 125 pe. (pr. 21) På Hornmoen, innenfor Jømnas nedbørfelt ligger en gammel, relativt stor kommunal søppelfylling. Viktigste driftsformer i jordbruket i Elverum er grasproduksjon og storfe inklusive noe mjølkeproduksjon i de litt høyereliggende områdene som Hernes Sørskogbygda. Det holdes også noe sau, men det har vært en viss nedgang i den senere tid. Gris og fjørfe er viktige, og det er en del hestehold i området. I både Elverum og Våler kommuner finnes større egg- og kyllingprodusenter. I de lavereliggende områdene langs Glåma (f.eks. i Heradsbygda) dyrkes først og fremst korn og poteter. Ved Åsta i Åmot kommune ligger et større anlegg for viltmottak, nedskjæring og videreforedling. Av viktig industri kan nevnes stolpeproduksjon, metallstøperi, campingvognproduksjon og ferdigmatproduksjon i Elverum samt sagbruk, trefiberplateproduksjon og hytteproduksjon i Våler. Industrien er i stor grad tilkoblet offentlig avløpsnett. Terningmoen leir som er en del av Østerdal garnison, er tilknyttet offentlig avløp; det samme gjelder det alt vesentlige av hoteller og andre servicebedrifter. Terningmoen skytefelt på vestsida av Glåma i Elverum er Forsvarets eldste skytefelt som fortsatt er i bruk. Området har noen av landets mest benyttede skytebaner. Det skytes med håndvåpen, raketter, granater og bombekastere. Det vesentlige av aktiviteten foregår i et skogområde som avvannes av flere mindre bekker som renner ut i Terningåa. Denne sideelva av Glåma munner ut i hovedvassdraget litt sør for skytefeltet. Ved Forsvarets skytebaner på Rødsmoen øvingsområde, i Rena leir og i Regionfeltet for Østlandet deponeres det årlig betydelige mengder tungmetaller fra prosjektiler. Deponeringen skjer i områder som har avrenning til Renavassdraget eller Glåma oppstrøms samløpet med Rena. På grunn av de gode fortynningsmulighetene er det ansett som lite sannsynlig at dette vil kunne påvirke vannkvaliteten i sjølve Glåma. 3

4 Generell vannkvalitet Figurene 1-3 illustrerer regionale forskjeller i viktige variabler som beskriver den generelle vannkvaliteten i Glåma på strekningen fra oppstrøms samløpet med Rena () og til, samt ved én prøvestasjon i nedre del i hver av de to største sideelvene, Rena og Åsta. Det er små forskjeller i den generelle vannkvaliteten mellom Glåma og Rena før samløpet, men Rena har litt høyere fargetall enn Glåma, dvs. at Rena er noe mer humuspåvirket enn Glåma. I Glåma økte fargetallet gradvis fra 26 mg Pt/l oppstrøms Rena til 41 mg Pt/l ved, men var litt lavere enn dette videre sørover, ved og. Vannforekomster med fargetall høyere enn 3 mg Pt/l karakteriseres som humøse (humusrike), mens de med fargetall lavere enn 3 mg Pt/l karakteriseres som klare (humusfattige). ph varierte lite nedover i vassdraget med medianverdier i området 7,-7,1, det vil si nøytralt til svakt basisk vann. Rena og Glåma hadde medianverdier av kalsium i området 4,8 mg/l (Rena) til 5,4 mg/l (Glåma flere stasjoner). Det vil si at de to elvene kan betegnes som relativt kalkrike. De er også relativt ionerike sammenlignet med mange andre norske vassdrag, med medianverdier av konduktivitet i området 3,5-3,8 ms/m. Åsta har en mer humusrik, kalkfattig og ionefattig vanntype enn Glåma og Rena. ph Fargetall ph mg Pt/l Figur 1. Regionale forskjeller i ph og fargetall i Glåma og sideelvene Rena og Åsta. Figuren viser medianverdier for (1987 for Glåma ved, 1988 for Åsta og ved ). 4

5 Kalsium Konduktivitet mg Ca/l 4 2 ms/m 4 2 Figur 2. Regionale forskjeller i konsentrasjoner av kalsium og i saltinnhold (konduktivitet) i Glåma og sideelvene Rena og Åsta. Figuren viser medianverdier for for kalsium (unntatt hvor data er fra 1989) og medianverdier for mht. konduktivitet (1988 i Åsta). Konsentrasjonen av partikler er vanligvis relativt lav, og det er ingen store regionale forskjeller i medianverdiene for turbiditet i Glåma og sideelvene på denne strekningen (,5-,9 FNU, se Fig. 3). Ut fra dette kan vannkvaliteten karakteriseres som god med hensyn til partikkelinnhold på disse lokalitetene (tilstandsklasse II). Figur 3 viser imidlertid også at konsentrasjonen av partikler kan være nokså høy til tider i Glåma nedstrøms samløpet med Rena, med turbiditetsverdier i området 2-6 FNU, tilsvarende dårlig til meget dårlig vannkvalitet (tilstandsklasse IV-V). Situasjoner med grumset vann og høyt partikkelinnhold oppstår først og fremst som følge av stor vannføring og erosjon i løsmasser i elveleiet og sidebekker. Dette skjer ofte i forbindelse med mye regn og/eller snøsmelting. Spesielt grumset blir elva når flomsituasjoner fører til oversvømmelser av elvesletter og dyrka mark eventuelt med åpen åker. Det ble ikke observert spesielt høye turbiditetsverdier i Rena ved Løpet i denne perioden. Dette har trolig sammenheng med at mye av partiklene som føres ut i vassdraget i forbindelse med stor avrenning og flom, sedimenterer i Storsjøen og i Løpsjøen. 7 Turbiditet 6 5 FNU Figur 3. Regionale forskjeller i turbiditet i Glåma på strekningen før samløpet med Rena til. Figuren viser medianverdier og variasjonsbredden for ( 1987, Åsta elv bare 1988 og ). Overgjødsling Plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen tilføres vassdraget dels fra naturlige kilder som avrenning fra skog og fjellområder (bakgrunnsavrenning), men de tilføres også fra befolkning, jordbruk og eventuell 5

6 industri. Regionale forskjeller i konsentrasjoner av total-fosfor og total-nitrogen er vist i Figur 4 (medianverdier). Total-fosfor Total-nitrogen 12 4 µ P/l µg N/l Figur 4. Total-fosfor og total-nitrogen i Glåma på strekningen fra oppstrøms samløpet med Rena til og i sideelvene Rena og Åsta. Medianverdier for , unntatt for (1987), Åsta (bare 1988) og ( ). Basert på medianverdiene for total-fosfor kan vannkvaliteten betegnes som god (tilstandsklasse II) både i Glåma og sideelvene. Glåma ved hadde høyest verdi, Rena ved Løpet lavest, og det var en moderat økning fra Glåma ved Åsta til. Det må imidlertid bemerkes at periodene prøvene ble innsamlet inn i, ikke var sammenfallende for alle stasjonene; bl.a. er dataene fra Glåma ved fra 1987, mens for de fleste stasjonene gjelder medianverdiene årene Variasjoner i meteorologiske forhold og avrenningsforhold gjennom året har stor betydning for konsentrasjonene av næringsstoffer. Fosfor og nitrogen er i stor grad knyttet til partikler og humus, og en stor del av disse næringsstoffene er ikke direkte tilgjengelig som plantenæring. De høyeste konsentrasjonene særlig av fosfor observeres oftest i forbindelse med høy vannføring (eventuelt flom) og stor partikkeltransport. Det er derfor i slike situasjoner at også transporten av næringsstoffer er størst. Konsentrasjonene av nitrogenforbindelser var generelt lave. Basert på medianverdiene for totalnitrogen kan vannkvaliteten karakteriseres som meget god (tilstandsklasse I) ved alle prøvestasjoner i denne perioden. Det er ikke gjennomført vannkvalitetsmålinger sammenhengende over en lang tidsperiode ved noen av prøvestasjonene på denne strekningen. De