PINGVINEN. I UNNs tjeneste. Jo vanskeligere det er å operere, desto større blir nytten av kirurgiroboten da Vinci. Kampen mot bakteriene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. I UNNs tjeneste. Jo vanskeligere det er å operere, desto større blir nytten av kirurgiroboten da Vinci. Kampen mot bakteriene."

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE I UNNs tjeneste Jo vanskeligere det er å operere, desto større blir nytten av kirurgiroboten da Vinci Turnuslegepar på eventyr Kampen mot bakteriene Ny babybok Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 PINGVINEN september LEDER Hvor flyr Pingvinen? Hva forbinder du med helsemagasinet Pingvinen? Betyr Pingvinen noe for deg? Er Pingvinen viktig for deg som jobber i UNN? Er Pingvinen gammeldags i form og innhold? Skal vi slutte å produsere Pingvinen i papirformat og tenke nytt? Bør vi lage Pingvinen som e-magasin? Det hadde vært interessant å vite hva du ville svart på disse spørsmålene. Derfor skal vi i løpet av høsten stille noen av dere som jobber i UNN spørsmål om hva dere syns om Pingvinen. Vi vil gjerne ha dine råd om hvordan vi skal tenke når vi til neste år skal fornye helsemagasinet Pingvinen. Pingvinen har eksistert i dagens format siden Noe av formålet med internavisen, er å bygge en fellesskapsfølelse i helseforetaket. Vi har de siste årene målrettet produsert Pingvinen for å forsøke å synliggjøre at UNN er en stor organisasjon, på godt og vondt. Vi har vært spesielt opptatt av at medarbeiderne i Narvik og Harstad skal føle seg innlemmet i storfamilien, og være en del av UNN-kulturen gjennom å lese hva som foregår i deler av virksomheten hvor den enkelte ikke befinner seg til daglig. Hvor vidt vi har lykkes med det er vanskelig å vite før vi har spurt dere som jobber i Harstad og Narvik. Det samme gjelder DPS-ene og Longyearbyen sykehus. Mange medarbeidere har gitt uttrykk for at de savner å få Pingvinen hjem i postkassen, slik dere fikk for noen år siden. I forbindelse med omstillings - og utviklingsarbeidet i UNN ble kostnader tilknyttet utsendelse av Pingvinen kuttet. Pingvinen distribueres i dag via stativer ute i sykehusene. Det har nok ført til at det er færre som leser Pingvinen, og at den ikke like grundig som tidligere. Vi har forsøkt å kompensere med å gjøre Pingvinen tilgjengelig på nettsidene vår. Men det er jo ikke det samme som å sitte med kaffekoppen i go stolen og bla i papiravisen. Så hvor flyr Pingvinen nå? Det er spørsmålet vi grubler over. Dersom du har tanker eller ideer om hvordan vi skal modernisere Pingvinen, er vi lydhør. Vi ønsker innspill og tanker fra dere som er medarbeidere i UNN og gjerne fra samarbeidspartnere utenfor egne vegger. Vi vet jo at politikerne og kommunehelsetjenesten er trofaste lesere av vår internavis, og i samhandlingens tid er Pingvinen også et redskap for å synliggjøre ulike sider ved samarbeidet mellom UNN og kommunene. Stikk gjerne innom Kommunikasjonssenteret i Breivika, eller snakk med oss når du ser oss i korridorene hvis du har meninger om dette. Det er også mulig å sende e-post eller ringe. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche Fotografer Stian Klaussen Marius Fiskum karl Inge Punsvik Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Utdanning I riktig retning UNN Tromsø satser mer på turnuslegeordningen. Det peker i riktig retning, ifølge turnuslegenes tillitsvalgte. Men de understreker samtidig at mye gjenstår. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto UNN Tromsø har fått kritikk for å ikke ta seg godt nok av turnuslegene. Mange turnusleger vil heller være på mindre sykehus, hvor de får mer ansvar, flere arbeidsoppgaver, kontakt med alle typer pasienter og ofte bedre oppfølgning. For oss turnusleger er det viktig å lære oss å behandle alvorlig syke pasienter, derfor ønsker vi oss mest mulig erfaring med pasientarbeid. Senere skal vi jo ut i distriktene, klare oss på egenhånd og for eksempel kunne oppdage pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, sier Andrea Borgmo Morvik (25) og Nils Morten Leknes (28), tillitsvalgte for turnuslegene ved UNN Tromsø. Ledelsen ved sykehuset har lenge kjent til kritikken, og har derfor igangsatt flere forbedringstiltak de siste årene, som for eksempel: - Innføring av introduksjonskurs og bedre informasjonsmateriell - Bedre intranettside og nye kontorfasiliteter - Hvert kull skal få gruppeveiledning av to utdannede veiledere - Klinikkene skal få bedre vaktsystem, samt å bli flinkere med tilrettelegging og veiledning Flere vakter En av de største utfordringene med å være turnuslege på store sykehus er å få mest mulig generell praksis. Dette henger blant annet sammen med at de kirurgiske avdelingene er veldig spesialiserte. Generelt kan du si at vi ønsker flere vakter i kirurgien. Slik det er nå har vi i snitt én vakt i uka. Det er for lite, siden kirurgi handler om praktisk erfaring hvor selve håndlaget er viktig, forteller Borgmo Morvik. Vi ønsker mest mulig erfaring med ulike prosedyrer. Men nå skal det sies at de som har turnus i kirurgien har fått flere vakter i akutten som inkluderer ortopedi. Nå er det to turnusleger i akuttmottaket om ettermiddagen, men dersom en av dem er syk så blir det ikke satt inn en ny. Det kunne vært nyttig å innsette vikar når sånt skjer slik at man får mer vakttjeneste, foreslår Leknes. Ja, det er et konkret tiltak som vil kunne gi oss enda mer verdifull erfaring, sier Borgmo Morvik. I kirurgisk turnus settes vi opp på generell poliklinikk fem ganger i halvåret, og det er et flott nytt tiltak. Nå gjelder det for de ulike avdelingene å ordne det slik at vi kan gjennomføre dette på best mulig måte, sier Leknes. Fin velkomst Både Leknes og Borgmo Morvik er fornøyd med det nye introduksjonskurset, som til nå har blitt gjennomført tre ganger i Tromsø. Man får en formell velkommen, gjennomgang av de ulike vaktordingene og innføring av hel rekke praktiske ting som lønn og personalregler, forteller Morvik. Ikke minst er det en rolig og sosial start på turnusperioden. En fin anledning til å bli kjent med de andre turnuskandidatene, sier Leknes. Ledelsen her ved UNN skal ha skryt for å ha tatt tak i kritikken. Jeg syns det er positivt at de er opptatt av oss turnusleger, sier Borgmo Morvik. Det er tydelig at både sykehusledelse og avdelingsledelse forsøker å gjøre turnustjenesten bedre. Likevel er det noen avdelinger som henger etter i organiseringen av turnuslegenes hverdag, kommenterer Leknes. Mer veiledning? Borgmo Morvik er en av dem som har valgt tredelt tjeneste med både medisin, kirurgi og psykiatri. Det vanlige er todelt tjeneste med kun medisin og kirurgi. Til nå har jeg vært i psykiatrien og kirurgien. I psykiatrien var alt veldig godt organisert, vi fikk tett oppfølgning og en god gjennomgang av ferdigheter forventet ved endt rotasjon. I psykiatrien er det veiledning en time i uken, mens på medisin og kirurgi er det kun snakk om to-tre ganger i løpet av hele rotasjonen. Ønsker du mer veiledning på medisin og kirurgi? Ikke nødvendigvis. Veiledning er en viktig del av pasientbehandlingen i psykiatrien. I praksis er det mye veiledning i kirurgien også, men den foregår mer direkte mens vi jobber. Gastrokiurgen hadde også en god plan for oss turnusleger, sier Borgmo Morvik. Hun mener videre at en litt ukjent fordel med å være på et stort sykehus, er muligheten for å få undervisningstimer med dyktige fagfolk. Ja, kompetansen er selvsagt veldig stor her ved UNN og det kan bli veldig bra hvis man er nysgjerrig som turnuslege. Legne er stort sett villige til å lære i fra seg når man spør, sier Leknes. Endringer til neste år I februar 2013 kommer en ny turnuslegeordning for hele landet. Da må turnuslegene sannsynligvis søke direkte på spesifikke stillinger, på samme måte som vanlige nyansatte. Men hvordan skal man organisere denne søknadsprosessen, og skille søkere fra hverandre? Og det er synd at man i forslaget til den nye ordningen ikke går inn for at søknadsprosessen anonymiseres. Hvordan skal en ellers skille søkere fra hverandre, og hindre at vennskap og kjennskap kan bli avgjørende faktorer i en utvelgelse, spør Leknes undrende. Jeg syns det kan bli interessant å se hvordan man skal håndtere søkermassen, og sørge for at alle ikke søker på de samme sykehusene. Jeg har en mistanke at det kan bli en stor og komplisert prosess. Logistisk vanskelig, rett og slett. Samtidig lurer jeg på hvordan det nye systemet skal ivareta ta dem om har behov for spesielle hensyn, for eksempel Generelt kan du si at vi ønsker flere vakter i kirurgien. Slik det er nå har vi i snitt én vakt i uka. Det er for lite Andrea Borgmo Morvik og Nils Morten Leknes begynte som turnusleger ved UNN Tromsø i februar i år. Hun jobber for tiden på gastrokirurgen og har studert i Lublin i Polen. Leknes jobber på ortopeden og har tatt medisinstudiene sine i Bergen. med tanke på barn i skolealder og slike ting, sier Borgmo Morvik. Er det noen fordeler med den nye ordningen? En fordel er et mer forutsigbart system både for sykehus og studenter. Det er også bra hvis sykehusene vil satse mer på og følge tettere opp turnusleger i utdanningsstillinger når de kan velge dem selv og ikke bare få dem, mener Leksnes. Forslaget til ny turnuslegeordning er akkurat nå inne til høring hos Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Det er krevende å følge med på hvilke endringer som kan komme, derfor er det vanskelig å kommentere den nye ordningen nå. Det springende punktet er selve søknadsprosessen. Jeg tror imidlertid at store deler kommer til å bli ganske likt som nå, sier Leknes.

3 4 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Aktuelt Skriver raskere Skrivetiden på all pasientdokumentasjon har gått betraktelig ned i sommer. Felles kontorsenter (FKU) savner ikke bunkene med lange lister som har tynget dem. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Problemet for FKU har vært skrivetiden på pasientdokumentasjon spesielt etter polikliniske besøk. Skrivetiden har nå kommet ned på under syv dager, men på det verste kunne den ligge på hele seks uker. Vi var ikke komfortable med at det tok så lang tid å få avskrevet lydfilene som leveres fra du ulike behandlerne ved UNN. De lange listene var et forferdelig slit, og vi så at det gikk ut over pasientene. Alt over sju dager er ikke forsvarlig skrivetid, men nå er vi heldigvis nede på et forsvarlig nivå, sier avdelingsleder Åse-Merete Pedersen på FKU. Vi jobber raskere og lettere når vi har færre diktater på vent. Flyten blir bedre fordi det blir mindre stress på den enkelte ansatte, forteller enhetsleder Merethe Johansen. Nytt krav Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen krevde i juni at skrivetiden for pasientdokumentasjon måtte ned til maks tre uker innen august måned. FKU Narvik, øverst fra venstre: Tonje Skogstad, Grete Lindkvist, atharina Eklund, Iren Vollstad. Øverst fra høyre: Grete Båtnes, Marianne Fagermo Wold, Heidi Blom, Ida Skavik. Privat foto. Lav skrivetid ble innfridd ved at alle ansatte økte sin produksjon i en lavdriftsperiode, pluss at vi fikk inn nyttig ekstrahjelp, forteller Åse-Merete Pedersen. Her sammen med sekretærene Kristin Johansen, Olaug Olsen, Vårin Nilsen, Heidi Wikstad Amundsen, enhetsleder Merethe Johansen og sekretær Trond Josefsen. Hvorfor kom dette kravet? Å drifte et sykehus med lang skrivetid er uforsvarlig. For eksempel kunne en fastlege oppleve at en pasient kom til kontroll, uten dokumentasjon fra UNN om hvilken behandling som var gitt og hva som skulle følges opp. Denne type informasjon skal videreformidles raskest mulig til behandlingspersonell som overtar ansvaret for pasienten. Flyten må fungere slik at pasientdokumentasjonen er tilgjengelig når pasienten og helsepersonell trenger den, forteller Pedersen. Tiltak Kravet om å få ned skrivetiden kom en måned etter at UNN iverksatte lavdrift på grunn av sommerferieavvikling. Da benyttet vi oss av muligheten til å ta unna etterslepet. Vi fikk leid inn ekstrahjelp fra ulike avdelinger ved UNN, både kontoransatte og medisinstudenter. Og vi har leid inn et eksternt bemanningsbyrå i noen uker, forteller Pedersen. Samtidig må det sies at vi har gjennomført vanlig ferieavvikling i sommer. Jeg er imponert over den innsatsen de ansatte har gjort og fortsatt gjør, legger Johansen til. Hvem tjener på dette? Først og fremst, pasientene naturligvis. Og så sparer UNN verdifull legetid, siden det blir raskere for legene å godkjenne dokumentene de har diktert. FKU Harstad, fra venstre: Janne Ursin, Tone Perly Johansen, Torill Gjertsen, Wiveke Evensen, Kristine Storelv, Marianne Karlsen, Randi Thoresen. Privat foto. Oppfølgning FKU jobber nå med å følge opp tiltakene som er iverksatt, og de er i gang med å lage serviceavtaler med de klinikkene som de har et samarbeid med. Det er viktig at vi samarbeider med klinikkene om kvalitet på pasientdokumentasjon. Vi ønsker også en mer strukturert og standardisert pasientdokumentasjon. Dette vil være med på å gjøre skrivetiden kortere. Dessuten jobber vi kontinuerlig med arbeidsmiljø og sykefravær, sier Pedersen. Hva kan gå galt nå? At mengden diktater øker fra behandlerne. Eller at sykefraværet øker og at vi ikke klarer å få tak i ekstravakter, svarer Johansen. Hva har dere lært i denne perioden? Vi må ha klare og tydelige mål for hva som skal leveres og hvordan det skal leveres, slik at de ansatte til en hver tid vet hva de skal gjøre. Fremover skal vi kjempe for å holde oss à jour og holde flyten. Fakta om Felles kontorsenter (FKU): Totalt en bemanning på 67,6 stillinger fordelt på 80 ansatte 50 ansatte i Tromsø, 20 i Harstad og 10 i Narvik Jobber hovedsaklig med å transkribere lydfiler med pasientdokumentasjon fra forskjellig behandlere ved UNN I tillegg er det 10,4 stillinger som jobber med journalarkivfunksjonen ved UNN STUDENTEN Sammen på eventyr Turnuslegeparet Djupedal brukte fire dager i bil til Tromsø. Da fikk de sett mye av Norge som de aldri hadde sett før. Nå er de klar for mer. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Å reise til et helt nytt sted som nygifte er veldig morsomt og spennende. Vi får oppdage Tromsø og Nord-Norge sammen, det er ganske eksotisk for oss, sier Margrete Djupedal. Hun får støtte av sin mann Håvard: For oss var det viktig å oppleve noe nytt i turnusperioden. Vi planlegger å være her i Tromsø i ett år, deretter skal vi i ha et halvt år i allmennpraksis en eller annen plass i Troms fylke. Var det viktig for dere å komme på samme plass? Ja, vi fikk tilbud om to ulike plasser i januar, men takket nei til det. I stedet ble det et halvt år på legevakta i Oslo på oss begge. Og vi fikk tid til å gifte oss i mars, forteller Margrete. Det finnes en egen ordning for par i nåværende turnusplassordning, noe vi selvfølgelig syntes var bra. Med den nye ordningen som kommer til neste år, så kan dette bli mer utfordrende, mener Håvard. Hva er førsteinntrykket deres av Tromsø? Veldig bra. Jeg syns det er godt med byliv og natur i samme slengen. Fra stuevinduet vårt har vi flott utsikt NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund over fjellene, svarer Margrete. Vi kom hit i begynnelsen av august, men det føles som om vi har vært her mye lengre. Tromsø har mye å by på, med både natur, byliv og festivaler som Døgnvill, sier Håvard. Har dere rukket å bli kjent med noen? Vi kjente ingen her før vi dro, men vi startet sammen med hel gruppe andre turnusleger og dem ble vi fort kjent med. Vi har også møtt mange andre hyggelige folk, sier Margrete. Og hva syns dere om UNN? Inntrykket mitt er at det er mye som skjer på UNN. Jeg syns det er bra at det er en viss størrelse på sykehuset, det gjør at vi får sett og lært mye, forteller Håvard. Jeg liker at jeg aldri føler meg alene på UNN. Det er alltid hyggelig folk man kan spørre hvis man trenger hjelp. Her har vi noen i ryggen hele tiden, sier Margrete. Får dere nok utfordringer? Vi får prøvd oss på de dårligste pasientene også, ikke bare de enkle tilfellene. Jeg merker at UNN er et universitetssykehus. Vi kommer i kontakt med mange forskjellige typer problemstillinger, også noen ganske sære. Faglig sett er det veldig interessant, forteller Margrete. Hvilke planer har dere videre? Jeg trives veldig godt på sykehus og vil bli sykehuslege. Kanskje innen øre-, nese- og halsbehandling eller plastisk kirurgi, svarer Margrete. Jeg vil også bli sykehuslege, og har lyst til å spesialisere meg innen anestesi, sier Håvard. Helseservice engros AS Nygifte Håvard og Margrete Djupedal kom for første gang til Tromsø i august. De har ett og halvt år med turnustjeneste foran seg, men allerede nå utelukker de ikke at de kan bli lengre. Navn: Håvard og Margrete Djupedal Alder: Begge er 29 år Fra: Håvard er fra Bjugn og Margrete fra Asker Studert: Hun har gått på medisin i København, mens han har tatt medisinstudiene i Oslo Aktuell: Ble ferdig med medisinstudiene i januar og har ett og et halvt år med turnusperiode foran seg. Nå er de turnusleger ved UNN Tromsø. Margrete jobber på observasjonsposten, mens Håvard er på kirurgen, kar/thorax. Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post: Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post:

4 6 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Hovedsak Kirurgiroboten da Vinci En operasjon med da Vinci er teamarbeid på høyt nivå. Alle må hele tiden være toppkonsentrert. Utenom gastrokirurgene Kim Mortensen og Stig Norderval besto teamet denne gang av: Kjersti Grimsbo, Laila Andersen og Anne Grete Dahlheim, som alle er operasjonssykepleiere. To anestesisykepleiere, Anne Lise Vang og Siri Holm. Pluss Frode Skoglund som er anestesilege. Da Vinci er stor, men den blir mindre for hver gang vi bruker den Med kirurgiroboten da Vinci kan kirurgene operere på de trangeste og mest kompliserte plasser i kroppen. Men det krever sitt team. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum Foto På lag med da Vinci Det er tirsdag 4. september og klokken er Om knapt en time skal kirurgiroboten da Vinci for første gang brukes i en gastrokirurgisk operasjon ved UNN. Roboten kom til Tromsø i mai med en prislapp på 25 millioner. UNN og Helse Nord kjøpte den sammen, og det er den niende av sitt slag i Norge. Foruten selve kirurgiroboten med tre instrumentarmer og ett kamera, består da Vinci av to styringskonsoller, samt en egen boks med nødvendig data og elektronikk. I tillegg følger det med et simulatorprogram med 35 tredimensjonale kirurgiske øvelser. Før operasjonen denne tirsdagen har operasjonsteamet vært gjennom solide forberedelser med omfattende trening. Gastrokirurg Stig Norderval som sammen med sin kollega Kim Mortensen skal lede operasjonen, gir oss et innblikk: Siden mai har vi trent med de s

5 s 8 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Hovedsak Kirurgiroboten da Vinci tredimensjonale kirurgispillene. I løpet av den tiden har vi blitt vant til alle instrumentene på roboten, som krever et annet håndlag enn med vanlig kikkhullskirurgi. Bare for et par uker siden dro hele operasjonsteamet til Strasbourg på et kikkhullsenter for å trene med kirurgirobot på forsøksgriser. Vi drillet blant annet på å sette sammen roboten, og hvordan koble pasienten på og av instrumentene. Deretter reiste de til Kirurgisk klinikk Herlev i København, for å delta på operasjoner med ordentlige pasienter. Dette var i forrige uke. Vi ville trene tettest mulig opp til vår egen operasjon her i Tromsø, forteller Norderval. Oppe i sjuende etasje ved operasjonsavdelingen blir fotograf og undertegnede tatt imot av Kim Mortensen. Vi blir tatt med til et omkledningsrom og gitt grønne, sterile klær. Korrekt antrukket fortsetter vi videre til en garderobe ved operasjonsstue 8. Her får vi vite hva pasienten skal opereres for: Indre rektal prolaps - endetarm som vender seg ut. Veldig enkelt forklart skal endetarmen trekkes tilbake og sys fast i korsryggen. Mortensen og Norderval blir enige om arbeidsfordeling under operasjonen. Denne gang skal Norderval sitte i styringskonsollen og kontrollere roboten, mens Mortensen skal stå i felt med pasienten. Utenom de to kirurgene består teamet av: én anestesilege, to anestesisykepleiere og tre operasjonssykepleiere. Deres oppgave er å sørge for at pasienten er godt bedøvet og å holde orden på alt utstyret. Teamet skal hele tiden være med å kontrollere og sørge for at det ikke oppstår noe uventet. En av operasjonssykepleierne gir oss beskjed om at det er klart i operasjonsstue 8. Vi tar på oss munnbind og går inn. Midt i rommet ligger pasienten. Vedkommende er i full narkose. Hele teamet er på plass, pluss tre andre sentrale personer: Avdelingsoverlege Rolv-Ole Lindsetmo på gastrokirurgisk avdeling. Henrik Lofte Jacobsen, overlege fra Herlev i København, som har lang erfaring med robotkirurgi, og skal hjelpe til hvis det oppstår noen komplikasjoner. I tillegg deltar klinisk spesialist fra leverandøren av da Vinci, svenske Michael Poole. De to styringskonsollene står til høyre på baksiden av pasienten, fremfor sitter anestesipersonellet med utstyret sitt. Selve roboten står til venstre i rommet, som en trearmet, bredskuldret koloss. For at skal være mest mulig sterilt er instrumentarmene pakket inne i gjennomsiktig plast. Da Vinci er stor, men den blir mindre for hver gang vi bruker den, sier Mortensen smilende til oss. Teamet får beskjed av Norderval at det er klar for å docke. En operasjonssykepleier triller da Vinci mot pasienten, etter nøye instrukser fra Norderval og Mortensen. Dette tar litt tid, men riktig posisjon er helt sentralt. Roboten skal stå på samme plass under hele operasjonen, og plasseringen har stor betydning for kirurgenes arbeidsmuligheter. Deretter føres flere porter inn i pasienten. Disse portene fungerer som inngang for kamera og kirurgiske instrumenter. Det vi ser nå er robotassistert kikkhullskirurgi, sier Rolv Ole Linsetmo. Han er en av dem som har engasjert seg sterkt for at UNN skulle få innkjøpt da Vinci. Roboten tar vekk all skjelving på instrumentene, siden den styres elektronisk. Jeg vil si at kirurgien blir tryggere. 3D-kamera gir oss et fantastisk dybdesyn når vi opererer. Instrumentene kan beveges 360 grader og de er leddet, noe som er en stor fordel under trange forhold, sånn som nå da vi skal operere i bekken og endetarm. Norderval tar plass i styringskonsollen. Han trenger bare å sette seg ned så blir sittestilling, lengde til pedaler og joysticks automatisk tilpasset. Profilen hans er forhåndsdefinert i konsollen. Han kan altså sitte i en perfekt ergonomisk stilling under hele opera Fordeler med da Vinci: Bedre ergonomi, spesielt på lange operasjoner. Kirurgen sitter mye bedre og trenger ikke å bruke så mye fysiske krefter. Opererer med 3D-system som utgjør en stor forskjell. Blant annet mye lettere å være presis med instrumentene. Kirurgen kan holde rede på tre instrumenter samtidig, og kan styre kamera inni pasienten. En assistent kan føre instrumentene inn og ut etter behov, og holde unna vev som kommer i veien. Lettere å operere i vanskelige områder, siden instrumentene kan bevege seg 360 grader og er leddet. Mulighet for at to personer opererer siden det er to konsoller, noe som også er nyttig i forhold til opplæring. Gjennom styringskonsollene kan kirurgene se tredimensjonalt inni operasjonsområdet. Her ser vi en kirurgisk port (inngang for kamera og instrumenter) komme inn i buken til pasienten. Her ser vi robotens to styringskonsoller. Stig Norderval sitter dypt konsentrert i den til venstre. En av observatørene tar en titt inn i den til høyre, mens veileder Lofte Jacobsen fra København sitter i midten og følger med på selve operasjonen. Styringsinstrumentene til da Vinci gir kirurgene sylskarp presisjon. s

6 10 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Hovedsak Kirurgiroboten da Vinci Aktuelt sjonen, forklarer Lindsetmo. Mortensen følger med på alt som skjer med pasienten. Han har full kontroll på alle portene og robotens bevegelser. Lofte Jacobsen står litt i bakgrunnen og følger nøye med på hver bevegelse. Det er mange detaljer skal på plass før selve inngrepet kan begynne. Over pasienten er det en vanlig skjerm hvor alle i teamet kan følge med på det som skjer inni pasienten. Portproblem med pasienten her, sier Mortensen. Han får raskt hjelp av operasjonssykepleier som gjør klar en fjerde port som skal inn i pasienten. Antallet porter er ikke viktig, det velger vi ut i fra hva som er best for pasienten, sier Lindsetmo. Han tar oss med bort til den andre styringskonsollen, hvor vi tredimensjonalt kan se at en ny port kommer inn i buken. Lindestmo forklarer at vi ser framsiden av korsryggen, hvor endetarmen skal festes med hjelp av et nett. Det er lite blod fordi vi er i de rette lagene mellom organene, forklarer Lindsetmo. Oppgaven nå for kirurgene er å flytte unna det som ligger i veien, som for eksempel tykktarm og tynntarm. Bare på den måten kan man få løftet opp endetarmen og sydd den fast i korsryggen. På tross av at det er minst tolv personer inni rommet, er det ganske rolig i operasjonsstue 8 når klokken har passert ti på formiddagen. Stålarmene til da Vinci beveger seg nesten lydløst. Vi hører summing fra instrumentene som holder på med å stifte fast nettet til korsryggbeinet. Alle i teamet er dypt konsentrert med sine arbeidsoppgaver. Jevnlig kommuniserer vestlandstemmen til Norderval med oslomålet til Mortensen. Innimellom kommer danske Lofte Jacobsen med sine råd og anbefalinger. Det hele er en behersket forestilling. Jeg vil ha inn en port til på fem millimeter, sier Mortensen. Vi har bare en tolver her, men vi henter en femmer nå, svar Grimsbo Hei, det er noe som gjør at jeg ikke ser ordentlig tredimensjonalt, sier Norderval. Lofte Jacobsen setter seg i den andre styringskonsollen og gir Mortensen beskjed om å rense kameralinsen. I halv tolvtiden er alt klart for å dra endetarmen på plass. Vi får et fint drag her nå. Kom igjen, Stig, sier Mortensen. Endetarmen blir heist opp og et detaljert håndarbeid kan begynne. Endetarmen skal sys fast i nettet som er festet i korsryggen. På skjermen ser vi at robotens metallfingre syr sting i buken. Mortensen trer støttende til og klipper vekk overflødig tråd når det er nødvendig. Han passer helt tiden på kameraet slik at Norderval har best mulig syn i konsollen. Tråden som brukes er selvstrammende, den blir så stram som man ønsker det. Og ikke minst slipper kirurgen plunderet med å slå knuter. Det er et møysommelig arbeid å sy sting. Kirurgen må være veldig forsiktig med å ikke ta for dype tak. Det er veldig fort gjort å skade vevet eller vitale deler som eksempelvis urinlederen. Konsentrasjonen må være på topp hele tiden, forteller Lindsetmo. Cirka to en halv time etter start er operasjonen over. Endetarmen er heist opp og sydd på plass. Bekkenbunnen er lukket. Teamet ser over at instrumentene ikke har gjort noe skade. Alt ser tørt og fint ut. Ingenting blør. Portene blir tatt ut av pasienten. Utstyret blir vasket og tørket. Hele operasjonen har blitt filmet, slik at man i ettertid kan gå tilbake og analysere operasjonsforløpet. Filmopptaket vil også bli brukt i undervisningssammenheng. Hvor mange dager blir pasienten liggende på sykehuset etter denne operasjonen? spør fotografen Lindsetmo i det vi går ut av operasjonsstua. Ingen, pasienten reiser hjem i dag, svarer han. En leddet instrumentklype som brukes av da Vinci i operasjonen. Svein-Malvin Vatne, Kirsti Jacobsen og Vivi Pedersen mener personalportalen vil spare ansatte og ledere for tid og frustrasjon. Like lett som nettbank Gastrokirurg Stig Norderval leder operasjonen fra den ene styringskonsollen til kirurgiroboten da Vinci. Ansatte og ledere kan se frem til en enklere hverdag med den internettbaserte og brukervennlige personalportalen. Tekst og foto: Thomas Schanche Fra åttende desember blir forvirring rundt saksgangen i permisjonssøknader og riktige kontonummer en saga blott. UNN og Sykehusapoteket er piloter for personalportalen som ventes å spare ansatte og ledere for tid og frustrasjoner. Portalen erstatter ikke arbeidsplanleggingssystemet Gat som fremdeles skal brukes på vanlig måte. Men den er internettbasert slik at man kan holde seg oppdatert hjemmefra om man ønsker det. Avdelingsleder for HR service, Kirsti Jacobsen, tror innføring av personalportalen vil gi en bedre service til de ansatte. Selvbetjening I dag bruker mange ansatte unødvendig tid på å ringe rundt for å sjekke enkle spørsmål, som om riktig kontonummer er registrert når de har byttet bank, eller hvor mange feriedager de har til gode. I personalportalen har alle ansatte tilgang til sitt område, der all relevant informasjon om arbeidsforhold finnes lett tilgjengelig. Jacobsen legger til at det vil bli et visst nivå av selvbetjening. Den enkelte ansatte kan når som helst gjøre enkle endringer, som å korrigere egen postadresse, CV, kontonummer eller navn på nyfødte barn. Kan du bruke nettbank eller bestille flybillett på internett, så får du til å bruke personalportalen. Avdelingslederen håper også at ansatte benytter seg av portalen som oppslagsverk for sitt eget arbeidsforhold. Fra enkle nedtrekks-menyer kan man selv finne svar på spørsmål om for eksempel skatt eller permisjonsregler. I tillegg er det lagt ut linker som kobler deg direkte til gjeldene lov eller forskrift, eller til personalhåndboka. Med dette verktøyet er hensikten at de fleste finner svar på spørsmålene sine selv, slik at de slipper å ringe rundt etter hjelp. Transporttid Tidligere har det gått unødvendig med tid når skjemaer har blitt sendt fysisk fra ansatte til ledere til personal, og tilbake til ansatte. Ifølge leder for HR økonomi, Svein-Malvin Vatne, vil for eksempel en permisjonssøknad bli enklere å håndtere. Elektroniske søknader går naturligvis raskere. Man kan også til enhver tid kan se hvor den er i systemet. En ansatt eller leder kan sitte hjemme og finne ut at en søknad er godkjent for to dager siden og sendt videre til personalportalen. Eventuelle flaskehalser i systemet vil nå bli enkle å identifisere. Kan du bruke nettbank eller bestille flybillett på internett, så får du til å bruke Personalportalen Med papirskjemaene har ukorrekte skjemaer blitt sendt ubehandlet tilbake. Slikt vil ikke skje igjen, ifølge Vatne. Man får ikke sendt de elektroniske skjemaene videre dersom ikke alle de obligatoriske feltene er fylt ut. Det er en trygghet for ansatte og ledere, forklarer Vatne. Lederverktøy Også ledere vil få en enklere hverdag med personalportalen, forklarer Vivi Pedersen. Hun er opplærings- og kommunikasjonsansvarlig i prosjektet Ny personalportal (NyPe). Bortsett fra lønnslippene, har lederne tilgang til de samme dataene som sine ansatte. Man vet til en hver tid hvor ulike søknader er i systemet og hvem som er saksbehandlere. Det administrative arbeidet blir lettere å organisere, legger hun til. Personalportalen vil også fungere som en huskeliste for lederne. Dersom man har ansatte som har vært sykemeldt over en periode, vil man få påminning om å gjennomføre en oppfølgingssamtale. Det samme gjelder utviklingssamtaler med ansatte. Skjemaer, dokumenter, og retningslinjer man trenger til administrativt personalarbeid er også enkelt tilgjengelig. Jacobsen minner om at alle ledere må få med seg opplæringskursene som går i løpet av høsten. Det ligger informasjon og lenke til påmelding for ledere på intranett. For ledere og stedfortredere er kursene obligatoriske, påpeker hun. Slik vil «Min mappe» se ut. Her er all informasjon om arbeidsforholdet ditt samlet på ett sted. Merk deg at du finner CV, lønnsslipp og veiledningen under «Kom i gang».

7 12 PINGVINEN september 2012 aktuelt Høsten 2012 Smittevernsenteret anbefaler ansatte og pasienter som har vært i kontakt med utenlandsk helsetjeneste å undersøke om de har blitt smittet av antibiotikaresitente bakterier. Folk som har vært i kontakt med utenlandsk helsetjeneste risikere å ta med seg antibiotikaresistente bakterier hjem. Thomas Schanche Tekst og foto Antibiotikaresistente bakterier er et globalt problem. Norge er foreløpig i en gunstig situasjon med liten forekomst, men bildet kan fort endre seg. Rundt middelhavet er forekomsten av den antibiotikaresistente bakterien MRSA 20 ganger mer vanlig enn i Norge. MRSA som en del av floraen på norske sykehus er en stor bekymring for helsevesenet. For friske folk er imidlertid denne type bakterier ikke farlige. For syke pasienter er bakteriene derimot mer alvorlige. Testing av pasienter og ansatte er det viktigste middelet til å holde bakteriene unna sykehusene, forklarer hygienesykepleierne Tina Bogetvedt og Sylvi Eikrem på Smittevernsenteret. Risiko Ansatte og pasienter som har vært i kontakt med utenlandsk helsetjeneste det siste året, har spesielt høy risiko for å være smittet av antibiotikaresistente bakterier. Ved planlagt innleggelse eller ved henvisning til poliklinikk bør legene undersøke om pasienten kan ha blitt eksponert for MRSA. Ved behov bør de ta MRSA-prøver slik at prøvesvar foreligger ved innleggelse eller Viktig testing Les Misérables En produksjon av Boublil og Schönberg s Scene Vest 6. september 28. november Billig Brus Teaterimprovisasjon for barn poliklinisk time, sier Eikrem. I tillegg til kontakt med helsevesen utenfor Norge, gjelder dette også pasienter som har oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir. Man kan også ha vært utsatt for høyere smitterisiko i Norge, for eksempel med å ha bodd i samme husstand som en MRSA-positiv person, eller gjennom jobben. Testing I henvisningsskrivet bør det opplyses om pasienten kan ha vært utsatt for smitte, om eventuell screening er utført og om svaret på disse prøvene, mener hygienesykepleierne. I praksis vil screening bestå i å ta penselprøve fra nese, hals og perineum, samt fra sår og eksem. I tillegg er det viktig at pasienter som har vært i kontakt med utenlandsk helsevesen de siste 12 månedene også blir screenet for de mulitresistente bakteriene ESBL og VRE. Fakta: MRSA - meticillinresistente Staphylococcus aureus. Dette er gule stafylokokker som er resistente mot betalaktamantibiotika, det vil si at alle penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. ESBL-produserende gramnegative stavbakterier. Tarmbakterier som E.coli og Klebsiella sp kan tilegne seg enzymer som bryter ned betalaktamanbiotika og gjør bakterien resistent mot disse. VRE vankomycinresistente enterokokker en gruppe bakterier. Resistens mot vancomycin gir betydelig redusert behandling mot infeksjon. Høyt oppe i fjellet Av Hanne Dieserud og Christina Lindgren Scene Øst september Glassmenasjeriet Av Tennessee Williams Scene Øst 11. oktober 10. november Turné Troms og Finnmark november Amundsen vs Nansen Av Robert Marc Friedman Scene Vest 15. oktober Virginia og julenissen Basert på en sann historie og brev fra Virginia O Hanlon. Av Katrine M. E. Strøm Scene Vest desember

8 14 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Portrettet Nyter oppoverbakkene Jobbsøknader og kontaktannonser er sprekkfulle av folk som liker å gå tur i skog og mark. Det samme gjør Anita Mikalsen Vaskinn. Men hun trives best med å slite i de tyngste oppoverbakkene. Thomas Schanche Tekst Stian Klaussen Foto Som leder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sør-Troms, bør man like å slite litt i oppoverbakkene. Når man jobber med de menneskene som sliter mest, ligger det i stillingsinstruksen at man bør tåle motgang. Og når man opplever suksess med pasienter står det nye pasienter i kø helt i bunnen av bakken. Anita Mikaelsen Vaskinn bedyrer likevel at dette er en arbeidshverdag hun setter pris på. Jeg ser at jobben vi gjør har en positiv innvirkning på pasientene. Med barn er potensialet til endring og forbedring så stort. Derfor synes jeg jobben er utrolig givende. Hun reagerer fort når det blir tatt for gitt at hun er innfødt Harstadværing. Folk som kommer fra rett utenfor Oslo eller New York, skryter gjerne på seg at de kommer fra Oslo eller New York. Folk som kommer fra rett utenfor Harstad, med verdens beste jordbær og Norges beste kake, sier de kommer fra: Kvæfjord! Var psykologi et utdanningsløp du vurderte tidlig? Nei! Jeg ville bli frisør. På barne- og ungdomsskolen var jeg fast bestemt Navn: Anita Mikalsen Vaskinn Fra: Kvæfjord Stilling: Leder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sør-Troms Sivil status: Gift. Tre barn. Tvillinger (gutt/jente) på 10 år og en gutt på 7 år. på det. Men så fikk jeg relativt gode karakterer skolen, så en skolerådgiver anbefalte meg å ta allmennfag slik at jeg hadde flere studiemuligheter i fremtiden. Frisørkarrieren ble det aldri noe av, bortsett fra noen gratisoppdrag på familiemedlemmer med vekslende hell Hun likte også realfag og tall, så hun begynte på datalinja på videregående. Dette var før internettrevolusjonen, derfor ble de på en måte prøvekluter. Det er rart å tenke på, men vi hadde bare 12 datamaskiner på hele skolen. Bare i min klasse var vi 24 elever. Men vi lærte oss å programmere og vi klarte å sette opp databaser. Datakunnskapene er ikke spesielt relevante i dag, men interessen for tall har kommet godt med når jeg analyserer statistikk. Og så er jo greit å kunne hjelpe mine egne unger med matteleksa, da. Interessen for psykologi kom gradvis på videregående. Hun hadde psykologi som valgfag, noe som pirret nysgjerrigheten. Samtidig jobbet hun som støttekontakt for psykisk utviklingshemmede og hadde helgevakter i vernet bolig fra hun ble 18 år. Jeg har vel egentlig alltid likt mennesker, så etter videregående søkte jeg meg rett inn på psykologi grunnfag ved Universitetet i Tromsø. Det var vel en tid da det var trangt i dørene på profesjonsstudiene? Veldig trangt! Etter grunnfag var det ventetid på å komme inn på profesjonsstudiet. Det var også usikkert hvilke karakterkrav det var for å komme inn. Mange av dem jeg studerte med tok andre fag på universitetet. Jeg valgte å jobbe som barnehageassistent og lærer en stund. Man har ofte en tendens til å rettferdiggjøre de valgene man tar, men jeg tror det var gunstig å jobbe en periode før jeg avsluttet studiene. Det å forholde seg til kollegaer spesielt og arbeidslivet generelt, er ikke noe man lærer seg om man suser gjennom studieløpet. Ventetida gjorde nok dessuten at jeg ble mer sikker på at det var psykolog jeg ville bli. Følte du erfaringen kom til nytte når du kom ut i arbeidslivet som psykolog? Ja, det var en god ballast å ta med seg når jeg begynte i Pedagogiskpsykologisk tjeneste i Moss. Der var jeg i tre og et halvt år, før jeg fikk en stilling ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Harstad. På den tiden var jeg begynt på spesialisering innen klinisk barne- og ungdomspsykologi, og fikk etter hvert praksis ved BUP i Harstad. Sjefen din har vel mer eller mindre sagt rett ut at du ble «headhuntet» til BUP Næh Men jeg fikk muligheten til å starte på BUP høsten 2007 slik at jeg kunne få gjort ferdig spesialiseringa. I starten av 2011 ble jeg forespurt om å ta lederjobben for en periode. Så siden da har jeg fungert i lederstillinga Men med - arbeiderne våre har stått på til det ytterste i den tøffe tiden ved BUP. Og det er en stilling der det er en fordel å trives i motbakker? Det har vært noen tøffe tak, ja. Selv om arbeidsmiljøet har vært og er veldig bra, har vi siste året vært belastet med flere sykemeldinger og dårlig bemanning. Det har ført til et ekstra hardt trykk på de som er igjen. Det er tøffe krav til oss når det gjelder fristbrudd. Så oppgaven min har vært å skape balanse. Balanse mellom hva de ansatte kan rekke over uten å bli utmattet, og samtidig gjøre en god jobb for pasientene våre. Men medarbeiderne våre har stått på til det ytterste i den tøffe tiden. Det står virkelig respekt av den jobben som er gjort. Nå har de heldigvis fått to nye ansatte. De kan altså gå høsten lyst i møte. Mikaelsen Vaskinn syns at det er høyt under taket på arbeidsplassen sin, og at hun har trivelige og kompetente kolleger. Så jobben er ikke alltid preget av motbakker? Nei, det er et spennende fagfelt i utvikling der man hele tiden lærer noe nytt. Det er ikke alltid vi vet hva vi skal gjøre med en gang. Men gjennom systematisk utredning og behandling, gjennom samarbeid med ulike instanser, så ser vi at det nytter. Likevel kan det være frustrerende å se at noen barn er prisgitte negative omgivelser, som vi ikke får gjort så mye med, selv om vi så gjerne ønsker å gjøre noe. Det virker som om kommunikasjon og befatning med mer organisatoriske spørsmål er noe du trives med? Ja, på ulike nivåer. Jeg har vært tillitsvalgt, først lokalt så klinikktillitsvalgt. Jeg var også med i psykologforeninga sitt forhandlingsutvalg frem til jeg begynte som leder. Spesielt lønnsforhandlinger synes jeg var et morsomt «spill». Hun liker å studere hvordan beslutninger tas, og hvilken kommunikasjon som leder frem til disse. Gjennom tillitsvalgtarbeidet har hun har lært mye om forhandlingstaktikk og om hvordan organisasjoner er bygd opp. Dette er erfaringer og kompetanse jeg tenker at jeg har god nytte av som leder. Det å være leder handler jo om det å få folk til å spille på lag, ta de oppgavene vi er satt til å gjøre og være med på å utvikle tjenesten. Spørsmålet er om hun får tid til å gå fysisk i oppoverbakker i fritiden. Jeg trente en del da jeg var ung, men nå blir det mer sporadisk. Men fjellturer liker jeg godt. Jeg liker å gå fort i oppoverbakkene og belønninga er jo nydelig utsikt når man når toppen. Ofte drar vi hele familien på tur. Ellers har jeg de siste åra gått en flerdagers høsttur sammen med venninner. Da er det lange dagsetapper som gjelder og ikke alltid så mange bakker og topper. I fjor ble det Skjomen til Hellemobotn. Ellers sykler jeg litt til jobb og tar rolige skiturer på vinteren. Hvordan går så jobb, friluftsliv og familieliv opp? Det går ikke opp! Det er alltid masse man ikke får gjort, enten hjemme eller på jobb. Men jeg har blitt flink til å gjøre kompromisser. Noen ganger tar vi brødskiver i stedet for middag før ungenes trening. Så fikser vi heller middagen til kvelds. Jeg liker å ha litt tid og ro til middagen. Hurtigmat blir det av og til, men jeg liker å lage mat og lager gjerne mat fra bunnen av. Jeg har tilpasset meg på jobb også. Blant annet avtaler jeg ikke møter før klokken ni. Da har jeg alltid litt slakk på morgenen og får ungene av gårde uten stress, og så rekker jeg litt kontorarbeid før alle avtalene. Og fra da av, går det bare oppover.

9 Lang erfaring erfaring Trygghet Trygghet Kvalitet Kvalitet Lokal Lokal tilhørighet tilhørighet Stort Stort utvalg utvalg Lang Lang erfaring erfaring Trygghet Trygghet Kvalitet Kvalitet Lokal Lokal tilhørighet tilhørighet Stort Stort utvalg utvalg Lang Stor leverandør leverandør av av hytter hytter til til Målselv Målselv Fjellandsby Fjellandsby og og Målselvfossen! Målselvfossen! Stor Hamco Byggav hytter stor leverandør av hytterogi Nord-Norge Stor leverandør til Målselv Fjellandsby Målselvfossen! Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS Hamco Bygg AS Nyheter fra toyota! Du kan prøvekjøre nyheten Gt86 hos oss fra september. Gt86 fra: ,for både manuell og automat Nyhet! Nyhet! fra: ,- fra: ,- Prius+ Seven yaris hybrid *Veil pris inkl frakt. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Prius+ Seven: fra 0,41 l/mil, fra 0,96 g/km, fra 6,5 mg/km. Yaris Hybrid: fra 0,35 l/mil, fra 0,79 g/km, fra 6 mg/km. GT86: fra 0,71 l/mil, fra 1,64 g/km, fra 12 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Rossfjordstraumen 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Telefon:

10 18 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Aktuelt Livreddende rutiner Nærmere 700 pasienter ved norske sykehus dør hvert år som følge av blodpropp i lungene. Nye rutiner kan redde mange av disse. Thomas Schanche Tekst og foto Venøs tromboembolisme (blodpropp) er den hyppigste årsaken til død ved norske sykehus. Blodpropp rammer seks til åtte tusen nordmenn hvert år. Halvparten av tilfellene er relatert til sykehusinnleggelse. Studier har vist at behandling med blodfortynnede medisin reduserer risikoen for blodpropp med prosent. Likevel Coop-medlemmer får bare prosent av pasientene i risikogruppen behandlingen. Det er særlig eldre pasienter som blir rammet. Professor i blodsykdommer ved får penger tilbake! Universitetet i Tromsø og Medisinsk klinikk ved UNN, John-Bjarne Hansen, håper bedre rutiner og en ny app kan bedre tallene. John-Bjarne Hansen mener forbedrede rutiner på sykehusene kan redde mange pasienter fra å dø av blodpropp. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Nytt om navn Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Aktivt valg Det er under utvikling en app for leger med retningslinjer for hvordan man skal gå frem med pasienter i risikogruppen for blodpropp, forteller professoren. Han mener gode rutiner er nøkkelen til å forebygge sykdommen. Dette er en nasjonal utfordring. Hvert sykehus må lage gode retningslinjer for forebyggende behandling. Dessverre blir ikke retningslinjene alltid fulgt. Jeg tror det er nødvendig å skape en kultur der behandling med blodfortynnende medisin ligger i ryggmargen. Løsningen er å tenke praktisk når man skal bygge opp en slik kultur, mener Hansen. UNN har gode retningslinjer og løsninger. I den medisinske innkomstjournalen blir leger konfrontert med spørsmålet om pasienten skal ha forebyggende behandling. Da må legene ta et aktivt valg for eventuelt å velge bort behandling. Billig behandling Det er snart et år siden UNN innførte nye retningslinjer, som er inspirert av løsninger fra USA. Professoren er spent på om tallene for blodpropp med dødelig utgang har bedret seg ved UNN. Han mener uansett at det bør satses enda sterkere på forbyggende behandling. Det er et tankekors at man bruker milliarder av kroner på trafikksikkerhet, når det dør færre enn 200 i trafikken årlig. Forsiktige beregninger vi har gjort ved Universitetet i Tromsø viser at om lag 300 av dødsfallene av blodpropp kunne vært unngått ved optimal, forebyggende behandling. Hansen viser til at det ikke bør stå på pengene. Behandlingen koster bare 50 kroner per person. Lyngsværingen Paul Martin Hansen er ansatt som leder av den nye bedriftshelsetjenesten ved UNN. Han er utdannet fysioterapeut og har de siste årene arbeidet som HMS-rådgiver og leder av bedriftshelsetjenesten i Tromsø kommune. Heidi Jacobsen er ansatt som ny leder ved seksjon for kliniske IKT-systemer (SKIS), som blant annet jobber med forvaltning av journalsystemet DIPS og avtaleforvaltning mellom UNN og Helse Nord IKT. Jacobsen har bachelorgrad i informatikk og har jobbet ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) siden Kari Slaattelid er ansatt i ei nyopprettet stillling som seniorrådgiver innen kommunikasjon i Helse Nord IKT. Hun har bred erfaring fra media og markedsarbeid og kommer fra stillingen som kommunikasjonsansvarlig ved Festspillene i Nord- Norge. Slaattelid skal blant annet utvikle rutiner for kommunikasjon og informasjonsflyt innad i Helse Nord IKT og i forhold til helseforetakene. Aktuelt Hovedoppgaven til Bedriftshelsetjenesten er å bidra til trygge og helsefremmede arbeidsplasser ved UNN. Sittende foran: Bedriftslege Kristin Planting Mølmann. Fra venstre ergoterapeut Inger Idrupsen, yrkeshygeniker/toksilog Maja Karlsen, fysioterapeut Marja Blind og Paul Martin Hansen, avdelingsleder og fysioterapeut. Bruk oss! Bedriftshelsetjenesten (BHT) er tilbake. Og de svarer gjerne på dine spørsmål om arbeidsmiljø. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Vi skal være et lavterskeltilbud, og ønsker å bli brukt og inkludert av flest mulig. Alle ved UNN skal kunne kontakte oss med spørsmål om arbeidsmiljøet, forteller avdelingsleder og fysioterapeut Paul Martin Hansen. BHT hadde oppstart i mai og er en egen avdeling i HR-senteret. Du finner dem nedenfor Legevakta i Breivika i Tromsø. Vi er pålagt av Arbeidstilsynet å ha kompetanse innen: arbeidsmedisin, ergonomi, yrkeshygiene, samt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Etableringsfase Per i dag består BHT i Tromsø av fire ansatte utenom avdelingslederen: En psykoterapeut, ergoterapeut, yrkeshygieniker og bedriftslege. I tillegg er det en egen bedriftssykepleier både i Harstad og Narvik. Vi har tett og ukentlig kontakt med dem. Hvis de trenger hjelp eller støtte så reiser vi ned og bistår dem. Vi er ellers i en etableringsfase og er i gang med å rekruttere flere ansatte. Over nytt år vil blant annet helsesøster i smittevern for ansatte flytte til oss. Uavhengig rolle Et viktig poeng er at BHT ikke skal representere noen spesiell gruppe eller organisasjon. De skal ha en fri og uavhengig rolle i alle spørsmål som angår arbeidsmiljø. Råd og anbefalinger fra dem skal være basert på gjeldende regelverk og faglige vurderinger. Vi skal være en nøytral part og skal ikke styres av verken arbeidsgiver eller arbeidstakersiden i arbeidsmiljøspørsmål, sier Hansen og understreker: Forebyggende arbeid er det viktigste hos oss. Oppfølgning Andre oppgaver for BHT er kartlegging av risikofaktorer på de ulike klinikkene, og oppfølgning av ulike typer medarbeiderundersøkelser. Vi skal også gjennomføre målrettete helsekontroller hvis personalet blir eksponert for noe som kan være helseskadelig. Men hvis det er et ønske om at vi skal gjøre større tiltak og kartleggingsarbeid, så må bestillingen være forankret hos ledelsen, forteller Hansen. Dessuten må du få med at vi blir mer og mer brukt i forhold til arbeid innen Inkluderende arbeidsliv (IA) og generelt oppfølgning av sykefravær. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver kaller inn BHT til dialogmøte med den sykemeldte, og at det skal skje innen sju uker etter sykemelding. Fakta om Bedriftshelsetjenesten (BHT) I 2010 bestemte Arbeids- og inkluderingsdepartementet de nye retningslinjene for BHT. Samtidig ble bransjeforskriften endret slik at blant annet helseog undervisningspersonell ble en del av denne forskriften. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstaker, vernombud, Kvalitet og arbeidsmiljø (KVAM) og Arbeidsmiljøutvalget med å fremme trygge og helsefremmende arbeidsplasser ved UNN. Mer informasjon om BHT finnes på UNNs intranett Nye BYGG I UNN Arealutfordringer A-fløyprosjektet gir oss nye muligheter i et nytt og framtidsrettet bygg. Vi planlegger ufortrødent videre sammen med prosjekteringsansvarlige og de ansatte som medvirker i prosjektet. Vi er klar over at utbyggingsprosjektet skaper både engasjement og forventning om at flere arealutfordringer i UNN kanskje kan løses samtidig. Men, slik er det ikke. Det er bestemt hvilke funksjoner som skal inn i den nye A-fløya. Sykehusets overordna arealutvalg ved drifts- og eiendomssjefen går nå i dialog med de ulike fagmiljøene for å finne ut hvordan sykehusets arealer som helhet, kan brukes på en best mulig måte i framtiden. Sykehusets ansatte opplever en vedvarende mangel på kontorplasser og møterom. Enkelte lokaler oppleves som upraktiske og ikke tilpasset moderne drift. Mange rom ønskes ombygget eller utvidet. Snart kommer også vinteren med en påminnelse om vedvarende utfordringer når det gjelder parkeringsplasser for ansatte ved UNN Tromsø i Breivika. Dette er utfordringer sykehuset arbeider med å finne løsninger på, men det er klart at det må skje utenfor A-fløyprosjektet. Finn ut hvem du skal henvende deg til, snakk med din leder, delta og gi innspill. Alle bidrag i utviklingen av sykehuset er verdifulle. Tor-Arne Hanssen Utbyggingssjef

11 KONTAKT OSS FOR BYGGEPLASSVISNING Velkommen til et hyggelig opphold helt ute på kaikanten i Tromsø. For bestilling av rom: Tel En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf Bardufoss Hotell tlf Bardufosstun Bardufoss Hotell SJARKVEGEN 6 stk. Eneboliger med 3-roms utleiedel Moderne hus med flotte planløsninger i vakre hamna BRA: 201m 2-236m 2 Les mer på sjarkvegen.no Tlf Tromsø Telefon: Faks: E-post: TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 2011 TROMSØYSUNDVEGEN 258 En helt unik enebolig med 3-roms utleiedel. Et vakkert smykke av en bolig. Plassert helt ned i strandkanten. BRA: 228 m 2 Les mer på tromsoysundvegen.no Tlf VISNING MANDAG 20/

12 22 PINGVINEN september 2012 PINGVINEN september Aktuelt Vil ha mer flyt Arbeidet med å gjøre forbedre pasientforløpet. Hovedfokuset har vært å fjerne «flaskehalser» for å tiden på sykehuset best få bedre flyt i pasientenes opphold. Nå mulig for pasientene er prosjektet evaluert og videre pasientforløpsarbeid skal settes i system, fortsetter for fullt. To forklarer Inghild Nerland, som sammen nye pasientforløpskoordinatorer er med Merete Postmyr er nyansatte pasientforløpskoordinatorer. spydspisser i arbeidet. Thomas Schanche: Tekst og foto Siden høsten 2008 har kvalitetssatsningen på UNN pågått i et stort omfang. Med Lean-metoden har 1000 ansatte vært involvert i 30 ulike prosjekter for å Fakta Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som til sammen utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Lean betyr slank man søker å forenkle og forbedre prosesser. Eksempler på verktøy er verdistrømskartlegging, 5S, Gemba og Kaizen. Å arbeide med pasientforløp kan forbedre klinisk praksis og forbedre resultater. Lean er et verktøy som bidrar til å identifisere og fjerne tidstyver i arbeidsprosessene, samtidig som kvaliteten forbedres. Pasientfokus Det blir kjempespennende å ta dette arbeidet videre i en etablert fase. Frem mot jul skal vi oppsummere de ulike prosjektene og innhente innspill fra ulike aktører. Da kan vi sette mål for fremtiden, sier Nerland. Postmyr påpeker at man fortsatt skal ha pasientene i fokus. Hensikten med dette arbeidet er å forenkle og forbedre rutiner og oppgaver. Dette blir gjort for pasientenes beste. Men vi tror også arbeidet er givende for de ansatte som har vært på prosjektene, kommenterer hun. I tiden fremover vil det bli et økt fokus på å måle effektene av endringene som blir gjort fortsetter Nerland. Vi må vite hva som virker og så gjøre mer av det. Vi vil også følge med på om positive effekter vedvarer. Fokuset på forbedringer vil ikke stoppe opp, noe som vil gjøre oss til en dynamisk og effektiv organisasjon. Deler erfaringer Postmyr påpeker at bruken av Leanmetoden skal fortsette. I en undersøkelse svarte 70 prosent av deltakerne at de ønsket å fortsette Lederne i MedHum er klare for å gi jernet i årets aksjon for bekjempelse av aids i Mosambikk. Inger Nerland og Merete Postmyr er UNNs nye pasientforløpskoordinatorer. å bruke Lean-metoden for å forbedre pasientforløpet. Mange utenfor UNN ser til oss når det gjelder bruk av Lean og prosessforbedring. Og vi vil selvsagt dele våre erfaringer med andre sykehus og bedrifter som jobber etter samme metode. Nerland viser til at det fortsatt er mange kriterier som må oppfylles for Drahjelp Helse Nord støtter Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum) med kroner. Thomas Schanche Tekst og foto Inntektene fra årets MedHum går til UNICEFs arbeid for å hindre spredning av HIV fra mor til barn. Målet er at 80 prosent av alle hiv-positive gravide skal få behandling og oppfølging innen Det er et ambisiøst mål, men med aktive medisinerstudenter og gavmilde givere kan det lykkes. Aksjonen har fått en flying start med donasjoner fra ulike spesialistlegeforeninger på til sammen å få maksimalt ut av det arbeidet som er gjort. Lederne er viktige for å gå stå frem som gode eksempler når de innfører forbedringene. Ikke minst er det avgjørende å forankre arbeidet ute i avdelingen, uttaler Nerland. kroner. Med bøssebæring, revy og bamsesykehus ligger alt til rette for at studenter, ansatte på Universitetet i Tromsø, UNN og resten Tromsøs befolkning kan hjelpe til å bekjempe HIV i Mosambik. Medhum september: Bamsesykehus på MH. 10:00-15: september kl. 16:30: Foredrag med Mads Gilbert - «Hvorfor er det viktig å engasjere seg»? 22. september: Bamsesykehus på Jekta med åpning av MedHum September: Bøssebærere samler inn penger i hele Tromsø 4-6. oktober MedHum-revyen «Ingen genser» på Driv. Inger Pauline Landsem og Stig Brøndbo er stolte av boka som hjelper foreldre å oppnå bedre emosjonell kontakt med spedbarnet. En bedre start Det kan være overveldende å ta i mot en ny verdensborger. Boka «En bedre start» lærer oss å bli bedre kjent med spedbarnet. Thomas Schanche Tekst og foto På barselkurs lærer vordene fedre om morkake og en hel del annet de strengt tatt ikke trenger å vite mye om. Nybakte foreldre overstrømmes av litteratur om praktisk babystell, såre brystvorter, såre stumper og generell oppdragelse. Men det mange sliter med er den emosjonelle kontakten med babyen. Hva er det egentlig babyen prøver å si? Foreldre tror gjerne at de er de eneste i verden som ikke forstår barnet sitt fra første stund. Inger Pauline Landsem kan berolige oss med at dette er en allmenn utfordring. Sosial kompetanse Vi mennesker liker å sammenligne oss med hverandre. Man hører kanskje fra andre foreldre hvilken fantastisk kontakt de fikk med sin nyfødte baby. Men ingen barn er like. Og ingen foreldre er like. Men selv den minste lille babyen har sosial kompetanse, forklarer Landsem. I boka får man blant annet tips om hvilke tegn man skal se etter. Det er som om man får hjelp til å ta på seg «babybriller». Ungen forteller med kroppen sin hva den vil. Tegnene er ofte små, som raskere pust eller stramhet. Når foreldrene lærer tegnene til barnet, blir de voksne mindre stresset. Dette har en positiv effekt på barnet. Forskning har vist at denne effekten har en innvirkning på barns utvikling til femårsalderen. Gjennom 20 års arbeid med nyfødte har forfatteren lært at barn er født sosiale. Unger skal ikke bare sove de tre første månedene. De er sosiale vesener. Jeg har faktisk sett premature barn smile og etterligne grimaser før de har nådd terminen, smiler hun. Lydbok «En bedre start» spenner over profesjonsgrensene. Hun har fått hjelp av fotograf Stig Brøndbo med illustrasjoner og praktiske innspill. Stig sitt bidrag har vært avgjørende for å få boka i havn. Utsagn som «Hvil når du kan og stå på når må» er hentet fra familien Brøndbo. Boka er ment å tale både til hjertet og hjernen, forklarer Landsem. Jeg tror boka er spesielt nyttig for de som kjenner seg sårbare og trenger en oppmuntring. Jeg tror det er viktig at fedre får en sjanse til å være emosjonelt delaktig i den første tiden etter fødselen. Det fører ikke bare til mer farsglede, men gir også mor et pusterom i en fase der mor skal komme seg etter påkjenningene og hormonelle endringer. Gjennom erfaring, velger Landsem også å gi ut boka som lydbok. Etter en fødsel er spesielt mor i en fase der hun knapt nok orker å lese overskriftene i avisene. Det å sette seg ned å lese en hel bok blir urealistisk for de fleste. Jeg håper derfor lydboka kan være til trøst og nytte den første tiden. Det er ikke bare av praktiske årsaker forfatteren også satser på lydbok. I lydboka har jeg tatt med sanger, regler og lyder som fremmer sosial aktivitet mellom foreldre og barn. Jeg tror og håper det vil gi familien en bedre start. Fakta Inger Pauline Landsem har jobbet med nyfødte og deres foreldre ved UNN Tromsø i 20 år. Hun er tobarnsmor, spesialsykepleier med mastergrad og videreutdanning i observasjon av det nyfødte barnets adferd og i veiledning av nybakte foreldre. Boken lanseres fredag 28. september Boken kan kjøpes via nettstedet der kan også lydboken lastes ned. MAT & HELSE Søt avslutning Sykepleier Line Alvestad i Harstad har funnet et nytt argument for desserten. Men først middag. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Middagen er det viktigste måltidet i løpet av dagen. Da kommer de fleste av oss hjem fra skole eller jobb og trenger mye mat. Det er også da vi kan ta oss ordentlig tid til maten og det sosiale rundt bordet. Og helt på tampen kan vi unne oss litt søtt, som for eksempel en bit mørk sjokolade, vaniljeis med banan eller hjemmelagd biscotti. Jeg trodde man burde droppe desserten? Ifølge professor Arnold Berstad ved Haukeland universitetssykehus så utvider magesekken seg med litt søtt. For meg er det et godt argument for en dessert etter middag. Hvordan oppdaget du dette? Jeg leste en artikkel av ham i forbindelse med masteroppgaven min. Jeg skriver om livskvaliteten til pasienter med kroniske tarmlidelser, sånn som Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt. Det er også denne pasientgruppen jeg jobber med i min halve stilling på poliklinikken i medisinsk avdeling. Hva er viktig for denne pasientgruppa? Reguleringer i hverdagen. Vi vet at noen matvarer kan forverre sykdomssymptomene deres. For eksempel mye krydder, røkt kjøtt og hardt stekt mat. Biscotti 150 gram grovhakkede mandler 50 gram pistasjnøtter 1 ss revet appelsinskall 100 gram smør 1 dl sukker 1 ts vaniljesukker 1 egg 3 dl hvetemel 1 ts bakepulver De italienske herlighetene lager du på denne måten: Sett stekeovnen på 200 grader. Hakk mandler og pistasjnøtter, og riv appelsinskall. Rør inn smør, sukker og vaniljesukker. Tilsett egg og bland inn hvetemel og bakepulver. Del deigen i fire like store, flate deler og stek dem midt i ovnen i 15 minutt. Avkjøl dem og senk temperaturen i oven til 50 grader. Skjær lengdene på skrå til 1-1,5 cm tykke skiver og legg dem til «tørk» i ovnen i cirka 45 minutt. Altså mat som generelt sett er tungt å fordøye. Andre sliter med mat som kan gi mye luft i systemet, det kan være snakk om kaffe, løk og erter. Og så har du de som koser seg med ribbe til jul, men vet at de kommer til å få svi to-tre dager etterpå. Noen liker å ta sjanser? Ja, av og til møter vi den pasienten som sier «Dessverre, men jeg tåler bare alt som er usunt.» De har fått seg en forestilling om at de kun kan spise matvarer som loff, pølser, sjokolade og brus. Hva sier du til sånt? Heldigvis er det ikke så mange av dem da. Jeg prøver å få dem til å kutte deler av den kosten som er tungt for systemet. Samtidig er jeg opptatt av at folk ikke må ha dårlig samvittighet for kostholdet sitt. Det er ikke selve maten som gjør en pasient syk, men noen matvarer kan være med på å forverre symptomene fra fordøyelsessystemet. Hva folk tåler og ikke tåler er i tillegg veldig individuelt. Pasientene må nesten være sin egen forsker. Kan en kostholdsdagbok være lurt? Ja, det er ikke dumt. Da kan man finne ut hva man tåler over tid og ikke bare se på enkelte dager. Vi er alle litt vanedyr og går derfor naturligvis lei av enkelte matvarer. Alle bør jevnlige endre litt på matsammensettingen, eliminere noen produkter og legge til noe. Og så må man passe på å unne seg noe godt innimellom selvfølgelig. Apropos det, hva er egentlig hjemmelagd biscotti? Det er en type italienske kjeks, vil du ha oppskriften? Ja takk!

13 PINGVINEN september LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Pårørende? GJERHOLM DESIGN Aktuelt Obs er trendy Observasjonsposter har blitt en trend, både nasjonalt og internasjonalt. Alle universitetssykehus i Norge har opprettet sin egen observasjonspost. LHL er der for deg og dine nærmeste. Vi setter fokus på et bedre liv for hjerte- og lungesyke, for pårørende og for alle som vil ta vare på helsa. LHL finnes der du bor. Vi har 280 lokallag fordelt over hele landet. Vi tilbyr informasjon, likemannsarbeid, aktiviteter, trenings-og turgrupper. Vi tilbyr undersøkelser, behandling og rehabilitering på egne klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner. Ta kontakt: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo Har du eller noen nære fått henvisning til behandling, undersøkelse, utredning eller vurdering? Du får oversikt på nett og veiledning av pasientrådgiver på telefon: og Thomas Schanche Tekst og foto Hensikten med avdelingen er å utrede og behandle pasientene på en mer effektiv måte pasienter blir hvert år lagt inn på akuttmottaket på UNN Tromsø av disse blir sendt direkte til observasjonsposten som ligger vegg i vegg. Seksjonsleder Torild Solstad forklarer at avdelingen har sterkt fokus på å sikre riktig behandling til pasientene. Effektivt Før observasjonsposten ble opprettet, var det mange som lå lengre på sykehuset enn det som var nødvendig. I dag skriver vi ut 70 prosent av pasientene i løpet av 1.1 døgn. De siste 30 prosentene blir sendt til riktig avdeling for videre utredning og behandling, uttaler Solstad. For å sikre riktig og effektiv behandling av pasientene, har det vært nødvendig å gjøre spesielle organisatoriske grep, kommenterer seksjonslederen som har jobbet på avdelingen siden oppstart i august Vi har spesialavtaler med røntgen, laboratorium og andre serviceavdelinger, slik at vi får hurtigere utredninger. Dessuten har personalet vårt blitt eksperter på å koordinere røntgen med hjemtransport, slik at pasientene skal slippe å foreta unødvendige slitsomme reiser. Detaljene er viktige. Det er viktig I løpet av tre år har observasjonsposten blitt en strømlinjeformet organisasjon, som hurtig sender pasienter dit de får best hjelp. å tenke helhetlig og proaktivt, kommenterer hun. Tverrfaglig Seksjonsoverlege Gunnhild Ag mener den tverrfaglige sammensetningen av staben er en viktig suksessfaktor for observasjonsposten. På avdelingen er det representert 15 ulike fagfelt. Jeg tror ikke det er tilfeldig at turnuslegene kappes om å få jobbe her. På observasjonsposten får de oppleve mye på kort tid og de får samarbeide med dyktige sykepleiere med bred kompetanse. Med den brede kompetansen på avdelingen og nærheten til akuttmottaket, har observasjonsposten en spesiell rolle når de store krisene inntreffer, fortsetter Ag. Observasjonsposten kan på veldig kort tid omgjøres til en katastrofepost. Fordelen er blant annet at man kan samle flest mulig av de ikke alvorlig skadde på ett sted, slik vi for eksempel gjorde ved ulykken i Lavangsdalen. Primærhelsetjenesten Solstad og Ag trekker frem stå-påviljen til de ansatte når de forklarer resultatene til avdelingen. Solstad mener riktig rekruttering av ansatte har vært avgjørende for å få avdelingen til å fungere strømlinjeformet. Vi har hatt som politikk at de ansatte skal dele kompetansen med hverandre. Det har de gjort tilgangs! Oversykepleieren ønsker også å dele kompetansen videre. Vi ønsker oss et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten. Vi ser for oss at vi kan dra gjensidig nytte av å ha helsepersonell fra primærhelsetjenesten på hospitering hos oss, siden vi håndterer et så bredt spekter av pasientgrupper. Slik håper vi å bli en enda større ressurs i fremtiden, uttaler Solstad. Hjelper gruvearbeidere TA DEG TID TIL Å SI FARVEL, ELLER ØNSKE VELKOMMEN uten å bekymre deg for bilen Barentsregionen er det viktigste området for gruvedrift i Europa, og i dag ekspanderer eller gjenåpnes mange av de gamle gruvene. I tillegg starter nye gruver opp flere steder. I nord skaper det kalde klimaet, eksponering av radon, støv og dieseleksos, i tillegg til fysiske belastninger som vibrasjon og støy, ekstra store utfordringer for gruvearbeiderne. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge skal i prosjektet jobbe med oppgaver som går på vibrasjon og interaksjonen mellom kulde og vibrasjon, og i Norge vil det bli utført undersøkelser i Sydvaranger gruver i Kirkenes. Umeå universitetet koordinerer prosjektet, som skal pågå frem til våren Kjør innenfor bommen og parkér bilen din enkelt på Tromsø Lufthavn Langnes. Du betaler kun for tiden du bruker, og mottar ingen «overraskelser» på frontruta. Om oppholdet er kortere en 10 min, betaler du ingenting. Gjelder parkering på P1, P2 og P3, les mer på Arild Øvrum fra arbeids- og miljømedisinsk avdeling fester måleutstyr på en russisk gruvearbeider for å teste hvor mye vibrasjoner de blir utsatt for i jobben. (Foto: Morten Skandfer) Prosjektet «MineHealth» skal gi gruvearbeiderne hjelp til å opprettholde god helse, arbeidsevne og trivsel.

14 26 PINGVINEN september 2012 Litt av Hvert Penguin News Fastlegenytt 5 i korridoren Hva synes du om UNN-marsjen i år? «Vet dere i redaksjon på Pingvinen at dere har et søsterblad på andre siden av kloden? Falklandsøyene har et lokalblad som heter Penguin News, og den kommer ut en gang i uka. Da spesialsykepleier Carola Brunner fra Lungemedisin og jeg var på Falkland i begynnelsen av mars i år ble vi kjent med bladet. Avishuset så vi i Stanley, hovedstanden i Falkland.» Dette tipset fikk vi fra spesialsykepleier Maria Leppänen på kreftavdelingen i Tromsø før sommeren, og litt kjapp, gravende journalistikk viser at avisa på den andre siden av kloden kommer ut hver fredag og har fire ansatte. Forøvrig ser redaksjonslokalene til de to avisene veldig ulike ut... Du kan lese nettutgaven av Penguin News på denne adressen: Vil ha flere mannfolk Er du mann og lei av å synge i dusjen, uten et publikum som setter pris på stemmeprakten din? Arctic Voices (det tidligere UNN-koret) er på jakt etter flere mannfolk som kan synge bass og tenor. I dag er det nemlig Foto: Maria Leppänen bare 10 hankjønn av de 40 som utgjør korbesetningen, og da blir det naturlig nok begrenset hvor mye bass de kan skilte med. Ta kontakt med Ann-Iren Thomassen for å hjelpe de trengende, så kan du blant annet være med på sangtur til Harstad 19. til 21. oktober: hotmail.com eller PS, koret ønsker seg også jenter som kan synge første sopran... Colorectalcancer: Retningslinjer for kontroll av opererte pasienter Det kom nye retningslinjer for for pasienter med colorectal cancer i For pasienter med coloncancer overføres kontrollene til primærhelsetjenesten. I Fastlegenytt finner du retningslinjene for kontroller. Pasienter som er operert for rectumcancer kontrolleres fortsatt av spesialisthelsetjenesten. CT stengt i Harstad 8. september til 4. november Det installeres ny CT-maskin ved røntgenavdelingen i Harstad i høst. På grunn av ombygging vil alle traumer, øyeblikkelig hjelp, kontroller og utredninger som krever CT-undersøkelse få tilbud i Tromsø eller Narvik i denne perioden. Rehabilitering: Ventetider ved private institusjoner Helse Nord har utviklet en oversikt over gjennomsnittlig ventetid ved de private rehabiliteringsinstitusjonene som Helse Nord har avtale med. Ventetida finnes i en oversikt som oppdateres hver måned. Du kan søke på pasientgruppe, diagnose eller institusjon for å finne ventetid for det tilbudet du er interessert i. Ulcerøs Colitt/Morbus Crohn: Opplæringstilbud for unge pasienter og pårørende Medisinsk poliklinikk/dagenhet ved UNN Tromsø arrangerer mestringskurs for ungdom med ulcerøs colitt/morbus Crohn 22. og 23. november. Pårørende kan også delta. Påmelding ved henvisning fra fastlege. Er du årets unge forsker? Onkologisk Forum deler i 2012 ut en forskningspris på kroner. Prisen kan deles ut til en kreftforsker under 40 år som har disputert for doktorgraden og levert «forskningsarbeid av særlig høy kvalitet» innen basalforskning, klinisk forskning, epidemiologisk forskning eller translasjonsforskning. Ny bok om hjerneskade «Management of Severe Traumatic Brain Injury - Evidence, Tricks, and Pitfalls» er nå utgitt etter fire års arbeid. Redaktørene forteller i pressemeldingen at boka er en systematisk guide til håndtering av slike skader gjennom hele behandlingskjeden, og at den er aktuell i forhold til behandling av slike skader hos både barn og voksne. Boka har 59 forfattere fra 19 sykehus og universiteter i fem land. Blant dem er Universitetssykehuset Nord-Norge, der nevrokirurgene Snorre Sollid og Tor Ingebrigtsen har bidratt. Sjefredaktør for boka er Terje Sundstrøm fra Haukeland. Høres dette ut som deg kan du sende inn søknad sammen med en anbefaling fra din veileder eller avdelingsleder innen 12. oktober. Prisvinneren blir offentliggjort på forumets årlige møte som arrangeres i Trondheim 22. og 23. november. GALLERIET Arve Kristiansen poserer med den nye øyelaseren på sykehuset i Harstad ved årtusenskiftet. «Den nye laseren med lasaronen til høyre» var hans egen spøkefulle bildetekst. Bildet og informasjon om laseren ble trykt i sykehusavisa «Rørposten», som selvfølgelig ble distribuert med rørpost-systemet på sykehuset. (Foto: Ninni Eliassen) Gerd Ustad, sykehusfarmasøyt på sykehusapoteket, UNN Narvik Kjempebra. I år var det en dobling av deltakerne, noe som må være en rekord! Turen gikk i år fra Skistua og opp til fjellheisrestauranten med bra underholdningsprogram på toppen hvor jeg var med og spilte på ukulele! Dessverre blåste store deler av programmet vekk der oppe, men jeg drar gjerne igjen til neste år. Hanne Sommersel Ulstein, seksjonsleder på radiologisk avdeling, UNN Narvik Veldig skuffende at jeg ikke fikk til å delta, men jeg er veldig fornøyd med at så mange fra vår avdeling ble med på et flott arrangement. Christin Larsen, studentansvarlig sykepleier på medisinsk avdeling, UNN Narvik Flott initiativ. Fint at sykehuset legger opp til positive fritidsaktiviteter. Arrangementet er en påminnelse om å holde oss i form og bruke naturen. John Gunnes, avdelingsingeniør på medisinsk teknisk avdeling, UNN Narvik Jeg vet ikke så mye om opplegget, men konseptet med en tur opp til fjellet høres fint ut. Det var imidlertid «bestilt» for dårlig vær. Hvis jeg har tid til neste år, så blir jeg med. Stig Erik Dahl Karlsen, sykepleier på akuttavdelingen, UNN Narvik Jeg synes det er et godt og sosialt tiltak. Jeg var ikke med selv i år, men det så ut til at det var en hyggelig atmosfære. Blir gjerne med neste gang.

15 PINGVIN- TIPSET RING: Epost: B Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Sendes som B-blad Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Lind-Arnold Solstad lagde litografiet The Light Bearer i forbindelse med oppføringen av fredsmonumentet Trinigon i Narvik i 1995, som markerte 50 års jubileet for avslutning av andre verdenskrig. Soltads litografi ble trykt opp i hundre eksemplarer, og alle inntektene av dette gikk til finansieringen av Trinigon. På gullplaketten under The Light Bearer står det at bildet er en gave til sykehuset i Narvik, i anledning fredsmonumentet 6. august Grunnen til denne dateringen er at det var da Trinigon ble gjenoppbygd for tredje gang, etter problemer med blant annet svak fundamentering. Solstad gikk til oppdraget med å lage The Light Bearer med stort alvor, og brukte mye tid på valg av motiv og tema. Han ville ha et bilde som representerte fred i et stilisert utrykk. Resultatet ble et universelt bilde med lys og ungdom i sentrum. Det kraftfulle, skimrende lyset er typisk for Solstads bilder. Flere har påpekt at billedkunsten hans har trekk av impresjonisme, hvor bruken av lys er et sentralt element. Opprinnelig var Solstad fra Fredvang i Lofoten, og han var en allsidig personlighet. En periode i ungdommen bodde han i Bodø og livnærte seg med å spille opp til dans i helgene. På begynnelsen av sekstitallet tok han utdannelsen sin på Bergen Kunstverkhåndskole, og han gjennomførte flere studiereiser til USA, Asia samt de fleste land i Europa. Etter studiene dro han til Oslo og gjorde en karriere innen reklame, samtidig var han en habil skribent innen både poesi og prosa. Selve debuten som billedkunster kom først da Solstas var 45 år, og det skjedde med en egen separatutstilling i galleri Homansbyen i Oslo. Han og kona Karin Anna Solstad startet også sitt eget galleri Arctandria, hvor fokuset har vært på kunst fra den nordlige halvdelen av kloden. Solstads kunstnerlige høydepunkt ble en utstilling i Nasjonalgalleriet i Beijing, april Dessverre døde han ett år senere på Nøtterøy, brått og uventet. (Kilde: Kunstverk: The Light Bearer (86/100) Kunstner: Lind-Arnold Solstad ( ) Produksjonsår: 1994 Plassering: I tredje etasje ved kreftenheten, UNN Narvik Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: HYTTELEIE I MALANGEN I vakre Malangen kan du nå leie en hytte for helge- og ukesavslapping. Hytten ligger i front på en høyde hvor det er fantastisk utsikt over fjord og fjell. Gangavstand til havet hvor det også er molo man kan fi ske fra. Flytebrygge for adkomst med båt. Pris per uke fra 1.500,- til ,- (500,- kr pr pers pr døgn). For mer info se kode: Ta kontakt: Espen Richardsen tlf

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter

CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter CV- og søknadsskrivingskurs for medisinstudenter Øystein Hovi Rognerud Samfunnsøkonom USA Landsleder ANSA USA Medisinstudier Ungarn (Budapest) Øystein Hovi Rognerud Turnustjeneste 2009-2011 Lege i spesialisering

Detaljer

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Fokus på tiltak og veien videre St.Olavs Hospital Arbeidsmiljøavdelingen 2012 Bedriftsykepleier/jordmor Bjørg Sørvik Innhold Historikk

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer