STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1.

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/13 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Sak 38/13 Sak 39/13 Sak 40/13 Sak 41/13 Sak 42/13 Sak 43/13 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER: DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, SPYKISK HELSEVERN. HØRING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BYPARKEN FOLLEBU UTBYGGINGSAVTALE VEDR. REGULERINGSPLAN FOR VIKNEKJØLEN SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA ENERGI AS OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Lars Erik Lunde Kommunalsjef

2 Gausdal kommune 2 Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 12/129 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 37/13 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Delrapport 1 Delrapport 2 Delrapport 3 Høringsbrev Høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Møteprotokollene fra komite 1 (finnes på SAMMENDRAG: Komite 1 legger fram sak til kommunestyret om ny skolestruktur. Komiteen har delt seg, og presenterer to ulike løsninger. Mindretallet går inn for at dagens skolestruktur opprettholdes, og at det utarbeides en opprustningsplan. Flertallet går inn for å bygge en ny skole ved Segalstad bru (Linflåa eller Fjerdum) for skolene Fjerdum og Engjom. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken: Komite 1`s arbeid har utgangspunkt i følgende vedtak i kommunestyret i sak 48/12: I tillegg til den utredningen som komite 1 allerede har gjort ber kommunestyret om at komite 1 utreder flere alternativer. Det skal blant annet vurderes alternative løsninger for antall barneskoler i Gausdal kommune og lokalisering. Formannskapet får i oppgave å vedta et nytt og utvidet mandat til komite 1 på bakgrunn av dette. Utredningen fra komite 1 med investeringskostnader legges fram som egen sak for kommunestyret. Formannskapet behandlet saken og ga komiteen følgende mandat: I tillegg til allerede utredede alternativer ved Fjerdum skole bes komite 1 vurdere følgende alternativ: Side 2 av 49

3 Sak 37/13 1. Løsninger og utgifter ved å rive hele bygningsmassen på Fjerdum med unntak av barnehagen, og erstatte dette med et nybygg som kan huse alle elever fra Engjom og Fjerdum. 2. Som alternativ 1 men hvor det også legges til rette for at elevene fra Forset flyttes til Fjerdum, og Forset skole legges ned. 3. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom og Fjerdum, og fylle opp Forset skole samt utvide Follebu skole for å ta hånd om resterende elever fra østre dalføre. 4. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom og Fjerdum, og bygge en ny skole ved Linflåa som huser alle elevene fra de to skolene. 5. Løsninger og utgifter ved å legge ned både Engjom, Fjerdum og Forset, og bygge en ny skole ved Linflåa som huser alle elevene fra de tre skolene. Det skal vurderes både investerings- og driftskostnader ved de forskjellige alternativene. Komite 1 jobber på forstudienivå der utgiftsanslagene er relativt grove og sjablongmessige. Frist for komiteens arbeid er Komiteen må i denne fasen ha et åpent møte i hver skolekrets for å informere om prosessen og innhente forslag/synspunkt. Kommunestyret vil i juni ta stiling til hvilke løsning(-er) som velges for videre utredning (forprosjekt) og hvordan prosessen videre skal legges opp fram til endelig vedtak, herunder høring. Hvis komite 1 under utredningsarbeidet ser andre fornuftige alternativer som de mener burdevært utredet, gis de mulighet til å gjøre det innenfor tidsrammen som er satt opp. Formannskapet må orienteres. Arbeidet i komiteen Roar Steinslien, Ap, er saksordfører for saken. Komite 1 har hatt 7 møter knyttet til denne utredningen. Utredningen av de 5 alternativene i mandatet er beskrevet i to ulike delrapporter: Delrapport 2 utreder alternativene 1, 2, 4 og 5. Delrapport 3 utreder alternativ 3. Delrapport 1 er fra forrige runde med utredning, og ble lagt fram som sak i kommunestyret i september Revidert versjon av alternativ 3 er i delrapport 1. I arbeidet med saken har komiteen også sett på tidligere utredninger vedrørende skolestrukturen i Gausdal kommune. Dette fordi de tidligere utredninger har grundige vurderinger om skolebyggene, skoleskyss og trafikale løsninger for adkomst og parkering. Her kan en nevne: Arbeidsnotat vedr vurdering av atkomstforhold ved barneskolene i Gausdal, - sak i 2004 Side 3 av 49

4 Sak 37/13 Kommunestyresak 2/10: Forprosjekt for ombygging av Fjerdum skole Kommunestyresak 81/10: Ny skolestruktur Komite 1 vedtok enstemmig i møte den at alternativ 3 (delrapport 3) ikke var et aktuelt løsningsalternativ å jobbe videre med. Saksordfører Roar Steinslien gjorde dette kjent for kommunestyret i møte den Komite 1 har vært på befaring for å se på uteområdet på Røyslimoen skole, Fjerdum skole og skoletomta på Linflåa. Høring Komite 1 vedtok i møte den å sende alternative løsninger på høring. Det var: «Revidert alternativ 3 i delrapport 1», og de fire valgte løsningsalternativene i delrapport 2. Disse alternativene ble lagt ut til offentlig høring, og ble spesielt sendt til FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) ved Engjom, Fjerdum og Forset skoler, samt til arbeidstakerorganisasjonene. Høringsfrist var satt til Komite 1 gjennomførte i samarbeid med FAU informasjonsmøter i Engjom, Fjerdum og Forset skoler, samt et eget folkemøte i kulturhussalen om skolestrukturutredningen den Det er mottatt 11 høringsuttalelser til de alternative løsningene for ny skolestruktur. Uttalelsene følger vedlagt. Her er et kort sammendrag av hovedelementene i de 11 høringsuttalelsene. Nr Avsender Hovedpunkter 1 Felleslista Gausdal FrP Gausdal Høyre Honnør for grundige utredninger Foreslår å flytte elevene fra Fjerdum og Engjom skoler til ledig kapasitet ved Follebu og Forset skoler, og bygge ut det som er strengt nødvendig for å få «kabalen» rent praktisk til å «gå opp» ved de to sistnevnte skolene. De ber om at deres forslag blir utredet på samme grundige måte som alle de andre forslagene, og ikke bare blir skjøvet til side uten videre, og bli lagt fram for kommunestyret for avgjørelse. Side 4 av 49

