KAP. 1: INNLEDENDE BESTEMMELSER... 3 KAP. 2: KOMMUNENS PLAN- OG RAPPORTERINGSSYSTEM... 3 KAP. 3: SÆRREGLER REGNSKAP... 5

Transkript

1 KAP. 1: INNLEDENDE BESTEMMELSER Bakgrunn Formål... 3 KAP. 2: KOMMUNENS PLAN- OG RAPPORTERINGSSYSTEM Økonomiplan Årsbudsjett Budsjettendringer i året Årsregnskap og årsberetning Annen økonomisk rapportering...5 KAP. 3: SÆRREGLER REGNSKAP Regnskapsskikk Regnskapsavslutning Avsetning til og bruk av fond Aktivering og avskrivning Vurdering av kortsiktige fordringer...6 KAP. 4: FORVALTNING AV FINANSER OG EIENDELER Likviditet Kommunale garantier Finansforvaltning Salg/avhending Innkjøp/bestillinger Entreprenørbestemmelser Anvisning...11 KAP. 5: FAKTURERING OG INNFORDRING Fakturering av kommunale krav Innfordring av kommunale krav Forsinkelsesrenter og gebyr Betalingsavtaler Utarbeidet side1 av 14

2 24 Stopp av tjenestetilbud Ettergivelse av kommunale krav Pant / prioritetsvikelse KAP. 6: ANDRE ANSVARSOMRÅDER Husbanksaker Forholdet til skatt og avgift KAP. 7: AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Intern kontroll Oppbevaring og kassasjon...14 Det ligger til rådmannen å sørge for gode rutiner slik at oppbevaring og makulering av kommunens regnskapsmateriale skjer forsvarlig Ikrafttredelse Utarbeidet side2 av 14

3 Kap. 1: Innledende bestemmelser 1 Bakgrunn Lov om kommuner og fylkeskommuner av med tilhørende forskrifter av desember 2000 bærer preg av at staten oppfordrer kommunene til å drive mål- og rammestyring. Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000 og Kommunalog regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter - jmfr kommuneloven 46 nr 8 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning - jmfr kommuneloven 48 nr 6 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jmfr kommuneloven 49 nr 2 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier - jmfr kommuneloven 51 nr 3 Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning - jmfr. kommunelovens 52 nr 2 De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement. 2 Formål Økonomireglementet for Tolga kommune skal sikre en etisk og effektiv forvaltning av kommunens verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsetninger. Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Å bidra til god økonomiforvaltning Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Å dokumentere noen viktige økonomirutiner Økonomireglementet gir en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning. Det beskriver plikter og rettigheter som gjelder forbruk, endringer og oppfølging av kommunens budsjett, samt klargjøre det ansvar politiske fora og administrasjonen har gjennom delegasjon av myndighet. Kap. 2: Kommunens plan- og rapporteringssystem 3 Økonomiplan Utarbeidet side3 av 14

4 I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn for kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser, og gi informasjon om virkningen av fortsatt drift på dagens nivå. Planen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventete utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Det er krav til balanse mellom utgifter og inntekter for hvert år. Kommunen står for øvrig fritt når det gjelder utforming av planen. Økonomiplanen skal forelegges kommunestyret til behandling senest sammen med årsbudsjettet. 4 Årsbudsjett I henhold til kommunelovens 45 og 46 skal kommunestyret vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. Statsbudsjettet er avgjørende for hvilke rammer en kan jobbe med for kommende år og sluttbehandlingen av budsjettet kan ikke starte før statsbudsjettet er lagt fram. Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet på netto ramme-/virksomhetsområder etter den styringsmodellen som Tolga kommune har. Innenfor hvert område sorterer flere tjenester fastsatt i den interne kontoplanen. Investeringsbudsjettet vedtas pr. prosjekt og med en finansieringsplan. Selv om budsjettet vedtas på overordnet nivå, skal budsjettet og regnskapet likevel kunne fremstilles på en slik måte at statens krav til rapportering oppfylles. For budsjettets investeringsdel skal det foreligge et budsjett for hvert av de forestående/pågående investeringsprosjektene. Årsbudsjettet skal vedtas i balanse innen utgangen av året før gjeldende budsjettår, i kommunestyrets møte i desember. 5 Budsjettendringer i året I henhold til kommunelovens 47 er vedtatt årsbudsjett bindende for administrasjonen på det nivå budsjettvedtakene foreligger. Viser det seg at forutsetningene for budsjettet endrer seg i løpet av budsjettåret skal rådmannen melde dette til kommunestyret, som må foreta de nødvendige budsjettendringer. Utarbeidet side4 av 14

5 6 Årsregnskap og årsberetning I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen utarbeide årsregnskap (tallmessig oppstilling) og årsberetning (beskrivende del) etter hvert budsjettår. Årsregnskapet skal fremlegges i samme form som årsbudsjettet er vedtatt. 7 Annen økonomisk rapportering Det skal utarbeides tertialrapporter pr.30.april og pr.31.august som forelegges kommunestyret sammen med eventuelle budsjettjusteringer, se 5. Forhold av betydning rapporteres fortløpende til kommunestyret. Kap. 3: Særregler regnskap 8 Regnskapsskikk Regnskapsforskriften 7; definisjon av anordningsprinsippet: Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. Årsregnskapet skal føres i tråd med de til enhver tids gjeldende regnskapsforskrifter og god regnskapsskikk, både hva angår selve regnskapsføringen, den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir og KOSTRA-rapportering. Det vektlegges at årsregnskapet skal gi tilstrekkelig god informasjon om ressursbruken for de ulike aktivitetene/virksomhetene. Posteringer skal skje fortløpende og uten opphold for å sikre god budsjettkontroll ved ajourførte regnskapsrapporter. Det tilligger rådmann å utarbeide rutiner som sikrer god og forsvarlig økonomisk informasjon. 9 Regnskapsavslutning Rådmannen gis fullmakt til å avslutte regnskapet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Dette inkluderer strykninger i tråd med regnskapsforskriftens 9, dersom regnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). 10 Avsetning til og bruk av fond I henhold til regnskapsforskriften opererer kommunen med ulike typer fond. Disse er: Utarbeidet side5 av 14

6 Disposisjonsfond: Bundne driftsfond: Ubundne investeringsfond Bundne investerings fond: Denne type fond kan kommunen benytte fritt til enten driftseller investeringsformål. Eks: Avsatt regnskapsmessig overskudd. Denne type fond kan kommunen benytte til bestemte driftsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter og overskudd på tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing, da bruken av disse er regulert i lov og/eller forskrifter. Denne type fond kan kommunen fritt disponere til investeringsformål. Eks: Ikke disponerte midler ved salg av fast eiendom eller anleggsmidler. Denne type fond kan kommunen kun benytte til bestemte investeringsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter til investeringsformål (bygg/anlegg). Avsetning til og bruk av disposisjonsfond vedtas av kommunestyret. Avsetning til og bruk av bundne driftsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen ligger til rådmannen. Avsetning til og bruk av ubundne og bundne investeringsfond vedtas av kommunestyret. Omdisponering av midler avsatt til fond vedtas av kommunestyret. Ubrukte investeringsmidler overføres som hovedregel til påfølgende år dersom prosjektet ikke er avsluttet. Rådmannen kan foreta slik overføring ved regnskapsavslutningen. 11 Aktivering og avskrivning Investeringer med økonomisk levetid på minst 5 år og anskaffelseskostnad på minimum kr skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Investeringer skal aktiveres til anskaffelseskostnad (dvs. investeringskostnad fratrukket eventuelle tilskudd). Aktiverte eiendeler skal avskrives lineært (like store beløp hvert år) og etter fastsatte avskrivningsperioder iht regnskapsforskriften. Avskrivningen starter et år etter at en investering er avsluttet. 12 Vurdering av kortsiktige fordringer For å sikre at kommunen opprettholder sin soliditet og likviditet, skal kommunens fordringer gjennomgås minst en gang pr. år. Fordringer som er uerholdelige eller bortfalt bør utgiftsføres og belastes innenfor budsjettrammen til den tjenesten hvor tapet er påløpt. Dette tapet blir, så langt det er mulig, dekt av fond for uerholdelige fordringer. Utarbeidet side6 av 14

7 For utgiftsføring gjelder følgende beløpsgrenser: Uerholdelighetsføring: Rådmann Formannskap Avskrivning: Rådmann - inntil kr ,- pr. krav - over kr ,- pr. krav - ingen beløpsgrense Rådmann har ansvar for å sørge for at kommunen til en hver tid har en reell fordringsmasse. Kap. 4: Forvaltning av finanser og eiendeler 13 Likviditet Det påligger kommunestyret et særlig ansvar å sikre at kommunen har så god likviditet at de løpende forpliktelser kan dekkes. Kommunen bør unntaksvis benytte seg av likviditetslån. Under behandlingen av årsbudsjettet skal kommunestyret på bakgrunn av rådmannens oppstilling foreta en særskilt vurdering av behovet for en styrking av likviditeten. Tilsvarende ligger det også til rådmannen å redegjøre for eventuell bruk av likviditetsreserven under regnskapsavslutningen. 14 Kommunale garantier Kommunelovens 51 med utfyllende forskrift regulerer kommunens adgang til å stille garantier. Det kan bare stilles kommunal garanti for andres økonomiske forpliktelser når det foreligger en særlig kommunal interesse eller er bestemt i lov. En særlig kommunal interesse foreligger når formålet med virksomheten det garanteres for er en kommunal primæroppgave, og når tyngden av brukerne bor i kommunen. Det kan ikke stilles garanti for økonomiske forpliktelser som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Kommunen kan bare forplikte seg ved simpel kausjon. Vedtak om kommunal garanti skal fattes av kommunestyret selv, og må inneholde en grense for maksimumsbeløp og være tidsavgrenset. Se K-sak 83/97. Garantiramme for lån i sosiale saker. 15 Finansforvaltning Utarbeidet side7 av 14

8 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i medhold av Kommunelovens 52 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av Formål Kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. 3. Målsetting Finansforvaltningen skal: ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling skal bidra til stabilitet og langsiktighet. 4. Risikoprofil Kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad endringer i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. 5. Finansiell risiko og forklaringer 1. Kredittrisiko Risiko for tap som følge av at låntaker eller motparten i en kontrakt unnlater å innfri sin forpliktelse 2. Likviditetsrisiko Risiko for at eiendeler ikke kan omsettes nær markedsverdi i løpet av en avgrenset tidsperiode. 3. Finansieringsrisiko Risiko for ikke å kunne finansiere sine lånebehov. 4. Renterisiko Risiko for endring av verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital som følge av renteendringer. 5. Valutarisiko Risiko for endring av verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital som følge av endringer i valutakurser. 6. Administrativ/operasjonell risiko Risiko for at kommunen internt (eller hos motpart i transaksjoner) ikke har tilstrekkelig kompetanse/bemanning, systemer, rutiner, samt ressurser generelt til å gjennomføre kommunens vedtatte finansforvaltning. 7. Risiko i aksjemarkedet Risiko for at aksjemarkedet eller det aktuelle investeringsobjekt vil stige eller falle - både på kort eller lang sikt. 8. Rammer for risiko Kommunens finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. a. Innlån Utarbeidet side8 av 14

9 Det bør innhentes tilbud fra minst tre låneinstitusjoner. Renteutviklingen skal kontinuerlig overvåkes for å vurdere binding av lån. For å redusere renterisikoen bør minst 20% av kommunens innlån være til fast rente. Gjeldsporteføljen skal bestå av et mindre antall lån Nye investeringslån kan opptas som enkeltlån til enkeltformål eller som samlelån til flere formål. Samlelån kan omfatte flere budsjettår. Tidspunkt for låneopptaket skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatte investeringsbudsjett og forventninger om fremtidig renteutvikling. b. Plassering av ledig likviditet som disponeres innenfor årsbudsjettperioden Ved plassering av penger skal den finansielle risiko være minimal. Kommunen kan spre sine innskudd på minst to norske banker slik at innskudd i en bank ikke skal overstige 20 mill. kroner. Ved plassering av penger i andre porteføljer skal den finansielle risiko være lav. Inntil 10 % kan plasseres i norske eller nordiske pengemarkeds eller obligasjonsfond. Inntil 50 % av lån til årets investeringer kan plasseres i pengemarkeds- eller obligasjonsfond med kort durasjon inntil de skal disponeres. c. Plassering av langsiktige finansielle aktiva Omfatter aktiva hvor kun avkastning skal disponeres i årsbudsjettperioden. Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva skal den finansielle risiko være lav. Langsiktige finansielle aktiva kan foruten bankinnskudd, plasseres i pengemarkeds-, obligasjons- eller aksjefond inkl. garanterte plasseringer/indeksobligasjoner. Maksimum plassering i pengemarkeds og obligasjonsfond er 10 mill. kroner. Maksimum plassering i aksjefond er 5 mill. kroner. Midler plassert i aksjefond skal ha en tidshorisont på minst 5 år. Aksjefond skal spres på norske, nordiske og eller fond med minst 60% europisk plassering. Ingen fondstype skal ha mer enn 50% av plasseringen. Ved kursoppgang på minst 10% netto kan gevinsten tas ut og plasseres på et "gevinstfond" i bank. Gevinstfondet skal ikke disponeres før det utgjør minst 10% av den samlede plassering i aksjefond. Kommunens forvaltning av langsiktig overskuddslikviditet bør settes bort til en profesjonell forvalter. Som samarbeidspartner må velges en aktør som er anerkjent og blant de ledende finansforvaltere i det norske markedet. Det må utarbeides en forvaltningsinstruks som klart avgrenser forvalters rammer og fullmakter. 9. Fullmakter til rådmannen. Kommunestyret gir rådmannen følgende fullmakter: a. Opptak av lån (gjelder også refinansiering og sammenslåing av lån) velge låneinstitusjon, avdragstid og rentebetingelser b. Plassering av ledig likviditet velge finansinstitusjon forhandle og bestemme vilkår for plassering bestemme sammensetningen av plasseringen c. Plassering av langsiktig finansiell aktiva velge finansinstitusjon bestemme fondstype forhandle og bestemme vilkår for plassering Utarbeidet side9 av 14

10 bestemme sammensetningen av plasseringen 10. Rapportering og kontroll Formål med rapportering er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt. Rådmannen rapporter min. tre ganger pr. år (tertial- og årsregnskap) til formannskapet. Rapporten skal inneholde: Oversikt over gjeldens fordeling på lånenes type, renteutvikling og låneinstitusjon. Oversikt over plassering av ledig likviditet med fordeling på aktivaklasse og vilkår Oversikt over plassering av langsiktig finansiell aktiva med fordeling på aktivaklasse og vilkår. En beskrivelse av forventet utvikling i markedet frem til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser rådmannen trekker av dette. 11. Evaluering Rådmannen kan engasjere ekstern bistand for gjennomgang av kommunens finansforvaltning. 16 Salg/avhending Salg og avhending av utstyr og materiell ligger til rådmannen å avgjøre innenfor gjeldende budsjett. Salg av eiendommer, bygninger, aksjer/andeler og anleggsmidler ligger til kommunestyret å avgjøre. 17 Innkjøp/bestillinger Kommunestyret har i Ksak 33/01 vedtatt at Tolga kommune deltar i et innkjøpssamarbeide i Fjellregionen. Se anskaffelsesreglement for Fjellregionen. 18 Entreprenørbestemmelser Følgende vilkår stilles det særlig krav om oppfyllelse av hos entreprenør og hans underleverandører, før det inngås noen form for avtale med Tolga kommune. Vilkårene bør tas med i både anbudsinnbydelse og avtaledokumentet med entreprenøren: 1. Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Entreprenøren skal følge vedtatt lovverk med tilhørende forskrifter innenfor arbeidsmiljø, intern kontroll og faglige standarder. 2. Dersom det under særlige forhold er nødvendig for entreprenøren å leie inn arbeidskraft,må dette oppgis og begrunnes skriftlig, og ikke iverksettes før skriftlig godkjenning fra Tolga kommune foreligger. For slik innleid arbeidskraft, enten det er andre entreprenører eller enmannsforetak, skal gjelde tilsvarende vilkår som for entreprenøren selv. 3. Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at situasjonen er i samsvar med vilkårene i punktene 1-2, både for seg og sine samarbeidsparter iht denne avtalen. Utarbeidet side10 av 14

11 Dersom dette ikke kan dokumenteres eller det er rimelig grunn til å tro at det foreligger brudd på vilkårene, og forholdene ikke blir utbedret etter skriftlig varsel fra Tolga kommune, kan kommunen heve kontrakten. Tolga kommune kan uansett heve kontrakten dersom entreprenøren ikke følger gjeldende lover og forskrifter. 4. Ved heving av avtalen på grunn av ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft, gjelder reglene i NS 3430: Alminnelig kontraktsbestemmelser om utførelse av byggog anleggsarbeider, jf punktene og Det at Tolga kommune nekter å godkjenne en entrepenørs valg av underentreprenør etter denne bestemmelsen, gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse iht punktene 11.2 i kontraktsbestemmelsene. 5. Leverandøren må legge ved ren skatteattest av nyere dato fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Restanser på forskuddstrekk vil ikke under noen omstendigheter kunne aksepteres. 19 Anvisning Se kommunens til en hver tids gjeldende delegeringsreglement. Det ligger til rådmannen å utarbeide nærmere retningslinjer for anvisnings- og attestasjonsmyndighet som sikrer forsvarlig forvaltning av kommunens økonomiske midler. Kap. 5: Fakturering og innfordring 20 Fakturering av kommunale krav Grunnlaget for fakturering oppstår når kommunen har et krav/fordring på en person, et foretak eller en organisasjon, ved at det er levert eller inngått avtale om levering av varer og/eller tjenester. Forfall settes normalt til dager etter fakturadato, og av fakturaen skal fremgå at ved betaling etter forfall forbeholder kommunen seg retten til å beregne og kreve forsinkelsesrenter og purregebyr. Rådmannen har ansvar for at kommunen etablerer forsvarlige og effektive rutiner for dette arbeidet. 21 Innfordring av kommunale krav De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper: Utarbeidet side11 av 14

12 1. De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov. Eksempler på offentligrettslige krav er vann- og kloakkavgifter og renovasjonsgebyrer. 2. De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privatrettslige krav er oppholdsavgift, husleier, egenbetaling for hjemmesykepleie, oppholdsavgift i barnehage. Fullmakten i denne gjelder innkreving av alle private- og offentligrettslige krav hvor kommunen er kreditor. Innfordring omfatter purringer og innkreving iht. tvangsfullbyrdelseslovens regler. Grunnlaget til innfordring oppstår når kravet er forfalt til betaling, men fortsatt står ubetalt. Rådmannen gis her de nødvendige fullmakter til å iverksette effektive og forsvarlige innfordringstiltak for å sikre og å kreve inn kommunens utestående fordringer. Innfordringen skal skje i henhold til god innfordrings- og inkassoskikk, og etter gjeldende lover og regler på området. Fullmakten omfatter også aksept og avslag på tilbud/avtaler som faller inn under Lov av 17. juli 1992 nr 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven), og Lov av 8. juni 1984 nr 54 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). Til innfordring kan det innledes samarbeid med inkassobyrå. 22 Forsinkelsesrenter og gebyr Dersom et krav betales etter forfall bør det beregnes forsinkelsesrenter fra forfallsdato og frem til betalingen skjer. Kommunen skal følge de til enhver tid gjeldende maksimumssatser for beregning av forsinkelsesrenter. jfr Lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling mv, og aktuelle særlover. Påløpne renter under kr. 50,- utskrives ikke. Ved purringer og andre innfordringstiltak bør det kreves erstatning (gebyr) for innfordringsomkostninger. Denne type erstatning er regulert i Lov av 13. mai 1988 nr 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav, og kommunen skal følge de til en hver tid gjeldende maksimumssatser. 23 Betalingsavtaler På bakgrunn av henvendelse fra skyldner kan rådmannen inngå betalingsavtaler for alle kommunale krav. Slike avtaler bør normalt ikke strekke seg ut over 1 år og ikke gjelde restanser større enn kr uten at det stilles krav om sikkerhet. 24 Stopp av tjenestetilbud Rådmannen har ansvaret for å påse at det iverksettes nødvendige tiltak slik at tjenestetilbudet kan stoppes for debitorer som har restanser for 2 perioder eller mer. Dette Utarbeidet side12 av 14

