HØYRINGSSVAR - PROSJEKTET MØREALLIANSEN

Transkript

1 1 Saksframlegg Dato Referanse / /2011 Sakshandsamar Georg Arnestad, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/30 Styret HØYRINGSSVAR - PROSJEKTET MØREALLIANSEN Framlegg til vedtak: Styret gir rektor fullmakt til å forme ut eit høyringssvar til Mørealliansen på grunnlag av saksutgreiinga og drøftingane på styremøtet Saksvedlegg: Samandrag av forprosjektrapport om "Mørealliansen" Saksframstilling Bakgrunn Dei tre høgskulane i Møre og Romsdal etablerte hausten 2009 prosjektet Mørealliansen.Visjonen var å utvikle Nordvestlandet som ein sterk kunnskapsregion. Vinteren 2010 vart det i regi av prosjektet sett i gang ei utgreiing om framtidig samarbeid og arbeidsdeling om høgare utdanning og forsking i Møre og Romsdal. Arbeidet vart finansiert av SAK-midlar frå Kunnskapsdepartementet og av ei løyving frå Tiltaksfondet i Møre og Romsdal fylke. Ei prosjektgruppe med éin representant for kvar av høgskulane var ansvarlege for arbeidet. Prosjektgruppa la fram rapporten sin i januar Utgreiinga vart deretter sendt på høyring til ei rekkje instansar i Møre og Romsdal. Utgreiinga er også sendt til Høgskulen i Sogn og Fjordane (og Sogn og Fjordane fylkeskommune) under overskrifta: Til orientering og eventuell kommentering. Rektor ser det som naturleg at Høgskulen i Sogn og Fjordane kjem med ein kommentar til utgreiinga om det vidare arbeidet innanfor prosjektet Mørealliansen. Rektor vil her òg vise til sluttorda i rapporten frå prosjektgruppa, som lyder slik: Uansett hvilken form og retning et videre arbeid med alliansen legger opp til, er det prosjektgruppas klare anbefaling at det blir tatt kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, som inviteres til å ta del i de kommende overlegninger og konsultasjoner. Rektor gir nedanfor att hovudkonklusjonane frå rapporten, og drøftar korleis vi skal stille oss til invitasjonen om å vere med i det vidare arbeidet i Mørealliansen. Eit samandrag av rapporten følgjer som eige vedlegg. Den fullstendige rapporten finn de på denne adressa:

2 Prosjekt Mørealliansen: Forprosjektrapporten Prosjektgruppa har laga ein omfattande og grundig rapport, på heile 137 sider. Rapporten gir eit oversyn over historia om høgare utdanning i Møre og Romsdal, den nasjonale utdanningspolitikken og kompetansebehova i Møre og Romsdal. Det vert vidare gitt eit oversyn over dei mange prosessane som i dag føregår i det institusjonelle landsskapet innanfor høgare utdanning, og ei drøfting av kva for utfordringar sektoren står overfor dei nærmaste åra. Forholdet mellom høgskulane og Møreforsking vert vurdert, og det vert gjort greie for samarbeidsområde og grenseflater mellom dei tre høgskulane. Det vert peikt ut tre prioriterte område ( hovudpilarar ) for fagleg samarbeid mellom høgskulane. Desse er : Helsefag. Dette området finst ved alle høgskulane. Behova for denne type kompetanse i arbeidslivet er venta å vekse sterkt. Teknologiske og maritime utdanningar i Ålesund, i samarbeid med fagmiljøa i logistikk og økonomi i Molde. Kopling av sterke og næringsretta fagmiljø. Mediefag i Volda, i samarbeid med informatikkmiljøet i Ålesund om animasjon. Kopling av det mest nasjonalt retta fagområdet (media) med eit næringslivretta animasjonsmiljø. Det vert presentert tre hovudmodellar for vidare arbeid: 1. Samarbeidet mellom dei tre høgskulane held fram som no frå sak til sak utan faste organisatoriske løysingar. 2. Høgskulane etablerer eit avtalefesta langsiktig samarbeid innanfor utdanning og forsking på nærmare bestemte område og utviklar ein organisatorisk overbygning for dette. 3. Dei tre høgskulane fusjonerer til ein ny høgskule med felles leiing. Uavhengig av modell kjem prosjektgruppa med følgjande framlegg: - Utvikle det faglege samarbeidet på dei tre prioriterte områda - Felles organisering og satsing på fou-aktivitet saman med Møreforsking - Administrativt samarbeid er avhengig av finansieringsordningar - Felles initiativ overfor fylkeskommunen, finansinstitusjonar og næringsliv i fylket for å vidareutvikle høgare utdanning og forsking i Møre og Romsdal Prosjektgruppa var delt når det gjeld spørsmålet og nettverk eller fusjon: To medlemmer (representantane frå høgskulane i Volda og Ålesund) meiner at ein fusjon vil gi det beste grunnlaget for å møte forventningar og utfordringar Éin medlem (frå HiMolde) ser ikkje på fusjon som eit treffsikkert tiltak for å møte høgskolenes hovedproblemer i dagens situasjon. Samarbeidsmodellen som vidareføring av Møre-alliansen er etter hans meining det beste alternativet i dagens situasjon. 2 Vidare arbeid Semje om å føre vidare Mørealliansen, opprette dei tre strategiske faggruppene og skaffe meir ekstern finansiering Styringsgruppa skal gjerast til eit permanent organ Nettverksorganisasjonen skal styrkjast Det er prosjektgruppa si klare anbefaling at det blir tatt kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane som inviteres til å ta del i de kommende overlegninger og konsultasjoner I tida som har gått etter at innstillinga låg føre, synest det klart at fusjonsmodellen ikkje har den nødvendige oppslutning til å stå fram som aktuelt alternativ. Dette gjeld særleg i Volda.

3 Studentorganisasjonane ved alle høgskulane går også mot fusjon. Møreforsking har i si fråsegn tilrådd at intensjonane i Mørealliansen vert realiserte, og at det vert utvikla eit meir formalisert samarbeid mellom dei tre høgskulane og Møreforsking. Alternativ 2 vert tilrådd. I forhold til å utvikle Nordvestlandet som en sterk kunnskapsregion ser styret i Møreforsking det både fornuftig og strategisk riktig å søkje eit utvida samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking for å skape en felles utdannings- og forskingsregion mellom Bergen og Trondheim. Også rektor Amdam ved HiVolda har peikt på ein må sjå området mellom Bergen og Trondheim i samanheng. 3 Vurderingar Det er både interessant og spennande at høgskule- og forskingsmiljøa i Møre og Romsdal inviterer Høgskulen i Sogn og Fjordane til å vere med i det vidare arbeidet med å utvikle ein sterkare kunnskapsregion mellom Trondheim og Bergen. Rektor vil òg rå til at vi i første omgang seier oss interesserte i å gå i samtalar med styringsgruppa for Mørealliansen om mogleg innhald i og omfang av eit slikt arbeid. Rektor vil likevel peike på at HSF alt deltek i eit forpliktande nettverkssamarbeid innanfor UH-nett Vest. Denne avtalen går fram til Også Høgskulen i Volda er med i dette samarbeidet. Men det høgare utdanningslandskapet på Vestlandet kan vera i bevegelse. Høgskulen i Bergen har starta det langsiktige arbeidet med å verte eit profesjonsuniversitet. Universitetet i Stavanger har invitert HSH til eit samarbeid/fusjon. HSH har engasjert forskingsinstitusjonen NIFU til eit breiare utgreiingsarbeid for å avklare Høgskulens regionale rolle og posisjon i eit 10 til 15 års perspektiv. I dette arbeidet vil det vere vesentleg å sjå på samarbeidskonstellasjonar mellom HSH og andre UH-institusjonar på Vestlandet. Rapporten skal liggje føre innan 1. april. Samarbeidet mellom dei fem institusjonane i UH-nett Vest har i hovudsak vore positivt. Siste året har likevel HiB valt å reservere seg i nokre nettverksaktivitetar. Den samarbeidsavtalen som gjeld i UH-nett Vest varer ut I kva grad institusjonane ønskjer å føre UH-nett Vest vidare etter 2012, kan vi ikkje seie noko sikkert om i dag. For HSF vil det i eit slikt landskap vere nødvendig å vere open for ulike samarbeidskonstellasjonar. Det inneber òg at vi bør stille oss opne for å drøfte ulike former for samarbeid med Mørealliansen. Fagleg sett har HSF på nokre område (lærarutdanning, helse- og sosialfag) alt eit godt samarbeid med HiVolda. Vi har hatt mindre å gjere med dei to andre høgskulane. Dei prioriterte samarbeidsområda i Mørealliansen om teknologi/maritime fag og mediefag er så langt lite relevante for oss. Men det næringsretta arbeidet ved HiÅlesund kan vi lære ein del av. I staden for at vi vender oss nordover, kan det òg tenkjast at HiÅlesund og (eventuelt) HiMolde kan inviterast til å vere med i UH-nett Vest. Så langt har dette ikkje vore drøfta, men vi bør i tilfelle vere opne for dette. Arbeidet i Mørealliansen har som ambisjon å byggje opp Nordvestlandet som ein sterk kunnskapsregion. Alliansen inviterer og utfordrar fylkeskommunen, finansinstitusjonar og næringslivet til å vere med i dette arbeidet. Fleire andre kunnskapsregionar har gjort det same. Også vår høgskule bør delta i eit forpliktande arbeid i utviklinga av vårt fylke som ein kunnskapsregion. Det kan vere naturleg å knyte dette arbeidet til vidareføringa av det pågåande prosjektet om Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane, der alle dei viktigaste aktørane er med. HSF har interesse av at dei fire høgskulane på Nord-Vestlandet ikkje vert marginaliserte i dei nettverks- /fusjonsprosessane som går føre seg, men at også desse høgskulane kan utgjere ei kraft og vere døme på

4 korleis institusjonar i meir spreiddbygde område kan samarbeide og utvikle breiast mogleg faglege tiltak. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har til saman vel innbyggjarar. Det gir befolkningsgrunnlag for eit breitt og godt fagmiljø. Rogaland har , Hordaland , og dei to Trøndelagsfylka Strategisk sett i eit overordna regionalt perspektiv er det viktig at Nord- Vestlandet klarar seg. Oppsummering Vi bør vere positive til samtalar med Mørealliansen. Avtalen om UH-nett Vest går ut i 2012 og først då vil det vere naturleg å vurdere andre aktuelle samarbeidskonstellasjoner på Vestlandet. Nedanfor er skissert fire moglege scenario etter 2012: 1. UH-nett Vest held fram som no, uavhengig av Mørelliansen 2. UH-nett Vest vert vidareført, men utvida med Ålesund og Molde. 3. UH-nett Vest held fram som no. Vi blir likevel med i ein Møreallianse der samarbeidet ikkje står i motstrid til forpliktelsane i UH-nett Vest. 4. UH-nett Vest vert avvikla og HSF orienterer seg mot Mørealliansen. Fram mot utgangen av 2012 ser rektor det som naturleg at HSF prioriterer arbeidet i UH-nett Vest. Men korleis det høgare utdanningskartet på Vestlandet vil sjå ut etter 2012, og kva for samarbeidskonstellasjonar, eventuelt også fusjonar, som vil utvikle seg, er i dag ope. Mot ein slik bakgrunn er det naturleg at HSF stiller seg positiv til førespurnaden frå nord om å delta i de kommende overlegninger og konsultasjoner. Men HSF bør ikkje i dag gå inn som medlem i Mørealliansen. 4

5 1 2 Sammendrag (av rapporten om MøreAlliansen) Forventningene til høgskoler og universiteter fra samfunnet omkring har forandret seg. Det har blitt en økende interesse for institusjonenes rolle som helt sentral i kunnskapssamfunnet. Det gjelder utvikling og innovasjon, nasjonalt og regionalt, både i offentlig og privat sektor. Ikke minst framheves høgskolenes rolle i å rekruttere relevant kompetanse til framtidig regionalt arbeidsmarked. De tre høgskolene i fylket er i dag godt tilpasset denne utfordringen; med helsefag, lærerutdanning, tekniske fag og logistikk- og økonomifag. Departementet har gjennom SAK fokusert på problemene med mange små fagmiljø, som kan ha vansker med å rekruttere både studenter og fagfolk, og som konkurrerer med hverandre. Dette gjelder ikke minst på mastergradsnivå, og departementet vurderer dette som en fare for den faglige kvaliteten. Vi har opplevd store strukturelle endringer siden de 26 statlige høgskolene ble etablert i Tre av dem har fått status som universitet, én er blitt det ved å fusjonere med et universitet og én har fått status som vitenskapelig høgskole (Høgskolen i Molde ). Ytterligere to har fattet alle vedtak om fusjon og vil bli det neste universitet. Hele 12 av de gjenværende høgskolene er inne i prosesser om fusjon, med sikte på å bli universitet. Status som universitet kan man oppnå enten ved å fusjonere med et eksisterende universitet eller ved fusjon av høgskoler som til sammen har vunnet fram med doktorgradsakkreditering på fire ulike felt. I fylket har vi i dag bare én akkreditering, og det er i logistikk ved Høgskolen i Molde. Departementet er i ferd med å endre forskriftene slik at det vil bli vanskeligere å oppnå akkreditering. MøreAlliansen ble lansert under vignetten Møre og Romsdal - en sterk utdannings- og forskingsregion. Hovedmålet for forprosjektet var å undersøke hvordan samarbeidet mellom de tre høgskolene kan bidra til å realisere denne visjonen. I prosjektnotatet er det sagt at forprosjektet skal kartlegge alternativer knyttet til samarbeid, satsingsområder, arbeidsdeling, organisering m.m. som kan styrke forskning, utvikling, kompetanseheving og forskingsbasert undervisning på Nordvestlandet. Med utgangspunkt i mandatet, har prosjektgruppa fokusert på det mulighetsrommet som faglig samarbeid og ekstern finansiering kan gi for å styrke den faglige profilen og den faglige kvaliteten ved høgskolene. Det gjelder særlig på felt hvor de har sine komparative fortrinn. Gjennom arbeidet identifiserte vi tre hovedområder, der vi anbefaler at det opprettes faggrupper med mandat å konkretisere formålet med samarbeidet og foreslå tiltak for iverksetting. Det første området som pekte seg ut var helsefag, som finnes ved alle tre høgskolene. Dette framstår som et høgt prioritert område, fordi behovene for denne typen kompetanse i arbeidsmarkedet forventes å øke sterkest i framtiden. Her er det fra før erfaring med samarbeid mellom høgskolene som har fungert godt, og fagmiljøene ved alle høgskolene var innstilt på å videreutvikle dette. På dette området har Høgskolen i Molde ambisjoner om å utvikle PhD-nivå, gjerne i samarbeid med de to andre høgskolene, og samlet synes fagmiljøene å ha den nødvendige kompetansen for å kunne få til dette. Den andre faggruppa vi foreslår opprettet, tar utgangspunkt i de teknologiske og maritime utdanningene i Ålesund og logistikk og økonomifagene i Molde. Disse

6 2 har i dag lykkes med å utvikle studieprogram innrettet mot det regionale næringsliv og er en viktig base for rekruttering av relevant kompetanse. Man har fått opp masterstudier godt tilpasset næringslivets behov, og det planlegges to til innenfor økonomi, én på hver av høgskolene. Man har ikke uttalte ambisjoner om å utvikle et PhD-nivå på dette området ved Høgskolen i Ålesund. Med dagens omfang på antall ansatte med vitenskapelig kompetanse, samt omfanget av vitenskapelig publisering, synes det å ligge et stykke unna. Fra begge fagmiljøene var det interesse for å videreutvikle samarbeidet og dette kan utvikle seg til en vinn - vinn situasjon. Det tredje prioriterte området har utgangspunkt i mediefag ved Høgskulen i Volda, som er det fagområdet ved de tre høgskolene som er mest profilert nasjonalt, og som i betydelig grad også rekrutterer studenter nasjonalt. Man har ikke i dag masterutdannelse på dette feltet, men det arbeides med planer. Et mulig samarbeid med informatikkmiljøet i Ålesund på området animasjon blir diskutert. Dette er et område hvor også brukermiljøet i næringslivet har utvist stor interesse. Fagmiljøet i Volda har heller ikke ambisjoner om å få fram doktorgradsakkreditering på noen felt, men på sikt kan likevel mediefag være en kandidat. Når det gjelder organiseringen av samarbeidet i MøreAlliansen, har prosjektgruppa beskrevet tre hovedmodeller for det videre samarbeidet: 1. Samarbeidet fortsetter som nå, med tre selvstendige institusjoner som samarbeider fra sak til sak, uten faste organisatoriske løsninger 2. Høgskolene etablerer et avtalefestet langsiktig samarbeid innenfor utdanning og forsking på nærmere definerte områder og utvikler en organisatorisk overbygning som ivaretar disse oppgavene. Det innebærer at høgskolene delegerer myndighet til disse organene, men fortsetter som selvstendige institusjoner innenfor et samarbeidsnettverk 3. De tre høgskolene fusjonerer til en ny høgskole med felles ledelse. Arbeidsgruppa har valgt å se nærmere på alternativ 2 og 3 som organisatoriske løsninger for å utvikle MøreAlliansen. En nettverksorganisering vil gi MøreAlliansen et konkret organisatorisk uttrykk og være et signal om forpliktelse og vilje til å satse. Alliansen vil framtre som en enhet i forhold til omgivelsene. En slik overbygning vil kunne håndtere saker som gjelder arbeidsdeling og samarbeid, innenfor både forskning, utdanning og det administrative feltet. Det vil være gjøre det mulig å skape en felles plattform for samarbeid med regionale aktører. Begrensningen ved nettverksmodeller er at det er vanskelig å legge overordnede strategier for samarbeidet som blir styrende for den enkelte høgskole. Dette vil lett bli oppfattet som innblanding i styringen av autonome institusjoner. Det som gjør fusjonsalternativet aktuelt for mange institusjoner i dag, er for det første ønsket om å bli universitet, for det andre ønsket om å utvikle større miljø som er over kritisk masse, uten at det er faglig helt klart hva dette er, og for det tredje svare på det konkurransepresset høgskolene opplever, uten at det er faglig helt klart hvordan man oppnår det. En fusjon kan gjøre det lettere å prioritere den typen samarbeid som kan styrke høgskolene samlet, dersom det er en vellykket fusjon med lite kulturelle konflikter. Konsekvensene av en fusjon blir diskutert i forhold til ulike sider ved

7 3 institusjonenes virke, og vi ser at vurderingene spriker både i den politiske debatten og i forskingsbaserte rapporter. Ut fra interne og institusjonsmessige vurderinger vil det være argumenter både for og mot en slik løsning og vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Prosjektgruppas medlemmer Per Ekelund og Gunnar Stave mener at den viktigste prøvesteinen i vurderingen av fusjonsalternativet er institusjonenes samfunnsrolle, og spesielt den regionale rollen. Dersom forventningene høgskolene stilles overfor fra det samfunnet de er en del av skal kunne innfris, bør man velge en organisering som på en best mulig måte gjør det mulig å se utdannings- og forskingsressursene i de tre høgskolene i sammenheng. På bakgrunn av en samlet vurdering av høgskolenes utfordringer og deres rolle i regionen, har de kommet til at en fusjon mellom de tre høgskolene til én institusjon, vil gi det beste grunnlaget for å møte disse forventningene og de utfordringene de står overfor i årene som kommer. Den konsolidering man ser i andre regioner taler etter deres mening også for dette alternativet. Prosjektgruppas leder, Arild Hervik, ser ikke på fusjon som treffsikkert tiltak for å møte høgskolenes hovedproblemer i dagens situasjon. En større fusjonert høgskole vil ikke ha noen effekt på rekruttering av studenter eller fagfolk, og de mange små mastertilbud man har ved alle høgskoler kan like godt styrkes med faglig/ kvalitativt, frivillig avtalebasert samarbeid. Arbeidsdeling og konsentrasjon, der man styrer fram nedlegging av små fagtilbud ved noen høgskoler til fordel for andre, vil være like vanskelig i en fusjonert høgskole som det i dag er ved hver av høgskolene. Hervik vil òg understreke at fusjoner som skal smelte sammen ulike kulturer må forankres i tillit for å være vellykkede og at fusjon kan skape så mange problemer at man tappes for krefter på bekostning av faglig utvikling. Samarbeidsmodellen som videreføring av Mørealliansen er beste alternativ i dagens situasjon. De mange fusjonsplaner som vi opplever fra de mange høgskoler er alle motivert ut fra ønske om å bli universitet og Mørealliansen bør ha beredskap til å møte denne utfordringen hvis de aller fleste høgskolene rundt oss fusjonerer til universitet. Skal vi oppnå universitetsstatus på lang sikt, må også høgskolene i Ålesund og Volda øke ambisjonene og søke akkreditering for å få doktorgradsutdanning. Da kan fusjon være et mulig alternativ, men under forutsetning av at høgskolene sammen utvikler fire områder for doktorgradsutdanning som grunnlag for å oppnå universitetsstatus. En hovedkonklusjon som prosjektgruppa samlet står bak, er å foreslå at MøreAlliansen føres videre under den modellen som omtales som samarbeidsmodellen. Det foreslås nå å opprette de tre strategiske faggruppene og skaffe ekstern finansiering, slik at de er byggeklosser for å utvikle sterke sider ved høgskolene. Styringsgruppa gjøres til et permanent organ for å utvikle innholdet i MøreAlliansen, og denne nettverksorganisasjonen bør styrkes. Selv om man ikke har som strategisk siktemål å utvikle mange nok doktorgrader for å bli universitet på et nærmere angitt tidspunkt, bør man ha beredskap og fortsatt holde en slik mulighet åpen i et utdanningsmarked som endrer seg fort. Uansett hvilken form og retning det legges opp til i en videreføring av MøreAlliansen, anbefaler prosjektgruppa at det tas kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, som inviteres til å ta del i de kommende overlegninger.