MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom Lågen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/13 13/647 HØRING: SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN 47/13 12/657 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND 48/13 13/512 EIDSIVA ENGERGI AS - AKJSONÆRAVTALE 49/13 13/660 TEMAPLAN FOR STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING I LILLEHAMMER- REGIONEN 50/13 13/662 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - PROSJEKT "BETRE HANDTERING OG BRUK AV TALLE I SØR-GUDBRANSDALSREGIONEN" 51/13 13/664 SØKNAD OM STØTTE TIL ØYER NÆRINGSRÅD 52/13 13/668 REFERATER 53/13 13/685 ØYER HELSE HUS - INVESTERINGSPROGRAM

2 54/13 13/554 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - ELEVENES LÆRING 2012 Mari Botterud Ordfører

3 Sak 46/13 HØRING: SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, PSYKISK HELSEVERN Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/647 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1. Formannskapets vedtak i sak 52/12. Saksframlegget og vedtaket i foreliggende sak vil utgjøre kommunenes høringsuttalelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Høringsbrev av med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF. Saksutredning: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak Strategisk fokus Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Formannskapets høringsuttalelse til denne saken ble behandlet i sak 52/12 Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med Administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak Strategisk fokus Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Side 3 av 31

4 Sak 46/13 Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. Vurdering: Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu kommuner har blitt enige om å utarbeide en felles kommunestyresak om høringsuttalse til de foreliggende delplanene til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Det er kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammerog Ringebu som behandler saken, og som avgir sine høingsuttalelser. Side 4 av 31

5 Sak 46/13 Arbeidet med den felles høringsutalelsen er utført av den interkommunale Samhandlingsog utviklingsenheten, kommuneoverlegen og rådmannen. En dal av de momentene som ble vektlagt i formannskapets vedtak i sak 52/12 (høringsuttalelsen vil Strategisk fokus 2025, jfr. vedlegg 2) er fortsatt gyldige og bør gjentas og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggenede delplaner. Dette gjelder bl.a. forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensenutdredninger. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I høringsdokumentet sies bl.a. følgende om det desentraliserte spesialisthelsetjentestetilbudet: En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet er å sentralisere det som må og desentralisere det som kan. Det blir stadig mer ressurskrevende å opprettholde aktivitet på mange steder. Den faglige og teknologiske utviklingen med avansert utstyr og metoder muliggjør en samling til færre lokalisasjoner. I tillegg forventes nye behandlingsformer å føre til redusert behov for innleggelser samt kortere sykehusopphold. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Dette er vurderinger vi i stor grad stiller oss bak. Samhandlingsreformen vil utvilsomt føre til en tettere integrasjon og arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Nye behandlingsformer vil føre til redusert behov for innleggelser og til kortere sykehusopphold. For å sikre forsvarligheten i det totale helsetilbudet blir det etter vår vurdering derfor avgjørende å sikre nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse også i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dette må skje forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus. Vi oppfatter det som positivt at det fremheves i utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene at det legges opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Lokalsykehusene vil bli avgjørende for beredskapen i vid forstand, med særlig fokus på tilbudet i byene (som Lillehammer). Jfr. også høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 samhandling mellom hovedsykehuset og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bl.a. beskrives slik: Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Delplan: Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli Side 5 av 31

6 Sak 46/13 ytterligere spesialisert. Arbeidet blir konsentrert om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive samhandling med primærhelsetjenesten for videre oppfølging. I arbeidet med utviklingsplanen for habilitering og rehabilitering har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir ifølge høringsdokumentet sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Som i alle andre spørsmål om sentralisering vil vi understreke viktigheten av å ha fokus på forsvarligheten i det totale helsetilbudet hele veien i en slik eventuell omstillingsprosess: Framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud må hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenestene i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I forutsetningene for denne delplanen sies bl.a. følgende: Med et sentralisert hovedsykehus med akuttfunksjoner, vil det akuttmedisinske prehospitale tilbudet måtte kunne kompensere for lengre avstand / reisetid i form av kapasitet og kompetanse. Pasientreiser vil også få økt produksjon, men her vil blant annet infrastruktur, rekvisisjonspraksis, lover og forskrifter, IKT-løsninger og tilbud innen kollektiv-transport ha betydning. Høringsdokumentet peker på at det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner, og at dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Vi er opptatt av at den akuttmedisinske beredskapen i byer som Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ivaretas, og ser at dette i stor grad kan gjøres gjennom reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene. Vi registrerer at prehospitale tjenester nå gjennomfører en betydelig satsing på videreutdanning av prehospitalt personell som innebærer at pasienter i framtiden vil kunne få kvalifisert behandling raskere. Dette er bra, idet gode observasjoner av kompetent personell med muligheter for overføring av registrerte medisinske data fra ambulanse til sykehusets fagmiljøer og lokale legevakter, vil muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi ser i så måte også etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke / skadde som et interessant og godt forslag. En luftambulanse-base knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et nytt sentralt akuttsykehus vil etter vår vurdering være en nødvendighet, og vi er tilfreds med at dette er lagt som en forutsetning i høringsdokumentet. En luftambulanse vil, som påpekt i høringsdokumentet, også ta unna noen av transportene på vei. Side 6 av 31

7 Sak 46/13 Delplan: Psykisk helsevern og rus Ad. sentralsykehusfunksjoner: For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. En eventuell samling av sentralsykehusfunksjoner til et nytt hovedsykehus vil forutsette avvikling av sentralsykehusfunksjonene på SI Sanderud og SI Reinsvoll.. I høringsdokumentet går divisjonen inn for en slik samling av sentralsykehusfunksjonene. Argumenter som taler for å knytte enhetene opp imot hovedsykehuset er knyttet til psykiatriens behov for å samarbeide med somatikken (biologi). Argumenter for å beholde enhetene på Reinsvoll og Sanderud er at behandling av psykiske lidelser har en sosial og psykologisk komponent, som tilsier at det har mindre betydning å være samlokalisert med somatikken. Behandlingen av psykiske lidelser er forankret i ulike fagtradisjoner som vektlegger dette ulikt. Det viktigste er etter vår vurdering at det sikres et godt faglig innhold uavhengig av lokalisering. Dersom lokalsykehusene legges ned, vil den store utfordringen være å beholde den kompetansen som er bygget opp v/henholdsvis Reinsvoll og Sanderud. Det må forventes at det vil kreve tid og ressurser å bygge opp nye fagmiljøer, og dette vil være en kritisk fase. Det er videre viktig at nedbygging av institusjonsplasser ved lokalsykehusene ikke skjer for raskt uten at tilbud ved DPS er bygget opp tilsvarende. Ad distriktspsykiatriske sentre (DPS): De nasjonale føringene er at DPS`ene skal utvikles til å utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet med befolkningsansvar for den voksne delen av befolkningen i sitt opptaksområde. De sentraliserte sykehusoppgavene vil ivareta et befolkningsansvar for hele Sykehuset Innlandet. I begrepet sentralsykehusfunksjon ligger det at det ikke utvikles tilsvarende tilbud på DPS/BUP nivå (Barne- og ungdomspsykiatri). I nåværende organisering er det lukket akutt, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykoseavdelingen som utgjør sentralsykehusfunksjoner. Dersom forannevnte skal kunne realiseres, tilsier det et betydelig økonomisk og faglig løft. Siden DPS ene ble etablert har det vært en stor utfordring å få på plass det fagmiljøet som opprinnelig var planlagt. De nye planene innebærer at utfordringene blir enda større. Uten at det rekrutteres fagpersoner med tilstrekkelig kompetanse i et stort nok omfang, vil DPS ene etter vår vurdering ikke kunne innfri de forventningene som ligger i planene. Innholdet i tilbudet v/dps bør innrettes slik at det er mest som mulig i samsvar med de behov som kommunene opplever. Det gjelder bl.a. rutiner for akuttvurderinger, ressurser til ambulant team m.v. Om det ambulante teamet skal være en ressurs for kommunen, må det være kompetanse og kapasitet der utover det kommunen allerede har. Samhandlingsreformens intensjoner tilsier at det bør være en tett dialog mellom Side 7 av 31

8 Sak 46/13 kommunene og DPS ene framover. Klinisk samarbeidsutvalg har satt temaet på dagsorden og dette arbeidet bør følges videre opp gjennom regionale møter mellom samarbeidene kommuner og DPS. Det understrekes for øvrig i høringsdokumentet er det er relativt overordnede perspektiv som fremsettes. Det er tenkt i retning av hva som faglig vil være det beste for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Det sies i sammendraget eksplisitt at det ikke er hensyn til nåværende bygningsmasse eller samfunnspolitiske spørsmål. Dette er en svakhet, jfr. pkt. 1 i formannskapets vedtak i sak 52/12. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Saksframlegget i foreliggende sak og vedtakspunktene nedenfor utgjør høringsuttalelsen fra Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune. 2. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det gjennomføres en grundig samfunnsanalyse med konsekvensenutdredninger før planleggingen går inn i tidligfasen. 3. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter det forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus sikres nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, slik at forsvarligheten i det totale helsetilbudet ivaretas. Sikring av tilsrekkelig lokalsykehusberedskap på Lillehammer er i så måte avgjørende. 4. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud innen habilitering/rehabilitering hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 5. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune ser høringsdokumentets omtale av prehospitale tjenester som positivt for å muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi vil understreke nødvendigheten av å etablere en luftambulanse-base knyttet til et evt. nytt sentralsykehus. 6. Øyer/Gausdal/Lillehammer/Ringebu kommune forutsetter at det i videre utredningsarbeid gjennomføres analyser som hensyntar nåværende bygningsmasse og samfunnspolitiske spørsmål når det gjelder psykisk helsevern, I mellomfasen, mellom Sveinar Kildal Rådmann Bernt Tennstrand Side 8 av 31

9 Sak 47/13 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 12/657 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Oppland fylkeskommune Regionalenheten, av Saksutredning: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUF-fondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Etablering av et KUF-fond for Oppland Side 9 av 31

10 Sak 47/13 Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter med ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. OFK har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr I Side 10 av 31

11 Sak 47/13 arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Vurdering: Rådmannen mener at det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdannings- og kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er frådmannen fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgradsområde til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styrevedtakene innen fristen 1. januar Etter rådmannens synspunkt er det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Side 11 av 31

12 Sak 47/13 Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten Fylkesrådmannen er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediteringskrav vil være på plass tidlig i neste Stortingsperiode. Fylkesrådmannen ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en to-trinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener OFK at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med PIU-prosessen anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig oppbygging av sine Ph.Dområder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet. Side 12 av 31

13 Sak 47/13 Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst, systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUF-fondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes. I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En Side 13 av 31

14 Sak 47/13 forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUFfond i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Tilbakebetalt Eier Aksjer kapital Dovre ,00 Gausdal ,00 Gjøvik ,00 Gran ,71 Lesja ,00 Lillehammer ,00 Lom ,00 Nord-Fron ,00 Nord-Aurdal ,00 Nordre Land ,00 Oppland Fylkeskommune ,00 Ringebu ,00 Sel ,00 Skjåk ,00 Søndre Land ,00 Sør-Fron ,00 Vang ,00 Vestre Toten ,00 Vågå ,00 Østre Toten ,00 Øyer ,00 Øystre Slidre ,00 SUM kommuner ,71 Konklusjon Rådmannen anbefaler at det opprettes et Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland, og at fondet organiseres som et aksjeselskap. Det anbefales at foreslåtte vedtekter for fondet vedtas. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Side 14 av 31

15 Sak 47/13 Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune vedtar å kjøpe 10 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet i Innlandet Sveinar Kildal Rådmann Side 15 av 31

16 Sak 48/13 EIDSIVA ENGERGI AS - AKJSONÆRAVTALE Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 13/512 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Gjeldende aksjonæravtale pkt. 6 Beslutninger i konsernet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Eidsiva Energi AS av Sammendrag: Øyer kommunestyre slutter seg til endringen i punkt i Aksjonæravtalen. Saksutredning: Fra Eidsiva er mottatt brev hvor de ber om at aksjonærene slutter seg til endringer i gjeldende aksjonæravtale pkt , datert Bakgrunn for dette er at i rapporten fra selskapskontroll datert april 2013 er det påpekt at salget av aksjene Ventelo i henhold til aksjonæravtalens pkt skulle vært behandlet av selskapets generalforsamling. Når det gjelder definisjon av datterselskap, er det mangel av avtalt definisjon naturlig å tolke bestemmelsen i samsvar med legaldefinisjonen av datterselskap i aksjeloven 3-1. Den innebærer at et selskap alltid er å anse som et morselskap dersom det på grunn av avtale eller eierandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Bestemmende innflytelse er alltid til stede dersom selskapet har en eierandel som representerer flertallet av stemmene, eller en har rett til å velge eller avsette et flertall av styremedlemmene. Rettslig sett er ethvert datterselskap i konsernet, uavhengig av hvor langt «nede» i konsernstrukturen det befinner seg, å anse som et datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsivakonsernet har utviklet seg, og har i dag mange mindre datterselskaper. Aksjonæravtalen er ikke tilpasset den utvikling som har funnet sted. Den innebærer i dagens virkelighet transaksjoner, selv om de i konsernmålestokk er svært små, så skal den legges frem for avgjørelse i Eidsiva Energis generalforsamling dersom den er av vesentlig betydning for det aktuelle datterselskap. Eksempelvis vil kjøp av en elektrokjel til 1 million kroner i datterselskapet Åsnes Fjernvarme AS være av vesentlig betydning for det aktuelle datterselskap, men det antas at å legge fram en slik sak for generalforsamlingen i Eidsiva Energi faller godt utenfor det som var intensjonen med aksjonæravtalens punkt a) da den ble skrevet. Å følge aksjonæravtalen på dette punktet vil i mange tilfelle skap liten Side 16 av 31

17 Sak 48/13 handlekraft i datterselskapets styre, unødig byråkrati, og ikke minst være til besvær for eierne i Eidsiva Energi AS. For å bøte på dette forholdet foreslår Eidsiva å lage et addendum til aksjonæravtalen som aksjonærene, med minimum 80 % flertall, bes slutte seg til. Konkret foreslås en innsnevring av anvendelsesområde for punkt a), ved at den skal gjelde transaksjoner i morselskapet eller i ett av de følgende selskapene; Eidsiva Anlegg, Eidsiva Bioenergi, Eidsiva Nett, Eidsiva Holding, Eidsiva Marked, Eidsiva Vannkraft eller Eidsiva Vekst, Det er her konsernet driver sin vesentlige virksomhet. På den annen side erkjennes det at det fra tid til annen kan skje viktige transaksjoner i andre selskaper. Det foreslås derfor at dersom det skjer en transaksjon i et datterselskap under et av disse eierselskapene, som ville vært vesentlig dersom den skjedde i selskapet selv, skal saken behandles etter reglene i aksjonæravtalens punkt 6, første avsnitt a). Nåværende tekst er: «6.1. Særlige saksbehandlingsregler for bestemte saker: Investeringer og salg i konsernet. Følgende saker skal alltid forelegges Selskapet s generalforsamling, eller Selskapets bedriftforsamling dersom denne etter aksjeloven eller Selskapets vedtekter skal treffe avgjørelse i saken. Slik saker krever tilslutning fra minst 2/3 av Aksjonærenes stemmer og kapital representert i generalforsamlingen; a) Kjøp eller salg (aksjer eller innmat) av aktiva / rettigheter /virksomhet som er av vesentlig betydning for Selskapet eller det aktuelle datterselskap. Pkt og nytt underpunkt 6.1.1a er foreslått som følger: «6.1.1 Investeringer og salg i konsernet Følgende saker skal alltid forelegges Selskapets generalforsamling eller Selskapets bedriftsforsamling dersom denne etter aksjeloven eller Selskapets vedtekter skal treffe avgjørelse i saken. Slike sake r krever tilslutning fra minst 2/3 av Aksjonærenes stemmer og kapital representert i generalforsamlingen: a) Kjøp eller salg (aksjer eller innmat) av aktiva/rettigheter/virksomhet som er av vesentlig betydning for Selskapet eller Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Bioenergi AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vannkraft AS eller Eidsiva Vekst AS. Dersom det skjer transaksjoner i datterselskaper direkte eller indirekte eid av disse, som ville være å anse som vesentlig dersom de hadde vært foretatt i et av foran nevnte selskaper, skal samme saksbehandlingsprosedyre følges som nevnt i foregående avsnitt». Resten av punkt foreslås ikke endret. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre gir sin tilslutning til endringen i aksjonæravtalens pkt : Investeringer og salg i konsernet Side 17 av 31

18 Sak 48/13 Følgende saker skal alltid forelegges Selskapets generalforsamling eller Selskapets bedriftsforsamling dersom denne etter aksjeloven eller Selskapets vedtekter skal treffe avgjørelse i saken. Slike sake r krever tilslutning fra minst 2/3 av Aksjonærenes stemmer og kapital representert i generalforsamlingen: a) Kjøp eller salg (aksjer eller innmat) av aktiva/rettigheter/virksomhet som er av vesentlig betydning for Selskapet eller Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Bioenergi AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vannkraft AS eller Eidsiva Vekst A Dersom det skjer transaksjoner i datterselskaper direkte eller indirekte eid av disse, som ville være å anse som vesentlig dersom de hadde vært foretatt i et av foran nevnte selskaper, skal samme saksbehandlingsprosedyre følges som nevnt i foregående avsnitt» Sveinar Kildal Rådmann Side 18 av 31

19 Sak 49/13 TEMAPLAN FOR STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING I LILLEHAMMER-REGIONEN Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/660 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/13 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Våren 2012 ble det tatt initiativ til en diskusjon om det regionale næringsarbeidet i Lillehammerregionen. Rådmannsgruppa la fram et forslag til hvordan man skulle gripe fatt i dette for Regionrådet. Det ble konkludert med at: «Det er behov for et forprosjekt som kan danne grunnlag for den videre drøftingen av en regional, strategisk plan for næringsutvikling. Forprosjektet skal 1. kartlegge og vurdere eksisterende miljøer, deres oppgaver og roller 2. gi en case-studier av «best practice» mht regional samarbeid om strategisk næringsutvikling 3. avklare med bakgrunn i 1. og 2.: Hva skal være våre felles mål og strategier for næringsutviklingssamarbeidet og, 4. hva mangler vi av kapasitet og kompetanse for å komme dit?» Med utgangspunkt i dette ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag og innhentet anbud på arbeidet med forprosjektet. Price Waterhouse Coopers ble valgt som tilbyder etter en grundig avveining av pris og kvalitet. Arbeidet med forprosjektet pågikk senhøsten 2012 og vinteren Rådmennene og en representant fra OFK fungerte som styringsgruppe for arbeidet, mens næringsmedarbeiderne og regionkoordinator utgjorde en ressursgruppe som PWC kunne trekke på. Sluttrapporten for forprosjektet ble presentert for Regionrådet i møte 8. mars og for formannskapene i regionen under Formannskapskonferansen 11. april, da regionalt samarbeid om næringsutvikling ble drøftet på bred basis. I PWC sin sluttrapport står det: Side 19 av 31

20 Sak 49/13 «Hovedanbefalingen, som en følge av det resultatet kartleggingen har gitt, er at Lillehammer-regionen vil tjene på å koordinere næringsutviklingsarbeidet sitt i større grad enn det som er praksis i dag. Man har tilgang til kompetanse, ressurser og finansiering, men mangler samhandling. Gjennom å utvikle felles mål, strategier og tiltak, vil man få et omforent verktøy til hjelp i utøvelsen av et mer kraftfullt næringsarbeid.» I drøftingene ble det uttrykt bred enighet om at det er ønskelig å konkretisere og operasjonalisere det regionale, strategiske næringssamarbeidet videre. På bakgrunn av dette har næringsmedarbeiderne og regionkoordinator laget en skisse til det videre arbeidet med en regional, strategisk næringsplan. Denne har vært drøftet med den regionale rådmannsgruppa og har også vært sendt på høring til utvalgte samarbeidspartnere i næringslivet og FoU-miljøet. Resultatet av dette arbeidet framgår av forslaget til videre prosess som presenteres under. Forslag til videre prosess 1. Formål og avgrensning Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter plan- og bygningsloven) Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel som rulleres hvert andre år Måloppnåelse skal rapporteres offentlig hvert år 2. Organisering og involvering Følgende punkter legges til grunn for organisering av og involvering i planarbeidet: Næringsliv og FoU-institusjoner må involveres i stor grad Det offentlige må samtidig legge rammene for det arbeidet som gjøres, og også være involvert Det legges opp til arbeidsgrupper for hvert av temaene som velges ut. Arbeidsgruppene får et selvstendig ansvar for å levere et forslag til strategisk innhold og konkrete tiltak Arbeidsgruppene skal bestå av 4-6 personer fra ulike relevante aktører Alle gruppene har en gruppekoordinator (også sekretær) fra en av kommunene, men så langt det er mulig legges det opp til at gruppelederen er fra næringsliv eller FoU Fordelingen av gruppekoordinatoransvaret blir slik: Øyer, Gausdal og regionkoordinator (2 hver) og Lillehammer (3) Det nedsettes en styringsgruppe med bred representasjon som har til hovedoppgave å holde orden på totaliteten Det utpekes en prosjektleder som skal sørge for fremdrift og rapportere til styringsgruppen 3. Metode Side 20 av 31

21 Sak 49/13 Det skal lages en felles mal for hvilke problemstillinger arbeidsgruppene skal gripe fatt i. Sentrale spørsmål vil være: Hva omfattes av temaet? Hvorfor er dette viktig? Hvilke mål har vi for arbeidet med dette? Hvilke strategiske grep er nødvendig (lang sikt)? Hvilke konkrete tiltak skal vi ta tak i (kort sikt)? 4. Tema/samarbeidsområder Med bakgrunn i kartleggingen fra PWC og en vurdering av styrker, utviklingspotensial og sannsynlighet for økt suksess ved bedre samordning og samarbeid, er det identifisert fem generelle/tverrgående og fem bransjerettede tema som det skal settes søkelys på gjennom planen. Disse skal i sin tur danne grunnlag for nedsettelse av åtte arbeidsgrupper. Generelle a) Bosettingsbasert næringsutvikling som følge av at vi er en attraktiv region å bo i herunder også tenke tilrettelegging for potensielle nye målgrupper/bransjer/yrkesgrupper b) Markedsføring av regionen som bo- og arbeidsregion c) Kobling av utdanningsinstitusjoner og næringsliv d) Næringsarealer og arealpolitikk (arealplaner endres ikke, men det må forventes at det utarbeides noen prinsipper som kan ha betydning for senere revisjon av arealplaner) e) Oppfølgingsapparatet etablererveiledning, finansiering, innovasjon i eksisterende bedrifter. Punkt a) og b) inngår i samme arbeidsgruppe og punkt c) inngår i denne og de fem bransjerettede gruppene. Bransjerettede 1) Reiseliv her knyttes arbeidet opp mot Snowball, men samtidig må prosessen ha til hensikt å utfordre det eksisterende 2) Idrettsbasert næringsliv herunder både produksjon av varer og tjenester 3) Landbruk og skogbruk knyttes mot landbrukskontoret, men omfatter også (industriell) bearbeiding og distribusjon (verdikjede). 4) Cyberforsvaret og høyteknologi hvordan få ringvirkninger av Cyberforsvaret sin tilstedeværelse? 5) Kulturbaserte næringer film, Fabrikken, FoU-kompetansesenter for kulturbaserte næringer Side 21 av 31

22 Reiseliv Idrettsbasert næringsliv Landbruk og skogbruk Cynerforsvaret og teknologi Kulturbaserte næringer Sak 49/13 Kobling utdanningsinstitusjoner og næringsliv Næringsarealer og arealpolitikk Oppfølgingsapparatet Bosettingsbasert næringsutvikling og regionmarkedsføring Figur: Bransjerettede og generelle temaer/samarbeidsområder som planen skal gripe fatt i 5. Leveranse Innspillene fra de ulike arbeidsgruppene skal sys sammen til et helhetlig produkt i form av en temaplan for strategisk næringsutvikling i Lillehammer-regionen. De overordnede målene og strategiske grepene i planen skal ha et tiårsperspektiv. Planen skal ha en handlingsdel som skal gi konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år. Forslag til plan skal legges fram for kommunestyrene i regionen ila våren Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Øyer kommune slutter seg til den forelagte skissen for det videre arbeidet med en temaplan for strategisk næringsutvikling i Lillehammer-regionen. Sveinar Kildal Rådmann Sveinar Kildal Side 22 av 31

23 Sak 50/13 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - PROSJEKT "BETRE HANDTERING OG BRUK AV TALLE I SØR-GUDBRANSDALSREGIONEN" Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/662 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/13 Formannskapet Vedlegg: Søknad ra Norsk landbruksrådgivning Oppland. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Norsk Landbruksrådgivning Oppland innvilges et tilskudd fra næringsfondet på kr ,- til prosjektet «Betre handtering og bruk av talle i Sør-Gudbrandsdalsregionen». Saksutredning Norsk Landbruksrådgivning Oppland søker om delfinansiering av prosjektet «Betre handtering og bruk av talle i i Sør-Gudbrandsdalsregionen». Det vises til at den faglige rådgivningen har vært svak i forhold til bruk og handtering av husdyrgjødsel fra storfe, svin og sau på talle. Utfordringene er å finne gode løsninger for god mellomlagring, handtering i lagringsperioden og å få gjødsla spredd i passe mengder på egnet areal. Den lagres ofte ute på en slik måte at det er en potensiell forurensningsfare og visuelt skjemmende og den kan også være en potensiell forurensningskilde. Når tallen blir lagret over flere år omformes det til store mengder ugras. Målgruppe for prosjektet er husdyrbrukere i Sør-Gudbrandsdals-regionen som har storfe, sau eller gris på talle og som treng større kunnskap om emnet. Gjennomføringen av prosjektet er todelt: 1. Samle kunnskap om: - Ulike tallevarianter - Praktiske løsninger for lager og spredning - Gjødselverdi via talleprøver - Økonomi 2. Formidle kunnskap og motivere til rett bruk - Fagmøter om talle - Presentere resultat av talleprøver - Markdag med bl.a. demonstrasjon av spredeutstyr. Side 23 av 31

24 Sak 50/13 Prosjektet forventes gjennomført i 2013, og det vil senere bli vurdert om prosjektet skal gå videre i 2014 med prøving av gjødselvirkningen av talle i storskalafelt. Vurdering: Forsøksringen er en sentral fellesorganisasjon for utvikling innen tradisjonelt landbruk. Landbrukskontoret mener at det omsøkte prosjektet er interessant og aktuelt for husdyrbrukere i vår region både for å utnytte husdyrgjødsla på en mer optimal måte og for å utprøve praktiske spredningsmetoder. En del av prosjektet er av generell karakter og av like stor interesse for et langt større geografisk område. Blant anna gjelder dette kunnskapsinnhenting gjennom litteraturstudier og generelt informasjonsarbeid. Landbrukskontoret har henvendt seg til kommunene i sin region, da de selv ikke har mulighet til støtte prosjektet. Landbrukskontoret støtter søknaden. Totalt støttebeløp fra næringsfond i Øyer og Gausdal må vurderes samla ved utmåling av støttebeløpet, og praksisen er at dette ikke skal overstige 50 %. Rådmannens forslag til vedtak: Norsk Landbruksrådgivning Oppland innvilges et tilskudd på kr ,-. Tilskuddet dekkes av næringsfondet. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 24 av 31

25 Sak 51/13 SØKNAD OM STØTTE TIL ØYER NÆRINGSRÅD Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/13 Formannskapet Vedlegg: Årsmelding Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): FSK-sak 37/12. Saksutredning: Øyer næringsråd(ønr) søker om støtte fra Øyer kommune for 2013 på kr ,-. Det ble gitt ,- i støtte til ØNR i 2012 for å bidra til forsøk med en mer permanent ressurs til å drifte Næringsrådet. Næringsrådet arrangerer kurs, opplæring og nettverksbygging for alle næringsdrivende i Øyer kommune. Det er over 70 medlemmer av Øyer Næringsråd. Både handel, landbruk, turisme, produksjon og tjenesteytende bedrifter er medlemmer. I søknaden skriver ØNR bl.a.: «Øyer Næringsråd har lagt bak seg 2012 som et svært aktivt år. Samarbeidsavtalen Med Gausdal Næringsråd ved Dag Høiholt-Vågsnes, har vært avgjørende og gjort det mulig å legge grunnlaget for et enda mer offensivt Øyer Næringsråd i 2013 og Øyer næringsråd har ambisjoner om å øke aktiviteten og styrke rollen som en aktiv samarbeidspartner til Øyer kommune i utøvelsen av en lokale næringsutviklingen. Videre ønsker vi å gjennomføre flere fellesarrangementer for næringslivet i Øyer, samt å stimulere næringslivet til økt engasjement i utviklingsarbeidet for 2013 vil vi ha særlig fokus på Tretten.» Vurdering: For å videreføre Øyer Næringsråd sitt arbeid som organisator av møter, kurs og opplæring, samt bindeledd mellom aktørene, kommunen og næringslivet, mener rådmannen at Øyer Næringsråds arbeid bør støttes av kommunen og gis et tilskudd på kr ,- for Rådmannens forslag til vedtak: Øyer kommune bevilger kr ,- i støtte til Øyer Næringsråd i Tilskuddet dekkes av næringsfondet. Side 25 av 31