SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/16 16/5533 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /16 16/5532 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN 42/16 16/5330 EVALUERING AV TRIMKONTRAKT 43/16 16/5318 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE PRESISERINGER 44/16 16/5531 BRUK AV OVERTID 2016 Orienteringer: Lederutvikling v/linda Pedersen Nærvær v/nærværsteamet Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 28 Alta, den Torfinn Reginiussen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 40/16 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/5533 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /16 Administrasjonsutvalget /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Hovedutvalg for helse- og sosial / Arbeidsmiljøutvalget / Ungdomsrådet 41/16 Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. Side 3 av 28

4 Sak 40/16 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Side 4 av 28

5 Sak 40/16 Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. Side 5 av 28

6 Sak 40/ Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel Detaljert tallbudsjett 2017 Andre saksdok.: Bakgrunn: Arbeidet med budsjett 2017 og økonomiplan startet med utarbeidelse av et budsjettdrøftingsnotat. Målsettingen med notatet var å gi administrasjonen og politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen. Notatet sammenligner Alta kommunes prioriteringer med andre kommuner, vår kostra-gruppe og landet. Forhold som er utredet er bl.a. følgende: Demografisk utvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens økonomiske situasjon Side 6 av 28

7 Sak 40/16 Styringsdata Innspill fra tjenesteområdene og rådmannens vurderinger I år har rådmannen tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. De sentrale føringene som ligger i budsjettdokumentet har sin forankring i 8 utvalgte målsettinger i samfunnsplanen. Samfunnsplanen er kommunens øverste strategiske dokument, hvor kommunestyret har gitt retning for hvordan samfunnet skal utvikle seg og dermed hvilken retning kommunen som organisasjon må ta i sitt arbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har en horisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 tiltak fordelt på 4 temaområder. Det er derfor ikke mulig at alt kan ha fokus hvert år. Rådmannen har derfor innenfor hvert tema valgt å fokusere på 2 særskilte mål og strategier for Tjenesteområdene har prioritert tiltak innenfor disse. I økonomiplanperioden vil det bli gjennomført prosesser som med stor sannsynlighet vil føre til at andre fokusområder vil bli prioritert. Gjennom å bearbeide fokusområder for 2017 som et ledd i budsjettprosessen, vil grunnlaget både for budsjett og virksomhetsplan være lagt for Målsettingen er at tjenesteområdene skal kunne ha tilnærmet ferdige virksomhetsplaner/arbeidsplaner for 2017 når budsjettet behandles av kommunestyret i desember. Dette er en ny måte å jobbe på, og siden dette er første gang, så må vi ta med oss årets erfaringer for å optimalisere fremtidige prioriteringer. Rådmannen er imidlertid klar på at arbeidsformen er fremtidsrettet, og vil sikre oss mer helhetlig og gjennomgående styring og prioriteringer. Økt fokus på helhet og samhandling vil utfordre den tradisjonelle silotenkningen, og vil medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil også for 2017 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster, og ikke minst ta i bruk nye digitale løsninger. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har iverksatt et stort lederutviklingsprogram som vil pågå hele Det forventes at denne opplæringen av alle våre ledere gir effekt i form av lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og bedre ledelse. Reformer - samfunnsutvikling I 2017 vil Stortinget ta endelig stilling til kommuneformen, og hvilke kommuner som blir slått sammen. Alta kommune har vært i prosess med Loppa og Kvænangen. I tillegg skal det gjennomføres en regionreform, samt fastlegges hvor mange fylkesmenn det skal være i Norge. Uansett utfall av disse reformene har Alta kommune hatt og har ei positiv utvikling, både i forhold til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er i dag bare tre kommuner i Nord-Norge som i realiteten klarer å vokse gjennom egen reproduksjon Alta, Tromsø og Bodø. Dette er et svært godt utgangspunkt for planlegging av videre vekst. Forskning viser at i tillegg til et variert næringsliv, kunnskapsbedrifter og utdanningsinstitusjoner, må det skapes urbane kvaliteter som kultur, møteplasser og aktiviteter for å få tilflytting, bolyst og vekst. Verken penger eller kompetanse er tilstrekkelig for å oppnå gode samfunnsmessige resultater. Den viktigste faktoren som skaper sosial kapital er et allsidig frivillig organisasjonsliv. På dette området er Side 7 av 28

8 Sak 40/16 Alta samfunnet i front, og noe kommunen må underbygge gjennom kommunale prioriteringer. Det er viktig at ikke inngangsbilletten for deltakelse i aktiviteter blir for høy, slik at innbyggere med lav inntekt blir ekskludert fra å delta i idretts- og kulturlivet. Utfordringer og muligheter Alta kommune har over tid klart å unngå merforbruk, og har ikke noe akkumulert underskudd å slite med. Men vi har for øyeblikket en økonomi i hårfin balanse. Netto driftsresultat har vært for svakt over tid, og vi har derfor ikke klart å bygge opp noen fondsreserver av betydning. I forhold til vedtatte økonomiske handlingsregler er vi et stykke unna å oppnå målsettingene. Heller ikke i kommende økonomiplanperiode har rådmannen klart å nå alle målsettingene. Men vi vil ha en økonomiplan med et positivt netto driftsresultat. Alta kommune har for øyeblikket store strukturelle utfordringer. Vi har for mange små virksomheter, som medfører at kommunen på mange områder har smådriftsutfordringer. Som en kommune med over innbyggere burde vi ha flere stordriftsfordeler. Samtidig er det ikke mulig å dekke fremtidige behov ved f.eks. å drifte et nytt sykehjem på toppen av det vi allerede drifter i dag. Det samme gjelder innen skole og bistand. Alternativkostnaden til det å bygge nytt og større, vil bli betydelig høyere og vil ikke være økonomisk bærekraftig i et lengere perspektiv. På kort sikt vil det imidlertid økonomisk være lite å hente i en ny struktur, i og med at kapitalkostnadene vil øke betydelig. Arbeidet med å endre på disse strukturene er nå startet opp. Nytt Omsorgssenter vil kunne tas i bruk i 2019/2020, som medfører at 4 små sykehjem kan legges ned. Det gjør at vi kan øke kapasiteten betydelig, samtidig som driftsrammene til institusjonsdrift kan holdes under kontroll. Innenfor skole foreslår rådmannen strukturendringer i 2017 og i økonomiplanperioden. Kåfjordog Leirbotn skoler foreslås lagt ned fra høsten I tillegg foreslår rådmannen at det etableres en ny 4-parallellers skole plassert i sentrumsområdet, som erstatning for Komsa, Bossekop og Aronnes skoler. Her må utredningsarbeidet starte opp tidlig i I tillegg bør det ses på strukturen på østsiden av Alta. Innen bistand pågår det for tiden et planleggingsarbeid av arealet på Marienlund. Dette vil rådmannen komme nærmere tilbake til tidlig i Foreløpig er dette prosjektet ikke innarbeidet i økonomiplanen. I økonomiplanperioden vil investeringsbudsjettet øke betraktelig, og har som konsekvens at kapitalkostnadene blir tyngende i slutten av perioden, før vi får effekt av de strukturelle grepene. For å få et positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden har rådmannen derfor foreslått å øke eiendomsskatten på verker og bruk til 7 promille fra Dette vil gi rundt 10 mill i økte inntekter. Det er videre forutsatt at retakseringen fra 2019 vil gi betydelige økninger i eiendomsskatteinntektene. I rådmannens forslag til budsjett for 2017 et det tatt hensyn til demografiske endringer, samt andre bundne forutsetninger i gjeldende økonomiplan. Side 8 av 28

9 Sak 41/16 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: F21 Arkivsaksnr.: 16/5532 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 41/16 Administrasjonsutvalget /16 Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 41/16 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. SAKSUTREDNING: Side 9 av 28

10 Sak 41/16 Saksutredning: Vedlegg: Prosjektplan: «Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten i Alta kommune» Andre saksdok.: Fylkesmannen i Finnmark: Prosjektskjønnsmidler 2016 Tildelinger første søknadsrunde Fylkesmannen i Finnmark: Tildeling kompetanse og innovasjonstilskudd 2016 Alta kommune Bakgrunn: Helse- og sosialtjenesten i Alta kommune opplever et økt press på alle nivå innen pleie- og omsorgstjenestene. Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og de er dårligere når de sendes hjem. Mange av disse har stort hjelpebehov. Sykere og mer hjelpetrengende pasienter medfører økt behov for pleieressurser og kompetanse i hjemmetjenesten. Tjenesten opplever også at pasienter utskrives fra sykehus med uklar / feil bestilling i forhold til hjelpebehov og rehabiliteringsbehov. Det er behov for å kvalitetssikre overgangsfasen og gjøre den mest mulig sømløs for pasienter som skrives ut fra sykehus, og fra sykestue eller korttids/rehabiliteringsavdeling. Gjennom OU-prosessen har arbeidsgruppen som utreder hjemmetjenester avdekket at vi har et behov for en mer systematisk og helhetlig oppfølging og vurdering av helsetilstanden hos bruker både før iverksetting av tiltak og ved evalueringen av disse. For at brukeren skal kunne bo lengst mulig i eget hjem må vi få til bedre samarbeidsrutiner og koordineringen av de nødvendige tiltak og tjenester rundt bruker, samt økt samhandling rundt felles plan for oppfølging. Fysio- og ergoterapitjenesten må tidligere og mer systematisk bli trukket inn i vurdering og behandling av brukerne. Kapasitet hos ergo- og fysioterapeut samt manglende samhandlingsrutiner med hjemmetjenesten er også en utfordring når det gjelder rehabilitering av hjemmeboende. Raskere og tettere oppfølging av fastleger er også en viktig faktor for å lykkes. Hjemmetjenesten har også behov for å bli bedre på kartlegging. Vi må få utarbeidet et felles kartleggingsverktøy, og rutiner for rapportering og evaluering av tjenestene til den enkelte bruker. Et kartleggingsverktøy kan bidra til å tydeliggjøre hensikt og mål med tiltaket, sikre oppfølging av det som blir kartlagt, bedre evaluering av tiltakene underveis og en hjelp til å avslutte tjenester: Bli bedre til å vurdere rett tjenestenivå og rett tjenestetype Økt behov for rutiner/prosedyrer for en tverrfaglig kartlegging av funksjonsnivå, medikamenter, ernæring, mm, før tiltak igangsettes Kommunens kapasitet på langtidsplasser på sykehjem er for liten, dette gir feil bruk av korttidsplasser. Korttidsplasser blir i lange perioder belagt av pasienter som ikke kan skrives ut til hjemmet, men venter på langtidsplass. Dette gir igjen mangel på sykehjemsplasser som kan brukes til heldøgnsrehabilitering og avlastning. Videre konsekvens er at de som ikke blir Side 10 av 28

11 Sak 41/16 riktig/ tidsnok rehabilitert får et større hjelpebehov enn rett innsats tidlig ville gitt. Dette gjør pasientene mindre selvstendig og i behov for hjelp fra hjemmetjenesten. Det oppleves økende behov for sykehjemsplasser i Alta kommune. Dette kan forklares med økende andel eldre innbyggere, og for lite antall døgnbemannete omsorgsboliger. Sykehjemsbeboerne er blitt sykere og har ofte svært sammensatte helseutfordringer. Mange av korttidspasientene har så redusert funksjonsnivå at de ikke kommer seg hjem igjen. Dette igjen får innvirkning på tilgang til langtidsplasser og plasser som er ment til å bruke til avlastning. Manglende avlastning gjør at personer med tyngende omsorgsoppgaver blir så utslitte at de ikke greier disse over lang tid. Den omsorgstrengende får behov for langtidsplass tidligere enn nødvendig. Konsekvensen av dette er økende behov for langtidsplasser i kommunen. Siden økning av langtidsplasser ligger noen år frem i tid så må det jobbes systematisk og forebyggende slik at vi klarer å tilby gode og faglig forsvarlige tjenester utenfor institusjon. Kommunedelplanen for Helse og sosial ble vedtatt i kommunestyret , k- sak 66/13. Kommunedelplanen gir viktige føringer for kommunens innsats mot tjenesteområdet de nærmeste årene. Tjenesteområdets hovedmål er å tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne nå hovedmålet for tjenesten er det vedtatt ulike delmål, bl.a.: Medvirke til at brukeren ivaretar eget liv og helse. Tilby brukeren individuelt tilpassede og koordinerte tjenester ved behov. Bedre kvaliteten på tjenestene via økt medvirkning fra brukerne. Samhandle godt internt i organisasjonen, og i forhold til andre aktører Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) (omsorgstrappa). Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig. Kommunedelplanen synliggjør flere av utfordringene som helse- og sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a.: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover Hjemmebaserte tjenester har som mål å bidra til at pleietrengende og eldre skal være mest mulig selvhjulpne, og ha muligheten til å bo hjemme lengst mulig. Tjenestene skal tilrettelegges ut fra en kartlegging av den enkeltes behov, nærståendes og nettverkets muligheter til å hjelpe den enkelte. Et av tiltakene for å utsette brukerens hjelpebehov er hverdagsrehabilitering (tiltak 42 i handlingsplanen). Satsingen på hverdagsrehabilitering er også forankret i kommuneplanen «Alta Vil». Under temaet «Helse, omsorg og trivsel» vises det til at blant annet forebyggende arbeid og samhandling blir viktige innsatsområder i årene som kommer, og at det innenfor helse- og Side 11 av 28

12 Sak 41/16 omsorgsfeltet finnes store muligheter for innovasjon og verdiskapning. Målet fra KDP om at Alta vil ha gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet videreføres i Alta Vil (mål nr.13). Kommunen har følgende strategier for planperioden: 13.a: Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse 13.b: Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av brukermedvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. Hverdagsrehabilitering er et av tiltakene som fremmes i «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. St.meld.26 ( )». Her vises det til at erfaringene så langt tyder på at det er en god investering å komme tidlig inn med tverrfaglige ressurser, i stedet for å gi mer og mer kompenserende bistand og pleie etter hvert som funksjonsevnen reduseres. Det gir bedre liv for den enkelte og utsetter eller reduserer behovet for andre kostnadskrevende kommunale pleie- og omsorgstilbud. I regjeringens plan for omsorgsfeltet Omsorg 2020 er det å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig et viktig mål. I meldingen vises det til at hverdagsrehabilitering kan bli viktig for utvikling av nye forebyggende tjenester i kommunene. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Kommunen har med støtte fra Husbanken i løpet av høsten 2015/vinteren 2016 gjennomført et forprosjekt innen hverdagsrehabilitering. I forprosjektet har kommunen utredet og skapt et grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering, bl.a. gjennom erfaringsutveksling med andre kommuner og via kompetansehevende tiltak. Følgende tema har blitt utredet: Modell for hverdagsrehabiliering i Alta kommune Organisering av hverdagsrehabiliteringsteamet Målgruppe / eksklusjonskriterier Kartleggingsverktøy Kompetansebehov Alta kommune har søkt om eksterne midler til å etablere et hverdagsrehabiliterings team i hjemmetjenesten. Kommunen har fått tilsagn om kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd. Økonomiske konsekvenser Årlige driftskostnader for teamet: Tiltak Lønn hverdagsrehabiliteringsteam Side 12 av 28

13 Sak 41/16 Kompetanseheving i HS Lease biler til teamet Kontorutstyr til teamet kr /stk Kontorhold, husleie, overhead, mm Prosjektledelse Styrings- og prosjektgruppemøter Uforutsette utgifter SUM KOSTNADER For 2017 beregnes ca 10 måneders drift, da oppstart krever politisk godkjenning, samt at stillingene må lyses ut. Medarbeidere i hverdagsrehabiliteringsteamet: Det etableres 5 årsverk i hverdagsrehabiliteringsteamet: Fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling og hjemmetrenere (hjelpepleiere/helsefagarbeidere) 200 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017 (ca 10 mnd). I august 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i august Kompetanseheving: Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring hos de som skal jobbe i det tverrfaglige teamet og hos samarbeidspartnere. Opplæring kan gis i form av kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner som jobber med Hverdagsrehabilitering. Alta kommune har tre ansatte som har tatt videreutdanning i hverdagsrehabilitering som også kan fungere som ressurspersoner i opplæringsprosessen. Kompetanse og innovasjonstilskuddet vil finansiere dette for Lease biler til teamet: Hverdagsrehabiliteringsteamet vil ha behov for tjenestebiler for å reise rundt til hjemmeboende brukere. Teamet vil dele 2 biler. Leasingkostnad og driftsutgifter per bil per år kr ,-. I 2017 vil teamet dele en bil, og fra august 2018 vil det være behov for en bil til. Finansiering: Kommunen har for 2016 fått innvilget kr ,- i tilbakeholdte skjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for Det er søkt om eksterne midler til et to-årig prosjekt, og kommunen vil sende nye søknader i Eventuelle friske midler vil bidra til å redusere kommunens driftsutgifter for Evalueringsrapporter etter utprøving av hverdagsrehabilitering fra Bergen og Stavanger kommuner viser at brukere som har prøvd hverdagsrehabilitering klarer seg bedre i Side 13 av 28

14 Sak 41/16 hverdagen, og de trenger mindre hjelp fra hjemmesykepleien. Stavanger implementerte hverdagsrehabilitering i hele kommunen i Fra oppstart i 2012 har de hatt 620 brukere som har gjennomført tilbudet. 33 % av brukerne blir selvstendige i daglige aktiviteter og klarer seg uten tjenester etter hverdagsrehabilitering. Kommunen har hatt en nedgang i utgifter til helse- og omsorgstjenester etter innføringen av hverdagsrehabilitering. Kostnadene for alle brukere som mottar hverdagsrehabilitering er redusert med 8,5 millioner kroner en måned etter oppstart og 9,4 millioner kroner 3 måneder etter. I Bergen kommune har hverdagsrehabilitering vært prøvd ut i 3 hjemmesykepleiesoner før det i 2016 ble vedtatt at tjenesten skal innføres i hele byen. Bergen kommune har som målsetting at tjenesten skal bli selvfinansierende gjennom redusert behov for hjemmetjenester hos de som mottar hverdagsrehabilitering. Evalueringen viser at brukerne i gjennomsnitt fikk redusert behovet for hjemmesykepleie med 2,3 timer per uke og 4,4 besøk per uke. Gevinster utover dette vil bidra til å redusere veksten i hjemmetjenester i årene fremover. Bergen kommune har beregnet at netto gevinst per bruker som gjennomfører hverdagsrehabilitering er på kr ,-. Da er endret forbruk av alle andre tjenester enn hjemmesykepleie holdt utenfor gevinstberegningen, eks praktisk bistand husholdning, ergo/fysioterapi, legetjenester, støttekontakt og institusjonstjenester. I Alta kommune har vi årlig ca 60 aktuelle brukere av hverdagsrehabilitering. Dersom vi legger til grunn en gevinst på ca kr ,- per bruker (litt lavere enn Bergen kommune), vil dette kunne utgjøre en netto gevinst på kr ,-/år ved full drift. Dette vil finansiere 2 av stillingene i teamet. I oppstartsåret 2017 budsjetteres det med 30 brukere, dette vil finansiere 1 stilling. I kommunens opptrappingsplan for fysioterapi, vedtatt i HUHS sak 34/16, er det planlagt en kommunal fysioterapistilling i 2017 knyttet til hverdagsrehabilitering. Stillingen er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2017, men søkes innarbeidet fra Denne vil da være en buffer dersom en ikke skulle få tilsagn om ekstern finansiering for Et årsverk som hjemmetrener utgjør ca. kr ,- i årlige lønnskostnader. En omgjort stilling fra august -17 utgjør ca kr ,-. For -18 utgjør dette ca kr ,- ( for stillingen som ble opprettet i -17 og for stillingen som omgjøres i august -18) og fra 2019 kr ,-. Kommunens egenandel på ca kr ,- for 2018, og ,- for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i driftsbudsjettet. Finansiering Side 14 av 28

15 Sak 41/16 Driftsutgifter hverdagsrehabiliteringsteam Prosjektskjønnsmidler Kompetanse- og innovasjonstilskudd Indirekte kommunal egenandel (Omgjøring stillinger, prosjektledelse, kontorhold, uforutsette utgifter) Reduserte utgifter til hjemmesykepleie Fysioterapistilling - opptrappingsplan Kommunal bevilgning Vurdering For å gjøre Alta kommune bedre rustet til å møte dagens og framtidige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil vi implementere hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som ny arbeidsform i kommunen fra For å få til dette vil vi etablere et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabiliteringsteamet blir organisatorisk plassert under hjemmetjenesten. Avdelingsleder for sone vest i hjemmetjenesten har personalansvar for teamet. Teamet vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og to hjemmetrenere, til sammen 5 årsverk. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres delvis via tilbakeholdte skjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. For 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Det ønskes at de som ansettes i teamet har kompetanse og erfaring med hverdagsrehabilitering. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Teamet skal bidra til å sikre koordinering og systematisk vurdering av brukernes behov, og å utføre hverdagsrehabilitering for de brukerne som kan nyttiggjøre seg dette. På grunnlag av vurderingene etableres nødvendig strukturert oppfølging. Dette skal bidra til at pasientene kan behandles i eget hjem i stedet for på institusjon. Teamet skal kartlegge brukernes mål og behov og tilrettelegge og skreddersy et tilbud ut fra dette. Teamet skal ta ansvar for å koordinere helheten gjennom å samarbeide med andre kommunale tjenester/sektorer og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene blir en viktig samarbeidspartner. Teamet må knytte til seg og samarbeide med den kompetansen som er nødvendig for den enkelte brukeren. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. For å dokumentere effekten av prosjektet skal teamet registrere ressursinnsats og brukerresultater før, under og etter prosessen med hverdagsrehabilitering. For å ha et sammenligningsgrunnlag får hver bruker et «skyggevedtak» som er et antatt vedtak på antall hjemmetjenestetimer dersom bruker ikke hadde fått hverdagsrehabilitering. Teamet skal føre oversikt over følgende områder: Side 15 av 28

16 Sak 41/16 Antallet brukere og hvor mange timer hverdagsrehabilitering det er blitt brukt pr. bruker. Det må vurderes om dette skal registreres under tjenestetid i profil. Resultater av kartleggingsredskapene. Ressursbruk hjemmetjeneste før og etter hverdagsrehabilitering. Det er nylig publisert en rapport som synliggjør effekten av hverdagsrehabilitering: Rapport om modeller for hverdagsrehabilitering, en følgeevaluering i Norske kommuner (Senter for omsorgsforskning vest og CHARM ved Universitetet i Oslo). Konklusjonen er at hverdagsrehabilitering gir brukerne bedre effekt enn standard tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus i et seks måneders og delvis i et tolv måneders perspektiv. Den enkeltes egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. De ansatte må jobbe sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Resultatene viser også at det er de i utgangspunktet dårligst fungerende deltakerne som fikk mest fremgang. Forskerne har ikke klart å påvise rene økonomiske gevinster, men at det er veldig sannsynlig at hverdagsrehabilitering bidrar til å utsette behovet for flere tjenester fra kommunen. Det er nærliggende å tro at de største gevinstene knyttet til hverdagsrehabilitering ligger i at man unngår å måtte ansette flere til tross for at man får flere brukere inn i helse- og omsorgstjenestene. Dette er store gevinster i seg selv, og betyr at nye måter å gi tjenester på øker kapasiteten og produktiviteten i pressede kommunale hjemmetjenester (kilde: KS). HS-administrasjonen har vært i kontakt med Fylkesmannen for å avklare om midlene som kommunen har fått tilsagn om for 2016 kan søkes overført til Fylkesmannen har bekreftet muntlig at dette kan innvilges, men at kommunen må sende en orientering om hvorfor midlene ikke vil bli benyttet i 2016 og legge ved en plan for oppstart som viser hvordan midlene skal benyttes for Dersom plan for oppstart ikke blir politisk vedtatt må midlene returneres. Side 16 av 28

17 Sak 42/16 EVALUERING AV TRIMKONTRAKT Saksbehandler: Kirsten Brita Toft Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/5330 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/16 Administrasjonsutvalget /16 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonens innstilling: Trimkontrakten avvikles. HMS- planene skal ha tiltak som fremmer fysisk aktivitet i avdeling/virksomhet (AML 3-4). Individuelle avtaler om fysisk aktivitet kan gjøres som følge av medarbeidersamtaler eller forebyggende IA-arbeid. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Høsten 2015 vedtok Administrasjonsutvalget en ny evaluering av trimkontrakten høsten Personalavdelingen har gjennomført en undersøkelse blant lederne i Alta kommune med bakgrunn i bruken av trimkontrakten i deres avdeling/virksomhet. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Hvor mange i din avdeling/virksomhet har trimkontrakt? 2. Hvor ofte benytter de trimkontrakten og hvordan tas den ut? 3. Hvordan påvirker ansattes trim i arbeidstiden organiseringen av dagen og tjenesteproduksjon/kvalitet i tjenesten? 4. Ser du noen økonomiske konsekvenser ved at dine ansatte har trimkontrakt? 5. Ser du noen effekt på trivsel, helse, nærvær og psykososialt arbeidsmiljø i forhold til bruken av trimkontrakt? 6. Hva ser du som alternativer til trimkontrakt i fht helse, trivsel og nærvær? 7. Er trimkontrakten en viktig del av kommunens omdømmebygging? Av 104 ledere, ga 25 stykker tilbakemelding innen fristen. Fordelingen mellom tjenesteområdene var som følger: Side 17 av 28

18 Sak 42/16 - Helse og sosial: 7 - Oppvekst og Kultur: 12 - Drift og utbygging: 5 - Fellestjenesten: 1 Blant de 25 avdelingene/virksomhetene som svarte, var det til sammen 102 trimkontrakter. 9 av de 102 kontraktene er i virksomheter/avdelinger som jobber direkte i forhold til tjenestemottakere (bl.a. barnehage, skole, turnusvirksomheter). Disse 9 var likevel i virksomheter som har en viss mulighet til å finne egnet tidspunkt for trim. Vurdering: Selv om svarprosenten er svært lav, mener vi at vi i denne evalueringsrunden ser tydeligere følgende momenter: - Vanskelig å gjennomføre i skoler, barnehager og turnusvirksomheter, på grunn av økt belastning på de som er igjen, flere barn/brukere/pasienter på færre ansatte. - Virksomheter hvor de ansatte styrer sin egen dag, har mange med trimkontrakter. De kan tilpasse trimkontrakten etter oppsatte møter/avtaler. o Alle disse vurderer trimkontrakten som et svært viktig tilbud til de ansatte. - De ser ingen økonomiske konsekvenser utover tapt produksjon den tiden trimkontrakten tas ut. o Mulig økt tjenesteproduksjon som følge av bruken av trimkontrakt. - Trimkontrakten tas ut fleksibelt i forhold til drift. Tilpasses avtaler og oppdrag. Avtalen ser ut til å være viktig for de som har den, og de virksomhetene som får den til å fungere. Tilbakemeldingen viser derimot at det primært er arbeidsplasser som i stor grad styrer sin egen arbeidsdag som klarer å gjennomføre trimkontrakt. Dette vil si at der en selv setter opp timeavtaler/møter kan trimkontrakten styres til tider der det ikke er møter. Tilbakemeldingen fra barnehage og turnusvirksomheter er at det er vanskelig å få til på grunn av merbelastning på de som er igjen på arbeidsplassen. Trimkontrakten viser seg å være et tilbud som få ansatte i Alta kommune kan benytte seg av. Flesteparten av de ansatte i Alta kommune jobber i direkte kontakt med tjenestemottakere, og for dem er det vanskelig å gjennomføre trimkontrakten med tanke virksomhetens forhold. Samtidig er det viktig at Alta kommune som arbeidsgiver har en bevisst tanke om hvordan vi skal legge til rette for fysisk aktivitet. Arbeidsmiljøloven 3-4 sier: Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Det må ses på tiltak som det er mulig å gjennomføre på tvers av alle tjenesteområdene og som vil kunne være et tilbud til flest mulig av de ansatte. Dette kan for eksempel være trimkampanjer som favner enkelt avdelinger/virksomheter eller Side 18 av 28

19 Sak 42/16 kampanjer som er et tilbud til alle ansatte i kommunen. Et annet alternativ er å spisse trim/trening på de utfordringer som de enkelte tjenesteområdene opplever. Dette kan f.eks. være muskel og skjelettplager innenfor barnehage. Her kan man bruke bedriftshelsetjenesten til å lage et opplegg som er tilpasset spesifikt til den enkelte avdeling/virksomhet. Medarbeidersamtalen vil også være en mulig arena for individuell avtale trim i arbeidstiden som et spesifikt tilbud til den enkelte ansatte for å forbygge fravær fra jobb. Den enkelte avdeling/virksomhet kan gjennom sin risiko- og sårbarhetsanalyse komme fram til tiltak som settes inn i HMS- og IA-plan som favner dette med trim og fysisk aktivitet. Dette kan også være tiltak som minsker eller forebygger fysiske belastninger i jobben. Side 19 av 28

20 Sak 43/16 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE PRESISERINGER Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 16/5318 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/16 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: I tråd med KS anbefalinger tilrås det at ordfører og andre frikjøpte er å behandles som frilansere i forhold til sykepenger, jfr rundskriv fra NAV 8-38 og 1-9. Ordfører og andre frikjøpte folkevalgte beholder sin godtgjørelse i de første 16 dagene av sykefraværet (venteperioden). SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Godtgjørelse til folkevalgte i perioden , vedtatt i K-styre Rundskriv fra NAV, 8-38 sykepengedekning og sykepengegrunnlag, samt 1-9 frilanser Andre saksdok.: Dom fra Høyesterett av refusjon for forskuttert godtgjøring under sykefravær for ordfører Bakgrunn: Godtgjøring til folkevalgte ble vedtatt av kommunestyret den Administrasjonsutvalget er gitt myndighet til å avgjøre legitimasjons- og fortolkningsspørsmål tilknyttet reglementet. Det er reist følgende spørsmål i forhold til fortolkning av reglementet: 1. Dersom en folkevalgt som er frikjøpt blir sykemeldt, vil vedkommende beholde sin godtgjørelse under sykemelding? Av reglementer godtgjørelse til folkevalgte i perioden fremgår følgende: Side 20 av 28

21 Sak 43/16 GENERELT Alle folkevalgte - herunder også varamedlemmer, samt medlemmer av Ungdomsrådet gjøres kjent med dette reglement og kommunens reiseregulativ. Dette reglementet revideres ved utgangen av hver kommunestyreperiode. Som overordnet prinsipp gjelder at ingen skal motta dobbel godtgjørelse for sitt politiske verv. Det påhviler derfor den folkevalgte et særlig ansvar å fremlegge relevant og korrekt dokumentasjon for sine krav. Krav om tapt arbeidsfortjeneste, reiseregninger og andre refusjoner til den folkevalgte, skal leveres til kommunen innen 1 måned etter at utgiften er påløpt. Ved eventuell feil utbetaling av godtgjørelse, plikter den folkevalgte å tilbakebetale dette. Ved kjøp av varer/tjenester må den folkevalgte følge de innkjøpsavtaler som kommunen har. Utbetaling til folkevalgte er godtgjøring, (ikke lønn). Tvilstilfeller og fortolkningsspørsmål avgjøres iht. dette reglement, pkt. 6.j. (Skal være i) 2. ARBEIDSGODTGJØRELSE A. ORDFØRERENS GODTGJØRELSE i. Med hjemmel i kommuneloven fastsettes ordførerens godtgjørelse av kommunestyret. Kommunestyret har bestemt at ordføreren i Alta kommune skal være på heltid. Ordførerens godtgjørelse settes lik stortingsrepresentants grunnlønn, og reguleres etter denne. ii. Ordføreren gis godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon m.m. etter KS sine anbefalinger.(min utheving) 1. Gjelder også for andre folkevalgte som er frikjøpt. Se pkt. 5 FRIKJØP, siste avsnitt. I kommunens reglement er det henvist til KS sine anbefalinger, se punkt A om ordførers godtgjørelse. Høyesterett 1. Høyesterett har tatt stilling til: Dersom en folkevalgt som er frikjøpt blir sykemeldt, vil vedkommende beholde sin godtgjørelse under sykemelding? Høyesterett avsa den 16. mars dom i sak mellom Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og Eide kommune og KS som partshjelper. Saken gjaldt hvorvidt kommunen hadde rett på refusjon for forskuttert godtgjøring under sykefravær for ordføreren. Side 21 av 28

22 Sak 43/16 Det rettslige spørsmålet var da om ordføreren var arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Høyesterett mener ordførere ikke har rett til sykepenger som arbeidstakere, men som frilansere. Dette innebærer at dersom kommunene forskutterer godtgjørelse for ordfører og andre frikjøpte folkevalgte, får de ikke refusjon for noe, altså heller ikke for sykepenger ut over venteperioden (slik kommunen får for sine ansatte arbeidstakere som får lønn). KS anbefaler etter dette, at kommunene som en konsekvens av dommen, ikke skal forskuttere godtgjørelse under sykefravær, slik at ordføreren (og andre frikjøpte politikere) kan få utbetalt sykepengene direkte fra NAV etter reglene for frilansere. KS anbefaler videre at ordførerne får beholde godtgjørelsen i de 16 første dagene (venteperioden). NAV Med bakgrunn i dommen fra Høyesterett har NAV presisert følgende i sitt rundskriv om ordfører: 8-38 sykepengedekning og sykepengegrunnlag, jfr. vedlegg: Ordførere Høyesterett avsa den 16. mars 2016 dom i sak om en kommune hadde rett til refusjon fra folketrygden for utbetalt godtgjøring til ordfører under sykdom, jf. folketrygdloven Spørsmålet var om ordføreren var å regne som arbeidstaker etter folketrygdloven 1-8. Høyesterett kom til at ordføreren ikke kunne gjøre krav på sykepenger som arbeidstaker og at kommunen følgelig ikke hadde krav på refusjon av utbetalt godtgjøring i sykeperioden. Om 1-9 uttalte Høyesterett at bestemmelsen må forstås slik at uttrykket «arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse» gjelder enhver person som har pensjonsgivende personinntekt, og som ikke «arbeider i en annens tjeneste». Bestemmelsen fremstår som en «sekkebestemmelse» som gjelder enhver som verken er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Følgelig vil ordførere vurderes som frilansere etter 1-9. NAV forvaltning anbefaler i likhet med KS, at Alta kommune ikke bør forskuttere sykepenger ut over arbeidsgiverperioden på 16. dager. Fra 17. dag må folkevalgte som er frikjøpt kreve sykepenger fra NAV. Alta kommune vurderer at det er viktig at lovgiver foretar lovendringer, slik at ordfører og andre frikjøpte folkevalgte blir regnet som arbeidstakere. Da vil kommunen få refusjon ut over arbeidsgiverperioden. Kommunelovutvalget som la fram sin utredning den 10. mars 2016 (NOU 2016: 4) foreslår en robust løsning; folkevalgte som har et tillitsverv som tilsvarer minst 50 prosent stilling, gis de samme rettigheter til ulike velferdsgoder som ansatte i kommunene. KS vil følge opp nødvendige lovendringene overfor lovgiver uavhengig av resten av utredningen. Side 22 av 28

23 Sak 43/16 Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring Økonomiske konsekvenser: Utbetaling av godtgjørelse i de 16 første dagene (venteperioden) inkl. pensjonskostnader, til folkevalgt som er frikjøp, vil bli kostnaden for kommunen, dersom en velger å følge NAV forvaltning og KS sitt råd. Vurdering: Med bakgrunn i kommunens reglement godtgjørelse til folkevalgte, dom i Høyesterett og NAV sitt rundskriv og KS sin anbefaling, tilrår rådmannen følgende: I tråd med KS anbefalinger tilrås det at ordfører og andre frikjøpte er å behandles som frilansere i forhold til sykepenger, jfr rundskriv fra NAV 8-38 og 1-9. Ordfører og andre frikjøpte folkevalgte beholder sin godtgjørelse i de første 16 dagene av sykefraværet (venteperioden). Side 23 av 28

24 Sak 44/16 BRUK AV OVERTID 2016 Saksbehandler: Linda Pedersen Arkiv: 530 Arkivsaksnr.: 16/5531 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 44/16 Administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Bakgrunn: Det er fra politisk hold bedt om en redegjørelse for overtidsbruken i Alta kommune. Personalavdelingen har tatt ut oversikter som viser overtidsbruk de siste 3 år og pr oktober lønn 2016 pr tjenesteområde, ansvar og person. I oppsummeringen vises både antall timer overtid og hvor mye som er utbetalt. Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil: 10 timer i løpet av 7 dager. 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker. 200 timer i løpet av 52 uker. I tillegg kan det inngås avtale med tillitsvalgte på inntil 20/50/300 timer og deretter Arbeidstilsynet på inntil 25 t i løpet av 7 dager, 200 timer i løpet av 26 uker og 400 timer innen 52 uker. Maks grense skal aldri overstige 400 timer de siste 52 uker. Side 24 av 28

25 Sak 44/16 Oversikten viser at overtidsbruken har økt for hvert år for alle tjenesteområder med unntak av Fellestjenesten og ASU. Det ser også ut til at Drift/utbygging har hatt mindre overtidsbruk i 2016 enn tidligere år forutsatt samme utvikling for resten av året. Helse og sosial står for ca 53 % av overtidsbruken i 2015 og oppvekst/kultur for ca 38 %. Pr oktober lønn (dvs tom rundt 25. september) ligger fordelingen på hhv 59 % og 33 %. Rådmannen har fokus på å redusere bruk av overtid, samt se sammenhengen mellom bruk av overtid og sykefravær. Nedenfor er det satt opp grafer som viser både overtid og sykefravær i samme perioder, innen de ulike tjenesteområdene. Side 25 av 28

26 Sak 44/16 Rådmannen har i denne saken valgt å ta med en oversikt over hvilke virksomheter har overtidsbruk på over 500 timer så langt i 2016: ansvar Arb.sted Elvebakken sykehjem Barnvernstjenesten Kåfjord sykehjem Tiltaksbasen Hj.tjen sone øst Kongleveien Sykestua Legetjenesten Mindreårige flyktninger Barneavlastninga Egne boliger heldøgns Helsesenterets sykehjem Brann og redning Barnebolig Fødestua Ekornsvingen sykehjem Vi registrerer at mange av de som har hatt mye overtidsbruk i 2016 også har hatt det i ansatte har mer enn 200 timer overtid tom ca utgangen av september: TIMER ARB.STED 593 TILTAKSBASEN 402 LEGEVAKTA 281 TILTAKSBASEN 268 EGNE BOLIGER, BARN OG UNGE 262 EGNE BOLIGER, HELDØGNS OMSORG 245 ELVEBAKKEN LEGESENTER 245 ELVEBAKKEN SYKEHJEM 222 BARNEVERN 220 KÅFJORD SYKEHJEM 211 ELVEBAKKEN SYKEHJEM 208 EGNE BOLIGER, HELDØGNS OMSORG 202 LEGEVAKTA Oversikten viser hvilket arbeidssted disse er tilknyttet. 58 ansatte har mellom 100 og 200 timer overtid hittil år, og disse tilhører arbeidssteder som barnevern, tiltaksbasen, barneavlastninga, mindreårige flyktninger, legevakta, sykestua, sykehjemmene, hjemmesykepleien, boliger og brannvesenet. Side 26 av 28