5 Sak 37/13 2 Gausdal Senterparti Går inn for å beholde dagens skolestruktur, og fraråder sterkt at skolestrukturen endres på grunnlag av de utredningene som foreligger fra komite 1. Har tro på at grende-/nærmiljøskoler er et virkemiddel for å beholde bosettingen i utkantene, og viser til visjonen i kommuneplanens samfunnsdel. Viser blant annet til kommunens økonomiske situasjon. 3 Bygdalista i Gausdal Uttaler at det bør være en grunnleggende rettighet å kunne bosette seg hvor man vil og likevel ha nærhet til kommunale tjenestetilbud. I denne kommunestyreperioden har Bygdalistas representanter stemt mot alle forslag om nye utredninger av skolestrukturen i kommunen, og har ønsket å rette fokus på innholdet i skolen, og ikke antall skolebygg og geografisk beliggenhet Bygdalista kan ikke se at utredningen fra komiteen bidrar med noen gode argumenter for å endre eksisterende skolestruktur, og går for å beholde dagens struktur. Viser til vedtak om skolestruktur de seneste årene, og kan ikke se at det skulle være grunnlag for nye omkamper om skolestrukturen i kommunen. Viser til FN s barnekonvensjon om barnets beste. Uttrykker spesielt skepsis til hvordan man tenker seg avvikling av trafikk og gangfelt ved eventuell ny skole på Linflåa Uttaler at komiteen bør utrede nærmere hvordan en eventuell ny skole på Linflåa kan ha nytte av fasilitetene ved Gausdal Arena og den nye idrettsbanen. Viser til kommunens høye lånegjeld (over 500 mill kr), og at tiden ikke er moden for høyere låneopptak. 4 Utdanningsforbundet i Gausdal Peker på at de vedtak som er fattet om skolestruktur må opprettholdes. Det største problemet med skolestrukturdebatten det siste tiåret er usikkerheten den medfører for elever, ansatte og foreldre. Beslutnings- takerne må tørre å stå for de valgene som fattes Viser til uheldige utviklinger på de minste skolene nå de har vært nedleggingstruet. Viser til uttalelsene fra klubbene ved skolene Side 5 av 49

6 Sak 37/13 Klubbene ved skolene (nedenfor) som uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen i kommunen. Bekymring for lærertettheten, og opptatt av at den må være stor nok. Klubben ved Gausdal ungdomsskole: Mener at kommunen ikke bør prioritere å bygge ny barneskole. Mener at elevene fra Engjom bør fordeles på Fjerdum og Follebu skoler, ved å justere skolekretsgrensene, samt at Fjerdum oppgraderes ut fra det som er nødvendig med økt elevtall. Klubben ved Fjerdum skole: Stort flertall går for alternativ 1 eller 5. Av disse to alternativene er ny skole lokalisert til Fjerdum det flest ønsker, men noen ser også verdien ved eksisterende bygg. Et flertall mener at Forset skole skal bevares som i dag, og at sammenslåing av Fjerdum og Engjom er det beste alternativet. Klubben ved Forset skole: Uttrykker forundring over at Forset barneskole har kommet med i en ny utredning av skolestrukturen i kommunen. De peker på tre punkter i sin argumentasjon: 1) Betydningen for bygda og lokalsamfunnet, 2) Pedagogikk og 3) Økonomi. 5 FAU Fjerdum skole Uttaler at de er svært interessert i at det bygges en ny og fremtidsrettet skole for deres barn i østre dalføre. De har synspunkter på og innspill til delrapport 1 og 2. De peker særlig på byggekostnadene, som de mener er satt altfor høyt i rapportene. De mener at det bør kunne bygges for rundt kr /m2, - og ikke mellom og /2, som rapportene benytter. De mener at en ny skole for østre dalføre bør ligge på Fjerdum, og begrunner det med trafikale løsninger ved eventuell bygging på Linflåa, byggekostnader, elevtalls- utvikling, lærertetthet og læringsmiljø. De forventer at deres innspill blir tatt hensyn til i den videre behandling av saken. 6 FAU Engjom skule Uttaler at Engjom skule er en velfungerende skole med flotte uteområder og et godt læringsmiljø. De ønsker å beholde dagens struktur. Dersom nedleggelse av skolen blir et faktum ønsker Side 6 av 49

7 Sak 37/13 de at det bygges ny skole på Fjerdum for elevene ved Engjom og Fjerdum. 7 FAU Forset skole Uttaler at det overordnede inntrykket av dokumentene som er sendt ut på høring er at verken politisk eller administrativ ledelse har noen plan for hva de vil med skolene sine i framtiden, «de vet ikke hvordan skolene skal utformes, hva de skal fylles med, hvor de skal plasseres eller hvordan de kan brukes til å utvikle Gausdal som kommune». Rapportene bærer sterkt preg av å være politiske bestillingsverk. De uttaler med fete typer i uttalelsen: «Med mindre Komite 1 slutter å gjemme seg bak den påfølgende politiske prosessen og faktisk utreder sakens økonomiske og samfunnsmessige aspekter med en dokumentert argumentasjon mener FAU Forset skole at Komite 1 bør fristilles fra sitt mandat». Uttalelsen er omfattende og er disponert i følgende 8 punkter: 1. Kommunen har ikke noen plan for hvordan Gausdalsskolen skal utformes eller hva den skal fylles med. 2. Komiteen har handlingsrom til å utrede alle alternativer de finner fornuftige. 3. Tallmaterialet i rapportene, som gir uttrykk for usikkerhet på % i estimatene. 4. Klasseroms størrelse. 5. Det administrative behovet ved skoler med 200 eller 300 elever er undervurdert. 6. Lokalisering. 7. Skolestruktur og utforming av skolene. 8. Oppsummering 8 Solrun Krokann Berg Peker på at Fjerdum skole ble bygget i 1923 av tømmer og har antikvarisk verdi, en skole med sjel. «Det er vanvidd å rive Fjerdum skule». Peker på betydningen av fysisk aktivitet for elevene, noe det flotte utearealet legger til rette for. «La Forset, Follebu og Fjerdum leva, bygda har ikkje råd til noe anna». 9 Svein Solberg Lillian Terese Findalen Peker på at utbygging på Fjerdum blir ca 10 millioner kroner eks. mva. lavere enn utbygging på Linflåa. Side 7 av 49

