Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Fosen fjord hotel Møtedato: Tid: 09:00 (oppmøte på rådhuset før møtestart)

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Fosen fjord hotel Møtedato: Tid: 09:00 (oppmøte på rådhuset før møtestart) Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Vibeke Stjern Medlem ÅF-AP Wenke Osen Børmark Medlem ÅF-AP Gro Kristiansen Medlem ÅF-AP Bjørn Arne Hosen Medlem ÅF-AP Walter Solberg Medlem ÅF-AP Sten Aaknes Medlem ÅF-AP Lise Grøtting Sørheim Medlem ÅF-AP Faten Farhan Medlem ÅF-AP Ingrid Gauslaa Hårstad Medlem ÅF-V Jon Husdal Medlem ÅF-SP Tone Bårdli Medlem ÅF-SP Hilde Blix Medlem ÅF-SP Roy Jonny Larsen Medlem ÅF-SP Geir Berdahl Medlem ÅF-SP Brit Hoås Medlem ÅF-KRF Liv Marie Hugdal Medlem ÅF-KRF Håkan Berdahl Medlem ÅF-H Else Britt Humstad Medlem ÅF-H Ivar Refsnes Medlem ÅF-H Gunnar Singsaas Medlem ÅF-FRP Halvor Bueng Medlem ÅF-FRP -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling: PS 53/16 Melding om saker vedtatt i formannskapet PS 54/16 Åfjord og Stoksund menighetsråd - søknad om omdisponering av investeringsmidler PS 55/16 Revidering av økonomireglement og finansreglement PS 56/ Trafikksikkerhetsplan PS 57/16 Bekkelukking Seterlia boligfelt PS 58/ /88/2 Endring av reguleringsplan for Hosnavika på Stokkøya - Roar Svenning - andre gangs behandling PS 59/ Reguleringsendring Ånnvika, Stokksund - klage på vedtatte endringer i bestemmelsene PS 60/16 Endelig vedtak i kommunereformen - Sammenslåing av Roan og Åfjord kommuner PS 61/16 Lokalisering av bade- og svømmeanlegg i Åfjord kommune PS 62/16 Søknad om fritak fra politiske verv INFO: o Nærpolitireformen v/rune Halvorsen (kl. 1000) o Vanndirektivet v/ingrid Hjort Senterpartiet velger sang! Vibeke Stjern ordfører -2-

3 Sakertilbehandling: -3-

4 Sakertilbehandling: -4-

5 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/440 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 53/16 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Solgunn Barsleth MELDING OM SAKER VEDTATT I FORMANNSKAPET/PLANUTVALGET 2016 Sakens bakgrunn og innhold: PS 11/ Detaljplan Even-Mariaplassen, Barøya gnr. 66, bnr. 3 m fl. Planid Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget vedtar å ta forslag til reguleringsplan «Even-Mariaplassen, gnr. 66 bnr. 3, m.fl.» planid opp til behandling. Planforslaget med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, og oversendes Fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE, Statens vegvesen, LU-nemnda og kommunens driftsavdeling til uttalelse. Saksprotokoll i Åfjord - Det faste planutvalget Behandling: Ordfører Vibeke Stjern (Ap) foreslo å utsette saken og foreta befaring. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken utsettes og det foretas befaring i planutvalgets junimøte. (samtidig med Lauvøya) Saksprotokoll i Åfjord - Det faste planutvalget Behandling: Møtet startet med befaring i området før behandling av saken. Endelig vedtak: Det faste planutvalget er i utgangspunktet positiv til å kunne behandle planforslaget, men før det kan fattes vedtak om å ta forslaget opp til behandling må det defineres ny adkomst inn til feltet, fortrinnsvis sørfra. Vedtaket ble fattet med 6 mot 1 stemme. -5-

6 PS 12/ /88/2 Endring av reguleringsplan for Hosnavika på Stokkøya - Roar Svenning - andre gangs behandling Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget godkjenner foreliggende endring del av reguleringsplan Middagshaugen, planid , med beskrivelse, bestemmelser og ROS-analyse. Plan med vedlegg oversendes kommunestyret til endelig behandling. Saksprotokoll i Åfjord - Det faste planutvalget Behandling: Det innhentes erklæring fra grunneierne for justering av eiendomsgrenser. Endelig vedtak: Det faste planutvalget godkjenner foreliggende endring del av reguleringsplan Middagshaugen, planid , med beskrivelse, bestemmelser og ROS-analyse. Plan med vedlegg oversendes kommunestyret til endelig behandling. Vedtaket var enstemmig. PS 13/ /8/3 - Utlegg av flytebrygge i sommerhalvåret i Mollbakkan - Reidun Vikan Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget vil ikke gi dispensasjon fra kommuneplanen for å bygge småbåthavn i Mollbakkan som omsøkt. Dette fordi kommuneplanen stiller spesielt krav om at for nye småbåthavner skal det utarbeides reguleringsplan. Planutvalget er enige i at det er behov for småbåthavn i området, og er positive til at søker skaffer seg kyndig hjelp til å få utarbeidet en reguleringsplan som kan behandle de ymse forhold i området. Saksprotokoll i Åfjord - Det faste planutvalget Behandling: Liv Hugdal (KrF) foreslo å avvente behandling av saken til plan for småbåthavner (behovsplan) foreligger. Forslaget fikk 3 stemmer og falt. Endelig vedtak: Det faste planutvalget vil ikke gi dispensasjon fra kommuneplanen for å bygge småbåthavn i Mollbakkan som omsøkt. Dette fordi kommuneplanen stiller spesielt krav om at for nye småbåthavner skal det utarbeides reguleringsplan. Planutvalget er enige i at det er behov for småbåthavn i området, og er positive til at søker skaffer seg kyndig hjelp til å få utarbeidet en reguleringsplan som kan behandle de ymse forhold i området. Vedtaket ble fattet med 4 mot 3 stemmer. Rådmannens innstilling: Meldingene tas til etterretning. -6-

