TEMAHEFTE. Helse fagarbeideren MATOMSORG FOR PLEIETRENGENDE ELDRE. Maten og måltidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMAHEFTE. Helse fagarbeideren MATOMSORG FOR PLEIETRENGENDE ELDRE. Maten og måltidet"

Transkript

1 TEMAHEFTE Helse fagarbeideren MATOMSORG FOR PLEIETRENGENDE ELDRE Maten og måltidet

2 0672 Forord Mat er helse, men er tilberedning og servering helsefaglige oppgaver? De aller fleste er enige om at oppfølging av ernæringsstatus er en helsefaglig oppgave, mens tilberedning av kjøtt, fisk og grønnsaker i kombidamer ikke er det. Likevel er det mange pleiere som, kanskje motvillig, må sørge for at kald mat i plastforpakninger blir til et varmt og delikat måltid på tallerkener i mange institusjoner. Med dette temaheftet ønsker vi å gi deg inspirasjon og kunnskap om hvordan du kan bidra til god matomsorg, både den helsefaglige biten, og den matfaglige. For de må gå hånd i hånd for at vi skal lykkes. Målet er at maten faktisk skal bli spist. Dessverre gjør den ofte ikke det. Så mange som fire av ti eldre på institusjon kan lide av underernæring. Tallene er sannsynligvis høye også blant hjemmeboende eldre. Matomsorg for eldre personer handler mye om god organisering og riktig kompetanse. Det handler om de store beslutningene. De som tas av politikere om økonomi og plassering av kjøkken, og av ledere om å ta i bruk faglige retningslinjer for å bekjempe underernæring, for eksempel. Men det handler også om de utallige mindre beslutningene, som å gi maten den lille ekstra omtanken og å skape en god atmosfære rundt måltidet. Først da blir det et måltid, ikke bare en matservering. «Helsepersonell må bidra til å gjøre måltidet til en god opplevelse, for det handler ikke bare om å få i seg næring, men også om sosial og kulturell tilhørighet og trivsel», sier sykepleier Christina Frøiland i dette heftet. Hun oppfordrer til å se på måltidet som en mulighet til å aktivere pasientene, skape trivsel og sosial tilhørighet. For det ligger mye helse og omsorg i et godt tilrettelagt måltid, noe ansatte ved både Mariehaven boog behandlingssenter i Bærum og Valle dagsenter i Oslo praktiserer. Bla om, så får du vite mer. Ann Beate Grasdalen Redaktør Heftet er utgitt i samarbeid med Kost- og ernæringsforbundet Utgiver: Helsefagarbeidere i Delta Redaktør: Ann Beate Grasdalen Redaksjon: Kari Revheim Jette Dyrnes Arnt R. Steffensen ISBN Forsidefoto: Anne C. Eriksen Design og grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS 1. opplag MILJØMERKET Merkur Grafisk AS Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. 4 Din mat er din medisin 6 Proft kjøkken i stort og smått 10 Å presentere maten på en delikat måte er viktig for matlysten 11 Ikke mos rettens komponenter sammen! 12 Klar ansvarsfordeling og gode rutiner gir trygg mat 14 Alle får velge pålegg 15 Ikke sett all mat inn samtidig 16 Ikke glem hygienen! 18 Derfor er god hygiene viktig 19 - Vi trenger matkompetanse på hvert sykehjem 20 Måltidet er noe mer enn matservering 22 Generelle kostholdsanbefalinger 23 Bærum storkjøkkens premierte styrkedrikk 24 - Så deilige mennesker å komme sammen med! 27 Tilrettelegging av brødmåltid 28 Underernæring Lidelsen alle vet om, men få ser 30 Forebygg underernæring verktøyene er lett tilgjengelige 34 Når mat ikke smaker 36 Konsistenstilpasset mat 38 Ekstra energi i hver munnfull 39 Eldre har stort behov for næring men ofte lite matlyst 39 Kilder 40 Sjekkliste for god ernæringsomsorg

3 Din mat er din medisin - Rent prinsipielt mener vi at pleiepersonalet skal være sammen med pasientene og ikke på kjøkkenet. Samtidig er ernæring en del av pleien, sier leder av Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes. Mat på sykehjem Mange pleiere har ansvar for å varme opp og servere mat på sykehjem. Maten blir levert ferdig tilberedt og avkjølt fra eksterne storkjøkken. Så overtar personalet ansvaret for at maten blir til et måltid. Men jobben får ikke alltid den tid og oppmerksomhet som trengs for et godt resultat. Å varme opp mat og putte den på tallerken. Det klarer vel alle. Det bør være kjapt gjort eller? For å varme opp og presentere maten riktig kreves tid og kunnskap. Arnt R. Steffensen er utdannet kokk og leder av Kost- og ernæringsforbundet som organiserer alle som jobber med mat omsorg. Han erfarer store forskjeller mellom institusjoner, og tror mange undervurderer hvor mye tid personalet trenger for å gjennomføre mat serveringen på en tilfredsstillende måte. - Man skal huske at selv om maten kommer fra et sentralkjøkken, så krever det likevel tid og kompetanse for at kvaliteten skal bli god, presiserer Steffensen. - Noen steder har ikke personalet fått tilstrekkelig opplæring, eller de er altfor presset på tid. Målet er at maten skal spises opp og nytes av beboerne. Den skal være delikat og ha riktig sammensatt næringsinnhold, og den enkelte bør oppleve matglede. Måltidene bør være høydepunkt i hverdagen for beboerne. Men virkeligheten kan være langt fra idealet på steder der matansvaret ses på som en brysom ekstraoppgave for personalet. Jette Dyrnes er hjelpepleier og leder av Helsefagarbeidere i Delta. Hun er kritisk til at stadig flere pleiere får ansvar for mat. - Pleierne får ikke mer tid fordi de får en kokke-oppgave. De må løse den innenfor de rammene de har til rådighet, og da må det nødvendigvis gå utover noe, og det går utover beboerne som får mindre pleie, konstaterer hun. - Rent prinsipielt mener vi at pleiepersonalet skal være sammen med pasientene og ikke på kjøkkenet. Samtidig er ernæring en del av pleien. Steffensen mener det er viktig å se sammenhengen mellom mat og helse, og at kosthold ikke kan vurderes adskilt fra pleie og medisin. Han refererer til Hippokrates, ofte kalt legekunstens far, som skal ha sagt at «Din mat er din medisin.» Kok og kjøl Metoden der storkjøkken lager maten og kjøler den raskt ned slik at den holder seg i noen dager, kalles for kok og kjøl. Steffensen mener det ernæringsmessig ikke er noe galt med selve systemet, så lenge det håndteres riktig. - Systemet med kok og kjøl har fått mye kritikk, ofte med rette fordi resultatet ikke blir så bra som det kunne vært. Men når systemet brukes riktig, så blir det bra. Næringsinnholdet forringes ikke og maten ser bra ut. Kok og kjøl omtales gjerne som en måte for politikere å spare penger på institusjonsmat. Det er ikke helt rettferdig, for metoden Arnt R. Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet spår at kjøkkener vil gjenåpnes på institusjoner i Norge. har sine fortrinn. Et storkjøkken har større ressurser til å ivareta ernæring, hygiene og forutsigbarhet i leveransene, blant annet. Opplæring er viktig Arnt R. Steffensen og Jette Dyrnes er enige i at riktig opplæring er viktig. Det bør dessuten være gode rutiner på plass og klare ansvarsforhold. Også må det settes av nok tid. For det er ikke slik at man kan sette all maten inn i ovnen i en pause og la den stå og godgjøre seg et par timer før matservering. Da blir konsistensen feil, og smak og næringsinnhold ødelagt. De forskjellige ingrediensene som utgjør måltidet har ulik oppvarmingstid som må følges, men i en stresset arbeidshverdag kan det være fristende å sette inn alt på en gang, og resultatet blir ofte overkokt mat. - I valget mellom å varme maten for lite eller for mye, så velger man å ta hensyn til at det er en del eldre med dårlige tenner, og da er det viktig at maten ikke er for hard. Så vi koker heller for mye, erfarer Dyrnes. - Du løser selvfølgelig problemet med tyggemotstanden, repliserer Steffensen. - Men resultatet kan bli at du får en grøt ut av det som skulle vært fine grønnsaker. Det er lite appetittlig og forringer næringsinnholdet, og sykehjemsbeboere sliter ofte i utgangspunktet med dårlig appetitt. De siste 30 cm Mange eldre sliter med underernæring. Det skyldes ofte at maten strander når de siste30 cm av matens reise gjenstår. Den som går fra tallerken opp til munnen. Å bekjempe underernæring handler ikke bare om tilberedning og servering, men også om rammen rundt måltidet. Det handler om matro, kanskje et lys på bordet og hyggelig selskap. Mye kan gjøres ved å sette maten i fokus, tror Arnt R. Steffensen og forteller om et sykehjem der de fulgte dette rådet helt bokstavelig ved å plassere kjøkkenet midt i sykehjemmet. Slik kunne beboerne se og lukte maten mens den ble tilberedt. - Dersom vi på kjøkkenet får bestemme, så er kanskje det drømmeløsningen. Jette Dyrnes deler den drømmen. Et sykehjem der fellesareal ene fylles med lukten av kokte poteter eller hjemmebakt k ringle. I dag går trenden i motsatt retning. Institusjonskjøkkenene legges ned, men Steffensen ser at dette er i ferd med å snu i våre naboland som ofte ligger noen skritt foran. - I Danmark og Sverige er de i ferd med å åpne opp kjøkkenene på institusjonene. For man har erfart at man sparer ikke så mye penger på å sentralisere, og det er mange fordeler med institusjonskjøkken. Man kan spesialtilpasse maten og man har matlukten. Jeg spår at vi i Norge også kommer til å oppleve at kjøkkenene på institusjonene åpnes igjen, avslutter Steffensen. 4 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 5

