STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1.

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 48/13 Sak 49/13 Sak 50/13 Sak 51/13 Sak 52/13 Sak 53/13 Sak 54/13 Sak 55/13 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 SØKNAD OM GODKJENNING AV PRIVAT SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) I BARNEHAGEN I SVATSUM SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER: DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, SPYKISK HELSEVERN. HØRING UTBYGGINGSAVTALE VEDR. REGULERINGSPLAN FOR VIKNEKJØLEN LASERSKANNING AV KULTURMINNER - BEVILGNING HANDLINGSPLAN FOR DA-MIDLER TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL BEDRIFTSETABLERING - BRUNBJØRN AS TILDELING AV KULTURMIDLER 2013 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Leder Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/654 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at tertialrapporten per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: For vurderingen av status på fastsatte mål og aktiviteter samt økonomi vises det til tertialrapporten. Som det framgår av rapporten er det noen poster som det er avvik på i forhold til vedtatt budsjett. Det gjelder følgende: - Tilskuddet til Svatsum Vel ikke ligger inne i budsjettet, dette utgjør ca kr. Årsaken til dette er at det ikke var lagt inn i 2012 budsjettet. Da dette ble oppdaget var budsjettet for 2013 allerede ferdig og tilskuddet kom således ikke med i 2013 heller. Jmf inngått avtale datert 9/5-11 og Fsak 70/10. - I forbindelse med budsjettarbeidet i 2013 ble det foretatt en «rydding» i budsjettet i tilknytning til enkelte tilskudd. Det viser seg nå at tilskuddet til filmsatsingen på kr falt ut i denne ryddejobben. Jmf Ksak 9/10. - Kommunen vil få ekstra utgifter knyttet til kommunens infrastruktur som følge av flommen i mai i år. Det foreligger ikke enda en fullstendig kostnadsberegning av hva det vil koste å utbedre disse skadene, men det antydes foreløpig et beløp i størrelsesorden 2-3 mill. kr. - Det ligger pr i dag an til overforbruk på lønn på planområde Barn/familie. Overforbruket relaterer seg i hovedsak til videreføring av Gausdalsmodellen, - for å vurdere hvordan tiltakene som virker skal tas inn i ordinær drift (allternativet har vært å kutte prosjektet nå) samt tiltak for å rekruttere og beholde ansatte innen barnevern/familieteam. Det vurderes løpende tiltak for å komme mer i balanse gjennom året. - Kommunens budsjetterte tilskudd til samhandlingsenhetene (samarbeid med kommunene Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) er for lavt. Årsaken til dette er at kommunen fikk opplyst feil beløp som kommunens tilskudd for Beløpet utgjør 0,6 mill. kr. Side 2 av 22

3 Sak 48/13 - Kommunens utbytte fra LGE Holding as vil utgjøre kr. Dette er kr mer enn budsjettert. - Volumvekst eiendomsskatt vil anslagsvis innebære en økt inntekt for året på 0,3-0,5 mill. kr. - Det knytter seg usikkerhet til hvorvidt det vil bli utdelt ekstra skjønnsmidler til kommunen som følge av dette. Samlet anslag avvik ved utgangen av 2013 per 30/4-13 Planområde Positivt avvik Negativt avvik 1 Tilskudd Svatsum Vel -0,12 2 Tilskudd til filmsatsing -0,09 6 Flom -2,50 7 Inntektssvikt gebyrer oppmåling / byggesak? x 9 Barn/familie x 12 Tilskudd til samhandlingsenhetene -0,60 13 Lønnsoppgjør -0,40 13 Skatt / inntektsutjevning? x 13 Renteutgifter/-inntekter? x x 13 Utbytte fra LGE Holding as 1,20 13 Evt skjønnstilskudd som følge av flom?? x Sum 1,20-3,71 VURDERING: Som det framgår av tabellen over er det en del enkeltposter som det er/antas å være for lite budsjett på per 1. tertial. Rådmannen velger likevel å foreslå å avvente en eventuell budsjettjustering til 2. tertial. Dette fordi det vil kunne oppstå positive avvik innen samme planområde som oppveier det negative avviket. En ny vurdering av dette tas derfor i forbindelse med rapporteringen per Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2013 tas til etterretning. Side 3 av 22

4 Gausdal kommune 4 Ark.: A22 Arkivsaksnr.: 13/506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/13 Formannskapet Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme SØKNAD OM GODKJENNING AV PRIVAT SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) I BARNEHAGEN I SVATSUM Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG Barnehagen i Svatsum har søkt om godkjenning til etablering av et skolefritidstilbud i tilknytning til barnehagedriften. Etablering av skolefritidsordning fra august 2013 innvilges. Et privat SFO-tilbud skal dekkes av foreldrebetaling, og det gis ikke kommunalt tilskudd eller annen økonomisk støtte til driften. SAKSOPPLYSNINGER Barnehagen i Svatsum v/unni-flora Sverdrup søker om godkjenning til å etablere SFO-tilbud i barnehagens lokaler i Svatsum fra høsten Elever som bor i Svatsum får i dag sitt skoletilbud på Forset skole, og det er 3-4 elver fra Svatsum som i år benytter SFO-tilbudet ved Forset skole. Bestemmelser vedrørende godkjenning av SFO-tilbud er hjemlet i Opplæringslova SFO-tilbudet knyttes til barnehagetilbudet, og det vil være barnehagelovens bestemmelser og godkjenning som blir normgivende for bemanningsnorm og åpningstid. Det legges opp til at ansatte i Barnehagen i Svatsum skal bringe og hente barna til/fra skolebussen morgen og ettermiddag. Foreldrebetaling og matpenger vil bli fastsatt av eier. Skolefritidsordningen (SFO) Bestemmelser om skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven Kommunen er forpliktet til å ha skolefritidsordning for barn årstrinn og for barn med særskilte behov for årstrinn. Kommunen kan bruke private til å oppfylle kommunens plikt til å ha skolefritidsordning. Skolefritidsordningene kan derfor være enten private eller kommunale. Skolefritidstilbudet er begrenset til skoleåret, så det er ingen plikt for kommunene til å ha en slik ordning i feriene. Side 4 av 22

5 Sak 49/13 SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, den skal gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Arealene inne og ute må være tilpasset den aktiviteten som drives. Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal som et minimum inneholde bestemmelser om eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterier, opptaksperiode, oppsigelse av plassen, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid, åpningstider samt bemanning og ledelse. Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling, og det samme gjelder for private. Det er kommunen som fører tilsyn med private skolefritidsordninger, mens staten fører tilsyn med de kommunale skolefritidsordningene. Det er ikke krav om at ansatte i SFO skal ha pedagogisk kompetanse. De som jobber i SFO må levere politiattest. VURDERING: Opplysninger i søknaden fra Barnehagen i Svatsum oppfyller lovkravene om godkjenning av et SFO-tilbud. Gausdal kommune står fritt til å velge om en privat SFO-ordning skal godkjennes. Dette ut fra at det er et tilstrekkelig og godt SFO-tilbud ved alle barneskolene, og at alle ønsker SFOtilbud ved skolene i Gausdal kommune får plass. Et SFO-tilbud ved Barnehagen i Svatsum er planlagt som et privat tilbud som samlokaliseres og samordnes med et barnehagetilbud for barn under skolepliktig alder. Det innebærer at bestemmelser i Lov om barnehager kommer til anvendelse når det gjelder areal og bemanning. Bestemmelser nedfelt i i godkjenningsdokumentet for Barnehagen i Svatsum om arealnorm og pedagognorm blir førende for den kombinerte virksomheten, jf. Lov om barnehager 1 og 18. Ansvar for å avklare nødvendig forsikring av barna som benytter SFO-tilbudet ligger hos eier av Barnehagen i Svatsum. Det må særlig undersøkes hvordan forsikringsansvaret forholder seg mellom eier av SFO-tilbudet og foreldrene i forbindelse med at ansatte følger barna på strekningen mellom barnehagen og bussholdeplassen. I vurderingen av denne søknaden er det viktig å være oppmerksom på at noen foreldre i Svatsum ikke har arbeidsvei som går forbi Forset, og av den grunn kan finne det vanskelig og tungvint å bringe/hente barn til et SFO-tilbud på Forset skole. Et SFO-tilbud i Svatsum vil bidra til en god løsning for foreldre som har behov for tilsyn til sine barn før og etter skoletid. På den andre siden kan etablering av et privat SFO-tilbud i Svatsum også medføre at noen, som i dag benytter SFO-tilbudet ved Forset skole, si fra seg plassen. Det vil i såfall medføre redusert inntekt for Gausdal kommune. Det betales i 2013 kr pr. måned for en heltidsplass, - helårsvikrningen blir kr pr elev. Det antas at det for skoleåret 2013/14 kan dreie seg om 4 elever for skoleåret 2013/14. Dette vil for Gausdal kommune i såfall Side 5 av 22

6 Sak 49/13 utgjøre et inntektstap i foreldrebetaling på ca kr avhengig av oppholdstid, antall barn og barn med søskenmoderasjon. Ut fra den økonomiske situasjonen og kravene til omstilling i Gausdal kommune, vil en godkjenning av et privat SFO-tilbud ikke være et bidrag i riktig retning. Siden et SFO-tilbudet i Svatsum representerer et inntektstap for kommunen, og at elevene i dag har et godt SFO-tilbud på Forset, er det ut fra rådmannens vurdering viktig at det vedtas noen prinsipper vedrørende eventuell behov for økonomisk bistand til private SFO-ordninger. I Opplæringslova 13-7 står: «Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling fra foreldra». Ut fra ovennevnte vurdering av behovet for et SFOtilbud i Svartsum og bestemmelser i Opplæringsloven, foreslås at godkjenning av SFOtilbudet ikke innebærer rett til kommunalt tilskudd eller annet økonomisk bidrag fra Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Søknaden fra Barnehagen i Svatsum om etablering av skolefritidsordning fra august 2013 innvilges. 2. Privat SFO-tilbud skal dekkes av foreldrebetaling. Det gis ikke kommunalt tilskudd eller annen økonomisk støtte til driften. Side 6 av 22

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/666 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER: DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, SPYKISK HELSEVERN. HØRING Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg (ikke utsendt): 1. Høringsbrev av med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF. 2. Formannskapets vedtak i sak 33/12. SAMMENDRAG: Kommunestyret inviteres til å gi sin uttalelse til de foreliggende delplaner til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Likelydende saksframlegg er utarbeidet for de adre kommunestyrene i helseregionen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak Strategisk fokus Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Formannskapets høringsuttalelse til denne saken ble behandlet i formannskapssak 33/12 Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med Administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak Strategisk fokus Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Side 7 av 22

8 Sak 50/13 Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. VURDERING: Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu kommuner har blitt enige om å utarbeide en felles kommunestyresak om høringsuttalse til de foreliggende delplanene til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Det er kommunestyrene i Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu som behandler saken, og som avgir sine høingsuttalelser. Side 8 av 22

9 Sak 50/13 Arbeidet med den felles høringsutalelsen er utført av den interkommunale Samhandlings- og utviklingsenheten, kommuneoverlegen og rådmannen. En dal av de momentene som ble vektlagt i formannskapets vedtak i sak 33/12 (høringsuttalelsen vil Strategisk fokus 2025, er fortsatt gyldige og bør gjentas og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggenede delplaner. Dette gjelder bl.a. forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensenutdredninger. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I høringsdokumentet sies bl.a. følgende om det desentraliserte spesialisthelsetjentestetilbudet: En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet er å sentralisere det som må og desentralisere det som kan. Det blir stadig mer ressurskrevende å opprettholde aktivitet på mange steder. Den faglige og teknologiske utviklingen med avansert utstyr og metoder muliggjør en samling til færre lokalisasjoner. I tillegg forventes nye behandlingsformer å føre til redusert behov for innleggelser samt kortere sykehusopphold. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Dette er vurderinger vi i stor grad stiller oss bak. Samhandlingsreformen vil utvilsomt føre til en tettere integrasjon og arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Nye behandlingsformer vil føre til redusert behov for innleggelser og til kortere sykehusopphold. For å sikre forsvarligheten i det totale helsetilbudet blir det etter vår vurdering derfor avgjørende å sikre nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse også i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dette må skje forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus. Vi oppfatter det som positivt at det fremheves i utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene at det legges opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Lokalsykehusene vil bli avgjørende for beredskapen i vid forstand, med særlig fokus på tilbudet i byene (som Lillehammer). Jfr. også høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 samhandling mellom hovedsykehuset og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bl.a. beskrives slik: Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Delplan: Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli ytterligere spesialisert. Arbeidet blir konsentrert om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive samhandling med primærhelsetjenesten for videre oppfølging. Side 9 av 22

10 Sak 50/13 I arbeidet med utviklingsplanen for habilitering og rehabilitering har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir ifølge høringsdokumentet sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Som i alle andre spørsmål om sentralisering vil vi understreke viktigheten av å ha fokus på forsvarligheten i det totale helsetilbudet hele veien i en slik eventuell omstillingsprosess: Framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud må hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenestene i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I forutsetningene for denne delplanen sies bl.a. følgende: Med et sentralisert hovedsykehus med akuttfunksjoner, vil det akuttmedisinske prehospitale tilbudet måtte kunne kompensere for lengre avstand / reisetid i form av kapasitet og kompetanse. Pasientreiser vil også få økt produksjon, men her vil blant annet infrastruktur, rekvisisjonspraksis, lover og forskrifter, IKT-løsninger og tilbud innen kollektiv-transport ha betydning. Høringsdokumentet peker på at det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner, og at dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Vi er opptatt av at den akuttmedisinske beredskapen i byer som Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ivaretas, og ser at dette i stor grad kan gjøres gjennom reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene. Vi registrerer at prehospitale tjenester nå gjennomfører en betydelig satsing på videreutdanning av prehospitalt personell som innebærer at pasienter i framtiden vil kunne få kvalifisert behandling raskere. Dette er bra, idet gode observasjoner av kompetent personell med muligheter for overføring av registrerte medisinske data fra ambulanse til sykehusets fagmiljøer og lokale legevakter, vil muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi ser i så måte også etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke / skadde som et interessant og godt forslag. En luftambulanse-base knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et nytt sentralt akuttsykehus vil etter vår vurdering være en nødvendighet, og vi er tilfreds med at dette er lagt som en forutsetning i høringsdokumentet. En luftambulanse vil, som påpekt i høringsdokumentet, også ta unna noen av transportene på vei. Delplan: Psykisk helsevern og rus For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt Side 10 av 22

11 Sak 50/13 akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll.. I høringsdokumentet går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. De nasjonale føringene er at DPS`ene (Distriktspsykiatriske sentre) skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner. Det understrekes i høringsdokumentet er det er relativt overordnede perspektiv som fremsettes. Det er tenkt i retning av hva som faglig vil være det beste for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Det sies i sammendraget eksplisitt at det ikke er hensyn til nåværende bygningsmasse eller samfunnspolitiske spørsmål. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Saksframlegget i foreliggende sak og vedtakspunktene nedenfor utgjør høringsuttalelsen fra Gausdal kommune. 2. Gausdal kommune forutsetter at det gjennomføres en grundig samfunnsanalyse med konsekvensenutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen. 3. Gausdal/kommune forutsetter det forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilsrekkelig lokalsykehusberedskap på Lillehammer er i så måte avgjørende. 4. Gausdal kommune forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5. Gausdal kommune ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi vil understreke nødvendigheten av å etablere en luftambulanse-base knyttet til et evt. nytt sentralsykehus. Side 11 av 22

12 Sak 50/13 6. Gausdal kommune forutsetter at det i videre utredningsarbeid gjennomføres analyser som hensyntar nåværende bygningsmasse og samfunnspolitiske spørsmål når det gjelder psykisk helsevern, I mellomfasen, mellom Side 12 av 22

13 Gausdal kommune 13 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/970 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE VEDR. REGULERINGSPLAN FOR VIKNEKJØLEN Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Forslag til utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsplan for Viknekjølen har ligget ute til offentlig ettersyn. Det er kommet inn en merknad fra Viknekjølen hytteforening. Ut fra dette er det gjort ei endring i pkt Revidert avtale er vedlagt. Det tilrås at avtala godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har vedtatt forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler i sak 03/08 den Hovedinnholdet i framforhandla utbyggingsavtale er følgende: Avtala gjelder 30 tomter i revidert reguleringsplan for Viknekjølen. Utbygger skal sikre tilfredsstillende drikkevatn, godkjent av Mattilsynet. Brønnhus skal hindre bufe i å forurense drikkevatnet. Skiløype skal legges om som vist i planen. Utbygger bistår gjennom avtaler slik at tomteeierne blir med i velforening og innbetaler årlig kr til drifting av skiløyper, turstier og sykkelstier i området. Utbygger forplikter seg til å innbetale kr pr. tomt, i tillegg til kostnader med gjennomføring av rekkefølgebestemmelser. Midlene innbetales til et fond som kommunen bestyrer og skal brukes til infrastrukturtiltak i området. Utbygginsavtala har vært utlagt til offentlig ettersyn i 30 dager. Det er kommet én uttalelse, fra Viknekjølen hytteeierforening. Hovedpunkter er: 1. Tillegg til pkt om drikkevatn: Vannprøvene tas vitnefast. Brønnene skal gi vann av helsemessig forsvarlig standard, og være uten sjenerende lukt, smak, farge eller innhold av partikler. Brønnene skal sikres mot frost slik at de gir vann hele året. 2. Tillegg pkt om omlegging av skiløype: Tiltaket skal være gjennomført før det gis byggetillatelse til nye hytter eller anlegg av nye veier som har direkte konsekvens for eksisterende skiløype startes opp. 3. De nye kjøperne må bli med i eksisterende hytteeierforening, mens vi (pkt ) har som standard at det også kan etableres ny forening. Side 13 av 22

14 Sak 51/13 4. Pkt. 3.2 her foreslås det at det bundne fondet skal disponeres av et friluftsråd bestående av medlemmer for hytteeierforeningen for feltet, sti- og løypekomiteen for Gausdal Vestfjell nord, grunneier og Gausdal kommune. VURDERING: Hjemmelen for utbyggingsavtale ligger i plan- og bygningsloven. Alle vilkårene vi setter må ha hjemmel i lova. Forslaget om tillegg i pkt om drikkevatn går veldig langt i detaljering. Vi mener at dette ikke kan kreves med hjemmel i plan- og bygningslova, og at godkjenning av Mattilsynet må være tilstrekkelig. Punkt 2 mener vi kan være greit å ta inn. Punkt 3: Vi foretrekker ei generell formulering om tilslutning til velforening/hytteeierforening, og at vi ikke krever at de må være med i bestående forening. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være naturlig. Punkt 4 om etablering av et friluftsråd mener administrasjonen vil være et unødvendig krav fra vår side. Dette blir et omfattende opplegg for å administrere bruken av relativt små midler. Det vil ikke være aktuelt for kommunen å delta her, og vi kan heller ikke pålegge tredjepart å delta i et slik råd. I de fleste tilfeller mener vi at dette kan administreres direkte av hytteeierforeninga, evt. i samråd med grunneier. Dersom de likevel ønsker å etablere en mer omfattende organisasjon, så står de fritt til det sjøl om det ikke er krav i utbyggingsavtala. Administrasjonen tilrår at utbyggingsavtala godkjennes med ei endring i Revidert avtaleforslag er vedlagt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Vedlagt utbyggingsavtale vedr. reguleringsplan for Viknekjølen godkjennes Side 14 av 22

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 233 U64 Arkivsaksnr.: 12/1373 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte LASERSKANNING AV KULTURMINNER - BEVILGNING Vedlegg: Kart Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Rapport om bruk av ny teknologi SAMMENDRAG: I tilknytning til VINK-prosjektet «The Moose Highway», jfr. f.sak 19/13, så er det ønskelig å få utført høgoppløselig laserskanning for å få en bedre kartlegging av kulturminner. Dette gjelder spesielt et område fra Sør-Fron til Kittilbu. Kommunen må dekke 1/3 av kostnaden, beregnet til inntil kr Endelig finansiering skjer ved behandling av rapporten for 2. tertial. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet vedtok i sak 19/13 den å slutte seg til prosjektet Langsua Opplevelser med «The Moose Highway» som satsingsområde, som en del av VINKprogrammet til Oppland fylkeskommune. (VINK = Verdi- og Innovasjonsprogram på Naturog Kulturarven»). Tilsvarende vedtak er gjort i kommunene Nord-Fron og Sør-Fron, og dette skjer i samarbeid med bedrifter langs aksen Kittilbu Skåbu. Punkt 2 i vedtaket lyder: «Gausdal kommunen ønsker å samarbeide med Riksantikvaren og fylkeskommunen om styrka kulturminnekompetanse i kommunen, og mener dette kan gi verdifull kunnskap innen VINK-programmet.» Søknad om tilskudd til dette er nylig sendt fylkeskommunen. De siste åra er det utvikla nye metoder for kartlegging av kulturminner som er synlig i terrenget. Metoden er høgoppløselig laserskanning fra fly. Fangsgroper, kolmiler o.l. blir da synlig på flybilder, og kombinert med automatisk gjennomgang av materialet får en fram mye mer informasjon enn det en greier ved befaringer i marka. Geografisk plassering blir også mye mer nøyaktig. Dette kan kombineres med befaring av de punkta en er i tvil om. Arbeidsmessig blir dette en veldig stor besparing, og dermed reduserte kostnader på sikt. Særlig i områder der det foregår arealplanarbeid eller utbyggingssaker vil en ha veldig stor nytte av dette, viser det utprøvingsarbeidet som er gjort. I tilknytning til VINK The Moose Highway så er kulturminner, og spesielt tilknytta trekkvegene for elg av veldig stor interesse. Sør-Fron og Nord-Fron har kartlagt dette ved laserskanning i 2012, men Gausdal var ikke med på dette. Dette blir nå etterlyst slik at en har samme grunnlaget som i de to nabokommunene vi samarbeider med. Side 15 av 22

16 Sak 52/13 Fylkeskommunen har gitt oss tilbud om å få gjort slik laserskanning nå. I samråd har vi valgt ut det arealet som er mest interessant i forbindelse med VINK-prosjektet, som er ei stripe fra grensa mot Sør-Fron i Espedalen og sørover til Kittilbu, der et mindre område er skanna som en del av forsøksprosjektet. Arealet er snaut 200 km2, og det foreslås ei tredeling slik det er gjort andre steder: Geovekstprosjektet (Statens Kartverk m.fl.) 1/3, fylkeskommunen 1/3 og kommunen 1/3. Det betyr en kostnad for kommunen på inntil kr mva. VURDERING: Fylkeskommunen har demonstrert for kommunen hvilke muligheter slik høgoppløselig laserskanning gir. På sikt vil det være av stor interesse å få gjort dette for en større del av kommunen, og spesielt der det er en del utbygging. På kort sikt er det ønskelig å få gjort dette slik som beskrevet, for å kunne nytte dette materialet i arbeidet med VINK-prosjektet på samme måte som i samarbeidskommunene Nord-Fron og Sør-Fron. For å få gjort dette så haster det med avklaring vedrørende finansiering. Administrasjonen tilrår at arbeidet blir gjennomført, og at finansieringa avklares endelig ved budsjettrevisjon i forbindelse med rapporten for andre tertial. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Formannskapet godkjenner å bruke inntil kr til finansiering av høgoppløselig laserskanning av deler av Vestre Gausdal i tilknytning til VINK-prosjektet «The Moose Highway». Finansiering skjer ved behandlinga av rapporten for 2. tertial. Side 16 av 22

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 243 U01 Arkivsaksnr.: 13/335 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte HANDLINGSPLAN FOR DA-MIDLER Vedlegg: Forslag til handlingsplan Årsrapport 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Styret i Gausdal Næringsforum har gjort vedtak om ny handlingsplan for bruk av DAmidler Planen skal endelig vedtas av formannskapet. Planen er uendra fra forrige periode. Det foreslås at formannskapet vedtar forslaget fra Gausdal Næringsforum. SAKSOPPLYSNINGER: Sakframlegg for styret i Gausdal Næringsforum til møte : Gausdal kommunestyre godkjente i sak 08/08 den opplegg for forvaltningen av DA-midler for Gausdal. Dette går i korte trekk ut på følgende: - De bedriftsretta virkemidlene forvaltes og fordeles av Innovasjon Norge med grunnlag i lokalt vedtatte handlingsplaner/føringer - Tilretteleggings-/utviklingsmidler overføres og forvaltes av kommunen, med styret i Gausdal næringsforum som vedtaksmyndighet i enkeltsaker - Det lages en årlig handlingsplan for bruken av DA-midlene - Kommunen sørger for den praktiske organisering av arbeidet med sekretariat, økonomioppfølging, rapportering til fylkeskommunen m.m. - Midlene fordeles likt mellom bedriftsretta tiltak (forvaltes av Innovasjon Norge) og tilretteleggings- og utviklingstiltak (GNF) Handlingsplan for ble vedtatt av Gausdal formannskap den Med mindre endringer ble den videreført etter vedtak i formannskapet i sak 40/11 den Etter administrasjonens vurdering har handlingsplanen fungert godt som vegleder for arbeidet med tildeling av midler, og en ser ikke behov for vesentlige endringer i den. Vi foreslår at den videreføres med samme innhold, men litt teknisk tilpassing. Det foreslås at den blir gjort gjeldende for resten av kommunestyreperioda. Oppdatert forslag til handlingsplan er vedlagt. Handlingsplanen skal endelig vedtas av Gausdal formannskap etter forslag fra Gausdal Næringsforum. Styret i Gausdal Næringsforum gjorde enstemmig slik vedtak den : Side 17 av 22

18 Sak 53/13 Handlingsplan for bruk av DA-midler for godkjennes slik som vedlagt forslag. Planen skal endelig godkjennes av Gausdal formannskap. VURDERING: Administrasjonen har ingen kommentar. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Handlingsplan for bruk av DA-midler for godkjennes slik som foreslått av styret i Gausdal Næringsforum. Side 18 av 22

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 13/649 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL BEDRIFTSETABLERING - BRUNBJØRN AS Vedlegg: Utdrag fra søknaden Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Brunbjørn AS etablerer et selskap med virksomhet innen planlegging, utbygging og drift av infrastruktur for breiband. Etableringskostnadene er kr eks. mva. Selskapet får også tilskudd fra Innovasjon Norge. Selskapet har stor vekstambisjoner og regner med ei omsetning på millioner og arbeidsplasser i løpet av få år. Det tilrås et tilskudd fra næringsfondet på kr SAKSOPPLYSNINGER: Brunbjørn AS er et nyetablert selskap med virksomhet innen planlegging, utbygging og drift av infrastruktur for breiband. Bedrifta skal levere skreddersydde infrastrukturløsninger basert på ny teknologi. Kundene vil være netteiere, samt tjenesteleverandører av breibandtjenester. Metoden er nærmere omtalt i vedlegg. Hovedaksjonær i det nye selskapet er Oppland Elektro, med tre gründere som medeiere. På kort sikt regner de med ei omsetning på 10 millioner kroner og med en årlig vekst på %. Selskapet antar et vekstpotensial til millioner kroner pr. år, med ansatte. Virksomheten etableres på Bjørndalsvollen, sammen med Oppland Elektro. Økonomi Investeringer verktøy kr Investeringer kontorrekvisitter kr Investering dataverktøy kr Markedsintroduksjon kr Kompetanseoppbygging/kurs kr Sum kostnader kr Finansiering: Søknaden er til behandling hos Innovasjon Norge. Det er gitt muntlig signal om at det vil bli gitt kr i tilskudd og kr i lån. Det er ikke søkt om konkret beløp fra næringsfondet. Resten finansieres ved egenkapital. Aksjekapitalen i selskapet er kr , i tillegg til at etablererne har gått inn med overkursfond. Side 19 av 22

20 Sak 54/13 Budsjettene viser noe vanskelig likviditet det første året, som dekkes opp ved stor egenkapital og driftskreditt, men seinere år viser budsjettet solide økonomiske resultater. VURDERING: Dette er ei veldig spennende etablering. Det er veldig sjelden vi har etablerere med slik vekstambisjon. Markedet for utbygging av fiber er veldig stort, men det er kjent at utbygginga er kostbar slik at det er bare der det er tett utbygging at det foreløpig er lønnsomhet i utbygginga. Fordelen med den teknologien som nå skal brukes er at det blir mye rimeligere å bygge ut fibernett i grisgrendte strøk. Gründerne har vært med å utvikle denne teknologien tilpassa våre klimatiske forhold, og har allerede registrert stor interesse fra utbyggere. Slik sett regner de dette som ei etablering med liten risiko. Samlokaliseringa med Oppland Elektro er veldig positiv for begge parter. Teknologi og arbeidsmetoder er delvis felles eller nær beslekta, så særlig i ei oppstartfase kan en delvis bruke felles utstyr og mannskap. Dette gjør risikoen mindre i oppstartfasa, og gir større fleksibilitet i perioda fram til en er i ordinær drift. Vi legger også stor vekt på at dette vil bli ei styrking for Oppland Elektro, i tillegg til at det vil skape mange nye arbeidsplasser. Arbeidstakerne vil ha oppdrag over hele landet, og mange vil nok ikke bo i Gausdal, men det er veldig verdifullt å ha hovedkontoret etablert i Gausdal og sammen med Oppland Elektro. Ved forslaget til tilskudd må vi ta forbehold om endelig bevilgning fra Innovasjon Norge, som vi forventer er avklara til møtet i formannskapet. På grunn av dimensjonene på etableringa finner administrasjonen å tilrå et tilskudd som er noe større enn det som er vanlig. Da er det også naturlig å sette som en forutsetning at bedrifta blir værende i Gausdal et visst antall år. Gjenstående av formannskapets ramme av næringsfondet for 2013 er kr før behandling av denne saka. Administrasjonen tilrår et tilskudd på kr Sjøl med antatt tilskudd fra Innovasjon Norge så ligger en godt innafor grensene i EØS-regelverket. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Brunbjørn AS innvilges et tilskudd på inntil kr til bedriftsetablering, jfr. søknad den Det forutsettes at selskapet har hovedkontor i Gausdal i minst 5 år. 3. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 20 av 22

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 13/234 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/13 Formannskapet Saksbehandler: Nisveta Tiro TILDELING AV KULTURMIDLER 2013 Vedlegg: Skjematisk oversikt over søkere, tilrådning fra Musikkrådet og Idrettsrådet, innstilling fra Kulturforum Retningslinjer for tildeling av kulturmidler Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknadene om kulturmidler SAMMENDRAG: Formannskapet fordeler årets kulturmidler slik det framgår av innstillingen fra Kulturforumet. SAKSOPPLYSNINGER: Det har i år kommet 22 søknader. Lag og foreninger har til sammen søkt om kr på drift og kr på prosjekt. For 2013 er bevilgningen på kr Av dette beløpet er det satt av kr til eventuell klagebehandling og kr er en del av idrettens bidrag til stillingen som idrettskonsulent. Musikkrådet og Idrettsrådet har i møtet 13. og 15.mai d.å. kommet med tilrådning. Med bakgrunn i denne tilrådningen har Kulturforumet foretatt innstilling med noen mindre justeringer. Justeringene kommer frem i vedlagt skjematisk oversikt. Innstillingen fra Kulturforumet er sendt til musikkrådet og Idrettsrådet for uttalelse. Det har ikke kommet noen merknader til innstillingen. VURDERING: Kulturforumet har lagt vekt på antall medlemmer i aldersgruppen barn/unge, samt vurdert aktivitetsnivået og den økonomiske situasjonen for den enkelte søker. Søknader som er vurdert som ikke støtteberettiget, er: 1. Søknad fra Svatsum skule om prosjekt og arrangementstilskudd til innkjøp av diverse utstyr. Søknaden vurderes ikke støtteberettiget jfr. retningslinjer for tildeling av kulturmidler punkt Søknad fra Østre Gausdal Bygdahus om drifts- og aktivitetstilskudd. Det søkes om å støtte for å dekke investeringskostnader til ny brannalarmanlegg og tapte leieinntekter. Søknaden vurderes ikke støtteberettiget jfr. retningslinjer for tildelinga v kulturmidler punkt 2.2. Side 21 av 22

22 Sak 55/13 3. Søknad fra Østre Gausdal Skytterlag om prosjekt og arrangementstilskudd til utbygging av nytt sanitæranlegg. Søknaden vurderes ikke støtteberettiget jfr. retningslinjer for tildeling av kulturmidler punkt 3.2. Søknad fra Vonheims Venner anses som et engangsarrangement og kommer inn under ordningen med arrangementsmidler og blir vurdert i forhold til den. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet fordeler årets kulturmidler slik det framgår av innstillingen fra Kulturforumet. Side 22 av 22