Ti år med NUES: Kostnadsdriver eller verdiskaper? Jon Gunnar Pedersen 29. oktober 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ti år med NUES: Kostnadsdriver eller verdiskaper? Jon Gunnar Pedersen 29. oktober 2014"

Bo Finstad
8 år siden
Visninger:

1 Ti år med NUES: Kostnadsdriver eller verdiskaper? Jon Gunnar Pedersen 29. oktober 2014

2 1.Historikk 2.Prognose 3.Utfordring 2

3 Norsk eierstyring og selskapsledelse Fra urobørs til mønstermarked Desember 2007

4 Tilbakeblikk til

5 Men hva er det vi bryr oss om?

7 Juridifiseringen av kommersielle transaksjoner Børsrettsdagene Jon Gunnar Pedersen

8 Så sa vi 2011 Regneark Risikostyring Internett Lovverk EU-rett Regnskap og revisjon Internkontroll Instrukser Prospekter Krav til årsrapport Anbefaling for god selskapsstyring

9 2007: Juristene har tapt kampen om topplederstillingene ØKONOMER INGENIØRER JURISTER 9

10 2011: Økonomene mister posisjoner ØKONOMER INGENIØRER JURISTER 10

11 Prospektstørrelsen vokser faretruende Selskap Type Størrelse Sidetall Aker BioMarine ASA FR 638 MNOK 99 Songa Offshore ASA IPO/PP 595 MNOK 93 Biotec Pharmacon ASA PP 22 MNOK 108 Flex LNG ASA IPO/PO 100 MNOK 164 Dolphin Group ASA IPO/PP/FR 391 MNOK 178 North Energy ASA IPO/PO 350 MNOK 187 Rocksource ASA IPO/PP/FR 300 MNOK 228 DnB NOR ASA FR MNOK 289 Statoil Fuel & Retail ASA IPO/PO MNOK 394 Gjensidige ASA IPO/PO MNOK

12 Juristenes fremmarsj 1. Rettssaksgenererende regelverk 2. Juristårsverkgenererende kompleksitet 3. Dokumentgenererende kontrollkrav 4. Dokumentasjonsgenererende styringsrutiner 5. Overvåkingsgenererende teknologi 6. Internasjonaliseringsrettet samordningsregulering Økonomenes svar: Verdigenererende transaksjonshastighet Som igjen øker behovet for juridisk bistand Produktmessig kreativitet IDENTIFISERT SOM ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 12

13 Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Styret skal påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Styret skal gi en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten. Dersom denne anbefalingen ikke er fulgt, skal det forklares. Styret bør klargjøre selskapets verdigrunnlag og i samsvar med dette utforme etiske retningslinjer. 2. Virksomhet Selskapets virksomhet bør tydeliggjøres i vedtektene. Innenfor rammen av vedtektene bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Vedtektenes formålsparagraf og selskapets mål og hovedstrategier bør fremgå av årsrapporten. 3. Selskapskapital og utbytte Selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil. Styret bør utarbeide en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som grunnlag for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Utbyttepolitikken bør gjøres kjent. Styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse bør begrenses til definerte formål og bør ikke gis for et tidsrom lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Tilsvarende gjelder styrefullmakter til kjøp av egne aksjer. Osv. I alt 16 av 69 punkter er finansielt rettet 50 er dokumentasjons- eller kontrollorientert Dette er en FORBEDRING fra

14 Hvorfor? Økende internasjonal innovasjonstakt Import av utprøvde produkter og tjenester Oppbryting av finansielle verdikjeder Grensesnittene må håndteres juridisk Reallokering av finansiell risiko Tilbakeføre oppdelingen av finansielle instrumenter gjennom juridiske strukturer risikobeskrivelse for ansvarsfraskrivning Reguleringsdrevet globalisering Basel III, Solvency II IFRS II, MiFID II m.fl. Maktforskyvningen fortsatt som følge av finanskrisen Hovedfeilen tillagt markedsaktørene; ikke reguleringsmyndighetene Juridisk risiko kan defineres og reduseres Finansiell risiko kan søkes avdekket, og priset, men sjelden fjernes 14

15 Aksjekjøp Forhåndsaksept Støtte fra styret Liten vilje til å ta juridisk risiko FORBEHOLD VED OPPKJØP 80 % TRANSAKSJONSSIKRENDE FINANSIELLE TILTAK 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 0 % Akseptgrenser Due diligence Myndigheters godkjennelse MAC-klausuler 10 % 0 % 15

16 Hva vil skje videre? Det blir flere økonomer, etter en pause etter Kvalitetsreformen Følgelig vil økonomenes lønn i utgangspunktet svekkes relativt til juristenes Dessuten: SPÅDOM 2007 PROGNOSE 2011 Regelverket vil bli enda mer komplisert, og øke behovet for juridisk kompetanse Flere saker vil ende i rettsapparatet, og øke behovet for juridisk kompetanse Lovverket vil i enda større grad bli grenseoverskridende, og øke behovet for juridisk kompetanse Flere finansielle prosesser vil automatiseres, og redusere behovet for finansiell kompetanse Det blir flere jurister, mens antallet økonomer begynner å stoppe opp LIKEVEL vil økonomenes lønn i svekkes relativt til juristenes NOEN må ta et oppgjør med den internasjonalt drevne kompleksitets-økningen i finansiell dokumentasjon Og, dessuten: Regelverket vil bli enda mer komplisert, og øke behovet for juridisk kompetanse Flere saker vil ende i rettsapparatet, og øke behovet for juridisk kompetanse Lovverket vil i enda større grad bli grenseoverskridende, og øke behovet for juridisk kompetanse Flere finansielle prosesser vil forenkles, og redusere behovet for BÅDE juridisk og finansiell kompetanse 16

17 Prognose 2014 Juristene trenger ikke engste seg flere juristtimer per transaksjon Oppgjøret med den internasjonale kompleksiteten har ikke blitt tatt og kommer kanskje ikke Myndighetene er ennå ikke ferdig med reguleringene men den annenderiverte er i endring Regelverksutformingen vil åpne for enklere løsninger for mindre aktører Det vil oppstå økt insourcing av eksterne faste regelverkstjenester Forenklingen av mindre finansielle prosesser kan fortsette fra skreddersøm til rutine Økende debatt om rollefordelingen mellom ledelse, styrer og eiere 17

18 18

19 og det samme gjelder innenlands «Fabrikdriften, som her i Landet aldrig har været af betydenhet, har heller ikke i det her omhandlede Qvinqcennium gjort noget væsentligt Fremskridt. Vanskelighedene ved at kunne concurrere med de udenlandske Fabriker, paa grund af den her i Landet almindeligviis høie Dagløn, bevirker at denne Næringsvei aldrig her i Landet vil kunne drives vidt.» Finansdepartementet,

20 Oljepris Siste 6 måneder

21 Tiårige statsrenter, EUR-land Siste 6 måneder

22 Aksjekurser = 100. Siste 6 måneder

23 VIX-indeksen Prosent. Siste 6 måneder

24 Kostnadsnivået en utfordring for næringslivet Lønnskostnader per time i næringsvirksomhet Fastlands-Norge relativt til Handelspartnerne¹ Indeks 2000= Bytteforhold Indeks 2000 = Nasjonal valuta Felles valuta ¹I 2014 er det for Norge benyttet anslag for årslønnsvekst, mens det for Handelspartnerne er benyttet anslag for lønnskostnader per ansatt i hele økonomien. Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 24

25 Gradvis fallende oljeavhengighet enten vi vil eller ei Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 25

Arbeidskraften er viktigst 1997 2014 Finanskapital Framtidig grunnrente i petroleumsvirksomheten Realkapital 11 % 4 % 4 %

26 Arbeidskraften er viktigst Finanskapital Framtidig grunnrente i petroleumsvirksomheten Realkapital 11 % 4 % 4 % Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats 81 % Nasjonalformue per innbygger Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet (PM13) 26

27 Er politikere og myndigheter i forkant? 27

28 Identifiserte politiske problemer Vekst i kontroll- og tilsynsorganer For svake resultatmål; for mye regelog rapportbasert styring Rettighetsbasert svekkelse av ansvar og lederautoritet Tidstyver Feilincentiver Nye budsjettrutiner 28

29 Fem grep for bedre ressursbruk Reformer i offentlig sektor Mer konkurranse, avregulering og avbyråkratisering Et bedre skattesystem Resultatfokus Tydelige budsjettprioriteringer Verdiskaping og bedre hverdag 29

30 Utfordring til NUES-aktørene: Delta i debatten om maktfordeling mellom eiere, styrer og ledelse og gjør den internasjonal Forsvar kapitalmarkedets innsynsrett Hvor er næringslivets produktivitetskommisjon? Hvor er NUES-aktørenes vektlegging av kommersialitet, avbyråkratisering og regelverksreform 30

Like dokumenter

Nå går det rett på dunken: Alltid bekymret; aldri urolig. Jon Gunnar Pedersen 20. november 2014

Nå går det rett på dunken: Alltid bekymret; aldri urolig Jon Gunnar Pedersen 2. november 214 Bedring i USA, fortsatt svakt i euroområdet 115 Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. 28=1