internasjonal Bergen blir stadig mer Kommunale julegavetips Historier om innvandring Sangfuglen fra Kråkenes Finn planer med ny app

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "internasjonal Bergen blir stadig mer Kommunale julegavetips Historier om innvandring Sangfuglen fra Kråkenes Finn planer med ny app"

Transkript

1 Historier om innvandring Sangfuglen fra Kråkenes Finn planer med ny app Kommunale julegavetips FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL NOVEMBER 2013 INNBYGGER MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE Bergen blir stadig mer internasjonal BERGEN KOMMUNE

2 2 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 3 Portalen De fleste notisene på denne siden er hentet fra innbyggerportalen I portalen finner du daglig siste nytt fra kommunen. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på aktuelt Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 5 ganger i året. EVA HILLE ANSVARLIG REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR KRISTIN HAUGE KLEMSDAL REDAKTØR bergen.kommune.no ANN KRISTIN LOODTZ ann bergen.kommune.no MARIUS SOLBERG ANFINSEN bergen.kommune.no KATARINA LUNDE bergen.kommune.no ROLF HORDNES bergen.kommune.no SEKSJON INFORMASJON Tlf Redaksjonen avsluttet 18. november Neste nummer kommer i januar. FORSIDEFOTO: Kristin Hauge Klemsdal Sofie Eriksen (5), Ebba Jeto (4) og Emilia Hryb (4) fra Haugatun barnehage er avbildet på forsiden. LAYOUT: Alf Gundersen TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Utvider målingene av bergensluften FOTO: BERGEN BRANNVESEN Etat for helsetjenester i Bergen kommune driver omfattende målinger av luftkvalitet i sentrum og i bydelene, og etaten utvider nå målingene ved Danmarks plass (bildet), i Bergensdalen og på Landåstorget. Bakgrunnen er at det er behov for mer kunnskap om spredning av nitrogendioksid vertikalt i luftmassene ved Danmarks plass og om luftkvalitet i Bergensdalen, siden det ikke har vært målepunkter mellom Danmarks plass og Nesttun senter tidligere. W bergen.kommune.no/luftkvalitet Brannvesenet møter bergenserne Fra 3. til 5. desember kan du møte brannvesenet på kjøpesentre rundt om i kommunen. Noen vil også få besøk av brannvesenet hjemme. På ti ulike kjøpesentre i Bergen skal brannvesenet dele ut gratis røykvarslerbatterier, skjema for egenkontroll av brannsikkerhet i boliger og brannvernkalendre. De svarer også på spørsmål som publikum måtte ha om brannsikkerhet i hjemmet. Husbesøkene innebærer en enkel sjekk av røykvarslere, slokkeutstyr, elektriske apparater og anlegg, ildsteder og rømningsforhold. Du kan også sjekke dette selv gjennom egenkontrollskjema. Aksjon boligbrann er en landsomfattende kampanje i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk brannvernforening og Gjensidige. Målet med kampanjen er å redusere antall branner i førjulstiden. Starter TV kanal for utviklingshemmede Røykvarslere redder liv 1. desember er Røykvarslerens dag. Bruk dagen til å bytte batteri og sjekke at røykvarsleren virker. FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Bergen kommune starter nå en egen web-tv kanal for og med utviklingshemmede. Den har fått navnet TV BRA. Gjennom TV-kanalen skal utviklingshemmede få utvikle seg innen et kreativt fagfelt og være talspersoner for andre utviklingshemmede. Redaksjonen vil være forankret i dagsentertjenesten i kommunen og skal starte opp i I utgangspunktet er dette et prøveprosjekt, men målet er at TV-kanalen skal bli et permanent tilbud. FOTO: SYNNØVE AAS Tall Ships Races trenger frivillige The Tall Ships Races 2014 Bergen blir det største kulturarrangementet på Vestlandet til neste år. Frivillig innsats fra byens befolkning er helt avgjørende for at arrangementet skal bli en suksess. Det trengs rundt 300 personer til mange ulike jobber både før og under arrangementet. Meld deg på her: W tallshipsbergen.no/delta/frivillig/ FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Er isen trygg? I kuldeperioder gjennomfører Grønn etat målinger av vann i alle bydelene. Oppdatert info på: W bergen.kommune.no/gronn Sjekk føreforholdene Er det skiføre med preparerte løyper på Totland og Frotveit? Og hvordan er forholdene på Fløyen, Ulriken, Vidden og Gullbotn? Vinteren gjennom, når det er snø, kan du få løyperapporter og info om føreforholdene på: W bergen.kommune.no/byfjellene Følg med på skolene Det skjer mye med skolebyggene i Bergen for tiden. Mange skoler er under rehabilitering, nye skal bygges, og noen skal rives. Bildet viser at rivningen av det eldste bygget på Nattland skole er i gang. Hold deg oppdatert på W bergen.kommune.no/inneklima Rotter er et stort problem i Bergen. Alle kan gjøre sitt til å redusere rotteplagen. Rydde og holde rent på gårdsplasser, tomter, lagerplasser, loft, og i kjellernedganger, kjellerboder lyskasser etc. Sikre rottehull ved å tette hull i vegger og dører. Bossbeholdere og bosspann skal være hele og ha tett lokk. Mating av fugler eller husdyr må skje på måte som gjør at det ikke også gir næring til rottene. W bergen.kommune.no/aktuelt/ tema/rottebekjempelse FOTO: TORIL BERLE SCHALCK EVA HILLE INFORMASJONSDIREKTØR I BERGEN KOMMUNE Foto: Morten Wanvik Internasjonale Bergen Bergen har alltid hatt blikket vendt utover, i sin iver etter å møte verden. Det har gitt byen vår styrke og særpreg. Derfor er det med glede vi nå kan registrere at denne tradisjonen også følger oss inn i fremtiden. Bergen blir stadig mer internasjonal. I vår tid skyldes det ikke alle bergenserne som drar ut i verden, men først og fremst alle innvandrerne som velger å komme til byen mellom de syv fjell. Det er mange grunner til at Bergen får flere utenlandske borgere, og i innbyggermagasinet «Bergenseren» kan du lese om noen av dem. Vi opplever internasjonalisering og mangfold i kommunens barnehager, skoler og sykehjem - men også i det viktige frivillige arbeidet som gjøres omkring i bydelene våre. Her har blant annet Allianseidrettslaget Arna-Bjørnar i Ytre Arna gått foran og vist hvordan inkludering kan spille på lag med områdesatsingen i bydelen. God inkludering er viktig for et internasjonalt Bergen. Derfor tilbyr kommunens ungdomsskoler innføringsklasser for nye innvandrerungdommer, det tilbys språkopplæring for dem kommer hit og det er etablert et felles boprosjekt mellom innvandrere og studenter. Førjulstiden har også fått satt sitt preg på denne utgaven av Bergenseren. Du kan lese om hvordan landets statsminister og byens ordfører sørger for juletre til Newcastle, finne tips til julegaver og julelunsj. Med ønske om en god lesning og en trivelig førjulstid,

3 4 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 5 Skolerer voksne i norsk Nygård skole tilbyr norskkurs med samfunnskunnskap på alle nivåer. Opplæringen tilpasses behovene og forutsetningene til den enkelte deltaker. Om lag 1500 voksne får i dag norskopplæring på Nygård. For noen innvandrergrupper er opplæringen gratis, mens andre må betale. Skolen tilbyr kurs i norsk språk, samfunn og kultur på dag- og kveldstid. Det finnes også betalingskurs på flere nivå. Neste runde med nybegynnerkurs starter opp i januar. SKOLER MED INNFØRINGSKLASSER n I juni 2012 vedtok bystyret å legge ned grunnutdanningen ved Nygård skole. Begynneropplæringen skal nå fordeles på 12 forskjellige skoler i bydelene. n Flyttingen av elever skjer i tre trinn. Høsten 2013 ble den første klassen for nyankomne innvandrerungdommer opprettet på Rothaugen. Innen skoleåret 2015/2016 skal alle elevene være flyttet fra Nygård skole. n Elevene kan gå i startklassen i inntil to år. Overføring til ordinære klasser skjer gradvis og vil være tilpasset den enkelte elev. En by i vekst og endring Stadig flere bergensere kommer fra andre deler av verden. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL FLERKULTURELT: Haugatun barnehage i Loddefjord er en av mange barnehager i Bergen som har mange flerspråklige barn. Foreldrene til 30 prosent av de 103 barna har innvandrerbakgrunn. Barnehagen har også flere ansatte med utenlandsk bakgrunn. På bildet leser assistent Jadranka Stegic-Jaric fra Bosnia for Ebba Jeto (4) fra Ethiopia, Emilia Hryb (4) fra Hviterussland og Sofie Eriksen (5) fra Burma. TRIVES I STARTKLASSEN: Foran Ugne Stunbyte (13) fra Litauen. I bakgrunnen f.v. Alexsander Eyob (15) fra Eritrea, Danait Ghebrengus (14) fra Eritrea, Rodrigo Balseiro Moreno (13) fra Spania, Vanessa Bernal (14) fra Spania, Doru Lonut Lup (13) fra Romania, Sumayo Abukar (13) fra Somalia og lærer Andrianne Skjold. Møter bergensskolen på Rothaugen Bergen er en kommune i vekst, og en stor del av veksten kan tilskrives innvandring. Innvandrerne kommer fra hele verden, men særlig fra de nye medlemslandene i EU. Fra 2005 til 2011 har innvandrerbefolkningen økt med 57 prosent, til 14.5 prosent. Per 1. januar 2013 var det registrert innvandrere i Bergen. Tallene inkluderer innvandrere ( personer) og norskfødte (5.411 personer) med innvandrer foreldre. De fleste innvandrerne kommer hit på grunn av arbeid, og mange er fra Polen og de baltiske landene. Samtidig er noen grupper, som rumenere og spanjoler, i sterk vekst, forteller Sølve Sætre. Han er spesialrådgiver i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og jobber med inkludering og innvandring i Bergen kommune. Ifølge Sætre er asyltilstrømmingen på et høyt nivå. Bare i august kom det 700 asylsøkere fra Eritrea til Norge. Det er fortsatt store asylankomster til mange europeiske land. Det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut for oss. Vi bosetter så mange flyktninger som vi klarer, og Bergen har hatt imot mange i forhold til andre kommuner. Det er viktig for oss å legge til rette for at flest mulig av de tidligere asylsøkerne finner bolig på egen hånd i det private leiemarkedet, slik at den kommunale boligkøen ikke blir lenger enn nødvendig. Dette er noe vi har lykkes med, sier Sætre. Inkludere, ikke integrere Det er et mål at Bergen skal være en åpen og inkluderende by for alle, uavhengig av etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller seksuell orientering. Norskopplæring, flere innvandrerbarn i barnehage og fritidsaktiviteter er noe av det som skal trekke innvandrerbefolkningen med i det bergenske samfunnslivet. Det etniske og kulturelle mangfoldet er en berikelse for byen vår. Samtidig gir det utfordringer som berører hele spekteret av tjenester i kommunen. For å løse disse utfordringene er det vedtatt en sektorovergripende plan, Handlingsplan for inkludering og mangfold Som arbeidsgiver har Bergen kommune et mål å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn til alle tjenesteområder og stillingsnivå. Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for Bergen kommune som arbeidsgiver skal bidra til mangfold blant kommunens ansatte, og arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet. I Bergen kommunes planer er det et poeng at man ikke skal integrere - men inkludere. I dette ligger det at man i større grad verdsetter innvandrernes ulikhet og at dette kan være med på å berike med mangfold. New in Bergen? 10 største nasjonaliteter i Bergen pr Polen Irak Litauen Somalia Vietnam Tyskland Chile Sri Lanka Sverige Storbritannia Did you know that Bergen kommune has web-pages in English? Here you can find information about various services offered by Bergen municipality and other useful information about living in Bergen. Fra neste høst vil fem ungdomsskoler i Bergen tilby innføringsklasser for nyankomne innvandrerungdommer. Rothaugen er allerede i gang med ordningen. TEKST OG FOTO: KATARINA LUNDE 15 ungdommer med åtte ulike nasjonaliteter sitter i en sirkel og forteller om seg selv på bergensk. For to måneder siden kunne ingen av dem norsk. Jeg har både norske og spanske venner. Og litauiske, somaliske og palestinske, sier Vanessa Bernal (14) og ler. Hun flyttet til Bergen fra Spania i sommer, og er elev i startklassen for nyankomne innvandrerungdommer på Rothaugen ungdomsskole. Tilbudet om norskopplæring her startet opp i høst etter at bystyret bestemte å legge ned begynneropplæringen ved Nygård skole. Innen 2016 skal etter planen tolv skoler i Bergen ha et tilbud med innføringsklasser. Fra neste høst følger Hop, Olsvik, Åstveit og Lynghaug ungdomsskole etter. Ordningen har fungert veldig bra her på Rothaugen, sier rektor Atle Fasteland. Han forteller at skolen har brukt mye tid på forberedelser. Vi har ansatt to lærere fra Nygård skole, fått på plass tospråklig fagopplæring og lagt vekt på å implementere ordningen i personalet som helhet. Dette handler om kontinuerlig tilrettelegging for å gi elevene en best mulig skolehverdag, sier Fasteland. Individuell oppfølging Det er ni uker siden klassekameratene på Rothaugen møttes for første gang. Fra kun å kommunisere via kroppsspråk, mestrer elevene nå å føre samtaler på norsk. Flere har allerede startet i enkeltfag i ordinære klasser. Hvordan er det å være elev på Rothaugen? spør lærer Kristin Fagerheim klassen. Braaa! Kommer det kontant fra elevene. Vi har flinke lærere, det er fint å gå i startklassen og jeg har mange venner, følger spanske Rodrigo Balseiro Moreno (13) opp. Fagerheim har arbeidet 16 år ved Nygård skole. Nå er hun ansatt som koordinator på Rothaugen. Hun mener at den nye ordningen, under gitte forutsetninger, kan bidra til raskere integrering. Suksess avhenger av kompetente lærere, god ledelse og et øvrig personale som er åpen for å inkludere. De største utfordringene er å rekruttere kvalifiserte norsklærere, samt å sikre at alle elevene får morsmålslærere, sier hun. Ellen Margrethe Hansen ved Fagavdeling barnehage og skole sier at dette er utfordringer kommunen tar på alvor. Det er veldig mange høyt kvalifiserte lærere på Nygård, som vi håper velger å søke seg over til bydelsskolene. Om nødvendig vil vi også lyse ut stillinger eksternt, samt gi støtte til videreutdanning. En gruppe satt sammen av ansatte i fagavdelingen og lærere fra Nygård skole følger pilotprosjektet på Rothaugen, og gir råd til skolene som skal i gang fra høsten. Vi er opptatt av å bevare fagmiljøet ved Nygård når lærerne fordeles på skoler i bydelene. Det blir viktig å ta vare på det gode nettverket mellom disse lærere, både med tanke på kompetanseutvikling og faglig utveksling, sier Hansen. Fadderordning På Rothaugen jobber lærerne kontinuerlig med å forme en god og inkluderende læringsarena, og for å skape trygghet både i og utenfor klasserommet. Dette er en forutsetning for å lykkes, mener Fagerheim. Hun peker på en styrke ved at elevene starter direkte på skoler sammen med norske ungdommer: Den ubegrensede tilgangen på ressurser i form av andre elever. Klassen har hele 12 faddere som leser lekser med dem og følger dem opp. Det er rørende å se hvordan elevene våre blir mottatt av resten av ungdommene. Vi kan aldri danne vennskap for dem, men det ser vi skjer naturlig her, sier Fagerheim.

4 6 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 7 Historier om innvandring Det finnes mange grunner til at Bergen får flere utenlandske borgere. Her er tre av dem. TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ T ilværelsen i Norge begynte på et asylmottak i Kinsarvik våren Våren 2012 fikk Abdulle Abdulgadir Warsame oppholdstillatelse, flyttet til Bergen og startet i Introduksjonsprogrammet. Da begynte livet på nytt. Når du venter på et asylmottak, har du ikke motivasjon. Alt er usikkert. Da jeg fikk vite at jeg fikk bli i landet, følte jeg en stor glede. Jeg fikk ny energi, og begynte å lære meg norsk med en gang, forteller Abdulle. Han er åpen, sosial og nysgjerrig når han snakker. Armene beskriver følelsen i luften. Støter han på et ukjent ord, ber han om stavemåte, skriver og memorerer. Han har lært mye norsk på kort tid. Noe av grunnen er kanskje opplæringsmetoden Nygård skole bruker. To dager i uken har han språkpraksisplass ved hovedbiblioteket i Bergen. Her hjelper han til på spillrommet for ungdom og på barneavdelingen. Samtidig lærer han norsk, og om norsk arbeidsliv og hva som forventes i en norsk jobb. Jeg liker å jobbe med folk, særlig med unge. Jeg er faktisk med og trener et fotballag på fritiden, forteller Abdulle entusiastisk. Flukt Abdulle Abdulgadir Warsame (56) fra Somalia Innvandrer, hva er det? INNVANDRER: Personer født i utlandet med to utenlandskfødte foreldre. SSBs definisjon inkluderer også barn født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. ASYLSØKER: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. FLYKTNING: En person som oppfyller vilkårene for å bli ansett som flyktning etter FNs flyktningkonvensjon eller andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge får en flyktning beskyttelse jfr. Utlendingsloven. BOSETTING: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget en tillatelse som danner grunnlag for en varig oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. INNDELING ETTER BAKGRUNN FOR INNVANDRING FLUKT: Gruppen består av overføringsflyktninger (godkjent av FNs høykommissær) og andre personer som har fått innvilget beskyttelse, samt personer som har fått innvilget opphold på humanitært grunnlag. Familiegjenforening til referanseperson som er flyktning vil også komme i denne gruppen. Livet startet i Somalias hovedstad, Mogadishu. Her vokste han opp og utdannet seg til og jobbet som politi. Etter at regjeringen ble styrtet i 1990, har han tatt jobber som vakt, blant annet som områdevakt for en av stasjonene til World Food Programme. Håpet er at han etter hvert kan få en vaktjobb i Norge. Jeg savner selvsagt hjemlandet mitt, enkle ting som maten, stranden i byen, varmen. Men fred er veldig viktig for å leve. Slik det er der nå, er det umulig å ha Somalia som et hjem. I dag er hjemmet hans i Fyllingsdalen. Konen og de tre barna kom til Norge på familiegjenforening for ett år siden. Barna går på skole, lærer norsk, og familien planlegger fremtiden her. Jeg liker faktisk regnet veldig godt. Jeg kommer fra et varmt land. Snø og mye kulde er ikke noe for meg, så Bergen er helt topp, smiler han. INTRODUKSJONSSENTERET FOR FLYKTNINGER bosetter flyktninger med oppholdstillatelse, etter avtale kommunen inngår med IMDi. Senteret omfatter også Tolketjenesten i Bergen. INTRODUKSJONSPROGRAMMET går over to år og består av norskopplæring, samfunnskunnskap og forberedelser til jobb eller videre utdanning. NYGÅRD SKOLE gir norskopplæring som del av introduksjonsprogrammet. Språkpraksisplass er en metode for å gi språktrening utenfor klasserommet; man utplasseres i en bedrift to dager per uke i uker. ARBEID: Arbeidsinnvandrere etter bestemmelsene om regulert arbeidsinnvandring. Som hovedregel må personer som skal jobbe i Norge ha oppholdstillatelse. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. FAMILIEINNVANDRING OG - GJENFORENING: Tillatelse til å bo i Norge kan gis til enkeltpersoner som er i nær familie med norske statsborgere eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. KILDER: IMDi/UDI/SSB Familie Behnaz Ashraf (36) fra Iran Behnaz kom til Norge for to år siden da ektemannen fikk jobb i Aker Solutions. Hun er høyt utdannet, men fikk ikke jobb i Norge på grunn av språket. Hun fikk høre om JobbSjansen da kommunen informerte om programmet i kvinnegruppen til Kirkens Bymisjon på Slettebakken. For Behnaz ble dette et vendepunkt. Hun begynte på norskundervisning i regi av JobbSjansen og fikk etter hvert praksisplass ved Statoil Drift Nordsjøen Vest. Det er viktig for meg å ha en karriere. Når man flytter til et nytt land, krever det mye å nå det yrkesnivået man hadde før. Av JobbSjansen fikk jeg hjelp til å ta det første steget ut i arbeidslivet. De støtter meg og gir meg selvtillit, forklarer Behnaz. Hun vokste opp i Irans hovedstad Teheran og er utdannet kjemisk ingeniør. På grunn av bedre jobbmuligheter, flyttet hun og mannen til Dubai og arbeidet der i seks år. Men da de fikk barn, tenkte de annerledes om mange ting. Man bør velge hvilket land man vil bo i før man runder 30. Norge så vi som et godt land for barn å vokse opp i, så derfor flyttet vi alle hit da han fikk jobb i Aker. Sønnen var fire måneder da de kom til Norge. De første månedene var hun mye alene med ham. De to første årene i et nytt land er tøft. Men så går det bedre, smiler hun. Jeg savner selvsagt hjemlandet mitt, men livet vårt er her nå. Daniel (2) vokser opp her, og slik samfunnet har utviklet seg i Iran, ville det være unaturlig å flytte tilbake med ham. Hvert år reiser de hjem og feirer iransk nyttår den 21. mars. De har fått besøk fra familien i Norge, og de skyper sammen hver dag. Sønnen snakker flytende farsi, lærer engelsk av mor og norsk i barnehagen. Nå søker Behnaz fast jobb og gleder seg over alt hun lærer på Statoil. Jeg har fått verdifull erfaring. Og de er strenge med meg; krever at jeg snakker norsk når jeg vil snakke engelsk. Det er veldig bra, smiler hun. JOBBSJANSEN finansieres gjennom midler fra IMDi. Målgruppen er kvinner med innvandrerbakgrunn som er hjemmeværende uten rett til sosialhjelp eller introduksjonsprogram, og kvinner som mottar overgangsstønad. Programmet inneholder jobbsøking, arbeids- og norsktrening og kan følges opp til to år. Det startet i april 2012 og ble utvidet i juni Arbeid Reyes Serano Teruel (34) fra Spania Da Reyes skulle studere et år i utlandet gjennom Erasmus-ordningen, fikk hun vite at Norge var det landet hun kunne få mest arbeidspraksis. Derfor dro den unge legestudenten til Trondheim. I dag jobber hun som lege ved Midtbygda og Løvåsen sykehjem. På en studentfestival i Trondheim traff hun en bosnisk flyktning. Hun fortsatte studiene i Spania, men seks år senere ble de kjærester. Etter flere år med avstandsforhold, bestemte hun seg for å flytte til Norge. Hun kom som jobbsøker og var her tre måneder av gangen. For å kunne gjøre en god jobb som lege her, må man kunne snakke norsk. Derfor meldte jeg meg på forskjellige språkkurs: på Røde Kors på dagtid, og om kvelden på Nygård Skole og UiB. Jeg leste og leste, hele døgnet, ler Reyes. Da jeg hadde lært mye norsk, søkte jeg veldig mange jobber. Men enten fikk jeg ikke svar, eller så fikk jeg avslag. Dette studieåret i 2011 skjedde det mye i Reyes liv. Hun giftet seg, ble gravid og ut på høsten fikk hun oppholdstillatelse. Av en spansk lege i Bergen ble hun rådet til å kontakte kommunens koordinator for legene ved sykehjemmene. Hun fulgte rådet og sendte inn en søknad. Kort tid etter at hun hadde født datteren sin, fikk hun jobb som vikar ved sykehjemmene. Da var datteren seks uker gammel, så faren overtok fødselspermisjonen. Var det ikke tøft å forlate et så lite barn? Det var ikke lett. Men i Spania har vi et uttrykk som betyr noe sånt som: «For den som noe ønsker, er det noe som koster,» smiler Reyes bestemt. I begynnelsen jobbet hun med journaler og epikriser for å lære seg alle fagtermene på norsk. Etter noen måneder fikk hun faste pasienter. Den største forskjellen fra arbeidslivet i Spania er at jeg får bruke mer tid på pasientene. En annen stor overraskelse er at jeg trives så godt med å jobbe på sykehjem. Så det vil jeg gjerne fortsette med. Vil etablere arbeidssenter Bergen kommune, sammen med det regionale næringslivet, ønsker å etablere et senter for utenlandske arbeidstakere. Senteret skal tilby veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere, og prioritert behandling av søknader, når en utenlandsk statsborger har fått jobb i Norge. Per i dag eksisterer tilbudet i Stavanger, Oslo og Kirkenes.

5 8 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 9 GOD BALLFØLELSE: Abineza har spilt i Arna-Bjørnar siden han var fem. DRØMMER OM UTDANNING: Bomiljøassistent Rezan Barcin (bak fra venstre), Ali Watti, Ayan Adan (foran fra venstre) og Shewit Dangow er glade for å bo blant SIB-studentene i Solheimslien 68. Scorer på inkludering Under samme tak Ytre Arna er en bygd i bygden og ett av de prioriterte områdene for kommunens områdesatsing. Men allerede i flere år har Arna-Bjørnar jobbet for like muligheter for alle barn og unge. TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ I Solheimslien 68 bor SIB-studenter og unge flyktninger med en studiedrøm. Prosjektet startet opp i høst og alle leilighetene er fylt opp. Dette skaper et motiverende integrerings- og læringsmiljø, sier bomiljøassistent Rezan Barcin. TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN En regntung mandagskveld i Ytre Arna yrer det av aktivitet på den nye kunstgressbanen til Arna- Bjørnar fotball. Lag i flere aldersklasser både for gutter og jenter er i full gang med trening. Blant dem er gutter 05, en gjeng med god ballfølelse og stor entusiasme på gressbanen. En av guttene på laget er Abineza fra Etiopia. Han bor på asylmottaket i Ytre Arna og har spilt på laget siden han var fem. Han trives veldig godt og gleder seg til trening, forteller Oziana, Abinezas mor. Familien kom til Norge før Abineza ble født. Nå har de nettopp fått oppholdstillatelse og venter på å få vite hvor de skal bo. For ham ville det nok vært best å bli i Ytre Arna. Han har mange venner her, blant annet gjennom fotballen. Så vi er spente, sier Oziana. Abineza spiller på lag med blant andre Marcel fra Polen og Nathan, som mange kjenner gjennom familiens kamp om oppholdstillatelse sist vinter. Arna-Bjørnar fotball har som mål å inkludere flest mulig i sine aktiviteter, deriblant innvandrere og asylsøkere. Metoden er et tett samarbeid med Arna Mottakssenter, polske innvandrergrupper, Hordaland Idrettskrets og barne- og ungdomsskoler i nærmiljøet. Samler inn treningsutstyr På sidelinjen denne mandagen står koordinator for barnefotballen i Ytre Arna, Anne Haugland. Vi organiserer innsamling av fotballsko og klær slik at de som trenger utstyr kan få. En annen utfordring er transport til og fra trening, men det løser vi med kjøreringer blant foreldrene, opplyser hun. De avtaler også jevnlige møter med foreldre, skoler og asylmottaket i bydelen. Og de hjelper med det praktiske når de får henvendelser fra asylsøkere og innvandrerfamilier med barn som ønsker å delta. Fargerik fotballturnering Et annet tiltak er Fargerik fotball, som er innarbeidet som en landsomfattende satsing av Norges Fotballforbund. I Arna har dette vært arrangert to år på rad som et samarbeid med barneskolene Garnes, Ådnamarka og Ytre Arna. Fargerik fotball gjennomføres som en cup i skoletiden med elever fra 1-4. trinn. Lagene kan være inndelt etter land eller «landslag» med flere nasjonaliteter. I forkant har skolene lært om landene innenfor andre fag. Selve cupdagen gjennomføres med en litt høytidelig ramme; utdeling av premier og besøk av Brann-spillere som elevene skal intervjue. Vi ser at det gir barna stor glede å delta, og at det stimulerer til videre deltagelse i aktiviteter, sier klubbutvikler Sigmund Tunes i Arna-Bjørnar Fotball. Av andre happeninger som barna gleder seg til, er en årlig avslutning for minstelagene på høsten, Asko Vest Cup og fotballskole i sommerferien. For ungdommer er det blant annet tilbud med åpen treningstid i Bjørnarhallen på fredager. Fri kontingent I Ytre Arna har Arna Turn og Idrettslag startet opp flere tilbud der de jobber med å få med flerkulturelle. Vi er i stadig dialog med mottaket her i Ytre Arna, og har akkurat nå etablert en gruppe med aerobic der vi har med noen damer derfra, forteller leder Gry Nesheim. Turn- og idrettslaget tilbyr fri kontingent for et gitt antall personer tilknyttet asylmottaket, gjerne barn og kvinner. Og av treningstidene idrettslaget får tildelt av kommunen, får mottaket bruke en av dagene i uken til aktiviteter for beboerne. Idrettslaget sender også søknader om midler når de skal på stevner, slik at alle skal ha mulighet til å være med. Det siste året har Ytre Arna vært en av de prioriterte bydelene for kommunens områdesatsing. Målet er å gi bydelen et løft, for eksempel ved å ruste opp uteområder og etablere nye aktiviteter gjennom samarbeid med lokale lag og organisasjoner. Et nytt tilbud er svømmeopplæring for kvinner ved asylmottaket, i regi av Arna Svømme- og Livredningsklubb og Arna Mottakssenter. Og Arna Turn og Idrettslag har etablert grupper med kickboksing for både barn og voksne. FAKTA n Allianseidrettslaget Arna-Bjørnar består av Arna-Bjørnar Fotball, Arna Turn og Idrettslag, samt IL Bjørnar som driver håndballaktiviteter. Idrettslaget er ett av ti som mottar basistilskudd fra kommunen og oppfattes som en viktig samfunnsaktør for idrett og aktivitet i Arna bydel. Mer om områdesatsingen på: W bergen.kommune.no/omradesatsing facebook.com/satsingytrearna Det er en veldig god idé å gi flyktninger innpass under samme tak som studenter. Man blir inspirert av å bo sammen med mennesker på egen alder, som er i samme livsfase. Å se naboen jobbe hardt med studier er motiverende det viser at det ikke er for sent å komme i gang, sier Barcin. Unikt prosjekt Før høstens studiestart kom nyheten om at et kommunalt eid bygg i Solheimslien skulle huse et unikt prosjekt mellom Bergen kommune og Studentsamskipnaden (SIB). De 43 leilighetene skulle fordeles mellom studenter og unge flyktninger. Interessen for prosjektet har vært stor, og de 30 studentboligene og 13 enhetene som disponeres av kommunen ble raskt fylt opp. Fire av de 13 disponeres av tidligere ankomne enslige mindreårige, mens de resterende ni er for unge flyktninger med en studiedrøm. Hittil har vi bare fått positive tilbakemeldinger. Over 60 prosent av flyktningene som bosettes i Bergen er i 20-årsalderen, og videre studier er aktuelt for mange av dem. Å bo samme sted som studenter gir anledning til å bli kjent med jevnaldrende og utveksle erfaringer på en gjensidig måte, sier Grethe Grung, rådgiver i Bergen kommune. Så langt er det inngått en treårig avtale med SIB. Grung forteller at kommunen ønsker å utvide samarbeidet etter hvert, slik at flere flyktninger med studieplaner kan få bo i et studentmiljø. Integreringsprogram De nye beboerne i Solheimslien 68 er nå i gang med introduksjonsprogrammet for flyktninger. Målet for programmet er å bli selvhjulpne, og det legges særlig vekt på norskopplæring. Deretter starter et studieløp, der noen går i videregående skole, mens andre går til høyere utdanning. Dette avhenger av hvor mye tidligere utdannelse de har, og hvor mye av den som kan godkjennes her i landet, sier Rezan Barcin. Hans virke som bomiljøassistent går ut på å få i gang aktiviteter i startfasen. På sikt skal et tillitsutvalg for alle beboerne velges. Da regner man med at aktivitetene blir like selvgående i Solheimslien som i de andre boligkompleksene til SIB. Her har jeg alle muligheter 13 leiligheter med 13 ulike mennesker gir også 13 ulike drømmer for framtiden. Jeg ønsker å bli sosialarbeider. Jeg liker å snakke med folk og hjelpe andre, sier Ayan Adan (26) fra Somalia. Jeg kommer opprinnelig fra Syria, men bodde i Ukraina før jeg kom til Norge og utdannet meg til lege der, sier Ali Watti (28). Jeg har så mye jeg vil gjøre, men før jeg bestemmer meg vil jeg lære å kjenne det norske samfunnet og systemet litt bedre. Det er fint å vite at jeg har alle muligheter her, det er bare opp til meg selv. Slik var det ikke i Eritrea. Derfor vil jeg tenke meg grundig om og bruke tiden jeg er med i integreringsprogrammet godt før jeg bestemmer meg, sier Shewit Dangow (23). Fellesaktiviteter Kriteriet for å kunne flytte inn var at flyktningene hadde en viss utdanningsbakgrunn, at de hadde påbegynt videregående skole. Og selvsagt at de var i studentalder. Vi har funnet en god miks nå, og blant de ni har vi to leger og én med fullført bachelorgrad. Dette er ressurssterke mennesker som har store planer for framtiden, sier Grete Grung. Nå som beboerne er på plass tar arbeidet med å skape gode fellesarealer til. To rom skal forvandles til aktivitetsrom med biljardbord og stue med TV. Rezan Barcin forteller at de har fått midler til å pusse opp rommene, og at de er godt i gang med planleggingen. En designer er også hyret for å skape mest mulig hygge. Da kan vi arrangere filmkvelder, biljardturneringer og mange andre aktiviteter for studenter og flyktninger. Vi håper det vil skape sterke sosiale bånd, sier han. Ønsker mer samvær med studentene Bomiljøassistenten håper at fellesarealene vil bidra til større grobunn for sosialisering blant studentene og flyktningene. Hittil har vi sett lite til studentene. Men vi håper og tror at det vil bedre seg når vi har bodd sammen litt lenger og når fellesområdene er på plass, sier han. Foreløpig sier vi bare hei i gangene. Det er litt uvant å ikke ha mer kontakt med naboene, men det går seg helt sikkert til på sikt, sier Ayan Adan. Vi må arrangere julebord. Da kommer det nok mange studenter, smiler bomiljøassistent Rezan Barcin.

6 10 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 11 ØVELSER: Både kropp og stemme er i bruk når sangerne i talentklassen øver på teknikk. Fra venstre: Stian, Tuva, Evita og Nera. Tatt av sangen Hun har musikk i navnet og en imponerende vilje til hard jobbing. Evita Asphaug Tellnes (14) sang solo allerede som fireåring. I høst startet hun som elev ved Bergen kulturskoles talentprogram. Klokken er 15 torsdag ettermiddag. I 2. etasje i kulturskolens lokaler i Strømgaten dufter det deilig av mat. I et klasserom nederst i gangen er flere pulter satt sammen til et provisorisk middagsbord. I dag står hjemmelaget kyllinggryte og cupcakes på menyen for Evita Asphaug Tellnes og resten av elevene i talentprogrammet i klassisk musikk. Fellesmiddagen, som er laget av elevenes foreldre, er et kjærkomment avbrekk og en sosial stund før ukens store arbeidsøkt. Snart venter mer enn fire intense timer med hørelære, instrumentøving, samspill og formidling for elevene. Talentprogrammet ved Bergen kulturskole tilbyr undervisning innen fire områder: Musikk (klassisk, rytmisk og storband), dans, visuelle kunstfag og teater. Elevene er i alderen 12 til 19 år og kommer fra hele Hordaland. Talentprogrammet i klassisk musikk har rundt 50 elever, de fleste jenter. Tilbudet er for dem som har vist evne til, og har et ønske om, å gå i dybden. Talentprogrammet skiller seg fra vår ordinære undervisning ved at elevene får en mer omfattende skolering i musikkteori og utvidet tid på hovedinstrumentet sitt. De har samspill ved siden av solorepertoar og deltar på felleskonserter. Formidling det å stå foran publikum, er noe vi jobber mye med, forteller Kristin Kvam, fagsjef ved Bergen kulturskole og leder for talentprogrammet i klassisk musikk. For å bli tatt opp ved talentprogrammet må man gjennom en opptaksprøve med prøvespill og intervju. Elevene synger eller spiller utdrag fra to stykker de har valgt selv. I tillegg må de ha med en anbefaling fra musikklærer. En erfaren jury vurderer kandidatene. Plass tildeles for to år av gangen. Det er et nåløye å komme inn, og man må være topp motivert, sier Kvam. Hun forteller at de fleste går mer enn to år på programmet. En del av våre elever velger musikklinjen ved Langhaugen når de starter på videregående, og de som gjør det, får ikke fortsette på talentprogrammet. Grunnen er at de to tilbudene overlapper hverandre. Hvis de samme elevene har plass begge steder, blir det færre som får sjansen til å utvikle seg musikalsk, påpeker Kvam. Hva skal til for å bli tatt opp ved talentprogrammet? Det kreves selvfølgelig at man er på et visst nivå. Men det å ha talent handler vel så mye om interesse og vilje til å stå på. Ungdommene må kunne ta til seg det de lærer fra staben vår, og vi forventer at de øver en time hver dag. Økten om torsdagene er tøff. De fleste kommer hit rett fra skolen og det er krevende, sier Kvam. Noen ganger opplever lærerne ved kulturskolen at noen elever peker seg ut tidlig. Det kan være en 8-åring med lys i øynene som er ekstra sulten på å lære mer, eller en 10-åring som utmerker seg med tekniske ferdigheter. Elever i alderen 9 til 12 år som ønsker ekstra utfordringer kan få tilbud om å delta i et eget rekrutteringsprogram. En del av disse blir senere tatt opp ved det ordinære talentprogrammet, forteller Kristin Kvam. Hvorfor skal Bergen kulturskole, som er et kommunalt tilbud, ha et talentprogram? - For oss er det ikke noen motsetning mellom bredde og topp. Man får ikke frem enerne hvis vi ikke har bredden. Vi er opptatt av at kvaliteten på tilbudene vi gir er best mulig, uansett målgruppe. Kulturskolen utdanner både musikklivets fremtidige publikum, deltakere i det frivillige kulturlivet og fremtidens musikere og kunstnere. 14 år gamle Evita fra Kråkenes er en av seks sangere i talentklassen i musikk. Kjærlighetsforholdet til sangen startet tidlig. Mamma Elin Tellnes husker godt en opplevelse hun hadde da Evita var tre måneder gammel. Jeg sang for henne, og hun fulgte stemmen min opp og ned med egen lyd. Jeg eksperimenterte med skalaer for å teste, og Evita fulgte tonene. Hvor vanlig dette er, vet jeg ikke. Men det imponerte iallfall meg. Da hun var tre år startet Evita i barnekor, og fire år gammel sang hun solo a capella - i kirken på julaften. Jeg husker at jeg stod på et bord foran koret og sang. Ingen av de andre torde å synge solo, men jeg hadde kjempelyst, smiler Evita. Hun forteller at hun kommer fra en helt vanlig familie. Mamma og pappa sang for meg da jeg var liten, men de driver ikke med musikk eller sang. Men jeg har to yngre søsken som spiller i skolekorps. Hva er det med deg og sangen? Det føles som jeg alltid har sunget. Det er litt vanskelig å forklare, men det å synge gir meg en veldig god følelse. Og det er utrolig gøy å opptre og få respons fra publikum. Det gir selvtillit. Musikken påvirker både tankene og SPILLER PÅ MANGE TANGENTER: Flere av sangelevene i talentprogrammet, deriblant Evita, spiller piano ved siden av sangen. Her er hun sammen med pianolærer Sonja Otto ved Bergen kulturskole. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL - Det føles som jeg alltid har sunget. Evita Asphaug Tellnes (14)

7 12 BERGENSEREN AUGUST 2013 AUGUST 2013 BERGENSEREN 13 humøret, forklarer hun. I fjor fikk Evita prøve seg i forestillingen Ulverock på DNS. Det var utrolig spennende å få oppleve teateret og prøve seg som skuespiller. Men det er nok sangen som er min greie, sier 14-åringen. På barneskolen sang Evita i skolekor, og i 5. klasse ble hun sangelev ved Bergen kulturskole. For rundt ett år siden begynte hun å synge regelmessig med sangpedagog Anne Fiskeseth Larsen. Etter det begynte ting å skje. På sanglærerens anbefaling søkte hun seg inn på talentprogrammet, og fikk plass. Jeg la tidlig merke til Evita. Stemmen hennes er flott, og hun er lydhør, interessert og strukturert. Og hun står på og vet hva hun vil. I talentklassen er Evita kommet sammen med eldre og mer erfarne sangere, noe som sikkert vil inspirere henne. Jeg er spent på hvordan hun vil utvikle seg fremover, sier Anne Fiskeseth Larsen. Think of me, think of me fondly, when we ve said goodbye. Remember me once in a while - please promise me you ll try. Evitas klokkeklare stemme fyller øvingsrommet på kulturskolen. Det er mandag ettermiddag, og fast sangtime hos sangpedagog Anne. I dag deltar også pianoelev Solveig Syltøy Løland (17) på øvingen. Om få dager skal Evita og Solveig opptre i Kinasamlingen på Permanenten sammen med andre ungdommer fra talentklassen i musikk. Evita skal være med på to innslag, deriblant Think of me fra den kjente musikalen Phantom of the Opera. Nå gjenstår siste finpuss. Anne ser at Evita er litt anspent når hun synger. BLIR SKOLERT I MUSIKKTEORI: Talentklassen i musikk deles i tre når elevene har musikkteori, slik at alle får utfordringer tilpasset sitt nivå. Her har Evita og medelevene lyttelære sammen med sangpedagog Anne Fiskeseth Larsen. KONSERT I KINASAMLINGEN: Evita og Solveig fremfører «Think of me» fra «Phantom of the Opera.» Stivner du i nakken, blir resten av kroppen også stiv. Og da går det ut over klangen, sier Anne. Hun tar tak i skuldrene til Evita og rister lett for å få henne mer avslappet. Ikke fall ut i øynene! roper Anne. Det er viktig å ta på lyset i øynene, å være til stede og fortelle. Man kan gjøre alt riktig, men det blir likevel ikke bra. Øynene er finishen, det som gir glans på tonen, forklarer Anne. Evita lytter og lærer. Prøver igjen, terper tålmodig på detaljene. Å være ung og lovende krever sitt, og talent kommer ikke gratis. Evita er travel ungdomsskoleelev på 9. trinn på Storetveit skole og har mindre fritid enn de fleste. Hver dag synger hun i en time, og øver piano i 20 minutter. Tre dager i uken er det undervisning på kulturskolen, i henholdsvis sang, piano og talentprogram. Evita var aktiv fotballspiller i flere år, men sluttet i fjor. Fortsatt prioriterer hun å holde seg i form. Tirsdager er det fast joggetur gjerne sammen med en venninne. I år er hun konfirmant, og en kveld i uken er det konfirmasjonsundervisning med Ten Sing. Lekser skal gjøres, og aller helst skal det være litt tid igjen til venner og familie også. Hvordan får du tid til alt? Noen av venninnene mine lurer på om det ikke er stress. Det er travelt, men det funker for meg. Jeg liker å ha mye å gjøre, er ikke typen til å ha mye fritid, sier Evita. - Heldigvis har vi ikke mye lekser, så skolearbeidet går greit. Men noen fredager er jeg sliten og orker ikke så mye annet enn å sitte hjemme i sofaen. Noen av elevene ved talentprogrammet velger å trappe ned og satse på annen utdanning, mens andre satser på musikken. Mange går gjennom en utrolig modningsprosess i tiden de er i talentprogrammet. Fagsjef Kristin Kvam ved Bergen kulturskole kaller ungdomsårene en «gylden tid» for å finne ut av hvilken vei man vil velge i livet. Det er fantastisk å se utviklingen. De kan komme inn som ungdomsskoleelever på leit. Hos oss får de en mulighet til utvikling. Utrolige ting kan skje dersom ungdom får de vekstvilkårene de fortjener, sier Kvam. Evita har ikke gått så lenge på talentprogrammet, men merker at hun har utviklet seg mye på kort tid. Jeg synes at vi lærer mye mer her. I begynnelsen hadde jeg litt prestasjonsangst, men det gikk fort over. Nå er det bare veldig kjekt. Her har alle har et instrument og noe de brenner for. Det er kjempegøy å få være med på dette, sier Evita. Fremover skjer det mye. Blant annet skal talentklassens sangere og pianister på tur til London. De skal holde fire konserter det neste året, og også opptre på sykehjem. Blir det sang i fremtiden? Evita er usikker, synes det virker skummelt å satse på en sangkarriere. Det er vanskelig å leve av å synge, og drømmen min nå er å bli lege. Men vi får se hva som skjer, jeg utvikler meg jo hele tiden, sier Evita Asphaug Tellnes. Men én ting er hun sikker på: Sangen og musikken er med henne videre i livet. Uansett. MAT OG PRAT: Hver torsdag samles lærere og elever til fellesmiddag før samlingen med talentklassen. Maten er det engasjerte foreldre som står for. W bergen.kommune.no/bergenkulturskole MÅLTID: «Eva» (t.v) står for felleslunsjen hver tirsdag i basen på Myrholtet. Her lager hun til sammen med miljøterapeut Marianne Hamre ved NAV Fyllingsdalen sosialtjeneste. Rom for et bedre liv Etter 15 år som tung rusmisbruker har «Eva» klart å skape seg en rusfri tilværelse. Egen bolig og individuell oppfølging har vært viktige suksessfaktorer. TEKST: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL OG KARI INGVALDSEN På Myrholtet i Fyllingsdalen ligger lavblokker med fargerike verandaer. De 47 leilighetene disponeres av Bergen kommune, og i tilknytning til dem er det et eget basekontor som er betjent på dagtid. Her jobber tre miljøarbeidere med å følge opp beboere med rusrelaterte utfordringer. I tillegg til ni personer her på Myrholtet, har vi ansvar for å følge opp mer enn 30 andre som bor rundt om i Bergen, blant annet på hospits, i fengsel og på behandlingsinstitusjoner, forteller miljøterapeut Liv Ellen Martinussen i NAV Fyllingsdalen sosialtjeneste. Prioritert område Såkalt booppfølging er et prioritert område i forslaget til neste års budsjett for Bergen kommune. Dette er et tilbud for personer med rusrelaterte problemer som ikke kan fungere i en ordinær utleiebolig. Gjennom booppfølgingen kan de få hjelp til praktiske ting i hverdagen, som å skaffe møbler og innrede leiligheten sin, hjelp med økonomi eller følge til behandling, lege og tannlege. En gang i uken går miljøterapeutene på hjemmebesøk til beboerne. De fleste får rundt en time med oppfølging i uken. Men dette varierer. Beboerne har ulike behov, og behovene varierer over tid. En viktig del av jobben vår er å ha samtaler for å motivere til behandling og gi dem et ønske om å ville satse på et bedre liv, sier Martinussen. Kuttet rusen Hver tirsdag er det felleslunsj i basen på Myrholtet for de mer enn 40 beboerne som er under oppfølging av basekontoret. En av dem står for matlagingen. «Eva» er i 30-årene og har en tung og lang ruskarriere bak seg. Jeg var en del av miljøet i Nygårdsparken og har brukt det meste, forteller hun. For fire år siden fikk «Eva» behandling, men de to påfølgende årene gikk det mye opp og ned. På et tidspunkt mistet hun Metadonbehandlingen og stod i fare for å havne på gaten. Hadde jeg mistet leiligheten, ville veien tilbake til det gamle livet vært kort. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, forteller «Eva». Hun begynte på Subutex-behandling, som for henne fungerte mye bedre enn Metadon. Nå har hun vært rusfri i to år. Jeg ønsker å slutte med Subutex også, men foreløpig vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Det har vært tøft å kutte nålen, og suget etter rus vil sikkert alltid være der. Men hverdagen er mye bedre nå. Jeg vil at ting skal skje med det samme, men sier til meg selv at jeg må være tålmodig siden jeg har ruset meg i så mange år. En inspirasjon for andre «Eva» er takknemlig over hjelpen hun har fått av Liv Ellen Martinussen og de andre miljøterapeutene tilknyttet basen på Myrholtet. De har betydd mye. Uten dem hadde jeg vært veldig alene. De har hjulpet meg blant annet med leiligheten, økonomi og jobb. Jeg har familie, men vil ikke dra dem inn i ting. Det har vært så mye i så mange år, sier «Eva.» KOMMUNENS ARBEID INNEN RUSFELTET Handlingsplan mot åpne russcener skal gjøre parker og byrom til attraktive og trygge rekreasjonsområder, og tilbudet til rusavhengige skal styrkes. Her er noen av tiltakene: n Opprusting av Nygårdsparken n Økt satsing på booppfølging n Etablering av MO-sentre i bydelene n Felles innsats for trygge byrom n Økt satsing på LAR W bergen.kommune.no/tiltak-mot-rus Hun mener at det som likevel har vært viktigst, er ønsket om et bedre liv. Å ville bli rusfri er første bud. Jeg har en nabo som hadde vært på kjøret i 40 år. Hun ble rusfri et år før meg og har vært en stor inspirasjon, forteller «Eva». Nå er hun selv et strålende eksempel på at det som syntes umulig, likevel er mulig. «Eva» er kreativ, flink med hendene og har stå-på vilje. Hun har vært i jobb en periode, og det har fungert bra. Nå står mer utdanning og en lærlingeplass øverst på ønskelisten. Drømmen min for fremtiden er en jobb jeg kan leve greit av, sier hun optimistisk. BOLIG I LONEMARKA: I Lonemarka har kommunen 23 leiligheter for vanskeligstilte. Botilbudet er nytt, og ble innflytningsklart i august i år. Bygget er bemannet med miljøterapeuter som gir booppfølging. FOTO: KARI INGVALDSEN FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL

8 14 BERGENSEREN NOVEMBER 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 15 Har syklet jorden rundt Siden januar har alle aldersog sykehjem i Bergen hatt tilgang til motordrevne sykler akkompagnert av videoer fra kjente bergensgater. Beboerne har allerede syklet en distanse som tilsvarer en runde jorden rundt. TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN På Ulset sykehjem sitter 87 år gamle Emly Kristine Steffensen foran en stor prosjektor. På lerretet ruller velkjente bergensgater forbi. Både armer og bein er i flittig aktivitet på sykkelen mens Bryggen, Sandviken og Fjellveien passerer. Det er så kjekt å sykle rundt i disse gatene og se stedene jeg kjenner til. Videoene er veldige gode, og det er fin musikk, sier hun. Millionbevilgning Ideen til sykkelsatsingen kom til prosjektleder Rune Eidset og etatsjef Karl Henrik Nicolaisen i Etat for alders- og sykehjem da de så TV-programmet Hurtigruten minutt for minutt sommeren Programmet skapte en helt egen dynamikk og var noe uventet, selv om det gikk sakte. Vi kjente til de motordrevne syklene fra før, og tenkte at dette sammen med videoer fra kjente steder kunne gi beboere økt motivasjon og positiv sansestimuli, sier Eidset. Sommeren 2012 prøvde seks sykehjem ut ordningen. Den ble godt mottatt, og prosjektet fikk etter dette bevilget i overkant av 1,7 millioner kroner for å gi alle alders- og sykehjem i kommunen sykler, TV-skjermer og blu-ray-spillere. Tilbudet er også plass på et av våre sykehjem i Spania, forteller Eidset. Ser dere resultater av sykkelbruken hos beboerne? Absolutt. Økt aktivitet gjør at mange sover bedre, de har bedre appetitt og mindre smerter. Aktiviteten har en positiv effekt på humøret og i tillegg øker det muskelmassen. Samtidig er det sosialt engasjerende fordi flere samler seg rundt sykkelen når den er i bruk, og snakker om stedene de passerer. Vi ser også konkrete rehabiliteringseffekter, både hos personer som har opplevd beinbrudd og hos personer med demenssykdom, sier prosjektlederen. Hyppig brukt Ulset sykehjem i Åsane har gode erfaringer med sykkelsatsingen. Tilbudet er mye i bruk. Beboere sykler alene, med hverandre eller sammen med pårørende. Høsten og vinteren er høysesong for bruk av syklene. Når mørket senker seg, regnet tiltar og det kommer kalde, glatte vinterdager er det kjekt å kunne sykle på bare veier rundt i for eksempel Sandviken, sier avdelingssykepleier Evy Grimsbø. Det finnes i dag fire ulike filmer. En går fra Bystasjonen til Skansemyren, en fra Bergenhus festning til Fjellveien, en fra Bergenhus festning via Nordnes til Bystasjonen og den siste er fra Seim i Lindås. Noen lever seg sånn inn i videoene at de stopper TRØR TIL: Avdelingssykepleier ved Ulset sykehjem, Evy Grimsbø, og beboer Emly Kristine Steffensen gleder seg stort over sykkeltilbudet som nå finnes på alle sykehjem i Bergen. å tråkke på rødt lys. Det er også flott at videoene inneholder sang og musikk. Mange synger med, og det er godt for kropp og sjel å høre gamle sanger som man kjenner igjen, sier Evy Grimsbø. Bedrer livskvaliteten Prosjektleder Rune Eidset drømmer om å tilby en langt større database med filmer til beboerne i framtiden. Målet er å kunne velge individuelt tilpassede turer. Jeg ser for meg et stort nettbasert bibliotek slik at en som bor på sykehjem i Bergen, men er fra Lillehammer, kan se filmer fra stedet han eller hun vokste opp. Sykkelmaskinen har ulike programmer for ulike diagnoser, for eksempel MS, Parkinson og slagtilfeller. Den har også antispasmeprogram slik at beboere med spasmer kan bruke sykkelen. Sykkelen registrerer både progresjon, hvor mye motorhjelp man får og hvor langt man har syklet. Dette er definitivt kommet for å bli. Det er fantastisk å se at en person med langt fremskreden demens kjenner igjen steder fra barndommen og kan beskrive hvor de beveger seg. Eller å se en person trene seg opp igjen etter et fall. Det gjør noe for mestringsfølelsen, verdigheten og livskvaliteten til den enkelte, sier Rune Eidset. Ny avdeling for legetjenester i sykehjem I høst ble Avdeling for legetjenester i syke hjem etablert i Bergen kommune. Tidligere var sykehjemslegene tilknyttet Etat for helsetjenester, men hører nå inn under Etat for alders- og sykehjem. Den nye avdelingen har et administrativt og personellmessig ansvar for rundt 50 leger ved 22 kommunale sykehjem. Avdelingen ledes av avdelingsoverlege Kjell Krüger og skal jobbe for fagutvikling, god kommunikasjon og standardisering av behandlinger. BERGENSGATER: Det finnes i dag fire videoer tilgjengelig for sykkelprogrammet. Her fra Sandviken. BLODSUKKERKONTROLL: Helga Nævdal er en av for tiden 16 pasienter med diabetes ved Arna helseheim. Her hjelper sykepleier og gruppeleder på rehabiliteringsavdeling B, Merike Widding henne med å måle blodsukkeret før frokost. Vil bli bedre på eldre med diabetes I Arna går sykehjem og hjemmesykepleie sammen for å gi eldre med diabetes et bedre helsetilbud. En fagprosedyre utviklet i Bergen spiller en sentral rolle i arbeidet. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Diabetes er en av dagens store folkehelseutfordringer, noe som også merkes ved Arna helseheim. Sykehjemmet har til enhver tid pasienter som trenger oppfølging for sykdommen. De fleste kan regulere blodsukkeret med kost og tabletter, men noen trenger også behandling med insulin. En av dem er Helga Nævdal, som er inne til rehabilitering på sykehjemmet etter et lårhalsbrudd. Jeg fikk type 2 diabetes da jeg var 40. Nå har jeg hatt det i nesten 30 år, forteller Nævdal. Trenger kunnskap Samhandlingsreformen har gitt kommunene et større ansvar for medisinsk oppfølging. I Arna så Linda Heimvik, vikarierende fagsykepleier ved Arna helseheim, og Ann Kristin Berge Akselberg, sykepleiefaglig konsulent i Hjemmesykepleien, behov for å styrke diabeteskompetansen blant de ansatte. I utgangspunktet var tanken å tilby korte økter med undervisning for å nå flest mulig, og fordele de ulike temaene over tid. Men diabetes er en komplisert sykdom, og vi fant ut at det var bedre å organisere opplæringen som to fagdager. Høgskolen i Bergen (HiB) er med som samarbeidspartner og har blant annet bidratt med en kartlegging av kompetansen blant våre ansatte før og etter fagdagene, forteller Heimvik. I oktober og november ble det gjennomført to fagdager, med 40 ansatte fra sykehjemmet og hjemmesykepleien, fortrinnsvis sykepleiere, til stede. På programmet stod blant annet fakta om diabetestyper og behandling, komplikasjoner og ernæring, og kliniske fagprosedyrer ble gjennomgått. Forelesere var hentet inn fra både spesialisthelsetjenesten og HiB. På nyåret følger vi opp med å gi tilsynslegene på sykehjemmet og fastleger i Arna tilbud om en fagkveld med samme tema, forteller Heimvik. Ikke tilpasset de eldste Bakgrunnen for satsingen i Arna er en sentral fagprosedyre, Diabetes på sykehjem, som ble utarbeidet av Bergen kommune og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT) i Utviklingssenteret er pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester. Etter at Helsedirektoratet utarbeidet nye retningslinjer for diabetesomsorgen, gjorde de en kritisk vurdering av retningslinjene i samarbeid med Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen (HIB). Vi fant at retningslinjene i begrenset grad var tilpasset geriatriske pasienter, som ofte har flere diagnoser, forteller Kari Sunnevåg, geriatrisk sykepleier og spesialrådgiver ved USHT Hordaland. På bakgrunn av dette startet USTH Hordaland opp et arbeid med å lage en kunnskapsbasert klinisk fagprosedyre. Målet har vært å sikre pasienter med diabetes på alders og sykehjem i kommunen en god diagnostikk, behandling og oppfølging. Livskvalitet og velvære er viktig, og det å gi disse pasientene støtte til selv å håndtere sin diabetes der det er mulig, mener Sunnevåg. Hun har vært pådriver og medforfatter for fagprosedyren, mens tidligere sykehjemslege og endokrinolog Geir Hølleland er førsteforfatter. Tar i bruk prosedyrer Prosedyren ble i fjor publisert som åtte prosedyrer på nettsiden Helsebiblioteket.no, hvor den er fritt tilgjengelig for fagpersoner og andre interesserte. Bergen er første kommune i landet som har publisert fagprosedyrer i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer på Helsebiblioteket. Tidligere er det kun sykehus som har utarbeidet slike kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer. Vi tenker oss at prosedyrene skal fungere som oppslagsverk ute på avdelingene, i tillegg til å være en standard for sykehjem i Bergen kommune, sier Sunnevåg. Fagsykepleier Linda Heimvik ved Arna helseheim forteller at de nå vil ta flere av prosedyrene i bruk. Vi trenger gode systemer som enkelt kan følges opp av de ansatte i en travel hverdag. Nå har vi fått noen gode verktøy, som vi må jobbe med å få implementert.

9 16 BERGENSEREN AUGUST 2013 AUGUST 2013 BERGENSEREN 17 Få byggeplaner direkte på mobil og nettbrett FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Felte juletre til Newcastle Gavetips FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL På butikkutsalget Smauet i Øvregaten 35 selges flotte tekstilartikler som puter og duker, babyutstyr, ulike produkter i tre og kostymer til barn og voksne. Ta turen innom! Her kan du finne flotte og rimelige julegaver til liten og stor, og alt er håndlaget. Produktene som selges på «Smauet» er produsert av medarbeidere ved ALF as.* Applikasjonen Kommunekart gir deg enkelt oversikt over plan- og byggesaker i Bergen. TEKST OG FOTO: KATARINA LUNDE M idt i Bergen sentrum reiser det seg et hotellbygg i betong og glass, med «vinger» som strekker seg mot Bygarasjen på den ene siden og Lars Hilles gate på den andre. Reguleringsplanen for hotellbygget «Ørnen» ble vedtatt i bystyret i 2010, og hotellet skal stå ferdig i mai til neste år. Senioringeniør Nils-Eino Langhelle i Etat for plan- og geodata står ved Lille Lungegårdsvannet med et lesebrett i hånden og skuer mot det høyreiste hotellbygget. Med et tastetrykk klikker han seg inn i appen Kommunekart. Appens GPS-funksjon forteller hvor i kartet vi befinner oss. Fargekoder angir hvilket arealformål området har. Via appen får man tilgang til kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner som er vedtatt eller under arbeid. Byggesaker er også tilgjengelige, og man kan se hvilke dokumenter som er registrert på saken. Dette er en glimrende måte å gjøre informasjonen vi sitter på tilgjengelig for publikum, sier Langhelle. Alt om klima og miljø på mobil og nett Alltid oppdatert Plandata helt tilbake til 1965 er systematisert og gjort søkbart i kartet. Også prosjekter som er planlagt eller igangsatt, er tilgjengelige. Kartinformasjonen som nå er tilgjengelig via mobil og nettbrett er den samme som man kan få tilgang til på Bergen kommunes nettsider via Bergenskart.no. Siden innholdet er synkronisert med behandlingen av planer og byggesaker på nettsiden, vil kartinformasjonen man laster ned via mobil og nettbrett til enhver tid være oppdatert. - Startes det opp arbeid i nabolaget ditt, kan du benytte appen til å sjekke hvordan det vil se ut, sier Langhelle. Flere velger mobil Bergen kommunes kartapplikasjon har vært tilgjengelig siden mai i år, og er allerede et hyppig brukt verktøy. Siste uken i september ble det registrert 4400 kartoppslag via Android operativsystem, og kartoppslag via Apples IOS operativsystem. Til sammenligning var det kartoppslag på kommunens webløsning, så det mobile tilbudet tar kraftig inn på det tradisjonelle, forteller senioringeniøren. På finner du nyttig klima- og miljøinformasjon samlet på én side. Et grønt kart over Bergen gir oversikt over alle kollektivstopp, miljøsertifiserte bedrifter, returpunkt for kildesortering og offentlige ladepunkt til elbiler. Du kan få vite hvor du kan spise økologisk, hvor du finner bruktbutikker og reparatører, loppemarked, miljømøter og -seminarer med mer. Du kan også bidra selv med å legge inn informasjon som vil vises i kart og kalender. Din side NYTTIG: Senioringeniør Nils-Eino Langhelle i Etat for plan- og geodata viser hvordan Kommunekart-appen fungerer. Vil du prøve appen? Den er gratis og tilgjengelig både på Android og ios. Appen lastes ned ved å søke på Kommunekart i Google Play eller App Store. NORKARTS KOMMUNEKART-APP n Gir tilgang til geografisk informasjon og arealplaner i en rekke norske kommuner. n I kartene kan du søke opp reguleringsplaner, se flyfoto, få informasjon om eiendomsgrenser, gårds- og bruksnummer, godkjente bygg og søke i hele kommuneplanen. n I tillegg får du funksjonalitet for adressesøk, stedsnavnsøk, posisjonering og ruteberegning som gjør det enklere å finne veien til en bestemt adresse. er din personlige side i Bergen kommunes internettportal. Her kan du finne alle dokumenter i byggesaken du er i gang med, du kan få oversikt over fakturaer fra kommunen og få opplysninger om eiendommer tilknyttet deg. Flere elektroniske tjenester er også tilgjengelige. Blant annet kan du søke om plass i barnehage eller skolefritidsordningen. FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Tirsdag 12. november ble årets julegran til Newcastle felt. Både ordfører og statsminister var til stede sammen med spente barnehage- og skolebarn fra Sædalen. Den 25 meter høye granen har vokst seg stor utenfor Sædalen barnehage i Sædalssvingene, og er gitt av Bergen tomteselskap. Skogforvalter i Bergen kommune, Harald Bratseth, anslår at treet veier rundt 3 tonn og at det er mellom 65 og 70 år gammelt. 28. november er det klart for høytidelig julegrantenning i Newcastle, med Bergens ordfører til stede. Tradisjonen med å sende juletre til Newcastle startet i 1949 som en takk til England etter andre verdenskrig. Bøker som sier jul Ønsker du å komme i julestemning? På biblioteket finner du flust av bøker med julen som tema alt fra julehistorier for barn, til bøker om juleaktiviteter, mat og tradisjoner. Her viser bibliotekar Kristin C. Moe på Hovedbiblioteket frem noen av de aktuelle bøkene. Selv har hun mest sans for de tradisjonelle julehistoriene. - Jeg liker bøkene til Prøysen og Lindgren, og Charles Dickens Et julekvad har en flott historie og nydelige illustrasjoner, reklamerer Moe. FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Juleboken til Megafon* er for tiden i salg på gaten. Kjøper du boken, gjør du vintermørket litt lysere for en som trenger det. Halvparten av prisen på 150 kroner går til selger. Julelunsj på Klosterhagen Hotell I perioden 11. november til 20. desember serveres det daglig julelunsj på Klosterhagen hotell* i Strangehagen 2 på Nordnes. Lunsjene er for 4 til 22 personer, og må bestilles to dager i forveien. Priser: 2-retters for kr. 245, 3-retters for kr. 295 inkludert kaffe. Les mer på W klosterhagen.no * ALF as (Senter for arbeidslivsforberedelse) jobber for å rehabilitere mennesker med psykiske lidelser, sosiale eller rusrelaterte problemer. Blant tiltakene er flere verksteder, butikken «Smauet» i Øvregaten, Klosterhagen Hotell og gatemagasinet Megafon. W alf.no

10 18 BERGENSEREN AUGUST 2013 NOVEMBER 2013 BERGENSEREN 19 FOTO: MORTEN WANVIK Politikk på Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W Nytt byråd Ragnhild Stolt-Nielsen overtok som ny byrådsleder etter Monica Mæland 17. oktober. Hun er byens tredje byrådsleder. Det nye byrådet består nå av (f.v) byråd for sosial, bolig og områdesatsing Dag Inge Ulstein, byråd for finans, eiendom og eierskap Liv Siden forrige utgivelse av Bergenseren har bypolitikerne fattet endelig vedtak i blant annet disse sakene: BYMILJØ I Ytrebygda har bystyret regulert for utvikling av Sletten ridesenter, blokker på Skiftingshaugen, kombinertskole og boliger på Tunesflaten, næring og et renovasjonsanlegg på Lønningen og utvidet avløpsrenseanlegg på Flesland. Bystyret har regulert for to boligblokker, langs Nattlandsveien og Erleveien i Årstad, og for et nytt forretningsbygg i Myrdal i Åsane. Det er vedtatt tre planer om plassering av overskuddsmasser ved byggingen av ny E39 gjelder Hordnesskogen, Nordåsvannet (Skiparvika) og Liavatnet på Laksevåg. Bystyret følger opp innbyggerinitiativ om tryggere skolevei i Indre Arna gjennom Bergensprogrammet, og åpner for at offentlige sykkelpumper kan inngå i avtale om reklamefinansierte bysykler i Bergen. Byrådet budsjetterer for at kommunen bidrar med to millioner kroner til en landstrømpilot i Bergen havn, og har lagt følgende planer ut på høring: Dobbeltspor Fløen Ulriken, sykkelvei langs Bjørgeveien, utfylling av steinmasser i Sælevatnet og bussholdeplass på Sletten. En revidering av den lokale forskriften om båndtvang har også vært på høring. Byrådet har dessuten vedtatt endret kategorisering av torghandlerne fra 2014, finansiering av Løvstien og Barnas Naturrom og nytt navn til turvei ved Skomakerdiket - Nils Edvard Marthinussens vei. Uteområdet ved den nye Høgskolen er godkjent som «Kronstadplassen». KULTUR OG IDRETT Bystyret har vedtatt gratis kulturskoletilbud for 2.-klassinger i SFO-tiden i inneværende skoleår. Byrådet har bevilget penger til bevaring av 10 av Dolks veggmalerier, 1,46 millioner kroner i tilskudd til byens sju frivilligsentraler og rundt kroner i ekstra midler til Den Kulturelle Skolesekken. Innen idrett har bystyret avgjort at et helkommunalt aksjeselskap skal drifte Hovedanlegget for svømming og stup - Helleren AS. BARNEHAGE OG SKOLE Byrådet har sendt en henvendelse til Kommunal- og regionaldepartementet om at Bergen kommune ønsker å overta driften av de videregående skolene. Byrådet har også godkjent kjøp av tomt ved Hjellestad skole slik at skolen får større uteareal. Byrådet har for øvrig lagt frem forslag om at kommunal barnehage- og SFOplass kan sies opp ved mislighold av foreldrebetaling. Saken skal behandles av bystyret. DET POLITISKE SYSTEMET I BERGEN BYRÅDET Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. Røssland, byråd for barnehage og skole Harald Victor Hove, byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen, byråd for kultur, næring, idrett og kirke Gunnar Bakke, byråd for helse og omsorg Hilde Onarheim og byråd for byutvikling, klima og miljø Filip Rygg. ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Bystyret har vedtatt sjøtransportstrategi for Bergen for , samt godkjent utbygging av Dokken Vest og innlemming av Voss og Tysnes i Business region Bergen. Byrådet har definert mål om at kommunen skal redusere egen bilpark med 20 prosent. HELSE OG OMSORG Bystyret har bestemt at Bergen kommune bosetter 350 flyktninger hvert år i årene og øker antallet bosettinger i Det forventes å komme 100 familiegjenforente i tillegg. I en høringsuttalelse støtter bystyret en endring i sprøyteromsloven som åpner for at kommuner med sprøyterom kan tillate inhalering av heroin. Byrådet har forlenget intensjonsavtalen om leie av lokaler til legevakt i Solheimsgaten, samt inngått en ny avtale for levering av midlertidig botilbud. Videre skal Bergen kommune overta et større driftsansvar for barnevernstiltak for flyktninger, samt at Frisklivssentralen skal gi bedre hjelp til syke overvektige. TEKST: ANN-KRISTIN LOODTZ VIL DU VITE MER OM SAKENE OVER? SE UNDER BYRÅD/BYSTYRE OG «BEHANDLEDE SAKER» PÅ W bergen.kommune.no/politikk BYSTYRET Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. Rehabilitering av skolene Beslutninger om rehabilitering av skoler og valg av erstatningsskoler behandles politisk. Følgende er behandlet siden medio august. Bystyret har vedtatt Handlingsplan 2 for opprusting av skoler som omfatter Holen (barnetrinnet), Nordnes, Tveiterås, Haukedalen/Skinstø, Olsvik, Kirkevoll, Kalvatræet, Paradis, Haukås, Kaland og Haukeland. Byrådet skal behandle sak om erstatningsskoler for Damsgård skole og ungdomstrinnet på Holen ved skolene Løvås og Lynghaug i Fyllingsdalen. Det er fattet gjennomføringsvedtak om til sammen 91 millioner kroner til rehabiliteringsprosjekter ved Lyshovden og Minde skoler. Byrådet har vedtatt sluttregnskap for inneklimatiltak ved skoler som startet i perioden Til sammen ble det gjennomført inneklimaprosjekter for 269 millioner kroner fordelt på 30 prosjekter. Byrådet har fastsatt planprogram for reguleringsplan for nye Arna ungdomsskole på Seimsmyrane i Indre Arna. Skolen skal erstatte Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet på Ytre Arna. FØLG MED PÅ W bergen.kommune.no/inneklima Følg bybudsjett 2014 direkte Byrådet la frem forslag til bybudsjett 2014 i september, og 18. desember skal bystyret vedta endelig budsjett. Følg debatten direkte på web-tv på kommunens nettside. Her finner du også enkel guide til budsjettet. W bergen.kommune.no/budsjett W bergen.kommune.no/web-tv FOTO: KATARINA LUNDE FÅ VÅRT NYHETSBREV Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer i kommunen? Via nyhetsbrevet vårt får du informasjon om tidsfrister for å søke kultur- og idrettsstipend, barnehageplass, åpningstider for hallene, oppussing av skolene, politiske vedtak og mye mer. W bergen.kommune.no/aktuelt Følg oss på Twitter W twitter.com/bergenkommune Løs & vinn Hvilken nasjonalitet utgjør den største innvandrergruppen i Bergen? Hvilke fem ungdomsskoler skal fra neste høst tilby innføringsklasser for nyankomne innvandrerungdommer? Hvor ligger kommunens nye boliger for rusavhengige og vanskeligstilte, som åpnet i august i år? Vi trekker ut tre heldige vinnere som hver får to kinobilletter til en valgfri film ved Bergen kino. SEND SVARENE TIL: eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen. Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. VINNERNE FRA NR Heidi M. Baird, Fyllingsdalen Gerd J. Nordvik, Rådal Oddrun Granskogli, Indre Arna Gebyr for bruk av piggdekk Hvert år bidrar kjøring med piggdekk til dårlig og helseskadelig luft. Fra 1. november 2013 til og med 27. april 2014 må alle betale gebyr for å kjøre med piggdekk innenfor Bergens kommunegrenser. Les mer om gebyrordningen på: W bergen.kommune.no/piggfritt FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Vil du jobbe for bergenserne? Rundt personer jobber i Bergen kommune, og vi er den desidert største arbeidsgiveren i regionen. Kommunen lyser hver uke ut ledige stillinger. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til de over innbyggerne i Bergen. Vi trenger kompetente og engasjerte mennesker til å jobbe innen barnehage, skole, helse og omsorg, tjenester for utviklingshemmede, rus og psykiatri, tekniske tjenester, byutvikling, kultur og idrett. Mange mener mye om det vi gjør, og det er nettopp dette som gjør arbeidsdagen vår spennende. W bergen.kommune.no/jobb W bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/ Tekniske tjenester er en viktig del av virksomheten til kommunen. Her reparerer to ansatte ved Bergen Bydrift AS en benk. Brannen på Bryggen 4. juli 1955 er en av hendelsene som er omtalt i Bergen byleksikon. BERGEN BYLEKSIKON ER PÅ NETT Lurer du på noe om Bergen, eller vil du bare lære mer om byen? Nå er byleksikonet bare noen tastetrykk unna. Bergen byleksikon blir ikke trykt i flere utgaver, og Bergen byarkiv kjøpte tekstdatabasen til utgaven for å publisere leksikonet på internett. Ansatte ved byarkivet har tilrettelagt leksikonet for nett, og i sommer ble tjenesten lansert på FOTO: UKJENT. ARKIVET ETTER FORMANNSKAPET, BERGEN BYARKIV. NÅ SNAKKER VI MED Salah Mohamed ALDER: 42 år STILLING: Statsautorisert tolk i somali ved Tolketjenesten i Bergen kommune Hva består jobben i? Jobben min er primært å bistå ved kommunikasjon mellom kommunale tjenesteyter og minoritetsspråklige innbyggere i Bergen kommune som foreløpig ikke kan norsk godt nok. Jeg oversetter også en del infomateriell fra tjenestene, primært fra skole- og barnehagesektor. Hvilke utfordringer møter du? Som tolk jobber du sammen med fagfolk i mange forskjellige fagfelt. Det kan være utfordrende til å få nok tid på å være oppdatert på fagterminologi i alle relevante fagfelt. En annen klassisk utfordring for tolker og oversettere kan av og til være å finne et tilsvarende ord i målspråket. På den annen side er det enkelte ordet mindre viktig fra et tolkefaglig perspektiv. Tolken oversetter budskapet en ytring formidler. Hvilken faglig bakgrunn har du? Jeg er statsautorisert tolk i norsk/somali og har tolkeutdanning. Hva er det beste ved jobben din? Jeg beveger meg en del på jobben og får ofte litt trim. Jeg få møte profesjonelle og kompetente tjenesteyter og hyggelige tjenestemottaker. Jeg får dessuten anledning å komme inn i flere spennende fagfelt. TILRETTELEGGING: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Har du behov for brøyting eller strøing i ditt nærområde? Eller vil du melde fra om andre feil og mangler som har med avløp, vann, vei, parkering eller forurensing å gjøre? Da kan du bruke vårt nettbasertefeilmeldingssystem: W feilmelding/bergen.kommune.no FOTO: ROLF HORDNES FOTO: ROLF HORDNES

11 Kontaktinformasjon SENTRALBORD BERGEN KOMMUNE W bergen.kommune.no HUSK KOMMUNETORGET Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og oppfordringer til befolkningen. DU MØTER OSS PÅ FACEBOOK facebook.com/bergenkommune CHAT bergen.kommune.no TWITTER twitter.com/bergenkommune Kundesentre INFORMASJONSSENTERET I BERGEN RÅDHUS, 1. ET. Tlf / Faks Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E Åpent kl (mandag torsdag), fredag kl Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. SERVICESENTERET TRAFIKKETATEN Neumannsgate 1, tlf Åpent kl ELEKTRONISK SPØRRETJENESTE Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag torsdag kl Fredag kl Se W bergen.kommune.no for mer informasjon. BYOMBUDET Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf E B Y G G E S A K Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf Kommunens nødnumre VAKTSENTRALEN Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. Tlf Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. SONE NORD Arna, Bergenhus, Åsane Tlf For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren, tlf For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt forvaltningsenheten i din bydel. Forvaltningsenhet for psykisk helse og rustjenester Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Kalfarveien 20. Tlf Kulturkontor ARNA OG ÅSANE KULTURKONTOR Åsane senter 40 Tlf BERGENHUS OG ÅRSTAD KULTURKONTOR Neumannsgt. 1 (3. etasje) Tlf SONE VEST Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf KEMNEREN Tlf / Nonnesetergaten 4 E BOLIGETATEN Domkirkegaten 6A Tlf VANN OG AVLØP Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf NØD OG BRANNSENTRAL Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ring 110 SONE SØR Fana, Ytrebygda, Årstad Tlf FANA OG YTREBYGDA KULTURKONTOR Østre Nesttunvegen 18 Tlf FYLLINGSDALEN OG LAKSEVÅG KULTURKONTOR Johan Berentsens vei 4 (2. etasje i Jørsbygget) Tlf Helse og omsorg NÅR LIV OG HELSE STÅR I FARE Ring 113 BERGEN LEGEVAKT Døgnåpent akutte henvendelser Tlf Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene. Livskrisehjelp: Tlf Voldtektsmottak: Tlf FANA LEGEVAKT SØR Kommunehuset på Nesttun Tlf LODDEFJORD LEGEVAKT VEST Vestkanten Tlf ÅSANE LEGEVAKT NORD/ØST Åsane Senter 38 Tlf ÅPNINGSTIDER LEGEVAKTSTASJONENE Mandag fredag: kl Lørdag, søndag, helligdager: kl Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. HJEMMESYKEPLEIEN Kontakttelefon for alle bydeler på kveldstid. Tlf BERGEN KRISESENTER Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf RÅDGIVNINGSKONTOR FOR HØRSELSHEMMEDE OG DØVBLINDE Tlf / E HJELPEMIDDELHUSET Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf Barnevernet BARNEVERNVAKTEN Hverdager kl Helg kl Tlf Evt. via politi Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf UTEKONTAKTENS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARN OG UNGE Tlf /51 «Åpent hus» kl Sosialtjenesten NAV ARNA SOSIAL TJENESTE Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf NAV BERGENHUS Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf NAV FANA Østre Nesttunveg 8, Pb. 3, 5852 Bergen Tlf NAV FYLLINGSDALEN Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf NAV LAKSEVÅG Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen Tlf NAV YTREBYGDA Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf NAV ÅRSTAD Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf NAV ÅSANE Åsane Senter 19 Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen Tlf NAV Kontaktsenter Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf NAV Kontaktsenter, pensjon Tlf Idrett BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tlf IDRETTSSERVICE Tlf FYSAK ALLAKTIVITETSHUS Tlf W fysakbergen.no

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen?

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen? FORSLAG TIL KANDIDAT - MANGFOLDSSTAFETTEN I BERGEN KOMMUNE 2009 1. Ditt forslag til virksomhet Bergen Vann KF 2. Hvorfor bør denne virksomheten få Mangfoldsstafetten? Virksomheten har gjort en positiv

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år?

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år? Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom 18-25 år? Thorbjørn Fosse, 25.11.2015 Hva? Denne eksempelsamlingen er resultat av et samarbeid mellom IMDi

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Fjøsnissen. Moldetur. Som et resultat av denne overtroen er skikken med å sette ut grøt til nissen på låven julekvelden oppstått.

Fjøsnissen. Moldetur. Som et resultat av denne overtroen er skikken med å sette ut grøt til nissen på låven julekvelden oppstått. Moldetur Fjøsnissen Saba Abay/Yohannes Tewelde 6. november kom alle introelevene klokka ti på åtte på busstasjonen. Da Kari og Gry kom, kjørte bussen til Molde. Etter ca. 5-10 minutter sto Gry foran elevene,

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 LADEGÅRDEN SYKEHJEM Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 Direkte telefoner: Post 2: 53 03 11 40 Post 3: 53 03 11 60 Post 4: 53 03 11 80 Post 5: 53 03 12 00 Rosegrenden 53

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi gir deg: Studiekompetanse Faglig kunnskap Gode opplevelse gjennom skolearbeid og aktiviteter Vi tilbyr: Lærere med høy kompetanse Godt læringsmiljø

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering

Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Drømmen om Drammen - bosetting og integrering Gjeldende vedtak: bosetting av 170 flyktninger Gjøvik 21.10.2015 2 Drammen bosetter mange Kilde: IMDi Gjøvik 21.10.2015 3 Fler enn hver fjerde drammenser har

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer