Følgende beskrivelse bygger på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner, se litteraturliste.
|
|
- Torbjørg Lindberg
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Renavassdraget Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Følgende beskrivelse bygger på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner, se litteraturliste. Rena er med sitt nedbørfelt på ca km 2 det største sidevassdraget til Glåma oppstrøms samløpet med Vorma. Nedbørfeltet omfatter mesteparten av Rendalen kommune og større eller mindre deler av kommunene Tolga, Tynset, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Elverum. Det har en utstrekning på nesten 16 mil i lengderetningen fra nord til sør og grenser mot Glåmas hoveddalføre i vest og Femund/Trysilvassdragets nedbørfelt i øst. To av de 4 største innsjøene i Hedmark fylke, Storsjøen i Rendalen (51 km 2 ) og Osensjøen (43,6 km 2 ), er markante elementer i vassdraget. Vesentlige deler av nedbørfeltet befinner seg over skoggrensa, med vide fjellpartier og topper på over 1600 m som Tron og Sølen. Men barskogen utgjør den helt dominerende andelen av nedbørfeltet, og andelen dyrka mark er lav, anslagsvis 1-2 %. Fra nord kommer hovedgrenene Tysla og Unsetåa og danner Rena ved samløpet mellom Elvål og Øvre Rendal. En rekke mindre sidevassdrag kommer til fra vest og øst før elva renner inn i Lomnessjøen, og videre inn i Storsjøen. Mesteparten av dyrkamarka og bosettingen befinner seg i dalbunnen langs de nevnte hovedgrenene og selve Rena (Nordre Rena) ned til Storsjøen. Et betydelig sidevassdrag,, kommer inn fra øst like oppstrøms Renas utløp i Storsjøen. Det er naturlig å dele inn Renavassdraget i en øvre del, dvs. Storsjøens nedbørfelt og en nedre del, dvs. strekningen fra utløpet av Storsjøen til samløpet med Glåma (Søndre Rena). Storsjøens nedbørfelt utgjør hele 56 % av Renas nedbørfelt, mens Søndre Renas nedbørfelt utgjør de resterende 44 %. På denne strekningen kommer det også inn et stort sidevassdrag fra øst, Søre Osa, samt flere mindre sidevassdrag, bl.a. Deia og Julussa. Ved Flåtestøa ovenfor Renas samløp med Søre Osa (Foto: Jarl Eivind Løvik)
2 Berggrunn og løsmasser Geologisk hører Renas naturlige nedbørfelt til det som betegnes sparagmittområdet, og som utgjør store deler av det sentrale Hedmark. Området har en varierende bergrunn, men det domineres av relativt tungt forvitrelige sandsteiner/kvartsitter med innslag av mer kalkrike bergarter. Dette kan skape betydelige lokale variasjoner i vannkvaliteten. Løsmassene er dominert av morene med varierende tykkelse og med breelv- og elveavsetninger av til dels stor mektighet i bunnen av dalførene, ikke minst i selve Rendalen. Her fins dessuten eskere og grusvifter. Større myrarealer fins bl.a. nordvest for Storsjøen samt innenfor s og Søre Osas nedbørfelter. Jutulhogget som ble dannet i forbindelse med tappingen av Store Glåmsjø ved avslutningen av siste istid, er et meget karakteristisk trekk i landskapet mellom Barkald i Glåma-dalføret og Midtskogen i Tylldalen. Klima Området har innlandsklima, dvs. at det er relativt nedbørfattig, med kalde vintrer og varme somrer samt store døgnsvingninger i lufttemperaturen. Normalnedbøren i dalføret varierer fra 440 mm/år i Øvre Rendal til 766 mm/år i Haugedalen litt nord for Rena. Årsmiddeltemperaturen (normalen) er 2,2 C i Øvre Rendal og 1,9 C i Haugedalen. Spesifikk avrenning varierer i området l/s.km². Størst avrenning er det under snøsmeltingen på våren, vanligvis i mai. Vassdragsreguleringer Rena omfattes av flere større og mindre reguleringer for produksjon av elektrisk kraft. Disse er: Glåma-overføringen/Rendalen kraftverk. Tilsig fra øvre Glåma (6562 km²) overføres fra Høyegga i Alvdal gjennom en 29 km lang driftstunnel til Rendalen kraftverk med utløp til Rena oppstrøms Lomnessjøen. Brutto fall høyde 209,7 m. Maks tillatt overføring er 55 m³/s. Storsjøen. Innsjøen tjener som reguleringsmagasin for Løpet kraftverk og for nedenforliggende kraftverk. Reguleringshøyde 3 m. Osa kraftverk. Utnytter tilsiget til Osensjøen (nedbørfelt 1186 km²) som tjener som magasin med en reguleringshøyde på 6,6 m. Utløp til Rena ca. 7 km oppstrøms Søre Osas naturlige samløp med Rena. Osfallet kraftverk. Ligger i nedre delen av Søre Osa, drives med minstevannføringen i Søre Osa. Kvernfallet kraftverk. Ligger i midtre delen av Søre Osa. Utnytter minstevannføring ut av Osensjøen og lokalt nedbørfelt. Brutto fallhøyde 18 m. Løpet kraftverk. Ligger i Søndre Rena. Utnytter et nedbørfelt på km² inklusive Glåmas nedbørfelt via Glåma-overføringen. Brutto fallhøyde 19 m. Etableringen av dammen har gitt en 5 km lang kunstig innsjø, Løpsjøen. Konsesjonsbetingelsene for Rendalen kraftverk går ut på at maksimalt 55 m³/s av Glåmas vannføring kan overføres. Dette har medført at vanntilførselen til Storsjøen er omtrent fordoblet, dvs. en økning fra 33,8 m³/s til 76,4 m³/år. Midlere vannføring ved Løpet er 108 m³/s. Vannet kommer fra Søndre Rena og Søre Osa. Reguleringene fører bl.a. til høyere vintervannføring og avdemping av (vår)flommer i hovedvassdraget i forhold til et naturlig vannføringsregime. Magasinene Storsjøen og Osensjøen tappes ned utover vinteren og fylles i hovedsak opp igjen i forbindelse med snøsmelteperioden på våren. I tilknytning til Osa kraftverk er det pålagt minstevannføring ut av Osensjøen til Søre Osa: 6,0 m³/s i perioden 1. juni 15. september og 2,5 m³/s i perioden 20. september til 31. mai. I perioden september skal vannføringen reduseres gradvis fra 6 til 2,5 m³/s. Forurensningskilder Vassdraget er resipient for jordbruket og befolkningen i området. Dette representerer de viktigste kildene for tilførsler av næringssalter og organisk stoff, utenom naturlige kilder. I Rendalen kommune finnes kommunale renseanlegg på Bergset, Otnes og Åkrestrømmen. Folkemengden i nedbørfeltet har gått ned i de senere 10-årene. I Rendalen kommune gikk folketallet ned fra 2704 i 1985 til 2082 i
3 2006, dvs. en reduksjon på 23 %. Langs nedre deler av (Renåfjellet) har det vært en betydelig utbygging av hytter i de siste årene. Disse har innlagt vann og er tilknyttet eget jordrenseanlegg (infiltrasjonsanlegg). Videre finnes en del servicebedrifter, men ingen industri med større utslipp. Ved Åkrestrømmen fins en campingplass, et mindre hotell og en bedrift for skjæring av kjøtt. Disse er tilknyttet det kommunale renseanlegget. Forsvarets anlegg og aktiviteter ved Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet berører nedbørfeltet til Søndre Rena og delvis selve vassdraget i form av oversettingsøvelser på en strekning nord for Løpsjøen. I skytefeltet deponeres bl.a. betydelige mengder tungmetaller i form av prosjektiler, særlig kobber, men også mindre mengder bly, sink og antimon. Følgende sidebekker til Rena og Osavassdraget vil trolig bli mest berørt ved full utbygging: Knubba, Østre Æra, Vestre Æra og Deia. Generell vannkvalitet Overføringen av vann fra Glåma førte til en markant økning i konsentrasjonen av løste salter (jf. konduktivitet) i Renavassdraget slik at vannet nedstrøms utløpet fra kraftverket har relativt høyt saltinnhold sammenliknet med f.eks. sidevassdragene og Søre Osa. F.eks. ble det i årene målt konduktivitet (medianverdier) på 5,1-5,7 m S/m nedenfor kraftstasjonen mot 2,8-3,8 ovenfor kraftstasjonen. Tabell 1. Variasjon i årlige medianverdier for konduktivitet, ph, alkalitet og fargetall gitt. Rena, st. 2 Rena, st. 3 Søre Osa v. Åkrestrømmen v. Åkrestrømmen v. Rødsbrua v. vegbru Konduktivitet, m S/m 4,6-5,8 1,2-2,0 3,4-4,8 1,9-2,2 ph 7,2-7,3 6,6-7,0 7,1-7,3 6,5-6,9 Alkalitet, mekv/l 0,35-0,44 0,09-0,14 0,25-0,43 0,09-0,14 Farge, mg Pt/l Overføringen av Glåma-vann medfører også at vassdraget nedstrøms har godt bufret og svakt basisk vann, dvs. relativt høy alkalitet og ph høyere enn 7,0. og Søre Osa har svakt surt vann med dårligere evne til å motstå ph-endringer ved forsuring (lavere alkalitet). Fargetallene viser at og spesielt Søre Osa er markert humuspåvirkete vassdrag, mens hovedvassdraget kan karakteriseres som middels humuspåvirket. Storsjøen har en utjevnende virkning på vannkvaliteten i vassdraget nedenfor, slik at variasjonene gjennom året er mindre her enn i hovedvassdraget ovenfor og i sidevassdragene. Dessuten skjer det en sedimentasjon og tilbakeholdelse av partikler og forurensninger knyttet til partikler i innsjøen. Figurene nedenfor viser årlige medianverdier for ulike vannkvalitetsmålinger. Verdiene for årene og 2001 er meget usikre da de er basert på kun et fåtall prøver (1-2).
4 ph 8,0 ph 7,5 7,0 6,5 6, Figur 1. ph ved 4 stasjoner i Renavassdraget, medianverdier. Alkalitet 0,6 mekv/l 0,4 0, Figur 2. Alkalitet ved 4 stasjoner i Renavassdraget, medianverdier. 100 Fargetall 80 mg Pt/l Figur 3. Fargetall ved 4 stasjoner i Renavassdraget, medianverdier.
5 Overgjødsling I de første årene etter at Glåma-overføringen trådte i kraft, og før forurensningsbegrensende tiltak ble iverksatt i særlig grad, bidrog økte tilførsler av næringssalter (fosfor og nitrogen) til en eutrofiering av berørte deler av Renavassdraget. En effekt av dette var at store deler av elvebunnen var dekket av algebegroing (grønske) mange steder. Utslipp i det lokale nedbørfeltet skapte også problemer i vassdraget ovenfor Rendalen kraftverk. Til tider ble det målt høye konsentrasjoner av fosfor. Etter hvert ble det bygget og satt i drift en rekke renseanlegg og iverksatt forurensningsbegrensende tiltak innenfor jordbruket både i Glåma-dalføret og i det lokale nedbørfeltet. Denne reduksjonen i belastningen av særlig fosfor og lettnedbrytbart organisk stoff førte til bedringer i miljøtilstanden. På slutten av 1980-tallet ble Rena med sideelver ovenfor Storsjøen karakterisert som lite til moderat forurenset mht. næringsalter og lettnedbrytbart organisk stoff, mens strekningen fra Storsjøen til samløpet med Glåma ble karakterisert som lite påvirket. Strekningen nedenfor Storsjøen og Søre Osa var også lite påvirket av fersk fekal forurensning (tarmbakterier). På grunnlag av medianverdier for total-fosfor og total-nitrogen i perioden kan vannkvaliteten i Rena mellom Storsjøen og samløp Glåma karakteriseres som meget god (tilstandsklasse I), mens vannkvaliteten i Søre Osa kan betegnes som meget god til god (tilstandsklasse I-II). Total-fosfor µg P/l Figur 4. Total-fosfor ved 4 stasjoner i Renavassdraget, medianverdier.
6 Total-nitrogen 400 µg N/lr Figur 5. Total-nitrogen ved 4 stasjoner i Renavassdraget, medianverdier. Biologiske forhold Renavassdraget har en artsrik bunnfauna, dvs. at det biologiske mangfoldet er stort. I årene ble det f.eks. ved Rødsbrua funnet 38 såkalte EPT-arter (døgnfluer, steinfluer og vårfluer til sammen). Tilsvarende tall for en lokalitet i nedre del av Søre Osa var 20 i Bunnfaunaen i Søndre Rena er dominert av insektlarver. Størst forekomst er det av døgnfluelarver, steinfluelarver, biller, vårfluelarver og fjærmygglarver. Snegl, muslinger, børstemark og vannmidd er også relativt vanlige. Krepsdyret marflo (Gammarus lacustris) er relativt vanlig på stilleflytende partier og i Løpsjøen. Bunnfaunaen har hatt en sammensetning dominert av rentvannsarter og arter i samsvar med de naturgitte forholdene samt en artssammensetning som indikerer godt bufret vann. Nedenfor innsjøene Storsjøen og Osensjøen gjør såkalte utløpseffekter seg gjeldende. Det vil si at innsjøene forårsaker en utjevning av miljøforholdene (temperatur og kjemisk vannkvalitet) samt tilfører vassdraget nedenfor drivmateriale som tjener som føde for bl.a. bunndyr. Dette er med på å høyne det biologiske mangfoldet og produktiviteten i vassdragene nedstrøms. Søre Osa har en noe mindre artsrik fauna enn Søndre Rena, dominert av insektlarver, med en sammensetning som indikerer rentvannsforhold og godt bufret vann. Betydelig redusert vannføring og til tider tørrlagte arealer som følge av reguleringen gjør at elvas produksjonsevne mht. bunndyr har blitt redusert. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen har ført til store økologiske endringer. Endringene kan oppfattes som dels positive og dels negative. De viktigste negative effektene er knyttet til fiskeslagene ørret og harr som tidligere hadde store vandringer opp og ned vassdraget i forbindelse med gyting og næringssøk. Andre, mer typiske innsjøarter som abbor, mort, sik og gjedde har fått økt forekomst. Det har oppstått et nytt landskapselement i vassdraget i form av en grunn, produktiv innsjø med en rik flora av vannplanter og et artsrikt og produktivt bunndyrsamfunn. Løpsjøen har også utviklet seg til en av de rikeste fuglelokalitetene i regionen. Biomassen av dyreplankton er imidlertid lav, og flere av planktonkrepsene ser ut til å ha problemer med å etablere reproduserende bestander, sannsynligvis pga. stor vanngjennomstrømning. Forsuring Renavassdraget ligger i et område av landet som ikke har vært spesielt sterkt utsatt for sur nedbør, men geologien i nedbørfeltet gjør at deler av vassdraget er forsuringsfølsomt. På 1980-tallet hadde flere mindre innsjøer i Renas nedbørfelt ph-verdier lavere enn 5,0. I ble det også målt ph lavere enn 6,0 ved flere anledninger i perioden Laveste målte ph har vært 4,8 i, 6,2 i Søre Osa, 6,7 i Rena ved Åkrestrømmen og 6,9 i Rena ved Rødsbrua. Det pågår kalking på Fonnåskjølen, på
7 Østkjølen i Øvre Rendal og i s nedbørfelt. Som en følge av reduserte utslipp av svovel i Europa har konsentrasjonen av sulfat i nedbøren avtatt og forsuringssituasjonen generelt bedret seg i Sør- Norge i de siste ca. 25 årene. Miljøgifter I forbindelse med overføringen av Glåma-vann tilføres vassdraget vann som er forurenset med tungmetaller fra tidligere gruvevirksomhet i Nord-Østerdalen og Røros-distriktet. Det skjer en fortynning når Glåma-vannet blandes med vann fra Rena,, andre sideelver og i Storsjøen. Ved Rødsbrua var middelverdiene for kobber og sink henholdsvis 2,3 µg Cu/l og 6,1 µg Zn/l i perioden Dette tilsvarer tilstandsklasse III ( markert forurenset ) for kobber og tilstandsklasse II ( moderat forurenset ) for sink. Konsentrasjonene vil sannsynligvis være høyere i Rena fra Rendalen kraftverks utløp og ned til Storsjøen. Konsentrasjonene i Renavassdraget var ikke så høye at det anses som skadelig for faunaen. Litteratur Rognerud, S Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 220 innsjøer høsten Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 4/ s. + vedlegg. Kjellberg, G Undersøkelse av Rena med Storsjøen Sluttrapport. NIVA-rapport s. Kjellberg, G Tiltaksorientert overvåking av øvre del av Glåma i NIVA-rapport s. Kjellberg, G Samordnet vannkvalitetsovervåking i Glomma. Resultater og kommentarer fra perioden NIVA-rapport s. Kjellberg, G., Hessen, D. og Romstad, R Tiltaksorientert overvåking i Glåma på strekningen Høyegga Gjølstadfossen i perioden Sluttrapport basert på fysisk/kjemiske, bakteriologiske og biologiske undersøkelser. NIVA-rapport s. Kjellberg, G. og Løvik, J.E Tiltaksorientert overvåking av øvre del av Glåma i NIVArapport s. Lingsten, L. og Holtan, H Glåma i Hedmark. Hovedrapport. Undersøkelser i tidsrommet utgave. NIVA-rapport s. Lingsten, L Glåma i Hedmark. Delrapport. Datarapport Vannkjemi og planteplankton. NIVA-rapport s. Løvik, J.E. og Rognerud, S Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet. Datarapport for s. Løvik, J.E. og Rognerud, S Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Årsrapport for NIVA-rapport s. Meteorologisk institutt. Klimaet i Norge. Mobæk, A Vannkraftressursene i Hedmark utnyttelse/vern. Miljøverndepartementet, Norges vassdrags- og energiverk, Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Energiforsyningens Fellesorganisasjon. ISBN s.
