Alta kommune Plan- og utviklingssektoren. Kommuneplanens arealdel Vedtatt i kommunestyret Bestemmelser og retningslinjer

Transkript

1 Alta kommune Plan- og utviklingssektoren Kommuneplanens arealdel Vedtatt i kommunestyret Bestemmelser og retningslinjer

2 2

3 Innholdsfortegnelse 0.0 Innledning Generelt Byggeområder Generelle bestemmelser/retningslinjer Boligområder Fritidsbebyggelse LNF-områder Generelle bestemmelser/retningslinjer Spredt boligbygging Spredt fritidsbebyggelse Spredt ervervsbebyggelse Områder for råstoffutvinning Båndlagte områder Områder for særskilt bruk og vern av vassdrag og sjøområder Sjøområder Vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Områder med retningslinjer/restriksjoner Dispensasjon 27 VEDLEGG Planer som fortsatt skal gjelde Omfang av spredt bebyggelse i LNF-områder Nye boligområder i Øvre Alta. 41 3

4 4

5 Innledning 1. utgave Innhold Dette dokumentet inneholder bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel , vedtatt i kommunestyret Dokumentet må sees i sammenheng med tilhørende plankart, samt planbeskrivelse, begge datert Disposisjon Bestemmelser og retningslinjer er ordnet etter planformål, kfr. plan- og bygningslovens Samme inndeling finnes i plankartets tittelfelt og i planbeskrivelsen. Dokumentet er for øvrig disponert spaltevis, med bestemmelser i venstre kolonne, og tilhørende retningslinjer i høyre slik; Bestemmelser Sammen med plankartet er bestemmelsene et juridisk bindende dokument. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og/eller bebygge en eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene. Bestemmelsene er hjemlet i plan- og bygningslovens 20-4, 2.ledd. Retningslinjer: Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men av veiledende og informativ karakter. De kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men kan gi visse føringer for rettslige og planfaglige vurderinger av plankart og bestemmelser. Retningslinjene er så vidt mulig plassert vis a vis tilhørende bestemmelser. 5

6 6

7 1: Generelt (uavhengig av formål): 1.1 Generelle bestemmelser 1.1 inneholder generelle bestemmelser som gjelder i hele planområdet, uavhengig av formål. 1.1 Generelle retningslinjer 1.1 inneholder generelle retningslinjer som, så langt de passer, gjelder i hele planområdet, uavhengig av formål Planer som fortsatt skal gjelde Kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner som fortsatt skal gjelde framgår av vedlegg 1. Jfr. Pbl. 20-6, 3.ledd. Automatisk freda kulturminner Tiltak kan ikke settes i verk før kulturminnemyndighetene (Finnmark fylkeskommune og Sametinget har gitt sitt samtykke. Kfr. kulturminnelovens Forbud mot tiltak langs vassdrag a) I 100-metersbeltet langs hovedelva av - verna vassdrag (se retn.linjer) - Lille og Store Lerresfjordelva - Skillefjordelva - Altaelva målt i horisontalplanet fra strandlinja ved gjennomsnittlig flomvannstand, er følgende bygge- og anleggstiltak forbudt: oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende driftsbygning i landbruket (kfr. pbl 81) tiltak nevnt i pbl 86 a * tiltak nevnt i pbl 93 a), b), c), f) og i) * Se egen retningslinje om 86a-tiltak Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.f. b) I 50-metersbeltet langs Altaelva, jfr. målemetode i a), er nydyrking forbudt. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.f. c) I 25-metersbeltet langs hovedelva av - Lakselva,Kviby - Tverrelva jfr. målemetode i a), er nydyrking forbudt. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.f. Verna vassdrag: Vassdrag som er varig verna mot kraftutbygging ( verna vassdra ) er: a) Melkeelva, Seiland e) Mathiselva b) Lakselva, Kviby f) Eibyelva c) Transfarelva g) Vassbotnelva d) Tverrelva h) Bognelva I tillegg ligger deler av følgende vassdrag i Alta kommune; i) Badderelva l) Stabburselva j) Kvænangselva m) Tanaelva k) Storelva/Burfjord n) Repparfj.vassdraget Forbud mot 86a-tiltak langs vassdrag: Forbudet i a) retter seg spesielt mot nye, frittliggende bygninger. Når det gjelder mindre utvidelser (påbygg, tilbygg o.l) på eksisterende bebyggelse bør man være noe fleksibel i praktiseringen av bestemmelsen. Det samme gjelder mindre frittliggende bygg (vedbod, garasje og lignende) som legges i umiddelbar tilknytning til eksisterende bebyggelse/tun. Når det gjelder fritidseiendommer, se bestemmelsenes punkt Hogst langs vassdrag Snauhogst bør ikke tillates i 50-metersbeltet av Altaelva og 25-metersbeltet av Lakselva/Kviby og Tverrelva. Bledningshogst kan tillates etter samtykke fra skogoppsynet. 7

8 1.1.3 Plankrav langs vassdrag I 100-metersbeltet langs vassdrag nevnt i punkt a) skal det utarbeides reguleringsplan før tiltak etter pbl. 93 bokstav j (anlegg av veg og parkeringsplass) tillates med mindre annet framgår av disse bestemmelser Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a. Plankrav langs vassdrag Landbruksveger vil falle inn under plankravet i bestemmelsenes pkt Byggeforbud for fritidsbebyggelse På snaufjellet og i 100-metersbeltet langs vassdrag nevnt i punkt a, er oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger ikke tillatt, med mindre annet framgår av plankart og bestemmelser. Kfr. også pbl om forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.e. Eksisterende fritidsboliger Eksisterende, og godkjente fritidsboliger som ikke omfattes av forbudet i 1.1.4, inngår i planen. Det tillates ikke vesentlige utvidelser/endringer, eksempelvis bruksendring fra naust til hytte. Det kan tillates utvidelser på inntil 20 % av BRA, med mindre gjeldende plan eller andre særlige grunner tilsier noe annet. Avkjørsel til RV og FV Det skal foreligge samtykke fra Statens vegvesen til endret eller utvidet bruk av direkte avkjørsel til riks- og fylkesveger. Statens vegvesens rammeplan for avkjørsler er veiledende for behandling av avkjørselssaker i tilknytning til riks- og fylkesveger. Fare Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, herunder fare for ras, flom med mer. Viktige høringsinstanser er blant andre NVE (flom) og NGI (ras). Skredkart utarbeidet av NGI vil være retningsgivende ved søknadsog meldepliktige tiltak. Jfr. pbl. 68 Tilgjengelighet for alle Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det gjøres en vurdering av tilgjengeligheten for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Kfr. rundskriv T-5/99 B fra blant annet MD, samt tilgjengelighetskriterier nedfelt i Byggeforskriftene og Vegnormalen. 8

9 2 Byggeområder 2.1 Generelle bestemmelser Bestemmelsene i 2.1 er felles for alle byggeområder. I tillegg kommer generelle bestemmelser gitt i 1.1 samt særskilte bestemmelser for det enkelte underformål ( 2.2 og 2.3). 2.1 Generelle retningslinjer Retningslinjene i 2.1 er felles for alle byggeområder. I tillegg kommer generelle retningslinjer gitt i 1.1 samt særskilte retningslinjer for det enkelte underformål ( 2.2 og 2.3) Plankrav a) Reguleringsplan: I følgende uspesifiserte byggeområder kan det ikke settes i verk søknads- og meldepliktige tiltak før området inngår i reguleringsplan: Isnestoften Lille Lerresfjord Maribukt Kfr retningslinjene. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a Natur- og miljøhensyn Ved planlegging i utbyggingsområder skal det tas hensyn til følgende forhold: - viktige leveområder og trekk /spredningsveier for planter og dyr - viktige, allmenne friluftsinteresser - eksisterende vegetasjon og terreng - både i forhold til egenverdi og i forhold til klimavern. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Plankrav Generelt: Med hjemmel i pbl 23 kan kommunen kreve utarbeidet reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak, selv om det i utgangspunktet ikke reises plankrav direkte av arealdelens bestemmelser. Dette kan bla bli aktuelt i tilfeller hvor fortetting/ utnyttingsgrad bør vurderes nærmere. Isnestoften: Reguleringsplanen skal avklare forhold blant annet knyttet til ervervsvirksomhet langs E6, samt behovet for sommerboliger tilknytta reindrifta. Lille Lerresfjord og Maribukt: Plankravet skal sikre at videre arealutnyttelse tar hensyn til kulturlandskapsverdier. Kfr TROMURA-rapport nr 76/1994. For begge områdene kan det legges til rette for bla fritidsbebyggelse Landskapstilpasning Tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at det ikke bryter horisontlinjer (åsprofiler, bakkekanter) eller kommer i konflikt/konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. 9

10 2.1.4 Estetisk utforming Det skal sikres god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og i samspill med omgivelsene. Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Skjønnhetsparagrafen Kommunens retningslinjer til pbl (skjønnhetsparagrafen) skal, med mindre de strider mot arealdelens bestemmelser, legges til grunn ved planlegging og tiltak. Retningslinjene finnes som vedlegg 1 til planbeskrivelsen Eksisterende bebyggelsesstruktur Nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur når det gjelder a) Formspråk (herunder takform, takvinkel fasadeutforming, vindustype, kledningstype, detaljering mm). b) Materialvalg (herunder taktekke, fasadematerialer, mm). Tilbygg/påbygg skal ha samme materialbruk som eksisterende bygg. c) Volum (herunder proporsjoner/dimensjoner, grunnflate, etasjetall, møne-/raftehøyde, mm). d) Lokalisering (herunder møneretning, byggelinjer mm). Kfr. også punkt Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Gjenreisningsbebyggelse Byggearbeider i områder der hovedmengden av bebyggelsen er oppført i gjenreisningsarkitektur (perioden ) skal utføres i tråd med gjenreisningsarkitekturens stiluttrykk. Bygningene skal ha saltak, med minimum takvinkel på 22 grader. Husbankens veileder Gjenreist og særpreget bør for øvrig legges til grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak i gjenreisningsmiljøer Skilt og reklame I plan- og byggesaker skal all skilting og reklame beskrives og vurderes. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i byggesøknad. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Skilt og reklame Skilt- og reklameinnretninger er søknadspliktig i henhold av pbl. 93 punkt g). Kfr. også publikasjonen Utendørs reklame fra blant andre miljøverndepartementet Snarveger Ved planlegging og tiltak skal det påsees at etablerte snarveger og tråkk ikke forsvinner/blokkeres, med mindre det skaffes fullgod erstatning. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Snarveger Kfr. publikasjonen Snarveger utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Parkering og uteareal Kommunens vedtekter til pbl skal, med mindre de strider mot arealdelens plankart og bestemmelser, legges til grunn for etablering og utforming av parkering og uteareal på den enkelte tomt (Se avvik i punkt 2.2.5). Gjeldende parkeringsvedtekter finnes som vedlegg 2 til planbeskrivelsen. 10

11 2.2 Boligområder I tillegg til bestemmelsene i 2.2 kommer generelle bestemmelser gitt under 1.1 og Krav om reguleringsplan I følgende boligområder kan det ikke settes i verk søknads- og meldepliktige tiltak før området inngår i reguleringsplan (uprioritert rekkefølge): 1) Simanes 2) Gammelslåtten (Holmen) 3) Skillemo 4) Rishaugen (Rafsbotn) 5) Storbakken (Kåfjord) Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a. 2.2 Boligområder I tillegg til retningslinjene i 2.2 kommer generelle retningslinjer gitt under 1.1 og 2.1. Utbyggingsrekkefølge for boligområder Forslag om utbyggingsrekkefølge fremmes som egen sak for kommuneplanutvalget (formannskapet ). Fortetting I følgende, eksisterende boligområder vist på plankartet kan det tillates noe fortetting gjennom mindre vesentlig endring av plan: Rafsbotn v/furumoen : 2-4 boliger Tverrelvdalen v/mobakken : 1-3 boliger Krav om bebyggelsesplan I følgende boligområder kan det ikke settes i verk søknads- og meldepliktige tiltak før området inngår i bebyggelsesplan (uprioritert rekkefølge): 1) Stokstadbakken (Mathisdalen, utvid.) 2) Østre Kvenvik 3) Lampemyra 4) Øvre Alta (omr 1-4 i vedlegg 3) 5) Gargia 6) Falsen (Tverrelvdalen) 7) Svennbakken (Tverrelvdalen) Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a. Byggeområder uten plankrav kfr planbeskrivelsens pkt Tomteutnytting I eksisterende og planlagte boligområder tillates det BYA på inntil 25 %. Jfr. pbl 20-4, 2. ledd pkt.b) Tomteutnytting I planlagte boligområder skal det legges til rette for etablering av eneboliger. Minimumskrav til tomtestørrelse er 700 m 2. Utnyttelsesgrad, kfr. punkt Barn og unges interesser Bestemmelsen gjelder eksisterende og planlagte boligområder så langt den passer: a) Prioritet : Lokale leke- og oppholdsmuligheter for barn og unge skal vurderes før boliger og veier plasseres. Arealkrav: For nye boliger skal det avsettes minimum 50 m 2 felles eller offentlig uteareal per bolig. Areal brattere enn 1:3 regnes ikke med. Barn og unges interesser - arealkrav Ved enkeltvise boligetableringer kan det vurderes hvorvidt behovet for lekeareal/felles uteoppholdsareal - helt eller delvis- kan imøtekommes på eksisterende friluftsarealer i området. Grad av tilgjengelighet, egnethet for lek og uteopphold skal vurderes. Kfr. for øvrig kvalitetskravene i b). Kfr. for øvrig RPR for barn og unges interesser i planleggingen. 11

12 b) Kvalitetskrav: Lekearealer skal ha solrik beliggenhet, variert terreng (for ulik type lek), være skjermet mot vind og snødrev, være veldrenert og tilfredsstillende belyst. Arealene skal videre være skjermet mot støy, forurensning, ras, flom og annen helsefare. Avstand lekeplass- bolig skal tilpasses ulike aldersgrupper. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kan foregå uten konflikter med hverandre eller naboer. c) Trafikksikkerhet: Ved planlegging av nye boligområder skal trafikksikker adkomst til skole, lekeplass, fritidsaktiviterer og lignende vektlegges. d) Ferdigstilling: Lekeplasser og annet felles uteoppholdsareal skal ferdigstilles samtidig med boligbebyggelsen Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b og d Parkering Følgende krav til antall parkeringsplasser gjelder for boliger (BRA i hht NS 3940): Ren enebolig : 3 plasser Boenhet > 60 m2 BRA : 2 plasser Boenhet < 60 m2 BRA : 1 plass Hybel : 0,5 plass Parkering Kravet er det samme som for boliger i tettstedet, kfr bestemmelsene til kommunedelplanen for Alta tettsted. NB På dette punkt er det avvik i forhold til parkeringsvedtektene, se retningslinje under Punkt 2.1 Parkering og uteareal. 12

13 2.3 Fritidsbebyggelse Krav om reguleringsplan I følgende byggeområder for fritidsbebyggelse er det krav om reguleringsplan før tiltak kan settes i verk (uprioritert rekkefølge): 1) Nordnes 2) Nyvoll, Rabben 1 3) Store- og Lille Korsnes 4) Skillefjordnes 5) Bjørnefjellet, Sarves 6) Store Rafsneshøgda 7) Stilla 1 8) Detsika, Russekysten 9) Detsika, Buollomahaugen/Kuvannet 10) Detsika, Buollomalia 11) Luovusvarri (Mathisdalen) Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a. 2.3 Fritidsbebyggelse Potensiale i reguleringsplanområder Antatt potensiale. Eierforhold er angitt som S (stat) og P (privat): 1) Nordnes 20 P 2) Nyvoll,Rabben 20 1 S/P 3) Store- og Lille Korsnes 60 S/P 4) Skillefjordnes 7 S/P 5) Bjørnefjellet, Sarves 50 S 6) Store Rafsneshøgda 50 S/P 7) Stilla 35 1 S 8) Detsika, Russekysten 10 S 9) Detsika, Buollomahaugen 5 S 10) Detsika, Buollomalia 15 S 11) Luovusvarri (Mathisdalen) 30 S TOTALT Krav om bebyggelsesplan I følgende byggeområder for fritidsbebyggelse er det krav om bebyggelsesplan før tiltak kan settes i verk (uprioritert rekkefølge). 12) Elvebuktdalen, St.Lerresfjord 13) Skillefjorden, Mikkelgrinda 14) Skillefjorden, Jorva 15) Årøya, Hansbukthaugen 16) Skavikbukt, utvidelse 17) Leirbotnvann, nord 18) Nikkihompen 19) Joatka, utvidelse 1 20) Nalganas, Bollo 1 21) Bollosetra 22) Storvika 23) Storsandnes 24) Tappeluft 25) Myren Østre v/tappeluft 26) Rivarbukt Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.a. Potensiale i bebyggelsesplanområder Antall hytter som det er mulig å lokalisere i hvert enkelt område må avklares gjennom planprosessen. Potensialet antas å være: 12) Elvebuktdalen 25 S/P 13) Skillefjorden, Mikkelgr. 5 P 14) Skillefjorden, Jorva 5 P 15) Årøya, Hansbukthaugen 14 S/P 16) Skavikbukt, utvidelse 10 S/P 17) Leirbotnvann, nord 30 P 18) Nikkihompen 10 S 19) Joatka, utvidelse 15 1 S 20) Nalganas, Bollo 25 1 S 21) Bollosetra 7 S/P 22) Storvika 15 P 23) Storsandnes 20 P 24) Tappeluft 30 S/P 25) Myren Østre v/tappeluft 7 P 26) Rivarbukt 20 S/P TOTALT Området er unntatt rettsvirkning på grunn av innsigelse fra reindriftsmyndighetene. 1 Området er unntatt rettsvirkning på grunn av innsigelse fra reindriftsmyndighetene. 2 Antallet er eksklusive områder uten rettsvirkning. Inklusive disse områdene er tallene hhv 302 og

14 Øvrige plankravområder Se planbeskrivelslens side 20; Skjult potensiale som gir en oversikt over potensialet i planer som utarbeides eller er vedtatt parallelt med rulleringen, totalt 8 områder. (Disse er ikke med i opplistingen over). Fortetting I følgende, eksisterende hyttefelt kan det tillates fortetting gjennom mindre vesentlig endring av plan: 27) Leirbotnvann, inntil 3 tomter 28) Leirbotnvann, gnr 41 bnr 2 inntil 8 tomter 29) Arnebyvann, inntil 5 tomter Lokalisering av disse hyttene gjøres etter høring av berørte parter, og i tråd med arealdelens øvrige bestemmelser. Parkeringsbehovet skal også vurderes og løses. Terrengtilpasning Skjæringer og fyllinger tillates bare for å legge hytta bedre i terrenget. For å minske høyden på fundamentene skal møneretningen/hyttas langside legges parallelt med kotene. Kfr. for øvrig generelle bestemmelser for byggeområder gitt under

15 3 LNF-områder 3.1 Generelle bestemmelser Se også generelle bestemmelser i 1.1. Bestemmelsene i 3.1 er felles for alle LNF-områder hvor spredt bebyggelse (som ikke har tilknytning til stedbunden næring) er tillatt Bygge- og anleggsforbud langs sjø: Etablering av spredt bebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring (se vedlegg 2) er ikke tillatt nærmere sjø enn: Sør for luftlinja Talvik- Altenes: For øvrig 100 m 50 m Der offentlig veg går nærmere sjøen enn 100/50 meter, gjelder forbudet bare mellom offentlig veg og sjø. Avstanden til sjø måles i horisontalplanet fra strandlinja ved alminnelig høyvann. Jfr. Pbl. 17-2, 20-4, 2.ledd pkt.c. 3.1 Generelle retningslinjer Se også generelle retningslinjer i 1.1. Retningslinjene under er felles for alle LNF-områder Bygge- og anleggsforbud langs sjø Dersom det blir innvilget dispensasjon til spredt bebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring utenom de avsatte områdene for dette, bør likevel 100/50- metersforbudet overholdes. Landbrukstiltak langs sjø Landbrukstiltak i 100/50-metersbeltet langs sjø kan bare tillates dersom de er nødvendig for drifta, og nødvendig å plassere i dette beltet. Kfr. pbl Lokalisering Områder hvor spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse er tillatt er avgrenset på plankartet. Konkret lokalisering innenfor disse områdene gjøres etter samtykke fra bla: - Landbruksmyndighetene, der tiltaket berører dyrka/dyrkbar mark. - Statens vegvesen Vegkontoret, der tiltaket berører riks- og fylkesveg - Kulturminnemyndighetene (Finnmark fylkeskommune og Sametinget) - NVE dersom tiltaket ligger nærmere vassdrag enn 100 meter, eller at det for øvrig kan være fare for ras, flom eller erosjon som følge av vassdraget - NGI der det kan være fare for ras (snø, stein med mer) Jfr. Pbl. 17-2, 20-4, 2.ledd pkt.c Estetikk og byggeskikk Estetikk og byggeskikksbestemmelsene i punkt tom gjelder også ved etablering av spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b og c. Kårbolig Kårbolig/bolig nr.2 kan tillates der dette er nødvendig i tilknytning til stedbunden næring. Det tillates ikke fradeling av tomt til kårbolig. Kårbolig og tilhørende uthus (garasje, vedbod etc.) skal lokaliseres i tilknytning til den øvrige gårdsbebyggelse, maksimum 50 meter unna. Annen gårdsbebyggelse skal lokaliseres i umiddelbar nærhet til eksisterende bygninger/tun, med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Generelt i LNF-områder Generelle retningslinjer gitt under punkt 2.1 (byggeområder), skal for øvrig legges til grunn så langt de passer. 15

16 3.2 Spredt boligbebyggelse Bestemmelsene gjelder for spredt boligbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Se også generelle bestemmelser i 1.1 og i Spredt boligbebyggelse Retningslinjene gjelder all spredt boligbebyggelse enten den har tilknytning til stedbunden næring eller ikke. Se også generelle retningslinjer i 1.1 og Omfang Antall nye boliger som tillates innenfor hvert område framgår av bestemmelsenes vedlegg 2. Jfr. Pbl. 17-2, 20-4, 2.ledd pkt.c Barn og unges interesser a) Arealkrav: Ved planlegging av boliggrupper skal det settes av min. 1 da felles uteoppholdsareal/lekeareal per 7 boliger. Arealet kan deles opp i mindre enheter med minste tillatte enhet på 600 m 2. Ved etablering av enkeltvise boliger skal behovet for leke- og felles uteoppholdsareal vurderes særskilt. Kfr. retningslinjer til høyre. b) Kvalitetskrav: Lekearealer skal ha solrik beliggenhet, variert terreng, være skjermet mot vind og snødrev, være veldrenert og tilfredsstillende belyst. Arealene skal videre være skjermet mot støy, forurensning, ras, flom og annen helsefare. Avstand lekeplass- bolig skal tilpasses ulike aldersgrupper. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kan foregå uten konflikter med hverandre eller naboer. c) Ferdigstilling: Felles uteoppholdsareal/ lekeareal skal ferdigstilles samtidig med boligene Jfr. PBL. 20-4, 2.ledd, pkt.b Barn og unges interesser - arealkrav Ved enkeltvise boligetableringer kan det vurderes hvorvidt behovet for lekeareal/felles uteoppholdsareal - helt eller delvis- kan imøtekommes av eksisterende friluftsarealer i området. Grad av tilgjengelighet, egnethet for lek og uteopphold skal vurderes. Kfr. for øvrig kvalitetskravene i b) Parkering For spredt boligbebygging gjelder samme parkeringskrav som i rene boligområder, kfr bestemmelsenes punkt Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. 16

17 3.3 Spredt fritidsbebyggelse Se også generelle bestemmelser i 1.1 og Spredt fritidsbebyggelse Se også generelle retningslinjer i 1.1 og Omfang Antall nye fritidsboliger som tillates innenfor hvert enkelt område framgår av vedlegg 2. Jfr. PBL. 20-4, 2.ledd, pkt.c Utforming Der det ikke oppstår konflikt med disse bestemmelsers punkt gjelder følgende: a) Maksimum BRA = 125 m 2 (all bebyggelse på tomta/festet innbefattet, unntatt naust) b) Høyden på fundamentet skal ikke overstige 60 cm over gjennomsnittlig terreng. c) Bebyggelsen tillates oppført i inntil 1 ½ etasje, med takvinkel mellom 22 og 37 grader. Jfr. PBL. 20-4, 2.ledd, pkt.b Parkering Det skal settes av minst en parkeringsplass per hyttetomt. Jfr. pbl. 20-4, 2.ledd pkt.b. Utforming Bestemmelsen i kommer først og fremst til anvendelse i områder hvor det ikke er mulig å se hen til eksisterende bebyggelsesstruktur (lite eller ingen eksisterende bebyggelse på stedet). Parkering Behovet for parkering må vurderes særskilt for hver enkelt tomt, f eks i forhold til behov for oppstilling av tilhenger, besøksparkering med mer. Terrengtilpasning Skjæringer og fyllinger tillates bare for å legge hytta bedre i terrenget. For å minske høyden på fundamentene skal møneretningen/hyttas langside legges parallelt med kotene. Kfr. for øvrig bestemmelser i punkt Naust Naust skal være uisolerte, uten gulv, i 1 etasje og røstet mot vannet. Tillatt takform er saltak. For øvrig skal takvinkel og materialbruk tilpasses eventuelt eksisterende naustmiljø. Så langt det er mulig skal naust samlokaliseres. Det ligger ingen naustområder inne i planen. Tillatelse til oppføring av naust må behandles særskilt etter søknad. 17

18 3.4 Spredt ervervsbeb. I tilegg kommer generelle bestemmelser i punkt 1.1 og Spredt ervervsbeb. Se generelle retningslinjer gitt i punkt 1.1 og Omfang Antall nye enheter som tillates innenfor hvert område framgår av bestemmelsenes vedlegg 2. Jfr. Pbl. 17-2, 20-4, 2.ledd pkt.c. 18

19 4 Områder for råstoffutvinning 4.1 Generelle bestemmelser Plankrav i råstoffområder I områder som er avsatt til råstoffutvinning kan ikke søknadspliktige tiltak settes i verk før området inngår i reguleringsplan. Jfr. PBL. 20-4, 2.ledd pkt. a. 4.1 Generelle retningslinjer Innhold i reguleringsplan Reguleringsplanen skal gi bestemmelser om omfang, uttaksretning, eventuell etappevis drift, deponier, samt avslutning / revegetering av massetaket. Kfr. planbeskrivelse for oversikt over de ulike råstoffområdene i planen. 4.2 Avsatte råstoffområder Følgende råstoffområder er avsatt i planforslaget: Sand og grus Filler Stein Skifer Mineraler 1. Bognelvdalen 2. Ulsvåg, Langfjorden 3. Melsvika 4. Dullan/Smørsnes, Kåfjord 5. Holmen Østre 6. Jordfallet (hoveduttak) 7. Garrajokkmoen, Eibydalen 8. Bjørnstad, Tverrelvdalen 9. Joeng massetak, Kvibydalen 10. Skillefjordbotn 11. Lille Lerresfjorddalen 12. Ulvemoen (hoveduttak) 13. Jordfallet, Raipas 14. Pæskanasen, Eibydalen 15. Isberget, Tverrelvdalen 16. Pæska 17. Detsika 18. Stilla/Skomakerdalen 19. Borras/Austerelvdalen 20. Lillebukt, Stjernøya (gruvedrift) 21. Nabbaren, Stjernøya (dagbrudd) 19

20 5 Båndlagte områder Nærmere beskrivelse av områdene Se planbeskrivelsens kapittel 5 Båndlagte områder. Eksisterende båndlagte områder i planen: Vernet etter naturvernloven: 1. Vassbotndalen (landskapsvernområde) 2. Auskarnes (landskapsvernområde) 3. Krokelvosen, Kviby (naturreservat) 4.Goskamark/Eiby (naturreservat- barskog) 5. Isberglia/Tv.dalen (naturreservat - barskog) 6. Borraslia/Tv.dalen (naturreservat - barskog) Sikret/regulert etter plan- og bygningsloven: 4. Transfarelvmoen (naturvern) 5. Kista-Masi (naturvern) 6. Russeluft-Høyvika (naturvern/friluftsinteresser) Båndlagt for framtidig vern: Skal sikres/reg. etter plan- og bygningsloven: 4. Kreta, Kåfjord (friluft) 5. Høyvika-Altenes (friluft/natur) 7. Lamasmoen (friluft/natur/klimavern) Saksbehandling i båndlagte områder I båndlagte områder tillates ikke tiltak som kan vanskeliggjøre båndleggingens hensikt. Aktuell vernemyndighet skal gi sitt samtykke før tiltak kan settes i verk. Kfr. for øvrig dispensasjonsmyndighet i 8. 20

21 6 Områder for særskilt bruk og vern av vassdrag og sjøområder 6.1 Retningslinjer sjø: Flerbruksområde FFNF Ferdsel, fiske, natur- og friluftsaktiviteter er tillatt i samsvar med berørte særlover. Flerbruksområde FFNFA Ferdsel, fiske, natur- og friluftsaktiviteter samt akvakulturanlegg er tillatt. Tillatelse til akvakulturanlegg må eventuelt gis gjennom konsesjonsbehandling etter oppdrettsloven, etter uttalelse fra kommunen og berørte sektormyndigheter. Fiske Tradisjonelt fiske er prioritert. Ferdsel, friluftsliv og annen virksomhet tillates i samsvar med berørte særlover. Natur- og friluftsområder I disse områdene er naturinteressene og hensynet til utøvelse av allment friluftsliv prioritert. Ferdsel og oppankring skal ikke være til sjenanse for natur- og friluftsinteressene. Akvakultur I følgende akvakulturområder er det ikke tillatt med oppdrett av laks; a) Laukvikklubben t.o.m Svartskog, Kviby b) Store Kufjord, Seiland (nordlig lokalitet) c) Indre Tudvika, Stjernøya d) Tappeluft, Langfjorden Det tillates ikke landanlegg i tilknyttning til oppdrettslokalitetene i Lille og Store Bekkarfjord på Seiland. Fortøyning av oppdrettsanlegg skal vises i søknad og oppfylle de krav som Havneloven og 21

22 Oppdrettsloven setter til fortøyning av slike anlegg. Det ikke tillatt å ha markeringsbøye/- blåse eller løst tauverk i overflaten lenger enn 20 m fra anlegget. Dersom adkomst fra land er nødvendig skal tilfredsstillende avkjørsel og parkering sikres. Ferdsel I fjordarmer som i sin helhet er avsatt til akvakultur, skal anlegg plasseres slik at fri ferdsel er sikret (gjelder Lille Kufjord/Seiland og Ytre Lokkarfjord/Stjernøya) Sikringssone for laksefisk Alta kommune sitt forslag til sikringssone for laksefisk er lagt inn på plankartet i tråd med kommunestyrevedtak i sak PS 0062/99 Høring NOU-1999:9; Til laks åt alle kan ingen gjera Midlertidig sikringssone for oppdrett av laksefisk er sammenfallende med forslag til sikringssone for nasjonal laksefjord i NOU 1999:9. Skipskirkegård Dette skal avklares særskilt med Kystverket. Viktige hensyn i saksbehandlingen I planlegging og søknads- og meldepliktige tiltak skal hensynet til ferdsel, friluftsliv, vilt og biologisk mangfold vektlegges. 6.2 Retningslinjer, vassdrag: Arealbruk Vassdragene er på plankartet avsatt til fellesområde for ferdsel, fiske, natur- og friluftsinteresser, FFNF tilsvarende som i sjø. Det kan ikke settes i verk tiltak som er til hinder eller sjenanse for disse interessene. RPR for verna vassdrag RPR for verna vassdrag er innarbeidet i arealdelen gjennom bestemmelser under punkt og Vassdrag og nedslagsfelt er i all hovedsak avsatt til henholdsvis fellesområder for ferdsel, fiske, natur og friluft (FFNF) og LNFområder. 22

23 7 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Landskapstilpasning Ved planlegging og gjennomføring av viktige ledd i kommunikasjonssystemet skal det påsees at veianlegg tilpasser seg omgivelser og overordnet landskap. Skjæringer og fyllinger skal vegeteres og gis en naturlig avslutning mot terreng. Kraftlinjer, kraftstasjoner Kraftstasjoner samt høyspent kraftlinjer over 22 kv er avmerket på plankartet. Hovedveier Planlagte traseer på hovedvegnettet er vist på plankartet. Søknads- og meldepliktige tiltak tillates ikke nærmere enn 50 meter fra planlagt trase. For øvrig gjelder veglovens bestemmelser. Skipsleder Skipsleder er avmerket på plankartet. Barmarksløyper/Snøscooterløyper Eksisterende barmarks- og snøscooterløyper er avmerket på plankartet som kartinformasjon. Se for øvrig 9. 23

24 8 Områder med retningslinjer/restriksjoner 8.1 Retningslinjeområder LNF-N: LNF hvor naturvern er dominerende Se oversikt i planbeskrivelsens pkt Områdene er formelt LNF områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Det tillates ikke tiltak som er til skade eller hinder for naturverninteressene. Beskrivelse av aktuell verneinteresse er gitt i planbeskrivelsens kapittel 8. Der det ikke er direkte motstrid med disse bestemmelser, skal følgende dokumenter legges til grunn i saksbehandlingen: a) Rapporten om biologisk mangfold b) Kart over inngrepsfrie områder c) Miljøplanen d) Flerbruksplanen for Joatka e) Flerbruksplanen for Alta- Kautokeinovassdraget Skogskjøtsel kan tillates etter samtykke fra skogoppsynet. LNF-F: LNF hvor friluftsliv er dominerende Se oversikt i planbeskrivelsens pkt Områdene er formelt LNF områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Det tillates ikke tiltak som er til skade eller hinder for utøving av allment friluftsliv. Nærmere beskrivelse av de aktuelle områdene er gitt i planbeskrivelsens kapittel 8. Der det ikke er direkte motstrid med disse bestemmelser, skal følgende dokumenter legges til grunn ved saksbehandlingen: a) Friluftsliv for rullestolbrukere b) Delutredningen Grønnplan for Alta tettsted c) Dokumentene a) e) nevnt under LNFområder hvor naturvern er dominerende. Skogskjøtsel kan tillates etter samtykke fra skogoppsynet. 24

25 LNF med båndleggingsskravur Se oversikt i planbeskrivelsens pkt Områdene er formelt LNF områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Skravuren indikerer at båndlegging etter naturvernloven kan bli aktuelt, og fungerer bare som en retningslinje. Områdene er altså IKKE båndlagt. De samme hensyn som legges til grunn i LNF- N områder bør også legges til grunn i disse områdene. Aktuell verneinteresse bør alltid høres ved planlegging og tiltak. Kfr. planbeskrivelsens kapittel Restriksjonsområder (annet lovverk kommer til anvendelse) Nedslagsfelt for drikkevannskilder Nedslagsfelt rundt drikkevannskildene er vist med egen skravur på plankartet. Det tillates ikke tiltak som kan forurense aktuell drikkevannskilde og tilhørende nedslagsfelt, kfr hovedplan vann. Før tiltak kan settes i verk skal følgende instanser ha uttalt seg: a) Kommunehelsetjenesten b) Næringsmiddeltilsynet c) Fylkesmannens miljøvernavdeling d) Drift- og utbyggingssektoren Grunnvannsbrønn, Englandskogen For Englandskogen gjelder prinsippgodkjenning fra Statens Institutt for Folkehelse, datert , kfr. planbeskrivelsens vedlegg 4. Restriksjonsområdet er vist med skravur på plankartet. Anlegg for vannforsyning generelt De enkelte grunnvannsbrønnene er av hensyn til antallet og plankartets lesbarhet ikke avmerket. Opplysninger er tilgjengelig i hovedplan vann, samt i egen database. Det tillates ikke tiltak som er til hinder for, eller kan forurense, grunnvannsbrønner eller andre anlegg for vannforsyning. 25

26 Restriksjonsområde for luftfartshinder Ytterområdet for mulige luftfartshinder er avmerket på plankartet. Det tillates ikke tiltak som kan komme i konflikt med luftfartsvirksomheten. Kfr. mer detaljert kart og retningslinjer i planbeskrivelsens vedlegg 5. Område med forsvarsinteresser Områdene er vist på plankartet med egen skravur. Det tillates ikke tiltak som kan komme i konflikt med forsvarets interesser i området. Tillatelse til tiltak kan ikke gis uten samtykke fra FBT. 8.3 Kartinformasjon Barmarksløyper Eksisterende løypenett vises på plankartet som kartinformasjon. Saksbehandling skjer i henhold til motorferdselloven. Eventuell rullering av løypenettet skjer som egen sak, men samordnes i tid med rullering av kommuneplanens arealdel. Snøscooterløyper Eksisterende løypenett vises på plankartet som kartinformasjon. Saksbehandling skjer i henhold til motorferdselloven. Eventuell rullering av løypenettet skjer som egen sak, men samordnes i tid med rullering av kommuneplanens arealdel. 26

27 9 Dispensasjon 9.1 Kommuneplanutvalgets dispensasjonsmyndighet Kommuneplanutvalget (formannskapet) gis dispensasjonsmyndighet i følgende overordnede saker: - tiltak i forbudssonene mot bygge- og anleggstiltak langs sjø og vassdrag, kfr bestemmelsenes punkt 1.1.2, og tiltak i båndlagte områder 9.2 Planutvalgets dispensasjonsmyndighet Det faste utvalget for plansaker (planutvalget) gis dispensasjonsmyndighet i øvrige saker. Særlige grunner for dispensasjon Kommunen kan dispensere fra kommuneplanens arealdel når særlige grunner foreligger, jfr pbl. 7. Hvilke særlige grunner som dispensasjonen bygger på skal oppgis i vedtaket/ saksframlegget. Særlige grunner er nærmere omtalt i planbeskrivelsens kapittel 9 Dispensasjon. 27