Nå går det rett på dunken: Alltid bekymret; aldri urolig. Jon Gunnar Pedersen 20. november 2014

Transkript

1 Nå går det rett på dunken: Alltid bekymret; aldri urolig Jon Gunnar Pedersen 2. november 214

2 Bedring i USA, fortsatt svakt i euroområdet 115 Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. 28=1 Euroområdet USA Kilder: Macrobond og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 2

3 Moderat avdemping i norsk økonomi Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Årsvekst i prosent Finansdepartementets anslag for 214 og 215 Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken Sesongjusterte tall 6 Gjennomsnitt siste 4 år AKU-ledighet. 3-mnd. glidende gj.snitt. Registrert ledighet Gjennomsnitt siste 25 år (AKU) Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 3

4 Kostnadsnivået en utfordring for næringslivet Lønnskostnader per time i næringsvirksomhet Fastlands-Norge relativt til Handelspartnerne¹ Indeks 2= Bytteforhold Indeks 2 = Nasjonal valuta Felles valuta ¹I 214 er det for Norge benyttet anslag for årslønnsvekst, mens det for Handelspartnerne er benyttet anslag for lønnskostnader per ansatt i hele økonomien. Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 4

5 Gjeld og boligpriser på et høyt nivå Husholdningenes gjeld og renteutgifter Prosent av disponibel inntekt Reelle boligpriser i utvalgte land Indeks 1. kvartal 1995=1 25, 2, 14, 12, Spania Norge USA , 2 Danmark 2 15, 8, , 6, , 5, Gjeldsbelastning (venstre akse) 2, Rentebelastning (høyre akse),, Kilder: Federal Reserve Bank of Dallas, Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 5

6 Gradvis fallende oljeavhengighet enten vi vil eller ei Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 6

7 7 7

8 og det samme gjelder innenlands «Fabrikdriften, som her i Landet aldrig har været af betydenhet, har heller ikke i det her omhandlede Qvinqcennium gjort noget væsentligt Fremskridt. Vanskelighedene ved at kunne concurrere med de udenlandske Fabriker, paa grund af den her i Landet almindeligviis høie Dagløn, bevirker at denne Næringsvei aldrig her i Landet vil kunne drives vidt.» Finansdepartementet,

9 Finanspolitikken i 215 Rask vekst i pensjonsfondet har gitt stor avstand til 4-prosentbanen Underskuddet neste år svarer til 3, prosent av fondskapitalen, opp fra 2,8 prosent i år Samme budsjettimpuls i 215 som vi foreslo for 214 Bruk av avkastning fra pensjonsfondet. Milliarder 215-kroner Strukturelt, oljekorrigert underskudd 4 pst. realavkastning Kilde: Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 9

10 Svingningene i pensjonsfondet kan bli store Verdien kan endre seg mye i løpet av kort tid De siste årene har vi sett svingninger på inntil 25 prosent 3 2 Årlig avkastning i Statens pensjonsfond utland målt i valuta. Prosent 3 2 Bør ikke mekanisk styre etter 4-prosentbanen når svingningene er store Kilde: Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 1

11 Bidraget fra oppspart oljeformue vil gi mindre bidrag Prosent av trend-bnp Fastlands-Norge Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

12 Flere eldre gir økte utgifter 5 Antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (2 66 år). Prosent 5 6 Netto overføringer etter alder i kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå 12 12

13 Arbeidskraften er viktigst Finanskapital Framtidig grunnrente i petroleumsvirksomheten Realkapital 11 % 4 % 4 % Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats 81 % Nasjonalformue per innbygger Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet (PM13) 13 Petroleumsinntektene og fondsmekanismen 13

14 Høy arbeidsinnvandring har løftet sysselsettingen, men veksten i produktiviteten har avtatt Sysselsatte personer etter bostatus Tusen personer Akkumulert vekst fra 24 (4.kvartal hvert år) Kilder til vekst i BNP for Fastlands-Norge Gjennomsnittlig årlig vekst i timeverk og produktivitet 5 4 Innvandrere på korttidsopphold Bosatte innvandrere ,5 Timeverk Produktivitet 3 Befolkningen ekskl. innvandrere 3 2 1, , Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdiskaping og bedre hverdag 14

15 Ta fra noen andre Jobbe mer Bli mer produkti ve Få bedre betalt Verdiskaping og bedre hverdag 15

16 Fem grep for bedre ressursbruk Reformer i offentlig sektor Mer konkurranse, avregulering og avbyråkratisering Et bedre skattesystem Resultatfokus Tydelige budsjettprioriteringer 16

17 Fem grep for bedre ressursbruk: Reformer i offentlig sektor Kommunereform Politireform Vegselskap Jernbanereform Langtidsplan for høyere utdanning - toppforskning Skatte- og avgiftsforvaltningen Omstillinger i DFØ og SSB Fritt sykehusvalg og nasjonal sykehusplan Uførereform og forenkling i NAV Gjennomgang av andre velferdsordninger Mer målrettet bruk av statsbankene - rentejusteringer Digitalisering av forvaltningen 17 17

18 Fem grep for bedre ressursbruk: Mer konkurranse, avregulering av avbyråkratisering Landbruk, skogbruk og fiskeri Produktivitetskommisjonen Tilskuddsordninger med uheldige markedsvirkninger Synliggjøring av skjulte subsidier Uavhengig klagenemnd for konkurransesaker Effektiv organisering av strømnettet Praktiseringen av naturmangfoldslovgivningen Forenkle plan- og bygningsloven Konkurranse i samferdselssektoren Ny postlov Felles digital innrapportering til skatt, NAV, SSB Eksportsubsidier, innovasjonsmidler m.v. Redusert statlig eierskap; større strukturell frihet for statsselskapene Enklere regler for offentlige anskaffelser Arbeidstidsutvalg 18 18

19 Fem grep for bedre ressursbruk: Et vekstfremmende skattesystem Redusert formuesskatt Skattereform for selskaper Redusert skatt på arbeid Forenkle og fjerne avgiftssystemer Grønne skatteskift Et mer effektivt merverdiavgiftssystem Nøytral moms i staten Forenklede tollsatser 19 19

20 Fem grep for bedre ressursbruk: Resultatfokus Krav om årsrapport og regnskap for alle virksomheter i staten Tydeligere tildelingsbrev færre mål- og rapporteringskrav Ny standard for samfunnsøkonomiske analyser Revidering av utredningsinstruksen Bedre kvalitetssikringsregime - design to cost Kostnadseffektiv klimapolitikk Bedre resultatomtale i budsjettdokumentene Synliggjøre resultater 2 2

21 Fem grep for bedre ressursbruk: Mer tydelige budsjettprioriteringer Produktivitetsreformer Utrede flerårig budsjettering Synliggjøre investeringer og vekstfremmende tiltak innenfor økt oljepengebruk Prioritering av budsjettforslag Strammere budsjettprosess alt opp mot alt Hovedprioriteringer og kutt Samferdsel Helse og omsorg Kunnskap og forskning Justis og beredskap Klima Kommunene 21 21