13 være seg utkastelse fra kommunal bolig, plassoppsigelse i barnehage og SFO, matombringing m.m. 25 Ettergivelse av kommunale krav Søknader om ettergivelse av krav for tilfeller som ikke faller inn under lov om sosiale tjenester, skattebetalingsloven eller barnevernslovgivningen, behandles av formannskapet for beløp større enn kr ,-. Beløp under denne grensen avgjøres av rådmannen. 26 Pant / prioritetsvikelse Rådmannen gis fullmakt til å slette kommunale heftelser på parseller og tomter som skilles ut fra hovedeiendom som egne bruksnummer. Det forutsettes at den fraskilte parsellen eller tomten ikke forringer hovedeiendommens verdi i slik grad, at den ikke gir dekning for eksisterende heftelser. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om prioritetsvikelse av kommunale heftelser. Det forutsettes at restansen / kravet sikres på andre måter. Kap. 6: Andre ansvarsområder 27 Husbanksaker Rådmannen gis fullmakt til å behandle og avgjøre søknader om forvaltningslån og tilskudd innenfor de rammer som årlig tildeles av Husbanken. 28 Forholdet til skatt og avgift Området reguleres av Lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) med tilhørende forskrifter og meldinger gitt av Skattedirektoratet, herunder Instruks for skatteoppkrevere av 2. mai I henhold til skattebetalingsloven 42, forskrift av 18. juni 1977 nr 608 (billighetsforskriften) 4 og forskrift av 11. desember 1998 nr 1298 om delegering av skattedirektoratets myndighet 2, ligger det til formannskapet å behandle søknader om lemping (hel eller delvis ettergivelse) av skatt med renter og omkostninger innenfor de til enhver tid gjeldende beløpsgrenser. Etter godkjenning av Finans- og Tolldep. i brev av kan formannskapets fullmakt i sin helhet delegeres til skatteutvalget. Se for øvrig Innstruks for skatteoppkreveren. Utarbeidet side13 av 14

14 Kap. 7: Avsluttende bestemmelser 29 Intern kontroll Intern kontroll skal sikre at kommunen når de mål som er satt, både på overordnet nivå og for de ulike tjenestene. En effektiv kontroll sikres gjennom en kontinuerlig oppfølging / dialog med både virksomheter og stab. Aktiviteter som er vesentlig i forbindelse med økonomisk intern-kontroll er bl.a.: Realistisk budsjettering og forsvarlig regnskapsførsel, herunder rutiner for EDB-baserte kontorstøttefunksjoner kontroll av inn- og utbetalinger avstemming/oppfølging av kunde- og leverandørreskontro løpende avstemminger av regnskapet oppbevaring og makulering av regnskapsmateriale planlegging av innkjøp av varer og tjenester (herunder attestasjons- og anvisningsrutiner) planlegging og koordinering av personellressurser Rådmannen har ansvar for at rutiner dokumenteres og er gjenstand for løpende oppfølging. 30 Oppbevaring og kassasjon Det ligger til rådmannen å sørge for gode rutiner slik at oppbevaring og makulering av kommunens regnskapsmateriale skjer forsvarlig. 31 Ikrafttredelse Dette reglementet trer i kraft fra 1. januar 2002, og erstatter tidligere reglement på berørte områder i dette reglementet. Utarbeidet side14 av 14