7 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/3659 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 54/16 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Jon Kristian Lomundal ÅFJORD OG STOKSUND MENIGHETSRÅD - SØKNAD OM OMDISPONERING AV INVESTERINGSMIDLER Vedlegg: 1. Saksprotokoll Åfjord og Stoksund menighetsråd sak 2016/13 Sakens bakgrunn og innhold: I kommunens investeringsbudsjett for 2016 er det bevilget kr ,- for å utrede utvidelse av Revsnes gravplass. Etter en ny gjennomgang av antall tilgjengelige gravsteder ser menighetsrådet at det likevel ikke er behov for utvidelse av Revsnes gravplass nå. Rådet søker derfor om å få omdisponere bevilgede investeringsmidler til oppgradering av gravplasser, bårehus og redskapshus i kommunen. Vurdering: Åfjord kommune har forsøkt å imøtekomme kirkens behov investeringsmidler til gravplasser og kirkebygg de siste årene. Det er viktig at kirkebyggene i kommunen tas vare på og holdes i god stand. Rådmannen er derfor positiv til at midlene bevilget i investeringsbudsjettet for 2016, til utredning av utvidelse av Refsnes Gravplass, omdisponeres til bruk på oppgradering av gravplasser, bårehus og redskapshus. Det er en forutsetning at midlene benyttes til oppgradering og ikke til vedlikehold. Sakens vurdert i folkehelseperspektiv: Saken har ingen spesielle folkehelsemessige konsekvenser ut over at det er viktig for kommunens innbyggere at gravplasser og kirkebygg holdes i god stand. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å omdisponere bevilgede investeringsmidler i budsjettet for 2016 fra utredning av utvidelse av Refsnes Gravplass på kr ,-, til oppgradering av gravplasser, bårehus og redskapshus. -7-

8 -8-

9 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/3640 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 55/16 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Jon Kristian Lomundal REVIDERING AV ØKONOMIREGLEMENT OG FINANSREGLEMENT Vedlegg: 1. Utkast til nytt økonomireglement for Åfjord kommune. 2. Revidert Finansreglement for Åfjord kommune. Sakens bakgrunn og innhold: Gjeldende økonomireglement for Åfjord kommune ble vedtatt av kommunestyret 4. juni 2003, og er modent for revidering. Det er derfor utarbeidet et nytt og oppdatert økonomireglement som foreslås vedtatt av kommunestyret. Gjeldende finansreglement er av noe nyere dato og ble vedtatt av kommunestyret 16. juni Jfr. pkt skal finansreglementet vedtas minst en gang hver kommunestyreperiode, og legges derfor fram til behandling i kommunestyret. Det er kun gjort noen få mindre endringer i dette reglementet, og disse er markert med rød skrift i vedlagte finansreglement. Vurdering: Økonomireglementet er det overordnede reglementet for økonomistyringen i kommunen. Det skal sikre en etisk og effektiv forvaltning av kommunens verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsetninger, og gi en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning. Reglementet omhandler alle sider ved økonomistyringen, fra utarbeidelse av økonomiplan, budsjett, årsmelding og årsregnskap, til fakturering og innfordring. Det setter også rammene for hvordan kommunens eiendeler og likvider skal forvaltes. Finansreglementet gir retningslinjer og rammer for kommunens finansforvaltning. Det beskriver hvilke begrensninger som gjelder, og hvilke avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler. -9-

10 Finansforvaltningen er en viktig del av økonomistyringen. Åfjord kommune har ikke vært noen stor aktør i verdipapirmarkedene, og har således også vært forskånet fra tap. Kommunen har en betydelig aksjepost i TrønderEnergi AS, men denne posten er mer betinget av strategiske og historiske hensyn enn de rent finansielle. I forhold til finansforvaltningen er det hovedsakelig 3 hensyn som er viktige: 1. Sikre likviditet i den daglige driften: Kommunen må til enhver tid ha tilstrekkelige midler til å dekke løpende utbetalinger. 2. Sikre avkastning på løpende likviditet: I perioder kan Åfjord kommune ha betydelige midler stående på konto. Disse bør plasseres på en slik måte at de gir god avkastning, med liten risiko for tap, samtidig som de skal være tilgjengelig ved behov. 3. Forvaltning av låneporteføljen: På samme måte som med innskudd er det viktig å sikre lavest mulige rentekostnader på gjeldsporteføljen. Samtidig er det viktig å ha forutsigbarhet, både på rentebetingelser og forfall. Dette er typiske hensyn som styres og reguleres gjennom finansreglementet. Rådmannen legger gjennom finansreglementet opp til en finansforvaltning basert på liten risiko og stor forutsigbarhet. Det er likevel formålstjenlig å ha et visst handlingsrom, både for å utnytte muligheter som måtte oppstå i markedet, og for å ha tilgang til ulike typer virkemidler. Finansforskriften stiller krav om en ekstern gjennomgang av reglementet før det kan vedtas av kommunestyret. Både økonomireglement og finansreglement er oversendt Fosen Kommunerevisjon for ekstern kvalitetssikring. Eventuelle forslag til endringer i reglementet vil bli gjennomgått overfor kommunestyrets medlemmer i møtet. Sakens vurdert i folkehelseperspektiv: Saken har ingen direkte folkehelsemessige konsekvenser, bortsett fra at god økonomistyring er viktig for å kunne levere stabile tjenester av høy kvalitet til kommunens innbyggere. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar nytt økonomireglement og finansreglement for Åfjord kommune. Reglementene trer i kraft fra. 1. juli

11 Økonomireglement Åfjord kommune 1-11-

12 Innhold Innledende bestemmelser Formål Hjemmel Økonomiplan Årsbudsjett Budsjettendringer i årsbudsjettet Årsregnskap og årsberetning Annen økonomisk rapportering Regnskapsskikk Regnskapsavslutning Fond Avsetning til og bruk av fond Aktivering og avskrivning Vurdering av kortsiktige fordringer Likviditet Kommunale garantier Finansforvaltning Salg / avhending Innkjøp / bestilling Anvisning... 9 Fakturering og innfordring Fakturering av kommunale krav Innfordring av kommunale krav Forsinkelsesrenter og gebyr Betalingsavtaler Stopp av tjenestetilbud Ettergivelse av kommunale krav Pant / prioritetsvikelse Generelle bestemmelser Oppbevaring og makulering Andre ansvarsområder Husbanksaker Forholdet til skatt og avgift

13 Avsluttende bestemmelser Intern kontroll Etiske bestemmelser Ikrafttredelse

14 Innledende bestemmelser 1 Formål Økonomireglementet skal sikre en etisk og effektiv forvaltning av kommunens verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsetninger. Økonomireglementet gir en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning. Det beskriver plikter og rettigheter som gjelder forbruk, endringer og oppfølging av kommunens budsjett, samt klargjør det ansvar politiske fora og administrasjonen har gjennom delegasjon av myndighet. 2 Hjemmel Økonomireglementet er utarbeidet med hjemmel i: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) forskrift av 15. desember 2000 nr 1423 om årsbudsjett (budsjettforskriften) forskrift av 15. desember 2000 nr 1424 om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) forskrift av 15. desember 2000 nr 1425 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner forskrift av 2. februar 2001 nr 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier forskrift av 9. juni 2009 nr 635 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning Økonomireglementet gjelder som et supplement til overnevnte lover og forskrifter. Økonomireglementet og endringer av dette vedtas av kommunestyret selv. Kommunens plan- og rapporteringssystem 3 Økonomiplan I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret selv en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter og utgifter i planperioden, og det skal hvert år angis dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. I tillegg skal den inneholde en oversikt over kommunens gjeldsbyrde. Økonomiplanen oppstilles tilsvarende som årsbudsjettet, slik at det klart fremgår hvilke områder som prioriteres og rammene for den økonomiske handlefriheten i perioden. Økonomiplanen skal vedtas i balanse innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår. Økonomiplanen forelegges kommunestyret til behandling senest i desember

15 4 Årsbudsjett I henhold til kommunelovens 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Selv om budsjettet vedtas på overordnet nivå skal budsjett og regnskap likevel kunne fremstilles på en slik måte at statens krav til rapportering kan oppfylles. Ytterligere detaljering av årsbudsjettet delegeres til rådmannen. For budsjettets investeringsdel skal det foreligge et budsjett for hvert av de forestående investeringsprosjektene. Årsbudsjettet skal vedtas i balanse innen utgangen av året før gjeldende budsjettår. Årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret til behandling senest i desember. Budsjett og økonomiplan skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før det vedtas av kommunestyret. 5 Budsjettendringer i årsbudsjettet I henhold til kommunelovens 47 er vedtatt årsbudsjett bindende for underordnede organer/rådmannen på det nivå budsjettvedtaket foreligger. Myndighet som er delegert fra kommunestyret til underordnede organer/rådmannen kan ikke brukes til å pådra kommunen fremtidige utgifter ut over inneværende budsjettår eller sette i gang nye tiltak, eller tiltak som er vurdert og avslått ved kommunestyrets ordinære budsjettbehandling. Viser det seg at forutsetningene for budsjettet endrer seg i løpet av budsjettåret skal rådmannen melde dette til overordnet organ/kommunestyret, som må foreta den nødvendige budsjettendringen. Vesentlige besparelser som har sin årsak i at en oppgave eller tjeneste ikke blir gjennomført i samsvar med kommunestyrets prioriteringer skal legges fram for kommunestyret. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere mindre beløp fra et ansvarsområde til et annet som følge av budsjettekniske eller andre kurante forhold. Det delegeres til formannskapet å omdisponere midler mellom investeringsprosjekter som tidligere er vedtatt av kommunestyret. 6 Årsregnskap og årsberetning I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen utarbeide årsregnskap (tallmessig oppstilling) og årsberetning (beskrivende tekstdel) etter hvert budsjettår. Årsregnskapet skal fremlegges i samme form som årsbudsjettet ble vedtatt. Prosjektregnskap for avsluttede investeringer skal vedlegges årsregnskapet. 7 Annen økonomisk rapportering Økonomirapportering til kommunestyret skal skje i henhold til økonomikalender, pr. 28. februar, 30. april, 31. august, 31. oktober og 31. desember, sistnevnte ved årsregnskap/årsberetning. Det skal rapporteres på drift, status investeringsprosjekter, samt finansrapportering

16 Særregler for regnskap 8 Regnskapsskikk Årsregnskapet skal føres i tråd med til en hver tid gjeldende regnskapsforskrifter og god kommunal regnskapsskikk (Jfr. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk), både hva angår selve regnskapsføringen og den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir. Det vektlegges at årsregnskapet skal gi tilstrekkelig god informasjon om ressursbruken for de ulike aktivitetene / virksomhetene. Posteringer skal skje fortløpende og uten opphold for å sikre god budsjettkontroll ved ajourførte regnskapsrapporter. Det tilligger rådmannen å utarbeide rutiner som sikrer god og forsvarlig økonomisk informasjon. 9 Regnskapsavslutning Rådmannen gis fullmakt til å avslutte regnskapet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Dette inkluderer strykninger i tråd med regnskapsforskriftens 9, dersom regnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) slik: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret selv eller underordnede organer. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. For investeringsregnskapet foretas eventuelle strykninger etter rekkefølge i regnskapsforskriftens Fond I henhold til regnskapsforskriften opererer kommunen med ulike typer fond. Disse er: - Disposisjonsfond: Denne type fond kan kommunen benytte fritt til enten drifts- eller investeringsformål. Eks: Avsatt regnskapsmessig overskudd. - Bundne driftsfond: Denne type fond kan kommunen benytte til bestemte driftsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter og overskudd på tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing, da bruken av disse er regulert i lov og/eller forskrifter. - Ubundne investeringsfond: Denne type fond kan kommunen fritt disponere til investeringsformål. Eks: Ikke disponerte midler ved salg av fast eiendom eller anleggsmidler

17 - Bundne investeringsfond: Denne type fond kan kommunen kun benytte til bestemte investeringsformål. Eks: Ikke disponerte øremerkede inntekter til investeringsformål (bygg/anlegg). 11 Avsetning til og bruk av fond Avsetning til og bruk av disposisjonsfond vedtas av kommunestyret selv, med følgende unntak: Det delegeres til rådmannen å disponere overskudd vedrørende flyktninge-tiltak. Det delegeres til rådmannen å foreta avsetning til, eller bruk av fond for premieavvik pensjon tilsvarende årets premieavvik. Avsetning til og bruk av bundne driftsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen delegeres til rådmannen. Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond vedtas av kommunestyret selv. Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen delegeres til rådmannen. Omdisponering av midler avsatt til fond vedtas av kommunestyret selv, med unntak av omdisponering mellom allerede vedtatte investeringsprosjekter, jfr Aktivering og avskrivning Investeringer i eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen og anskaffelseskostnad på minimum kr skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Investeringene skal aktiveres til anskaffelseskostnad. Aktiverte eiendeler skal avskrives lineært (like store beløp hvert år) og etter fastsatte avskrivningsperioder i henhold til regnskapsforskriften. Avskrivningen starter et år etter at en investering er avsluttet. 13 Vurdering av kortsiktige fordringer For å sikre at kommunen opprettholder sin soliditet og likviditet, skal kommunens fordringer gjennomgås minst en gang pr år. Fordringer som er uerholdelige eller bortfalt bør utgiftsføres innenfor det ansvarsområde hvor tapet er påløpt. For utgiftsføring gjelder følgende beløpsgrenser: Uerholdelighetsføring/avskrivning: - Rådmannen - inntil kr pr krav - Formannskapet - over kr pr krav 7-17-

18 Rådmannen har ansvar for å sørge for at kommunen til en hver tid har en reell fordringsmasse. Ved uerholdelighetsføring delegeres det til rådmannen å foreta administrativ budsjettendring slik at budsjettmidler tilsvarende det utgiftsførte krav blir tilført det enkelte ansvarsområde fra særskilt budsjettert beløp for året under budsjettansvarsområde 60, jfr. 4. Ved uerholdelighetsføring delegeres det til rådmannen å avgjøre om kravet skal settes på overvåkningskonto for senere å gjenoppta aktiv innfordring dersom skyldners økonomiske situasjon endres vesentlig. Forvaltning av finanser og eiendeler 14 Likviditet Det påligger kommunestyret et særlig ansvar å sikre at kommunen har så god likviditet at de løpende forpliktelsene kan dekkes. Kommunen bør unntaksvis benytte seg av likviditetslån. Under behandlingen av årsbudsjettet skal kommunestyret på bakgrunn av rådmannens oppstilling foreta en særskilt vurdering av behovet for en styrking av likviditeten. 15 Kommunale garantier Kommunens adgang til å stille garantier er regulert i Kommunelovens 51 med utfyllende forskrift av 2. februar 2001 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier. Vedtak om garantier krever statlig godkjenning. I henhold til forskriftens 5 kreves det ikke statlig godkjenning der maksimumsansvaret er lavere eller lik kr Kommunen kan forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Vedtak om kommunal garanti skal fattes av kommunestyret selv, og må inneholde en grense for maksimumsbeløp og være tidsavgrenset. Det kan ikke stilles garantier med varighet over 40 år. 16 Finansforvaltning I henhold til kommuneloven 52 ligger det til kommunen selv å utarbeide regler for egen finansforvaltning. Forskrift av 9. juni 2009 nr 635 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning inneholder bestemmelser om reglements innhold. Det er vedtatt eget reglement for finansforvaltning for Åfjord kommune, vedtatt av kommunestyret 16. juni 2010 (sak KST 32/2010). 17 Salg / avhending Salg og avhending av utstyr og materiell ligger til rådmannen å avgjøre innenfor gjeldende budsjett. Salg av eiendommer, bygninger, aksjer / andeler og anleggsmidler ligger til kommunestyret å avgjøre