8 Sak 37/13 Peker videre på de trafikale problemene ved bygging på Linflåa, og kryssing av fv 255/254 ved Segalstad bru. Uttaler at det er feil å vurdere elevtallsutviklingen med «kjente» tall for barn bosatt i Gausdal, og mener at faktisk elevtall ved de ulike skolene siste 20 år må legges til grunn. I oppsummeringen uttaler de at i sammenligning av Fjerdum og Linflåa som framtidig skoleområde ved Segalstad bruk, er Fjerdum det optimale valget. Dette begrunnes med lavere byggekostnader og tryggere skoleveg for flertallet av barna med gangavstand. De peker også på at byggekostnadene som legges til grunn er over 70 % høyere sammenlignet med bygging av Follebu skole, og at det derfor trolig er feil i beregningene i rapporten. Oppfordrer til at det arbeides videre med vurdering av elevtallsutvikling basert på historiske data og effekten av de investeringer/tiltak som er igangsatt som anlegg på Linflåa og tilrettelegging av nye attraktive boligtomter. 10 Sverre Gran Uttaler at han på det sterkeste anbefaler å bevare nåværende skolestruktur og ta de nødvendige investeringene for å ruste opp Engjom, Fjerdum og Forset. «Ved å satse på nåværende skolestruktur med grendeskolene Engjom, Fjerdum, Forset og Follebu, vil en få en skolestruktur som også vil oppmuntre til bosetting i hele kommunen, til nytte for selve grunnlaget for Gausdal s næringsliv, - jord- og skogbruk». 11 TH, privatperson datert Viser til at delrapport 3 ikke eksisterer, og ber om at delrapport 2 endres slik at alternativ 3 nedlegging av Engjom og Fjerdum skole, og at elevene fordeles på Follebu og Forset blir tatt bort. Høringsuttalelsene ble gjennomgått på møte 7. mai På bakgrunn av denne runden har komiteen valgt å ikke gå videre med alternativ som berører Forset skole. Side 8 av 49

9 Sak 37/13 Andre forhold fra høringsrunden som kan kommenteres er: Spørsmålet om eventuell rivning av Fjerdum skole kan være problematisk hvis bygget har «antikvarisk verdi». Byggesaksavdelingen i Gausdal kommune kjenner ikke til forhold som gjør at bygget ikke kan rives. Fylkeskommunen har heller ikke kommet med innspill i saken. Kostnadsberegningen til kommunen i forhold til kostnadsberegningen til FAU Fjerdum. Med å legge samme forutsetninger til grunn så er resultatet i regnestykkene ganske like. Komiteens innstilling: I komiteens møte 28. mai 2013 voterte komiteen slik: Arbeiderpartiet og Venstre = 3 representanter går inn for følgende: Gausdal kommune bygger en ny skole for Fjerdum og Engjom på Segalstad bru. Lokaliseringsspørsmålet (Fjerdum eller Linflåa) vil en ta stilling til i kommunestyremøtet. Bygdalista og Senterpartiet = 2 representanter går inn for følgende: Dagens skolestruktur opprettholdes, og opprustingsplan utarbeides. Fra komiteens protokoll står det ellers følgende: «I saksframlegget til saken legges det opp til følgende: Bakgrunn for saken Prosess Høringsrunde Mindretallets innstilling, og eventuell begrunnelse dersom de ønsker det Flertallets innstilling, herunder omtale av: - Fordeler og ulemper ved hhv Fjerdum og Linflåa - Ulike økonomiske elementer ved Fjerdum: midlertidig drift og trafikkforhold - Ulike økonomiske elementer ved Linflåa: rivning av Fjerdum, trafikkforhold / trafikksikringstiltak. - Rådgivende folkeavstemning om målføre Om mindretallets innstilling «Det er kommunens økonomi, samfunnsøkonomiske og barnas beste som er lagt til grunn for vår beslutning. Gausdal kommunes økonomi Side 9 av 49

10 Sak 37/13 Gausdal kommune har nå høyest lånegjeld i regionen og ligger både over fylke og landsgjennomsnittet. Det høye gjeldsnivået i Gausdal har gjort at renter og avdrag har lagt beslag på store deler av driftsinntektene, og at omfattende nedjusteringer av driftsrammer må til for å få driften til å balansere. Spesielt innen skole og eldreomsorgen har det vært store nedskjæringer i flere omganger siden Gausdal kommune hadde besøk av fylkesmannen i Oppland 9. April Fortsatt skal kommunen kutte ytterligere. Neste år skal vi kutte med 10 mill og i 2015 med 5 mill. Fra år 2015 og 25 år fremover vil det komme enda sterkere innstramninger hvis vi skal låne rundt 100 mill mer til en helt ny skole. Gausdal Kommune fikk besøk av fylkesmann i 2010 p.g.a deres store uro knyttet til hvordan den høye lånegjelden som den gang var på ca. 400 mill ville påvirke kommunens evne til å ivareta lovpålagte tjenester. I følge fylkesmannen kom de ikke for moroskyld, men at de så at kommunen virkelig er i ubalanse, og for å unngå at kommunen kommer på ROBEK lista. Som de skriver i sitt framlegg for kommunestyret i 2010; Etter fylkesmannen vurdering er Gausdal kommune i en situasjon der det er nødvendig å nøye vurdere planlagte investeringer og tilhørende låneopptak. Uansett er kommunens finansielle stilling nå slik at vesentlige driftskutt tvinger seg frem. Videre står det at Gausdal kommune kan velge å se bort fra vår bekymring. Det vil etter vår vurdering bety at man skyver problemene foran seg og at omstillingen som etter hvert må komme vil desto bli mer smertefull. Etter 2010 har Gausdal kommune ytterligere økt lånegjelden opp til 5oo mil og skal vi låne ca 100 mill til vil det si at vi har økt lånegjelda til rundt 600 mill, d.v.s en økning av gjeld mellom 50 til 60 % siden Fylkesmannen var her. Som for oss er et stort tankekors. Hvert år utarbeider fylkesmannen kommunebilde som er et arbeidsredskap for politikere og administrasjonen. Kommunebilde viser hvordan kommunen leverer sine lovpålagte tjenester. Den gir kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekk på mange tjenesteområder. I kommunebilde for 2012 blir det gjentatt at Gausdal kommune bør bestrebe seg på å redusere lånegjelda, både ved å dempe investeringsnivået og at investeringene i større grad finansieres ved egne midler. De fleste høringsuttalelser gis det også utrykk for bekymring over kommunens anstrengende økonomi, da spesielt fra skolene selv, som mener de har nådd en kritisk grense og hvis det skal skje forandringer må det skje uten de store låneopptak. Samfunnsøkonomiske Vi ønsker å legge tilrette for spredt bosetting i kommunen. Landbruket i Gausdal kommune er blant de største i vårt fylke av 27 kommuner. I kommunebilde står det at jordbruket og skogbruket kan betraktes som en basisvirksomhet eller basisnæring som gir betydelige økonomiske virkninger Side 10 av 49

