Temamøte i styringsgruppa kommunereform 19. oktober Samfunnsutvikling

Transkript

1 Dato: Arkiv: K1-002 Vår ref (ArkivsakID.): JournalpostID.: Temamøte i styringsgruppa kommunereform 19. oktober Samfunnsutvikling Møtenr: 2 Møtedato: 19. oktober 2015 Tidspunkt: kl Stad: Klepp rådhus, formannskapssalen Møteleder: ordfører Reinert Kverneland Dagsorden: Presentasjon, godkjenne referat fra forrige møte og dagsorden «Kul kommunikasjon» - Elin Wetås de Jara presenterer Lunsj Areal, utbygging og senterstruktur Hvilken status og hvilke funksjoner skal Kleppe, Bryne, Nærbø og Varhaug ha i en ny kommune? Arealforvaltning og utbygging hva skal vi satse på? Hver kommune (ordfører/rådmann) presenterer utdrag fra sin kommuneplan - 10 min på hver. Felles plankart for Jæren blir vist og utdelt i møtet Pause Næringsliv - nye muligheter med en stor kommune på Jæren? Brit N. Edland introduserer så tar vi runden Samfunnsutvikling: Hva vil vi oppnå med en ny kommune? Hvordan skal nye Jæren kommune framstå? Hva er viktig for oss? Hver kommunegruppe arbeider for seg «Hva har vi lært i dag?» Oppsummering. Anne Berit Berge Ims noterer stikkord. Bryne, 15. oktober 2015 Brit Nilsson Edland Anne Berit Berge Ims Ivar Undheim Vedlegg: Kommuneplan Hå Kommuneplan Klepp Kommuneplan - Time 1

2 Referat fra møte i styringsgruppa kommunereform 29. september 2015 Møtenr: 1 Møtedato: 29. september 2015 Tidspunkt kl Stad: Bryne Kro & Hotell Til stede: Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Klepp kommune Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Hå kommune Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Time kommune Saker Sak 1 Statusrapport: Politiske vedtak i våre tre kommuner, andre aktiviteter. Ordførerne orienterte kort om politiske vedtak som er gjort i kommunene. Sak 2 Konstituering: Leder- og sekretærfunksjon i styringsgruppa: Konklusjon: Ordfører Reinert Kverneland ble valgt som leder og sekretærfunksjon blir lagt til Time kommune. Sak 6 Utforming av intensjonsavtale: Nasjonale politiske mål for ny kommunestruktur, på Jæren? Introduksjon ved Tore Sirnes. Tore Sirnes presenterte hva tema som skal greies ut. Det er viktig at en bruker god tid på arbeidsmøtene for å gripe fatt i de ulike temaene. Det skal til slutt lages en intensjonsavtale som skal til politisk behandling. Innspill: - Avtalen må være så konkret som mulig at det går klart fram for innbyggerne i kommunene hva kommunesammenslåing vil bety for innbyggerne. - Skaffe informasjon hva den enkelte kommune er god på - Hva er intensjonen/målet med kommunesammenslåingen - Kan en nytte seg av tidligere prosesser (fra 2002/2003)? - Må være konkrete på tjenestetilbudet - Hvordan kan man se for oss kommunen om 20 år

3 Sak 3 Arbeidsform: Politisk lederskap vs administrativ oppfølging, verdier og kjøreregler for samarbeidet. Videre om forankring i politiske organ, administrasjonen og tillitsvalgte, informasjon til innbyggere og næringsdrivende. Det er viktig å ha åpen prosess i dette arbeidet. God forankring i egen organisasjon, viktig å få konkretisert mest mulig før en går ut til innbyggerne og ansatte. Hvordan nå ut med informasjonen? Informasjonsflyten bør være lik i alle kommunene. Nettsida, MinNyeKommune blei etablert i starten av prosessen, her er et godt utgangspunkt å gå videre med, bruk av sosiale media, Jærbladet viktig informasjonskanal, folkemøte, god informasjon ut til lag og organisasjoner, legge møter til kommunestyresalene i kommunene, her er det muligheter for å nytte seg av streamingen. Sak 4 Forslag om felles kommunestyremøte 19. november kl i Hå. Konklusjon: Enighet om fellessamling for kommunestyrene 19. november kl i Hå. Sak 5 Framdriftsplan: Knappe frister, høgt tempo, tett med møter trengs det en plan B? Konklusjon: Det blir lagt opp til et fellesmøte med formannskapene i desember for en gjennomgang av arbeidet for evt. å ha mulighet til endringer før avtalen blir lagt fram i den enkelte kommune til behandling. Sak 7 Møteplan for styringsgruppa Konklusjon: Den fremlagte møteplanen for styringsgruppa ble godkjent. Møtedatoene blir sendt styringsgruppa via outlook kalenderen. Bryne, 29. september 2015 Tone Storesætre sekretær

4 Arealforvaltning og tettstasutvikling Hå kommune Hå kommune har eit areal på 259 km². Av dette er om lag 50 prosent jordbruksareal (må sjekke om dette er med eller utan beite). Arealforvaltning Kommunestyret vedtok 10. desember 2014 ny kommuneplan. Ny kommuneplan trekker opp langsiktig grense mellom tettstad og landbruk og konsentrerer bustadbygginga i stasjonsbyane og Stokkalandsmarka. Det blir sett på som avgjerande at fortettingsdelen blir verande høg for å nå målet om å konsentrere bustadbygginga i stasjonsbyane, samtidig som kommunens bustadprogram tar sikte på å dreie veksten mot Stokkalandsmarka og dei mindre produktive areala i den søre delen av kommunen. Dei største konsekvensane av foreslått kommuneplan er utfordringar med omsyn til utbygging i tråd med overordna føringar som gjeld samordna areal- og transportplanlegging og tilrettelegging for vekst i dei nordlegaste stasjonsbyane, som vil legge beslag på jordbruksområde og gå på kostnad av omsynet til jordvernet. Bustadareal I gjeldande kommuneplan er det sett av slikt bustadareal (også lenger fram enn planperioden): Område Bustadareal (dekar) Nærbø 160 Varhaug 70 Vigrestad 80 Stokkalandsmarka Brusand 20 Ogna 20 Sirevåg 140 Sum Næringsareal I gjeldande kommuneplan ligg det inne slikt ubebygt næringsareal for spesialformål: Næring spesialformål Næringsareal (dekar) Gausland, Nærbø 100 Kviamarka, Nærbø 30 Fjordland, Varhaug 17 Småhaugane, Vigrestad 61 Sirevåg hamn, nord 41 Sirevåg hamn, indre 15 Sirevåg hamn, sør 26 Holmane 5

5 Sum 337 I gjeldande kommuneplan ligg det inne slikt ubebygt næringsareal for generell formål: Generell næring Næringsareal (dekar) Krusemarka, Nærbø 79 Bø, Nærbø 29 Tjemslandsm. Varhaug 65 Vigrestad nord for NSB 3 Stokkelandsmarka 19 Sirevåg, Nylund 33 Sirevåg, Skoga 97 Mindre tettstedsareal 20 Sum 516 Tettstadsutvikling Målsetting for kommuneplanarbeidet: Legge til rette for vekst i stasjonsbyane og Stokkelandsmarka, samtidig som det vert tatt omsyn til jordvern, biologisk mangfald og kulturlandskap. Hovudgrep i langsiktig arealstrategi: Planen skal vise langsiktig grense mellom tettstadsutvikling og kringliggande landbruksområde for Nærbø, Varhaug og Vigrestad i eit 40-års perspektiv. Bustadutbygginga skal skje gjennom fortetting, transformasjon og høg arealutnytting innafor tettstadsgrensene. I Stokkalandsmarka skal tilrettelegging av nye utbyggingsareal tilpassast etterspurnaden. I arealplanlegging og ved behandling av enkeltsaker skal det leggast sterk vekt på å oppnå gode bumiljø, i form av trafikktrygge løysingar, tilgang til gode og tilstrekkelege fri- og leikeareal og estetisk gode løysingar. Bustadutbygging utan tilknyting til landbruksdrifta skal ikkje tillatast i landbruksområda utanfor tettstadene. Tettstadene Tettstadene i kommunen har vakse fram rundt Jærbanen ved stasjonsområda i Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Brusand, Ogna og Sirevåg. Arealdelen av kommuneplanen legg opp til at stasjonsbyane skal styrkast som busenter, servicesenter og som arbeidsstader. Bustadbygginga skal skje i tettstadene. Tilrettelegging av næringsareal skal også i størst mogleg grad kanaliserast mot tettstadene eller tilrettelagde område slik at dei langsiktige ulempene som følgjer av spreidd utbygging skal bli minst mogleg for landbruket, naturen og friluftslivet. Det skal vere klare og langsiktige grenser mellom tettstadene og LNF-områda. Utbyggingsmønsteret og arealutnyttinga skal legge til rette for ei funksjonell og ressursvennleg transportavvikling med vekt på å betra tilhøva for kollektivtrafikken. Det skal leggast til rette for ei

6 høg arealutnytting opp mot stasjonsområda. Kommuneplanen sine retningslinjer om arealutnytting i bustad- og næringsområde skal leggast til grunn for utbygginga. Høg utnytting av areala i tettstadene gjer at det blir stadig viktigare å sikra at målet om gode leve- og oppvekstmiljø blir ivaretatt. Det må leggast særleg vekt på å utvikle gode bu- og sentrumsmiljø med god kvalitet i fellesområda, leikeplassar, og uteopphaldsareal. I tillegg er det viktig med god tilgang til samanhengande frilufts-/friområde med turstiar. Grønstruktur skal ha eit spesielt fokus ved utbygging i dei tettbygde områda av kommunen. Ut frå dette er det utarbeidd nye normer for leikeog friareal. Sentrumsområda For Nærbø, Varhaug og Vigrestad er sentrumsområda avgrensa og vist på kommuneplankartet. Alle vesentlege sentrumsfunksjonar, det til seie i alt vesentleg detaljhandel, skal då etablerast innafor desse områda. I føresegnene er det fastlagt at bare nærbutikkar mindre enn m 2 kan plasserast utanom sentrumsområda. Kommunen vil gjennom arealplanlegginga legge til rette for utvikling av sentrumsområda i dei ulike tettstadene. Ved utbygging i sentrumsområda skal det leggast til rette for ulike publikumsretta handels-, kontor- og serviceverksemder. Mellom anna skal det leggast til rette for næringsverksemd i dei etasjane som naturleg vender seg til publikum. Utviklinga av sterke og attraktive sentrumsområde må skje i eit langsiktig perspektiv. Det må difor gjennomførast ei restriktiv haldning til omdisponering av sentrumsareal til for eksempel bustadformål. Kollektivtransport Jernbanen utgjer hovudstamma i kollektivnettet gjennom kommunen. Kommunen ser det som viktig å gjera jernbanen til eit enda meir attraktivt transportmiddel. Det bør i den pågåande utbygginga av Jærbanen bli tilrettelagt for eit rutetilbod med halvtimesfrekvens gjennom kommunen. I den grad bygging av dobbelspor sørover Jæren er nødvendig for ein slik auka kjørefrekvens, må dette gis høgaste prioritet. Utbygging av Jærbanen må gjennomførast slik at den strategisk støttar opp om ei utbygging av Stokkalandsmarka og områda sørover som ligg utanfor kjerneområde landbruk. Hå kommune ønskjer å forskyve Brusand stoppestad nordover slik at Stokkalandsmarka kan få eit attraktivt kollektivtilbod. Stasjonsområda bør byggast om og rustast opp. Hovudvegnettet Fylkesveg 44 er hovudstamma i nord-sør sambandet, der særleg kontakten mot byområdet i nord er viktig. Fylkesveg 504 utgjer det viktigaste tverrsambandet på Sør-Jæren mellom fv 44 og E 39. Særleg for næringsutviklinga i kommunen er denne kontakten med E 39 av stor interesse. Fv 44 og fv 504 må rustast opp til ein standard som sikrar og styrkar dei som trygge og effektive transportårer gjennom kommunen. Kommuneplanen legg opp til ei sterk fortetting i stasjonsbyane og ei omfattande utbygging i Stokkalandsmarka. Sjølv med ei vidare satsing på Jærbanen, vil utbygginga medføre ei sterk auke i biltrafikken. For å kunne planlegge og opparbeide gode og trafikktrygge bumiljø, er det viktig å legge til rette for eit vegsystem som leiar biltrafikken snarast råd ut på overordna vegnett og avlastar tettstadene for gjennomgangstrafikk.

7 Det er lagt inn følgjande nye hovudvegar med rettsverknad: Ny omkøyringsveg aust for Nærbø, frå Torlandsveien (fv. 215) over jernbanen med kryssing av Gudmestadvegen (fv. 181) på Bø og vidare fram til Opstadvegen (fv. 181) på Rosk. Vegtraseen er samanfallande med langsiktig grense aust for Nærbø. Ny omkøyringsveg nordaust for Vigrestad, frå Småhauganevegen (fv. 143) og fram til Langgata i krysset Langgata/Rundvegen (fv. 131/180) (+ vidare rundt idrettsområdet, sjå vedtak kommuneplan). Ny veg frå Stokkalandsvegen nordvest for Brusand over jernbanen, forbi Sandve og til Fuglestadvegen (fv. 133) på Bø. Haugstadvegen blir forlenga sørover frå Stokkalandsmarka gjennom dei nye utbyggingsområda og fram til den nye hovudvegen inn frå fv. 44. Også Buevegen (fv 504) som i dag går gjennom Varhaug skapar trafikale og miljømessige utfordringar. Kommunen vil derfor ved komande planrevisjonar vurdere alternative vegtrasear lagt utanfor tettstaden.

8 AREALFORVALTNING OG TETTSTADUTVIKLING KLEPP KOMMUNE Klepp kommune har eit areal på 115 km 2. Av dette er om lag 70% jordbruksareal, for det meste fulldyrka mark. Regionalplan Jæren legg klare føringar for utviklinga i kommunen. Langsiktig utviklingsretning, jordverngrense, fortettingskrav og senterstruktur gir viktige rammer for framtidig utvikling. AREALFORVALTNING Klepp vedtok i 2014 ny kommuneplan for perioden Klepp vedtok i 2013 saman med Time og Sandnes Interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør som gir føringar for arealutviklinga i austre delar av Klepp kommune. Bustadareal I Regionalplan Jæren er delar av Klepp, Orstadområdet, avsett til framtidig utviklingsretning. I samband med interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør er det sett av om lag 800 dekar til bustadbygging i dette området. I gjeldande kommuneplan er det sett av slikt bustadareal (også lenger fram enn planperioden): Område Bustadareal (dekar) Orstad 1000 Tjøtta Tu 200 Kleppe - Verdalen 140 Klepp stasjon - Engelsvoll 70 Næringsareal Næringsareal er stort sett lagt til dei austre delane av kommunen. I gjeldande kommuneplan ligg det inne slikt ubebygt næringsareal: Område Næringsareal (dekar) Orstad 470 Tjøtta Tu 110 Voll 15 Klepp stasjon - Engelsvoll 23 Oversikta viser at nye utbyggingsareal i hovudsak er lagt til dei austre delane av kommunen. Desse områda ligg utanfor langsiktig grense jordvern og i nærleiken av Jærbanen. TETTSTADUTVIKLING I Klepp har Kleppe status som kommunesenter, mens Øksnavadporten og Klepp stasjon har status som lokalsenter. Det er utarbeidd eigen sentrumsplan for Kleppe. Denne er for tida under revisjon. Hovudpunkta i denne er:

9 - Avgrensing av sentrumsområdet - Handelsareal - Fortetting - Grønstruktur - Møtestader Dei to lokalsentraene ligg begge ved Jærbanen og har stort potensiale for transformasjon og utvikling. FELLES UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER Regionalplanen definerer eit senterhierarki på Jæren. Kva status vil dei ulike sentra få ved ein kommunesamanslåing? Kva vil dette ha å bety for by- og tettstadutviklinga? Tilhøvet til regionalplanen må avklarast. Hå og Klepp har rimeleg oppdaterte kommuneplanar. mens Time har ein eldre kommuneplan. Planstrategien i dei tri kommunane bør drøfta eit opplegg for utarbeiding for felles kommuneplan i tida fram til ev realisering av ein Jæren kommune. Hovudkollektivaksene er strukturerande for utvikling av både bustad- og næringsområde. Jærbanen skal utvidast til dobbeltspor og kan hende ny trasè på enkelte strekningar. Korleis vil dette spele inn i den langsiktige areal- og samfunnsplanlegginga? Ein ev ny trasè for E39 vil ikkje gå gjennom Klepp kommune direkte. Likevel vil ein slik ny veg gi andre premissar i regionen som ein også vil måtte ta omsyn til også i Klepp. Det er på gang ei omlegging av hovudstrømnettet på Jæren. Lokalisering av høgspentlinjer og transformatorstasjonar legg beslag på areal og gir føringar for lokalisering av anna verksemd. Både regionalplan og kommuneplan(ar) blei vedtekne baserte på ein vidare høg vekst i folketal i regionen. Nå er situasjonen i regionen langt meir usikker, og lågare aktivitet i næringslivet over tid vil truleg også slå ut på vekst i folketalet. Kva utslag vil dette gi for behov for nye bustadareal og struktur? Det same gjeld for næringsareal. Kva utslag vil redusert aktivitet i næringslivet gjere for behov for næringsareal? Kva kan kommunane gjere for å leggje til rette for ny aktivitet? Kva rolle skal dei ulike næringsområda (Orstad, Håland, Kviamarka) få ved ein felles kommune? Ved oppretting av ein Jæren kommune vil den nye kommunen få ei unik kyststripe. Kva rolle skal kommunen ha for utvikling av turisme i området (Turistveg Jæren) og ev forvaltning av kystområda? Nokre tettstader i Time og Klepp, som Orstad/Frøyland og Tjøtta/Tu/Bryne, har vakse saman og delar funksjonar. Korleis sikrar me ei god tettstad-/byutvikling i slike område?

10 AREALFORVALTNING OG TETTSTADUTVIKLING TIME KOMMUNE Time kommune har eit areal på 183 km 2. Av dette er om lag 68 km 2 jordbruksareal, herav om lag 40 km 2 fulldyrka mark. Regionalplan for Jæren (RPJ) legg klare føringar for utviklinga i kommunen. Langsiktig utviklingsretning, jordverngrense, fortettingskrav og senterstruktur gir viktige rammer for framtidig utvikling. AREALFORVALTNING Time vedtok i 2011 ny kommuneplan for perioden Time vedtok i 2013 saman med Klepp og Sandnes «Interkommunal kommunedelplan for bybandet sør» (IKDPS) som gir føringar for arealutviklinga i austre delar av kommunen. Bustadareal I RPJ er delar av Time, Kvernaland/Kalberg områda, avsett til framtidig utviklingsretning. I samband med IKDPS er det sett av om lag 236 dekar til bustadformål her. I gjeldande kommuneplan, inkludert IKDPS, er det samla sett av slikt bustadareal (også lenger fram enn planperioden): Område Bustadareal (dekar) Bryne 394 Kvernaland 331 Lyefjell 234 Undheim 11 Oversikta viser at nye utbyggingsareal til bustadformål i hovudsak er lagt til Bryne, Kvernaland og Lyefjell. Områda ligg utanfor langsiktig grense jordvern, og særleg Bryne og til dels Kvernaland i nærleiken av Jærbanen. Næringsareal Næringsareal er stort sett lagt til Håland, Bryne, og i IKDPS på Kvernaland/Kalberg. I samband med IKDPS er det sett av om lag 598 dekar til næringsformål i Kalbergområdet. I gjeldande kommuneplan og IKDPS ligg det inne slikt ubebygd næringsareal: Område Næringsareal (dekar) Håland, Bryne 216 Kalberg, Kvernaland 598 Lyefjell 27 Oversikta viser at nye utbyggingsareal til næringsforformål i hovudsak er lagt til Bryne og Kalberg, Kvernaland. Desse områda ligg utanfor langsiktig grense jordvern og i rimeleg nærleik av Jærbanen. TETTSTADUTVIKLING I Time har Bryne status som kommunesenter og kan styrkast som senter for regional handel på Sør-Jæren, jf. RPJ. Det er utarbeidd eigen sentrumsplan for Bryne. Denne er for tida under revisjon med venta politisk godkjenning i Hovudpunkta i denne er: - Avgrensing av sentrumsområdet

11 - Kvartalsstruktur, byrom og møtestadar - Handelsareal - Fortetting - Parkering FELLES UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER Regionalplanen definerer eit senterhierarki på Jæren. Kva status vil dei ulike sentra få ved evt. kommunesamanslåing? Kva vil dette ha å bety for by- og tettstadutviklinga? Tilhøvet til regionalplanen må avklarast. Hå og Klepp har rimeleg oppdaterte kommuneplanar, mens Time har ein eldre kommuneplan. Planstrategien for perioden i dei tre kommunane bør drøfta eit opplegg for utarbeiding for ein felles kommuneplan i tida fram til evt. realisering av ein Jæren kommune. Hovudkollektivaksane er strukturerande for utvikling av både bustad- og næringsområde. Jærbanen skal utvidast til dobbeltspor og kan hende ny trasè på enkelte strekningar. Korleis vil dette spele inn i den langsiktige areal- og samfunnsplanlegginga? Ein evt. ny trasè for E39 vil gi andre premissar i regionen som ein også vil måtte ta omsyn til i dei tre kommunane. Det er på gang ei omlegging av hovudstraumnettet på Jæren. Lokalisering av høgspentlinjer og transformatorstasjonar legg beslag på areal og gir føringar for lokalisering av anna verksemd. Både RPJ og kommuneplanar vart vedtekne baserte på ein vidare høg vekst i folketal i regionen. Nå er situasjonen i regionen langt meir usikker, og lågare aktivitet i næringslivet over tid vil truleg også slå ut på veksten i folketalet. Kva utslag vil dette gi for behov for nye bustadareal og struktur? Det same gjeld for næringsareal. Kva utslag vil redusert aktivitet i næringslivet gjere for behovet for næringsareal? Kva kan kommunane gjere for å leggje til rette for ny aktivitet? Kva rolle skal dei ulike næringsområda (Orstad, Håland, Kviamarka) få ved ein felles kommune? Ved oppretting av ein Jæren kommune vil den nye kommunen få ei unik kyststripe. Kva rolle skal kommunen ha for utvikling av turisme i området (Turistveg Jæren) og evt. forvaltning av kystområda? Nokre tettstader i Klepp og Time som Orstad/Kvernaland og Tjøtta/Tu/Bryne, har vakse saman og delar funksjonar. Korleis sikrar me ei god tettstad-/byutvikling i slike område?