19 18 Innkjøp / bestilling Kommunen omfattes av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999, nr 69 (Anskaffelsesloven). Det utarbeides eget innkjøpsreglement for Åfjord kommune. Kommunen er tilsluttet Sør-Trøndelag Fylkeskommunes innkjøpsordning. 19 Anvisning Iht. forskrift av 15. desember 2000, nr om årsbudsjett har rådmannen disponeringsfullmakten dersom kommunestyret selv ikke har bestemt noe annet. Rådmannens disponeringsfullmakt gjelder ikke for særskilt budsjettert beløp til Tilleggsbevilgninger formannskapet. Formannskapet gis disponeringsfullmakten for denne posten. Det ligger til rådmannen å utarbeide nærmere retningslinjer for anvisnings- og attestasjonsmyndigheten som sikrer forsvarlig forvaltning av kommunens økonomiske midler. Fakturering og innfordring 20 Fakturering av kommunale krav Grunnlaget for fakturering oppstår når kommunen har et krav / fordring på en person, et foretak eller en organisasjon, ved at det er levert eller inngått avtale om levering av varer og / eller tjenester. Kommunen fakturerer selv sine kunder. Forfall settes til dager etter fakturadato, og av fakturaen skal fremgå at ved betaling etter forfall forbeholder kommunene seg retten til å beregne og kreve forsinkelsesrenter og purregebyr. Rådmannen har ansvar for at kommunen etablerer forsvarlige og effektive rutiner for dette arbeidet 21 Innfordring av kommunale krav Fullmakten i denne gjelder innkreving av alle privat- og offentligrettslige krav hvor kommunen er kreditor. Innfordring omfatter purringer og innkreving iht. tvangsfullbyrdelseslovens regler. Grunnlaget for innfordring oppstår når kravet er forfalt til betaling, men fortsatt står ubetalt. Rådmannen gis her de nødvendige fullmakter til å iverksette effektive og forsvarlige innfordringstiltak for å sikre og å kreve inn kommunens utestående fordringer. Innfordringen skal skje i henhold til god innfordrings- og inkassoskikk, og etter gjeldende lover og regler på området. Fullmakten omfatter også aksept og avslag på tilbud / avtaler som faller inn under Lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven), og Lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). Fosen Inkasso har ansvaret for innfordring for Fosen-kommunene gjennom det etablerte vertskommune-samarbeidet. For innfordring av skatter og avgifter, se

20 22 Forsinkelsesrenter og gebyr Dersom et krav betales etter forfall skal det beregnes forsinkelsesrenter fra forfallsdato og frem til betaling skjer. Kommunen skal følge de til en hver tid gjeldende maksimumssatser for beregning av forsinkelsesrenter jfr. Lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) og aktuelle særlover. Påløpte renter under kr 50 innfordres ikke alene. Ved purringer og andre innfordringstiltak skal det kreves erstatning (gebyr) for innfordringskostnader. Denne type erstatning er regulert av Lov av 13. mai 1988 nr 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) og kommunen skal følge de til en hver tid gjeldende maksimumssatser. 23 Betalingsavtaler På bakgrunn av henvendelse fra skyldner kan rådmannen inngå betalingsavtaler for alle kommunale krav. Slike avtaler bør ikke strekke seg ut over 1 år og gjelde restanser større enn kr uten at det stilles krav om sikkerhet. 24 Stopp av tjenestetilbud Rådmannen har ansvar for å påse at det iverksettes nødvendige tiltak slik at tjenestetilbudet stoppes for de debitorer som har restanser for mer enn tre perioder. Dette være seg utkastelse fra kommunal bolig, stenging av vann / avløp, plassoppsigelse i barnehage og skolefritidsordning m.m. 25 Ettergivelse av kommunale krav Søknader om ettergivelse av krav for tilfeller som ikke faller inn under lov om sosiale tjenester, skattebetalingsloven eller barnevernslovgivningen, eller er delegert til rådmannen (jfr. 13) behandles av formannskapet. 26 Pant / prioritetsvikelse Rådmannen gis fullmakt til å slette heftelser på parseller og tomter som skilles ut fra hoved-eiendom som egne bruksnummer. Det forutsettes at den fraskilte parsellen eller tomten ikke forringer hovedeiendommens verdi i slik grad, at den ikke gir dekning for eksisterende heftelser. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om prioritetsvikelse av kommunale heftelser. Det forutsettes at restansen / kravet sikres på andre måter. Generelle bestemmelser 27 Oppbevaring og makulering Regler om bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring er regulert i Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av 15. desember 2000 (regnskapsforskriften), med henvisning til Lov av 19. november 2004 om bokføring (bokføringsloven). Det ligger til rådmannen å sørge for gode rutiner slik at oppbevaring og makulering av kommunens regnskapsmateriale skjer forsvarlig. Fosen Regnskap ivaretar rutinene rundt regnskapsføring gjennom det etablerte vertskommunesamarbeidet for Fosen-kommunene

