RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Møtested: Øiseth Hotell, Åkrestrømmen Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Øiseth Hotell, Åkrestrømmen Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 74/09 FRITAK FRA POLITISK VERV FRA BENTE SILIHAGEN OG NYVALG I KLAGENEMNDA 75/09 TAPSFØRING ØSTERDALEN UTVIKLING AS 76/09 OMGJØRING AV STILLINGSHJEMMEL FRA ASSISTENT TIL HJELPEPLEIER 77/09 FUNKSJONSHEMMEDES FRIHETSMANIFEST - FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER I FORHOLD TIL KOMMUNAL POLITIKK OG FORVALTNING 78/09 VEGADRESSERINGSPLAN 79/09 HOLMEGGA BOLIGFELT 80/09 REGULERINGSPLAN FLENDAMMEN OG DRYKKJEDALEN 81/09 ÅRSBUDSJETT /09 BUDSJETTFORSLAG FOR KONTROLLUTVALGET /09 BUDSJETT FOR RENDALEN BYGDEMUSEUM /09 STRATEGISK PLAN FOR RENDALEN BYGDEMUSEUM 2010 Etter kommunestyrets møte inviteres kommunestyrets medlemmer, rådmannen, virksomhetslederne og økonomisjefen til julemiddag ved Øiseth Hotell.

2 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, for ordfører Eva P. Lillemo

3 REFERATSAKER: 1. 08/ KUL/KUL/TAN C /09 Hedmark Fylkeskommune REFERAT FRA MØTE I INTERIMSSTYRET OG FAGLIG OG ADMINISTRATIV ARBEIDSGRUPPE, HEDMARK FYLKESMUSEUM 2. 09/ RAA/EKS/SGR /09 MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I KLAGENEMNDA / RAA/EKS/SGR /09 MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I KLAGENEMNDA RAA/EKS/SGR 033 MØTEPROTOKOLL AV i RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE (RFF, RENDALEN) 5. 09/ RAA/EKS/SGR 033 Ordfører MELDING OM VALG AV REPRESENTANT FRA RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE TIL KOMMUNAL BYGGENEMND 6. 08/ RAA/EKS/SGR 231 M12 Øvre Rendal Skytterlag INFORMASJON OM BEHANDLING AV LOVLIGHETSKONTROLL AV VEDTAK I SAK 1/09 I KLAGENEMNDA

4 Sak 74/09 FRITAK FRA POLITISK VERV FRA BENTE SILIHAGEN OG NYVALG I KLAGENEMNDA Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Eva P. Lillemo Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/09 Kommunestyret Ikke vedlagte dokumenter: - E-post fra Bente Silihagen om fritak fra klagenemnda. - Foreløpig svarbrev av til Bente Silihagen. - Kommunestyresak 62/07 ang. valg av klagenemnd Bakgrunn for saken: Bente Silihagen ber om å bli fritatt fra sitt politiske verv som medlem i klagenemnda. Hun opplyser at hun har flyttet fra kommunen. Rådmannens vurdering: Klagenemnda har 3 medlemmer. I henhold til kommunens reglement for saksbehandling i politiske organer, skal klagenemnda bestå av 1 kommunestyrerepresentant og 2 andre representanter. Leder og nestleder velges av kommunestyret. Klagenemnda er hjemlet i forvaltningslovens 28 andre ledd. Klagenemnda behandler klager av saker som ikke etter særlov har egne klageregler. Behandling av klagesaker fremgår for øvrig av kommunens delegeringsreglement. Leder i utvalget fastsetter møtedato og sakene sendes ut fra kommunehusets ekspedisjon gjennom kommunens saksbehandlersystem for møtebehandling, på lik linje med andre politiske utvalg. Ang. fritaksgrunner fra kommunale verv siteres fra 15 i kommuneloven: 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Vedr. opprykk og nyvalg i kommunale organer siteres bl.a. fra kommunelovens 16: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomitè og fylkestingskomitè trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.

5 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Klagenemnda høsten 2007 til høsten 2011 består av følgende medlemmer og varamedlemmer: Medlemmer: Varamedlemmer: Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstrepartis liste: 1. Jonny Haugseth (leder) 1. Tore Nordberg 2. Bente Silihagen (nestleder) 2. Bente Rønning Høyre/Frie Velgere/Senterpartiets liste: 3. Vegard Mømb 1. Karstein Bergset Til slutt vil rådmannen bemerke: - Bente Silihagen har rett til fritak som medlem og nestleder av klagenemnda jfr. kommunelovens 15 nr Nytt medlem av klagenemnda må velges. - Ny nestleder i klagenemnda må velges. - Klagenemnda skal suppleres med nytt medlem fra gruppen Arbeiderpartiet/ Sosialistisk Venstreparti (AP/SV). - Gruppen AP/SV kan selv peke ut den som skal rykke inn i den ledige plassen % regelen om kjønnsmessig representasjon må holdes. - Nyvalg vil gjelde til høsten Rådmannen har ikke innstillingsrett i valgsaker, og saken legges derfor frem uten innstilling. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling.

6 Sak 75/09 TAPSFØRING ØSTERDALEN UTVIKLING AS Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Britt Kari Bolstad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Brev av fra Sparebanken Hedmark vedrørende oppgjør av konto. Faktura av fra Sparebanken Hedmark. Ikke vedlagte dokumenter: Bakgrunn for saken: Østerdalen Utvikling AS eies av (35,71%), Stor-Elvdal kommune (35,71%), Rendalen Næringsforening (14,29%) og Stor-Elvdal Næringsforening (14,29%). Selskapet er under avvikling. I henhold til muntlig avtale med leder i Rendalen Næringsforening og ordfører i har overtatt Rendalen Næringsforenings eierandel. I F-sak 92/05 ble det innvilget et rente- og avdragsfritt næringslån på kr Lånet skulle tilbakebetales i sin helhet så snart Østerdalen Utvikling AS mottok tilskudd fra Hedmark Fylkeskommune for driftsåret Det har ikke skjedd noen bevegelser på lånet. I forbindelse med avviklingen av selskapet er det kommet fram at saldo på bankkonto til Østerdalen Utvikling AS har en saldo på kr ,18. I møte mellom ordfører i Rendalen, ordfører i Stor-Elvdal og Sparebanken Hedmark er det kommet til enighet i at banken fraskriver seg rentekravet og kommunene dekker negativ saldo på bankkonto med 50% hver. Ordførerens vurdering: Ordføreren vurderer at det ikke finnes noen egenkapital i Østerdalen Utvikling AS som kan dekke noe av kravet. Endelig avvikling av selskapet kan ikke skje før alle krav er oppgjort. har ingen mulighet for å få dekket næringslånet slik at dette må avskrives som tap i Det foreslås videre at innbetaler kr ,60 som er 50% av bankens krav. Kravet er ingen fordring har på selskapet og kan derfor ikke avskrives som tap. Inndekking foreslås derfor og tas fra disposisjonsfond.

7 Ordførerens forslag til innstilling:, kommunestyret, vedtar at næringslånet på kr til Østerdalen Utvikling AS avskrives som tap. dekker ,60 av Sparebanken Hedmarks krav på kr ,18. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet : Ordførerens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet :, kommunestyret, vedtar at næringslånet på kr til Østerdalen Utvikling AS avskrives som tap. dekker ,60 av Sparebanken Hedmarks krav på kr ,18. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfondet.

8 Sak 76/09 OMGJØRING AV STILLINGSHJEMMEL FRA ASSISTENT TIL HJELPEPLEIER Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Marjolein Verplak Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/09 Administrasjonsutvalget /09 Kommunestyret Bakgrunn for saken: Saken gjelder en 72,5 % stilling. Vi ønsker oss flest mulig faglærte medarbeidere, og derfor er det greit å ha et utdanningskrav for stillingen. Stillingen er nå ubesatt, så tiden er inne for omgjøring av hjemmelen fra en assistenthjemmel til en hjelpepleierhjemmel. Rådmannens vurdering: Å ha faglærte ansatte er et mål for kommunen. Vi har vurdert omgjøring av assistentstilling til sykepleierstilling, men vi har per dato nok hjemler for å dekke døgnkontinuerlig bemanning med sykepleiere. Lønn for assistent er kr , hjelpepleier er kr og sykepleier er kr med 10 års ansiennitet. Vi har derfor i forbindelse med budsjettarbeidet vurdert at den beste løsningen er å omgjøre stillingen til en hjelpepleierstilling. Rekruttering til ledige stillinger til dagens hjemler som sykepleiere er vanskelig. Vi sliter med at ikke alle sykepleierstillinger er besatt, mens hjelpepleierstillinger er lettere å få besatt. I en hjelpepleierstilling kan også omsorgarbeidere og helsefagarbeidere gå i. Fagforbundet og Delta er enig i forslaget, men Sykepleierforbundet vil helst ha omgjøring til en sykepleierhjemmel. Rådmannens forslag til innstilling:, kommunestyret omgjør en assistenthjemmel 72,5 % RSH039 til en hjelpepleierhjemmel. Behandling i Administrasjonsutvalget : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Administrasjonsutvalget :, kommunestyret omgjør en assistenthjemmel 72,5 % RSH039 til en hjelpepleierhjemmel.

9 Sak 77/09 FUNKSJONSHEMMEDES FRIHETSMANIFEST - FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER I FORHOLD TIL KOMMUNAL POLITIKK OG FORVALTNING Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 09/847-3 Saksbehandler: Synnøve Grøndal Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 22/09 Driftsstyret /09 Kommunestyret Vedlegg: Funksjonshemmedes frihetsmanifest Om retten til frihet Grunnlagsdokument Bakgrunn for saken: Det kommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede (Rendalen RFF) har mottatt funksjonshemmedes frihetsmanifest fra ULOBA ved ass. daglig leder: Oppfordring: Det bør være et mål for Råd for funksjonshemmede i din kommune å få kommunen til å forme sin politikk i tråd med de verdiene i dette frihetsmanifestet. ULOBA er et nonprofitbasert andelslag eid av personer BPA (brukerstyrt personlig assistanse). De er en del av Independent Living-bevegelsen, en internasjonal borgerretts- og frigjøringsbevegelse for funksjonshemmede. Rådet for funksjonshemmede i Ski kommune har med utgangspunkt i dette manifestet laget et ensides styringsdokument, som ble fremlagt for kommunestyret, med mål om at dette skal være retningsgivende for kommunepolitikken for funksjonshemmede. RFF i Rendalen hadde en gjennomgang av dette dokumentet i desember 2008 og ble enige om de skulle avvente den politiske behandlingen i Ski kommune før det på nytt ble fremmet som sak i rådet. Ski kommune behandlet saken i formannskapet den 18. mars i år og vedtaket ble oversendt til alle landets kommuner i juni Sekretær for RFF i Rendalen har gjennomgått grunnlagsdokumentet slik det ble fremlagt for Ski kommune, og har kun endret fra Ski til Saken legges frem uten forslag til innstilling. Rådet får i møtet ta et standpunkt til om de vil at dette dokumentet skal videre i politisk fora.

10 Behandling i (rådet for funksjonshemmede) RFF, Rendalen : Rådet for funksjonshemmede ønsker at grunnlagsdokumentet behandles i driftsstyret før det sluttbehandles og vedtas i kommunestyret. RFF,, innstilling i møtet :, kommunestyret vil bestrebe seg på å forme sin politikk i tråd med verdiene i vedlagte grunnlagsdokument for funksjonshemmedes frihetsmanifest i forhold til kommunal politikk og forvaltning. Rådets forslag enstemmig vedtatt som innstilling til driftsstyret. Rendalen RFF forslag til innstilling:, kommunestyret vil bestrebe seg på å forme sin politikk i tråd med verdiene i vedlagte grunnlagsdokument for funksjonshemmedes frihetsmanifest i forhold til kommunal politikk og forvaltning. Behandling i Driftsstyret : Rendalen RFF`s forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Driftsstyret :, kommunestyret vil bestrebe seg på å forme sin politikk i tråd med verdiene i vedlagte grunnlagsdokument for funksjonshemmedes frihetsmanifest i forhold til kommunal politikk og forvaltning.

11 Sak 78/09 VEGADRESSERINGSPLAN Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Knut Nordseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/09 Forvaltningsstyret /09 Kommunestyret Vedlegg: 1. Vegadresseringsplan 2. Referat fra oppstartsmøte Veg- og adresseringsprosjekt Nord-Østerdal Ikke vedlagte dokumenter: 1. Prosjektplan Bakgrunn for saken: I forbindelse med utarbeidelse av matrikkelov med forskrifter er det både fra politisk-, fagligog brukerhold pekt på de store ulemper det er at vi har 2 adressetyper her i landet (vegadresser og matrikkeladresser). Det uttales fra flere hold at det må være et mål å gå over til bare vegadresser. På landsbasis er mellom 30 og 40 % av alle adresser matrikkeladresser og i ca 100 kommuner er det bare matrikkeladresser. I Hedmark og Oppland er ca halvparten (av totalt adresser) matrikkeladresser og det er 11 kommuner som bare har matrikkeladresser. I geodataplanen for Hedmark og Oppland står følgende tiltak oppført: Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 1. halvår 2009 ha laget en adresseplan for innføring av vegadresser i hele kommunen. Planen skal ha som utgangspunkt at vegadresser skal være innført i hele kommunen i løpet av Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 2009 ha startet prosjekter med tildeling av vegadresser i tettsteder og boligområder. Prosjektene organiseres som regionvise samarbeidsprosjekter. Arbeide for at adresser kan tildeles så tidlig som mulig i (dele/bygge) prosessen. På aktuelle møtearenaer skal det settes fokus på problemene ved, og konsekvensene av manglende/for sent registrerte vegadresser. I mail datert til kommunene, skrev statens kartverk følgende, sitat:

12 Statens kartverk Hamar er i ferd med å sette i gang et prosjekt som en har kalt Vegnett- og adresseringsprosjekt i Hedmark og Oppland Prosjektplan som følger vedlagt beskriver mer i detalj hva som er prosjektets mål og rammer. I prosjektplanen beskrives en adresseplan. Mal for en slik plan følger også vedlagt. Kommunene har forskjellig utgangspunkt for et slikt prosjekt. Noen kommuner er for eksempel ferdige med vegadresseringen i hele kommunen, mens andre ikke har startet opp dette arbeidet enda. Kartverket håper at alle kommuner blir med i prosjektet og at innfasingen i prosjektet skjer ut fra den enkelte kommunes utgangspunkt. Hvordan dette skal skje i praksis ønsker vi å avklare i oppstartsmøter med regionene. Prosjektet blir presentert på de ordinære Norge Digitalt regionmøter utover vinteren og våren. Det siste møtet er planlagt i april/mai. Vi ønsker imidlertid å komme i gang med prosjektet så snart som mulig. Regioner som føler seg klare til å starte opp kan derfor allerede nå ta kontakt med oss for fastlegging av oppstartsmøtedato. Prosjektet er behandlet i Fylkesgeodatautvalget, Fylkesgeodatautvalgets arbeidsutvalg for basisdata og i tillegg Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Vi håper på full oppslutning om prosjektet fra dere i kommunene. Vi vet at et vellykket resultat vil gi stor nytteverdi for samfunnet. Rådmannens vurdering: Oppstartsmøte for Nord-Østerdal ble avholdt i Folldal På dette møte ble det bl.a. enighet om følgende, jfr. vedlagte referat: o Prosjektet gjennomføres i NØGIS-regi o Alle kommuner har kommet like kort slik at det er ønskelig med et felles opplegg. o Alle har behov for en adresseplan og politisk behandling av denne o Det tas sikte på å lage en felles plan der en putter inn kommunespesifikke opplysninger før den legges fram for politisk behandling o Planen skal være klar til behandling 1.september. o Alle kommuner plukker ut en person som skal være deres kontaktperson i prosjektet. Før en kommer videre i arbeidet med vegadressering er det nødvendig med en politisk forankring. Det er derfor laget et felles forslag til adresseplan hvor kommunene har lagt egne spesifikke opplysninger i planen. Det er ikke avsatt øremerkede midler til prosjektet i foreliggende budsjettutkast. Dette har bakgrunn i at det ikke later til å være økonomisk rom for innkjøp av tjenester og virksomheten legger derfor opp til at gjennomføring i 2010 skjer med egne krefter som omdisponeres fra øvrige oppgaver til prosjektarbeid. Prosjektet vil dermed kunne medføre interne kostnader i Dette ventes å innebære redusert inntjening (ikke budsjettert) og forlenget saksbehandlingstid på berørte fagområder. Prosjektet innebærer også eksterne kostnader i forbindelse med innkjøp av skilt etc., men dette vil påløpe først i 2011.

13 Det bør opprettes en fagnemnd som vil være sentral i det lokale arbeidet med adressenavn. Denne kan med fordel ha en representant fra virksomheten kultur, i tillegg til to representanter med lokalhistorisk kompetanse (historielaget etc). Nemnda gis en tidsbegrenset funksjonstid avgrenset til adresseprosjektets levetid. Sekretariatet for nemnda legges til virksomhetsområdet Plan Næring Drift, som også vil være kommunens kontaktledd mot kartverket og de øvrige kommunene i NØGIS-samarbeidet. Rådmannens forslag til vedtak: 1., kommunestyret, vedtar framlagte forslag til vegadresseringsplan. 2. Rådmannen gis mandat til å sette sammen en egen nemnd på 3 personer til å foreslå adressenavn. Behandling i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret satte fram følgende forslag: Pkt. 1 og 2 som rådmannens. Pkt. 3 Nemnda kontakter velforeningene/grendeutvalg/grendekontakt i kommunen for å hente inn innspill. Disse skal vektlegges. Ved alternativ votering mellom rådmannens og forvaltningsstyrets forslag, ble forvaltningsstyrets forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Forvaltningsstyret : 1., kommunestyret, vedtar framlagte forslag til vegadresseringsplan. 2. Rådmannen gis mandat til å sette sammen en egen nemnd på 3 personer til å foreslå adressenavn. 3. Nemnda kontakter velforeningene/grendeutvalg/grendekontakt i kommunen for å hente inn innspill. Disse skal vektlegges.

14 Sak 79/09 HOLMEGGA BOLIGFELT Arkiv: EIEN PLAN Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Anne Silje Berg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/09 Forvaltningsstyret /09 Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskriving revidert Plankart revidert Planbestemmelser revidert november Illustrasjonsplan revidert Ikkje vedlagte dokument: 5. Uttale til offentleg ettersyn frå Fylkesmannen i Hedmark, Uttaler til offentleg ettersyn frå Hedmark fylkeskommune, og Uttale til offentleg ettersyn frå Statens Vegvesen, Uttale til offentleg ettersyn frå NVE, Uttale til offentleg ettersyn frå Bergvesenet, Uttale til offentleg ettersyn frå Vegard Mømb, Attendetrekking av motsegn til planforslag, Fylkesmannen i Hedmark, Attendetrekking av motsegn til planforslag, NVE, Rapport radonundersøkingar, dr.ing. Åse Berg, Endeleg rapport geologiske undersøkingar, Solvang og Fredheim as, Bakgrunn for saka: Forslag til reguleringsplan for bustadfelt i Holmegga var ute til offentleg ettersyn i januar og februar i år, etter vedtak i det faste utvalet for plansaker i møte , sak 2/09. Det kom da motsegn til planforslaget frå NVE og fylkesmannen, som omhandla radonundersøkingar og geologiske undersøkingar for å avklare eventuell rasfare, samt at løysingar for VA måtte avklarast og område for avlaupsanlegg skulle sikrast gjennom plankart. Det har i vår og sommar derfor vorte gjennomført radonmålingar samt geologisk undersøking av området for å etterkome desse krava. Radonmålinga var ferdigstilt og oversendt i juni, medan kommunen fekk resultata frå dei geologiske undersøkingane oversendt i september. Det er i det opprinnelege planforslaget gjort naudsynte endringar for å etterkome krava i motsegnene, samt for å gjera endringar i planbestemmelser og kart for å sikre at sikkerheit i forhold til radon og fare for ras/ utglidingar blir ivareteke. Rådmannen si vurdering: Forslaget til reguleringsplan vart handsama av det faste utvalet for plansaker sak 2/09, og lagt ut til offentleg ettersyn i januar og februar. Det kom da inn både merknadar og motsegn til planforslaget.

15 Hedmark fylkeskommune, Peiker å på at det er viktig at veger og bebyggelse blir gjennomført med ei best mogleg tilpassing til eksisterande terreng, landskap og vegetasjon. Merker seg også at løysingar for vatn og avlaup ikkje synest å vera utgreia, og føreset at dette blir gjort før reguleringsplanen blir vedteke. Vurderer ivaretakinga av dei automatisk freda kulturminna som å vera avklart gjennom planen. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen sine kommentarar på dette er at det gjennom planutarbeidinga er foreteke forenkla hellings- og vegetasjonsanalysar. Utforminga av planområdet og bestemmelser har teke omsyn til terrenget. Skisser for VA-anlegg vart ettersendt og område for VA-anlegg innlagt i plankartet, for så å bli oversendt til avgrensa høyring til fylkesmann, fylkeskommune samt berørte grunneigarar. Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen kan ikkje sjå at VA-spørsmålet er tilstrekkeleg avklara gjennom planforslaget, og fremjer derfor motsegn. Fylkesmannen fremjer også motsegn fordi dei meiner at forholdet til fare for ras og radon ikkje er tilstrekkeleg utgreia. Fylkesmannen peiker på at avstanden til skule, barnehage og sentrumsfunksjonar ikkje er omtala i planarbeidet, og at vurderingar av dette er viktige verkemiddel i dei nasjonale måla for samordna areal- og transportplanlegging samt reduksjon av CO 2 -utslepp. Lokalisering er også viktig med tanke på auka utgifter til skuleskyss. Det blir bedt om at kommunen vurderer å ta inn eit krav om eit minimum av opparbeiding av leikeplassområdet og at dette bør stå ferdig samtidig med at fyrste bustad blir teke i bruk. Fylkesmannen har forøvreg diverse formelle merknadar til utforming av planbestemmelsene. Administrasjonen si vurdering Det vart ettersendt skisser for VA-anlegg og område for VA-anlegg vart lagt inn i plankartet, for så å bli oversendt til avgrensa høyring. I tillegg vart det lagt inn nye bestemmelser 1.1 og 1.2 som sikrar at det blir gjennomført undersøkingar av faren for radon og ras før planen blir endeleg vedteke. Fylkesmannen trekte motsegna attende i brev av Til merknadane om avstanden til sentrum med tanke på biltrafikk og utgifter til skuleskyss, vil administrasjonen peike på at reguleringa av dette området er i tråd med gjeldande delplan for Bergset. Dette er det einaste området i den nordlege delen av kommunen som i gjeldande overordna planar er avsett til bustadføremål dersom ein ser bort frå områda der det er opna for spreidd bygging. Å vurdere andre alternativ ut frå areal- og transportplanlegging generelt har derfor ikkje vorte prioritert i denne saka. Administrasjonen er likevel klar over at det ideelt sett kunne vore sett på område med meir geografisk nærleik til dette føremålet, men meiner at dette da måtte kome gjennom ei revidering av overordna planverk.

16 Det er i bestemmelsene ikkje lagt inn noko minimumskrav til utforming av fellesområdet for leikeplasss, men det er i punkt 6.1 lagt inn bestemmelse om at kommunen skal ha eit medansvar for området inntil tre tomter er seld i fyrste byggjetrinn. I tomtene inngår ein del av fellesområdet, og med dette følgjer at det er tomte-/huseigarane som har eit ansvar for dette området, til dømes gjennom velforeining. Administrasjonen har forøvreg teke fleire av fylkesmannen sine formelle merknadar til utforming av bestemmelsene til etterretning. Noregs vassdrags- og energidirektorat, I ROS-analysen i planbeskrivinga går det fram at bebyggelse som blir plassert i tilknyting til områder med helling brattare enn 30 % bør avklarast i forhold til rasfare. Dei peiker på at dette ikkje er fulgt opp i planbestemmelsene. Derfor meiner dei at forslaget til reguleringsplan ikkje dokumenterer at det er tilstrekkeleg sikkerheit i forhold til rasfare ut mot elveskråninga, og det er heller ikkje stilt slik krav om slik utgreiing gjennom planbestemmelsene. NVE fremja derfor motsegn. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen har imøtekome grunnlaget for motsegn ved å ta inn eit nytt punkt i bestemmelsen 1.1. I brev av trekkjer NVE motsegna attende. Statens Vegvesen, Det er planlagt to avkøyringar frå planområdet til fylkesveg 667. Desse kryssa må utformast i henhold til gjeldande veg- og gatenormalar. Dei ber også kommunen ta omsyn til vassavrenning ved å leggje ned røyr under kryssa dersom dette er naudsynt. Statens Vegvesen meiner kommunen bør kartleggje trafikksikkerheita langs det som blir skuleveg frå bustadfeltet dersom det ikkje blir innvilga skuleskyss, og det blir bedt om vurdering av om eventuelle trafikksikringstiltak skal gjennomførast før utbygging av feltet. Administrasjonen si vurdering Kryssa vil bli utforma i samsvar med gjeldande standardar og naudsynte tiltak for å sikre vassavrenning. Det går i dag skuleskyss rundt Østagrenda/ fylkesveg 667. Bergvesenet, Påpeiker at ved å gjennomføre planen byggjer ein ned ein grusressurs. Dei peiker også på at å stengje uttaka på grunn av rasfare ikkje er eit haldbart argument sett frå deira ståstad. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen peiker på at det ikkje er ønskjeleg med vidare drift i masseuttak i umiddelbar nærleik til det nye bustadfeltet. I bestemmelsene går det derfor fram at uttaket skal sikrast før etablering av bustadar og seinare avsluttast ved bruk av masser frå utbygginga av feltet.

17 Vegard Mømb, Mømb ønskjer at dersom det er aktuelt med berre ei avkøyring til planområdet i staden for dei to som er skissert, så er det sørlegaste alternativet ønskjeleg. Dette på grunn av at det nordlegaste alternativet blir brukt som velteplass for tømmer og som vinterlagringsplass for bikuber. Administrasjonen si vurdering Administrasjon har ikkje gjort endringar i antal avkøyringar til planområdet. Tomtearealet strekkjer seg over eit relativt stort område, og ein ser det som tenleg å fordele trafikken på to avkøyringar slik at belastninga på gjennomkøyring ikkje blir for stor. Veg mellom den sørlege og den nordlege delen er føresett stengt for gjennomkøyring. Fordi det kom motsegn til planforslaget frå NVE og fylkesmannen og at desse trekte attende motsegna som omhandla radon og ras under føresetnad av at kommunen tok inn bestemmelsene 1.1 og 1.2, har det vore naudsynt å bruke tid på å gjennomføre radonmålingar og geologiske undersøkingar. Radonmålingane vart gjennomført i eksisterande bebyggelse i nærleiken av planområdet. Det vart sett ut sporfilmar i 13 hus. Resultata syner at i visse område er det relativt høg stråleverdi, medan verdien andre stader er låg og uproblematisk. Huseigarane har vorte varsla om resultata for sine bustadar. Sidan målingane syner varierande resultat, er det i reguleringsbestemmelsene punkt 1.4 stilt krav om skjerming mot radongass i nye bustadhus. Geologiske undersøkingar vart gjennomført ved synfaringar og borringar. I rapporten datert er det konkludert med at det ikkje er risiko for at ras eller skred på grunn av erosjon i elveskråninga vil kunne berøre det planlagte bustadfeltet. Derimot kan det ikkje utelukkast mindre overflateglidingar på grunn av ekstreme værforhold. Derfor er det tilrådd ei byggjegrense på 10 meter frå skrenten. NVE anbefaler i sine retningsliner generelt ei byggegrense på 20 meter. Ved å bruke ei byggjegrense på 20 meter ville bruken av dei fleste tomtene bli så kraftig redusert at det ikkje ville vera føremålstenleg å leggje ut tomtearealet slik det er foreslått i dag. Ved å bruke den anbefalte 10 meters-grensa blir ikkje utnyttinga av tomtene vesentleg redusert, samtidig som sikkerheita blir ivareteke. Byggjegrensa er lagt inn i plankartet og har derav rettsverknad. Som følgje av at byggjegrense vart lagt inn ville utnyttinga av tomt 8 slik den låg i planforslaget bli noko redusert. Tomta er derfor flytta lenger sørover. På grunn av det automatisk freda kulturminnet som ligg noko lenger sør, vart fylkeskommunen kontakta, og på telefon vart det avklara at kulturminnet ikkje blir berørt på grunn av flyttinga av tomta. På denne måten tek ein omsyn til byggjegrensa, samtidig som ein klarer å oppretthalde ei av dei kanskje mest attraktive tomtene, og utan å berøre det automatisk freda kulturminnet. Byggjegrensa er lagt inn i plankartet og er også fastsett gjennom bestemmelsene punkt 1.4. Med utgangspunkt i planforslaget som var ute til offentleg ettersyn er det gjennomført diverse endringar for å etterkome krav og for å tilpasse planen til momenta som kom fram i motsegnene til planen. Endringane er slike:

18 Endringar i plankartet - Område for avlaupsanlegg er lagt inn i plankartet. - Byggjegrense på 10 meter frå skråningstoppen er lagt inn i plankartet. - Tomt 8 er flytta sørover. Endringar i bestemmelser 1.1 Radonmålinger (nytt punkt) Før planen kan vedtas i kommunestyret, skal det gjennomføres radonmålinger i planområdet. 1.2 Rasfare (nytt punkt) Før planen kan vedtas i kommunestyret, skal det gjennomføres en geologisk undersøkelse i forhold til eventuell rasfare knyttet til undergraving av elveskråningen. 1.4 Bebyggelse Setning lagt til: Det skal i bolighus gjennomføres bygningsmessige tiltak i forbindelse med grunnmurarbeid for å skjerme mot inntrenging av radongass. Dette gjelder så fremt det ikke er gjennomført målinger av radon i byggegrunnen som dokumenterer at slikt tiltak ikke er nødvendig. Setning fjernet: For bygningenes utforming, materialbruk, form og farge kan man benytte byggeskikksveileder for Midt- og Nord-Østerdalen, Setning fjernet: Som hovedregel skal møneretning følge terrenget. 3 Landbruksområder Fjernet. Området er angitt i plankartet, som har direkte rettsverknad. 4 Fareområder Setning endret: Sandtakene skal sikres og senere avsluttes. 6.1 Felles lekeplass F1 Setning lagt til: Kommunen skal ha et medansvar for fellesområdet inntil 3 tomter er solgt i første byggetrinn (jf. 7.2). 7.1 Rekkefølgebestemmelse RF1 Setning endret: Sandtakene skal sikres før etablering av boliger finner sted, og senere avsluttes (jf. 4). Masser fra utbygging av infrastruktur/ tomter bør brukes for å sette i stand, arrondere og revegetere uttakene. Med dei økonomiske føresetnadane som ligg til grunn for prosjektet, er det aktuelt med tre utbyggingstrinn. Utbyggingstrinn 1 føreset oppkjøp av areal på dei tre sørlegaste eigedommane i heile planområdet, samt vegareal i resten av planområdet. På denne måten vil også dei midtre og nordlege eigedomane få noko utbytte av det fyrste utbyggingstrinnet. Det er sist gjennomført møte med berørte grunneigarar Møtet vart gjennomført for å informere grunneigarane om framgangen i prosjektet, samt for å avklare dei aktuelle byggjetrinna og det aktuelle alternativet for oppkjøp av areal. Det er også tidlegare i prosessen gjennomført møte med grunneigarane, og dei blir heldt orientert om gangen i saka også vidare, i tillegg til at det blir gjennomført møte når dette er naudsynt.

19 Rådmannen sitt forslag til innstilling: 1., kommunestyret, syner til reguleringsplan for Holmegga med reguleringsbestemmelser, og vedtek planen som den er lagt fram og med dei endringar som går fram av saksutgreiinga. 2. Planen kjem inn under overgangsbestemmelsene i plan- og bygningslova av , tiande ledd der planen er utforma og lagt ut til offentleg ettersyn etter lov av 1985 og vedtaket blir gjort med heimel i planlov av Kart og bestemmelser er utforma etter plan- og bygningslov av 1985, medan vedtaket blir fatta med heimel i planlov av Vedtaket blir gjort med heimel i plan- og bygningslova Behandling i Forvaltningsstyret : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Forvaltningsstyret : 1., kommunestyret, syner til reguleringsplan for Holmegga med reguleringsbestemmelser, og vedtek planen som den er lagt fram og med dei endringar som går fram av saksutgreiinga. 2. Planen kjem inn under overgangsbestemmelsene i plan- og bygningslova av , tiande ledd der planen er utforma og lagt ut til offentleg ettersyn etter lov av 1985 og vedtaket blir gjort med heimel i planlov av Kart og bestemmelser er utforma etter plan- og bygningslov av 1985, medan vedtaket blir fatta med heimel i planlov av Vedtaket blir gjort med heimel i plan- og bygningslova

20 Sak 80/09 REGULERINGSPLAN FLENDAMMEN OG DRYKKJEDALEN Arkiv: PLA R- Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Anne Silje Berg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/09 Forvaltningsstyret /09 Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskriving 2. Plankart Flendammen revidert Plankart Drykkjedalen datert Bestemmelser revidert november Illustrasjonsplan Flendammen revidert Illustrasjonsplan Drykkjedalen datert VA-plan datert Ikkje vedlagte dokument: 8. Høyringsuttale frå Fylkesmannen i Hedmark, Høyringsuttale frå Hedmark fylkeskommune, 10. Høyringsuttale frå Kari og Bjarne Sannerhaugen, Høyringsuttale frå Hans-Jürgen Roth, Høyringsuttale frå Hedmark fylkeskommune, Bakgrunn for saka: Forvaltningsstyret vedtok i møte , sak 50/09, å leggje forslag til reguleringsplan for Flendammen og Drykkjedalen ut til offentleg ettersyn. Bakgrunnen for å la utarbeide reguleringsplan for området er i fyrste rekkje eit ønskje om sal av festetomter, og krav til reguleringsplan ligg da med heimel i gjeldande kommuneplan med bestemmelsen skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det kan iverksettes arbeid og tiltak som nevnt i PBL 81, 84, 86a og 93, samt til fradeling til slike formål. Planområdet er i Drykkjedalen om lag 183 daa, i Flendammen om lag 391 daa. Det er utarbeidd to plankart, men med felles bestemmelser. Planforslaget framstår som ein samla plan. Hovudføremålet med planen er å fastsette tomtegrenser på eksisterande fritidsbebyggelse, sikre adkomst til den enkelte tomta, fjerne ubebygde tomter frå gjeldande disposisjonsplan samt regulere inn 13 nye tomter. Planen vart lagt ut til offentleg ettersyn på kommunen sine nettsider, på kommunehuset og på biblioteka, samt annonsert i Østlendingen. Frist for uttale vart sett Rådmannen si vurdering: Det har kome inn fire uttaler under det offentlege ettersynet av planforslaget: Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Kari og Bjarne Sannerhaugen samt Hans-Jørgen Roth.

21 Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen merker seg at kommunen har vurdert at det i denne saka ikkje er naudsynt med konsekvensutgreiing (KU). Kommunen sitt argument har vore at utarbeidinga av reguleringsplan er i tråd med kommuneplan. Fylkesmannen meiner at reguleringsplanen ikkje er i fullstendig samsvar med kommuneplanen, sidan det i planforslaget er lagt opp til 132 tomter, medan området i kommuneplanen er angjeve med 120 godkjende tomter. I disposisjonsplanen frå 1964 er det lagt inn 122 tomter totalt. Det blir ikkje stilt krav om KU i denne saka, men fylkesmannen meiner at grunngjevinga av valget ikring KU bør tydeleggjerast i seinare saksutgreiingar. Fylkesmannen kommenterer det dei meiner er unøyaktigheiter i bestemmelsen 2.1 og ber kommunen presisere. Det er også gjort ein merknad på at det bør presiserast om det er tillatt med kjellar eller ikkje. Fylkesmannen stiller seg kritisk til forslaget om 150 m2 BYA, og meiner at dette er høgt for eit lågstandard hyttefelt. Dei kommenterer også at oppjusteringa av denne gamle disposisjonsplanen kan få presedensverknad, og at kommunen derfor bør vurdere nøye i denne planen kva BYA som kan tillates. Det blir tilrådd at det i planbestemmelsene blir presisert at det ikkje er tillatt å leggje inn vatn i hyttene og at avlaupsvatn skal bærast ut, i tråd med VA-planen som er utarbeidd. Til sist kommenterer fylkesmannen at det ofte kan oppstå konflikter knytta til opparbeiding, vedlikehald og brøyting av private adkomstvegar, og at spørsmålet om vinterbrøyting ikkje ser ut til å vera handsama i planarbeidet. Også interessekonflikt mellom løypekøyring og vinterbrøyting av vegar bør spesifiserast i følgje fylkesmannen. Administrasjonen si vurdering: Administrasjonen meiner at presisering av antal bygningar og ein bygning per bruksformål er tillatt kjem godt nok fram av foreslåtte bestemmelse. Det er nå presisert i 2.1. at det ikkje er tillatt med kjellar. Administrasjonen er einig i at arealet er høgt med tanke på at dette er lågstandard hytter, og har gjort ei vurdering saman med tiltakshavar. I den gamle disposisjonsplanen finst det ikkje bestemmelser om storleiken på hyttene. Dette betyr at størrelsen på eksisterande hytter varierer veldig. BYA må derfor til ein viss grad også tilpassast den eksisterande bebyggelsen, i tillegg til at ein må ta omsyn til at det også blir lagt ut nokre nye tomter. På bakgrunn av dette er det gjort endringar i den foreslåtte arealbruken. Maks 150 m2 BYA er redusert til 130 m2 BYA, og maksstørrelsen på hovudhytta er redusert frå 120 m2 BYA til 100 m2 BYA. Administrasjonen tek fylkesmannen sin merknad angåande innlagt vatn og avlaupsvatn til etterretning og legg inn nytt punkt 1.5 Innlagt vann og avløpsvann. Det tillates ikke innlagt vann i hyttene. Avløpsvann skal bæres ut.

22 Tiltakshavar informerar om at hovudvegen gjennom området blir brøyta av vegforeninga, og hytteeigarane kostar dette. Felles sidevegar er grunneigar/ tiltakshavar sitt ansvar, men i festekontraktene går det fram at hytteeigarane har ansvaret for vedlikehald, og vinterbrøyting av desse er organisert av hytteeigarane si velforeining. Grunneigar/ tiltakshavar meiner at dette er uproblematisk, sidan ordninga i dag fungerer gjennom samarbeid mellom grunneigar og velforeining og skjer under ordna forhold. Administrasjonen tek likevel oppfordringa frå fylkesmannen til etterretning og legg inn ei ny setning i bestemmelsen 3 om samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Vinterbrøyting av hovedvei gjennom området, samt av felles sideveier og private adkomstveier på tomtene er tillatt. Hedmark fylkeskommune, Arkeologiske undersøkingar vart gjennomført , og det vart avdekka to automatisk freda kulturminne i Flendammen som er lagt inn som hensynssoner i plankartet og bestemmelsene. Forholdet til automatisk freda kulturminner er dermed ivareteke og undersøkingsplikta etter kulturminnelova er oppfylt. Varslingsplikta etter kulturminnelova er teke inn i dei generelle bestemmelsene, og planen ivaretek dermed også funn som ikkje er registrert. Fylkeskommunen har ellers ingen kulturvernfaglege merknadar til planforslaget. Fylkeskommunen har ingen vesentlege planfaglege merknadar til planforslaget. Kari og Bjarne Sannerhaugen, Sannerhaugen er hytteeiere i det aktuelle området. Dei har ønskt at tomta som omfattar deira hytte blir lagt på ein litt annan måte enn det som er lagt inn i reguleringsplanen. Bakgrunnen for dette er ein sti til nabohytta som da kjem til å gå over Sannerhaugen sin tomt, og også korleis Sannerhaugen bruker tomta si i dag ligg bak ønskjet om å endre grensene noko. I følgje Sannerhaugen per telefon er dette ønskjet også avklara med to av hyttenaboane, tomtene 14 og 26, utan at det kom negative merknadar på dette. Ei tredje tomt, 24, som ville bli berørt er det den ønskte endringa ikkje avklara med. Administrasjonen si vurdering Tomt 24 ville etter Sannerhaugen sitt innspel bli redusert med 84 m2. Administrasjonen tek delvis Sannerhaugen sitt innspel til etterretning og har lagt inn den foreslåtte endringa i plankartet, men ei mindre justering mot tomt 24 slik at denne ikkje blir berørt. Tomt 14 får eit noko redusert areal, tomt 24 opprettheld arealet, medan tomtene 13, 25 og 26 får ei auke i arealet. Hans-Jürgen Roth, Roth er hytteeigar i området. Han har merknadar om plassering av nye tomter og vegadkomst. I området er det enkelte bløtdrag, og Roth meiner at grunnforholda i desse områda vil gjera bygging vanskeleg. Han skisserer endringar i plasseringane som er foreslått i planforslaget. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen meiner at det er gjort gode og tilstrekkelege vurderingar som ligg til grunn for utforminga av planforslaget og plassering av vegar og nye tomter, og leiing av eventuelle fuktige drag langs vegar vil bli gjort i grøfter som vanleg praksis. Roth sine merknadar blir derfor ikkje tekne til følgje.

23 Administrasjonen meiner at tiltakshavar har gjort ein grundig jobb i førebuing og gjennomføring av planarbeidet. I tillegg til å rydde opp i ein eldre disposisjonsplan for å leggje til rette for tomtesalg og avklare adkomstvegar til tomtene, er det nå også utarbeidd konkrete bestemmelser for området, noko som ikkje finst i den eldre disposisjonsplanen. Med mange eldre disposisjonsplanar i kommunen er dei same utfordringane knytt til lite konkrete bestemmelser og lite avklaring ikring vegar ei problemstilling som det her er teke tak i. Det har vore gjennomført ope møte med hytteeigarane i feltet, og tiltakshavar har hatt ein dialog med kommunen undervegs i planarbeidet. Med utgangspunkt i planforslaget som var ute til offentleg ettersyn er det gjennomført diverse endringar for å etterkome merknadar og for å tilpasse planen til momenta som kom fram i høyringsprosessen. Endringane er slike: Endringar i plankartet - Innspel frå Sannerhaugen er delvis teke til etterretning og tomtegrenser er dermed justert for tomtene 13, 14, 25 og 26. Endringar i bestemmelser Innlagt vann og avløpsvann (nytt punkt) Det tillates ikke innlagt vann i hyttene. Avløpsvann skal bæres ut Fritidsbebyggelse Maks BYA er endra frå 150 m2 til 130 m2. Maks BYA på hovudhytte er endra frå 120 m2 til 100 m2. Lagt til: Kun ett per bruksformål er tillatt Lagt til: Kjeller er ikke tillatt. - 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Lagt til: Vinterbrøyting av hovedvei gjennom området, samt av felles sideveier og private adkomstveier på tomtene er tillatt. ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Rådmannens forslag til innstilling: 1., kommunestyret, syner til reguleringsplan for Flendammen og Drykkjedalen. 2. Planen blir vedteke som den er lagt fram og med dei endringar som går fram av saksframlegget. 3. Vedtaket blir gjort med heimel i plan- og bygningslova 12-12, og blir offentleggjort i samsvar med denne. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen

24 Behandling i Forvaltningsstyret : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Forvaltningsstyret : 1., kommunestyret, syner til reguleringsplan for Flendammen og Drykkjedalen. 2. Planen blir vedteke som den er lagt fram og med dei endringar som går fram av saksframlegget. 3. Vedtaket blir gjort med heimel i plan- og bygningslova 12-12, og blir offentleggjort i samsvar med denne.

25 Sak 81/09 ÅRSBUDSJETT 2010 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Karin Wiik Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Bakgrunn for saken: Det politiske grunnlaget for budsjettet for 2010 finnes i den vedtatte Økonomiplan Budsjettprinsippene om rammestyring og nettobudsjettering fra 2009 er lagt til grunn sammen med beskrivelse av krav til leveranser. Status for Rendalen ved inngangen til 2010 Framover er det ventet en fortsatt gradvis nedgang i folketallet i Rendalen. Det totale befolkningstallet har gått ned også siste år, per 1. oktober var folketallet i Rendalen på En god nyhet opp i det hele er likevel at Rendalen forynges. Utviklingen av barnetallet følger ikke SSBs prognoser som vi tidligere har lagt til grunn. I Nord Østerdal har alle kommunene nedgang i aldersgruppen 6-15 år unntatt to; Rendalen med vekst på 10, som er et relativt høyt tall på ett år, og Alvdal med 1. Når det gjelder næringsliv og arbeidsmarked, er Rendalen særlig avhengig av to basisnæringer ; offentlig virksomhet (ca. 40 % av de sysselsatte) og landbruk (ca. 17 %). Dette er sektorer om i stor utstrekning får sine rammevilkår bestemt fra sentrale myndigheter, I det politiske grunnlaget for Økonomiplan er det imidlertid fokusert på behovet for å stimulere til tilleggsnæringer innen landbruket. Det finnes muligheter innen prosjektet Veidemannskultur til å stimulere tilleggsnæringer til landbruket, reiseliv og reiseliv/kultur. Dette er et prosjekt som kan realiseres hovedsakelig ved ekstern finansiering fra stat og fylkeskommune, samt ved bruk av næringsfondet. En gjennomgang av virksomhetenes beskrivelser av utfordringer framover, viser at det fortsatt er det grunn til å framheve utfordringen i å rekruttere kvalifisert personale. Det er selvsagt helt avgjørende for kvaliteten på tjenestetilbudet at vi har en jevn og tilstrekkelig tilgang på personale som har kvalifikasjoner for å kunne yte best mulig innsats og stadig videreutvikle tilbudet. Rekrutteringstiltaket som ble iverksatt sommeren 2009 for å rekruttere lærere, viste seg særlig vellykket, og erfaringene er det grunn til å ta med seg videre. Slike rekrutteringstiltak, bør ikke ha karakter av ad hoc tiltak, men være en del av hele kommunens planlagte strategi framover. Det var ikke bare snakk om økonomiske virkemidler. Like viktig var det at virksomhetene oppsøkte potensielle arbeidssøkere og gjorde Rendalen kjent. Det må heller ikke glemmes at vi ha mange godt kvalifiserte arbeidstakere som det er viktig å beholde.

26 Budsjettprosessen 2010 Prosessen startet opp med arbeidet med økonomiplan Utgangspunktet for arbeidet med økonomiplan våren 2009 var prisjustert opprinnelig 2009-budsjett. Økonomiplanvedtaket fra KS møtet 25. juni 2009 la til grunn et behov for innsparinger fordelt på virksomhetene. Dette ble fulgt opp i 1. utkast til budsjett Administrasjonen la fram et utkast for formannskapet 1. oktober 2009 med en vurdering av at to virksomheter fikk uakseptable konsekvenser. Dette skyldtes feilbudsjettering for Berger skole (som ble rettet opp for 2009 i budsjettjustering) og systematisk underbudsjettering for sjukehjemmet. I det videre arbeidet med forutsetninger for budsjett 2010, ble disse uakseptable konsekvensene justert for med kr ,- til Berger skole og kr ,- til sjukehjemmet. Etter at statsbudsjettet ble lagt fram 13. oktober 2009 ble det foretatt en gjennomgang av forutsetningene som ble lagt til grunn i økonomiplanen, og vurdert i hvilken grad disse forutsetningene holdt. Grunnlaget for inntekter, samt kostnadsvekst i administrasjonens forslag til årsbudsjett 2010 er hentet fra de anslag KS har gitt med bakgrunn i statsbudsjettet. KS vurderinger anses å være det beste grunnlaget vi har. Dette gir en ramme for kommunen som helhet på kr ,- Beløpene i grunnlaget som rådmannen har lagt fram er fremskrevet med utgangspunkt i følgende forutsetninger: Lønnsvekst fremskrevet med 4 % i tråd med KS prognoser (i øk.planen 5 %). Pris- og inntekstvekst fremskrevet med 3 % (hvis ikke lov tilsier begrensninger) i tråd med KS prognoser (i øk. planen 4 %) Inntekter i form av egenbetalinger, husleie, m.m. slik det framkommer i innspill fra den enkelte virksomhet, følger som egne vedlegg Selvkost på VAR-området. Rådmannens vurdering: I arbeidet med budsjett 2010 viste det seg at forutsetningene som var lagt inn i økonomiplanen ikke holdt, og at det var behov for å gjøre ytterligere tiltak for å komme fram til et budsjett i balanse. I tillegg kom følgende utfordringer knytta til budsjettåret 2010: Nye oppgaver i statsbudsjettet (hovedsakelig for skole), personlig brukerstyrt assistent og egenkapitalinnskudd på KLP. Videre er det lagt opp til en endring når det gjelder tilskudd til Rendalen bygdemuseum. I tidligere budsjett har det på Kultur sin ramme ligget inne et tilskudd på kr ,-. Utover det har Bygdemuseet søkt kraftfondet om et tilskudd på kr ,-. Siden kraftfondstilskuddet etter hvert dekket det som kan sies å være årlige aktiviteter på museet, var det mer å regne som et driftstilskudd. I grunnlaget fra rådmannen ligger det nå inne et kommunalt tilskudd på kr ,- (i tråd med innstilling til budsjett fra styret for bygdemuseet). Rådmannen vurderer det fortsatt som mulig for bygdemuseet å søke om midler fra kraftfondet til egne avgrensede prosjekter for å øke aktivitetsnivået.