TILSTANDSRAPPORT 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT 2015 Grunnskolene i Rissa Til behandling i Rissa kommunestyre [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet.]

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Praksisfortellinger SKUV Fireårsplan for styringsdialogen Satsingsområder Sammendrag Skolehverdagen Antall elever og undervisningsårsverk Lærertetthet Resultater og resultatoppfølging Læringsmiljø Støtte fra lærerne for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonale prøver Nasjonale prøver engelsk Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver regning Fritak fra nasjonale prøver Karakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Konklusjon

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs kommunestyret. Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skolenes tilstandsrapporter, som utarbeides annethvert år, er skolenes skriftlige tilbakemelding til skoleeier om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, og skolenes vurdering av om dette arbeidet bidrar til å nå de forskriftsfestede målene. 1.2 Praksisfortellinger I årets tilstandsrapport er det lagt inn fire praksisfortellinger, én fortelling fra hver skole. Skolens samfunnsmandat, slik det er uttrykt i formålsparagrafen i Opplæringsloven, er svært bredt. Praksisfortellingene er et forsøk på å trekke fram litt av det mangfoldet man jobber med i skolene. 1.3 SKUV Skolene i Rissaer skoleåret 2014/2015 med i to statlige utviklingsprosjekter, som begge startet høsten Det er Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) og for læring (VFL). I Rissa kommune har vi valgt å sy disse to prosjektene sammen til ett prosjekt, som vi kaller SKUV. I neste års tilstandsrapport vil vi komme nærmere tilbake til hvordan skolene har jobbet med disse prosjektene og hva dette arbeidet har ført til. 1.4 Fireårsplan for styringsdialogen Som et ledd i kommunens system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Rissa kommune utviklet et fireårsplan for styringsdialogen mellom det politiske nivået og den enkelte barnehage og skole. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyre er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4 (se tabellen på neste side). Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. Tilstandsrapportene utgjør kjernen i fireårsplanen. Hvert andre år (år 1 og 3) skal skoler og barnehager utarbeide egne tilstandsrapporter, som sys sammen til en samlet tilstandsrapport for barnehager og skoler. De andre årene (år 0, 2 og 4) gjennomføres en enklere form for tilstandsrapportering. Da er det primært de obligatoriske punktene i grunnskolenes tilstandsrapport som behandles. Årsaken til at Rissa kommune har valgt å gjøre det på denne måten, er at rapporteringen ikke skal bli en for stor byrde for oppvekstsektoren. I passe mengder er rapporteringen et gode. Stilles det krav om svært hyppig rapportering, mister den sin effekt. Tabellen på neste side viser hvordan fireårsplanen er lagt opp. 3

4 År 0 (etter valget i 2015) Innen 15.11: Skolering av nye HOK-medlemmer starter, og går over fem samlinger. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter. Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i HOK. Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 1.7: Utkast til samlet tilstandsrapport for oppvekstsektoren drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for oppvekstsektoren i eget temamøte. Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 2 (2017) Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter. Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i HOK. Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 1.7: Utkast til samlet tilstandsrapport for oppvekstsektoren drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for oppvekstsektoren i eget temamøte. Evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. Fireårsplan for styringsdialogen mellom skoleeier og den enkelte barnehage og skole. År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.6: De vedtatte satsingsområdene fra KSTs behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Tilstandsrapporten vedtas av det nyvalgte KST (se kolonne 1). 4

5 Skolene skrev egne tilstandsrapport første gang våren I 2016 skal både barnehager og skoler skrive egne tilstandsrapporter. Tilstandsrapporten for grunnskolene i 2015 er i følge fireårsplanen en enkel utgave som i hovedsak tilfredsstiller kravene i opplæringslovens Satsingsområder Rissa kommunestyre drøftet fjorårets tilstandsrapport i møte 13. november På bakgrunn av anbefalinger fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur, trakk Kommunestyret fram følgende punkter i prioritert rekkefølge som satsingsområder for årene framover. Alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweus-programmet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene. 5