11 Sak 37/13 utover egen virksomhet. I Gausdal gir landbruket mange ekstra arbeidsplasser som eks Gausdal Bruvoll, transport, meieri, matproduksjon og reiseliv osv. Man må huske store deler av landbruket ligger utenfor sentrum og ønsker vi fortsatt at vi skal være en stor landbrukskommune kan vi ikke tappe bygdene for tilbud, tjenester og aktiviteter. Tar vi mer og mer fra bygdene og ikke unner de å utvikle seg blir det flere og flere som forlater utkantene. I tillegg bidrar landbruket til store landskapsverdier som er en blanding mellom kulturlandskap i dalen og naturlandskap i omkringliggende skog- og fjell områder som må sikres gjennom et bevist planlegging. Dette vil etter vår mening være et stort tap på Gausdal hvis kulturlandskapet som er opparbeidet og holdt i hevd gjennom generasjoner blir borte. Som rådmannen skriver i sin vurdering, vil reduserte rammer føre til at tjenestene i enda større grad må klare å samordne ressurser og tilbud ovenfor enkeltbrukere og grupper av brukere. Og dvs at mer og mer av tjenestetilbudene blir flyttet til sentrum. Dette vil påvirke utkantene. Vi ønsker at småbarnsfamilier flytter til alle områder i Gausdal fordi det skaper vekst. Skoletilbudet er det viktigste kommunale tjenestetilbudet vi kan tilby de, spesielt på små steder er skolen viktig. Skolen er en viktig sosial arena hvor folk møtes i ulike sammenhenger. Særlig for innflyttere er skolen viktig for å bli kjent med andre folk. Tap av den lokale skole gjør stedet mindre attraktivt som bosted. Blir det for langt til skoletilbudet vil det påvirke småbarnsfamilier til å bo et annet sted. Barnas beste Forskningen er klar på at skolestørrelse, bygningene, klassedeling og gruppedeling har lite å si for læringsresultater og en god skole. De faktorene som er viktig i forhold til elevens læring å skape en god skole, kan og må man jobbe med uansett hvor stor eller liten skolen. Det som har betydning for elevens læringsutbytte er knyttet til læreren og undervisningen. Det er viktig at læreren kan bygge relasjoner til elevene om arbeidsinnsats, læringsmål, atferd og lærerens evne til å lede klassen. En annen viktig faktor er at foreldrene har tydelige og realistiske forventninger til sine barn og støtter sine barns læring og skolegang. Nærhet til skolen er viktig fordi det påvirker hverdagen til familiene og barna, man ønsker at ungene størst mulig grad kan gå til skolen fordi er sunt for ungene. Det er veldig viktig for barn og foreldre at skoleveien er trygg. Det er gjort en del undersøkelser som viser at lang skolevei påvirker elevens trivsel på skolen. I undersøkelsen ligger den økt reiselengden mellom 30 til 40 minutter. Undersøkelsen viser at de yngste elevene vektlegger ulempene ved økt skoleskyss i forbindelse med skolenedleggelse sterkt, mens eldre elever spesielt på ungdomstrinnet er mer opptatt av fordelen med større sosiale miljøer. Elever med kortest avstandsøkning trives generelt bedre på skolen enn elevene med lengst avstandsøkning. Mobbing finnes både på store og små skoler, men det er mer synlig for lærerne ved mindre skoler. Ved store skoler er det større sjanse at man ser eleven mindre, lettere å bli gjemt bort og vanskeligere å følge med. Side 11 av 49

12 Sak 37/13 Konklusjon Vi mener Gausdal kommunen har for høy gjeld til å ta opp enda et stor lån på 100 mill. Vi ser at den høye lånegjelda allerede i dag går utover de kommunale tjenestene i stor grad. Ønsker ikke å bidra til ytterligere innstramninger eller gjøre det vanskelig å drive forsvarlig. Mener det er på tide å få ned lånegjelden før vi tar opp nye store lån. Eventuelle renteoppgang kan føre til drastiske konsekvenser. Ved å slå sammen de to skolene vil vedlikehold og driftsutgifter gå ned. Men både nye og eldre skoler trenger vedlikehold. Synes innsparingene er små i forhold til investeringen og det er også usikkert hvor mange stillinger som spares. Det har vist seg at man ofte trenger like mange ansatt ved sammenslåing fordi administrasjons oppgaver øker ved større enheter. En skole er ikke dårligere om den er liten eller stor, som nevnt før kommer det an på lærerne, ledelsen og foreldrene. At Engjom mister sin skole kan føre at det blir mindre attraktiv å bosette seg der og de mister en viktig sosial arena. Man ser at elevene kan fort komme på en reisetid over 30 minutter som kan påvirke de minste elevene ang trivsel. Dessuten mister mange elever muligheten til å gå til skolen som er så viktig for helsen.» Om flertallets innstilling I forbindelse med vurdering av ny skolestruktur vil det i tillegg til bygningsmessige løsninger, kostnader og økonomi/finansiering også være viktig å vie noe oppmerksomhet på andre faktorer som er av stor betydning for kvaliteten på skoletilbudet. Organisering av undervisningen og lærertetthet En sammenslåing av skolene Engjom og Fjerdum vil: Samle ressursene. Medføre at lærertettheten blir utjevnet for de to skolene. Det vil bli en fulldelt skole. Alle elever vil i hovedsak få sin undervisning sammen med elver på samme trinn. En større skole representerer et større fagmiljø, - lettere å rekruttere og beholde ledere og lærere. Å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft er både en nasjonal og en lokal utfordring. Det utdannes for få lærere. Som liten kommune med små enheter/fagmiljøer, taper vi ofte kampen om arbeidskraft i konkurranse med Lillehammer. Med en større skole i et moderne bygg kan vi ha bedre sjanse for å rekruttere og beholde. Det er samme mekanismer her som det er med legesenter. For å oppnå innsparing på skoleområdet er vi nødt til å samle ressursene i færre bygg. Vi oppnår også færre kvadratmeter å vedlikeholde, forutsatt at vi får revet eller solgt bygg som blir tomme. Driftsutgiftene blir lavere, - her kan vi vise til Follebu skole. Side 12 av 49

13 Sak 37/13 Barnas beste Læring og læringsmiljø De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum i den offentlige debatten. Kvalitet i skolen knytter seg til en til en rekke faktorer som faglig utbytte, sosial kompetanse, mobbing, trivsel, motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmet. Den internasjonalt forskeren John Hattie sier, med bakgrunn i sine omfattende metastudier omkring elevers læring, at det er relasjonen mellom elev og lærer som er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring. Færre elever i klasserommet har kun betydning hvis lærere skoleres slik at de evner å dra størst mulig fordel med mindre klasser. Andre faktorer som er viktige for elevers læring er tydelig klasseledelse, elevens evne til å bedømme egne prestasjoner og klart definerte standarder for god undervisning. Det er i møtet mellom den engasjerte lærer og den trygge eleven det skjer. Det er der kvaliteten ligger. Samarbeidet med foreldre er også svært viktig, og generelt har foreldrene et stort og godt engasjement for skolen. Dette er en positiv og viktig faktor for barnets beste, og det er ikke noe som tilsier at dette ikke kan ivaretas like godt ved en ny skole.. Et nytt skolebygg vil bli en mer tidsriktig skole, og som vil gi større fleksibilitet for tilrettelegging og organisering av undervisningen. Kommunestyret har i kommunal planstrategi vedtatt at barn og unge og oppvekstmiljø skal være et hovedtema i kommuneplanarbeidet. Bygging av en tidsriktig skole vil være et viktig signal om at kommunen satser på barn/unge og deres oppvekst- og læringsmiljø, og vil passe inn i det pågående kommuneplanarbeidet. Skoleskyss og nærhet til skolen En ny skolestruktur vil utløse behov for skoleskyss for flere elever. Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen, og skyssopplegget for den enkelte skole skjer i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. I denne saken om Fjerdum og Engjom skoler dreier det seg ikke om uforsvarlige avstander når avstanden mellom disse to skolene er bare 8 km. Lokalisering av ny skole Det foreligger to alternativer for lokalisering av ny skole, - Fjerdum og Linflåa. Begge alternativene vurderes å være egnet for bygging av ny skole, men representerer ulike rammefaktorer som det er viktig å beskrive noe nærmere. Side 13 av 49

14 Sak 37/13 Ny skole på Fjerdum. Skoledrift og undervisning i byggeperioden må løses i midlertidige lokaler. Kr. 3 mill ekstra kostnad for skole er anslått. En kan ta utgangspunkt i Engjom skole i byggeperioden. Anleggstrafikk, støy og byggeaktivitet må skjermes på en tilfredsstillende måte i fht barn, foreldre og ansatte barnehagen. Vi må også se på midlertidig barnehagedrift et annet sted. En kan ta utgangspunkt i Myra barnehage i anleggsperioden. Anslag kr. 1,5 mill Det kan være vanskelig (fordyrende) å ha drift på skole/barnehage på en byggeplass. Tomtearealet for skolebygg og skolegårdsplass er delvis flatt og opparbeidet, og delvis noe kupert. Tomtearealet er stort. Atkomst og trafikale forhold må legges om, og løse et samlet behov for barnehagen og skolen. Her foreligger det en tidligere utredning fra Sweco. Nærhet mellom barnehagen og skolen på Fjerdum gir mulighet for tett og hyppig samarbeid. Det er ikke et oppvekstsenter der i dag. Samarbeid og bruk av bibliotek og kulturskole vil kreve et mer systematisk og organisatorisk opplegg i likhet med andre skoler. Ny skole på Linflåa. I byggeperioden kan skoledrift og undervisning foregå i dagens lokaler. Ingen spesielle hensyn å ta i fht barnehagedrift på Fjerdum. Tomtearealet er ubearbeidet, men kan opparbeides og tilrettelegges for skolebygg og skolegårdsplass. Tomtearealet er stort, og har et variert og kupert landskap. Det vedtatt opparbeidelse av skileikanlegg som kan innpasses og tilrettelegges for sambruk med skolen. Sambruksmulighet med Linflåa idrettspark. Atkomst og trafikale forhold må vurderes nærmere. Herunder gangveitraser fra Segalstad Bru og trygg kryssing av bilvei. Manglende nærhet til barnehagen vil kreve et mer systematisk og organisatorisk opplegg for samarbeid mellom barnehage og skole, i likhet med de andre skolene. Nærhet til bibliotek og kulturskole gir mulighet for tett og hyppig samarbeid. Om eventuell riving av Fjerdum skole: Det vil bli de samme utgiftene til rivning om en river Fjerdum skole for å bygge ny på tomten eller om en bygger ny skole ved Linflåa. Bygges det en ny skole ved Linflåa må en ta stilling til om Fjerdum skole skal rives eller selges. Det samme gjelder for Engjom. Dette er ikke lagt inn pr i dag i alternativ 4. Side 14 av 49

15 Sak 37/13 Rådgivende folkeavstemning om målføre Fjerdum skole har bokmål som målform. Engjom skole har nynorsk som målform. I dag er det svært få elever som har nynorsk som opplæringsmål. Det skal avholdes rådgivende folkeavstemming om hovedmålform ved nedlegging av skoler som i dette tilfellet, da dette vil medføre endring av målform for noen. Ideelt sett burde denne rådgivende folkeavstemningen bli arrangert i forbindelse med et kommune- eller stortingsvalg, men det blir vanskelig nå siden valget er i september En egen rådgivende folkeavstemning blir gjennomført senere. Endring av skolekretsgrenser Gausdal kommune har ikke en kommunal forskrift knyttet til skolekretsgrenser. Saksbehandlingen i kommuner som ikke har en slik forskrift forholder seg til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet Dette innebærer at Gausdal kommune i denne saken forholder seg til et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp om at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før en avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Allmennhetens innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at en sak skal bli tilstrekkelig opplyst. Innsyn legger til rette for samfunnsdebatt om saker som er viktige for innbyggerne. Retten til innsyn virker også kontrollerende på forvaltningen og bidrar til å sikre tilliten til uhildede avgjørelser. Det følger av offentlighetsloven 3 at kommunens saksdokumenter er åpne for innsyn. Komiteen har i sin prosess lagt til grunn og fulgt opp disse saksbehandlingsreglene. Forprosjekt Neste fase i prosessen er et forprosjekt der en ser på arkitektur, plassering på tomta, romløsninger, uteområde og trafikksituasjon. Gjennom forprosjektet får en nærmere definert Side 15 av 49

16 Sak 37/13 tids- og kostnadsramme. En tar sikte på å finansiere forprosjektet innenfor rammebevilgningen som tidligere er satt av til planlegging / utbedring av skolebygg. På bakgrunn av periodisering av budsjettet ble denne bevilgningen inndratt i 2012, men skal legges inn igjen i budsjettet for Dette skjer rent praktisk ved at kommunestyret først vedtar å legge inn budsjett i forhold til forprosjektet. Deretter blir det lagt inn budsjett i forbindelse med kommunestyrets vedtak om iverksettelse av bygging. Sammenstilling av økonomi for alternativ 1 Fjerdum for to skoler og alternativ 4 Linflåa for to skoler Første tabell viser investeringsbehov, finansiering og rentesats som er benyttet til beregningen. Det er i tillegg tatt med anslag i forhold til drift av midlertidige lokaler i byggefasen. Tabell 1 Alt. 1 Fjerdum for to Alt. 4 Linflåa for to Alle tall i hele mill. kr Investeringsbehov inkl. mva. 116,6 126,0 - Momskompensasjon investering 23,3 25,2 - Bruk av fond 15,0 15,0 - Bruk av lån 78,3 85,8 Rentesats 4 % 4 % Drift av / i midlertidige lokaler 3,0 (eller 4,5*) *Anslag kr 3 mill. for skolen og 4,5 mill. om en også tar med barnehagen. Neste tabell viser driftsmessige konsekvenser for år 2018 for de to alternativene. Tabell 2 Alt. 1 Fjerdum for to Alt. 4 Linflåa for to Alle tall i hele mill. kr Driftsutgifter: ÅR Personellressurs skoledrift -0,81-0,81 - Personellressurs SFO -0,28-0,28 - Skoleskyss 0,25 0,25 - FDV -1,37-1,37 Sum driftsutgifter -2,21-2,21 Kapitalutgifter: - Avdrag 3,13 3,43 - Renteutgifter 2,82 3,09 - Bortfall av renteinntekter 0,60 0,60 Sum kapitalutgifter 6,55 7,12 Sum driftsutgifter 4,35 4,95 Side 16 av 49

17 Sak 37/13 Dette viser at i 2018 har alt.1 Fjerdum for to 0,6 mill. kr lavere utgift enn alt.4 Linflåa for to. Rivekostnad Fjerdum er her ikke medtatt for alternativ 4. Dersom det hadde blitt brukt 30 mill. kr av fond i stedet for 15 mill. kr, ville dette netto ha medført 0,5 mill. kr i lavere utgift i Dersom det i beregningene hadde blitt benyttet 5 % rente, ville tallene ha endret seg noe. Driftsutgiftene i 2018 blir da 5,2 mill. kr for alt. 1 Fjerdum for to. Tilsvarende tall for alt. 4 Linflåa for to er 5,8 mill. kr. Dersom det ved også ved dette alternativet hadde blitt brukt 30 mill. kr av fond i stedet for 15 mill. kr, ville de årlige driftsutgiftene være ca. 0,5 mill. kr lavere for begge alternativ. Den tredje tabellen viser driftsmessige konsekvenser i 25 års perioden for de to alternativene. Det er forutsetningene i tabell 1 som er lagt til grunn. Tabell 3 Alt. 1 Fjerdum for to Alle tall i hele mill. kr Drift av / i midlertidige lokaler 3,0 (eller 4,5*) Alt. 4 Linflåa for to Driftsutgifter: 25 års perioden - Personellressurs skoledrift -19,3-19,3 - Personellressurs SFO -7,0-7,0 - Skoleskyss 6,3 6,3 - FDV -34,3-34,3 Sum driftsutgifter -54,3-54,3 Kapitalutgifter: - Avdrag 78,3 85,8 - Renteutgifter 39,1 42,9 - Bortfall av renteinntekter 15,0 15,0 Sum kapitalutgifter 132,4 143,7 Sum driftsutgifter 81,1 89,3 *Anslag kr 3 mill. for skolen og 4,5 mill. om en også tar med barnehagen. Denne oversikten viser at i løpet av 25-års perioden har alt. 1 Fjerdum for to 8,2 mill. kr lavere utgifter enn alt. 4 Linflåa for to. Dersom det hadde blitt brukt 30 mill. kr av fond i stedet for 15 mill. kr, ville dette ha medført 8,5 mill. kr lavere utgift i 25 års perioden for alt 1. Fjerdum for to og 7,5 mill. kr lavere utgift i perioden for alt. 4 Linflåa for to. Side 17 av 49

18 Sak 37/13 Dersom det i disse beregningene for 25-års perioden hadde blitt benyttet 5 % rente, ville sum driftsutgifter i 2018 for alt.1 Fjerdum for to ha vært 94,6 mill.kr. Tilsvarende tall for alt. 4 Linflåa for to er 103,8 mill. kr. Dersom det også for dette alternativet blir brukt 30 mill. kr av fond i stedet for 15 mill. kr, vil utgiftene i 25-års perioden bli anslagsvis 5,6 mill. kr lavere for begge alternativ. Trafikkløsninger: For begge alternativer må disse vurderes og beregnes i forprosjektet. Midlertidig drift ved valg av Fjerdum: Det er lagt inn en sum på kr 3 mill for skolen. I tillegg kan det bli anslagsvis 1,5-2 mill for midlertidig løsninger for barnehagen om den pga anleggsdrift må flyttes midlertidig. Rådmannens vurderinger om kommunens samlede økonomiske situasjon. For finansiering av ny skole (flertallet) eller opprusting av de eksisterende skolene (mindretallet), må Gausdal kommune se på både muligheten for å øke inntektene (eiendomsskatt) og/eller redusere utgiftene. Vi er inne i en fase nå med forberedelse av reduserte rammer for 2014 og Med reduserte rammer må det gjøres valg knyttet til nivå på tjenester, hvilke oppgaver vi skal løse og hvilke oppgaver vi kan slutte med. Dette vil kreve klare politiske prioriteringer og en utvikling av tjenestene som i enda større grad klarer å samordne ressurser og tilbud overfor enkeltbrukere og grupper av brukere. Hva som er godt nok er fortsatt spørsmålet. De kostnader man velger ikke å kutte på ett område, må tas på et annet og de inntektspotensialer man velger å ikke benytte må sannsynlig betales med reduserte rammer på andre områder. Her blir det viktig å se helheten, og ikke kun se sak for sak. Vi må framover være svært nøkterne med å påta oss nye oppgaver som andre kan løse, eller sette i gang nye tiltak som medfører økte driftsutgifter. Rådmannen vil anbefale en kombinasjon av økt eiendomsskatt (kan være 0,5 promille eller 1 promille) og låneopptak samt noe bruk av fond for å finansiere ny skole. Side 18 av 49

19 Sak 37/13 Komite 1 foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune bygger en ny skole for Fjerdum og Engjom. En tar sikte på at prosjektet skal være ferdig til skolestart Foreløpig ramme for nytt skolebygg og midlertidige løsninger i byggeperioden relateres til det alternativ som velges. Denne summen innarbeides i økonomiplanen for perioden Det blir utarbeidet et forprosjekt for ny skole. Trafikkforhold og tiltak blir vurdert og kostnadsberegnet i forprosjektet. Det settes av en kostnadsramme på inntil kr. 4 mill til dette. Dette finansieres med låneopptak tilsvarende. 4. Forprosjektet skal legges fram for formannskapet og kommunestyret for vedtak om igangsetting av bygging av ny skole og finansiering. Side 19 av 49

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/654 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at tertialrapporten per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: For vurderingen av status på fastsatte mål og aktiviteter samt økonomi vises det til tertialrapporten. Som det framgår av rapporten er det noen poster som det er avvik på i forhold til vedtatt budsjett. Det gjelder følgende: - Tilskuddet til Svatsum Vel ikke ligger inne i budsjettet, dette utgjør ca kr. Årsaken til dette er at det ikke var lagt inn i 2012 budsjettet. Da dette ble oppdaget var budsjettet for 2013 allerede ferdig og tilskuddet kom således ikke med i 2013 heller. Jmf inngått avtale datert 9/5-11 og Fsak 70/10. - I forbindelse med budsjettarbeidet i 2013 ble det foretatt en «rydding» i budsjettet i tilknytning til enkelte tilskudd. Det viser seg nå at tilskuddet til filmsatsingen på kr falt ut i denne ryddejobben. Jmf Ksak 9/10. - Kommunen vil få ekstra utgifter knyttet til kommunens infrastruktur som følge av flommen i mai i år. Det foreligger ikke enda en fullstendig kostnadsberegning av hva det vil koste å utbedre disse skadene, men det antydes foreløpig et beløp i størrelsesorden 2-3 mill. kr. - Det ligger pr i dag an til overforbruk på lønn på planområde Barn/familie. Overforbruket relaterer seg i hovedsak til videreføring av Gausdalsmodellen, - for å vurdere hvordan tiltakene som virker skal tas inn i ordinær drift (allternativet har vært å kutte prosjektet nå) samt tiltak for å rekruttere og beholde ansatte innen barnevern/familieteam. Det vurderes løpende tiltak for å komme mer i balanse gjennom året. - Kommunens budsjetterte tilskudd til samhandlingsenhetene (samarbeid med kommunene Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) er for lavt. Årsaken til dette er at kommunen fikk opplyst feil beløp som kommunens tilskudd for Beløpet utgjør 0,6 mill. kr. Side 20 av 49

21 Sak 38/13 - Kommunens utbytte fra LGE Holding as vil utgjøre kr. Dette er kr mer enn budsjettert. - Volumvekst eiendomsskatt vil anslagsvis innebære en økt inntekt for året på 0,3-0,5 mill. kr. - Det knytter seg usikkerhet til hvorvidt det vil bli utdelt ekstra skjønnsmidler til kommunen som følge av dette. Samlet anslag avvik ved utgangen av 2013 per 30/4-13 Planområde Positivt avvik Negativt avvik 1 Tilskudd Svatsum Vel -0,12 2 Tilskudd til filmsatsing -0,09 6 Flom -2,50 7 Inntektssvikt gebyrer oppmåling / byggesak? x 9 Barn/familie x 12 Tilskudd til samhandlingsenhetene -0,60 13 Lønnsoppgjør -0,40 13 Skatt / inntektsutjevning? x 13 Renteutgifter/-inntekter? x x 13 Utbytte fra LGE Holding as 1,20 13 Evt skjønnstilskudd som følge av flom?? x Sum 1,20-3,71 VURDERING: Som det framgår av tabellen over er det en del enkeltposter som det er/antas å være for lite budsjett på per 1. tertial. Rådmannen velger likevel å foreslå å avvente en eventuell budsjettjustering til 2. tertial. Dette fordi det vil kunne oppstå positive avvik innen samme planområde som oppveier det negative avviket. En ny vurdering av dette tas derfor i forbindelse med rapporteringen per Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2013 tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 48/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt Innstilling: Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2013 tas til etterretning. Side 21 av 49

22 Gausdal kommune 22 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 13/666 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde SYKEHUSET INNLANDET HF - UTVIKLINGSPLAN - DELPLANER: DESENTRALISERTE TJENESTER, HABILITERING OG REHABILITERING, PREHOSPITALE TJENESTER, SPYKISK HELSEVERN. HØRING Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg (ikke utsendt): 1. Høringsbrev av med tilhørende høringsdokument Sykehuset Innlandet HF. Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester, Psykisk helsevern med vedlegg fra Sykehus Innlandet HF. 2. Formannskapets vedtak i sak 33/12. SAMMENDRAG: Kommunestyret inviteres til å gi sin uttalelse til de foreliggende delplaner til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Likelydende saksframlegg er utarbeidet for de adre kommunestyrene i helseregionen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 22. juni 2012 styresak Strategisk fokus Styret besluttet å utrede ett somatisk akuttsykehus i Mjøsregionen lokalisert nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Formannskapets høringsuttalelse til denne saken ble behandlet i formannskapssak 33/12 Styret for Sykehuset Innlandet behandlet 5. september 2012 styresak nr Helhetlige utviklingsplaner for Sykehuset Innlandet utarbeidelse av gjenstående planer. Et enstemmig styre vedtok å gå videre med arbeidet i tråd med Administrerende direktørs anbefalinger. Styret vedtok et opplegg for utviklingsplaner for de deler av virksomheten som ikke var omfattet av styresak Strategisk fokus Arbeidet omfatter utviklingsplaner for: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet Habilitering og rehabilitering Prehospitale tjenester Psykisk helsevern og rus Side 22 av 49

23 Sak 39/13 Det er disse utviklingsplanene/delplanene som nå er sendt ut på høring. Delplanene er søkt utarbeidet som kortfattede og poengterte planer for å få fram den strategiske retningen, og samhandlingsreformen og virkningen av denne har vært en viktig premiss for arbeidet. Strategisk fokus 2025 vil sammen med utviklingsplanene for disse fire tjenestetilbudene danne grunnlaget for å ferdigstille den virksomhetsmessige utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet. Den helhetlige utviklingsplanen vil bestå av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan 2. En bygningsmessig utviklingsplan Den bygningsmessige utviklingsplanen vil bygge på den virsomhetsmessige utviklingsplanen. Figurene nedenfor viser den videre gangen i sykehusplanleggingen: Figur 1: Faser og beslutningspunkter i tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) Figur 2: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen (Veileder IS-1369, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter) I høringsdokumentet er det redegjort for hva som ligger i de fire delplanene, og vi gjentar ikke disse her. VURDERING: Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu kommuner har blitt enige om å utarbeide en felles kommunestyresak om høringsuttalse til de foreliggende delplanene til Sykehuset Innlandets utviklingsplan. Det er kommunestyrene i Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu som behandler saken, og som avgir sine høingsuttalelser. Side 23 av 49

24 Sak 39/13 Arbeidet med den felles høringsutalelsen er utført av den interkommunale Samhandlings- og utviklingsenheten, kommuneoverlegen og rådmannen. En dal av de momentene som ble vektlagt i formannskapets vedtak i sak 33/12 (høringsuttalelsen vil Strategisk fokus 2025, er fortsatt gyldige og bør gjentas og/eller henvises til i forbindelse med høringsuttalelsen til foreliggenede delplaner. Dette gjelder bl.a. forutsetningen om en grundig samfunnsanalyse og konsekvensenutdredninger. Nedenfor følger noen korte vurderinger knyttet til hver enkelt av de fire delplanene: Delplan: Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet. I høringsdokumentet sies bl.a. følgende om det desentraliserte spesialisthelsetjentestetilbudet: En økende andel aldrende befolkning over 67 år stiller endrede krav til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av aldersrelaterte- og livsstilssykdommer vil øke i fremtiden. Det spesialiserte vil bli mer spesialisert, samtidig som teknologiske fremskritt vil kunne desentralisere flere tjenester. Hovedtanken i Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet er å sentralisere det som må og desentralisere det som kan. Det blir stadig mer ressurskrevende å opprettholde aktivitet på mange steder. Den faglige og teknologiske utviklingen med avansert utstyr og metoder muliggjør en samling til færre lokalisasjoner. I tillegg forventes nye behandlingsformer å føre til redusert behov for innleggelser samt kortere sykehusopphold. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus vil bidra til tettere integrasjon og arbeidsfordeling, og det forventes at flere samlokaliserte tilbud også vil endre behovene i de desentraliserte tjenestene i fremtiden. I utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene legges det opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Dette er vurderinger vi i stor grad stiller oss bak. Samhandlingsreformen vil utvilsomt føre til en tettere integrasjon og arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Nye behandlingsformer vil føre til redusert behov for innleggelser og til kortere sykehusopphold. For å sikre forsvarligheten i det totale helsetilbudet blir det etter vår vurdering derfor avgjørende å sikre nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse også i den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Dette må skje forut for eller parallellt med etablering av et evt. nytt sentralsykehus. Vi oppfatter det som positivt at det fremheves i utviklingsplanen for de desentraliserte tjenestene at det legges opp til en kombinasjon av lokalmedisinske sentre og lokalsykehus. Lokalsykehusene vil bli avgjørende for beredskapen i vid forstand, med særlig fokus på tilbudet i byene (som Lillehammer). Jfr. også høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 samhandling mellom hovedsykehuset og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bl.a. beskrives slik: Et felles akutt-/områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Delplan: Habilitering og rehabilitering Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal utvikle sitt tilbud og overta flere oppgaver. Dette vil på den annen siden føre til at spesialisthelsetjenestens oppgaver vil bli ytterligere spesialisert. Arbeidet blir konsentrert om utredning og kartlegging av komplekse problemstillinger for deretter å overføre informasjon og drive samhandling med primærhelsetjenesten for videre oppfølging. Side 24 av 49

25 Sak 39/13 I arbeidet med utviklingsplanen for habilitering og rehabilitering har man i en helhetlig vurdering og anbefaling kommet frem til at krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette gir ifølge høringsdokumentet sannsynligvis best mulighet for å yte likeverdige og kvalitativt gode og spesialiserte tjenester til pasienter og brukere. Som i alle andre spørsmål om sentralisering vil vi understreke viktigheten av å ha fokus på forsvarligheten i det totale helsetilbudet hele veien i en slik eventuell omstillingsprosess: Framdriften i etableringen av mer spesialiserte og sentraliserte tilbud må hele tiden avstemmes mot mulighetene (bl.a. økonomisk, personalmessig og bygningsmessig) for sikring av nødvendig og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Delplan: Prehospitale tjenester De prehospitale tjenestene i Sykehuset Innlandet består av Pasientreiser, AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I forutsetningene for denne delplanen sies bl.a. følgende: Med et sentralisert hovedsykehus med akuttfunksjoner, vil det akuttmedisinske prehospitale tilbudet måtte kunne kompensere for lengre avstand / reisetid i form av kapasitet og kompetanse. Pasientreiser vil også få økt produksjon, men her vil blant annet infrastruktur, rekvisisjonspraksis, lover og forskrifter, IKT-løsninger og tilbud innen kollektiv-transport ha betydning. Høringsdokumentet peker på at det største potensialet for å gi befolkningen et styrket tilbud er samling av sykehusfunksjoner, og at dette vil lette AMK sin logistikk i forhold til hvor pasientene skal transporteres og transporter mellom sykehusene bortfaller. Vi er opptatt av at den akuttmedisinske beredskapen i byer som Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum, ivaretas, og ser at dette i stor grad kan gjøres gjennom reduksjon av transporter mellom sykehusene i Innlandet og til Oslo-sykehusene. Vi registrerer at prehospitale tjenester nå gjennomfører en betydelig satsing på videreutdanning av prehospitalt personell som innebærer at pasienter i framtiden vil kunne få kvalifisert behandling raskere. Dette er bra, idet gode observasjoner av kompetent personell med muligheter for overføring av registrerte medisinske data fra ambulanse til sykehusets fagmiljøer og lokale legevakter, vil muliggjøre økt pasientsikkerhet. Vi ser i så måte også etablering av muligheter for at innsatspersonell med spesialkompetanse kan komme transporter med alvorlig syke / skadde som et interessant og godt forslag. En luftambulanse-base knyttet til det nye sykehuset for å dekke områder som i dag er bosatt lengst unna et nytt sentralt akuttsykehus vil etter vår vurdering være en nødvendighet, og vi er tilfreds med at dette er lagt som en forutsetning i høringsdokumentet. En luftambulanse vil, som påpekt i høringsdokumentet, også ta unna noen av transportene på vei. Delplan: Psykisk helsevern og rus For divisjon Psykisk helsevern vil et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv være om sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt Side 25 av 49