Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektiv i forskning om funksjonshemming

Transkript

1 Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektiv i forskning om funksjonshemming Bufdir skal bidra til å bedre levekår, fremme likestilling og hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Direktoratet skal bidra til fag- og kunnskapsutvikling og være faglig premissleverandør på samtlige av våre ansvarsområder. Området likestilling og ikke-diskriminering dekker følgende grunnlag: kjønn nedsatt funksjonsevne seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk etnisk opprinnelse og livssyn Bufdir har et særlig ansvar for å se ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng, og ønsker at kunnskapsoppsummeringen skal se på i hvilken grad, og eventuelt hvordan, kjønnsperspektiv er tatt inn i forskning om funksjonshemming. Bakgrunn og formål I debatten om ikke-diskriminering og likestilling har det de siste årene vært økt fokus på interseksjonalitet og sammensatt diskriminering. Regjeringens nye forslag til en felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov fra 2015 er blant annet begrunnet med behovet for å se de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng. Det er et uttalt politisk mål at kjønnsperspektiv skal tas inn på alle samfunnsområder der det er relevant (mainstreames). I St. meld. 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, presiseres det på side 36 at: «Som i annen forskning bør også kjønnsperspektivet integreres i forskning om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne». Forskningsrådet hadde et eget program for kjønnsforskning fra 1996 som ble avsluttet i Forskningsrådet meldte i 2012 at kjønnsperspektivet i framtida skal ivaretas gjennom å integreres i de andre forskningsprogrammene, altså mainstreames. Det er uenighet om hvorvidt man har lykkes i dette arbeidet. Viktigheten av kjønn vektlegges også i en egen artikkel i konvensjonen om funksjonshemmede personers rettigheter (CRPD), artikkel 6, som Norge ratifiserte i 2013: 1. Partene erkjenner at kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne opplever multippel diskriminering, og skal i denne forbindelse treffe tiltak for å sikre at de kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre. 2. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre kvinner fulle utviklingsmuligheter, framgang og større innflytelse, med sikte på å garantere at kvinner får utøve og nyte de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som er omhandlet i denne konvensjonen. Det er viktig å understreke at med kjønnsperspektiv mener vi her ikke bare kvinneperspektiv. Funksjonshemmede menn kan bryte sterkt med rådende 1

2 maskuline oppfatninger om menn som fysisk sterke familieforsørgere. Hvordan et slikt maskulinitetsbilde påvirker funksjonshemmede menn kan være et interessant forskningstema, og vi ønsker å få kunnskap om eventuelle slike arbeider. Intensjonene om å være bevisst på og ikke diskriminere på grunn av kjønn og funksjonshemming er på plass. Nå er det over ti år siden St. meld. 40 ( ) kom ut. Bufdir ønsker å vite i hvilken grad kjønnsperspektiv har blitt integrert i nyere norsk forskning om personer med nedsatt funksjonsevne og om funksjonshemmende barrierer i samfunnet? Forskning om personer med nedsatt funksjonsevne I det norske samfunnet er det fortsatt strukturelle skjevheter mellom kjønn med hensyn til makt og innflytelse. Jenter og gutter, kvinner og menn møter hele livet ulike krav og forventninger til hvordan de bør være, noe som påvirker valgene de treffer. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å anta at disse skjevhetene er annerledes for personer med nedsatt funksjonsevne. I forskning på funksjonshemmet-feltet kan det være hensiktsmessig å se på funksjonshemmede som én gruppe, blant annet for å undersøke om de gjennomgående kommer dårligere ut enn andre grupper i samfunnet. Imidlertid er gruppen «funksjonshemmede» i realiteten svært heterogen, med personer med sammensatte identiteter og situasjoner. Ved å behandle gruppen enhetlig i forskningen risikerer man å overse hvordan funksjonshemmingen har forskjellige konsekvenser for ulike undergrupper, herunder jenter og gutter og kvinner og menn. I denne kunnskapsoppsummeringen ønsker vi at tilbyder trekker fram nettopp variasjonen innad i gruppen. Er det slik at funksjonshemming blir hovedkategorien for å forstå personen, og kjønn blir sett på som sekundært eller usynlig, slik blant annet Fylling (2004) har undersøkt? I forskning om funksjonshemmedes levekår kan man dokumentere forskjeller mellom kvinner og menn på en del livsområder som utdanning og arbeidsmarked (se for eksempel Kittelsaa, Wiik og Tøssebro 2015). Vi ønsker her både å få kunnskap om forskning som inkluderer kjønn som en av flere variabler, og forskning der kjønnsperspektivet er mer gjennomgående. Sistnevnte perspektiv kan åpne for å se på hvordan det oppleves å leve med funksjonshemming som kvinne og som mann, og hvordan disse forskjellene spiller inn i ulike livsaspekter. Det er ulike teoretiske innfallsvinkler til kjønnsperspektiv og forståelse av kjønn. Dette kan handle om både biologiske og sosiale forhold. Forståelsen av funksjonshemming har dreiet seg vekk fra en ensidig biologisk forståelse av funksjonsnedsettelse som en karakteristikk ved individet, til noe som oppstår i relasjon mellom individ og samfunn (gap-modellen). På samme måte har forståelsen av kjønn endret seg fra å ses på som en biologisk fast kategori til å ses på som noe som også kan forstås som prosesser som skapes i relasjoner mellom kvinner og menn, og mellom kvinner og mellom menn i forskjellige situasjoner og relasjoner (doing gender) (West og Zimmerman 1987, Butler 1990, Guldvik og Olsvik 2005). I nyere perspektiver på kjønn er poenget om variasjon innad i kjønnskategoriene sentralt. Viktige poeng fra mannsforskningen er forståelsen av maskuliniteter i flertall, 2

3 og teoretiseringen om hegemonisk maskulinitet (Connell 1995). Det vil si at det finnes ulike måter å være menn på, men at det til enhver tid finnes noen rådende maskulinitetsidealer. Forskning viser til en endring fra en mannlig forsørgernorm til en norm om toforsørgerfamilie. Samtidig er mange norske familiefedre fremdeles familiens hovedforsørgere (Magnussen, 2012). Hvordan påvirker en forsørgermaskulinitet funksjonshemmede menn? Vi er interessert i kunnskap om eventuelle arbeider på feltet med både et kvinne- og mannsperspektiv. Konkretisering av oppdraget Bufdir ønsker i utgangspunktet en kartlegging av eksisterende forskning om funksjonshemming på følgende områder: Helse Identitet/selvbilde Barnehage, skole og utdanning Arbeid Boligsituasjonen Vold og overgrep Formålet med kartleggingen er i første omgang å avdekke hva som finnes og ikke finnes av forskning på funksjonshemmetfeltet der kjønnsperspektiver er integrert. Kunnskapsoppsummeringen skal benyttes i direktoratets videre arbeid. En del forskning viser at kvinner med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn andre kvinner (Grøvdal 2013, Olsvik 2010). Sannsynligvis vil kjønnsperspektiv være innarbeidet i mye av forskningen omkring vold og overgrep, mens dette er mer usikkert med hensyn på de andre temaområdene. Dersom det er mulig å skille ut utviklingshemmede som en egen gruppe i materialet så ønsker vi at dette gjøres. Sentrale problemstillinger I hvilken grad er kjønnsperspektiv tatt med i forskning på de nevnte områdene? Er noen områder bedre dekket enn andre? I dette spørsmålet ligger også identifisering av kunnskapshull. Kan man se noen endring med tanke på hvordan kjønnsperspektivet er anvendt i forskningen over tid? Vi ønsker både å få dekket forskning der kjønn er inkludert som en variabel, som ett av flere teoretiske perspektiv og med kjønn som sentralt perspektiv for forskningsarbeidet. Det er også ønskelig at prosjektet kommer med anbefalinger til hvordan et kjønnsperspektiv i større grad kan bli i varetatt i kunnskapsutviklingen i tiden fremover. 3

4 Avgrensning Kunnskapsoppsummeringen skal være basert på systematiske søk i aktuelle databaser, nettsted og lignende. Både forskning som bruker kvalitative og kvantitative data bør tas med. Rapporter, bøker og lignende bør inkluderes i tillegg til artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Tilbudet skal inneholde kriterier for hvilke type studier som skal være med, og hvilke som skal ekskluderes. Det er sentralt at kvaliteten på de inkluderte studiene vurderes, og at resultatene presenteres på en oversiktlig måte. Hvordan dette skal utføres, må også fremgå av tilbudet. Oppdragsgiver ønsker at tilbyder primært skal ta utgangpunkt i forskning som er gjort i Norge. Tidsperioden avgrenses til etter år Forskning med fokus på det rent medisinske aspektet ved funksjonshemming er i utgangspunktet mindre relevant for kunnskapsoppsummeringen. Dersom tilbyder har kjennskap til at oppdraget blir for omfattende, for eksempel at det er for mange temaområder som skal dekkes, kan vi vurdere å avgrense oppdraget videre dersom det er godt begrunnet. Videre har tilbyder anledning til å foreslå andre temaområder eller problemstillinger som bør dekkes. Dette bør skrives inn i tilbudet som leveres. Organisering I vurderingen av tilbudene vil det være viktig at personer med både kompetanse på kjønnsforskning og på funksjonshemming er tilknyttet prosjektorganisasjonen. Resultater og formidling Følgende krav stilles til formidling av forskningsprosjektet: Rapporten leveres i digitalt format og i ordinær rapportform. 50 trykte eksemplarer av rapporten skal leveres Bufdir. Dette inngår i den økonomiske rammen. Rapporten som utarbeides skal forfattes på norsk, men må inneholde et fyldig sammendrag på engelsk. Tilbyder skal, uten honorar, presentere prosjektresultatene på et lanseringsseminar. Oppdragsgiver og Oppdragstaker skal sammen drøfte når og på hvilken måte offentliggjøringen og formidling fra prosjektet skal skje. Det er ønsket at tilbyder deltar på eventuelle møter i Bufdir hvor relevante temaer fra prosjektet skal diskuteres. Dette skal være inkludert i den økonomiske rammen. Referanser Butler, Judith (1990). Gender Trouble: feminism and the subversion of identity. New York: Routledge. Connell, Raewyn (1995). Masculinities. Cambridge: Polity Press. 4

5 Fylling, Ingrid (2004). The gendered category of special needs : Teacher interpretatison of male and female students. I Kristiansen og Traustadóttir (red.) Gender and Disability Research in the Nordic Countries. Lund: Studentlitteratur. Grøvdal, Yngvil (2013). Mellom frihet og beskyttelse?: Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming, en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Guldvik, Ingrid og Vigdis Mathiesen Olsvik (2005). Forskernettverk for kjønnsperspektiver i forskning om funksjonshemming. Østlandsforskning: ØF-rapport nr. 12/2005. Kittelsaa, Anna M., Sigrid Elise Wiik og Jan Tøssebro (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Magnussen, May-Linda (2012). Menns forsørgerarbeid. I Anne Lise Ellingsæter & Karin Wiederberg (red.), Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk Olsvik, Vigdis M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne - en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. St. meld. 40 ( ). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. West C. og D. H. Zimmerman (1987). Doing Gender, s i Gender & Society 1(2). 5