21 Andre ansvarsområder 28 Husbanksaker Rådmannen gis fullmakt til å behandle og avgjøre søknader om forvaltningslån og tilskudd innenfor de rammer som årlig tildeles av Husbanken. Reglene om fakturering og innfordring gjelder tilsvarende her så langt de passer. 29 Forholdet til skatt og avgift Området reguleres av Lov av 17. juni 2005 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) med tilhørende forskrifter og meldinger gitt av Skattedirektoratet, herunder Instruks for skatteoppkrevere av 8. april Avsluttende bestemmelser 30 Intern kontroll Intern kontroll skal sikre at kommunen når de mål som er satt, både på overordnet nivå og for de ulike tjenestene. En effektiv kontroll sikres gjennom en kontinuerlig oppfølging / dialog med både tjenesteenheter og stab. Aktiviteter som er vesentlige i forbindelse med økonomisk internkontroll er bl.a: kontroll av inn- og utbetalinger avstemming / oppfølging av kunde- og leverandørreskontro månedlige / kvartalsvise avstemminger av regnskapet oppbevaring og makulering av regnskapsmateriale planlegging av innkjøp av varer og tjenester (herunder attestasjons- og anvisningsrutiner) planlegging og koordinering av personellressurser Rådmannen har ansvar for at rutiner dokumenteres og er gjenstand for løpende oppfølging. 31 Etiske bestemmelser Det er vedtatt egne etiske retningslinjer og retningslinjer for varsling i Åfjord kommune, vedtatt i kommunestyresak 48/ Ikrafttredelse Dette reglementet trer i kraft 1. juli 2016, og erstatter tidligere vedtatte reglement på berørte områder i dette reglementet. 11 realistisk budsjettering og forsvarlig regnskapsføring, herunder rutiner for bruk av iktsystemer -21-

22 ÅFJORD KOMMUNE Reglement for finansforvaltning i Åfjord kommune Gyldig fra Vedtatt av kommunestyret i møte 16. Juni 2016 som sak KST-./2016. Åfjord kommune -22-

23 Reglement for finansforvaltning side 2 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Innhold 1. Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler Innskudd i bank Andeler i rentefond (pengemarkedsfond og / eller obligasjonsfond) Direkte eie av verdipapirer Felles plasseringsbegrensninger Rapportering Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Forholdet til langsiktige investeringer av strategisk karakter Avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Konstatering av avvik Risikovurderinger Kvalitetssikring

24 Reglement for finansforvaltning Side 3 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Åfjord kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. (Dette innebærer blant annet at reglementet blant annet vil gjelde for Fosen Regionråd, der Åfjord kommune er vertskommune). I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av kommunestyret. 2 Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Åfjord kommunes finansforvaltning. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -24-

25 Reglement for finansforvaltning Side 4 3 Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 4 Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid har likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. 5 Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -25-

26 Reglement for finansforvaltning Side 5 Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Plassering av Åfjord kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. etiske kriterier. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 6 Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating BBB eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre finansinstitusjoner med en forvaltningskapital på minimum 1,0 mrd kroner. Innskuddet skal ikke utgjøre mer enn 3 % av bankens forvaltningskapital. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: 6.1 Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 12 måneder b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 30 mill. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -26-

27 Reglement for finansforvaltning Side Andeler i rentefond (pengemarkedsfond og / eller obligasjonsfond) For plassering i rentefond gjelder følgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder. c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ), eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Porteføljen i aktuelle rentefond kan bestå av papirer med inntil 20 % risikovekt (BIS-vekt 1 ), herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer i NOK utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater 2. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner) 3 - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. - Rentebærende papirer utstedt av norske industriselskaper. e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder ansvarlige lån eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. g) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år. 6.3 Direkte eie av verdipapirer For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall. b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ) på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. c) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. - Rentebærende papirer utstedt av norske industriselskaper. d) Det kan ikke plasseres midler direkte i ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. e) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn kr 5 mill. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. 1 BIS: Bank for International Settlements. 2 Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. 3 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -27-

28 Reglement for finansforvaltning Side Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 3 % av institusjonens forvaltningskapital Kommunens eierandel i et rentefond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital. Kommunen kan ikke plassere mer enn 30 % av sin ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål i ett enkelt rentefond. 6.5 Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporteringen skal minimum inneholde følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativene / typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midlene til driftsformål. Egne rentevilkår sammenlignet med markedsrenter. Rådmannen sine kommentarer knyttet til sammensetningen, rentevilkår / avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannen sin beskrivelse av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -28-

29 Reglement for finansforvaltning Side 8 7 Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Vedtaket angir størrelsen på lånebeløpet. Rådmannen er delegert fullmakt til å velge långiver, avtale rentebetingelser og løpetid. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. 7.2 Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 7.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. 7.4 Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser, og det skal innhentes tilbud fra minst to långivere. Låneopptaket skal gjennomføres i henhold til Lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter, og legges ut på anbud på nasjonal kunngjøringsdatabase (Doffin), Åfjord kommune, 7170 Åfjord -29-

30 Reglement for finansforvaltning Side Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. d) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i et 1 til 8 års segment på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. e) I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljens vektede renteløpetid være 3 år. For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter. 7.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Et enkeltlån kan ikke utgjøre mer enn 35 % av kommunens samlete gjeldsportefølje c) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -30-

31 Reglement for finansforvaltning Side Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. For gjeldsforvaltningen skal rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial Gjorte FRA er og SWAP kontrakter i forrige kvartal Refinansiering av eldre lån. Sammensetningen av låneporteføljen fordelt på ulike typer passiva (I NOK og i prosent). Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding. Egne rentevilkår sammenlignet med markedsvilkår (benchmark). Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 8 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Åfjord kommune har for tiden ikke rammer for øvrige plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av øvrige langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Det endrete finansreglement vil bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 8.1 Forholdet til langsiktige investeringer av strategisk karakter Åfjord kommune eier aksjeposter i flere selskaper der formålet med eierskapet i første rekke er av strategiske hensyn, og ikke finansielle hensyn. Disse aksjepostene inngår ikke i porteføljen av finansielle investeringer, der kjøp og salg gjøres utelukkende ut fra hensynet til avkastning. Kjøp og salg av aksjeposter i disse selskapene må godkjennes av kommunestyret før transaksjonen er gyldig. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -31-

32 Reglement for finansforvaltning Side 11 9 Avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket skal rapporteres til kommunestyret ved neste ordinære finansrapportering sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. 9.2 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: a) Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng. b) En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko angitt i NOK ved en 1 % andel generell endring i rentekurven. 9.3 Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. Åfjord kommune, 7170 Åfjord -32-

33 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/3680 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 56/16 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Hilde Haugdahl Humstad TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Vedlegg 1 TS-plan Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommunes trafikksikkerhetsplan er gjenstand for nødvendig rullering. En forutsetning for tildeling av tilskuddsmidler fra «Aksjon skoleveg» er at kommunen har en lokal trafikksikkerhets-tiltaksplan. I tillegg er det særs viktig å få satt trafikksikkerhet på dagsorden gjennom lokale tiltak. Selve prosessen med å revidere TS-planen ble igangsatt for en tid tilbake. Møter som involverte bl.a. ungdomsrådet, skolene, Statens vegvesen ble avholdt, artikkel i kommuneavisen med frist for innspill og tilslutt bearbeiding og behandling av handlingsplan/tiltaksliste i Trafikksikkerhetsutvalgets møte Saken vurdert i folkehelseperspektiv: Begrepet folkehelse har fått økt fokus i samfunnet de siste årene. Vi skal tenke folkehelse i alt vi gjør, også inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetstiltak gitt i en plan øker fokus på å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid lokalt der hvor folk bor. Holdningsskapende arbeid er viktig for at innbyggerne skal ta gode og fornuftige valg, også i trafikken. Med et systematisk og målrettet trafikksikkerhetsarbeid vil vi gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker, bidrar til at folk er aktive og bidrar til at folk trives i sine fysiske omgivelser. Oppsummering: TS-utvalget legger nå fram ny Trafikksikkerhetsplan for Åfjord kommune til godkjenning. Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at ny Trafikksikkerhetsplan godkjennes som forelagt. -33-

34 Åfjord k ommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

35 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Innholdsfortegnelse FORORD VISJON OG MÅL VISJON MÅL Delmål VIKTIGE AKTØRER FYLKESKOMMUNEN STATENS VEGVESEN POLITIET ATB KOMMUNEN KOMMUNENS ANSVARSOMRÅDER NASJONALE OG LOKALE FØRINGER NASJONALE FØRINGER NULLVISJONEN LOVGRUNNLAG LOKALE FØRINGER STATUS VURDERING AV ULYKKESSITUASJONEN OPPSUMMERING LOKALE TILTAK HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID SKAPE GODE OG TRYGGE TRAFIKKMILJØ Gang og sykkelveger Utbedring av uheldige punkter Trygge sentrumsområder GJENNOMFØRE KONTROLLER PÅ VEGENE VEDLEGG ÅFJORD KOMMUNE Side 2-35-

36 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Forord Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen adferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker adferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mellom mennesker mister livet i trafikken hvert år. Dette er formulert i den såkalte null-visjonen, der den nasjonale visjonen er null drepte og null hardt skadde i trafikken. Denne planen viderefører gjeldende plan og i forbindelse med revisjonen er det sendt ut invitasjon til innspill både i informasjonsavis og på kommunens hjemmeside. Leder i utvalget deltok også på møte i Ungdomsrådet for å få informert, samt sikre deltakelse fra de unge. En slik plan er nå en forutsetning for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skolevei på fylkesveier og kommunale veier. Åfjord kommune ønsker gode holdninger som fremmer god adferd i trafikken, gjennom nødvendig oppmerksomhet og riktig ressursinnsats. Gjennom lover og forskrifter har kommunene plikt til å arbeide systematisk med trafikksikkerhet på tvers av etater. Planen inneholder bakgrunn og status for arbeidet, samt en tiltaksplan fram mot Planen forankres i kommunenes politiske system gjennom endelig vedtak i kommunestyre. Alt for å sikre stø kurs mot null-visjonen og en trafikksikker kommune. ÅFJORD KOMMUNE Side 3-36-

37 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Visjon og mål 1.1. Visjon Det skal ikke forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Åfjord kommune og for Åfjordinger som ferdes på veiene. Vi har en 0-visjon Mål Målet er å ha fokus på trafikksikkerhetsarbeid i utviklingen av Åfjord Kommune og gjennom en kommunal trafikksikkerhetsplan øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, både gjennom direkte fysiske tiltak og ikke minst gjennom brukeratferd. Dette med økt fokus på trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid igjennom hele livsløpet fra ung til gammel Delmål 1. Fokus på holdningsskapende arbeid i skole og hjem 2. Gode og trygge trafikkmiljø 3. Flere kontroller på vegene 2. Viktige aktører 2.1. Fylkeskommunen Har etter veitrafikkloven ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Dette skjer gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som er valgt av fylkestinget. Fra har tidligere riksveger også blitt fylkeskommunalt ansvaret. Det vil si at fylket er en betydelig veg aktør med ansvar for Fv 715 og Fv 723 i Åfjord kommune. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående skoler i fylket og regional utvikling. Den har med andre ord sterkt innflytelse på viktig del av denne ulykkesutsatte aldersgruppen år Statens vegvesen Har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av alle fylkesveger i fylket på vegne av fylkeskommunen. Vegvesenet har stor veg - og trafikkfaglig kompetanse som brukes til blant annet å øke trafikksikkerheten. ÅFJORD KOMMUNE Side 4-37-

38 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Politiet Gjennomfører trafikkontroller både av kjøretøy og trafikkatferd og bidrar til trafikkopplæring i skole og barnehage Atb Er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i fylket som planlegger rutestruktur og innhenter anbud på transport, deriblant skoleskyss. TrønderBilene gjennomfører transporten i dag og har betydelig oversikt over trafikksystemet Kommunen Har ansvar for å gjennomføre trafikksikkerhetsarbeid i kommunen gjennom Trafikksikkerhetsutvalget (TS-Utvalget). Utvalget består av følgende: - Ingrid Gauslaa Hårstad, leder - Jon Husdal, nestleder - Lars Arne Lien, Statens Vegvesen - Hallgeir Stjern, Politiet - Bjørn Olden, Trønderbilene - Representant fra sektorene Teknisk og Oppvekst Administrasjonen Kommunens ansvarsområder 56 km kommunale veger gjennom planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Kommunens ansvar for arealplanlegging. I tillegg er plan/bygningslov styrket og tydeliggjort som verktøy for helhetlig samfunnsplanlegging. Barne/ungdomsskoler og barnehager er et kommunalt ansvar. Dette gjelder både opplæring og holdningsskapende arbeid. Spesielt er ungdomsskolen sentral i forhold til å påvirke den utsatte aldersgruppa. ÅFJORD KOMMUNE Side 5-38-

39 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Trygg Trafikk bidrar med opplæringsmateriell, trafikksikkerhetsaksjoner samt kursing av lærere. Kommunehelsetjenesten har ansvaret for helseforebyggende arbeid. Trafikkulykker utgjør en betydelig helserisiko. Folkehelseperspektiv har de seinere årene fått økt betydning og skal gjennomsyre all planlegging. 3. Nasjonale og lokale føringer 3.1 Nasjonale føringer I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg framgår følgende om trafikksikkerhet i kommunene: Kommunen er en viktig aktør i arbeidet med å forebygge trafikkulykker, og har et ansvar både som vegeier, barnehage - og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og som ansvarlig for beboernes helse og trivsel. Kommunenes ansvar er definert gjennom en rekke lover og forskrifter; blant annet opplæringsloven og lov om miljørettet helsevern. I den nye folkehelseloven pålegges kommunene å ha oversikt over befolkningens helsetilstand, og det skal gjøres en kartlegging av risikofaktorer og ulykker. Forebyggende arbeid skal forankres hos ledelsen. Alle kommuner bør ha en trafikksikkerhetsplan. En statusoversikt viser at 409 av 428 kommuner har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan. Planenes status kan variere fra temaplan og sektorplan til kommunedelplan. Det er ønskelig at trafikksikkerhetsplanene skal dekke hele bredden av kommunenes virksomhet. Erfaringer viser imidlertid at det først og fremst er de fysiske tiltakene som blir ivaretatt i planene. Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller krav om at det skal foreligge en kommunal trafikksikkerhetsplan for at det skal kunne gis fylkeskommunalt tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på det kommunale vegnettet. Det er utarbeidet kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle kommunene i fylket. I tillegg er det utarbeidet en nasjonal strategi for forebygging av ulykker i Norge, som en oppfølging av strategien er det utarbeidet et hefte for lokalt ulykkesforebyggende arbeid. Heftet bygger blant annet på krav i folkehelseloven og i plan- og bygningsloven. Hensikten er å peke på behov og muligheter for tverrfaglig samarbeid, for eksempel innen trafikksikkerhet. For å gjøre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunene enklere har Trygg Trafikk utviklet et eget nettsted, Her er det samlet lover og forskrifter som omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. ÅFJORD KOMMUNE Side 6-39-

40 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Nullvisjonen 0-visjonen skal være ledestjernen for alt trafikksikkerhetsarbeid. Nasjonal Transportplan har som mål at antallet drepte ikke skal overstige 100, og at det i 2024 skal være mindre enn 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Man skal aldri være fornøyd. Det er utgangspunktet for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet - det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Fylket har sluttet seg til denne nasjonale visjonen og kommunen slutter seg til dette gjennom denne planen. Dette betyr at: Nullvisjonen skal ligge i bunnen på alt vi gjør. 3.3 Lovgrunnlag Alt arbeid innenfor den kommunale trafikksikkerhetsplanen foregår i henhold til vegtrafikkloven, vegloven, folkehelseloven samt plan- og bygningsloven. 3.4 Lokale føringer Økonomiplanen til Åfjord kommune av omtaler forskuttering av planleggingsmidler til oppgradering av fylkesveier samt bygging av gang og sykkelveier. Kommunestyret ber om at formannskapet arbeider for at Åfjord kommune, i forståelse med Sør- Trøndelag fylkeskommune, kan forskuttere utgifter til planlegging av tiltak for å utbedre fylkesveier og bygging av gang- og sykkelveier i Åfjord. Veier med sterkt behov for utbedring og oppgradering er FV 52 (Årbogsvingene) og FV32 (Harbak). Aktuelle strekninger for utbygging av gang og sykkelveier er fra sentrum til Strand og til Hutjønna. ÅFJORD KOMMUNE Side 7-40-