6 2 Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2015 er en enklere utgave enn fjorårets, fordi den hovedsakelig omhandler de obligatoriske rapporteringspunktene, basert på data for skoleåret 2014%2015, hentet fra Skoleporten (Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene). Rapporten har fokus på Rissa-skolene som system og ikke på den enkelte skole og enkeltindivider på skolene. Rapporten viser blant annet følgende: Elevene uttrykker i årets Elevundersøkelse at de opplever langt større emosjonell og faglig støtte fra lærerne enn ved tidligere undersøkelser. Elevene uttrykker misnøye med at de ikke får være med på å bestemme vurderingskriterier, og medvirke aktivt i vurdering av eget arbeid. Elevene opplever at det er greit å gjøre feil, fordi det er en viktig del av læringsprosessen. Elevene opplever mestring og uttrykker at de stort sett får lekser de greier å gjøre på egen hånd. Elevene opplever ikke i særlig grad å være delaktige i å bestemme hvordan de skal arbeide i fagene. Andelen elever på mellomtrinnet som blir mobbet er dårligere enn nasjonalt gjennomsnitt, og resultatet i Elevundersøkelsen er litt dårligere enn i fjor. 10 % av elevene på 7. trinn oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger per måned eller oftere. På 10. trinn er dette tallet 3 %. Resultatene fra Elevundersøkelsen samsvarer med resultatene fra den langt grundigere Olweusundersøkelsen, som hvert år gjennomføres blant alle kommunens elever fra 4. til 10. trinn. Resultatene på de nasjonale prøvene er noe lavere enn tidligere år. Resultatene i regning på 5. trinn ligger langt under det nasjonale gjennomsnittsresultatet. På 9. trinn er resultatet langt bedre, og over nasjonalt snitt. Karakterene fra skriftlig eksamen på 10. trinn er gjengitt som gjennomsnitt for de siste fem årene. Dette er for å utlikne tilfeldige variasjoner, som fort kan oppstå når det er små elevgrupper hvert år som gjennomfører skriftlig eksamen i ett fag. Resultatene ligger nær nasjonalt snitt. I matematikk er resultatene svake, både i Rissa og i landet for øvrig. Avgangselevene fra Rissa-skolene har høye grunnskolepoeng, med et gjennomsnitt på 41,8 (gjennomsnittskarakter * 10). Det skiller 5,9 grunnskolepoeng mellom jentene og guttene i jentenes favør. 6

7 3 Skolehverdagen 3.1 Antall elever og undervisningsårsverk Rissa kommune skal ha kvalifiserte lærere på alle skoler og alle årstrinn. Det er et mål at elevtallet ved skolen skal holdes stabilt eller øke. Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste fem skoleårene. Indikator og nøkkeltall Nasjonalt Elevtall per Årsverk for 85,4 83,7 * 82,2 79,6 undervisningspersonale Antall elever per 11,5 11,2 * 11,5 11,6 12,2 årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per 72,6 46,4 57,5 97,7 82,5 75,8 assistentårsverk i undervisningen Andel årstimer til undervisning gitt av personale med godkj. utdanning 99,5 93,7 91,1 95,7 94,8 96,7 Kilde: GSI og Skoleporten. * En rapporteringsfeil i 2012 førte til at dette tallet ble feil i Skoleporten. Elevtallet i kommunen har ligget stabilt på rundt 860 fra 2011 til Nedgangen i elevtall det siste året skyldes lavere barnetall, og at Skaugdalen Montessoriskole ble etablert høsten Undervisningspersonalet er redusert med 6 årsverk siden Andel årstimer undervisning gitt av personale med godkjent utdanning, ligger ikke langt under nasjonalt nivå. 3.2 Lærertetthet Rissa-skolene skal ha tilstrekkelig bemanning til at vi kan drive god tilpasset opplæring. Bemanningen skal ikke være mindre enn om vi hadde beholdt de gamle klassedelingsreglene. Skolene skal ha robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige og sikrer trygge rammer for elevene. Fleksibilitet i gruppestørrelse skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i opplæringen. Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir 7

8 informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer, når ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Indikator og nøkkeltall Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Lærertetthet trinn 12,4 11,5 13,4 13,2 Lærertetthet trinn 14,4 13,3 14,6 14,3 Lærertetthet i ordinær 16,1 14,9 16,7 17,0 undervisning Kilde: GSI og Skoleporten Lærertettheten (eller gruppestørrelsen) er den enkeltfaktoren som påvirker skolenes økonomi aller mest. Jo færre elever lærerne underviser samtidig, jo dyrere blir undervisningen. Gruppestørrelsen i ordinær undervisning i Rissa-skolene har økt det siste året, fra 14,4 i 2012/2013 til 16,1 skoleåret 2014/2015. Gruppestørrelsen på ungdomstrinnet ligger litt over nasjonalt snitt, mens gruppestørrelsen på barnetrinnet er noe mindre enn i landet sett under ett. Totalt sett har vi litt mindre elevgrupper enn landsgjennomsnittet. Variasjonen i lærertetthet mellom skolene er relativt stor, men mindre enn tidligere år. 8

9 4 Resultater og resultatoppfølging 4.1 Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere i grunnskolen er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn årlig. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: 1. støtte fra lærerne 2. vurdering for læring 3. læringskultur 4. mestring 5. elevdemokrati og medvirkning 6. mobbing på skolen 7. andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærerne Skolene har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev. Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Elevene blir spurt om de opplever at lærerne bryr seg om dem, lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen, de opplever å bli behandlet med respekt, de får god hjelp når de har problemer med å forstå arbeidsoppgavene de får på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærerne Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 4,2 4,4 4,4 4,4 Resultat 10. trinn 4,2 4,0 4,0 4,0 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Å etablere gode relasjoner mellom elever og lærere er et av utviklingsmålene for Rissa-skolene. Ordningen med kontaktlærere er ett av tiltakene for å skape gode relasjoner. Kontaktlæreren gjennomfører samtaler med eleven og heimene og har ansvar for å innhente informasjon fra faglærere om hvordan det går med eleven. En forutsigbar og tydelig klasseledelse er med på å trygge elevene i gruppa. I prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling (SKUV) har skolene valgt klasseledelse som ett av temaene. Lærerne jobber med å utvikle god klasseledelse gjennom deltakelse i lærende nettverk, kollegaveiledning og observasjon i klasserommene. Våre elever utrykker i Elevundersøkelsen at de opplever emosjonell og faglig støtte fra lærerne. Resultatet er langt bedre enn ved forrige undersøkelse. Det er spesielt stor framgang på spørsmålet om elevene får hjelp av lærerne slik at de forstår hva de skal lære. Med satsingen på klasseledelse og relasjonsbygging som startet høsten 2014, bør elevenes skår på denne indeksen øke ytterligere de nærmeste årene. 9

10 Praksisfortelling KNIVLAGING PÅ MELLOMTRINNET Ved Fevåg/Hasselvika skole får alle som går ut av mellomtrinnet lage sin egen turkniv. Knivlagingen gjennomføres en gang hvert tredje år med tre trinn sammenslått. Dette har blitt en fin tradisjon ved skolen, noe elevene ser fram til og etterspør. Gjennom veiledning, samtaler og kopiering av andres ideer, kommer det ene flotte produktet etter det andre fram. Alle knivene blir unike, alle blir fine og alle fungerer bra. Elever fasineres av at så mye fint kan komme ut av en kjedelig, rektangulær trekloss. Å lage kniv er en tidkrevende prosess der snarveier straffes og tålmodighet belønnes gjennom hvordan det endelige resultatet blir. Elevene får øvelse i å se mønstre og strukturer i skaftet, og eksperimentere med farger for å forsterke disse. De opplever det å lage noe tredimensjonalt av noe todimensjonalt de selv har tegnet. De jobber med ulike materialer som stål/jern, tre og lær. De bruker ulike verktøy som kniv, ulike rasper og filer, sandpapir, nål og tråd, syl og hulltang med mer. Man skal heller ikke glemme den sosiale settingen som skapes. Det å sitte tett sammen og snakke, mens man samtidig er konsentrert om oppgaven, gir en fin opplevelse. Elevene har det rett og slett trivelig sammen, og det i seg selv er en god grunn til å fortsette tradisjonen om nye tre år. 10

11 4.1.2 for læring Skolene har lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Disse prinsippene er at elevene skal: 1. forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, 2. få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, 3. få råd om hvordan de kan forbedre seg, 4. være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. for læring Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,8 3,9 3,9 4,0 Resultat 10. trinn 3,4 3,3 3,2 3,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Elevene skårer lavt på spørsmålene om de får en vurdering som er i tråd med de fire prinsippene for vurdering for læring. Det er særlig to spørsmål som trekker ned: Om elevene får være med og bestemme hva som skal vektlegges når arbeidet deres skal vurderes, og om de får være med og vurdere eget arbeid. Elevenes medvirkning i vurdering av eget arbeid er et viktig prinsipp 4 i vurderingsforskriften. Selv om dette ikke er nytt, er det uvant for mange lærere å involvere elevene i sette opp vurderingskriterier og medvirke i vurdering av eget arbeid. Dette er et prinsipp det vil bli jobbet med i Rissa-skolene framover. Det forventes at elevene skårer høyere på disse spørsmålene når alle skolene i Rissa har jobbet seg gjennom det statlige programmet «for læring», som avsluttes sommeren Læringskultur Skolene har en god kultur for læring, med god arbeidsro i timene, og en felles innstilling om at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Elevene opplever at det er greit å gjøre feil, fordi de vet at de kan lære av det. Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,8 4,1 4,0 4,1 Resultat 10. trinn 4,0 3,8 3,7 3,7 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Ungdomstrinnselevene har stor framgang på dette punktet, fra 3,2 i fjor til 4,0 i år. Elevene opplever større grad av arbeidsro i timene. Det mest gledelige i denne delen av undersøkelsen, er at elevene 11

