SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. den kl. 11:00. i møterom Formannskapsalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Eldrerådet har møte den kl. 11:00 i møterom Formannskapsalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/16 16/5533 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /16 16/5532 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Alta, Arnfinn Sarilla Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 41/16 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/5533 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget / Hovedutvalg for næring,drift og miljø / Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Hovedutvalg for helse- og sosial / Arbeidsmiljøutvalget / Ungdomsrådet 41/16 Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. Side 2 av 16

3 Sak 41/16 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Side 3 av 16

4 Sak 41/16 Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. Side 4 av 16

5 Sak 41/ Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Tidligere behandlinger: SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel Detaljert tallbudsjett 2017 Andre saksdok.: Bakgrunn: Arbeidet med budsjett 2017 og økonomiplan startet med utarbeidelse av et budsjettdrøftingsnotat. Målsettingen med notatet var å gi administrasjonen og politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen. Notatet sammenligner Alta kommunes prioriteringer med andre kommuner, vår kostra-gruppe og landet. Forhold som er utredet er bl.a. følgende: Demografisk utvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens økonomiske situasjon Styringsdata Innspill fra tjenesteområdene og rådmannens vurderinger Side 5 av 16

6 Sak 41/16 I år har rådmannen tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. De sentrale føringene som ligger i budsjettdokumentet har sin forankring i 8 utvalgte målsettinger i samfunnsplanen. Samfunnsplanen er kommunens øverste strategiske dokument, hvor kommunestyret har gitt retning for hvordan samfunnet skal utvikle seg og dermed hvilken retning kommunen som organisasjon må ta i sitt arbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har en horisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 tiltak fordelt på 4 temaområder. Det er derfor ikke mulig at alt kan ha fokus hvert år. Rådmannen har derfor innenfor hvert tema valgt å fokusere på 2 særskilte mål og strategier for Tjenesteområdene har prioritert tiltak innenfor disse. I økonomiplanperioden vil det bli gjennomført prosesser som med stor sannsynlighet vil føre til at andre fokusområder vil bli prioritert. Gjennom å bearbeide fokusområder for 2017 som et ledd i budsjettprosessen, vil grunnlaget både for budsjett og virksomhetsplan være lagt for Målsettingen er at tjenesteområdene skal kunne ha tilnærmet ferdige virksomhetsplaner/arbeidsplaner for 2017 når budsjettet behandles av kommunestyret i desember. Dette er en ny måte å jobbe på, og siden dette er første gang, så må vi ta med oss årets erfaringer for å optimalisere fremtidige prioriteringer. Rådmannen er imidlertid klar på at arbeidsformen er fremtidsrettet, og vil sikre oss mer helhetlig og gjennomgående styring og prioriteringer. Økt fokus på helhet og samhandling vil utfordre den tradisjonelle silotenkningen, og vil medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil også for 2017 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster, og ikke minst ta i bruk nye digitale løsninger. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har iverksatt et stort lederutviklingsprogram som vil pågå hele Det forventes at denne opplæringen av alle våre ledere gir effekt i form av lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og bedre ledelse. Reformer - samfunnsutvikling I 2017 vil Stortinget ta endelig stilling til kommuneformen, og hvilke kommuner som blir slått sammen. Alta kommune har vært i prosess med Loppa og Kvænangen. I tillegg skal det gjennomføres en regionreform, samt fastlegges hvor mange fylkesmenn det skal være i Norge. Uansett utfall av disse reformene har Alta kommune hatt og har ei positiv utvikling, både i forhold til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er i dag bare tre kommuner i Nord-Norge som i realiteten klarer å vokse gjennom egen reproduksjon Alta, Tromsø og Bodø. Dette er et svært godt utgangspunkt for planlegging av videre vekst. Forskning viser at i tillegg til et variert næringsliv, kunnskapsbedrifter og utdanningsinstitusjoner, må det skapes urbane kvaliteter som kultur, møteplasser og aktiviteter for å få tilflytting, bolyst og vekst. Verken penger eller kompetanse er tilstrekkelig for å oppnå gode samfunnsmessige resultater. Den viktigste faktoren som skaper sosial kapital er et allsidig frivillig organisasjonsliv. På dette området er Alta samfunnet i front, og noe kommunen må underbygge gjennom kommunale prioriteringer. Det er viktig at ikke inngangsbilletten for deltakelse i aktiviteter blir for høy, slik at innbyggere med lav inntekt blir ekskludert fra å delta i idretts- og kulturlivet. Side 6 av 16

7 Sak 41/16 Utfordringer og muligheter Alta kommune har over tid klart å unngå merforbruk, og har ikke noe akkumulert underskudd å slite med. Men vi har for øyeblikket en økonomi i hårfin balanse. Netto driftsresultat har vært for svakt over tid, og vi har derfor ikke klart å bygge opp noen fondsreserver av betydning. I forhold til vedtatte økonomiske handlingsregler er vi et stykke unna å oppnå målsettingene. Heller ikke i kommende økonomiplanperiode har rådmannen klart å nå alle målsettingene. Men vi vil ha en økonomiplan med et positivt netto driftsresultat. Alta kommune har for øyeblikket store strukturelle utfordringer. Vi har for mange små virksomheter, som medfører at kommunen på mange områder har smådriftsutfordringer. Som en kommune med over innbyggere burde vi ha flere stordriftsfordeler. Samtidig er det ikke mulig å dekke fremtidige behov ved f.eks. å drifte et nytt sykehjem på toppen av det vi allerede drifter i dag. Det samme gjelder innen skole og bistand. Alternativkostnaden til det å bygge nytt og større, vil bli betydelig høyere og vil ikke være økonomisk bærekraftig i et lengere perspektiv. På kort sikt vil det imidlertid økonomisk være lite å hente i en ny struktur, i og med at kapitalkostnadene vil øke betydelig. Arbeidet med å endre på disse strukturene er nå startet opp. Nytt Omsorgssenter vil kunne tas i bruk i 2019/2020, som medfører at 4 små sykehjem kan legges ned. Det gjør at vi kan øke kapasiteten betydelig, samtidig som driftsrammene til institusjonsdrift kan holdes under kontroll. Innenfor skole foreslår rådmannen strukturendringer i 2017 og i økonomiplanperioden. Kåfjordog Leirbotn skoler foreslås lagt ned fra høsten I tillegg foreslår rådmannen at det etableres en ny 4-parallellers skole plassert i sentrumsområdet, som erstatning for Komsa, Bossekop og Aronnes skoler. Her må utredningsarbeidet starte opp tidlig i I tillegg bør det ses på strukturen på østsiden av Alta. Innen bistand pågår det for tiden et planleggingsarbeid av arealet på Marienlund. Dette vil rådmannen komme nærmere tilbake til tidlig i Foreløpig er dette prosjektet ikke innarbeidet i økonomiplanen. I økonomiplanperioden vil investeringsbudsjettet øke betraktelig, og har som konsekvens at kapitalkostnadene blir tyngende i slutten av perioden, før vi får effekt av de strukturelle grepene. For å få et positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden har rådmannen derfor foreslått å øke eiendomsskatten på verker og bruk til 7 promille fra Dette vil gi rundt 10 mill i økte inntekter. Det er videre forutsatt at retakseringen fra 2019 vil gi betydelige økninger i eiendomsskatteinntektene. I rådmannens forslag til budsjett for 2017 et det tatt hensyn til demografiske endringer, samt andre bundne forutsetninger i gjeldende økonomiplan. Side 7 av 16

8 Sak 42/16 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: F21 Arkivsaksnr.: 16/5532 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget /16 Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 41/16 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Side 8 av 16

9 Sak 42/16 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Prosjektplan: «Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten i Alta kommune» Andre saksdok.: Fylkesmannen i Finnmark: Prosjektskjønnsmidler 2016 Tildelinger første søknadsrunde Fylkesmannen i Finnmark: Tildeling kompetanse og innovasjonstilskudd 2016 Alta kommune Bakgrunn: Helse- og sosialtjenesten i Alta kommune opplever et økt press på alle nivå innen pleie- og omsorgstjenestene. Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og de er dårligere når de sendes hjem. Mange av disse har stort hjelpebehov. Sykere og mer hjelpetrengende pasienter medfører økt behov for pleieressurser og kompetanse i hjemmetjenesten. Tjenesten opplever også at pasienter utskrives fra sykehus med uklar / feil bestilling i forhold til hjelpebehov og rehabiliteringsbehov. Det er behov for å kvalitetssikre overgangsfasen og gjøre den mest mulig sømløs for pasienter som skrives ut fra sykehus, og fra sykestue eller korttids/rehabiliteringsavdeling. Gjennom OU-prosessen har arbeidsgruppen som utreder hjemmetjenester avdekket at vi har et behov for en mer systematisk og helhetlig oppfølging og vurdering av helsetilstanden hos bruker både før iverksetting av tiltak og ved evalueringen av disse. For at brukeren skal kunne bo lengst mulig i eget hjem må vi få til bedre samarbeidsrutiner og koordineringen av de nødvendige tiltak og tjenester rundt bruker, samt økt samhandling rundt felles plan for oppfølging. Fysio- og ergoterapitjenesten må tidligere og mer systematisk bli trukket inn i vurdering og behandling av brukerne. Kapasitet hos ergo- og fysioterapeut samt manglende samhandlingsrutiner med hjemmetjenesten er også en utfordring når det gjelder rehabilitering av hjemmeboende. Raskere og tettere oppfølging av fastleger er også en viktig faktor for å lykkes. Hjemmetjenesten har også behov for å bli bedre på kartlegging. Vi må få utarbeidet et felles kartleggingsverktøy, og rutiner for rapportering og evaluering av tjenestene til den enkelte bruker. Et kartleggingsverktøy kan bidra til å tydeliggjøre hensikt og mål med tiltaket, sikre oppfølging av det som blir kartlagt, bedre evaluering av tiltakene underveis og en hjelp til å avslutte tjenester: Bli bedre til å vurdere rett tjenestenivå og rett tjenestetype Økt behov for rutiner/prosedyrer for en tverrfaglig kartlegging av funksjonsnivå, medikamenter, ernæring, mm, før tiltak igangsettes Kommunens kapasitet på langtidsplasser på sykehjem er for liten, dette gir feil bruk av korttidsplasser. Korttidsplasser blir i lange perioder belagt av pasienter som ikke kan skrives ut til hjemmet, men venter på langtidsplass. Dette gir igjen mangel på sykehjemsplasser som Side 9 av 16

10 Sak 42/16 kan brukes til heldøgnsrehabilitering og avlastning. Videre konsekvens er at de som ikke blir riktig/ tidsnok rehabilitert får et større hjelpebehov enn rett innsats tidlig ville gitt. Dette gjør pasientene mindre selvstendig og i behov for hjelp fra hjemmetjenesten. Det oppleves økende behov for sykehjemsplasser i Alta kommune. Dette kan forklares med økende andel eldre innbyggere, og for lite antall døgnbemannete omsorgsboliger. Sykehjemsbeboerne er blitt sykere og har ofte svært sammensatte helseutfordringer. Mange av korttidspasientene har så redusert funksjonsnivå at de ikke kommer seg hjem igjen. Dette igjen får innvirkning på tilgang til langtidsplasser og plasser som er ment til å bruke til avlastning. Manglende avlastning gjør at personer med tyngende omsorgsoppgaver blir så utslitte at de ikke greier disse over lang tid. Den omsorgstrengende får behov for langtidsplass tidligere enn nødvendig. Konsekvensen av dette er økende behov for langtidsplasser i kommunen. Siden økning av langtidsplasser ligger noen år frem i tid så må det jobbes systematisk og forebyggende slik at vi klarer å tilby gode og faglig forsvarlige tjenester utenfor institusjon. Kommunedelplanen for Helse og sosial ble vedtatt i kommunestyret , k- sak 66/13. Kommunedelplanen gir viktige føringer for kommunens innsats mot tjenesteområdet de nærmeste årene. Tjenesteområdets hovedmål er å tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne nå hovedmålet for tjenesten er det vedtatt ulike delmål, bl.a.: Medvirke til at brukeren ivaretar eget liv og helse. Tilby brukeren individuelt tilpassede og koordinerte tjenester ved behov. Bedre kvaliteten på tjenestene via økt medvirkning fra brukerne. Samhandle godt internt i organisasjonen, og i forhold til andre aktører Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) (omsorgstrappa). Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig. Kommunedelplanen synliggjør flere av utfordringene som helse- og sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a.: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover Hjemmebaserte tjenester har som mål å bidra til at pleietrengende og eldre skal være mest mulig selvhjulpne, og ha muligheten til å bo hjemme lengst mulig. Tjenestene skal tilrettelegges ut fra en kartlegging av den enkeltes behov, nærståendes og nettverkets muligheter til å hjelpe den enkelte. Et av tiltakene for å utsette brukerens hjelpebehov er hverdagsrehabilitering (tiltak 42 i handlingsplanen). Satsingen på hverdagsrehabilitering er også forankret i kommuneplanen «Alta Vil». Under temaet «Helse, omsorg og trivsel» vises det til at blant annet forebyggende arbeid og Side 10 av 16

11 Sak 42/16 samhandling blir viktige innsatsområder i årene som kommer, og at det innenfor helse- og omsorgsfeltet finnes store muligheter for innovasjon og verdiskapning. Målet fra KDP om at Alta vil ha gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet videreføres i Alta Vil (mål nr.13). Kommunen har følgende strategier for planperioden: 13.a: Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse 13.b: Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av brukermedvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. Hverdagsrehabilitering er et av tiltakene som fremmes i «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. St.meld.26 ( )». Her vises det til at erfaringene så langt tyder på at det er en god investering å komme tidlig inn med tverrfaglige ressurser, i stedet for å gi mer og mer kompenserende bistand og pleie etter hvert som funksjonsevnen reduseres. Det gir bedre liv for den enkelte og utsetter eller reduserer behovet for andre kostnadskrevende kommunale pleie- og omsorgstilbud. I regjeringens plan for omsorgsfeltet Omsorg 2020 er det å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig et viktig mål. I meldingen vises det til at hverdagsrehabilitering kan bli viktig for utvikling av nye forebyggende tjenester i kommunene. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Kommunen har med støtte fra Husbanken i løpet av høsten 2015/vinteren 2016 gjennomført et forprosjekt innen hverdagsrehabilitering. I forprosjektet har kommunen utredet og skapt et grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering, bl.a. gjennom erfaringsutveksling med andre kommuner og via kompetansehevende tiltak. Følgende tema har blitt utredet: Modell for hverdagsrehabiliering i Alta kommune Organisering av hverdagsrehabiliteringsteamet Målgruppe / eksklusjonskriterier Kartleggingsverktøy Kompetansebehov Alta kommune har søkt om eksterne midler til å etablere et hverdagsrehabiliterings team i hjemmetjenesten. Kommunen har fått tilsagn om kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd. Økonomiske konsekvenser Årlige driftskostnader for teamet: Side 11 av 16

12 Sak 42/16 Tiltak Lønn hverdagsrehabiliteringsteam Kompetanseheving i HS Lease biler til teamet Kontorutstyr til teamet kr /stk Kontorhold, husleie, overhead, mm Prosjektledelse Styrings- og prosjektgruppemøter Uforutsette utgifter SUM KOSTNADER For 2017 beregnes ca 10 måneders drift, da oppstart krever politisk godkjenning, samt at stillingene må lyses ut. Medarbeidere i hverdagsrehabiliteringsteamet: Det etableres 5 årsverk i hverdagsrehabiliteringsteamet: Fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling og hjemmetrenere (hjelpepleiere/helsefagarbeidere) 200 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017 (ca 10 mnd). I august 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i august Kompetanseheving: Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring hos de som skal jobbe i det tverrfaglige teamet og hos samarbeidspartnere. Opplæring kan gis i form av kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner som jobber med Hverdagsrehabilitering. Alta kommune har tre ansatte som har tatt videreutdanning i hverdagsrehabilitering som også kan fungere som ressurspersoner i opplæringsprosessen. Kompetanse og innovasjonstilskuddet vil finansiere dette for Lease biler til teamet: Hverdagsrehabiliteringsteamet vil ha behov for tjenestebiler for å reise rundt til hjemmeboende brukere. Teamet vil dele 2 biler. Leasingkostnad og driftsutgifter per bil per år kr ,-. I 2017 vil teamet dele en bil, og fra august 2018 vil det være behov for en bil til. Finansiering: Kommunen har for 2016 fått innvilget kr ,- i tilbakeholdte skjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for Det er søkt om eksterne midler til et to-årig prosjekt, og kommunen vil sende nye søknader i Eventuelle friske midler vil bidra til å redusere kommunens driftsutgifter for Side 12 av 16

13 Sak 42/16 Evalueringsrapporter etter utprøving av hverdagsrehabilitering fra Bergen og Stavanger kommuner viser at brukere som har prøvd hverdagsrehabilitering klarer seg bedre i hverdagen, og de trenger mindre hjelp fra hjemmesykepleien. Stavanger implementerte hverdagsrehabilitering i hele kommunen i Fra oppstart i 2012 har de hatt 620 brukere som har gjennomført tilbudet. 33 % av brukerne blir selvstendige i daglige aktiviteter og klarer seg uten tjenester etter hverdagsrehabilitering. Kommunen har hatt en nedgang i utgifter til helse- og omsorgstjenester etter innføringen av hverdagsrehabilitering. Kostnadene for alle brukere som mottar hverdagsrehabilitering er redusert med 8,5 millioner kroner en måned etter oppstart og 9,4 millioner kroner 3 måneder etter. I Bergen kommune har hverdagsrehabilitering vært prøvd ut i 3 hjemmesykepleiesoner før det i 2016 ble vedtatt at tjenesten skal innføres i hele byen. Bergen kommune har som målsetting at tjenesten skal bli selvfinansierende gjennom redusert behov for hjemmetjenester hos de som mottar hverdagsrehabilitering. Evalueringen viser at brukerne i gjennomsnitt fikk redusert behovet for hjemmesykepleie med 2,3 timer per uke og 4,4 besøk per uke. Gevinster utover dette vil bidra til å redusere veksten i hjemmetjenester i årene fremover. Bergen kommune har beregnet at netto gevinst per bruker som gjennomfører hverdagsrehabilitering er på kr ,-. Da er endret forbruk av alle andre tjenester enn hjemmesykepleie holdt utenfor gevinstberegningen, eks praktisk bistand husholdning, ergo/fysioterapi, legetjenester, støttekontakt og institusjonstjenester. I Alta kommune har vi årlig ca 60 aktuelle brukere av hverdagsrehabilitering. Dersom vi legger til grunn en gevinst på ca kr ,- per bruker (litt lavere enn Bergen kommune), vil dette kunne utgjøre en netto gevinst på kr ,-/år ved full drift. Dette vil finansiere 2 av stillingene i teamet. I oppstartsåret 2017 budsjetteres det med 30 brukere, dette vil finansiere 1 stilling. I kommunens opptrappingsplan for fysioterapi, vedtatt i HUHS sak 34/16, er det planlagt en kommunal fysioterapistilling i 2017 knyttet til hverdagsrehabilitering. Stillingen er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2017, men søkes innarbeidet fra Denne vil da være en buffer dersom en ikke skulle få tilsagn om ekstern finansiering for Et årsverk som hjemmetrener utgjør ca. kr ,- i årlige lønnskostnader. En omgjort stilling fra august -17 utgjør ca kr ,-. For -18 utgjør dette ca kr ,- ( for stillingen som ble opprettet i -17 og for stillingen som omgjøres i august -18) og fra 2019 kr ,-. Kommunens egenandel på ca kr ,- for 2018, og ,- for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i driftsbudsjettet. Finansiering Driftsutgifter hverdagsrehabiliteringsteam Prosjektskjønnsmidler Side 13 av 16

14 Sak 42/16 Kompetanse- og innovasjonstilskudd Indirekte kommunal egenandel (Omgjøring stillinger, prosjektledelse, kontorhold, uforutsette utgifter) Reduserte utgifter til hjemmesykepleie Fysioterapistilling - opptrappingsplan Kommunal bevilgning Vurdering For å gjøre Alta kommune bedre rustet til å møte dagens og framtidige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil vi implementere hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som ny arbeidsform i kommunen fra For å få til dette vil vi etablere et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabiliteringsteamet blir organisatorisk plassert under hjemmetjenesten. Avdelingsleder for sone vest i hjemmetjenesten har personalansvar for teamet. Teamet vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og to hjemmetrenere, til sammen 5 årsverk. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres delvis via tilbakeholdte skjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. For 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Det ønskes at de som ansettes i teamet har kompetanse og erfaring med hverdagsrehabilitering. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Teamet skal bidra til å sikre koordinering og systematisk vurdering av brukernes behov, og å utføre hverdagsrehabilitering for de brukerne som kan nyttiggjøre seg dette. På grunnlag av vurderingene etableres nødvendig strukturert oppfølging. Dette skal bidra til at pasientene kan behandles i eget hjem i stedet for på institusjon. Teamet skal kartlegge brukernes mål og behov og tilrettelegge og skreddersy et tilbud ut fra dette. Teamet skal ta ansvar for å koordinere helheten gjennom å samarbeide med andre kommunale tjenester/sektorer og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene blir en viktig samarbeidspartner. Teamet må knytte til seg og samarbeide med den kompetansen som er nødvendig for den enkelte brukeren. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. For å dokumentere effekten av prosjektet skal teamet registrere ressursinnsats og brukerresultater før, under og etter prosessen med hverdagsrehabilitering. For å ha et sammenligningsgrunnlag får hver bruker et «skyggevedtak» som er et antatt vedtak på antall hjemmetjenestetimer dersom bruker ikke hadde fått hverdagsrehabilitering. Teamet skal føre oversikt over følgende områder: Antallet brukere og hvor mange timer hverdagsrehabilitering det er blitt brukt pr. bruker. Det må vurderes om dette skal registreres under tjenestetid i profil. Side 14 av 16

15 Sak 42/16 Resultater av kartleggingsredskapene. Ressursbruk hjemmetjeneste før og etter hverdagsrehabilitering. Det er nylig publisert en rapport som synliggjør effekten av hverdagsrehabilitering: Rapport om modeller for hverdagsrehabilitering, en følgeevaluering i Norske kommuner (Senter for omsorgsforskning vest og CHARM ved Universitetet i Oslo). Konklusjonen er at hverdagsrehabilitering gir brukerne bedre effekt enn standard tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus i et seks måneders og delvis i et tolv måneders perspektiv. Den enkeltes egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. De ansatte må jobbe sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Resultatene viser også at det er de i utgangspunktet dårligst fungerende deltakerne som fikk mest fremgang. Forskerne har ikke klart å påvise rene økonomiske gevinster, men at det er veldig sannsynlig at hverdagsrehabilitering bidrar til å utsette behovet for flere tjenester fra kommunen. Det er nærliggende å tro at de største gevinstene knyttet til hverdagsrehabilitering ligger i at man unngår å måtte ansette flere til tross for at man får flere brukere inn i helse- og omsorgstjenestene. Dette er store gevinster i seg selv, og betyr at nye måter å gi tjenester på øker kapasiteten og produktiviteten i pressede kommunale hjemmetjenester (kilde: KS). HS-administrasjonen har vært i kontakt med Fylkesmannen for å avklare om midlene som kommunen har fått tilsagn om for 2016 kan søkes overført til Fylkesmannen har bekreftet muntlig at dette kan innvilges, men at kommunen må sende en orientering om hvorfor midlene ikke vil bli benyttet i 2016 og legge ved en plan for oppstart som viser hvordan midlene skal benyttes for Dersom plan for oppstart ikke blir politisk vedtatt må midlene returneres. Side 15 av 16

16 Side 16 av 16 Sak 42/16