Psykisk helse hos barn og unge på flukt Steinkjer 8.sept EM som ressurs

Transkript

1 Psykisk helse hos barn og unge på flukt Steinkjer 8.sept.2016 EM som ressurs Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen

2 Min erfaring Pedagogisk Psykologisk rådgiver, leder, barneverns saksbehandler, psykolog stilling siden 2011, Koordinerer arbeidet med psykisk helse for EM og alle plasserte barn i Trondheim kommune. Til daglig: møter jeg noen av ungdommene Har veiledning til ansatte miljøterapeuter i institusjoner og bo felleskap Bistår i kartlegging psykisk helse, vurdering av tiltak - individ, gruppe og system nivå Kortidsterapi/samtaler, individuelt og i grupper om normalreaksjoner etter savn, sorg, kriser, traume, om tema som søvn, seksualitet, kulturforståelse, m.m. Samarbeid med andre aktører; St.Olavs hospital - BUP og DPS, skoler, helsesøstre, fosterforeldre, barnevern tjenesten, voksen tjenestene i kommunen Koordinerer 5 andre psykologer og deltar i lederteam ved enheten

3 EM avdelingens organisasjonskart ENHETSLEDER Per s. or g. konsulent Fagut vikler Boset t ingskoor dinat or Rådgiver e Tilt aksut vikler Psykologt eam Administ rasj onst eam EM koor diner ing og oppf ølging Opal BV - EM administ r asj on Bas enhusvert HYBEL EM bof elesskap og innsat st eam EMbof elesskap Fagleder Rosendal Elgeset er I nnsat s -Em ilie Kr ogh - gatet eam EMBar never n- institusj on Fagleder RABI TA SABI R

4 Aktuelle Tall Bosatte fra Bufetat omsorgsenter 6 fra IMDI asylmottak 64 Avklarte, TK har sagt ja, venter på gjennomføring IMDI 18 Bufetat 14 (Vi jobber iherdig med ferdigstilling av hus) TOTAL PR barn/unge

5 Plan for resten av 2016 Bofellesskap Elgeseter gt. 12 Bofellesskap Kirkens sostj. 3 Husverter klarerte som venter 10 Felles bolig Gunnlaugsgt 3 Bufetat fosterhjem 7 Enkeltplasser som blir ledige i TK 5 Nye husverter 10 Sum høsten hittil i år Totalt 160

6 De som er bosatt BV institusjon; eget rom, våken nattevakt,fellesareal Rabita 7 ( 5 i huset og 2 i treningshybler) Sabir 4 (kommer i disse dager) Bofelleskap; mer selv hushold, bor mer adskilt, mer selvstendig, eldre ungdommer, sovende nattevakt EKV 5 Rosendal 5 OPAL de eldste bor hos husverter, i egen hybel med oppfølging av ulik grad, bofelleskap

7 Hvor kommer de fra? Land Jenter Gutter Totalt Kongo 1 1 Palestina 1 1 Etiopia Syria 6 6 Somalia Eritrea Afganistan Totalt

8 Psykisk helse Tall fra siste halvår - juni2016 Av 95 bosatte med botid over 3 måneder 53 med god psykisk og psykisk helse (56%) 17 er under utredning eller venter på utredning og 11 er under behandling eller venter på behandling totalt 28 (30 % med behov for bistand av helsetjenesten) 14 har en uavklart helsesituasjon/antatt risiko i fht helse (15 %) Stemmer også greit med kartlegging juni 2015 der 31 av 71 hadde behov for bistand av helsetjenester og 18 var henvist. (Mer pålitelige tall må til men har ikke vært høyt prior.) Mange sliter ikke før de begynner på overgangen til voksen år kanskje skjer dette samtidig med at de er i en rekonstruksjonsfase Overganger er sårbare

9 Hvem er de som kommer Store overganger og ulik bakgrunn; noen kommer fra tette familiesystem, noen har hatt sterk kontroll, de har selv vært ansvarlig i familien, noen har ikke kontakt med noen i familien, vet ikke om de lever eller hvor de er, alt er nytt og ukjent, og da skal de tilpasse seg livet i en omsorgsinstitusjon, på skolen, i byen, i det norske, de blir utsatt for miljøterapi og undervisning fra velmenende profesjonelle ansatt. Historiene om Flukten; de forteller helt ulike historier; lengde i tid og geografi, om de er i stand til og i det hele tatt vil snakke om den tiden, ulik grad av opplevd sorg, sult, sykdom, fattigdom, krig, fangenskap, mishandling, tortur, kaos, redsler og hvilke traume og mareritt opplevelse de har i ettertid Hensikten med å komme hit; Det kan virke som om noen har dekkhistorier i forhold til alder, intensjon, at de er kommet hit på oppdrag fra familie i hjemlandet? Anker barn? Uansett er de i en ekstrem situasjon og hvis de har familie de har kontakt med, ønsker de selvfølgelig å dele penger med dem og forsøke alt på familiegjenforening. Noen kjenner noen i Trondheim eller Steinkjer fra før, andre har aldri hørt om Norge og har ikke noe spesielt ønske om å komme hit Ulik samfunns og familie bakgrunn; opplevelse i familiene og miljøet der de har bodd før flukten varierer veldig; de kan komme fra å ha sterk eller svak status i samfunnet, høy, eller lav rang, gode, sterke bånd eller svake, dårlige relasjoner til omsorgspersoner Vanlige ungdomsreaksjoner; På mange måter er de preget av at det samme som andre ungdommer og alt det medfører av forelskelse, kjærlighetssorg, livsglede, dødsangst, overlevlesesevne, usikkerhet eller skrå sikkerhet, sorg, lykke, aktivitetstrag, pågangsmot eller passiv tilbaketrukkethet og alt dette på en gang.

10 Hvordan møter vi (TK) dem Hvem de var, er og hvem de vil bli, og behovene her og nå varierer! Ulike typer bolig (mer om det annet sted) Individuelle kartlegginger og miljøterapeutisk arbeid Hensikt; skape relasjon, tillit, trygghet, integrering, identitet, få sammenheng i historien sin, få kontkat med fortiden og håp for fremtiden at hver enkelt kan ta ut sitt potensial og ha et godt liv. Faglig kunnskapsbaserte tiltak Grunnpilarer i Traumebasert omsorg Trygghet, relasjon, emosjonsregulering

11 Kartleggingsverktøy EM KLEM Utviklet på Omsorgsenheten: Hans Andreas Knutsen og psykologteam Basert på kjent kunnskap som nettverk, ulike funksjonsområder, ressursfokus, mestring og risikofaktorer Består av ulike deler formet som en intervju guide Utføres av kontaktpersonen, miljøterapeuten i møte med ungdommen.

12 Kartlegging forts, Oppsummeres i en rapport 3 mnd etter ankomst og gjentas ved overganger ( forsøker å ha fokus på det når ungdommen flytter) Drøftes i samarbeid med BV saksbehandler, psykolog, miljøterapeut og av og til ungdommen selv Tiltaksplan med ansvar Evaluering etter en tid

13 Hvordan møte unge med EM bakgrunn? Traumebevisst omsorg - samarbeid med RVTS Traume teorier og nyere hjerneforskning; virkninger av stress, krise og krigsopplevelser, vold, mishandling og overgrep Psykoedukasjon, forbygging, psykisk helse; om normalreaksjoner ved stress, søvn, sorg, savn og traumer hjernen er lik uansett hvor vi kommer fra og reaksjonene kan vi snakke om Relasjon trygghet emosjonsregulering Narrativ tilnærming; fortelle sin historie, som de ønsker uten å være opptatt av sannheten men heller verdien deres hva er viktig for deg? Bruker prinsipper fra Barnesamtalen åpne spørsmål Noen få har vi samarbeid med spesialisthelsetjenesten Noen har vi samtaler med om seksualitet, parforhold, kjærlighet ART- (aggresion repleasment training) tilbud til de fleste gruppe tilbud Trening i sosiale ferdigheter, dilemma, ungdomskultur

14 TBO En forståelsesramme sammenfatning av hjerneforskning, biologi, kjemi, stress forskning, reaksjoner etter kriser, katastrofer og krig, nå også på barne- feltet, utvikingspsykologiske konsekvenser av mishandling vold og traumer Forståelsen viktigere enn metoder.. Bruke forståelsen i møte med barn; Timing, observasjon, reagere, samtale, støtte, bekrefte Samtaler som fremmer de tre grunnpilarene: Trygghet, relasjon og affektregulering

15 Traumebasert omsorg

16 Veiledning til miljøterapeutene Ukentlige - eller en gang pr mnd treff med psykolog og grupper av ansatte. Drøfting av situasjoner og tiltak RVTS MIDT, kompetanseprogrammer, Traumebevisst omsorg er et kompetansehevingsprogram som går over 1 1/2 år Programmet gir en innføring i nyere traumepsykologi, og forankrer denne gjennom refleksjon, øvelser og kunnskap om beslektede tema.

17 Kvalifiseringsprogram for EM ungdommer år 2 års program med miljøterapeuten og skolen i samarbeid Min samfunnsguide Års program ulike kurs Arbeidsbok for ungdommen Skolen har samfunnsfag og norsk spesielt tilrettelagt Leksehjelp, svømming, språkøving, datakurs, trafikalt grunnkurs, jobbpraksis, ART, fysisk og psykisk helse

18

19 Hva skal til for at det blir ressurs? Klarer de å lande mentalt eller er de fortsatt på flukt etter et halv år et år eller to år? Omsorgsenheten er organisert slik at Kontaktperson er nøkkel person. Hver EM ungdom har en egen kontaktperson OMSORG/RELASJON; TRYGGHET; EMOSJONSREGULERING Helhetlig miljøterapi med mål og evaluering Mestring på skolen - skole hjem samarbeid Fritids aktiviteter, vennefamilier, sommer praksis, sommer turer Familiegjenforening for de som ønsker det og som har mulighet til det Klare roller som er kjent for ungdommen. Forskjellen på ; verge, saksbehandler, miljøterapeut, lærer, vennefamilie Samarbeid mellom disse Målet er at de skal kunne oppleve seg selv som en ressurs og Få et ståsted i Trondheim, bli integrert

20 Enda ikke ressurs + Fortsetter krigen, flukten Den indre uroen og smerten uttrykkes i krav, mistillit og opposisjon Forvirrete historier, dekkhistorie

21 EM en ressurs for framtiden en påstand - ikke spørsmål Er EM ungdom en ressurs? Hvordan definerer vi ressurs? Ressurs for hvem? Hvor legges lista? Hvis vi sier det er å bli gode samfunnsborgere etter hvert, er det en ressurs? De fleste av dem som kommer har vist at de har store ressurser når de i det hele tatt har klart å ta seg fram til Norge Det er også akkurat den ressursen som kan være tyngende. Ofte er det ikke samsvar mellom kravene fra familien og det skolen og samfunnet i Norge krever Hvis vi ser på tall som har med psykisk helse å gjøre så kan vi si at 50 % er en ressurs Den andre 50% kan bli en ressurs. Det forutsetter at den enkelte blir møtt, sett og kommer i et miljø der de opplever mestring, at de klare seg selv iforhold til skole/fritid/bolig

22 Fortsatt Ressurs? En litt større andel enn i befolkningen ellers har store psykiske vansker som det profesjonelle helse Norge og kommuner må kunne møte og takle sammen med dem For eks Garat som ikke tørr snakke, dset ser ut som han er psykisk utviklingshemmet, han knytter seg sammen, kryper sammen, vil ta minst mulig plass, smiler hele tiden, lar de andre hersje med seg, bli undertrykt av vennene. Nå kan han snakke han om seg selv, hva han liker og ikke liker, egne følelser, viser følelser og tar kontakt når det er noe han lurer på, han har lært å skrive og lese enkelt. Han har hatt en formidable utvikling i forhold til utgangspunktet da han kom for to år siden. Han kan bli en ressurs, men det kan ta en generasjon. Jeg er litt bekymret for han som ung voksen i møte med NAV og arbeidslivet. Eller Amalie som nå har fått egen bolig som vi måtte diagnostisere før hun ble voksen som liker å leke med dukker og har ingen sammenhengende historie om seg selv og vil kanskje ikke få til å ha det. Mens A og K som bor på rommet ved siden av, om 10 år kanskje Garat og Amalie møter dem som sykepleier eller lege på St.Olav eller som sosionomen på NAV

23 Noen nettsteder og Litt aktuell litteratur Ingeborg Dittmann & Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: (2010). Enslige mindreårige flyktningers psykiske helse en litteraturstudie Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant unge som kom til Norge som EM Folkehelserapport Nordanger, D, Ø. & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell I en ny traumepsykologi. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 51, Dag Noranger mange fine video snutter om traumeforståelse og reaksjoner Barnesamtalen, Gamst og Langballe ( samme samtale metode som barnehusene bruker ) Spesialist oppgaven til Hans Andreas Knutsen beskrivelse av KLEM kartleggingen RVTS SØR og RVTS MIDT Traumebasert omsorg kunnskap

24 Takk for meg