8 Museth, J., Sandlund, O.T., Brandrud, T.E., Johansen, S.W., Kjellberg, G., Løvik, J.E., Reitan, O., Taugbøl, T. og Aanes, K.J Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena. Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering. NINA-rapport pp. Norges vassdrags og energiverk Avrenningskart over Norge. Blad 4. 1: Norges vassdrags og energiverk. NVE Atlas. Rognerud, S Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 220 innsjøer høsten Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport 4/92, 30 s. + vedlegg. Rognerud, S., Taugbøl, T., Østeraas, T., Løvik, J.E., Traaen, T., Lydersen, E. og Bækken, T Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann. NIVA-rapport s. Rørslett, B., Lindstrøm, E.-A., Traaen, T. og Aanes, K.J Glåma i Hedmark. Delrapport. Biologiske undersøkelser i Glåma med bielver NIVA-rapport s. Sollid, J.L. og Kristiansen, K Hedmark fylke. Kvartærgeologi og geomorfologi. Beskrivelse til kart 1: Miljøverndepartementet. Avd. for naturvern og friluftsliv, Rapport T s. Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97: s. Statens forurensningstilsyn Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Effekter TA-2205/ s. Statistisk sentralbyrå Befolkningsendringer i kommunene.
Beskrivelsen er vesentlig hentet fra rapporter referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse rapportene.
Storsjøen i Rendalen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA. Beskrivelsen er vesentlig hentet fra rapporter referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse rapportene. Naturgrunnlaget
DetaljerOsensjøen. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA
Osensjøen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsen er i hovedsak hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Det er også
DetaljerGlåma fra grensa mot Sør-Trøndelag til Høyegga i Alvdal
Glåma fra grensa mot Sør-Trøndelag til Høyegga i Alvdal Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Utarbeidet i mai 2 Følgende beskrivelse bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista.
DetaljerGlåma på strekningen fra Høyegga i Alvdal til Rena
Glåma på strekningen fra Høyegga i Alvdal til Rena Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Utarbeidet i mai 28 Følgende beskrivelse er i hovedsak basert på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista.
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerFemund/Trysilvassdraget
Femund/Trysilvassdraget Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Følgende beskrivelse bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista. Nest etter Glåma er Femund/Trysilvassdraget
DetaljerInnsjøens bassengform morfometriske og hydrologiske forhold
Røgden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerHele 62 % av nedbørfeltet er fjellvidder, mens 26 % er skog, 12 % er vannoverflater og kun 0,2 % er dyrka mark.
Femunden Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsene er vesentlig hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerGlåma på strekningen fra Rena i Åmot til Braskereidfoss i Våler
Glåma på strekningen fra Rena i Åmot til i Våler Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Utarbeidet i mai 28 Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista. Glåmas
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerMjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler
Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerForvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )
Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP (2002-06) Odd Terje Sandlund NINA Vassdragsseminaret 2007, 12.-13. november Det strategiske instituttprogrammet (SIP) Nedbørfeltorientert
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerAv: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009
Flagstadelva Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 29 Flagstadelva ved Tørbustilen, august 29. Foto: Jarl Eivind Løvik Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerBildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerGlåma på strekningen mellom Braskereidfoss og Akershus grense
Glåma på strekningen mellom Braskereidfoss og Akershus grense Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Utarbeidet i mai 28 Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista.
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerO Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning
O-20214 Meråker gruvefelt Vurdering av vannføring og forurensning 2 Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid hatt kjennskap til vannkvaliteten i øvre deler av Stjørdalsvassdraget som mottar
DetaljerKommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Rendalen kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerSaksframlegg. Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen
Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2017/1194-4475/2019 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: S05 Dato: 09.05.2019 Saksframlegg Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen -
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet
RAPPORT LNR 4665-23 Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet Årsrapport for 22 Deia. Et typisk eksempel for vannforekomstene i det innsjøfattige området som utgjør Regionfelt Østlandet Norsk institutt
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerMjøsovervåkingen i 2015
Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva
DetaljerFAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt
9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte
DetaljerFolla Av: Jarl Eivind Løvik, Eigil Rune Iversen og Karl Jan Aanes, NIVA
Folla Av: Jarl Eivind Løvik, Eigil Rune Iversen og Karl Jan Aanes, NIVA Beskrivelsen bygger i all hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner. Se litteraturlista. Folla har sitt utspring i
DetaljerVassdrag i Alvdal kommune. Vurdering av tilstand 2010
RAPPORT L.NR. 6035-2010 Vassdrag i Alvdal kommune. Vurdering av tilstand 2010 Utløp Haustsjøen 17. august 2010. Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerOvervåking av vassdrag i Ringsaker
RAPPORT L.NR. 6396-2012 Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av bekker og elver i 2011 Kolstadbekken/Kinnlibekken 14.9.2011 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerMiljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby
Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder Røros, 6. mars 2018. Harald Sørby Lovverket som ligger til grunn for forvaltning av gruveforurensning Forurensningsloven Plikt til å unngå forurensing Ingen må
DetaljerBUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013
BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerEffekter av endret utslipp fra
RAPPORT LNR 4837-2004 Effekter av endret utslipp fra Brandbu renseanlegg på forurensningssituasjonen i Vigga og Røykenvika i Randsfjorden Viggas utløp i Røykenvika den 23. mars 2004 Effekter av endret
DetaljerFolkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerBunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerVurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)
Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerAv: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli 2009. Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista.
Sjusjøen Av: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli 29 Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista. Sjusjøen i juli 27. Foto: Jarl Eivind Løvik Innledning
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerSvar - Høring av revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet mv. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Hamar, 30.04.2019 Deres ref: 15/5046 Vår ref: Sak. nr. 19/390-2 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 91148643 Svar - Høring av revisjonsdokument
DetaljerOvervåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2017 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2621
R Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2017 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2621 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvaliteten i Myrkdalselven ved
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde
RAPPORT LNR 5149-2006 Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde Årsrapport for 2005 Slemma nedstrøms søndre Slemsjøen, ett av hovedvassdragene i tilknytning til Regionfelt
DetaljerRAPPORT BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.014 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tolga kommune Forfatter: Rohr-Torp E.
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerSvar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Dato: 18.06.2019 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref: 2017/1194-5735/2019 Saksbehandler: Jesper Engel Deres ref:
DetaljerTolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer
Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879
R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerStorsjøen i Odal. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA
Storsjøen i Odal Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsen er i hovedsak hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Naturgrunnlaget
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerREVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE
REVISJON AV REGULERING AV SAVALEN, FUNDINMAGASINET MV. OG FOR DELVIS OVERFØRING AV GLOMMA TIL RENDALEN HØRINGSUTTALELSE FRA RENDALEN KOMMUNE Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 19/170 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerStorwartzområdet, Røros
Storwartzområdet, Røros Publisert 20.11.2013 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer mellom 1 2 tonn. Kobberkonsentrasjon ved utløpet
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerStorwartzområdet, Røros
Storwartzområdet, Røros Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Storwartzområdet, Røros Publisert 09.05.2017 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerLIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert
Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde
RAPPORT LNR 5149-2006 Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde Årsrapport for 2005 Slemma nedstrøms søndre Slemsjøen, ett av hovedvassdragene i tilknytning til Regionfelt
DetaljerNotat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013
Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1702 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerKommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Åmot kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerEn enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362
R En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T Rådgivende Biologer AS 362 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5510-2007 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2007 Mjøsa utenfor HIAS, april. 2007. Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerRomeriksporten. Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet.
Romeriksporten Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet. 2 NIVA 3892-98 Sammendrag NIVA har gjort en foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet i Lutvannsbekken. Dersom
DetaljerTiltaksorientert. overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune RAPPORT LNR 5153-2006. Årsrapport for 2005
RAPPORT LNR 5153-2006 Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune Årsrapport for 2005 Badeliv i Sætersjøen Tegnet av Helene Vibe. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 128 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerOvervåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen
DetaljerForsuring Når fisken døde, ble den en engel
Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerMjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1075
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 27 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 175 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas
DetaljerFemund/Trysilvassdraget
RAPPORT LNR 5345-2007 Femund/Trysilvassdraget Overvåking av vannkvalitet, biologiske forhold og miljøgifter i 2006 Femundselva ved Elvbrua 17. juli 2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
Detaljer