12 både på 7. og 10. trinn opplever at lærerne synes det er greit at de gjør feil, fordi feil er noe de kan lære av. Mellomtrinnselevene skårer så høyt som 4,6 på dette spørsmålet (på en skala fra 1 til 5) Mestring Skolene har elever som får faglige utfordringer tilpasset deres evner og forutsetninger, og som opplever mestring på skolen hver dag. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,9 4,1 4,1 4,1 Resultat 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,0 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Våre elever opplever egen mestring omtrent på et gjennomsnittsnivået. Resultatet på 7. trinn er også på dette punktet noe lavere enn forventet. Elevene uttrykker at de stort sett får lekser de greier å gjøre på egen hånd. Det er i tråd med de retningslinjene skolene jobber etter. Lærerne skal gi elevene lekser i stoff som er gjennomgått på forhånd. Leksene skal oppleves som relevante og forståelige, og bidra til at elevene opplever mestring. Hovedutvalget for oppvekst og kultur i valgperioden engasjerte seg i spørsmålet om lekser og leksehjelp. Flere av hovedutvalgets medlemmer mener at lekser er et lite egnet pedagogisk redskap. De ønsker en bred debatt om hvorvidt hjemmelekser hører hjemme i grunnskolen anno Denne debatten er ikke avsluttet Elevdemokrati og medvirkning Skolene har elever som er aktive deltakere i egen læringsprosess. Elevene er med på planlegging av eget læringsarbeid, vurderer egen måloppnåelse og bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene kan delta i det elevdemokratiske arbeidet på skolen og i kommunen. Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med og bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Elevdemokrati og Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt medvirkning kommune 11 Resultat trinn 3,5 3,8 3,7 3,8 Resultat trinn 3,5 3,3 3,2 3,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Resultatene på dette punktet er ikke bra, selv om ungdomstrinnselevene ligger over nasjonalt nivå. Elevene opplever ikke i for liten grad å være delaktige i å foreslå hvordan de skal arbeide i fagene. 12

13 Lov og forskrift er klar på at det skal legges til rette for medvirkning også når det gjelder arbeidsmåter i fag. Det må jobbes systematisk med elevenes delaktighet i metodevalg, slik at de får anledning til å komme med forslag og bli hørt når dette er naturlig. Dette må følges opp gjennom observasjon av lærernes praksis i klasserommet, enten fra ledelsen eller gjennom kollegaveiledning. De fleste skolene er i gang med klasseromsobservasjon som en del av arbeidet med Skolebasert kompetanseutvikling og for læring (SKUV). Elevene er langt mer fornøyd med mulighetene for å delta i det elevdemokratiske arbeidet Mobbing på skolen Antall elever som blir mobbet på skolene, er lavt og synkende. Målet er at ingen barn i Rissa-skolen opplever mobbing. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i henhold til Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som svarer bekreftende på spørsmålet om de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skala: 1-5. Lav verdi betyr positivt resultat. Mobbing på skolen Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 1,4 1,3 1,3 1,2 Resultat 10. trinn 1,2 1,2 1,3 1,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Antall elever som blir mobbet er på eller dårligere enn nasjonalt snitt, og litt høyere enn i fjor. Når skolene sammenligner data de får gjennom Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen med informasjon de får gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler, er det et sprik. Mobbing er et tema i alle formaliserte samtaler med elever og heimer og det rapporteres gjennom disse kanalene et langt lavere antall som blir utsatt for mobbing enn det spørreundersøkelsene viser. Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen tyder på vi ikke fanger opp alle tilfellene av mobbing ved skolen gjennom samtaler. Skolene er også usikre på om de fanger opp de som blir utsatt for mobbing over lang tid gjennom samtalene. Hvis noen av disse elevene blir oversett, er det spesielt bekymringsfullt i og med at mobbing over lang tid er direkte helseskadelig. Les mer om dette i kap

14 Praksisfortelling JULEMARKED PÅ 9. TRINN Bildene dere ser her er hentet fra forberedelsene til julemarkedet ved Stadsbygd skole. Dette er et årlig arrangement der skolen samarbeider med foreldregruppa på 9. årstrinn, og Museet Kystens arv. Det inngår i skolens helhetlige plan og involverer både skolearbeid, samarbeid med heimen og lokalsamfunnet. Hver høst er elevene med på kornskjæring. Det ble i år gjennomført i åkeren til en av foreldrene i 9. klasse. Arne Hermstad fortalte klassen om gamle dager, og lærte elevene å lage kornband. Dette har han gjort i mange år. Hvert år plukker elever, lærere og foreldre blåbær som elevene sylter på skolekjøkkenet i faget mat og helse. Syltetøyet selges på markedet. I år plukket elevene 60 liter bær ved Trangsæter, under ledelse av en av mødrene i klassen. Tradisjonen med julemarked oppleves av alle i og utenfor skolen som en nyttig, lærerik og positiv tradisjon, hvor vi praktiserer det som vi har som mål for samarbeid i Rissaskolene. 14

15 4.1.7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) I følge professor Dan Olweus definisjon av mobbing som også brukes av Utdanningsdirektoratet er en person «mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer» (Olweus 2000). Det er tre hovedkriterier som ligger til grunn for at man snakker om mobbing: Negativ eller «ondsinnet» atferd Gjentakelse over tid Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Antall elever som blir mobbet på skolene, er lavt og synkende. Målet er at ingen barn i Rissa-skolen opplever mobbing. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i henhold til Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Andelen elever som opplever mobbing på skolen, 2-3 ganger i måneden eller oftere er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen i Elevundersøkelsen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Rissa kommune Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt Resultat 7. trinn 10,3 % 5,1 % 5,6 % 4,7 % Resultat 10. trinn 3,2 % 4,3 % 5,2 % 4,7 % Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Olweus-undersøkelsen gjennomføres på alle skoler hver vår. Dette er en svært omfattende undersøkelse, der elevene fra og 4. til og med 10. trinn blir spurt om deres opplevelse av mobbing og antisosial atferd på skolen. Våren 2015 besvarte 551 av 592 elever Olweus-undersøkelsen. Hovedfunnene i Olweus-undersøkelsen samsvarer med tallene i Elevundersøkelsen. 10 % av elevene på trinn oppgir å bli mobbet 2-3 ganger per måned eller mer. Taller er noe høyere for jenter enn for gutter. På trinn er tallet 3,2 %. Mobbetallet på ungdomstrinnet er langt høyere for jenter enn for gutter. Mens 5 % av jentene oppgir å bli mobbet, er tallet for guttene i Olweus-undersøkelsen 1,5 %. Tallene for 7. trinn ligger langt over gjennomsnittet i landet, mens tallet for ungdomstrinnet ligger under landsgjennomsnittet. Det er normalt at mobbetallet synker med elevenes alder. Det henger sammen med at elevene modnes sosialt, utvikler mer hensiktsmessige omgangsformer, og lettere klarer å skille mellom mobbing og f. eks. erting og annen mer eller mindre vennskapelig oppførsel fra medelever eller voksne. På barnetrinnet oppgir 0,6 % av barna at de mobber andre 2-3 ganger i måneden eller mer. På ungdomstrinnet er dette tallet 1,6 %. Her er det liten kjønnsforskjell. 15

16 De formene for mobbing som, ifølge Olweus-undersøkelsen er mest vanlige i Rissa-skolen, er verbal mobbing, spredning av løgn og rykter, mobbing pga utseende, utestengning, isolasjon og mobbing i form av fysisk vold. Mobbing via internett eller på mobiltelefon kommer langt nede på lista. Blant elevene som oppgir å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, sier mindre enn 5 % at mobbingen foregår digitalt. I følge Olweus-undersøkelsen, foregår det mest mobbing på skoleplassen. Deretter følger i ganger/korridorer, i klasserommene utenom undervisningen, i gymsal/garderobe, i klasserommene i skoletimene, på skoleveien, skolebussen, på toalettene og på bussholdeplassen. 3,8 % av elevene i våre skoler oppgir at de har vært utsatt for mobbing i mer enn ett år. Det er 20 elever. 16 jenter og 4 gutter. Mobbing som foregår over lang tid, kan utvikle seg til å bli et alvorlig helseproblem. Det er derfor svært viktig å jobbe målbevisst og systematisk for å redusere antallet elever som har vært utsatt for mobbing over lang tid. Målet er at ingen elever skal oppleve dette. Gjennom Olweus-programmet jobber skolene systematisk for å kartlegge, forebygge og håndtere mobbing: I alle elevsamtaler og foreldrekonferanser i Rissa samtaler elevene og de voksne om hvorvidt elevene opplever å bli mobbet selv, eller om de vet om noen som blir det. I alle klasser er det Olweus-tid to ganger i måneden, der elever og kontaktlærer drøfter aktuelle temaer knyttet til det psykososiale miljøet på skolen. Skolene har Olweus-nøkkelpersoner og koordinatorer som leder og koordinerer personalets arbeid mot mobbing og antisosial atferd. Alle skoler har et skolemiljøutvalg, som årlig gjennomgår og følger opp Olweus-undersøkelsen for sin skole. Det er kommunens Olweus-instruktør som har ansvar for tilrettelegging av Olweusundersøkelsen, og som går gjennom resultatene sammen med skolemiljøutvalget og de ansatte. Undersøkelsen presenteres også på foreldremøter og i FAU. Samtlige skoler i Rissa har eller er i ferd med å fornye tre-årig sertifisering som Olweus-skoler. Det betyr at de oppfyller de kvalitetskrav som Olweus-programmet stiller til skolenes systematiske arbeid mot mobbing og antisosial atferd. Det er eksterne, Olweus-utdannede personer som foretar sertifiseringen av våre skoler. Så snart skolene selv oppdager, eller får en henstilling fra elever eller foresatte vedrørende mobbing, setter skolene opp en plan for å kartlegge situasjonen og iverksetter nødvendige tiltak. Det fattes enkeltvedtak med tiltaksplaner. Foresatte har klagerett etter reglene i forvaltningsloven. 16

17 4.2 Nasjonale prøver Hensikten med nasjo n ale prøver Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andr e nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Mestringsnivåer På nasj onale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest. Hvordan kan tallene tolkes? Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. D en vil gjøre det mulig å sammenlikne resultatene mellom år fra og med skoleåret 2015 /2016. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Man regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i fo r eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Skoleåret 2014 /2015 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elev enes prestasjoner endrer seg. Resultatene presentereslik: Elevenes gjennomsnitt Usikkerhet (standardavvik) Spredning Den svarte ruterfiguren viser elevenes gjennomsnitt. D en svarte I - bjelken viser usikkerheten (standardavviket) til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når gjennomsnittet er basert p å flere elever. Dersom usikkerheten for to gjennomsnitt overlapper hverandre, kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittener forskjellige. Den blå søylen viser hvor de midterste 60 % av elevene befinner seg på skalaen. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning. 17

18 Figuren nedenfor viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn skoleåret 2014/2015. Av figuren for elevene på 5. trinn i Rissa kan vi se at I engelsk er gje nnomsnittet 50 poeng, usikkerheten 2,2 og spredningen I lesing er gjennomsnittet 47, usikkerheten 1,8 og spredningen I regning er gjennomsnittet 44, usikkerheten 1,7 og spredningen Neste figur viser resultatene fra de nasjonale prø vene på 8. trinn skoleåret 2014/2015. Av figuren for elevene på 8. trinn i Rissa kan vi lese : I engelsk er gjennomsnittet 46 poeng, usikkerheten 1,8 og spredningen I lesing er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,0 og spredningen I re gning er gjennomsnittet 48 poeng, usikkerheten 2,0 og spredningen

19 Den siste figuren viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 9. trinn skoleåret 2014/2015. Av denne figuren for elevene på 9. trinn i Rissa kan vi se at I lesing er gjennomsni ttet 52 poeng, usikkerheten 2,3 og spredningen I regning er gjennomsnittet 53 poeng, usikkerheten 3,6 og spredningen Årsaken til at usikkerheten i resultatene fra regneprøven er stor, er at en av skole ne av ulike grunner ikke var med på denn e prøven. 19

20 Praksisfortelling FAGDAG I ENGELSK PÅ 4. TRINN Elevene i 4. klasse på Åsly skole skriver brev til brevvenner på Edessaskolen i Kasese i Uganda. Elevene har fått brev og bilder fra sine brevvenner i Afrika. Alle har egne barn de skriver til. Brevskriving på engelsk er nytt og spennende. Nå venter de i stor spenning på svar fra Edessa og fra sine brevvenner. 20

21 4.2.1 Nasjonale prøver engelsk Skolens r esultate r på nasjonale prøver i engelsk ligge r på eller over na s jonalt nivå. A ndelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. Kjønnsforskjellen skal være liten. Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk lesing på 5. trinn viser at kommunens elever på nasjonalt nivå med 50 poeng. 26 % av elevene ligger på det laveste mestringsnivået, mens 23 % er på det høyeste mestringsnivået. Det er mer enn dobbelt så mange gutter som jenter på høyeste mestringsnivå. På laveste mestringsnivå er det nesten dobbelt så mange jenter som gutter Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn ligger litt unde r nasjonalt nivå, med 46 poeng. Elevene fordeler seg slik på mestringsnivåene: Det er flere elever på det aller laveste mestringsnivået enn på det aller høyeste, og figuren viser en klar overvekt på de lavere mestringsnivåene, med 36 % av elevene på mes tringsnivå 2. J entene på 8. trinn skårer noe bedre enn guttene på 8. trinn, men begge kjønn ligger under det nasjonale snittet på 50 poeng. Elevene i Rissa skårer på eller dårligere enn nasjonalt gjennomsnitts nivå i engelsk. Det er overrasken de at guttene skårer så mye bedre enn jentene i engelsk på 5. trinn. Det er ikke greit at så mange som 45 % av elevene på 8. trinn ligger på de to laveste mestringsnivåene. Kjønnsforskjellene er ikke så store når man ser alle elevene under ett Nasjonal e prøver lesing Skolen e s r esultate r på nasjonale prøver i lesing ligge r på eller over nasjonalt nivå. A ndelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. Resultatene fra nasjonale prøver i l esing på 5. trinn viser at kommunens elever ligger noe und er nasjonalt gjennomsnitts nivå. 27 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, mens kun 12 % ligger på mestringsnivå 3. Skiller vi på gutter og jenter, finner vi at 18 % av guttene og 7 % av jentene ligger på det høyeste mestringsnivået. På laveste mestringsni vå er det like mange gutter som jenter. Resultatene fra nasjonale prøver i l esing på 8. trinn ligger rett under nasjonalt nivå, men s elevene på 9. trinn skårer på eller over nasjonalt nivå. Jentene skårer jevnt over noe bedre enn guttene i lesing på ungdo mstrinnet. Både på 8. og 9. trinn er kun 6 7 % av jentene på de t laveste mestringsnivåe t, mens % av guttene plasserer seg her. 21

22 Figuren viser hvordan elevene på ungdoms trinn et fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i lesing. Elevene i Rissa skårer noe lavere enn forventet i lesing på 5. og 8. trinn, og som forventet på 9. trinn. Det er overraskende at guttene på 5. trinn skårer bedre enn jentene også i lesing. Det skal bli interessant å se i årene framover om dette er et tilfeldig r esultat, eller om det er resultatet av skolenes bevisste satsing på å motivere guttene til å lese mer. På ungdomstrinnet er kjønnsforskjellen mer «normal», med bedre resultat for jentene enn guttene i lesing. Det har vært satset mye på leseopplæringen i R issa - skolene de siste årene. For fire år siden tok tre lærere videreutdanning som språk - og leseveiledere. Kompetansen disse lærerne fikk gjennom studiet, brukes aktivt i leseopplæringen på skolene. Vi håper å se resultater av denne satsingen i skolene i å rene framover, når elever som har gjennomgått opplæringen fra 1. trinn, kommer oppover i klassene Nasjonale prøver regning Skolen e s r esultate r på nasjonale prøver i regning ligge r på eller over nasjonalt nivå. A ndelen elever på laveste mestri ngsnivå er l avt. Resultatene fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn viser at kommunens elever, som i fjor, ligger langt under nasjonalt gjennomsnittsnivå på 50 poeng. Så mye som 47 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, mens kun 7 % er på det høyeste mestringsnivået. Skiller vi på gutter og jenter, finner vi at litt flere jenter enn gutter ligger på det laveste mestringsnivået. På høyeste mestringsnivå er det 15 % gutter og ingen jenter (0 %). Resultatene fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn lig ger litt under nasjonalt gjennomsnittsnivå, mens elevene på 9. trinn skårer på eller noe over dette nivå et. Jentene på ungdomstrinnet skårer totalt sett litt bedre enn guttene i regning. 22

23 Figuren viser hvordan elevene på ungdomstrinnet fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i regning. Elevene i Rissa skårer vesentlig dårligere enn nasjonalt nivå i regning på barnetrinnet og omtrent på nasjonalt nivå på ungdomstrinnet. Resultatet på 5. trinn er oppsiktsvekkende dårlig, særlig for jentenes del. Fordi resultatene på nasjonale prøver i regning ved flere av skolene har vært dårlig over flere år, har samtlige skoler valgt å vektlegge regning som grunnleggende ferdighet i alle fag når vi nå jobbe r med «Skolebasert kompetanse utvikling». Dette pros jektarbeidet går over flere år og med ekstern støtte fra NTNU i 1 ½ år. Prosjektet starte t høsten Det betyr at resultatene av denne satsingen tidligst vil gjøre seg gjeldende på de nasjonale prøvene neste skoleår. Rissa og Leksvik kommuner er fra høs ten 2015 med i den nasjonale satsingen på realfag, som såkalte realfagskommuner. Tanken hos oss er at dette prosjektet blir en videreføring av arbeidet med regning i alle fag. Planen er at vi i første omgang starter et arbeid i barnehagene og på småtrinnet Fritak fra nasjonale prøver For at en elev skal fritas fra deltakelse på de nasjonale prøvene, skal det foreligge et enkeltvedtak. Det er kun elever som undervises etter en individuell opplæringsplan eller minoritetsspråklig elever som får opplæring i grunnleggende norsk, og som åpenbart ikke vil ha nytte av å delta på prøvene, som kan få enkeltvedtak om fritak. Rissa kommune ligger langt under landsgjennomsnittet for fritak på 5. trinn, med fritak på 2,6 % på samtlige prøver. På 8. trinn er fritakspr osenten 3,4 %, 0 % og 0 % i hhv engelsk, lesing og regning. P å 9. trinn er ingen elever fritatt fra å delta på de nasjonale prøvene. 23

24 Praksisfortelling ORDSTAFETT PÅ SMÅTRINNET På Mælan skole er vi opptatt av variert undervisning, og av å bruke alternative læringsarenaer. På finværsdager er det godt å komme seg ut, og få rørt litt på seg samtidig som man lærer. I 3. og 4. klasse skulle vi øve på høyfrekvente ord i norsktimen, og tok med oss alt ut. Vi delte klassen i to lag hvor en lærer tok ansvar for hvert sitt lag. Elevene kom løpende frem til lærer, en fra hvert lag. Lærer leste ordet, og eleven skulle stave det riktig. Dersom stavinga ble riktig ble kortet lagt i en kurv eller bøtte, men ble det feil stavet ble det lagt bakerst i bunken. Eleven løp tilbake til laget og vekslet med neste elev. Det laget som var først ferdig med bunken sin, vant. Denne aktiviteten kan tilpasses alle i klassen. Dersom det er noen i klassen som ikke kan stave enda, kan de få se ordet og si bokstavene og kanskje lese ordet dersom de mestrer det. 24

25 4.3 Karakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk Skolens resultater i de skriftlige fagene i standpunkt og til eksamen er bedre enn landsgjennomsnittet. Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterene. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Karakterene er ikke laget for å måle utvikling i elevenes kunnskaper og ferdigheter over tid. Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. På grunn av dette bør man se på data for flere år hvis man vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå. Gjennomsnittskarakterer (standpunkt- og eksamen) i de skriftlige fagene skoleårene 2010/ /2015 er slik: Fag Eksamen Rissa Eksamen nasjonalt Standpunkt Rissa Standpunkt nasjonalt Engelsk skriftlig 3,8 3,9 3,8 3,9 Norsk hovedmål 3,4 3,4 4,0 3,8 Matematikk 2,9 3,0 3,5 3,5 Tabellen over viser gjennomsnittskarakterene til avgangselevene de siste fem årene. Elevene i Rissa skårer omtrent likt med nasjonalt snitt på eksamen i de skriftlige fagene. Standpunktkarakterene skiller seg heller ikke mye fra landsgjennomsnittet. Med unntak av engelsk, er det relativt stor forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakterene, både i Rissa og i hele nasjonen. Målsettingen om bedre standpunkt- og eksamenskarakter enn landsgjennomsnittet i alle de skriftlige fagene er ikke nådd. Dette er muligens ingen god målsetting. Det er trolig heller ikke et mål i seg selv at standpunkt- og eksamenskarakterene skal være så like som mulig. Det er viktigere å jobbe mot et mål om at alle elevene har en optimal faglig utvikling ut fra sine forutsetninger. Men det målet er det ikke så lett å rapportere på. Skriftlig eksamen er for mange elever en nervepirrende opplevelse, der det kan være svært vanskelig å yte sitt aller beste. Når elevene skårer såpass mye lavere til eksamen enn i standpunkt i norsk hovedmål og matematikk, kan det indikere at standpunktkarakteren angir elevenes kompetanse i de målene man har rukket å arbeide med, men at eleven har en del hull som avsløres på en sentralt gitt eksamen. Stofftrengselen i norsk skole er stor. 4.4 Grunnskolepoeng Elevenes grunnskolepoeng ligger på eller over landsgjennomsnittet. Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterer ved lokalt gitt muntlig eksamen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med

26 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng til elevene i Rissa skoleåret 2014/2015 er 41,8. Det er godt over nasjonalt nivå på 40,8 grunnskolepoeng. Jentene i Rissa har 44,8 grunnskolepoeng, mens guttene har 38,9. Tallene for hele nasjonen er 43,0 for jentene og 38,6 for guttene. Det er positivt at elevene i Rissa får med seg gode resultater ut av ungdomsskolen. Det kan gi dem en opplevelse at de mestrer skolesituasjonen, og gi dem motivasjon for å gå videre i utdanningsløpet. Det er imidlertid urovekkende at forskjellen mellom jenter og gutter er så stor. Det skiller hele 5,9 grunnskolepoeng mellom jentene og guttene i Rissa. Ser vi på gjennomsnittet for de siste fem årene, er differansen mellom jenter og gutter i Rissa på 4,1 poeng. 4.5 Overganger Indikatorene for overgang til videregående opplæring gir informasjon om direkte overgang mellom grunnskolen til videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor den delen blir som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. God sammenheng og gode overganger mellom barnehage og skole, mellom de ulike trinnene i grunnskolen, og mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Samrtlige elever i 2014 gikk rett fra grunnskolen over i vgo. Grunnskolene i Rissa samarbeider med Rissa videregående skole om det helhetlige utdanningsløpet. Vi har utarbeidet en plan for å gjøre overgangen best mulig. Hensikten med planen er å - skape helhetlige opplæringsløp, - styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle, - hindre frafall i videregående skole, - sikre den lokale rekrutteringen til videregående skole i Rissa. Rådgiverne ved ungdomsskolene spiller en viktig rolle i overgangen. Vi har derfor satset på videreutdanning av alle våre rådgivere, slik at de skal kunne gi elevene best mulig veiledning over i det videregående systemet. 26

27 5 Konklusjon Fjorårets tilstandsrapport munnet ut i en rekke satsingsområder, som kommunestyret satte opp i prioritert rekkefølge. Disse satsingsområdene er gjengitt i kapittel 1.6. I følge fireårsplanen for styringsdialogen, gjengitt i kapittel 1.5, skal kommunestyret foreta en midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode under gjennomgangen av tilstandsrapporten for Det legges ikke opp til at det i denne tilstandsrapporten skal foreslås nye satsingsområder på bakgrunn av årets resultater. 27