lengste og mest omfattende dataseriene finnes for prøvestasjonen nedstrøms samløpet med Rena, ( Ved Åsta, dvs. oppstrøms samløp med ), hvor det er flere årsserier fra og med 1978, og ved hvor det ble gjennomført årlige undersøkelser i perioden (Figur 5-6). Det var små forskjeller i medianverdiene for totalfosfor og total-nitrogen mellom disse prøvestasjonene i de to årene da de begge er prøvetatt ( ). Det vil si ingen vesentlig økning fra nedstrøms Rena til nedstrøms Elverum. Fosfor-konsentrasjonen i Glåma ved Åsta kan se ut til å ha blitt noe lavere fra slutten av 198-tallet til Senere undersøkelser har imidlertid vist til dels høyere konsentrasjoner igjen, spesielt i 26 (Lambertsen og Farestveit 27, Lambertsen mfl. 27). Ut fra medianverdiene for total-fosfor kan vannkvaliteten betegnes som meget god eller god (tilstandsklasse I-II) for begge stasjoner og alle år vi har observasjoner fra. De høyeste konsentrasjonen som er målt ved disse prøvestasjonene, var 6 µg P/l i januar 1988 ved Åsta og 33 µg P/l i juni 1995 ved i forbindelse med storflommen dette året. I slike situasjoner blir transporten av fosfor meget stor. Vannkvaliteten kan karakteriseres som meget god (tilstandsklasse I) med hensyn til total-nitrogen for begge stasjoner og alle år. Som for total-fosfor kan det se ut til å ha skjedd en nedgang i konsentrasjonen av total-nitrogen ved Åsta over tid, men også for total-nitrogen ble det målt relativt høye konsentrasjoner i 26. Konsentrasjonen av total-nitrogen varierer vanligvis ikke så mye gjennom året som konsentrasjonen av total-fosfor. Men i de årene vi har målinger fra, har 6

7 konsentrasjonen av nitrat fulgt et karakteristisk sesongmønster med relativt høye konsentrasjoner fra senhøsten og utover vinteren, en markert nedgang i forbindelse med snøsmelting og økende vannføring i april-mai og fortsatt lave konsentrasjoner utover sommeren og tidlig høst. De lave konsentrasjonene i denne perioden skyldes plantenes opptak av nitrat, både på land og i elveleiet. Total-fosfor 1 8 µg P/l Ved Åsta Figur 5. Tidsutvikling i konsentrasjoner av total-fosfor i Glåma ved Åsta bru og ved (medianverdier). Total-nitrogen 4 3 µg N/l 2 1 Ved Åsta Figur 6. Tidsutvikling i konsentrasjoner av total-nitrogen i Glåma ved Åsta bru og ved (medianverdier). Forsuring Denne delen av Hedmark hører til de områdene på Østlandet som har vært utsatt for betydelige mengder sure komponenter i nedbøren. Medianverdiene for alkalitet, som sier noe om vannets motstand mot ph-endring ved forsuring, varierte i Glåma og Rena i intervallet,234 mmol/l () til,265 mmol/l (). Lavest registrerte ph er 6,5 i Rena og ved. På denne bakgrunn kan en si at disse delene av Glåma og Rena er lite utsatt for forsuring. Medianverdiene for ph og alkalitet i Åsta var på henholdsvis 7,1 og,24. Det tyder også på en meget god tilstand med hensyn til effekter av forsuring. Åsta har imidlertid i perioder hatt noe lavere ph (ned i 6,1) og alkalitet ned mot ca.,4 mmol/l. Den har derfor trolig vært noe nærmere en situasjon der forsuringseffekter kan gjøre seg gjeldende. En del vann og mindre sidevassdrag i området har hatt betydelig surere vann, og det drives kalking i flere av disse. Som følge av reduserte utslipp av svovel i Europa, har forsuringssituasjonen generelt bedret seg i Sør-Norge i de siste ca. 25 år. 7

8 Miljøgifter metaller I tabellen nedenfor er karakteristiske verdier for konsentrasjoner av metaller i Glåma ved Åsta i gitt (konsentrasjoner i mikrogram pr. liter). Tilstandsklasser i henhold til SFTs vannkvalitetskriterier er også gitt. Jern Kobber Arsen Barium Krom Nikkel Bly Strontium Kadmium Sink Aluminium* Minimum < Maksimum Median Tilstandsklasser: Ubetydelig Moderat Markert Sterkt Meget sterkt forurenset forurenset forurenset forurenset forurenset I II III IV V * = labilt aluminium Øvre deler av Glåma tilføres en del tungmetaller fra tidligere gruvevirksomhet i Røros-området og Nord-Østerdalen. Dette gir seg utslag i høye konsentrasjoner av særlig kobber og sink på en del strekninger. Sammenlignet med medianverdier ved Høyegga i Alvdal er konsentrasjonene av kobber og sink redusert til henholdsvis om lag 1/4 og 1/3 i Glåma ved Åsta. Det betyr at på denne strekningen har nivået for kobber bedret seg fra tilstandsklasse V ( meget sterkt forurenset ) til tilstandsklasse III ( markert forurenset ) og for sink fra tilstandsklasse II ( moderat forurenset ) til tilstandsklasse I ( ubetydelig forurenset ). Det er gjennomført undersøkelser av avrenning av tungmetaller fra Terningmoen skytefeltet siden 199-tallet. Undersøkelsene viste at bly, kobber og jern fra skytefeltet forurenser bekkene som avvanner de mest brukte skytebanene. Konsentrasjonene har imidlertid vært moderate og ingen skadeeffekter har blitt registrert på det akvatiske plante- og dyrelivet i Terningåa. En sivil lerduebane litt høyere opp i Terningåas nedbørfelt har også bidratt til blyforurensning i dette sidevassdraget til Glåma. Hygienisk/bakteriologiske forhold Sig fra husdyrgjødsel og lekkasjer eller overløp fra de kommunale avløpssystemene kan føre til hygienisk/bakteriologisk forurensning. Det samme gjelder utslipp fra de kommunale renseanleggene og tilførsler fra private avløpsanlegg. Samtlige av de undersøkte lokalitetene i Glåma på denne strekningen samt nedre del av sideelvene Rena og Åsta var i mer eller mindre påvirket av fersk fekal forurensning (termotolerante koliforme bakterier). Mest påvirket var prøvestasjonene og (data fra mangler). Nyere undersøkelser av hygienisk/bakteriologiske forhold på strekningen er ikke kjent. Biologiske forhold Basert på undersøkelser av begroingsorganismer i 1989 fikk samtlige 8 lokaliteter på strekningen fra Alme (oppstrøms Rena) til betegnelsen vannkvalitetsklasse I. Det vil si at de var ubetydelig påvirket av næringssalter og/eller lett nedbrytbart organisk stoff. Begroingssamfunnene hadde innslag av rentvannsformer, og næringskrevende arter eller arter som indikerer direkte forurensning ble i liten grad observert. Så vel begroingen som bunnfaunaen tydet på en bedring i vannkvaliteten fra til I var bl.a. bunnfaunaen nedstrøms Rena negativt påvirket av kraftig nedslamming av trefibermateriale fra Rena kartonfabrik som nå er avviklet. Også i 1997, mens fabrikken fortsatt var i drift, var begroings- og bunndyrsamfunnene dominert av arter som indikerer rent vann i samsvar med de naturgitte forhold i Glåma på strekningen fra Alme til. Årsaken til forbedringen var trolig gjennomførte rensetiltak ved fabrikken samt opprensking av tidligere avsatt fibermateriale i forbindelse med de årlige vårflommene og spesielt storflommen i

9 Bunnfaunaen er dominert av insektlarver. På strekningen Rena Elverum har det vært størst forekomst av døgnfluelarver, steinfluelarver, fjærmygglarver, biller og vårfluelarver. Følgende steinflue-, døgnflue- og vårfluearter kan betegnes som karakterarter for Glåmas strykpartier på denne strekningen: Steinfluer (Plecoptera) Døgnfluer (Ephemeroptera) Vårfluer (Trichoptera) Diura nanseni Baetis rhodani Hydropsyche sp. Isoperla sp. Baetis mutilus Micrasema sp. Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Baetis niger Heptagenia dalecarlica Ephemerella mucronata Ephemerella aurivillii På strekningen sør for Elverum har det særlig vært døgnfluelarver og fjærmygglarver som har dominert bunndyrsamfunnet, men fåbørstemark, steinfluelarver, vårfluelarver, biller og snegl har også vært vanlige. I strykpartiene kan følgende steinflue-, døgnflue- og vårfluearter betegnes som karakterarter: Steinfluer (Plecoptera) Døgnfluer (Ephemeroptera) Vårfluer (Trichoptera) Amphinemura borealis Baetis rhodani Agapetus ochripes Diura nanseni Heptagenia sulphurea Lepidostoma hirtum Isoperla sp. Ephemerella mucronata Hydropsyche sp. I stilleflytende partier er følgende døgnfluer karakterarter: Parmeletus chelifer, Centroptilum luteolum og Heptagenia fuscogrisea. Utbyggingen av elvekraftverkene i Glåma har neppe ført til vesentlige vannkjemiske endringer, men har skapt betydelige forandringer i de fysiske forholdene for organismegrupper som begroing, høyere vegetasjon, bunndyr og fisk. I magasinene har en fått mer stillestående vann der det før var foss- eller strykpartier. Driftsmønsteret ved kraftverkene påvirker vannføringsmønsteret nedstrøms og vil i perioder bidra til uttørking/utspyling av flora og fauna rett nedenfor magasinene. De store variasjonene i vannstand dempes imidlertid raskt videre nedstrøms. Ved ble det påvist at omfanget av produktivt areal og begroingens betydning som næringsgrunnlag for bunndyr var redusert etter utbyggingen, mens det ved var bare små endringer i begroingen som følge av reguleringen. I elvemagasinet ved skjedde det en nyetablering av en rik vannvegetasjon, noe som skyldtes dannelse av et tjukt mudderlag kombinert med redusert strømhastighet. Nesten hele strekningen fra til ble påvirket av reguleringen og fikk velutviklet vannvegetasjon, mens de tidligere våtmarksområdene langs elvebredden delvis forsvant. Bunndyrene påvirkes direkte av endringene i de fysiske forholdene som substrat, strømhastighet og vannstandsvariasjoner, og de reflekterer endringene i begroing og vannvegetasjon. Det er påvist endringer i artssammensetning samt produksjonstap av bunndyr i tilknytning til etableringen av kraftverk. 9

10 Miljøtilstand I følgende tabell er miljøtilstand gitt for ulike stasjoner i Glåma samt i nedre del av Rena og Åsta, i henhold til SFTs system for klassifisering av vannkvalitet. Klassifiseringen er her gjort ut fra medianverdier som gitt i tabellen, unntatt for termotolerante koliforme bakterier (TKB) der 9- persentiler er brukt. ph Alkalitet Fargetall TOC Turbiditet Tot-P Tot-N TKB År mmol/l mg Pt/l mg/l FNU µg/l µg/l ant./1 ml Tilstandsklasser: Meget God Mindre Dårlig Meget god god dårlig I II III IV V Litteratur Alsaker-Nøstdahl, B Glomma i Hedmark. Delrapport om forurensningstilførsler. NIVA-rapport s. Hedmark fylkeskommune Fylkesdelsplan. Vannbruksplan for Glomma. Langsiktige mål og strategier. Handlingsprogram s. Hessen, D., Brandrud, T.E., Bækken, T., Kjellberg, G., Lindstrøm, E.-A., Mjelde, M. og Rørslett, B Etterundersøkelser ved Osa kraftverk, kraftverk og kraftverk, Hedmark. NIVA-rapport s. Holtan, H Glomma i Hedmark. Beregning av tilført fosfor og nitrogen fra skog og fjellområder. NIVA-rapport s. Holtan, H Handlingsplan Glomma. Glommavassdraget. Forurensningsutvikling Tidstrender. NIVA-rapport s.. Holtan, H Forurensning i Glomma Forurensningsbudsjett, forurensningsgrad, vurderinger og prognoser. NIVA-rapport s. Kjellberg, G., Hessen, D. og Romstad, R Tiltaksorientert overvåking i Glåma på strekningen Høyegga Gjølstadfossen i perioden Sluttrapport basert på fysisk/kjemiske, bakteriologiske og biologiske undersøkelser. NIVA-rapport s. Lambertsen, E. og Farestveit, T. 27. Overvåking av vannkvalitet i Regionfeltet Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Årsrapport 26. Sweco Grøner. Rapport SWECO s. Lambertsen, E., Gravem, F. og Dønnum, B.O. 27. Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen. Årsrapport 27. Sweco Grøner. Rapport R s. 1

11 Lingsten, L Glåma i Hedmark. Delrapport. Datarapport Vannkjemi og planteplankton. NIVA-rapport s. Lingsten, L. og Holtan, H Glåma i Hedmark. Hovedrapport. Undersøkelser i tidsrommet utgave. NIVA-rapport s. Løvik, J.E Forurensning fra sagbruksvirksomhet i Hedmark. En oversikt basert på en litteraturstudie og en intervjuundersøkelse. NIVA-rapport s. Løvik, J.E. 21. Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag i Hedmark ved årtusenskiftet. NIVA-rapport s. Løvik, J.E. 25. Jømna-vassdraget i Elverum kommune. En undersøkelse av miljøtilstanden i 24. NIVA-rapport s. Løvik, J.E. og Rognerud, S. 26. Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Årsrapport for 25. NIVA-rapport s. Løvik, J.E., Kjellberg, G., Bækken, T. og Romstad, R Resipientundersøkelse i Glåma i forbindelse med ny utslippstillatelse for Rena kartonfabrikk ASA. NIVA-rapport s. Løvik, J.E. og Rognerud, S. 26. Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Årsrapport for 25. NIVA-rapport s. Meteorologisk institutt. Observasjoner, klimastatistikk. Mobæk, A Vannkraftressursene i Hedmark utnyttelse/vern. Miljøverndepartementet, Norges vassdrags- og energiverk, Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Energiforsyningens Fellesorganisasjon. ISBN s. Norges vassdrags og energiverk. NVE Atlas. Norges vassdrags og energiverk. NVE avrenningskart. Qvenild, T Kalkingsplan for Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, rapport nr. 9/96. Rognerud, S Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 22 innsjøer høsten Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 4/92. 3 s. + vedlegg. Rognerud, S. 26. Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 15 års overvåking. NIVA-rapport s. + vedlegg. Rognerud, S., Taugbøl, T., Bækken, T., Løvik, J.E. og Nordheim, M.-G. 21. Regionfelt Østlandet. Datarapport 2/21 for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann. NIVA-rapport s. Rognerud, S., Taugbøl, T., Østeraas, T., Løvik, J.E., Traaen, T.S., Lydersen, E. og Bækken, T. 21. Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann. NIVA-rapport s. 11

12 Rørslett, B., Lindstrøm, E.-A., Traaen, T. og Aanes, K.J Glåma i Hedmark. Delrapport. Biologiske undersøkelser av Glåma med bielver NIVA-rapport s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. og Roberts, D Berggrunnskart over Norge M. 1:1 million. Norges geologiske undersøkelse. Schartau, A.K. 27. Overvåking av langtransporterte forurensninger 26. Sammendragsrapport. SFT. Statlig program for forurensningsovervåking TA-2274/ s. Sollid, J.L. og Kristiansen, K Hedmark fylke. Kvartærgeologi og geomorfologi. Beskrivelse til kart 1:25. Miljøverndepartementet. Avd. for naturvern og friluftsliv, Rapport T s. Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:4. 31 s. Statistisk sentralbyrå 27. Befolkningsendringer i kommunene. Statistisk sentralbyrå 27. Statistisk årbok 26. Geografisk oversikt. 12