4 PROFT KJØKKEN i stort og smått På Bærum storkjøkken produseres 1400 middagsporsjoner daglig. Maten sendes videre til pleietrengende i hele kommunen. Kokekar så store som bade stamper står i stor kontrast til de små kjelene med spesialkost på diettkjøkkenet. For selv om kjøkkenet produserer i storformat, så blir alle behov ivaretatt. Fagleder Eva Høyen rører i gulrotstuingen med noe som kan minne om en åre. Rong Chen zu rører proteinpulver inn i gulrotstuingen for personer som trenger ekstra næringsmettet mat. Alle foto: Anne C. Eriksen Gulrotstuingen røres i av fagleder Eva Høyen med noe som kan minne om en åre. Noen meter borte står diettkokk Beate Teetz og rører rundt i en liten porsjon med proteinberiket middag. Storkjøkkenet skreddersyr middager for en rekke behov. Snart skal suppen over i store plastforpakninger via en maskin, mens spesialkostene blir manuelt helt over i små porsjonspakninger og merket. Maten avkjøles raskt i iskalde kjølerom. Det gjelder å minimere tiden med temperaturer mellom 10 til 40 grader, for da trives bakteriene best. 22 ansatte sørger for at store og små hjul i det fininnstilte maskineriet går rundt. Kokker og ernæringsfysiolog samarbeider for at menyen skal bli helt riktig ut fra hensyn til smak, næringsinnhold, tyggemotstand, variasjon og årstid. Hver sjette uke kommer nye menyer. Da inviterer storkjøkkenet til møter for alle som mottar middagsrettene. Under møtene diskuteres menyene og andre relevante temaer. Helen Røstad-Tollefsen guider oss gjennom et storkjøkken i full aktivitet. Hatten og frakken er på for å tilfredsstille hygienekrav. Høye hygienekrav En kokk har hovedansvaret for alle rutiner som gjelder mattrygghet. Det innebærer at maten som lages ikke skal inneholde kjemikalier, fremmedlegemer eller bakterier som kan gjøre den som spiser maten syk. Lokalene er tydelig merket med soner der det stilles spesielle hygienekrav. Gulrotstuingen helles over i plastpakker og kjøles raskt ned. Vi blir vist rundt i lokalene iført hvit frakk og plasthette på hodet, og hendene er nyvaskede. Men det er en dør vi ikke får lov til å gå gjennom. Det vil gi for stor smitterisiko. Der står hvitkledde personer med spesiallagete boblejakker og fordeler middagene i porsjonspakninger til hjemmeboende eldre. Rommet har kjøleskapstemperatur. Ferdigpakket og avkjølt legges middagsporsjonene over i store kjølebokser som blir levert i kjølebiler for ikke å bryte kjølekjeden fram til mottager. Bærum Storkjøkken har stålkontroll på middagsmaten fram til den er levert. Da er det andre som må ta over ansvaret. Men tjenesteleder Hanne Hagen-Jensens engasjement stopper ikke der. Hun er veldig opptatt av at maten skal beholde den gode kvaliteten helt fram til den blir spist. Det krever systematisk jobbing ut mot tjenestestedene og en solid porsjon kreativitet og nyskapning. Arbeidet har satt mat og ernæring i fokus i Bærum kommune, og Bærum Storkjøkken på kartet som et av de beste i Norge. - Det er lite matfaglig kunnskap blant personalet ute i tjen esten. Mange tenker at alle kan lage mat, men det er ikke sant. Dette er et fag, og i arbeid med mat og måltider skal vi alle være profesjonelle fra a til å, sier hun. Profesjonell fra a til å En uprofesjonell holdning til mat kan være å la personlige preferanser styre hva slags mat som 6 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 7

5 serveres. I stedet bør man lytte til hva den enkelte beboer liker. Et annet eksempel på uprofesjonell holdning er å mose maten og spe den ut med vann for de med svelge- og tyggevansker. - Det vil føre til at maten ikke smaker godt, og at den blir lite næringstett, forklarer ernæringsfysiolog Helen Røstad-Tollefsen. I stedet for å mose maten på sykehjemmet, kan pleierne bestille ferdig moset middag fra storkjøkkenet. Hver bestanddel av middagen kommer i en separat pose slik at middagen kan legges opp på tallerken hver for seg. - De mosede middagene ser innbydende ut og beholder klare farger. Det kalles for findelt kost, og vi sper med en velsmakende og energirik kraft som inneholder en bestemt blanding av buljong, smør, proteinpulver og fløte, forklarer ernæringsfysiologen videre. Alle beboere som trenger tilpasset kost kan få det fra storkjøkkenet. Tilpasningene gjelder konsistens, næringsinnhold, smak og allergier, og er i henhold til Kosthåndboken fra Helsedirektoratet. Storkjøkkenet erfarer at personal som jobber tett på beboeren bør foreta middagsbestillingen, for da er det større sjanse for at de ulike behovene fanges opp. - Da vil herr Hansen som trenger ekstra energi og næringstett kost få det, og fru Paulsen som har nyreproblemer får tilrettelagt natrium, eventuelt kaliumredusert kost. Fru Olsen som ikke liker medisterkaker kan i stedet få «liker ikke menyen» for den dagen. - Det er viktig at personer med spesielle sykdomstilstander får tilpasset kost. På den måten blir maten en bidragsyter til bedre helse, ikke omvendt, påpeker ernæringsfysiologen. Enkel og praktisk veiledning Mange pleiere jobber med tilberedning, tilrettelegging og servering av mat. Ansvaret går på rundgang, og det er ikke alltid oppgavene ses på som viktige. Da kan de lett bli forsømt. Utfordringen med å sørge for at rutiner og krav blir fulgt opp har Bærum Storkjøkken tatt på strak arm. Det gjelder å gjøre det så enkelt og lett forståelig som mulig. Matveilederen er et godt eks empel som du kan lese om på side Tanken er at du som pleier enkelt skal vite hvordan du legger opp middagen på tallerken. Middagsveilederen bør stå lett synlig på kjøkkenet, slik at både pleiere og beboere kan se hva som er til middag, forteller Røstad-Tollefsen. Spesielt viktig kan matveilederen være for personal som er vant til andre matkulturer. På bildet ser de raskt hvordan for eksempel poteter, grønnsaker, kjøtt og saus skal serveres sammen. Nå ønsker Bærum storkjøkken å ta i bruk korte instruksjonsfilmer om ernæring, matglede og tilberedning av mat. En av filmene vil for eksempel ta for seg oppvarming av middagsmat, og hver film tar fra 3-6 minutter. - På den måten trenger du ikke å tas ut av din daglige jobb og å sendes på kurs for å lære. Filmen kan brukes i vaktskifte og personalmøter, og gjentas inntil kunnskapen er innlært. Når opplæringen bare tar så kort tid, er det vanskelig å si at du ikke har tid, fortsetter hun. Filmene skal være enkle å forstå, også for ansatte som ikke har norsk som morsmål. Kommunen har fått støtte fra Helsedirektoratet til produksjon av filmene. I første omgang skal de tas i bruk i Bærum kommune. På sikt blir de kanskje tilgjengelige for hele landet. Viktig med de hjemmeboende Det er viktig at også de hjemmeboende eldre får riktig mat for å holde seg friske. Slik kan de bo lengre hjemme. Storkjøkkenet bidrar også her med å gjøre matleveringen så enkel og fleksibel som mulig. - Våre sjåfører kjører rundt til hver enkelt kunde. De kan sette maten inn i kjøleskapet og hjelpe den eldre med å fylle ut middagsbestillingen, om ønskelig, forteller tjenestelederen. Middagene pakkes i porsjonspakninger og kan enkelt varmes opp i stekeovn eller mikrobølgeovn. Den kjøres ut en gang i uken, og brukerne bestemmer selv hva og hvor mange middagsretter de vil bestille, med en minimumsbestilling på to retter per uke. Marit Bekkelund fordeler middag i porsjonspakninger for hjemmeboende eldre. Kent Rundhaug kjører porsjonspakkede middager ut til hjemmeboende eldre. Det er et kjent problem at hjemmeboende eldre ikke får i seg nok mat. Mange sliter med dårlig matlyst, eller at de rett tog slett glemmer å spise. Derfor er det viktig at pårørende og hjemmetjenesten er gode varslere med hensyn til underernæring. - Helst skulle nok mange eldre hatt noen som satt seg ned sammen med dem når de spiste, tror ernæringsfysiolog Røstad- Tollefsen. Det å spise er et viktig sosialt fenomen. Hun erfarer at det stadig blir vanligere å samle til felles måltider. Kanskje ikke hver dag, men i alle fall et par ganger i uken. Nå er det lunsj, og de ansatte ved Bærum Storkjøkken samler seg rundt det lange matbordet I kantinen som rommer alle. Vi drar kjensel på menyen. Den er hentet fra storkjøkkenet i etasjen under. På en hylle står et stort brett med snodde italienske brødpinner og frister. Her er matgleden synlig i både liv og lære. 8 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 9

6 Delikat Å presentere maten på en delikat måte er viktig for matlysten En måltidsveileder forteller deg hvordan maten presenteres God merking av maten og enkel veiledning er viktig for ansatte i en travel hverdag. Er ikke maten merket godt, kan vaniljesausen havne på fiskebollene i stedet for sjokoladepuddingen. Enkel forklaring av hva som passer sammen er også viktig. For personal med annen matkultur er det ikke innlysende at den røde sausen skal på risgrøten, ikke ribben under julemiddagen. IKKE MOS rettens komponenter sammen! Delikat mat er viktig, ikke minst for personer med tygge- og svelgproblemer som sannsynligvis sliter med matlysten fra før av. - Du vil kanskje oppnå en akseptabel konsistens ved å kjøre hele retten i en stavmikser, men presentasjonen vil bli grøtaktig og fargen sannsynligvis lite delikat. En mos av for eksempel kjøtt og gulerøtter gir en helt uakseptabel fargeblanding, mener Helge Bergslien som er matforsker ved Måltidets Hus i Stavanger. Komponentene bør heller serveres i separate deler. Da beholder hver rett sin egenartede smak og klare farge. Sørg også for å forklare hva du serverer. Undersøk muligheter for servering av konsistenstilpasset mat med kjøkkenet. Se egen artikkel om temaet lenger bak i heftet. Bærum Storkjøkken leverer findelt kost der hver komponent er most for seg. «Under besøk ved et sykehjem i Sverige, opplevde jeg det som veldig positivt at de ansatte spiste sammen med beboerne. For hvis maten er av en karakter at de ansatte ikke vil spise den, kan man forvente at en beboer vil gjøre det heller.» Matforsker Helge Bergslien Ikke glem kruspersillen! Server maten i passelige porsjoner Denne måltidsveilederen er utviklet av Bærum Storkjøkken og gir praktisk info som det er lett å sette seg inn i. Småspiste bør få porsjoner de klarer å spise opp. Store porsjoner kan hemme allerede svekket matlyst. Følg med på hvor mye beboeren spiser, og gi heller påfyll. Norges matmor Ingrid Espelid Hovig pyntet ofte maten med en liten dusk kruspersille. Helge Bergslien mener bruk av friske urter er et enkelt og effektfullt tiltak. - En kvast med friske urter, enten det er persille, basilikum, eller noe annet, gir en ren fargekontrast til det som ellers er på tallerken. Da ser produktet med en gang nylaget ut. Selv om mange plukker urtene vekk, så gir det en positiv fargeopplevelse og et bidrag til en ren lukt. Most mat kan også ha godt av en grønn kvast. 10 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 11

7 Klar ansvarsfordeling og gode rutiner gir trygg mat Mariehaven bo- og behandlingssenter på Dønski i Bærum mottar mat fra Bærum Storkjøkken tre ganger i uka. Cathrine Wiik Miano er husøkonom og ansvarlig for mathåndteringen ved sykehjemmet som har 72 beboere fordelt over to avdelinger og åtte enheter. På hver avdeling er det to enkle kjøkken med spiseplasser for beboerne. Avdelingene har hver sin såkalte «husmor». Tittelen har de fått fordi de har tradisjonelle husmoroppgaver, som å sørge for at det er mat i kjøleskapene for brødservering til frokost og lunsj, og for å hente dagens middag i egne kjøleskap i underetasjen. Mellom tre og kvart på tre setter husmor inn mat som må stå lenge i kombidamperen. Deretter er det pleiens ansvar å sette inn retter som trenger kortere tid, som blant annet fisk. Alt skal stå ferdig til middag kl Tiden må beregnes riktig, sånn at ikke noe ligger og blir kaldt før servering, påpeker husøkonomen. Mariehaven sykehjem Det er kveldsskiftet som sørger for middagsserveringen, og det er sjelden det oppstår misforståelser rundt samarbeidet mellom «husmødre» og pleie, erfarer Miano. Ansvarsfordelingen er klart definert, og partene hjelper hverandre. For eksempel informerer «husmor» pleierne om matvarer som må settes inn senere i kombidamperen, og pleierne kontrollerer ved starten på kveldsskiftet at husmor har husket å gjøre jobben sin. Husøkonomien er også veldig fornøyd med samarbeidet med storkjøkkenet. Skulle det mangle noe i middagsbestillingen, så er de raske med å rette det opp. Storkjøkkenet har dessuten bidratt til å utvikle rutiner for hygiene og mathåndtering, og innkaller jevnlig til møter. Selve middagsbestillingen sørger avdelings sykepleierne for. Det er de som har oversikt over behov for spesialkost. Cathrine Wiik Miano Alle foto: Anne C. Eriksen - Vi har et godt storkjøkken og samarbeider veldig bra, forteller Miano. Spesielle hensyn for beboerne Ved håndtering av mat tas det hensyn til at beboerne har nedsatt immunforsvar. Det krever spesielle rutiner som er strengere enn dem man er vant med fra kjøkkenet hjemme. Institusjonen har et internkontrollsystem de må følge, og i 2012 innførte de nye rutiner som gir enda strengere kontroll med renhold, hygiene og mat enn det de hadde tidligere. Avkjølt mat må være tilstrekkelig avkjølt. Varm mat tilstrekkelig varm, og mat som har ligget for lenge i romtemperatur kan ikke serveres. - Vi har som regel at vi ikke tar vare på mat på grunn av fare for bakterier, men det hender at en beboer ikke orker å spise, og da tar vi vare på maten for denne personen, men avkjølt på riktig måte. Frokosten skal ikke stå ute i flere timer, og pålegg som har ligget framme må kastes på grunn av smittefare, så pleierne setter fram små mengder av pålegg på bordet om gangen. Rundt 15 prosent av beboerne har ulike versjoner av spesialkost. Mange har diabetes, noen er vegetarianere, eller har behov for glutenfri, laktoseredusert, fettredusert eller næringsberiket diett. Det er også noen som trenger moset mat. - Før moset vi maten selv, men nå får vi den direkte fra storkjøkkenet, og det er veldig bra, for da blir maten moset slik den skal være, og det tviler jeg på om den ble før. For det var ikke bare enkelt å mose selv, minnes Miano. Utstyr gikk stadig i stykker, som den gangen noen forsøkte å mose et biffstykke. Kontroll med kjølekjeden er viktig Måleinstrument benyttes for å kontrollere at maten har riktig temperatur. Resultatet fra målingen skrives på en liste og maten plasseres på kjølerom. Dersom maten ikke har temperatur under 7 grader skal den returneres til Bærum Storkjøkken, men det har ennå ikke skjedd, kommenterer husøkonom Cathrine Wiik Miano. Mat må være tilstrekkelig varm Internkontrollen setter rutinene Temperaturen måles på mat som tas ut av kombidamperen for å sjekke at den er over 60 grader. Her testes måleren på et stykke omelett. Alle virksomheter er pålagt å utføre internkontroll for å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kontrollen består av systematiske tiltak og skal sikre at man følger lover og regler. For håndtering av mat gjelder næringsmiddelforskriften. Alle pleieinstitusjoner må i følge Mattilsynet ha internkontrollsystemet IK-mat. Det kreves også at man skal gjennomføre fareanalyse ut fra HACCP-prinsippene. I dagens hygieneregelverk forventes og kreves det at virksomheten skal ha en internkontroll som er basert på HACCP prinsippene. HACCP står for Hazard Analysis (and) Critical Control Point, på norsk analyse av farer og kritiske styringspunkter. Systemet skal spesielt ivareta mattryggheten for sluttbruker. Kilde: mattilsynet Maten sorteres på avdeling og dag Hver avdeling har sitt kjøleskap, og hyllene er merket med ukedagene, og spesialkost spesielt merket. 12 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 13

8 Alle får velge pålegg En beboer vil ha eggerøre til frokost, en annen spiser bare muggost. Alle får det de vil ha rundt frokostbordet. Ikke sett all mat inn samtidig Oversikt kan gjøre det lettere å huske tilberedningstid i kombidamperen Hva er kombidamper? En stor komfyr som går på varmluft, men som også kan brukes med vanndamp, noe som innebærer at man både kan steke og koke/dampe med den. I Bergen har kokk Britt Skaar ved Gullstølen kjøkken laget en oversikt for oppvarming av middagsretter som gjør det enkelt for pleierne ved sykehjemmene å tilberede maten riktig. Skaar har som en av sine arbeidsoppgaver å veilede 32 institusjoner i Bergen kommune i hvordan maten skal varmes opp og serveres. - Vi vet at pleierne har det travelt. Derfor oppfordrer jeg at listen henger på kjøkkenet så man kan finne informasjonen med et raskt blikk. En vanlig feil som begås er å varme fisk for lenge. Kjøtt skåret i skiver skal også ha mye kortere tid enn andre kjøttretter. Ulike ovner kan variere med hensyn til oppvarmingslengde, så Britt Skaar anbefaler å måle kjernetemperatur for kontroll grader er akseptabel varme. RETNINGSLINJER FOR OPPVARMING AV MIDDAG LEVERT FRA GULLSTØLEN KJØKKEN Bare to beboere ved Mariehaven bo- og behandlingssenter trenger diett med ekstra næring, og husøkonom Cathrine Wiik Miano opplever ikke at underernæring er et problem hos dem. - Vi har vært flinke til å følge opp beboerne og prøver å finne mat som frister. En vil bare ha eggerøre, og får det hver dag. En annen spiser mest muggost og en tredje foretrekker sild. Alle har sine favoritter. Vi følger opp og ser hva personene liker. Vi har også samtaler med beboeren selv og med pårørende om preferanser. - At beboerne spiser godt kan jo også skyldes at de trives her, avslutter Miano med et smil. KJØTT : Temperatur Tid Kjøtt skåret i skiver f.eks stek gr C min Kjøttfarse f.eks kjøttkaker, gjelder også pinnekjøtt gr C min Skinkegratenger OBS!!! Fjern plasten gr C avhengig av ovn min FISK: Temperatur Tid Ren fiskefilet, gjelder også laks Stekt fisk bør varmes uten plast på stekebrett, eller i stekepanne gr C min Fiskefarse f.eks fiskekaker, -boller gr C min Fiskegrateng OBS! Fjern plasten gr C Avhenger av ovn min OBS! SPEKESILD SKAL ALDRI VARMES POTETER, GRØNNSAKER, SAUS Temperatur Tid Poteter gr C min Grønnsakstuing gr C min Grønnsaker gr C min Sauser gr C min 14 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 15

9 God hygiene er viktig når en jobber med mat, og ekstra viktig for personer med nedsatt immunforsvar. Det finnes retningslinjer for hygiene og hvordan en skal behandle mat for å unngå at bakterier og virus sprer seg, og fører til sykdom. Riktig håndvask Har du hudsprekker eller sår på hendene? BRUK PLASTER Når må du vaske hendene? Før matlaging Før måltider Mellom håndtering av ulike matvarer Etter toalettbesøk 16 TEMAHEFTE KOSTHOLD å rinsipp er Et viktig p og rm a v t a m holde varm ald. God k kald mat n ontroll ka rk tu ra tempe de n re jø g v a være helt n skal for at mate. g y være tr g TRYGG MAT KREVER NÆRINGSMIDDELHYGIENE De omfatter blant annet: Regler for håndtering og oppbevaring av ferskvarer Regler for nedkjøling og oppvarming av mat Krav til oppvaskmaskin, kjøleskap og lignende Ikke la maten stå «å godgjøre seg» i ovnen Varmholding av ferdiglaget varm mat bør ikke overstige 2 timer. Visste du at du må vaske hendene etter bruk av mobiltelefon eller tastatur?, Enten kald eller varm NB! I kke ha smykker eller klokker på hender og håndledd på jobb Bruk rennende, temperert vann Gni egnet håndvaskemiddel godt inn og vask slik at all synlig forurensning fjernes Sjekk ikke bare håndflaten, men også mellom fingrene og under neglene Skyll av og tørk hendene med engangshåndklær Bruk engangshåndkleet til å stenge blandebatteriet Smør inn hendene med egnet hånddesinfeksjonsmiddel Hold rå matvarer atskilt fra andre matvarer Bruk egne fjøler og kniver til rått kjøtt, fisk og fugl, eller vask redskapene godt mellom hver arbeidsoppgave Vask alltid hendene mellom håndtering av ulike næringsmidler Hold kjøkkenbenken ren og ryddig Vask kluter og svamper ofte og ved høy nok temperatur Bruk egne kluter til vask av benker og bord der det lages mat Næringsmiddelhygiene HYGIENEN! På kjøkkenbenken IKKE GLEM Ren og uren sone Kjøkken/po stkjøkken skal merke s med rene og urene so ner KALD KALD KALD KALD VARM VARM VARM Hvor varm VARM skal maten være? Hvor kald skal maten være? Mat som skal kjøles ned før videre oppbevaring, må avkjøles så snart som mulig til en temperatur på maksimum 4ºC. Kjøle temperatur skal være mellom +1ºC og 4ºC. Frysetemperatur skal være 18ºC eller kaldere. Varm mat bør være oppvarmet til minst 75ºC, og ved servering bør maten holde en temperatur på minimum 60ºC. Kilde: Kosthåndboken, Helsedirektoratet TEMAHEFTE KOSTHOLD 17

10 Derfor er god hygiene viktig Slurv med hygienen kan lede til matforgiftning, infeksjoner og omgangssyke. - Vi trenger matkompetanse på hvert sykehjem MATFORGIFTNING Oppkast, kvalme, magesmerter, diaré og feber er symptomer som kan skyldes bakterier som normalt finnes i mat og drikke, har utviklet seg på grunn av feil tillaging, feil oppbevaring eller at maten varmes opp for lite. Symptomene på matforgiftning kan komme 1-6 timer etter at mat og drikke er inntatt og de gir seg ofte etter 1-2 døgn. INFEKSJONER Hvis symptomene starter etter et par dager, kan maten være forgiftet med en bakterie som gir infeksjon i tarmen, eksempelvis salmonella eller campylobacter. Symptomene er like som ved matforgiftning, men det tar en til to uker før en er frisk. Infeksjon i tarmen er mer alvorlig enn matforgiftning. OMGANGSSYKE Omgangssyke kommer av virus som oftest smitter via avføring fra personer med infeksjon. Dårlig håndvask etter toalettbesøk hos pleiepersonell eller brukere kan overføre viruset. Viruset smitter også via dråper fra spytt, hoste og ved brekninger. De ulike virusene kan gi litt forskjellige symptomer. Noen gir kvalme og oppkast, andre gir kun diaré. Symptomene gir seg etter 2-3 døgn, men kan også vare lenger. Som navnet tilsier smitter sykdommen lett, og ordentlig håndvask er forebyggende mot omgangs - syke. Kilde: Kosthåndboken, Helsedirektoratet Riktig håndvask er viktig for å opprettholde god hygiene. Ikke glem at for mennesker som er syke eller har redusert allmenntilstand kan matforgiftning, infeksjoner og omgangssyke føre til alvorlige og langvarige svekkelser. Kost- og ernæringsforbundet ønsker egne personer som tar seg av matserveringen ved institusjoner. I dag er kjøkkendrift ofte organisert slik at maten lages på et sentralkjøkken, og noen dager senere varmes opp og serveres av pleiere ved sykehjem. Kostog ernæringsforbundet i Delta, som organiserer personer som jobber med mat ved institusjoner, mener det trengs egne personer til å ta seg av matserveringen, såkalte postverter eller matservicearbeidere. - Ledelsen tenker kanskje at det er litt råflott å ha en egen person ansatt bare for å servere middagen. Men det er ikke bare middag vi snakker om, men også frokost, lunsj og mellommåltider, og logistikken rundt dette, sier leder i Kost- og ernæringsforbundet Arnt R. Steffensen. Steffensen får støtte fra kokk Britt Skaar som veileder ansatte ved 32 institusjoner i Bergen i hvordan maten skal håndteres. Skaar erfarer at pleiere er interesserte i kosthold, men ikke nødvendigvis i mat. - Slutt å sette folk inn på kjøkkenet som ikke har lyst til å være der. Få heller faste folk inn, er hennes oppfordring. For resultatet blir ofte dårlig når personer som ikke bryr seg om oppgaven blir satt til å utføre den. - Det er ikke for at de ikke vil, men de evner ikke å se hva som kreves. Interessen for mat kan utgjøre hele forskjellen. Skar forteller om et sykehjem der en assistent viste stor interesse for matlaging. Da hun fikk kjøkkenansvaret ble mattilbudet på sykehjemmet veldig bra. - Det tar tid å gjøre i stand et måltid. Finne fram maten, varme den opp, dekke på, servere, vaske og rydde etterpå. Det tar tid å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Et eget sted å spise, en duk på bordet, en blomst, ro rundt måltidet. Det tar tid å sette seg ned og holde pasienten med selskap, fortsetter Steffensen. - Har man ikke disse faktorene er det ikke et måltid, da er det bare en tallerken med fôr. Ulike modeller for matlaging Tidligere var det vanlig at sykehjem hadde eget kjøkken med en kokk som laget maten til sine brukere. I dag er det hovedsakelig tre ulike modeller for matlaging. 1 Maten lages på stedet og serves umiddelbart. 2 Maten lages på et eksternt kjøkken og kjøres varm til sykehjemmet, der den serveres umiddelbart. 3 Maten lages på et eksternt kjøkken og kjøres ut til sykehjemmet noen dager i forveien, såkalt «kok og kjøl». Maten varmes opp når den skal serveres. 18 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 19

11 Måltidet er noe mer enn matservering Helsepersonell må bidra til å gjøre måltidet til en god opplevelse, for det handler ikke bare om å få i seg næring, men også om sosial og kulturell tilhørighet og trivsel. Måltidet er en viktig aktivitet som skal oppfylle mange behov hos pasientene, forteller sykepleier Christina Frøiland. - Helsepersonell må være bevisste på hvordan selve måltidet påvirker pasientene. Det er en viktig aktivitet som skal oppfylle mange behov, ikke bare næringsbehov, men også behov av sosial, psykologisk og kulturell betydning, forteller Frøiland. For et godt måltid handler også om å få sansene aktivert, føle seg trygg og trives med måltidssituasjonen. En god måltidsopplevelse påvirker både appetitt og livskvalitet, så måltidet må prioriteres og verdsettes i avdelingene. Man må være oppmerksom på hvordan måltidet gjennomføres, oppfordrer Frøiland. - Det har stor påvirkning på måltidet om personal springer fram og tilbake i rommet, setter på oppvasken, for eksempel, eller slår på TV-en. Frøiland oppfordrer helsepersonell til heller å være til stede under måltidet for å observere og tilrettelegge. - Det å sitte rundt et bord gir mulighet for samtale og sosialt samvær. Når vi som personal er til stede, kan vi observere hva som blir spist, skape god stemning som inkluderer alle og sette i gang gode hjelpetiltak. Selve rommet bør også være tilpasset det å nyte et godt måltid, og her kan man bruke seg selv som utgangspunkt: Hadde jeg opplevd dette som et godt måltidsmiljø? Det er et enkelt kontrollspørsmål. Et måltid skal aktivere sansene. Syn, lukt og smak kan vekke minner og være introduk sjonen til gode samtaler om for eksempel hva man spiste før i tiden. - Maten er en god inngangsport til samhandling, forteller Frøiland videre. For måltidet kan også aktivere pasientens ressurser, som det å Sjekkliste for et godt måltid Er innredningen tilpasset en god måltidsopplevelse? Er luften frisk og fri for uappetittlige lukter? Er temperaturen passe? Er lys- og lydnivå komfortabelt? Er bordene og rommet generelt rene? Er bordene gode å sitte ved? Er borddekningen gjort med omtanke? Får de som spiser innta maten uten forstyrrelser? spise selv, sende rundt et matfat, være med på bordekking eller rydding etter maten. Det skal ikke være opp til den enkelte pleier å sørge for en god ramme rundt måltidet. Det må være gode rutiner og en klar ansvarsfordeling på plass, der hele personalet er kjent med oppgaver og prioriteringer. - Det er viktig at ernær ingsarbeidet er forankret i avd elingsledelsen, og at avdelingen har klare målsettinger på dette med mat og måltider, sier Frøiland. - Man må også samarbeide godt med kjøkkenet, og det gjelder uansett om kjøkkenet ligger på sykehjemmet eller et annet sted. Måltidene må settes på dagsorden jevnlig i avdelingen. - Det er viktig med gode diskusjoner rundt hvordan pasientene skal sitte rundt bordet og hvordan hjelpebehov skal vurderes og tilrettelegges for at den enkelte pasient skal kunne bruke sine gjenværende evner fullt ut, forklarer Frøiland. Christina Frøiland er forskningssykepleier. Hun jobber ved SESAM (Regionalt kompetanse senter for eldre medisin og samhandling) i Helse Vest. SESAM har som formål å styrke samhandling, forskning, fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen eldremedisin. «Det finnes unike pleiere der ute som har et spesielt hjerte for å lage gode måltidsmiljøer. Et eksempel er en pleier som to kvelder i uken lager kanapeer til kvelds og serverer måltidet på et spesielt sted på sykehjemmet. Belysningen ble dempet, og en ro senket seg over beboere som ofte var urolige. Slik skjønte de som var døgnville at det var kveld og snart tid for å sove.» Ernæringsfysiolog Helen Røstad-Tollefsen «Det er viktig å tenke over hvordan man bruker lukt. Jeg synes det er for generelt å si at lukt av mat stimulerer appetitten, som lukten av nystekte vafler. Men jeg er usikker på om det gjelder for et sykehjem eller sykehus, for det er så mange andre lukter der. Luktene bør være rene, og godt avtrekk er viktig for å hindre sammenblanding. Dersom en beboer er nedstemt og har dårlig matlyst, så kan lukten av mat dessuten virke kvalmende.» Matforsker Helge Bergslien 20 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 21

12 Generelle kostholdsanbefalinger Spis 5 til 6 måltider om dagen fordelt på 3 til 4 hovedmåltid og 1-2 mellommåltid. Det bør ikke være mer enn 11 timer mellom siste måltid på kvelden og frokost. Server små porsjoner, gjerne fargerik mat. Tilrettelegg et hyggelig spisemiljø, og sørg for nok tid og ro slik at måltidet blir hyggelig Det er viktig med allsidig kost for å få i seg vesentlige næringsstoffer. Gi mulighet til å velge ulike typer mat og drikke. Ved dårlig matlyst er det viktig med næringstett mat. NØKKELRÅDSKOST retningslinjer for vanlig kosthold Hvem? Passer for alle friske, og syke med god ernæringsstatus. Den kan passe for personer med høye blodfettnivåer, høyt blodtrykk, overvekt og fedme samt forstoppelse. Hva? Mye naturlig fiberrike matvarer som fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Anbefalt inntak av kost fiber er 25 gram daglig. Rundt halvparten av energiinntaket bør komme fra karbohydrater, men maks 10 % tilsatt sukker. Proteiner bør utgjøre prosent og fett maks 35 %. Hvor? Nøkkelrådskost gis ved alle institusjoner og boliger for eldre, funksjonshemmede og innen psykiatri og rus. Ved diabetes Nøkkelrådskosten anbefales til de fleste, men ved behov kan mengden stivelse og sukker reduseres noe. Visste du at Les om nøkkelrådskost i Kosthåndboken Bærum storkjøkkens premierte styrkedrikk Denne smoothien egner seg både som mellommåltid, dessert eller rett og slett som litt ekstra kos i hverdagen. Drikken er forfriskende og ser appetittvekkende ut med innbydende farge, gode lukt og smak. Smoothien var vinner av Tines oppskriftkonkurranse i 2011, og er spesielt tiltenkt de med dårlig appetitt. Smoothie er en god måte å få i seg næringsrike og sunne næringsstoffer på. Oppskriften passer eldre og personer med ekstra behov for energi. Solsikkekjerner og cottage cheese er tilsatt på grunn av godt proteininnhold. Spinat og blåbær er valgt for deres rike innhold av antioksidanter, spesielt lutein, som virker styrkende på synet og blodsirkulasjonen til øynene. Spinat er i tillegg en god jernkilde. Ingrediensene i smoothien gjør drikken til et naturlig og styrkende tilskudd i hverdagen. Prøv selv så skal du se! Oppskrift til 3 glass smoothie: 2 ss solsikkekjerner 2 ss cottage cheese 2 dl Tine Biola syrnet melk Solbær med vanilje (eller en annen smak) 2 dl eplejuice 2 dl frossen spinat 2 dl frosne blåbær du enkelt kan lære om ernæring på nettet? Her finner du et e-læringsprogram med små filmsnutter og praktisk info om ernæring. Fremgangsmåte: 1. Knus solsikkekjernene til et fint pulver i foodprosessoren. 2. Tilsett deretter de andre ingrediensene. 3. Kjør alt sammen til en jevn masse i prosessoren. Tilsett mer væske (eplejuice eller yoghurt) hvis smoothien blir for tykk. 4. Server smoothien med en gang. 22 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 23

13 - Så deilige mennesker å komme sammen med! God mat og hyggelig selskap er en sikker oppskrift på matlyst ved Valle dagsenter i Oslo. Alle foto: Anne C. Eriksen - Hallo Åse, hallo Kjell! Værsågod, sett dere til bords! Miljøarbeider Liv Kordahl ønsker brukere av Valle dagsenter i Oslo velkommen til frokost. De kommer rett fra bussen som sørger for transport fra dør til dør, og går forventningsfullt mot matbordene som står ferdig dekket. - Det er forbausende flott å være her, synes Mary Johannessen. - Så deilige mennesker å komme sammen med! Det er så humørfylt, og det er nydelig mat. - Å få komme hit er noe av det flotteste jeg har opplevd, sier Per Andreas Ryan. Det var tilbudet om fysioterapi som lokket ham hit i starten, men nå ser han fram til god mat og sosialt samvær med fra venstre Mary Johannessen, Åse Mathisen og Astrid Bøhn Førsteklasses mat Johannessen har besøkt senteret to ganger i uken i rundt et halvt år. Hun var litt skeptisk i starten for om dagsentertilbudet var noe for henne, og ble positivt overrasket over hvor hyggelig det var. Miljøarbeider Liv Kordahl ønsker Mary Johannessen og resten av følget fra bussen velkommen til dagsenteret. Dagsenteret tilbyr førsteklasses forpleining fra Mary Johannessen forlater ytterdøren om morgenen til hun er tilbake igjen på ettermiddagen. Hjelpepleier Anne Gabrielsen gir henne en hånd inn i bussen. Valle dagsenter ligger sentralt på østkanten i Oslo. Rundt 100 brukere besøker dagsenteret hver uke, og senteret er delt inn i tre avdelinger. To mindre stuer er for brukere som trenger skjerming og deltakelse i mindre grupper. Vi besøkte Storstua som er et ordinært dagsenter. Der er det også brukere som er på dagrehabilitering og som får trening av to fysioterapeuter på eget treningsrom. Miljøarbeider Jonathan Vicencio har slått seg ned ved et frokostbord. Først spiser hun frokost, så deltar hun på ulike aktiviteter. Det kan være bowling, quiz, utflukter eller noe helt annet, og noe trim er det nesten hver gang. - Du er jo en mester i bowling, er du ikke, spøker bordkameraten Per Andreas Ryan. Forrige uke vant Mary Johannessen bowlingkonkurransen. Deretter spiser de middag sammen, laks, roastbiff, eller som i dag: medisterkaker med surkål. - Det er overraskende at det er så god middag. Den er bestandig god, og frokosten er bra, med masse godt pålegg, sier Johannessen. - Maten er førsteklasses, istemmer Ryan. Matgleden står høyt i kurs på Valle dagsenter. Det settes av god Gry Grandahl. tid til måltidene, og middagen etterfølges alltid av dessert. - Vi merker at brukerne spiser litt ekstra hos oss. Det kan for eksempel være en fullkornskjeks etter brødskivene som de ellers ikke ville spist, forteller hjelpepleier Anne Gabrielsen. Å tilby et sunt og variert kosthold står sentralt. Ernæring, mat og fysisk aktivitet har blitt stadig viktigere gjennom årene på det veletablerte dagsenteret som har eksistert siden før 2000-tallet, forteller hjelpepleier Gry Grandahl. Hun har jobbet på senteret i 13 år. - Væskeinntaket er også viktig, spesielt om sommeren. Vi har 24 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 25

14 Enkle hjelpemidler kan gjøre måltidet bedre for dem som sliter med motorikken. En gummibrikke hindrer tallerken i å skli mye drikke med på turer og passer på at det alltid er drikke tilgjengelig, fortsetter Grandahl. Noen av de ansatte har gått på ernæringskurs, og de baker blant annet grove knekkebrød og serverer vafler ved spesielle anledninger Maten er allsidig. Observant personal Personalet følger godt med på brukernes matvaner for tidlig å kunne fange opp symptomer på underernæring. - Vi sitter sammen med dem under måltidene og observerer slik hva de spiser. Vi ser faresignalene tidlig, som at de blir tynne i ansiktet. Da tar vi samtaler med dem for å undersøke hvorfor. Det kan være at de har startet med medisiner som påvirker matlysten, og da kan vi oppfordre dem til å kontakte fastlegen. - Vi prøver også å motivere til å spise mer, og vi utveksler informasjon med hjemmetjenesten, sier Anne Gabrielsen. De vet hvem som vanligvis er mer småspiste, og tilpasser middagsporsjonene. - Hvis du har dårlig appetitt og får mye mat på tallerkenen, så kan det redusere matlysten. Det er bedre å heller få tilbud om påfyll, erfarer Gabrielsen. Blomstrer opp av å møtes Praten går livlig rundt matbordene, og latteren sitter løst hos både brukere og personal som beveger seg rundt. De serverer drikke, fyller på med mer mat, og hjelper til med smøring av brødskiver om det trengs, selv om de først og fremst motiverer til å smøre selv. Slagrammede kan trenge enkle hjelpemidler for å smøre maten selv. En gummibrikke under tallerkenen hindrer den i å skli, og med en spesiell spisebrikke holdes brødskiva på plass slik at den kan smøres med én hånd. De har også bestikk med tykke re gripeflate og vridning på skaftet. Alle har vedtak på å få komme til dagsenteret, og frekvensen varierer fra en til fem dager i uken. Det er frie plasser rundt bordene, men det blir fort til at man finner sine faste bordvenner. Per Andreas Ryan synes han har verdens beste bordselskap, omringet av tre damer. - Dette er en takknemlig jobb, synes Anne Gabrielsen som jobber full stilling på dag - senteret. - Mange av brukerne er syke, men de har en så positiv holdning og den sosiale biten er så fin. De blomstrer opp av å møtes og får omsorg for hverandre. - Jeg er her to ganger i uken, og har vært det i fem år. Jeg spiser og får kontakt med andre mennesker. Det er veldig viktig, sier Åse Mathisen som sitter i salongen og snakker med Åse Sverre. Tilrettelegging av brødmåltid For å ivareta pasientens selvfølelse, er det viktig å tilrettelegge slik at pasienten kan klare mest mulig selv. Noen trenger å spise alene for å få nok ro til å spise, mens andre kan ha både glede og nytte av å spise sammen med andre. Fire nivå i tilrettelegging av brødmåltid Måltidet er enkelt tilrettelagt. Pasienten velger mellom pålegg på bordet og smører selv. Pålegg og brød er plassert like foran pasienten, og kaffekopp og glass er plassert ved tallerken. En påsmurt halv skive på tallerken. Kun et glass med drikke. Alle foto: Anne C. Eriksen Maten ligger ferdig påsmurt med ulikt pålegg på en tallerken. Kaffekopp og glass står på bordet. Brødskiva er delt opp i passe store biter til å putte i munnen. En kopp med handtak og eventuelt lokk for å unngå søling. 26 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 27

15 Underernæring Lidelsen alle vet om, men få ser Mat er noe av det mest grunnleggende i livet, og følger oss fra vugge til grav. Når familien samles setter vi oss rundt middagsbordet. På ferie er god mat og drikke en del av opplevelsen. Store og små anledninger som bryllup og fødselsdager markeres med flotte måltider, for ikke å snakke om hvor viktig maten er ved høytider. Mat dreier seg om ritualer, trivsel og tilhørighet. Ja, også er det en liten detalj: Hvis maten ikke er der, da dør man. Underernæring blant eldre er et av de store problemene i eldreomsorgen. Undersøkelser viser at fire av ti eldre på institusjon lider av underernæring. Problemet er minst like stort blant eldre hjemmeboende. Det er et paradoks. Dette er ikke lenger noen nyhet, kunnskapen og statistikken er der ute, og den har vært der lenge. En kollega som har arbeidet som institusjonskokk i en mannsalder kom med et hjertesukk: Skal det da aldri bli bedre? Vi hadde den samme diskusjonen om underernæring blant eldre for tretti år siden! Svaret er vel dessverre at det ikke har blitt noe bedre. Vinteren 2015 kom det frem at en 73-åring døde av underernæring på et av landets største sykehus. Han var lagt inn for lårhalsbrudd og lungebetennelse, og ble liggende ganske lenge. Han var omgitt av helsepersonell på alle bauger og kanter, døgnet rundt. Ingen merket at han ikke klarte å ta til seg næring, og raste ned 21 kilo i vekt. De få som oppfattet situasjonen ble ikke hørt. Vi kan snakke oss varme om helsevesenets organisering og hvordan systemet i dette tilfellet kollapset totalt, men før vi Tekst: Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet beveger oss inn på slike teoretiske øvelser skal vi huske på én praktisk ting: Det må være en utrolig ubehagelig måte å dø på. Enkelt å forebygge Underernæring er en lidelse som er enkel å forebygge, men som får store konsekvenser når diagnosen først er et faktum. Professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Southampton, Marinos Elia, kaller fenomenet for «underernæringskarusellen». Pasienter legges inn med diagnosen, behandles, skrives ut igjen, følges ikke opp, taper seg ytter ligere i vekt, og legges inn igjen. Allmenntilstanden reduseres dramatisk, og behandlingen kompliseres ytterligere. Et enkelt fall ender med lårhalsbrudd. Når behandlingen kompliseres tar det lenger tid å bli frisk, det krever tettere oppfølging, og ikke minst dyre medisiner. En underernært pasient er en meget dyr pasient. Dyrt med underernæring Universitetet i Oslo regnet på det for et par år siden, og kom frem til at sykehusene kunne spart 800 millioner kroner i året på å forebygge underernæring framfor å behandle. I Storbritannia fant de ut at 10 prosent av helsebudsjettet går til behandling av underernæring. På Herlev Hospital i København hadde de i 2014 et forskningsprosjekt der de fulgte en gruppe eldre pasienter over tid. Halvparten fikk kostholdsveiledning etter å ha blitt skrevet ut fra sykehuset, den andre halvparten fikk det ikke. I gruppen som ikke fikk noe veiledning, ble 52 prosent lagt inn igjen etter kort tid, mot bare 28 prosent i den andre gruppen. Videre døde 16 prosent av de som ikke fikk veiledning i løpet av seks måneder, mot bare 6 prosent i den andre gruppen. Vi snakker ofte om at mat er medisin. Legekunstens far, Hippokrates, hadde det som motto. Det er ikke bare et fiffig slagord. Mat virker! De siste 30 cm Forebygging av underernæring. Det høres komplisert ut, men det dreier seg til syvende og sist om å gi pasienten mat, og se til at maten finner veien opp fra tallerk - enen til munnen, de siste 30 centimeterne. Maten kan være så næringsriktig den bare vil, men blir den ikke spist opp, har den ingen verdi. Så enkelt, og likevel INNLEGGELSE Mange pasienter er allerede underernært ved innleggelse på sykehus HJEMME Økt behov for lege og hjemmetjenester etter sykehusopphold. Risiko for reinnleggelse på sykehus sykehusopphold leder til underernæring så vanskelig. Vanskelig fordi det tar tid. Tid helsefagarbeidere og pleiere som regel ikke har, fordi de har andre oppgaver å ivareta. Toppledelsen på institusjonene bør forstå hvilket enormt ansvar som hviler på helsefagarbeidere og pleiere. I praksis er det ofte de som varmer opp og sluttilbereder maten til de eldre. Ernæring er en minst like viktig del av pasientbehandlingen som medisiner. Det skal gjøres på riktig måte for at resultatet skal bli bra. Maten skal være næringsriktig og se delikat ut. Kokes grønnsaker for Underernæringskarusellen Pasienter legges inn med diagnosen, behandles, skrives ut igjen, følges ikke opp, taper seg ytterligere i vekt, og legges inn igjen. lenge blir det til grøt. Ser det uappetittlig ut, skjerpes ikke matlysten. Like viktig er det at man tenker på hygiene. Slurves det med hygienen når man tilbereder mat, kan pasienten bli matforgiftet, og i verste fall dø. Kampen mot underernæring er vanskelig, men å gi opp er ikke et alternativ. Ernæringsarbeid har tradisjonelt ikke hatt noe status i helsevesenet, noe som i grunnen er skremmende, ettersom det er et så grunnleggende element for selve livet. Det skyldes nok ikke vond vilje, men SYKEHUSOPPHOLD UTSKRIVELSE Mange pasienter har lavere vekt ved utskrivelse enn ved innleggelse heller mangel på kunnskap, mangel på interesse og mangel på prioritering. Ulike grupper må samarbeide tettere: Toppled elsen, helsefagarbeiderne, sykepleierne, legene, institusjons kokkene og de kliniske ernær ingsfysiologene. Når samarbeidet svikter, får det skjebnesvangre konsekvenser, som i saken med 73-åringen som døde. Dialog er nøkkelen. Ikke minst må man involvere den viktigste faggruppen av dem alle, nemlig de eldre selv. 28 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 29

16 SGA skjema Forebygg underernæring verktøyene er lett tilgjengelige Malnutrition Universal Screening Tool (MUST) Underernæring blant eldre er et stort samfunnsproblem. Helsepersonells innsats er en viktig del av løsningen. - Underernæring utvikler seg ofte over tid. Om en klarer å identifisere risikopasienter på et tidlig tidspunkt, så er det mulig å sette i gang tiltak før underernæring er et faktum, forteller forskningssykepleier Christina Frøiland. - Vekttap og underernæring hos eldre kan være et sammensatt problem. Den viktigste årsaken er sykdom, og grupper i særlig risiko er pasienter med kroniske lidelser som demens, kreft, hjerte- og lungesykdommer. Men også de eldste eldre, de som nylig har blitt alene og pasienter med redusert allmenntilstand tilhører risikogruppen. Å forebygge underernæring krever gode verktøy og rutiner. Det bør dessuten vurderes å opprette en ernæringskontakt på avd - elingen som har dette som sitt særlige ansvar. Ledelsen må også sørge for at de ansatte har nødvendig kompetanse, ikke bare om ernæring og næringsstoffer generelt, men også om hvordan man skal observere og kartlegge pasientene for å oppdage hvem som er i ernæringsmessig risiko. - Alle pasienter i institusjon eller hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsrisiko ved innleggelse eller etter vedtak, og deretter veies månedlig, informerer Frøiland. Screeningverktøy Hun anbefaler å bruke et av screeningsverktøyene som finnes i Nasjonale faglige retningslinjer Hva er underernæring? Når kroppen ikke får tilstrekkelig energi eller næringsstoffer over tid, resulterer det i underernæring. Sykdom kan også føre til at kroppen har behov for ekstra næringsstoffer, eller til redusert næringsopptak i tarmen. Ulike typer sykdom kan påvirke matlysten, og mange eldre opplever også at matlysten endres. Følger av underernæring Underernæring øker risikoen for komplikasjoner og reduserer motstanden mot infeksjoner. Det påvirker den fysiske og mentale situasjonen negativt, og gir dårligere livskvalitet. Personer som er underernærte bruker dessuten lengre tid på å komme seg etter sykdom. for forebygging og behandling av underernæring eller i Kosthåndboken. Disse ligger lett tilgjengelig for alle på Helsedirektoratets internettsider. - Å bruke screeningsverktøyene er en enkel og rask måte å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko på. De er ikke vanskelige å fylle ut. Men en slik identifisering holder ikke dersom man ikke gjør noe med problemet, fortsetter Frøiland. - Ernæringsarbeidet må ikke stoppe opp etter screeningen. Godt ernæringsarbeid innebærer også at ernæringsbehov og inntak vurderes, samt at det lages en ernæringsplan. Ernæringsplan I Kosthåndboken finnes eksempler på ernæringsplaner til bruk i Frisklivssentral, i hjemmebaserte tjenester og på institusjon. Planene inneholder pasientens ernæringsstatus, energibehov, mål for oppfølgingen, tiltak og evaluering. - Ernæringsplanen skal si noe om hvem pasienten er og faktorer som påvirker matinntaket. Det kan være en diagnose, eller at tygge- eller svelgfunksjonen er nedsatt, eller medikamenter som påvirker matinntaket. Vektendringer noteres også i planen. - Tiltak kan gjelde mat og drikke, eller at vedkommende trenger hjelp under måltidet, utdyper Frøiland. Ernæringstrappen Ernæringstrappen anbefales brukt som modell på hvordan ernæringstiltakene skal vurderes og prioriteres. I Kosthåndboken 262 Screeningsverktøy fra Kosthåndboken Gjengitt med tillatelse fra Nutritia. A2CF 4458 AC94 E27DE7C8884E/0/3MUSTflytskjema.pdf er de ulike trinnene og konkrete tiltak godt beskrevet. Tiltak på det nederste trinnet handler om symptomlindring og medisinsk behandling, og bør som regel iverksettes først. - Tiltak som påvirker underliggende faktorer kan for eksempel være tiltak mot kvalme og smerte. Deretter bør man gripe fatt i måltidsmiljøet, å tilrettelegge selve spisesituasjonen, og så mattilbudet. De tre første trinnene er viktige for alle mennesker, uavhengig av ernæringsstatus og behov, og Frøiland synes det er 264 Mini Nutritional Assesssment (MNA) 30 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 31 Gjengitt med tillatelse fra via Nestle. elderly.com/mna_forms.html

17 viktig å huske at man kan oppnå økt energiinntak ved å fokusere på de nederste trinnene. - Hos noen pasienter kan det være riktig å begynne høyere oppe i trappen, men det er viktig å tenke at man bør oppnå målet på lavest mulig trinn i ernærings - trappen. Å gjøre noe med underliggende symptomer og måltidsmiljø, kan vise seg å forhindre eller utsette behov for mer omfattende behandling. Nærings - drikk kommer eksempelvis ikke inn før på trinn fem. Det er det mange som ikke tenker på. Her er det viktig å undersøke om det også er andre ting vi kan gjøre for at pasienten skal få i seg nok næring, avslutter Frøiland. Et tasteklikk unna ligger grundig informasjon om hvordan institusjoner innen pleie og omsorg kan drive ernærings arbeidet. Kosthåndboken utgis av Helsedirektoratet og er en veileder i ernæringsarbeid for helseog omsorgstjenesten. Ved å følge Kosthåndboken vil ernæringsarbeidet være i tråd med faglige retningslinjer. Kosthåndboken er svært omfattende og dekker alt fra kosthold ved ulike sykdommer og tilstander, matkulturer og religiøse regler for matkulturer, juridiske rammer og hvordan arbeidet med ernæring bør gjennomføres i institusjoner. - Alle helsearbeidere i helseog omsorgstjenesten bør gjøre seg kjent med innholdet. Boken er også god å benytte som oppslagsverk, og bør være lett tilgjengelig ved alle institusjoner, synes sykepleier Christina Frøiland. Beriking & mellommåltider Næringsdrikker 6 Sondenæring 7 Intravenøs ernæring Kosthåndboken Kjenner du til Kosthåndboken? Det er et nyttig verktøy for alle som jobber med eldre. Helsedirektoratets anbefaling For pasienter innlagt i sykehjem, eller som mottar tjenester fra helse- og omsorgstjenesten, skal ernæringsstatusen vurderes og følges opp jevnlig. Mattilbud ERNÆRINGS- TRAPPEN Bestill et gratis eksemplar av Kosthåndboken via Helsedirektoratets nettsider Måltidsmiljø Visste du at Ved å følge nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet vil fagpersonell bidra til å oppfylle krav om faglig forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Underliggende faktorer (symtomlindring, medisinsk behandling) I følge Helsedirektoratet skal helseforetakene og kommunene: bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring om ernæring sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten Bruk disse verktøyene: SCREENINGVERKTØY for å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko ERNÆRINGSPLAN - inneholder pasientens ernæringsstatus, energibehov, mål for oppfølgingen, tiltak og evaluering MATKORT for å registrere inntak av mat og drikke særlig for hjemmeboende eldre 32 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 33

18 Når mat ikke smaker Når mat bør unngås Mange pasienter kan rammes av nedsatt appetitt og at mat ikke smaker som før. Her er noen råd. RÅD VED KVALME Drikk rikelig kald drikke. Bruk gjerne klare drikker Start dagen med tørre kjeks og tynn te. Spis ofte, gjerne hver 2.-3.time Spis tørr mat som kjeks, knekkebrød, ristet brød og kavring Syrlig, mager, salt og kald mat er bedre enn søt, varm og fet mat Unngå favorittmat når du er kvalm Sørg for frisk luft. Luft ut av rommet før måltid. Gå en tur før maten. Hvil etter måltider. Avled oppmerksomheten på noe annet mens du spiser, som å høre på radio, se på TV, lese, spise sammen med noen eller spise ute RÅD VED SMAKSFORANDRINGER Kald mat lukter og smaker minst For sterk saltsmak kan nøytraliseres med litt sukker Maten kan tilberedes uten salt og heller saltes av den som skal spise maten Rikelig drikke til maten kan fjerne dårlig smak i munnen RÅD VED NEDSATT SMAK Maten smaker mest når den har romtemperatur Bruk ekstra krydder og urter i matlagingen, og matvarer som bacon og skinke Marinert kjøtt eller fisk smaker mer Drikk vann tilsatt sitronsaft før måltidet Kreftpasienter ofte utsatt Kreftpasienter kan oppleve bivirkninger som påvirker kostholdet, som smaksforandringer, dårlig appetitt, tørr og sår munn, kvalme, vansker med å svelge, diaré eller forstoppelse. Dette kan gi vansker med å få i seg nok og riktig mat. RÅD VED METALLSMAK Kjøtt kan erstattes med fisk Gurgle med litt vann tilsatt sitronsaft, ingefærøl, saltvann eller vann tilsatt bakepulver før måltidet Bruk plastikkbestikk RÅD VED SÅR MUNN, SVELG OG SPISERØR Kald eller romtemperert mat og drikke er bedre enn varm mat Maten bør kunne moses med en gaffel. Bland middagsmaten med saus, kraft eller smeltet smør/margarin Maten bør være uten krydder, eller mildt krydret og saltet Erstatt brød med grøt eller suppe, eller bruk skorpefritt brød Spis mat som er lett å svelge, som bananer, iskrem, kesam, ost, eggerøre og potetmos Unngå mat som irriterer, som sitrusfrukter, tomat og syltet agurk, eller har harde kanter. En munnfull kremfløte kan smøre og lindre Skyll munnen ofte med vann eller fysiologisk saltvann For lindring, sug på avrundete isbiter. Ved sår munn bruk sugerør RÅD VED TØRR MUNN Drikk rikelig og ha alltid drikke til maten, gjerne næringsrike drikker Drikk sure melketyper, vann med sitron, ripssaft, juice av sitrusfrukter og andre tropiske frukter, grønnsaks juice, sportsdrikker, buljong og te med sitron Munnen bør fuktes ofte med vann Maten bør være bløt eller moset og inneholde mye saus, dressing eller lignende Hermetisk frukt kan være lettere å svelge enn frisk frukt Stimuler spyttsekresjonen med sukkerfri tyggegummi, pastiller, isbiter eller frosne bær Puss tennene før og etter hvert måltid LAKTOSEREDUSERT KOST Melk og meieriprodukter er en viktig kilde til kalsium i kostholdet. All mat som er laget av eller med meieriprodukter kan inneholde laktose. Det varierer hvor mye laktose en matvare inneholder, og noen tåler derfor enkelte matvarer bedre enn andre. For personer som ikke tåler laktose kan det være nødvendig å benytte laktosereduserte meieriprodukter i matlagingen. Dersom det benyttes lite meieriprodukter i matlagingen, kan det være behov for kosttilskudd for å dekke behovet for kalsium, jod og B-vitaminer. MELKEPROTEINFRI KOST For personer som er allergiske for melkeprotein, må kosten baseres på matvarer helt uten meieriprodukter av kumelk. Svært mye ferdigmat og halvfabrikata inneholder melk, derfor må kosten ofte lages fra bunn av. Det finnes meierierstatninger basert på soya, ris eller havre. Enkelte produkter er beriket med kalsium og B-vitaminer. Men ofte må pasienter med melkeproteinallergi ta kosttilskudd for å få tilstrekkelig med næringsstoffer. GLUTENFRI KOST Glutenfri kost er for personer med cøliaki som ikke tåler protein fra hvete, bygg eller rug, men de fleste tåler glutenfri havre. Svært mange matvarer inneholder gluten, som ferdigsauser, buljong, krydderblandinger, pasta, gryteretter og supper. Det finnes erstatningsprodukter som ofte er merket glutenfri. Under matlaging er det viktig med gode rutiner for å unngå overføring av gluten til glutenfri mat. Bruk eget vaffeljern, egen brødrister og vask redskap og skjærefjøler godt. NEDSATT IMMUNFORSVAR Mennesker med nedsatt immunforsvar bør unngå visse matvarer. produkter av upasteurisert melk myke og halvmyke oster som Brie og Camembert og muggoster som gorgonzola raket, gravet, røket eller rå fisk (sushi) rått kjøtt eller ikke fullstendig varmebehandlet kjøtt, f.eks tartar, gravet kjøtt, speket kjøtt springvann der vannet kommer fra et vannverk uten vannbehandling som fjerner Cryptosporidium og Giardia Kilde: Kosthåndboken, Helsedirektoratet 34 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 35

19 Konsistenstilpasset mat Mange eldre trenger konsistenstilpasset mat for å være i stand til å spise, men maten trenger ikke å se ut som grøt. Konsistenstilpasset ernæring kan deles inn i fire kategorier, basert på partikkelstørrelsen i maten. Skalaen går fra lett tyggelig til flyt ende kost. Aldersrelaterte fysiologiske endringer i munnhulen og svelget fører til spiseproblemer for svært mange. Det kan være ulike årsaker til det, som løse eller få tenner, tørr munn, sykdommer som gir reduserte munnmotoriske funksjoner, smerter, eller lammelser i munn og svelg. Studier gjennomført i Sverige viser at opp mot 40 prosent av alle over 70 år har tygge- eller svelgeproblemer. Da kan spisesituasjonen oppleves som så ubehagelig at man ikke spiser nok til å opprettholde god helse. - Vi antar at en grunn til at en del eldre mennesker spiser mindre, er nettopp at de har problemer med å bearbeide maten og svelge ned. Det er veldig viktig at maten er tilpasset funksjonsnivået til de som spiser, sier matforsker Helge Bergslien ved Måltidets Hus i Stavanger. For å tilfredsstille sultfølelsen er det enkelt å prioritere produkter som er lette å bearbeide i Hvit fisk med gulrot, brokkoli og potetmos munnhulen. Dette kan være grøter, supper eller puddinger. Disse produktene kan gi en tilfredsstillende metthetsfølelse, men samtidig føre til ensidig kosthold og feilernæring. Bergslien leder et prosjekt som skal utvikle konsistenstilpassede måltider for eldre med ulike grader av spise-, tygge- og svelgevansker. Målet er at slike produkter skal bli lett tilgjengelig via dagligvarebutikkene, slik at eldre skal kunne klare seg lenger på egen hånd. Japan er et foregangsland på området. - I Japan er en god del produkter i matbutikkene klassifisert for konsistens. Der er det også mer vanlig at mennesker får anbefaling av lege eller etter sykehusopphold om å holde seg til en av konsistensene. Maten holder form Et viktig poeng, mener Bergslien, er at konsistenstilpasset mat ikke skal behøve å se ut som en grøt. Derfor samarbeider Måltidets Hus med andre om å utvikle metoder for å presentere mat i delikate former med ulik konsistensgrad. Biff med blomkål og spinat Laks med spinat, blomkål og potetmos Slik inndeles konsitenstilpasset mat 1 Lett tyggelig kost. Brukes til pasienter med noe tyggevansker og redusert munnmotorikk 2 Findelt kost- puré. Brukes til pasienter med store tyggevansker og dårlig munnmotorikk 3 Geléringskost. Brukes til pasienter med omfattende munnmotoriske vansker og vansker med å svelge. Denne konsistensen krever ikke tygging 4 Flytende kost som har tre typer konsistenser: Tyntflytende kost brukes til pasienter som har normal svelgefunksjon, men har forsnevringer i spiserør, sår i munn og svelg, eller kjevelås. Tyktflytende kost brukes til pasienter med svelgevansker, og som svelger tyntflytende konsistens feil(aspirerer). Kremkonsistens brukes til pasienter med omfattende svelgvansker. Brødskive med pålegg - Det handler om å finne konsistensgivere som gjør at produkter holder en viss form, forklarer han. Formen handler ikke bare om presentasjon, men også om funksjon. Demensrammede kan ha problemer med å bruke bestikk. Da vil små porsjonsbiter de kan ta i med hendene være et bedre alternativ, mener Bergslien. Nye produkter skal etter planen testes ut av hjemmetjenesten i Geleringskost I Norge finnes kun en leverandør av konsistenstilpassede måltider på markedet. Leverandøren Vital Ernæring tilbyr Sooft Meals som er ferdige måltider tilpasset geleringskost (konsistensgrad 3). De leverer kun til institusjoner. - Maten har fast form på tallerken, men smuldres opp så snart den kommer i munnen. Du trenger ikke å tygge eller bruke tungen. Maten sklir ned veldig lett, forklarer Heidi Brunner i Vital Ernæring. Sooft Meals tilbys blant annet ved alle kommunale sykehjem i Oslo kommune og til flere sykehus. Måltidene passer personer med demens, Parkinsons eller de som sliter med tygge- og svelgeproblematikk. - De som spiser denne maten, er blant de som sliter mest med å få i seg tilstrekkelig næring, forteller Brunner som erfarer at maten bidrar til økt næringsinntak. Sooft Meals består av syv retter og leveres enten i løsvekt eller som porsjonspakninger. Fem middagsmåltider der to av rettene er laks med smørsaus, brokkoli og blomkål og biff med spinat. De tilbyr også brødskive og eplekake som mellommåltider. Mange storkjøkken leverer findelt kost (konsistensgrad 2). Den er grovere i konsistensen enn geleringskosten. Det er viktig å tilby ulike konsistensgrader, for de som er ekstra sterkt svekket vil også ha problemer med den findelte kosten. Dessuten handler det også om personlige preferanser, om man foretrekker findelt kost eller geleringskost. 36 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 37

20 Ekstra energi i hver munnfull For personer som er underernærte, eller har risiko for å utvikle underernæring, er det vesentlig at maten de spiser er spesielt energi- og næringsrik. Maten har høyere fett og proteininnhold, og en kan derfor spise mindre porsjoner. For mange eldre med redusert appetitt vil dette derfor være en egnet kost. BERIKET MAT For å gjøre maten mer energirik kan en berike maten med ekstra fett som olje, margarin, smør, fløte og rømme. Det finnes også industrifremstilt berikning som kan kjøpes på apoteket. Forslag til mellommåltider MÅLTIDSHYPPIGHET For å få i seg tilstrekkelig næring i løpet av dagen bør maten fordeles på fire hovedmåltider og to mellommåltider. Yoghurt, kesam, skyr og cottage cheese er gode proteinkilder Smoothie laget med bær, frukt, is og meieriprodukter Kaker og desserter Frukt med kesam Foto: Tine.no Foto: Q-meieriene.no Anbefalinger for eldre med redusert appetitt Fete meieriprodukter som crème fraiche, fløte, helmelk, yoghurt, fete oster, rømme, is og vaniljesaus Bruk smør, margarin og planteoljer i matlagingen Bruk mye egg, lag gjerne omeletter og andre eggbaserte retter Bruk kokte grønnsaker og lag gjerne gratenger og stuinger Bruk fisk og kjøtt Bruk ulike brød av forskjellige kornslag Dessert og kaker kan gjerne serveres hver dag Kilde: Helsedirektoratet Eldre har stort behov for næring Energibehovet synker hos eldre mennesker, men behovet for vitaminer og mineraler er det samme, eller noen ganger større. Eldre menneskers kosthold bør være variert og bestå av næringstett mat. Det bør være rikt på vitaminer og mineraler. men ofte lite matlyst KILDER: Matlyst og smak Kreftforeningens kostråd og informasjon til kreftpasienter, pårørende og helsepersonell Kreftforeningen Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av under ernæring. Helsedirektoratet, 2009 Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten. Helsedirektoratet Eldre kan oppleve ulike endr inger i kroppen som påvirker matlysten: Nedsatt mage og tarmfunksjon som fører til at en blir fortere mett Forstoppelse Endret tannstatus, dårligere spyttproduksjon og smaksopp-levelse Redusert tørstefølelse Redusert tygge- og svelgefunksjon Gode råd for pasienter med demens Pasienter med demens kan glemme å spise. De kan også glemme hvordan man tilbereder og spiser mat, eller rett og slett ikke dra kjensel på hva som er mat. Gode råd for pasienter med demens er: Modeller spisingen slik at de ser hva de skal gjøre Veiled pasienten slik at han opplever mestring Server kjent mat Bruk kjent bestikk og redskap Ha få ting på bordet Bruk gjerne kontrastfarger på tallerken og mat Ha en rolig atmosfære Ha faste rutiner Ha faste tider for måltidene Kost- og ernæringsforbundet Mattilsynet Matportalen.no informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter Helsedirektoratet Måltidets Hus Norsk Cøliakiforening www. ncf.no Regelhjelp.no Veiviser til HMS-regelverket 38 TEMAHEFTE KOSTHOLD TEMAHEFTE KOSTHOLD 39

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Trygg mat. Internkontroll

Trygg mat. Internkontroll Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Kurs i matlaging Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Tiltak for å bedre ernæringsrutiner i omsorgsboliger

Tiltak for å bedre ernæringsrutiner i omsorgsboliger Tiltak for å bedre ernæringsrutiner i omsorgsboliger Prosjektansvarlig Cecilie Juul Kvaløya hjemmetjeneste Tromsø 5. februar 2014 Mine konklusjoner av prosjektet er erfaringsbaserte, og jeg har dermed

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

VI HAR LAGET BOK SAMMEN!

VI HAR LAGET BOK SAMMEN! VI HAR LAGET BOK SAMMEN! LAD BATTERIENE MED DENNE KOMPLETTE STARTPAKKEN. KAPITTEL 1 FROKOST DU KAN NYTE FROKOSTEN, ELLER BARE TA DEN SOM EN TIDLIG PLIKT. DET ENESTE DU IKKE BØR GJØRE, ER Å STARTE DAGEN

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Pressemelding. Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007

Pressemelding. Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007 Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007 Nå om sommeren passer det å fylle opp kjøleskapet med frukt og grønnsaker og erstatte halvfabrikata med sunnere råvarer. På deilige sommerdager kan

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Godt mattilbud 7. 63

Godt mattilbud 7. 63 Godt mattilbud 7. 63 Et trygt, velsmakende og ernæringsmessig godt mattilbud til pasientene krever kompetanse og samarbeid mellom mange aktører. Prosessen som går fra planlegging av menyen til at pasienten

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon Råvarer og produksjon Nr. 1 Manglende forståelse av sammenhengen mellom de ulike institusjoners behov. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner Ulike institusjoner

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Kosthold. Retningslinjer til forskrift 3-23 til lov om straffegjennomføring.

Kosthold. Retningslinjer til forskrift 3-23 til lov om straffegjennomføring. Regiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Fengselslederne Rundskriv Nr. Vår ref: Dato: KSF 3/2004 00/09483 D ET/mha 28.06.2004 Kosthold. Retningslinjer til forskrift 3-23 til lov om straffegjennomføring.

Detaljer

Prosjekt bedre matomsorg

Prosjekt bedre matomsorg GOD MATOMSORG RETNINGSLINJER FOR MATOMSORGEN VED ØRNES SYKEHJEM 2016 Foto: Connie Slettan Olsen Prosjekt bedre matomsorg Ørnes sykehjem fikk tildelt kr. 25.000 i midler i 2015 fra Utviklingssenter for

Detaljer

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM Kirsti Strømhaug kjøkkenleder Marlene B. Karlsen folkehelserådgiver/klinisk ernæringsfysiolog Kristina Aunet fagleder / sykepleier Vårkonferansen 2016 APPETITT PÅ LIVET

Detaljer

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer