MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl. 16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/13 13/680 EVALUERING AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN 46/13 13/647 HØRING: SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN 47/13 13/554 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - ELEVENES LÆRING /13 12/52 REGULERINGSPLAN HØGHAUGEN ØVRE 49/13 13/685 ØYER HELSEHUS - INVESTERINGSPROGRAM 50/13 12/657 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND 51/13 13/512 EIDSIVA ENGERGI AS - AKJSONÆRAVTALE 52/13 13/39 ØYER FOLKEBIBLIOTEK BUDSJETTKUTT KONSEKVENSUTREDNING

2

3 Sak 45/13 EVALUERING AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/680 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/13 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningen Kalkyler nye betalingssatser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene ved Aurvoll, Vidarheim og Solvang. Sammendrag: Øyer kommune har vedtatt igangsetting av evaluering av skolefritidsordningen (SFO) i Øyer. Det er komite 1 som ble tildelt saken. Komite 1 gis følgende mandat i saken «Skolefritidsordningen (SFO) i Øyer kommune»: 1. Evaluering av skolefritidsordningen (SFO) med utgangspunkt i brukerundersøkelser gjennomført våren Klargjøre innholdet/formålet med SFO 3. Gjennomgang og revidering av vedtektene for SFO herunder ta stilling til a. åpningstider, eventuell kjernetid og betalingssatser b. innhold og organisering av ferie-sfo 4. Vedtekter SFO-forslag revidert. 5. Vurdere SFO i forhold til gratis leksehjelpordning. Komiteen legger fram forslag til nye vedtekter og betalingssatser. Komiteen foreslår at ferie SFO for hele kommunen lokaliseres til Solvang. Komiteen sitt forslag er sendt på høring til samarbeidsutvalgene ved Aurvoll, Vidarheim og Solvang. I tillegg har dokumentet vært lagt ut på kommunens hjemmeside og annonsert i GD. Komiteen har på grunnlag av høringen endret på formuleringen vedrørende bemanningsnormen. Komite 1 går fortsatt for at veiledende bemanningsnorm fastsettes til 15 barn pr. voksen. I tillegg skal skolen sørge for at det er tilgang til annen person i skolen under hele oppholdstida til SFO. På resterende punkt opprettholdes forslagene i høringsutkastet. Side 3 av 50

4 Sak 45/13 Rådmannen er uenig i komite 1 sin innstilling når det gjelder bemanningsnorm, vedtektene punkt 8. Rådmannen mener at veiledende bemanningsnorm bør være 18 barn pr. voksen. Det skal alltid være to voksne på jobb. Dersom det er få barn på SFO kan annen voksen på skolen telle som voksen nummer to. Saksutredning: 1 Evaluering av skolefritidsordningen (SFO) med utgangspunkt i brukerundersøkelser gjennomført våren 2012 Foreldreundersøkelsen hadde en forholdsvis lav svarprosent; - Aurvoll (41,02 %) - Solvang (26,66 %) - Vidarheim (37,5 %) Ut fra besvarelsene er det disse punktene vi bør jobbe mer med; - Det samlede aktivitetstilbudet på SFO bør bli mer variert. - Det samlede aktivitetstilbudet bør bli mer tilpasset. - Aktivitetene i skolens ferier (ferie SFO) bør bli mer varierte. - Informasjon om aktiviteter og matplaner bør bedres. - Foreldre ønsker mer variert og sunn kost. - Foreldre ønsker ikke foreldrebetalte aktiviteter på SFO. Ut fra disse svarene kan en oppsummere at foreldrene ønsker et mer variert aktivitetstilbud som er mer tilpasset elevene både i ordinær SFO og i ferie SFO. Det er en utfordring for skolefritidsordningen at skoledagen har blitt utvidet med flere undervisningstimer og leksehjelp. Tiden fra oppstart SFO til elevene blir hentet har blitt kortere og det gjør det vanskelig å få satt av nok tid til å gjennomføre enkelte aktiviteter. I forslag til nye vedtekter blir det åpnet for å innføre kjernetid der det er hensiktsmessig. Dager og lengde på kjernetid skal synliggjøres i søknadsskjemaet og være kjent for foresatte før søknad om SFO plass sendes. Kjernetid bør ikke ligge på dager med leksehjelp, da det i utgangspunktet er lange dager for trinn. Det vil bli lettere for SFO å sette opp mer varierte aktivitetstilbud når alle elevene blir hentet etter et oppgitt tidspunkt. Fokuset til de ansatte kan da være på elevene og aktiviteten istedenfor kontroll av lister i forhold til hvem som er hentet. Dette vil også gi de ansatte mer tid til å tilpasse aktivitetene til enkeltelever. Samtidig går det fram at foreldrene ikke ønsker foreldrebetalte aktiviteter utover den ordinære betalingen på SFO. Aktivitetene til SFO må da tilpasses de økonomiske rammene til SFO. Foresatte ønsker bedre informasjon om aktiviteter og matplaner. Komite 1 legger til grunn at informasjonen blir bedret. 2 Klargjøre innholdet/formålet med SFO Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7, 9a-8, 10-9 og i Forskrift til Opplæringsloven i 12-1e og 15 Side 4 av 50

5 Sak 45/13 «Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn.» (Opplæringslova 13-7) Ut fra denne formuleringen i Opplæringsloven går det fram at SFO skal inneholde både frileik og organiserte aktiviteter. Barna må kjenne seg trygge på de voksne som jobber på SFO. De voksne skal gi trygghet og omsorg, sette grenser og legge til rette for frileik under tilsyn. SFO skal gi barna mulighet til felles leik og opplevelser med barn på samme trinn og på tvers av trinn. Ansatte på SFO skal veilede barna i samspill med andre barn og hjelpe barn inn i leik. Barn lever i et samfunn der en stor del av barnas fritid er tilrettelagt gjennom aktiviteter. Det er viktig at SFO gir rom for frileik. Gjennom leiken opplever barn variert læring og fysisk og psykisk utvikling. Leiken utvikler barnas evne til kommunikasjon, kreativitet og fantasi. Samtidig skal SFO legge opp til kultur- og fritidsaktiviteter. Komite 1 ser det ikke som hensiktsmessig å binde opp til faste aktiviteter gjennom eksterne aktører, men oppfordrer skolene til å gå i dialog med aktuelle aktører for å bedre tilbudet. Kulturskolen har deltatt på et møte i komite 1 og orientert om kulturskoletimen og SFO prosjekt på 1., 2. og 4. trinn for skoleåret SFO prosjektet er finansiert gjennom stimuleringsmidler fra UDIR for neste skoleår. Dette er siste året med disse midlene. For kulturskoletimen se punkt 3b i saksutredningen. Kjernetid; Ved innføring av kjernetid blir det enklere for skolefritidsordningen å gjennomføre aktiviteter uten å måtte bruke tid på å kontrollere lister over hvem som er hentet. Dette vil også gi de ansatte mer fokus på barna. (se punkt 7 i vedtektene). Bemanningsnorm; Loven gir ingen nasjonale normer for bemanning. Det er opp til kommunene å bestemme dette ut fra lokale forhold og behov. Dette bør være en veiledende norm da det i løpet av skoleåret både begynner og slutter elever ved SFO. Rektor fastsetter bemanningen innenfor de økonomiske ressurser som stilles til disposisjon. Øyer sitt forslag til bemanningsnorm er pr. i dag 1 voksen pr. 12 barn. Komite 1 anbefaler å øke bemanningsnormen til 1 voksen pr. 15 barn. (se punkt 8 i vedtektene). I tillegg skal skolen sørge for at det er tilgang til annen person i skolen under hele oppholdstida til SFO. 3 a. Åpningstider, kjernetid og betalingssatser. Åpningstider. Komite 1 anbefaler videreføring av dagens åpningstider (kl ) Kjernetid. Kjernetid er behandlet under punkt 2. Komite 1 anbefaler at skolefritidsordningene har mulighet til å innføre kjernetid der det er hensiktsmessig. (se punkt 7 i vedtektene). Side 5 av 50

6 Sak 45/13 Betalingssatser for SFO; Skolefritidsordningen kan finansieres etter selvkostprinsippet. Selvkost er den merkostnaden som kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. For skolefritidsordningen er selvkostdefinert som kostnader som direkte er knyttet til driften av skolefritidsordningen og kostnader knyttet til kommunens organisering av et slikt tilbud. Kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, uteareal og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Hvis en kommune ønsker å ha søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling, må kommunen selv dekke det inntektstapet dette medfører. Øyer kommune har i dag ikke inntektsgraderte priser, og det er heller ikke vurdert innført. Det er vanskelig å sammenligne priser på SFO og barnehagesatser, da barnehagene finansieres i stor grad over det kommunale budsjettet, i tillegg til foreldrebetalinga. SFO kan finansiere etter selvkostprinsippet. Søskenmoderasjon; Øyer kommune har i dag søskenmoderasjon. Komite 1 vurderer at ordningen med søskenmoderasjon etter dagens ordning videreføres. (se punkt 9 i vedtektene). Priser(ordinær SFO); SFO har i dag en todeling av prisene hvor innslagspunktet på full SFO plass er 15 timer i uka. Med en endring av det totale timetallet på SFO har ordningen blitt uhensiktsmessig. En plass over 15 timer koster uforholdsvis mye mer enn en plass under 15 timer. Ved en tredeling av betalingssatsene, vil det være mer samsvar med betaling og bruk av timer. Dagsats er pr. i dag 155 kr. Komite 1 anbefaler følgende tredeling av betalingssatsene med virkning fra 2014; Betaling går over 10 måneder med egen betaling for ferie SFO. Prisene inkluderer kost. Under 8 timer; 1200 kr. F.o.m. 8 timer t.o.m. 12 timer; 1800 kr. Over 12 timer; 2400 kr. Dagsats; 200 kr. Komite 1 anbefaler at SFO i Øyer i større grad blir finansiert etter selvkostprinsippet. Prognoser for er beregnet ut fra antall SFO brukere og prognoser for (lønn og andre utgifter). I denne modellen ligger en reduksjon av kostnadene til nye Solvang etter sammenslåing av Solvang og Vidarheim. Disse tallene viser at kommunen i dag må bruke ca. 1 million kr. av skolebudsjettet for å finansiere SFO drift. Ved en endring av betalingsmodell, økning av betalingssatsene og innføring av egen betaling for SFO i ferier vil dette tallet bli redusert til ca kr. Dette forutsetter at antall påmeldte og mønster i påmelding ikke endres. (Se vedlagt regneark). 3b. Innhold og organisering av ferie SFO Side 6 av 50

7 Sak 45/13 Innhold av ferie SFO. Komite 1 anbefaler at innholdet og formål i ferie SFO skal være det samme som i ordinær SFO. Organisering av ferie SFO. Komite 1 anbefaler en videreføring av dagens tilbud med tilbud om ferie SFO i disse periodene; - høstferie - vinterferie - sommer ferie (juni og august) Komite 1 anbefaler at ferie SFO har fast lokalisering ved en skole. Vi ser det mest hensiktsmessig å bruke Solvang. Pris(ferie SFO); Pris for SFO i skolens ferier settes til en dagsats på 300 kr. Prisene inkluderer kost. Heldagsskole. I skolepolitisk utviklingsplan for Øyer kommune er det et eget kapittel om helhetlig skoledag. Her går det fram følgende; «Utvidelsen av timetall er ett element i utviklingen mot en mer helhetlig skoledag med mer tid til fag, mer fysisk aktivitet, leksehjelp og tid til måltider.» «Øyer kommune har behov for å se på hvordan vi ønsker å tilrettelegge behovet for en mer helhetlig skoledag på barnetrinnet. Kulturskoleløftet med sterkere samarbeid mellom kulturskolen og SFO må være en del av dette» Leksehjelp Dette sier Opplæringsloven 13-7a om leksehjelp. «Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp. Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta.» Finansieringa av kommunenes utgifter til tilbudet er basert på fagarbeiderlønn. Det er derfor ikke lagt opp til at en skal benytte kvalifiserte lærere til leksehjelp. Kompetansekravene for tilsetting av lærere i forskrift til opplæringslova kapittel 14 gjelder ikke for leksehjelpen. Kommunen skal tilby åtte timer leksehjelp utenom obligatorisk skoletid for trinn, dvs. gjennomsnittlig to timer per uke. Dersom leksehjelp er gjennomført i SFO tida, gir dette fratrekk i oppholdstid på SFO. Kulturskoletimen I skriv fra Kunnskapsdepartementet har Regjeringen med budsjettforslag for 2013 lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til alle elever som ønsker det, i Side 7 av 50

8 Sak 45/13 tilknytning til skole/sfo. Med bevilgningen som er foreslått i statsbudsjettet, vil tilbudet kunne utvikles i alle kommuner og nå fram til alle elever i klasse/sfo. Det er et samarbeid med kulturskolen og barneskolene der følgende opplegg for skoleåret 2013/2014 er skissert; Alle elevene på 3. trinn får tilbud om en time i uka i forbindelse med kulturskoletimen. Det blir gjennomført som en karusell der elevene får en smakebit på følgende aktiviteter; Dans, teaterlek, kor, gitar, korpsinstrumenter og rytmelek. Hver aktivitet vil gå over 6 uker. Opplegget er frivillig og gratis for elevene, og vil gi en time mindre SFO tid for de elevene som deltar. Høring Komite 1 sitt forslag har vært ute til høring. I tillegg har dokumentet vært lagt ut på kommunens hjemmeside og annonsert i GD. Det har kommet inn tre høringsuttalelser. Disse er fra samarbeidsutvalgene ved Aurvoll, Vidarheim og Solvang skole. Samarbeidsutvalget ved Aurvoll, sammendrag av høringsuttalelse: - Ønsker å beholde dagens bemanningsnorm på 1 voksen pr. 12 barn. - Ønsker å gå videre på eksisterende ordning for betalingssatser inntil man er kjent med betydningen eller effekten av kostnadsøkningen. Subsidiært ønskes det at komite 1 legger vekt på en sosial profil. Der det er størst volum bør det også tas den største delen av kostnaden. Da betyr det minst for fleste. Dette gjelder både ferie SFO og ordinær SFO. - SU Aurvoll er fast bestemt på at ferie SFO bør lokaliseres også på Tretten. - SU Aurvoll meddeler at fristen for tilbakemelding vanskeliggjør en god prosess på en så viktig sak. Samarbeidsutvalget ved Vidarheim, sammendrag av høringsuttalelse: - SU Vidarheim ønsker maks to betalingssatser (under og over 12 timer). - De støtter forslaget om dagbetaling for ferie SFO. - De mener at foreldre må varsles før om økning i satser fra SU ønsker gode årlige rapporter om hvor mye skolebudsjettet sponser SFO. SU forutsetter at det som «spares» inn blir i skolebudsjettet. - SU er bekymret for endret bemanningsnorm med økt antall barn pr. voksen. De ønsker at det ved tidligvakt (fra 07.00) og seinvakt (fram til 16.30) alltid er to voksne på jobb. - SU Vidarheim har også noen bemerkninger på ordlyd i vedtekter. Samarbeidsutvalget ved Solvang, sammendrag av høringsuttalelse: - SU Solvang påpeker at dialogen med eksterne aktører om innholdet i SFO blir fulgt opp. Det er ønskelig at SFO blir invitert og delaktig i lokale arrangement. - Det er ønskelig med søskenmoderasjon i både ordinær SFO, ferie SFO og for dagsatser. - SU Solvang ønsker å beholde dagens bemanningsnorm på 1 voksen pr. 12 barn. - Tidspunkt for innslag på ulike takster bør skrives om. Komite 1 sine kommentarer til høringsuttalelsene: Side 8 av 50

9 Sak 45/13 - Ønske om å beholde dagens bemanningsnorm på 1 voksen pr. 12 barn er ikke hensyntatt. Komite 1 ser det som ønskelig at skolene sikrer at det er tilgang til annen person på skolen i hele oppholdstida. Dobbel bemanning på tidlig- og seinvakt blir delvis hensyntatt ved at det er flere personer på skolen. - Det er lagt opp til søskenmoderasjon i både ordinær SFO og ferie SFO. Søskenmoderasjon for dagsatser er ikke hensyntatt. - Komite 1 presiserer at det ikke er en «sparing» i økt foreldrebetaling, men at skolens budsjett blir mindre belastet for kostnader ved SFO. Årlige kostnader ved SFO er synlig i KOSTRA tall i kommunen. Skole administrasjonen må informere sine FAU og SU om disse tallene. - Varsel om prisøkning er lagt inn i vedtektene. - Ønske om å beholde dagens ordning med to betalingssatser er ikke hensyntatt. - SU på Aurvoll ønsker at betalingssatser for 8 12 timer øker, slik at høyeste sats kan reduseres. Kostnaden vil da bli fordelt på flere. Dette er ikke hensyntatt da høyeste sats har opphold i inntil 20,5 timer og gir da en pris på 29 kr. timen. De øvrige satsene gir en timepris på inntil 37,5 kr. - Lokalisering av ferie SFO på Tretten er ikke hensyntatt. Komite 1 ber administrasjonen se på arbeidstidsavtaler for assistenter, slik at ferie SFO kan bemannes av ansatte fra begge skoler. Kjente voksne gir trygghet for barna. - Kort frist for høringsuttalelser tas til etterretning. Vurdering: Vedtektene er sentrale, de gir en detaljert oversikt over organisering og regelverk som gjelder for ordinær SFO og for ferie SFO. Vedtektene skaper forutsigbarhet både for brukere og for de som har ansvaret for organiseringen av tilbudet. Forslaget til endret innretning av betalingssatsene hensyntar endret bruk av SFO tilbudet. Komiteen legger til grunn at forslagene i sin helhet medfører at kommunens utgifter til SFO ordningen blir på et mer akseptabelt nivå i framtida. Komiteen viser til små avstander og forholdsvis få brukere på ferie SFO og innstiller på at ferie SFO for alle kommunens elever lokaliseres til Solvang. Ved bemanning av ferie SFO forutsetter komiteen at det tas hensyn slik at også Aurvoll elevene har en kjent person å forholde seg til. Komite 1 sin enstemmige innstilling. 1. Kommunestyret vedtar reviderte vedtekter for SFO inkludert ferie SFO. 2. Kommunestyret vedtar følgende betalingssatser gjeldende fra Betaling gjelder for 10 måneder. Kost er inkludert. - Under 8 timer 1200 kr. - F.o.m. 8 timer t.o.m. 12 timer 1800 kr. - Over 12 timer 2400 kr. - Dagsats 200 kr. 3. Kommunestyret vedtar en dagsats på ferie SFO. Satsen settes til 300 kr. pr. dag. inkl. kost. 4. Kommunestyret vedtar at ferie SFO lokaliseres på Solvang. Side 9 av 50

10 Sak 45/13 Arnfinn Gillebo Laila Anette J. Skåden Komite 1 sin enstemmige innstilling. 5. Kommunestyret vedtar reviderte vedtekter for SFO inkludert ferie SFO. 6. Kommunestyret vedtar følgende betalingssatser gjeldende fra Betaling gjelder for 10 måneder. Kost er inkludert. - Under 8 timer 1200 kr. - F.o.m. 8 timer t.o.m. 12 timer 1800 kr. - Over 12 timer 2400 kr. - Dagsats 200 kr. 7. Kommunestyret vedtar en dagsats på ferie SFO. Satsen settes til 300 kr. pr. dag. inkl. kost. 8. Kommunestyret vedtar at ferie SFO lokaliseres på Solvang. Side 10 av 50

11 Sak 46/13 HØRING: SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/647 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1. Formannskapets vedtak i sak 52/12. Saksframlegget og vedtaket i foreliggende sak vil utgjøre kommunenes høringsuttalelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Høringsbrev av med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF. Saksutredning: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak Strategisk fokus Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Formannskapets høringsuttalelse til denne saken ble behandlet i sak 52/12 Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med Administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak Strategisk fokus Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Side 11 av 50

12 Sak 46/13 Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. Vurdering: Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu kommuner har blitt enige om å utarbeide en felles kommunestyresak om høringsuttalse til de foreliggende delplanene til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Det er kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammerog Ringebu som behandler saken, og som avgir sine høingsuttalelser. Arbeidet med den felles høringsutalelsen er utført av den interkommunale Samhandlingsog utviklingsenheten, kommuneoverlegen og rådmannen. En dal av de momentene som ble vektlagt i formannskapets vedtak i sak 52/12 (høringsuttalelsen vil Strategisk fokus 2025, jfr. vedlegg 2) er fortsatt gyldige og bør gjentas Side 12 av 50

13 Sak 46/13 og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggenede delplaner. Dette gjelder bl.a. forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensenutdredninger. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I høringsdokumentet sies bl.a. følgende om det desentraliserte spesialisthelsetjentestetilbudet: En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet er å sentralisere det som må og desentralisere det som kan. Det blir stadig mer ressurskrevende å opprettholde aktivitet på mange steder. Den faglige og teknologiske utviklingen med avansert utstyr og metoder muliggjør en samling til færre lokalisasjoner. I tillegg forventes nye behandlingsformer å føre til redusert behov for innleggelser samt kortere sykehusopphold. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Dette er vurderinger vi i stor grad stiller oss bak. Samhandlingsreformen vil utvilsomt føre til en tettere integrasjon og arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Nye behandlingsformer vil føre til redusert behov for innleggelser og til kortere sykehusopphold. For å sikre forsvarligheten i det totale helsetilbudet blir det etter vår vurdering derfor avgjørende å sikre nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse også i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dette må skje forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus. Vi oppfatter det som positivt at det fremheves i utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene at det legges opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Lokalsykehusene vil bli avgjørende for beredskapen i vid forstand, med særlig fokus på tilbudet i byene (som Lillehammer). Jfr. også høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 samhandling mellom hovedsykehuset og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bl.a. beskrives slik: Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Delplan: Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli ytterligere spesialisert. Arbeidet blir konsentrert om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive samhandling med primærhelsetjenesten for videre oppfølging. Side 13 av 50

14 Sak 46/13 I arbeidet med utviklingsplanen for habilitering og rehabilitering har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir ifølge høringsdokumentet sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Som i alle andre spørsmål om sentralisering vil vi understreke viktigheten av å ha fokus på forsvarligheten i det totale helsetilbudet hele veien i en slik eventuell omstillingsprosess: Framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud må hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenestene i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I forutsetningene for denne delplanen sies bl.a. følgende: Med et sentralisert hovedsykehus med akuttfunksjoner, vil det akuttmedisinske prehospitale tilbudet måtte kunne kompensere for lengre avstand / reisetid i form av kapasitet og kompetanse. Pasientreiser vil også få økt produksjon, men her vil blant annet infrastruktur, rekvisisjonspraksis, lover og forskrifter, IKT-løsninger og tilbud innen kollektiv-transport ha betydning. Høringsdokumentet peker på at det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner, og at dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Vi er opptatt av at den akuttmedisinske beredskapen i byer som Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ivaretas, og ser at dette i stor grad kan gjøres gjennom reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene. Vi registrerer at prehospitale tjenester nå gjennomfører en betydelig satsing på videreutdanning av prehospitalt personell som innebærer at pasienter i framtiden vil kunne få kvalifisert behandling raskere. Dette er bra, idet gode observasjoner av kompetent personell med muligheter for overføring av registrerte medisinske data fra ambulanse til sykehusets fagmiljøer og lokale legevakter, vil muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi ser i så måte også etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke / skadde som et interessant og godt forslag. En luftambulanse-base knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et nytt sentralt akuttsykehus vil etter vår vurdering være en nødvendighet, og vi er tilfreds med at dette er lagt som en forutsetning i høringsdokumentet. En luftambulanse vil, som påpekt i høringsdokumentet, også ta unna noen av transportene på vei. Delplan: Psykisk helsevern og rus Side 14 av 50

15 Sak 46/13 Ad. sentralsykehusfunksjoner: For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll.. I høringsdokumentet går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. Argumenter som taler for å knytte enhetene opp imot hovedsykehuset er knyttet til psykiatriens behov for å samarbeide med somatikken (biologi). Argumenter for å beholde enhetene på Reinsvoll og Sanderud er at behandling av psykiske lidelser har en sosial og psykologisk komponent, som tilsier at det har mindre betydning å være samlokalisert med somatikken. Behandlingen av psykiske lidelser er forankret i ulike fagtradisjoner som vektlegger dette ulikt. Det viktigste er etter vår vurdering at det sikres et godt faglig innhold uavhengig av lokalisering. Dersom lokalsykehusene legges ned, vil den store utfordringen være å beholde den kompetansen som er bygget opp v/henholdsvis Reinsvoll og Sanderud. Det må forventes at det vil kreve tid og ressurser å bygge opp nye fagmiljøer, og dette vil være en kritisk fase. Det er videre viktig at nedbygging av institusjonsplasser ved lokalsykehusene ikke skjer for raskt uten at tilbud ved DPS er bygget opp tilsvarende. Ad distriktspsykiatriske sentre (DPS): De nasjonale føringene er at DPS`ene skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner. Dersom forannevnte skal kunne realiseres, tilsier det et betydelig økonomisk og faglig løft. Siden DPS ene ble etablert har det vært en stor utfordring å få på plass det fagmiljøet som opprinnelig var planlagt. De nye planene innebærer at utfordringene blir enda større. Uten at det rekrutteres fagpersoner med tilstrekkelig kompetanse i et stort nok omfang, vil DPS ene etter vår vurdering ikke kunne innfri de forventningene som ligger i planene. Innholdet i tilbudet v/dps bør innrettes slik at det er mest som mulig i samsvar med de behov som kommunene opplever. Det gjelder bl.a. rutiner for akuttvurderinger, ressurser til ambulant team m.v. Om det ambulante teamet skal være en ressurs for kommunen, må det være kompetanse og kapasitet der utover det kommunen allerede har. Samhandlingsreformens intensjoner tilsier at det bør være en tett dialog mellom kommunene og DPS ene framover. Klinisk samarbeidsutvalg har satt temaet på dagsorden og dette arbeidet bør følges videre opp gjennom regionale møter mellom samarbeidene kommuner og DPS. Side 15 av 50

16 Sak 46/13 Det understrekes for øvrig i høringsdokumentet er det er relativt overordnede perspektiv som fremsettes. Det er tenkt i retning av hva som faglig vil være det beste for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Det sies i sammendraget eksplisitt at det ikke er hensyn til nåværende bygningsmasse eller samfunnspolitiske spørsmål. Dette er en svakhet, jfr. pkt. 1 i formannskapets vedtak i sak 52/12. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Saksframlegget i foreliggende sak og vedtakspunktene nedenfor utgjør høringsuttalelsen fra Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune. 2. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det gjennomføres en grundig samfunnsanalyse med konsekvensenutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen. 3. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter det forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilsrekkelig lokalsykehusberedskap på Lillehammer er i så måte avgjørende. 4. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi vil understreke nødvendigheten av å etablere en luftambulanse-base knyttet til et evt. nytt sentralsykehus. 6. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det i videre utredningsarbeid gjennomføres analyser som hensyntar nåværende bygningsmasse og samfunnspolitiske spørsmål når det gjelder psykisk helsevern, I mellomfasen, mellom Sveinar Kildal Rådmann Bernt Tennstrand Side 16 av 50

17 Sak 46/13 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 46/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Saksframlegget i foreliggende sak og vedtakspunktene nedenfor utgjør høringsuttalelsen fra Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune. 2. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det gjennomføres en grundig samfunnsanalyse med konsekvensenutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen. 3. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter det forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilsrekkelig lokalsykehusberedskap på Lillehammer er i så måte avgjørende. 4. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi vil understreke nødvendigheten av å etablere en luftambulanse-base knyttet til et evt. nytt sentralsykehus. 6. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det i videre utredningsarbeid gjennomføres analyser som hensyntar nåværende bygningsmasse og samfunnspolitiske spørsmål når det gjelder psykisk helsevern. Side 17 av 50

18 Sak 47/13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - ELEVENES LÆRING 2012 Saksbehandler: Liv-Kari Ringen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/554 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/13 Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Øyer Elevenes læring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Tilstandsrapport for grunnskolen elevens læring 2012 legges fram for fjerde gang. Rapporten er basert på lovkrav om at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten legges med dette fram for kommunestyret. Etter endt behandling sendes rapporten til Fylkesmannen. Saksutredning: Læringsrapporten er ment å skulle gi skoleeier økt kunnskasgrunnlag for å kunne følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten skal drøftes og behandles av formannskap og kommunestyret. Etter endt behandling sendes rapporten til Fylkesmannen, som bl.a. vil målrette statlige virkemidler mot kommuner med særskilte utfordringer, for eksempel ved å prioritere disse kommunene ved tildeling av etterutdanningsmidler. Rapporten er i år i tråd med ny administrativ organisering i år utarbeidet av rektorene. Vurdering: Melding om tilstand i grunnskolen omhandler læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø. Rapporten gir et bilde av skolenes samlede måloppnåelse på noen områder. Den danner også grunnlag for interne drøftinger på den enkelte skole. Skolene kan ta ut mer detaljerte data for egen skole som presenteres og drøftes i brukerråd og på dialogmøter. Det er utarbeidet egne lokale retnigslinjer for for- og etterarbeid ved nasjonale prøver. Læringsrapporten må ses i sammenheng med virksomhetsrapporter og kvalitetssystemet for skolene i Øyer kommune. Funn i rapporten kan etter drøftinger og analyse gi godt grunnlag for iverksetting av tiltak som vil styrke læringsmiljø og læringsresultater ved skolene i Øyer. Tilstandsrapporten blir fulgt opp i det løpende forbedringsarbeidet og mål for forbedringer blir integrert i kommende målkart og virksomhetsplaner, og fulgt opp i prosesser i henhold til årshjulet i styringssystemet. Rådmannens forslag til innstilling: Side 18 av 50

19 Sak 47/13 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen, elevenes læring 2012 til etterretning. 2. Kommunestyret forutsetter at skolene bruker vurderinger og konklusjoner som utgangspunkt for forbedringsarbeid og styrket innsats for bedre læringsmiljø. Sveinar Kildal Rådmann Liv-Kari Ringen Side 19 av 50

20 Sak 48/13 REGULERINGSPLAN HØGHAUGEN ØVRE Saksbehandler: Vibecke Mohr Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 12/52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Planutvalget /13 Planutvalget /13 Kommunestyret Første gangs behandling: Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Høghaugen Øvre, datert Reguleringsbestemmelser for Høghaugen Øvre, datert Planbeskrivelse for Høghaugen Øvre, datert ROS-analyse for Høghaugen Øvre, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunedelplan for Øyer Sør, vedtatt Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Planens virkning for miljø og samfunn er beskrevet i vedlagte planbeskrivelse, datert Saksutredning: Høghaugen Øvre er i kommunedelplan for Øyer Sør avsatt som område for fremtidig fritidsbebyggelse og benevnt som H8c og deler av H8a og b. Planområdet er justert i forhold til kommunedelplanen for bedre tilpasning av skiløypen gjennom området til terrenget. Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Planråd AS på vegne av grunneier Odd Bræin. Reguleringsplanen legger opp til 50 hyttetomter derav seks tomter der det kan bygges to boenheter og fem tomter der det kan bygges selvstendige hytter i tun med til sammen 51 boenheter. Totalt inntil 102 boenheter. Det legges opp til maksimalt 80 m 2 BYA for hver tun-hytte. Det legges til rette for alpine nedfartsløyper og langrennsløyper i planområdet som en videreføring av løypene som kommer via Lunnstaden og Slåseterlia/Stulen Søndre. Området får to adkomstveger for å unngå unødvendige krysningspunkt med skiløyper og redusere terrenginngrep. Side 20 av 50

21 Sak 48/13 I reguleringsbestemmelsene er det satt rekkefølgekrav til at planfri krysning av Hundersetervegen for skiløyper før utbygging igangsettes. Hytteområdene skal også forplikte seg til å delta i utbygging av gang- og sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen og finansiering av vann- og avløpssystem før utbyggingen av områdene kan starte. Den ble det avholdt formelt oppstartmøte i kommunen. I møtet deltok grunneier Odd Bræin, Planråd AS v/jakob Nordstad og representanter for kommunens administrasjon. Det ble orientert om forslag til endringer i forhold til kommunedelplanen i Planutvalgsmøte Oppstart av planarbeidet ble varslet med annonse i GD og berørte parter og interesser i brev av Det kom inn fire merknader innen fristens utløp. Under følger en kort oppsummering av merknadene med rådmannens foreløpige kommentar. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert Siden justeringen av utbyggingsareal ikke er i tråd med kommunedelplan for Øyer sør er det gjort en grundig vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Fylkesmannen støtter de vurderinger som er gjort. Etablering av skiløypetrasé berører nordre deler av Slåsæterlia naturreservat. Fylkesmannen aksepterte i forbindelse med verneprosessen at det kan etableres skiløypetrase med forbehold om at det ikke gjennomføres terrenginngrep. Etablering av skiløypetraséen må behandles som egen sak uavhengig av reguleringsplanarbeidet og det må søkes om dispensasjon fra verneforskriftene. Eventuelle vilkår stilt i forbindelse med dispensasjonen fra verneforskriftene bør knyttes opp mot planbestemmelsene og Fylkesmannen anbefaler at sluttbehandlingen av reguleringsplanen avventer behandlingen av søknaden om dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen forutsetter at bredden på trasé, behovet for terrenginngrep og virkninger av inngrep beskrives i planbeskrivelsen for arealer både i og utenfor naturreservatet. Planarbeidet må omfatte en vurdering av om tiltaket er i strid med forvaltningsmålet for arter og naturtyper for å oppfylle naturmangfoldlovens krav. I områdene for ny fritidsbebyggelse finnes det stier og løyper og forutsetter synliggjøring av virkning på eksisterende stier/løyper og sikring av turforbindelser for allmenheten. Fylkesmannen forventer at det utføres ROS-analyse. Rådmannen har ingen innvending til at planområdet er dreid i forhold til kommunedelplanen, arealet for fritidsbebyggelse er ikke utvidet. Skiløypen er lagt utenom Slåsæterlia naturreservat. For øvrig tar rådmannen merknadene til etterretning. 2. Oppland fylkeskommune, datert Regionalenheten støtter vurderingene som er gjort i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I forhold til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge i planleggingen er det viktig å avsette tilstrekkelig og godt egnede felles uteområder innenfor planområdet. Det er viktig at prinsippet om universell utforming legges til grunn i planforslaget og konkretiseres i bestemmelsene. Kulturarvenheten viser til at det i nærliggende områder er funnet dyregraver og spor etter jernvinne. Det er funnet en stridsøks ved «Slaa» i Øyerfjellet og det er grunn til å tro at dette Side 21 av 50

22 Sak 48/13 kan ligge i tilknytning til Slåsetra. Det er derfor nødvendig å foreta kulturminneregistrering i planområdet. Rådmannen finner at det er avsatt gode og tilstrekkelige felles friluftsområder i planen til at barn og unge skal ha gode nærområder til lek, aking og skiaktiviteter. Universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Tomtene er justert etter kulturarvenhetens registrering. For øvrig tar rådmannen merknadene til etterretning. 3. Statens vegvesen, datert Vegvesenet bemerker at både trafikktekniske og trafikksikkerhetsmessige vurderinger samt konsekvensene for riks- og fylkesvegnettet er gjort i kommunedelplanen. Hensynet til trafikksikkerhet og gode vegtekniske løsninger skal ivaretas i planprosessen. De har derfor ingen innspill til planarbeidet ved varsel om oppstart. Rådmannen tar merknadene til orientering. 4. GLØR, datert GLØR sier at det er viktig at det legges vekt på å finne en renovasjonsløsning som tilfredsstiller hyttebrukernes behov og GLØRs krav til tilgjengelighet og sikkerhet. Det bør settes krav om at et område for renovasjon opparbeides før hyttebygging starter. Området må være relativt flatt og tilrettelagt for tømming med stor renovasjonsbil. Rådmannen tar merknadene til orientering. Det er regulert inn område for renovasjonsanlegg ved den øvre vegen inn i planområdet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som er vedlagt planen. Ut i fra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser, er det konkludert med at det er seks aktuelle hendelser som har risiko til stede. Av disse seks hendelsene er det en hendelse som krever tiltak og en hendelse hvor det bør vurderes tiltak. For de fire siste hendelsene som ikke krever tiltak, er det likevel vist til tiltak for å minimere risiko. Hendelsen som krever tiltak er at det er påvist en fangstgrop innen planområdet. For å ivareta denne, er en hyttetomt tatt ut av planen, det er regulert inn en hensynssone for bevaring av kulturminnet og kulturminnet inngår i en større helhetlig grønn korridor. Det bør vurderes tiltak mot radon ut fra at det er foretatt målinger med høye radonverdier i Øyer. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for innsig av radongass, kreves det at det legges radonsperre under bygningene i reguleringsbestemmelsene. Hendelsene som «avrenning til bekker», «vær-/føre begrenser tilgjengelighet til området», «ulykke i av-/påkjørsler» og «ulykke med gående/syklende» har lav risiko og det er foreslått enkle tiltak for ytterligere reduksjon av sannsynlighet for risiko og begrense mulig skadeomfang. Vurdering: Løypenettet Det er viktig å få på plass den helhetlige løypeløsningen fra adkomsten ved Lunnstaden og gjennom hele Slåseterlia-området og ned til Hundersetervegen for å knytte sammen skiløypen med resten av løypesystemet. I dette planforslaget kommer den nederste delen Side 22 av 50

23 Sak 48/13 av traseen på plass ved at den er lagt gjennom planområdet med utbyggingsområder på begge sider. Avvik i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør Detaljregulering for Høghaugen Øvre er vridd omtrent i rett vinkel i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør. Denne vridningen fører til at skiløyper og friluftsområder får en god utforming/plassering og hyttene vil ligge etter høydekurvene og bli bedre tilpasset terrenget. Rådmannen stiller seg positiv til denne vridningen. I utbyggingsprogrammet for Øyer Sør, er det for H8 a-b-c anslått 82 enheter. I planforslaget er det lagt opp til 102 enheter ved full utbygging. Deler av H8 a og b er fortsatt ikke detaljregulert slik at samlet utbygging vil overskride kommunedelplanen ytterligere. Rådmannen stillers seg likevel positiv til dette på bakgrunn av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med fortetting innen bosettingsmønster og tettstedsutvikling også skal gjelde for hytteområder. Dette for å redusere klimagassutslipp og spare omkringliggende arealer. Rådmannen mener derfor det er et godt grep å tilrettelegge for flere enheter innenfor planområdet. Utbyggingsavtale I utbyggingsprogrammet for Øyer sør foreligger rekkefølgekrav til plan om utbyggingsavtale. Det settes bl. a. vilkår om planfri kryssing av Hundersetervegen, opparbeiding av skiløyper samt vann- og avløpssystem. I reguleringsbestemmelsene er det derfor satt rekkefølgekrav til at planfri krysning av Hundersetervegen for skiløyper før utbygging igangsettes og forpliktelse til å delta i finansiering av vann- og avløpssystem før utbyggingen av områdene kan starte. I utbyggingsprogrammet for Øyer sør er det forutsatt at alle nye utbyggingsområder skal være med og bidra til de foreslåtte prioriterte tiltak i sentrumsringen. Et naturlig bidragstiltak for område H8a-c vil være deltakelse i etablering av gang-/sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Hytteområdene skal derfor forplikte seg til å delta i utbygging av gang- og sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Sveinar Kildal Rådmann Vibecke Mohr Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 13/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Side 23 av 50

24 Sak 48/13 I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Andre gangs behandling: Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Høghaugen Øvre, datert Reguleringsbestemmelser for Høghaugen Øvre, datert Planbeskrivelse for Høghaugen Øvre, datert ROS-analyse for Høghaugen Øvre, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Merknader ved offentlig ettersyn Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Øyer kommunestyre reguleringsplan for «Høghaugen Øvre» slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Saksutredning: I henhold til Plan- og bygningslovens skal berørte offentlige organer, rettighetshavere, naboer og andre interessenter tilsendes plandokumentene når planen legges ut til offentlig ettersyn. Høringspapirene ble sendt ut og offentlig ettersyn ble varslet i GD Reguleringsplan for Høghaugen Øvre har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn sju høringsuttalelser. Under følger et resymé av merknadene med rådmannens kommentarer. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen ga innspill ved oppstart av planarbeidet, og det som da ble påpekt synes å være ivaretatt. Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader til planforslaget. Rådmannen tar merknaden til orientering. 2. Oppland fylkeskommune, datert Regionalenheten finner at innspillene deres ved oppstart er ivaretatt i planforslaget. De ser positivt på rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene og at bestemmelsene innebærer forpliktelse til å delta i utbygging av gang-/sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Kommunen bør i bestemmelsene vise til at henvisningene til områdene H8a-c gjelder kommunedelplanen. Kulturarvenheten befarte planområdet Det ble registrert en fangstgrop innenfor planområdet (id i Riksantikvarens kulturminnedatabase). Denne er spor etter jakt og fangst i fjellet fra yngre jernalder og middelalder og er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4, 6 og 8. I planforslaget er fangstgropen regulert med sone med særlige hensyn til bevaring av kulturminne og kulturmiljø H570. Gropen inngår i en større helhetlig grønnkorridor mellom byggeområdene F1/F2 og F3/F4. Kulturminnemyndighetene mener bevaringsområdet i planen ikke er stort nok til å sikre kulturminnet et godt og varig Side 24 av 50