ST-nytt. ST innfører Joint Care. Forsker på lungene til sementarbeidere. 30 mill til investering

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 21 desember 2009 ST innfører Joint Care STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. For ett år siden vendte en ST-delegasjon tilbake fra Vejle begeistret over de gode resultatene med å operere hofter og knær etter den amerikanske joint care-metodikken. Etter mye arbeid og stor innsats fra fagfolk konkluderer en evaluering av 38 pasienter som er operert med den metodikken svært positivt. Pasientene er svært fornøyde-og kan reise to dager tidligere enn ellers Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Forsker på lungene til sementarbeidere Anne Kristin Møller Fell har forsket på hvordan sementstøv påvirker lungene til sementarbeidere. Side 4: Klinikksjef Halfrid Waage(bildet til venstre ) er imponert over den tverrfaglige gjengen som med mye ekstraarbeid det siste året har sørget for at ST nå blir et av få norske sykehus som innfører hofte-og kneproteseoperasjoner etter joint-care prinsippene som standardtilbud til pasientene: -Det er flott at det har vært utvist så stor entusiasme i dette prosjektet. Her er det nedlagt et stort stykke arbeid som har krevd mye arbeidstid av mange. Slike prosjekter gjør seg ikke selv, fastslår lederen for Kirurgisk klinikk. Mer på side 6 og 7: 30 mill til investering Ny ultralyd til Kragerø 10 mill til øvre fylket Ny ambulansestasjon i Skien: Side 5: Kragerø har fått julegave - et nytt ultralyd-apparat- det trengtes: Side 3 Rjukan-Notodden får 10 millioner for å drive akuttmottak på lokalsykehus.

2 Et bemerkelsesverdig år Et bemerkelseverdig år for Sykehuset Telemark er i ferd med å gå mot slutten. I løpet av året er vi blitt ett sykehus for hele Telemark som skal dekke alle sentralsykehus- og alle lokalsykehustjenestene i hele fylket, enten det nå gjelder somatikk, psykiatri eller rus. Fra å være godt over 3000 ansatte er vi nå nærmere 4000 ansatte. For spesialisthelsetjenesten i Telemark må dette sies å være en historisk milepæl. Etter den formelle overgangen første juli i år har vi brukt dette første halvåret til å få på plass alle de rutiner og systemer som må på plass ved en slik fusjon. Så langt tror jeg vi alle kan være godt tilfreds med det som har skjedd. Både fra gamle ST og fra Notodden, Rjukan Nordagutu og Seljord opplever jeg at alle har lagt godviljen til å for å få gjennomført denne sammenslåingen på en mest mulig smertefri måte. Ikke minst har vi greidd å drive den pasientrettede virksomheten på en slik måte at pasientene ikke har merket noe til alt som har skjedd rundt dem. Sett fra et pasientståsted har 2009 samlet sett vært et år i framgang, først og fremst fordi vi har maktet å få ventelistene ytterligere ned i forhold til hva de var ved årets begynnelse. I motsetning til den store økonomiske turbulensen som Ventelistene borte da ultralyd ble samlet Da det ble kjørt ultralydundersøkelser både i Skien og Porsgrunn, var det ventetid begge steder. Etter at all timebestillt ultralyd ble samlet i Porsgrunn, er ventelistene borte.. ansatte ved mange andre sykehus i Helse Sør-øst opplever, så har ST hatt en jevn og stø utvikling. I somatikken er det mange ansatte som har deltatt i det store døgn til dag prosjektet, som for kort tid siden resulterte i oppstarten av vårt nye pasienthotell på Mofl ata, og mer vil komme til å skje utover i I psykiatrien er tjenestetilbudet i stadig omlegging og vekst. Den stå-på viljen og optimismen som gjør seg gjeldende blant de psykiatriansatte gjør meg både glad og stolt. Det har ikke alltid vært slik. At vi har kommet oss ut av startblokkene når det gjelder samhandlingsarbeidet har også skjedd i Det er helt tydelig at dette arbeidet har slått an en streng hos mange ansatte som nok har sett at mye kunne gjøres bedre ved å få til et nærere samarbeid mellom sykehuset og kommunene. Jeg opplever at denne tenkningen utløser både energi og kreativitet, noe som i sin tur kan skape nye løsninger. Som direktør får jeg mye gode tilbakemeldinger både fra vår eier og fra våre omgivelser. Vi er en virksomhet som det knyttes mye positivt til og vårt renomme som sykehus er solid.som stor virksomhet har vi selvsagt våre utfordringer. Mye kan vi Og nå er det ikke lenger ventelister på ultralyd, oppsummerer Aasoldsen Radiologisk sliter med lang ventetid på MR og CT. Ved å samle poliklinisk ultralyd i Porsgrunn har de i hvert fall klart å kvitte seg med ventelistene på akkurat det området. gjøre enda bedre og det skal vi ta fatt på, når det nye året kommer. I førjulstiden må det være tillatt å rette hovedfokus mot familien og den høytiden og avbruddet fra dagliglivet som julen representerer. I dette julenummeret av bedriftsbladet vårt vil jeg takke alle for året som har gått. Enten du jobber i somatikk, psykiatri eller innenfor rusfeltet, enten du jobber i kliniske eller ikke- kliniske funksjoner, så skal du vite at gjennom ditt arbeid så har du bidradd til å gjøre Sykehuset Telemark til det vi er. En gledelig og fredfull jul og det beste for året som kommer! Arne Rui Administrerende direktør akutte undersøkelser. I Porsgrunn, blir driften mye mer effektiv, siden den er helt uten avbrytelser. Det er radiologene i Skien som bytter på å rullere ut til ultralyden i Porsgrunn. Her er vi godt fornøyd med at omorganiseringen har gitt gode resultater, sier Linheim. Seksjonsleder Bente Aasoldsen synes det er eksempel på en vellykket omorganisering i Radiologisk seksjon.- Med virkning fra 1. september har vi trappet opp ultralydaktiviteten i Porsgrunn. Alt timebestilt i Porsgrunn -Nå tas all timebestilt ultralyd der. Det har vært kjempegunstig. Overlegene som jobber der kan nå jobbe effektivt og uforstyrret med ventelistepasienter. 2 Slipper å kjøre på kveldstid Enhetsleder Siri Linheim forklarer at før all planlagt ultralyd ble flyttet til Porsgrunn, kjørte de kveldspoliklinikk når ventetida økte for mye. Men det koster ekstra tid og arbeid- normal drift på dagtid er selvsagt det beste. Nå klarer imidlertid radiologene som jobber i Porsgrunn å holde køen unna. -Da vi drev med elektiv ultralyd i Skien, ble time- programmet stadig avbrutt av Siri Linheim: Ventelistene er borte på ultralyd i Porsgrunn.

3 Lærer unge mental tannpuss ST-psykologene Simen Hiorth Sulejewski og Ole Øystein Kildebo driver også forebyggende. De holder kurs for videregående ungdom i tanketeknikker som de vet kan forbygge psykiske problemer. Dermed bidrar de i samhandlingsreformens ånd til å demme opp for at unge i en sårbar fase med stort prestasjonspress utvikler psykiske problemer:- Jeg trur litt positiv psykologi er lurt å lære seg. Da fikser vi kanskje livet bedre, sier en forventningsfull elev- Line Laagasken. Sammen med flere andre klasser på Kragerø videregående denne fredagen sitter hun klar til å ta imot gode tips om hvordan de kan drive litt mental tannpuss hver dag:for å unngå at negativ tenking, grublerier, stress og søvnløshet utvikler seg til et problem i hverdagen. Psykologene jobber til daglig nettopp med unge som sliter psykisk ved Barneog ungdomspsykiatrisk seksjon i Skien. På oppdrag fra helsesøstrene - har de det siste året holdt kurs i positiv psykologi for flere hundre elever ved sju videregående skoler i Telemark. - Vi I Kragerø driver de en av STs mest effektive poliklinikker. Nå er lettelsen stor over at et 10 år gammlet ultralydapparat er erstattet med et nytt moderne ultralydapparat... -Det nye Ekko Doppler-ultralydapparatet gir flere muligheter og bidrar til bedre kvalitet på diagnosene, konstaterer Grunde Grimsrud. Seksjonslederen har ingenting imot førjulsgaven som han mener er høyst tiltrengt: Medisinsk poliklinikk i Kragerø tar årlig ca 7200 undersøkelser/konsultasjoner og er blant STs mest effektive, hevder Grimsrud.Fire sykepleiere, overlege Jostein Lotsberg i full stilling og gastrospesialist Øystein Kjellevold ca 2 dager i uka sørger for at Kragerø og omegn får lokal hjelp når de sliter med hjerte-, gastroog diabetes-problemer.de tar også noe F.v:Simen Sulejewski og Ole Øystein Kildebo kurser elever ved Kragerø vidergående blant andre Line Laagasken (rød jakke) og venninnen i positiv psykologi. fokuserer ikke først og fremst på alle psykiske lidelser de unge kan få. Vi vil lære bort - en slags mental tannpuss teknikker som ungdommene kan gjøre i hverdagen og som kan forebygge vansker, forklarer Simen Sulejewski. - Dette er teknikker vi bruker hver dag i jobben vår og som vi vet virker, tilføyer Ole Øystein Kildebo. Korter psykiatrikøen? Begge trivs åpenbart godt med å bidra til å korte køene til ungdomspsykiatrien. Etter å ha fått knallgod evaluering av de første klassene, går de fryktløst løs på guttedominerte yrkesfagklasser som snart ler av de muntre DVD-klippene kreftbehandling.-halvparten av pasientene våre sliter med hjerteproblematikk. Da blir det avgjørende for Kragerø å ha et ultralydapparat som avdekker hjerte og blodårer. I løpet av året kan vi undersøke et sted mellom 1500 og 2000 pasienter, anslår overlege Jostein Lotsberg. Den erfarne Kragerølegen er i likhet med enhetsleder ved medisinsk poliklinikk Sissel Varden glad for at de nå har fått skiftet ut alderssteget utstyr i en tid der det er smått med investeringsmidler. Viktig for å utnytte lokalsykehuset Men de er også tydelige på at Kragerø trenger apparatet for å kunne håndtere lokale pasienter og dermed utnytte kapasiteten ved lokalsykehuset. - Jo det går unna her. Vi jobber så godt og fleksibelt som vi kan og tar hensyn til pasientene som understreker poengene. Det summer av liv og humørfyllte tilrop i salen. De to psykologene snakker om hva lykke er og ungdommen lærer hvordan de kan ta vare på den viktige nattesøvnen.og de får vite hvordan de med enkle øvelser kan bryte negative tankegrublerier og hvordan de kan lære seg å se litt mer optimistisk på livet- og ikke minst bli sin egen beste støttespiller og venn. Men de unge får også vite hvor de skal søke hjelp hvis teknikkene ikke er nok:- Menn har vanskeligere for å søke hjelp enn kvinner. Men- hvis Tony Soprano kan gå til terapeut-så må dere også kunne det, lyder Simens sluttappell som utløser maskulin humring. Nytt ultralydapparat på plass i Kragerø Nytt ultralydapparat i Kragerø, gleder Sissel Varden og Jostein Lotsberg så langt det er mulig, konstaterer Varden. Det har hendt pasienter som har kjørt feil, likevel er blitt ekspedertpå strak arm.. Poliklinikken i Kragerø gir også viktige bidrag til et av STs viktigste satsingsområder: Målet om avvikle køer og ventelister som den nye helseministeren nå signaliserer at hun vil ta fatt i... 3

4 Forsker på Norcem-arbeidere Overlege Anne Kristin Møller Fell tar doktorgraden sin på å forske på hva sementstøv gjør med lungene til Norcemarbeidere. Nå har hun fått en artikkel inn i British Medical Journals arbeidsmedisinske tidsskrift- det er høgest rangert i verden på sitt felt. -Det er jo litt deilig å få artikkelen publisert der. Det ligger svært mye arbeid bak, innrømmer arbeidsmedisineren som jobber i seksjon for Arbeidsmedisin ved ST i Skien.Nå har hun fått ferdig to av de fire artiklene som hun planlegger å ta doktorgraden på innen sommeren Tre-årig Helse Sør-Øst-støtte Doktorgradstipendiaten har fått tre-årig støtte fra Helse Sør Øst til det krevende forskningsarbeidet som Norcemkonsernet i sin tid tok initiativ til. Den artikkelen som nå er beæret med internasjonal publisering startet Fell arbeidet med allerede i kontoransatte og 35 som jobbet i selve sementfabrikken har vært med i undersøkelsen. De har fått kontrollert oppspytt fra lungene før og etter en friperiode. I tillegg har hun sjekket ut med en kontrollgruppe som jobber på Rikshospitalet. - Hva har dere funnet ut om sementstøvets virkning på Norcemarbeiderne? -Kortversjonen er at det ikke ser ut til å ha den store effekten på lungene. Sementstøvet ser ut til å irritere luftvegene, men det har ingen stor effekt på lungefunksjonen, svarer Fell. Det hun fant hos sementarbeiderne var et økt antall hvite blodceller i oppspyttet som også inneholdt en viktig betennelsesmarkør: Irritasjon i luftvegene - Det tyder på at de hadde en irritasjon i luftvegene. Men vi kan ikke si om det på sikt betyr at de kan utvikle sykdom som f. eks Kols. Det er fullt mulig at den lille irritasjonen forsvinner når arbeiderne slutter i fabrikken. Her må det en større studie til for å gi et sikkert svar, understreker ST-forskeren. Hun er glad for at ST nå satser litt på forskning som hun tror er særdeles viktig for bl.a å rekruttere spesialister til sykehuset. I det forskningsprosjektet hun nå er ferdig med, samarbeider Fell med en veileder Anne Kristin Møller Fell har forsket på hva semenstøv gjør med lungene til sementarbeiderne på Norcem. på Rikshospitalet og med Statens Arbeidsmiljøinstitutt sementarbeidere i EU-forskning Lille ST representert ved Anne Kristin Møller Fell er nå med i et stort internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker lungefunksjonen hos tusenvis av sementarbeidere i åtte EU-land. 4 Overlegen som er glad for å ha fått Helse Sør-Øst-støtte til det svært omfattende internasjonale forskningsprosjektet, tror det brede samarbeidet med forskningsmiljø både i Oslo og samarbeidende universiteter på kontinentet, har vært viktig for å utløse regionale forskningsmidler. Norcemstudie la grunnlaget I den første studien sin undersøkte Fell først og fremst lungefunksjonen hos 120 Norcemarbeidere- med 50 Hydroansatte i en kontrollgruppe. Resultatene som ble publisert i 2003 viste ikke påvirkning på lungefunksjonen- selv om andre internasjonale studier har kommet fram til at semenstøv innvirker negativt på lungefunksjonen.det store europeiske forskningsprosjektet som nå er i gang er i praksis laget over lesten til den første Norcemstudien til Fell. Sjekker 4200 sementarbeidere Fram til 2012 skal 4200 sementarbeidere fordelt på 24 fabrikker i åtte EU-land få testet sin lungefunksjon. Formålet er å finne ut hvordan semenstøvet eventuelt har påvirket arbeidernes lungefunksjon. I og med at Fell regner med å avslutte sin doktorgrad neste år, blir hun ikke med hele vegen i det femårige kjempeprosjektet: - Men jeg vil ihvertfall være med på å sammenligne data og skrive en del på den første delundersøkelsen, forsikrer Anne Kristin Møller Fell. Hun understreker at for å avgjøre om sementstøv i lungene i jobbsammenheng f. eks kan føre til Kols, så kreves det oppfølgingsstudier over flere år for å få et sikkert svar slik som den store europeiske studien legger opp til. Fell understreker at den europeiske studien ikke bare vil ha betydning for sementarbeiderne. Den vil også være relevant for bygg-og anleggsbransjen som er en av verdens største industrier. - Det er mye av motivasjonen for meg som arbeidsmedisiner og forsker å få være med på å forebygge sykdom hos arbeiderne. Her har Norcems fabrikk i Brevik hele tiden vært flinke til å følge opp med tiltak for å forbedre forholdene, understreker ST-forskeren.

5 30 mill til investeringer ST har bare 30 millioner til byggog utstyrsinvesteringer i ST-direktøren har nå godkjent investeringer for 24 millioner i desember. Resten av investeringsmidlene fordeles først i juni Det betyr nok et magert år for et sykehus som i likhet med resten av helseforetakene i Helse Sør Øst har et stort gap mellom behov og investeringsmidler til rådighet.en fornuftig utskiftningstakt ville i år kreve 40 millioner bare til medisinsk teknisk utstyr. I dag har ST 30 millioner til alle nyinvesteringer. Får mer-hvis vi får overskudd Men økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen ser visse muligheter på ett punkt: -I 2001 vil sykehusene få en samlet budsjettramme til drift og investeringer. Det betyr at vi får ansvar for å prioritere mellom hvor mye penger som skal gå til sykehusdrift- og hvor mye vi mener trengs til investeringer. Går vi med underskudd, får vi mindre å investere for. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund reagerer på praksisen med å bøtelegge ansatte som har skrevet feil dato på parkeringsbilletten: - Tror sykehuset at ansatte gjør hva som helst for å slippe å betale 11 kroner for å parkere på jobb med dagkort? Hva slags signal gir det til oss ansatte? Spør hygienesykepleieren, som reagerte på at en annen ansatt fikk 400 kroner i bot for den feilen.han bebreider ikke parkeringsvakta, som han har et godt forhold til, og som han vet bare gjør jobben sin. Reaksjonen går på på at sykehuset, gjennom sin avtale med parkeringsselskapet, bøtelegger en som har kjøpt parkeringsbillett, men som i vanvare skrev feil dato.en ST-kollega fikk bot for en parkeringsbillett der hun hadde skrevet mandag 31.11, mens riktig dato var 30.11: Det er ikke 31 dager i november! Men klarer vi å få til et overskudd, blir det mer penger til nødvendige investeringer, påpeker økonomidirektøren. Her er prosjektene som kom gjennom investeringsnåløyet i direktørens lederguppe: I første tildelingsrunde går 12 millioner til medisinsk teknisk utstyr. 1.5 millioner går til tre nye ultralydapparater og kostnaden på tre millioner ble fordelt på 2009 og 2010-budsjettet. Ortopedene får 2.7 millioner til å skifte ut en gammel G-Bue som er viktig for operasjonsvirksomheten.et havari på urodynamisk utstyr som er helt nødvendig for en urologisk avdeling som skal satse slik STgjør, krever I Porsgrunn går til utskiftning av operasjonslamper på poliklinikken.1.5 millioner går til å skifte ut gamle rack og skop på Gastro i Skien pluss til utskiftning på klinikk Rjukan-Notodden. 1.5 million går til ny operasjonsrack på en stue i Skien pluss nye operasjonslamper i 4. etasje. Lab 19 i Porsgrunn oppgraderes slik at angiografi og donorutredning kan gjøres der. Det bidrar til mye kortere undersøkelsestid. På byggsida er det satt av 9.7 milllioner for å pusse opp og innrede leiligheter i Olai Skuisveg som trengs i terapitilbudet Dermed kunne ikke parkeringsbilletten vært brukt hverken dagen før - eller dagen etter. Hvorfor ikke da vise litt fleksibilitet, spør Borchgrevink-Lund. Han har akseptert parkerings ordningen, men reagerer på bøter som viser mistillit i retning av at ansatte bevisst prøver å jukse ved å føre opp feil dato: - Hvem prøver å spare 11 kroner når de risikerer å få 400 kroner i bot, spør hygienesykepleieren. Støtter den ansattes klage på boten Lederen for Serviceklinikken har forståelse for at det ikke handler om forsøk på juks i og med at datoen som er oppført på billetten ikke finnes. Derfor håper hun parkeringsselskapet behandler klagen fornuftig: - ST behandler ikke klagene fordi ordningen er satt bort til Q-park. Vi har en god dialog med selskapet, og selskapets parkeringsvakt får godord av ST har 30 millioner til investeringerbl.a ny ambulansestasjon i Skien, fastslår Ståle Langvik Christiansen som Familieklinikken skal gi når de flytter fra Stigertun. Endelig ny ambulansestasjon i Skien. 3.5 millioner går til å fullfinansiere en ombygging av ambulansestasjonen i Skien som bl.a mangler hvilerom for ambulansearbeiderne går til et forprosjekt som utreder felles døgnseksjon på Notodden. 1.7 millioner må til for å sikre Prehospital klinikk en ny akuttambulanse. Reagerer på parkeringsbotpraksis Ansatt reagerer på bøtepraksis mange fordi han er fleksibel og gir god veiledning. Men dessverre oppdages det ikke sjelden at ansatte korrigerer dagbilletter for gjenbruk og at noen misbruker besøkendeplasser ved å flytte bilen hver tredje time, svarer Alida Kjellsen. Hun ser på ansatte som redelige og arbeidsomme mennesker som kommer for å gjøre en god jobb. Samtidig er hun overrasket over at noen jukser med parkeringsbilletter slik det fins en del eksempler på. Her presiserer hun at det ikke gjelder kvinnen som ble bøtelagt i denne saken. Den saken anser hun som en ren glipp. 5

6 Joint Care-suksessen For et år siden kom en oppstemt ST-delegasjon tilbake fra Vejle med stjerner i blikket.det var opptakten til at ST startet utprøving av en metodikk fra USA. Gode resultater på 38 pasienter, fører nå til at ST som ett av få norske sykehus vil operere hofteog kneprotesepasienter fullt ut etter Joint-Care-prinsippet. Dermed er ST tidlig ute blant norske sykehus som opererer med et nytt smerteregime og tidlig mobilisering opp av senga etter operasjonen.det gjør det mulig å korte ned liggetida- uten at det går utover pasientene. Fornøyde pasienter På en skala fra null til ti ga evalueringen 8.8 som betyr at pasientene er svært fornøyd med behandlingen. - Det er ikke verst, synes prosjektleder Karine Hansen. Hun er klar på hvorfor det uhyre krevende samarbeidsprosjektet som har involvert et tjuetalls fagfolk i flere seksjoner, er blitt så vellykket. Vi tror viktige suksessfaktorer har vært felles hospitering, tverrfaglig deltakelse og fokus på målet med prosjektet i en tidlig fase. Også bred deltagelse og god forankring i fagmiljøene 6 har bidratt til at det har gått så bra, tror Karine Hansen. Fram til 17.september er 38 pasienter blitt hofte- eller kneoperert etter joint-care-opplegget. Liggetida gikk ned Liggetida gikk ned til fire døgn mens pasienter som blir operert tradisjonelt i snitt ligger 6.61 døgn for hofteopererte og 6.1 døgn for kneopererte. Det åpner selvsagt for at ST kan operere flere- og dermed få ned ventetida for de som trenger operasjon i Telemark. - Her har vi oppnådd gode resultater i forhold til kvalitetsheving og effektivisering av pasientforløpet. Tilbakemeldingen både fra personalet og pasientene er at prosjektet i sin helhet har vært en suksess. Pasientene deltar f. eks mye raskere i rehabiliteringen enn før- og de føler seg tidligere klar til å reise. I tillegg viser evalueringen at de er minst like fornøyde som de som har vært operert tradisjonelt. - Hva med smerteopplevelsen i de to gruppene? -Joint Care-pasientene synes de har mindre smerter og personalet opplever å behandle mindre kvalme. Likevel er overraskende mange kvalme etter operasjonen- heldigvis uten at det har gått ut over evne til aktivitet eller selvhjulpenhet. Den biten vil vil ha fokus på i den videre kvalitetsutviklingen, understreker Karine Hansen. Hun er kjempeimponert over den jobben som er gjort for å etablere den nye behandlingsløpet som i en eller annen variant ser ut til å bli tatt i bruk av stadig flere norske sykehus. Lagseier for alle som har vært med Karine Hansen kaller Joint Care-suksessen en lagseier for alle som har vært med på det krevende løpet for å innføre metodikken fullt ut. -Alle faggrupper er viktig for å få til et godt behandlingsløp. Her handler det om at de på sengeposten gjør sin viktige del av jobben med pasientene. Men også de som er på operasjonsstua, post-operativen og poliklinikken har bidratt til dette løftet, mener Karine Hansen som likevel trekker fram en ildsjel spesielt: -Uten Rolv Mjaaseth som tente da han så et TV-program om joint care, hadde vi ikke vært der vi er nå. Mjaaseth har vært en pådriver hele vegen. Den mannen er utrolig faglig engasjert både i forhold til kvalitetsutvikling og effektiv drift- for F.v: Karine Hansen, Elisabeth Hammer, Paolo Rossi, Elin Skilbred, Rolf Holmberg og Magne Fjellhøy. De skal følge opp når joint-care blir standardbehandling på ST. at pasientene skal få det aller beste. Han har fryktelig mye å gjøre, men sier aldri nei til å hjelpe og er flink til å ordne opp i problemene på strak arm, understreker Karine Hansen. Joint care som behandlingslinje Hun viser til at Magne Fjellhøy har gjort en stor innsats for at joint care-løpet nå er videreutviklet til en behandlingslinje som sikrer behandling opp mot best practice. I løpet av desember skal de fleste hofte-og kneproteseoperasjonene utføres i tråd med Joint Care-metodikken:- Vi regner med at 90 prosent av pasientene vil kunne opereres med den metodikken, sier Paolo Rossi.Overlegen konstaterer at ST er blant de første tre-fire sykehusene i Norge som tar i bruk hele Joint Careopplegget. Men ortopeden tror det trengs erfaringer med flere pasienter før vi kan dokumentere statistisk at Joint Carekonseptet medfører en målbar bedring av behandlingsresultatet.-anestesien er faktisk mindre krevende innenfor Joint Care.Men det er samarbeidet mellom alle faggruppene rundt pasienten som er den bærende ideen. Pasientene kommer seg raskere opp av senga og er godt fornøyd med behandlingen, konstaterer seksjonsoverlege Rune Holmberg. Kneoperasjon på ST(arkivbilde)

7 Roser ST-ansattes innsats Klinikksjef Halfrid Waage er imponert over den ekstrainnsatsen som et tjuetalls fagfolk har lagt ned det siste året. Hun vet det er deres fortjeneste at ST nå innfører joint care som tilbud til alle kne-og hofteprotesepasienter som kan ha nytte av metodikken som nå brer seg også i Norge... -Det er flott at det har vært utvist så stor entusiasme i dette prosjektet. Her er det nedlagt et stort stykke arbeid som har krevd mye arbeidstid av mange. Slike prosjekter gjør seg ikke selv. De krever tid og at en jobber med alle detaljene som må være på plass for at et slikt behandlingsforløp skal fungere. En viktig suksessfaktor har vært bred og tverrfaglig involvering: Tverrfaglig samarbeid Alle- fra ortopeder, til pleiere, sekretærer, fysioterapeuter og turnusleger -har blitt trukket inn. I joint care-prosjektet er det gjort en meget grundig jobb som har sitt utspring i at man ønsket å utvikle et Rjukan og Notodden sykehus er tildelt 10 millioner kroner av Helse Sør Øst i budsjettet for 2010.Pengene er øremerket mot å sikre drift av de viktige akuttfunksjonene for de to lokalsykehusene.. I Blefjelltida har Rjukan og Notodden mottatt såkalte lokalsykehustilskudd. Men klinikksjef Ivar Dahl er glad for at argumentasjonen de har framført over år nå, ser ut til å ha fått gjennomslag i Helse Sør Øst: - Det er veldig bra at vi nå får støtte hos eieren vår for argumentene om at to lokalsykehus på vårt driftsnivå trenger strukturtilskudd for å opprettholde en forsvarlig akuttfunksjon. Vi dokumenterte et behov for 15 millioner og har dermed en restutfordring. Men den får vi jobbe med i forbindelse med budsjettet for 2011, sier klinikksjef Ivar Dahl. Han legger til at han er glad for den Faglig løft i 6.etasje-fra venstre Kristin Riis, Katja Patala, Maren Carlsen, Bjørg Hafredal, Tine Glenna, Marion Rønning, Alan Paulsen Franziska Heckel og Anne Eikren bedre pasientforløp og en bedre behandling for denne pasientgruppa, oppsummerer Waage: - Det er også grunn til å skryte litt av anestesifagfolkene våre. De har gjort en viktig jobb med å endre prinsippene for smerteregimet for denne pasientgruppa, legger klinikksjefen til. Positive sykepleiere i 6.etasje -Pasientene blir mye raskere mobilisert med joint care. De har mindre komplikasjoner, smerter og kvalme, er Maren Carlsens erfaring. Hun synes innføringen av det nye behandlingsopplegget har vært en spennende og lærerik erfaring som sykepleier. Også fagutviklingssykepleier Kristin Riis mener at jointcare har backingen han fikk i dette arbeidet fra ST-ledelsen ved blant andre ST-direktør Arne Rui og økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. De har bidratt både i forhold til å dokumentere behovet og argumentere for at klinikk Rjukan-Notodden faktisk har behov for et slikt strukturtilskudd, understreker klinikksjefen. -Hvorfor må dere ha disse ekstramidlene? Går til akuttberedskapen - Det handler for det første om geografi. Vi ligger i distrikts-norge der det koster mye å opprettholde en forsvarlig beredskap bl.a fordi vi har en relativt liten befolkning knyttet til hvert drifts-sted. Det koster mye å opprettholde en vaktberedskap som vi mener er forsvarlig. I forbindelse med overgang til et nytt ført til alt i alt mer fornøyde pasienter:- I gamle dager var det vi som skulle gjøre pasientene friske. Nå er det langt mer vekt på de friske sidene hos pasientene og at de må bidra med en egeninnsats for å bli friske. Det er en riktig utvikling, mener Kristin Riis.Sykepleier Bjørg Hafredal ser verdien i at pasientene får god informasjon i forkant av operasjonen- nettopp for at de skal vite hva som skjer- og fordi de også vet hva som kreves av dem etter operasjonen for å bli raskere frisk: -Den informasjonen de får i forkant, gjør at de er lettere å få med på egeninnsatsen de må være med på etter operasjonen, synes Bjørg Hafredal. 10 millioner til Rjukan-Notodden inntektssystem i Helse Sør Øst har vi sammen med Lister og Tynset sykehus fått gjennomslag for prinsippet om at vi trenger strukturtilskudd. Akuttfunksjonene er avgjørende for et forsvarlig helsetilbud i distriktene, svarer klinikksjef Ivar Dahl. Ivar Dahl er glad for ti millioner til sykehusene på Rjukan og Notodden i

8 Jul på barneavdelingen Når duften av nystekte pepperkaker brer seg i korridoren, vet ansatte på barneavdelingen at jula nærmer seg med stormskritt... Den første uka i desember er det særdeleses juletravelt inne på skolestua på barneavdelingen.onsdag den 3.desember ble det bakt pepperkaker til den store gullmedaljen inne på kjøkkenet. Så mye at selv etter alt som gikk ned nybakt og ferskt blant forslukne ansatte, unger og foreldre, så var det en hel boks til overs dagen etter når ST-nytts reporter dukker opp for å lure til seg litt frynsegoder. Hektisk gaveproduksjon Denne torsdagen i den første advenstuka satt Mathias Buer der sammen med en gruppe førjulsaktive barn som fikk hjelp til å gjøre sykehusoppholdet litt hyggeligere av lærer Grethe Stolpestad. Talgtråder duppet opp og ned av stearinbøtta og snart var håndlagede julelys klare til å henges til tørk med tanke på å havne under juletreet med papir og til-fra-lapp til en søster, mor eller kjær onkel...- Det er klart jeg gleder meg til jul-spesielt til all den gode maten og pakkene. Vi skal ha ribbe og medisterkaker, røper Mathias med et lite smil.det første settet med røde julelys er tiltenkt mamma, avslører unggutten som ikke gir seg med det. Det går jo an å gjøre mye nyttig på et syke- Gavekort til Notodden hus som setter i gang det reneste julegaveverkstedet for de yngste pasientene.. Fredag var det også muligheter til å lage noe som kunne glede andre under juletreet den 24...Men juleforbereredelsene på skoletsua stopper ikke med det, forsikrer Grethe Stolpestad. Det skal bakes lussekatter en dag, lompe en annen dag og synges julesanger med Judith en tredje dag, for å korte ventetida for de syke barna på ST. Og på Luciadagen kommer Trekløverenbarna tradisjonen tro opp i i sine hvite kjortler med lys i handa for å spre litt førjulsstemning i 5.etasje... Intensivsykepleier Solveig Sukke ved felles overvåkningsavdeling på Notodden, trakk trimgavekortet på 2000 kroner i siste måned av STs kampanje for å få fler til å trimme mer på fritida... Dermed har tre av fire gavekort gått til de nye ST-sykehusene i øvre Telemark: Men så har de der oppe også vært flinke til å melde seg på: -Så morsomt at jeg vant, jubler Solveig når hun får beskjeden. Intensivsykepleieren har inntrykk av at trimaksjonen har fått fler til å bli litt mer aktive på Notodden. Hun har i mange år vært en ivrig turgåer og jogger med skauterrenget i Heddalsåsen som yndlingsområde. Solveig Sukke bruker marka hyppig året rundt og legger ikke skjul på at det gir overskudd til å takle tøffe vakter med akutt syke pasienter som krever sitt... Solveig Sukke Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no. En rose til blide kantinedamer -Vi bestiller en del mat fra kantina/kjøkkenet til kursene våre på LMS- Lærings- og mestringssenteret. Og vi møter alltid blide og hyggelige damer når vi henter maten- til og med hvis vi har vært litt seint ute med bestillinga- og det skjer av og til. Pasienter og pårørende på kursene skryter veldig av maten. Derfor synes vi at de fortjener mange roser! Det skriver enhetsleder Vigdis Bringsværd med full støtte av kollega Grethe Sterner til ST-nytt. Mer å gjøre for kjørekontoret på ST 1. desember fikk STs kjørekontor ansvar for taxiturene innenfor hver kommune i Vestfold og Telemark.Det økte taxiturene de formidler fra til : -Det kan bli litt ventetid for de som bestiller drosje fra kjørekontoret via nummer etter 1. desember. Da fikk vi ansvar for å formidle også alle kommuneinterne turer i Vestfold og Telemark. På årsbasis betyr det at vår lille stab skal håndtere turer ekstra, forklarer Knut Broby- sjef for pasientreiser på ST og SiV. Nå skal pasienttransport rekvireres via telefonnummer 05515, men målet på sikt er at f.eks fastlegene skal bestille elektronisk. Fordelen er at straks pasienten har nådd frikortgrensen, får han automatisk tilsendt frikort hjem. Rekvirenter som ikke kan bestille taxi elektronisk, må fortsatt gjøre det med papirrekvisjon eller via nummer Mange av turene i kommunene har lite potensiale for samkjøring og settes derfor automatisk over til taxisentralens bookingsystem. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas