NSF-LKS kongress og GF i Molde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NSF-LKS kongress og GF i Molde"

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang NSF-LKS kongress og GF i Molde april 2012 sidene Hovedartikkel: Forskningssatsing for sykepleiere ved Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge sidene Lokalgruppe Oslo og Akershus: Temakveld og 10-årsjubileum sidene LKS på Videreutdanning: Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker side 9

2 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 2 Har du over 5 i kolesterol er du i faresonen 5 Anbefales av Hjerteposten ISSN Fagtidsskrift for NSF-LKS Kontakttelefon for Hjerteposten: Berit Gravrok mobil: Epost: Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nummer juni 2012 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: Tlf: Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Innhold BOKANMELDELSE: En gave for livet historien om organtransplantasjon i Norge ANNONSE: MILLS Vita Hjertego s 2 Innhold s 3 LEDER s 4 ANNONSE: Abonner på Hjerteposten s 5 Styrets adresser s 5 BOKANMELDELSE: Kardiologi klinisk veileder s 6 BOKANMELDELSE: En gave for livet historien om organtransplantasjon i Norge..... s 7 INTERNASJONALT HJØRNE: 3rd Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery s 8 VIDEREUTDANNING: Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker s 9 NYTT i HJERTE-NORGE: Hjerterehabilitering vår hverdag! s HOVEDARTIKKEL: Forskningssatsing for sykepleiere ved UNN s ANNONSE: NSF-LKS verveannonse s 16 NSF-LKS kongress og GF 2012 i Molde s NSF 100 år s 21 Landsmøtevedtak i NSF 2011, sak 18 om lokalgrupper s 21 Stipendmottakere s 22 AKTUELL FORSKNING: Flere kvinner får hjerteinfarkt s Rapport fra stipendmottaker s ARBEIDSPLASSEN: Møt Wenche Stueflotten, forskningssykepleier ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet s ANNONSE: Hjerteposten ønsker medarbeidere s 27 LOKALGRUPPE: Fagdag i NSF-LKS Sør-Trøndelag - Sukk hjerte svikt ikke..... s LOKALGRUPPE: NSF-LKS Oslo og Akershus - Temakveld og 10-årsjubileum s LOKALGRUPPENE adresser s 31 Kongresskalender s Etterlysning e-postadresser dato for kongress i Molde s 33 STIPEND: Diacor s 34 ANNONSE: Thorax kirurgisk konferanse i Vilnius, Litauen s 35 ANNONSE: Hjertelinjen s 36 Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen Flertallet av voksne nordmenn har kolesterol over det forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter anbefalte nivået på 5 mmol/l*. Høyt kolesterol er en av som skal trykkes. de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Overskrifter og undertitler tar Senkes kolesterolnivået med 10 %, reduseres risikoen for redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til fag- hjerte- og karsykdommer med %. Vita Proaktiv er en unik plantemargarin med dokumentert effekt som reduserer gruppen av LKS for elektronisk kolesterolet med 10 %. Les mer på vitahjertego.no publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på * Kilde: Folkehelseinstituttet. Reduserer kolesterolet effektivt nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerteposten. Nettadressen til NSF-LKS: 3 Side 7 Rapport fra medlemsstipendmottaker Side LOKALGRUPPENE: Fagdag i Trondheim Side 28-29

3 Siv Olsen, leder i NSF-LKS NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Kjære LKS-medlemmer! Godt nyttår til alle sammen! Nytt år og nye muligheter! Hovedfokuset til styret er for tiden kongressen vår som skal arrangeres i Molde april. Det har vært noen spennende dager i den siste innspurten for å få programmet klart. Får vi alle foredragsholderne som vi ønsker? Blir det bredde nok i programmet? Og sist, men ikke minst, blir medlemmene fornøyde? Nå når alt har falt på plass tror jeg at vi har klart alt dette. Vi har valgt å ha med GUCH, da hjertebarna nå etter hvert vokser opp og blir å finne på ordinære sengeposter og poliklinikker. Hvordan skal vi møte dem der? Er det noe spesielt vi skal ta hensyn til? Transkateter aortaventilimplantasjon (TAVI) er et relativt nytt behandlingstilbud i Norge til inoperable pasienter med kritisk aortastenose. Iung og kolleger viser i sin artikkel at en tredjedel av eldre med kritisk aortastenose ikke får tilbud om operasjon. Vi som kardiologiske sykepleiere må kjenne til TAVI og vite at det kan være et alternativ til disse pasientene. Omtrent 2 % av befolkningen er rammet av hjertesvikt og det er derfor et viktig tema for oss. På kongressen skal vi høre om den ernæringsmessige risikoen hos disse pasientene. I år har vi valgt å ha med et tema som for mange er kjent, men som de fleste ønsker jevnlige repetisjoner i, nemlig hjerterytmer. Vi skal også få høre om pasientens brystsmerter og hjertebank fra et psykologisk perspektiv. Tittelen «Ny tid med kardiologi» skal speile de nye behandlingstilbudene som er kommet, men også at det innenfor kardiologien er en rivende utvikling innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologien. Hvordan kan dette brukes til det beste for hjertepasienten? Hvilke tilbud eksisterer? Lavkarbotrenden har også nådd hjertepasienten og det er vi som sykepleiere som får spørsmålene. Kanskje blir det litt lettere å svare etter foredraget på kongressen vår. Som tidligere har vi laget plass i programmet til frie foredrag. Jeg vil takke alle som har sendt inn abstrakt og dere skal vite at det har vært et vanskelig valg å plukke ut hvem som skulle få taletid. Nytt av året er at vi har fordelt de frie foredragene over to dager slik at det ikke skal bli så intenst med en hel dag med bare korte presentasjoner. Generalforsamlingen i år vil bli viktigere enn noen gang. På landsmøte til NSF ble det bestemt at alle faggruppene skal ha like vedtekter. Det er også lagt noen føringer til økonomisk og juridisk drift. Dette må vi stemme over og jeg håper at så mange som mulig møter på Generalforsamlingen. Link til påmelding finner dere på nettsiden vår. Håper vi sees til faglig påfyll i nydelige omgivelser med trivelige sosiale møter! Velkommen til NSF-LKS kongress i Molde April! Hjertelig hilsen Siv Olsen Styret i NSF-LKS 2011/12: NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Abonner på Hjerteposten Hjerteposten er medlemsbladet til NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS). Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Leder: Siv Olsen Nordre Skogveien 4a 5057 Bergen Tlf: Hjerteavdelingen, Hjerteintervensjon Haukeland Universitetssykehus Styremedlemmer: Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Tlf: / sykehuset-innlandet.no Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Aase Ervik Kroppanmarka Tiller / Tlf: Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Irene Drotningsvik Nordre Drotningsvik Godvik Tlf / helse-bergen.no Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Unni Kleppe Haukeland Langåsen 36, 5114 Tertnes Tlf arb.: Mobil: priv: hotmail.com arb.: helse-bergen.no Hjerteavdelingen, Hjerte post 4, thoraxkirurgisk seksjon Haukeland Universitetssykehus Berit Gravrok Hjalmar Johansens gate 96 E, 9007 Tromsø Mobil: E-post a: E-post p: Hjerte-Lungeklinikken Hjertemedisinsk sengepost og utredningspost Universitetssykehuset Nord-Norge Varamedlemmer: Marit Inderhaug Husby Dybdahls vei 15 D 7051 Trondheim Tlf: Tidsskriftet utgis tre ganger i året i et opplag på 1100 blad. Alle medlemmer av NSF-LKS får tilsendt medlemsbladet gratis. Andre som er interessert i fagfeltet kan tegne et abonnement på tidsskriftet. Utgivelsesplan: Nr 1 Februar Nr 2 Juni Nr 3 November Abonnementspriser: Enkeltpersoner 400 kr per år. Institusjoner/bibliotek 600 kr per år. For å tegne abonnement på Hjerteposten kontakt redaktør, Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Tone Aarhus Stalsberg terrasse Strømmen Tlf: Oslo Universitessykehus Kardiologisk avdeling seksjon for hjertearytmier Valgkomite: Tone M. Norekvål (leder) Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mobil: E-post: Guri Gundersen Alosavegen Levanger Mobil: E-post: helse-nordtrondelag.no Marit Mørkved Larsen Nils Bays vei 57 C 0855 Oslo Mobil: E-post: oslo-universitetssykehus.no Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSF Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Statsautorisert revisor: BDO Noraudit Postboks 1704 Vika, 0121 Oslo Internasjonalt samarbeid: Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC) Tone M. Norekvål: Member Advisory Committe, Member Editorial Board, European Journal of Cardiovascular Nursing, Member UNITE Siv Olsen: Member of National Society Committee Glenys Hamilton: Member of Programme Committee Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Marianne Sætrang Holm Kristofer Jansonsvei Bergen Mobil: E-post: Tone Aarhus Medlem Hjertesviktforum Merete Gulbrandsen Nordstad Storåsveien 23, 1169 Oslo Mobil: E-post: 4 5

4 Bokanmeldelse Kardiologi klinisk veileder En gave for livet Historien om organtransplantasjon i Norge Bokanmeldelse Anmeldelse ved Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen Forfattere: Kolbjørn Forfang og Helge Istad (red.) Utgivelsesår: sider, bokmål 1. utgave, andre opplag i januar 2012 Pris: 475 kr ISBN/EAN: Denne omfangsrike boken i paperback med 29 kapitler om hjerte- og karsykdommer, ser ut til å ha blitt raskt utsolgt. Mange bokhandlere annonserer på sine nettsider at de venter på nytt opplag allerede tre måneder etter utgivelsen. Forordet og første kapittel antyder at boken i stor grad ønskes brukt på allmennlegens kontor. Alle manuskript er også gjennomgått av to fastleger for å sikre relevans i denne målgruppen. Med tanke på fremtiden hvor mange flere eldre vil leve med hjertesykdom, hvor utviklingen i levevaner sannsynligvis vil bety flere med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, samtidig som samhandlingsreformen skal settes ut i livet, er det nok fornuftig å satse på primærhelsetjenesten som målgruppe. I tillegg vil medisinerstudenter og sykepleiere som behandler hjertepasienter, finne mye nyttig kunnskap. Boken er delt inn i tre deler: 1. Undersøkelsesmetoder, 2. Sykdommer/tilstander og 3. Generelle problemstillinger ved hjertesykdom. Første del tar for seg alle undersøkelser som kan bli aktuelle for å stille en diagnose, enten det er snakk om å bekrefte koronarsykdom hos en tidligere frisk, eller avansert bildediagnostikk for å vurdere betydningen av en klaffefeil. Bokens del to omhandler hjerte- og karsykdommenes epidemiologi, aterosklerosens mekanismer, rytmeforstyrrelser (inklusive pacemaker og ICD-behandling), stabil angina og akutt koronarsyndrom, hypertensjon, lipidforstyrrelser, diabetes, hjertesvikt og kardiomyopatier. Det er også egne kapitler om transplantasjon, perikarditt og myokarditt, endokardittprofylakse, medfødte hjertefeil og pulmonal hypertensjon. På karsiden tar man opp carotisstenose og aortaaneurisme/disseksjon. I den siste delen kan vi lese om flyreiser, trening, førerkort, naturmidler og antitrombotisk behandling ved hjertesykdom. Alle forfatterne er eller har vært sentrale innen kardiologifeltet gjennom årtier og har stor kunnskap om sine områder som de greier å videreformidle. Redaktørene har forskjellig bakgrunn fra henholdsvis allmennmedisin og høyspesialisert sykehusmedisin, og sier selv at dette sannsynligvis har bidratt til en «balansert» bok i spenningsfeltet mellom hverdagskardiologi og høyteknologi. Boken er praktisk rettet og lettlest. Vi blir minnet om at en grundig klinisk undersøkelse og opptak av anamnese ikke må glemmes selv om vi har fått mange teknologiske og diagnostiske hjelpemidler. For sykepleiere som er under videreutdannelse innen kardiologi eller ønsker å skaffe seg mest mulig kunnskap innen fagfeltet, er dette en svært nyttig bok. For egen del vil denne boken komme til stor nytte på Nasjonalforeningens Hjertelinje, som får spørsmål om alt som denne boken tar for seg. Når det er så mange forfattere og temaer er det nesten umulig at det ikke blir noe overlapp. For eksempel omhandler både kapittel 7 og 9 forebygging av kardiovaskulær sykdom hos diabetikere. Begge tar opp metabolsk syndrom med uheldigvis to forskjellige definisjoner på syndromet. Koronarsykdom og coronarsykdom brukes litt om hverandre. Men dette er små skjønnhetsfeil, i det store og hele anbefales boken til både sykepleiere og sykehusavdelinger i tillegg til fastlegekontorene. Prisen er litt stiv for en paperbackbok. Anmeldelse ved Torhild Skarsvaag, undervisningssykepleier Klinikk for thoraxkirurgi, sengepost, St. Olavs hospital E-post: Supplerende opplysninger fra Anne Relbo, transplantasjonssykepleier ved Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet HF Forfattere: Per Frithjof Pfeffer og Dagfinn Albrechtsen (red.) Utgitt av Unipub, november 2011 Sider: 295 Språk: norsk ISBN: Pris: Kr 300 Dette er en bok som forteller historien om organtransplantasjon her i Norge. Boken er i hard-cover. Den er på 295 sider og har ca 100 fargeillustrasjoner. Boken er å få tak i på unipub.no eller den kan bestilles hos din nærmeste bokhandel. Bokens ulike kapitler Boken er bygget opp med generell historie om transplantasjonsmedisin i første kapittel. Deretter er det et kapittel om avstøtning av fremmed vev, noe som har vært, og fortsatt er et stort og fryktet problem ved transplantasjoner. Etter dette er boken delt inn i kapitler om de ulike organene som kan bli transplantert, og deres ulike historie fram til i dag. Boken går rundt 60 år tilbake i tid, og det har på den relativt korte tiden skjedd en rivende utvikling innenfor feltet. Noen organer har en mer komplisert historie enn andre. Ulike transplantasjoner For meg personlig var det spennende å lese kapitlet om hjerte- og lungetransplantasjon, da det kommer nærmest mitt daglige arbeidsfelt. Nyretransplantasjon har fått en litt større plass i boken enn de andre organene. Her er Norge langt fremme i utviklingen, også internasjonalt. I boken finnes et kapittel om organdonasjon fra levende og et om organdonasjon fra avdøde givere. Det er også et kapittel om autotransplantasjon av organer. Dette er når man tar ut pasientens eget organ, «reparerer» det, og setter det tilbake. Sykepleiers rolle Sykepleiere har skrevet et kapittel om transplantasjonssykepleie. Der ser vi forskjeller i behandlingen gjennom de siste 60 årene. Sykepleierne hadde mange nye oppgaver som skulle gjøres da det stadig kom flere behandlingsmuligheter innenfor transplantasjon. Det bød på mye omstilling for sykepleierne. Interesseorganisasjoner har også fått et eget kapittel i boken. Tilslutt i boken er det gjort et forsøk på å se framover i tid. Anmelders vurdering Oppbygningen av boken gjør den til en grei oppslagsbok. Jeg er selv sykepleier og føler at jeg er normalt opplyst om transplantasjoner. Jeg fant boken lærerik og ikke tunglest. Boken lærte meg mye og jeg vil si at min kunnskap om transplantasjoner er blitt mye bedre etter å ha lest boken. Jeg visste for eksempel ikke at det er mulig å transplantere tarm, noe jeg nå er mer oppdatert på. Alle kapitlene er skrevet av forskjellige leger og sykepleiere ved Rikshospitalet. Det er i tillegg noen i interesseorganisasjonene som har skrevet litt. Bakerst i boken er alle forfatterne listet opp. Her står det hvilken utdannelse de har, og hvilke stillinger de har hatt og har i dag. En del navn går igjen i de fleste kapitlene. Dette er pionerene innen norsk organtransplantasjons historie. Disse har jobbet hardt for å få til det behandlingstilbudet vi har i Norge i dag. Dette til tross for dårlige budsjetter/bevilgninger, noe som nevnes opptil flere ganger i boken. Dette er en bok jeg vil anbefale. Kommer du ikke gjennom hele boken kan du også velge ut de kapitlene som virker mest interessante. Tror boken i hovedsak passer til helsepersonell, men folk uten helsebakgrunn vil heller ikke ha problemer med å forstå boken. Medisinske faguttrykk er godt forklart, gjerne i tabeller, som det henvises til. 6 7

5 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 3rd Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery august 2011 Den årlige kongressen for scandinaviske thoraxkirurger (SATS), perfusjonister (SCANSECT), sykepleiere (SATNU), anestesiologer og fysioterapeuter ble arrangert i Tampere, Finland. Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar: Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker Av Unni Kleppe Haukeland, SATNU styremedlem SATNU Sykepleiere har siden 2005 hatt egne sesjoner og ble etablert som egen organisasjon, Scandinavian Association of Thoracic Nurses (SATNU), i Det har vært stor interesse for denne kongressen og antall sykepleier som deltar øker fra år til år. Kongressens program Programmet på SATNUs sesjoner var fyldig og bredt med mange interessante foredrag. Invitert foredragsholder var blant annet Marit Leegaard, PhD (Oslo). Temaet var smerter etter hjertekirurgi under tittelen «Patients pain management outcomes after cardiac surgery». Smerte blir rapportert som det hyppigste symptomet etter hjertekirurgi. På kongressens første dag var temaet «Utvikling av pasientbehandling». Her fikk vi blant annet høre om erfaringer med livsstilsgrupper en ny måte å forebygge sykdom på (Riitta Liisa Hasu, Finland) og mer effektiv lungefysioterapi etter lungekirurgi (Päivi Tiilikainen, Finland). Andre dag var temaet «Nye måter å forbedre pasientbehandling». Foredragene belyste tverrfaglig tilnærming når en starter et robot-assistert kirurgisk program (Vesa Toikkanen, Finland), pasienters mestring av smerte etter hjertekirurgi (Marit Leegaard, Norge), avbrudd i klinisk sykepleie praksis (Liselotte Brahe, Danmark) og et verktøy til bruk i kontinuerlig forbedring i pasientsikkerhet (Petri Pommelin, Finland). I tillegg fikk vi et innblikk i pasienters erfaringer med å leve med forholdsregler etter hjertekirurgi med sternumsnitt (Charlotte Brun Thorup, Danmark) og om det er en sammenheng mellom mekaniske stressfaktorer og sternale komplikasjoner (Barbara Brocki, Danmark). Siste kongressdag ble sykepleiesesjonen avsluttet med temaet «Det gylne mål god helse etter hjertehendelse» hvor vi fikk et innblikk i fysioterapiprosedyrer for hjertekirurgiske pasienter (Heidi Mahrberg, Finland), hjerterehabilitering i Finland (Maire Rantala, Finland) og hvilken helsetilstand pasienter har 9 år etter hjerteoperasjon (Meeri Koivula, Finland). Frie foredrag De frie foredragene belyste ulike problemstillinger i forbindelse med pasientforløpet til thoraxkirurgiske pasienter pre-, per og postoperativt. Her fikk vi blant annet høre om erfaringer med innleggelse samme dag som pasienten skal til elektiv hjertekirurgi (Katriina Leino, Finland), bruk av sjekkliste for sikker kirurgi (Jenni Virkajärvi, Finland) og «du er hva du kler deg i» (Anita Tracey, Danmark) pasienters erfaringer med å ha på seg sykehustøy versus privat tøy når de var innlagt på en hjertekirurgisk avdeling. I tillegg var det foredrag om kommunikasjonsutfordringer med en pasient som ble behandlet med ECMO i 56 dager (Tarja Reynolds, Finland), viktigheten av familiens sosiale støtte som forbedrer helserelatert livskvalitet (Mervi Roos, Finland) og sykepleieres behov for kunnskaper om smerte og smertebehandling til den post--operative hjertekirurgiske pasienten (Marit Leegaard, Norge). Sosialt program Det sosiale programmet er viktig ved disse kongressene og en fin måte å bli bedre kjent på over profesjonene og landegrensene. Torsdag fikk vi en varm mottakelse i Tampere City Hall og fredag ble det invitert til bankett i gamle ærverdige Palace Theatre med en fortreffelig meny og et fyrverkeri av en toastmaster som ledet oss gjennom programmet på en uforglemmelig måte. Kongress 2012 På kongressen i Tampere var det absolutt flest innsendte abstrakt fra Finland. Herved oppfordres sykepleiere fra Norge å sende inn abstrakt til årets kongress som skal arrangeres i Vilnius august Abstraktfrist er 30. April Den årlige tverrfaglige kongressen er et sted hvor vi som arbeider med den thoraxkirurgiske pasienten, på tvers av landegrenser og yrkesgrupper, kan dele kunnskap, utveksle erfaringer og inspirere hverandre i arbeidet med å forbedre vår omsorg for våre thoraxkirurgiske pasienter. I tillegg er det en fin måte å knytte nye kontakter på. Program og påmelding til årets kongress: PS: SATNU sin hjemmeside (www.satnu.org) er for tiden ikke tilgjengelig. Av Aase Ervik og Marit I. Husby, St. Olavs Hospital Innledning Ultralyd er en rask og ufarlig metode der det innhentes dynamisk informasjon om hjerte og kar. Bilde av vev og blodstrøm genereres ved hjelp av en transducer som sender og mottar lydbølger. Både anatomi og fysiologi kan fremstilles. Opptakene vises som stillbilder eller film. Metoden stiller høye krav til operatøren når det gjelder erfaring og praktiske ferdigheter. Behovet for ultralyd vil øke mer og mer, og ekkoteknikeren vil avlaste kardiologene. Kompetansen anses som svært viktig i framtida. Kristin Flønes er klar for å gjøre en ekkoundersøkelse. Når kom studiet i gang? Dette er første kullet på høgskolenivå i Skandinavia. Vi startet opp i januar Hva er en ekkotekniker? Ekkoteknikeren utfører ultralyd av hjerte og kar. Han/hun tar opptak etter standard prosedyre, vurderer funnene og skriver rapport. Kardiologene ser over, gjør evt. videre analyser og bestemmer videre behandling. Hvor mange studenter er dere? Vi er 9 studenter: En fra Færøyene, en fra Danmark, to fra Tromsø, en fra Rikshospitalet, en fra AHUS, en fra Buskerud, to fra Trondheim. Flesteparten er sykepleiere, én er radiograf. Hvordan er studiet organisert? Studiet er et nettbasert deltidsstudium over to år. Det er radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som tilbyr studiet, som gir en formell kompetanse på 60 studiepoeng. 30 studiepoeng er teoriundervisning, 30 praksis. Studentene er knyttet til egen arbeidsplass i praksisstudiene. Veiledere er ekkoteknikere eller kardiologer. Det er både praktiske og teoretiske eksamener, og vi besvarer jevnlig teoretiske oppgaver. Vi kommuniserer via It s learning, Skype, Dropbox og Wikispaces. I tillegg har vi to samlinger på høgskolen pr. semester, en uke hver gang. Hvordan trives du? Jeg trives veldig godt. Det er utfordrende, spennende og nytt. Jeg har arbeidet ved hjertemedisin i over 10 år og hadde behov for nye utfordringer. Jeg har alltid vært interessert i «knottologi». Studiet var vanskelig i starten. Vi begynte med fysikk, og jeg strevde. Heldigvis hadde vi en meget dyktig lærer som ikke ga seg før vi alle forstod hvorfor dette er så viktig innen ultralyd. Da jeg begynte å forstå hva ultralyd egentlig dreide seg om, ble jeg virkelig «bitt av basillen». Det er også viktig med en engasjert og dyktig veileder, slik som jeg har. Vi er to studenter fra Trondheim. Det er flott å ha en medstudent, Hans Olav Nilsen, å støtte seg til. Arbeidsplassen Til daglig arbeider jeg ved sengetun. Det er en utfordring å få til nok veiledet praksis. Jeg benytter fridager til praksisstudier. Jeg skal ha praksis i ultralyd av både hjerte og kar. Kompetansen min kan benyttes på sengetunet allerede nå, etter ett år på studiet, ved at jeg kan avlaste legene ved å ta ultralyd der hensikten er å utelukke patologi. Hvordan finansierer du utdanningen? Jeg har permisjon uten lønn i teoribolkene, men har fått stipend som kompenserer noe. Hva vil du gjøre etter endt utdanning? Jeg håper jeg får en fast stilling som ekkotekniker her ved sykehuset. Studiet avsluttes til jul Anbefaler du studiet til andre? Absolutt. Det er veldig interessant. Kristin Flønes sammen med sin veileder Gunn Bøen. 8 9

6 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hjerterehabilitering vår hverdag! Onsdag 28. og torsdag 29. september var det duket for to dager med hjerterehabiliteringsseminar ved Feiringklinikken. Av Grethe Bjerke Frank, helse- og treningsterapeut ved Feiringklinikken. Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst arrangerte for henholdsvis tredje og fjerde gang «Basiskurs i hjerterehabilitering» og «Praktisk hjerterehabiliteringsseminar». Seminarene retter seg mot tverrfaglig helsepersonell som jobber med hjerterehabilitering, eller som er i kontakt med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Det er lagt opp som to uavhengige dager, der man kan velge å melde seg på en eller begge dager. Basiskurs i hjerterehabilitering Basiskurset gir deltakerne en generell innføring i helhetlig hjerterehabilitering. Programmet består av forelesninger rundt de grunnleggende temaene innen hjerterehabilitering; sykdomslære, kosthold, røykeavvenning, treningslære og «å leve med hjertesykdom». Det blir satt av god tid til spørsmål og diskusjon, og det kreves ingen bakgrunnskunnskaper. I tillegg er det lagt opp til en praktisk treningsøkt, der kursdeltakerne får prøve seg på trening for hjertepasienter. Basiskurset er blitt et fast tilbud ved Ressurssenteret, og arrangeres en gang i året. Kurset er godkjent som videre-/etterutdanning hos relevante faggrupper. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Det praktiske seminaret gir deltakerne en oppdatering på aktuelle temaer innen hjerterehabiliteringsfeltet. Temaene skal ha et praktisk fokus, slik at deltakerne sitter igjen med noe de kan benytte i arbeidshverdagen. Seminaret er lagt opp som en kombinasjon av fellessesjoner med forelesninger og parallellsesjoner med forelesninger i mindre grupper og aktiviteter. Hovedtemaet på årets seminar var styrketrening. Dagen ble åpnet med et foredrag om styrketrening ved Truls Raastad fra Norges Idrettshøgskole. Han ga en god innføring i de grunnleggende prinsippene ved styrketrening, samt hva som er avgjørende for effekten av styrketrening. Videre fortsatte overlege og PhD Jostein Grimsmo fra Feiringklinikken med et innlegg om oppdaterte retningslinjer for styrketrening av hjertepasienter. Her fikk vi høre at det er lite forskning på styrketrening og hjertepasienter, og at de gjeldende anbefalingene er sprikende og lite konkrete. Etter de to innledende fellessesjonene var det klart for første parallellsesjon. Her var det mulig å velge mellom styrketrening i praksis, hjertetrim Ullevålsmodellen, kosthold «Hvordan gjøre sunne matvarevalg», og endringsfokusert rådgivning. Etter lunsj var det en ny parallellsesjon der man kunne velge mellom intervalltrening i praksis, «Kjeppegymnastikk», vektreduksjon og treningsprinsipper ved hjertesvikt. Parallellsesjonene er lagt opp på en slik måte at det blir god tid til spørsmål og erfaringsutveksling underveis og/eller etter sesjonen. Dagen ble avsluttet med to fellessesjoner. Cato Zahl Pedersen holdt et inspirerende foredrag om motivasjon og mestring, og Tor Ole Klemsdal ga en status i forhold til forebygging av hjerte- og kar sykdom. Alt i alt var det to spennende dager med mye faglig påfyll for de drøyt 100 deltakerne. Anita Grongstad, spesialfysioterapeut/ M.Sc. fra Glittreklinikken, hadde en parallellsesjon om styrketrening i praksis med fokus på testing av styrke. Foredrag om styrketrening og hjertepasienter ved avdelingsoverlege/ph.d. Jostein Grimsmo fra Feiringklinikken. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth fra Feiringklinikken hadde to parallellsesjoner om kosthold og vektreduksjon. Cato Zahl Pedersen hadde et inspirerende foredrag om motivasjon og mestring med fokus på muligheter

7 Forskningssatsing for sykepleiere ved Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge Av Tove Aminda Hanssen fag- og forskningssykepleier, Carla Fagerli - oversykepleier, Ann-Jorunn Johansen - oversykepleier, Vigdis Moe - oversykepleier. Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge Fag- og forskningssykepleier Tove Aminda Hanssen. Bildet tatt under en presentasjon av handlingsplanen. Fotograf: Jan Fredrik Frantzen Bakgrunn Sykepleiere og andre høgskoleutdannete helseprofesjoner har mindre tradisjon for å drive forskning enn leger. Helsefaglig forskning er også identifisert som et forskningssvakt område nasjonalt, i Helse Nord og ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)(1-4). I forbindelse med organisasjonsendringer ved UNN og etableringen av Hjerte- og lungeklinikken ble det besluttet å satse på helsefaglig forskning. Denne satsingen oppstod som en synergieffekt av å slå sammen Hjertemedisinsk avdeling, Lungeavdelingen og Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling. Sentralt i oppstart av satsingen var det å få ansatt en sykepleier på klinikknivå med forskningskompetanse. Neste mål var å utvikle en handlingsplan for å stimulere sykepleiere ved klinikken til forskning. I denne artikkelen vil vi beskrive utviklingen av handlingsplan for helsefaglig forskning ved vår klinikk, mål og tiltak i planen og erfaringer med å sette den ut i live. Arbeidsprosess og begrepsavklaring Fag- og forskningssykepleier fikk sammen med oversykepleierne i klinikken i mandat fra klinikkledelsen å utarbeide en handlingsplan for å fremme helsefaglig forskning med mål på kort og lang sikt. For å kunne drive med helsefaglig forskning er det etter nasjonale og internasjonale definisjoner nødvendig å inneha kompetanse på minst mastergradsnivå ledet av forskere med Ph.D-kompetanse (5). En kartlegging av kompetansen i sykepleiegruppen i klinikken viste at det kun var én heltidsansatt sykepleier med Ph.D-kompetanse og én deltidsansatt sykepleier med mastergradskompetanse. På denne bakgrunn ble det nødvendig å utvide mandatet til også å inkludere utviklingsprosjekt samt kompetanseutvikling for å fremme forskning. Tidsfristen for å utvikle handlingsplanen var om lag 4 måneder og den ble framlagt for og godkjent i klinikkledelsen juni Helsefaglig forskning er i denne planen definert som: «forskning hvor i hovedsak sykepleiere og/eller andre høgskoleutdannede helseprofesjoner deltar i alle faser av forskningsprosessen fra idé til ferdig publikasjon». I klinikken er det bare ansatt sykepleiere som inngår i gruppen høgskoleutdannede helseprofesjoner og planen som er utviklet dekker derfor mål og tiltak for sykepleiegruppen. Forskningssykepleier og oversykepleierne ved klinikken har utarbeidet planen med innspill fra blant annet avdelings- og assisterende avdelingssykepleiere. Planen ivaretar overordnede føringer for forskning satt av ledelsen ved UNN og følger strategi for forskning i Helse Nord (2-3). I arbeidet ble det viktig å trekke frem mål for helsefaglig forskning generelt for å indikere profesjonens samfunnsmessige mandat for å utvikle og anvende kunnskap innen eget fagfelt. Mål for helsefaglig FoU ved Hjerte- og lungeklinikken og konkrete satsingsområder er videre spesifisert. Til slutt i planen er det spesifisert mål, delmål og tiltak på både kort og lengre sikt. Hvorfor helsefaglig forskning? Forskning er en av de fire hovedoppgaver for spesialisthelsetjenesten i følge Lov om spesialisthelsetjenester (6). Medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning er et viktig virkemiddel for å sikre befolkningen god helse og likeverdige helse- og sosialtjenester, samt et helsevesen av høy kvalitet i følge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (7). Forskningsbasert kunnskap inngår som en del av grunnlaget for både politiske og faglige beslutninger og i evalueringen av iverksatte tiltak. Forskning er en forutsetning for høy kvalitet på utdanningen av helse- og sosialpersonell og for kontinuerlig oppdatering og kompetansehevning etter endt utdanning (7). Forskning er helt nødvendig for at tjenesten skal være oppdatert og utvikles. I følge HOD forskningsstrategi ( ) skal medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning bl.a. gi kunnskap om: grunnlaget for god psykisk og fysisk helse årsaker til sykdom og nedsatt funksjonsevne effektive metoder for forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering helse og funksjonseffekter ved bruk av ny teknologi forholdet mellom kostnader og nytte i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering effekter av ulike organisasjonsmodeller i helse og sosialtjenesten effektiv og kvalitativ god tjenesteutøvelse innen pleieog omsorgssektoren og helsesektoren (7). Norges forskningsråd viser i sitt policydokument at helsefaglig forskning ofte er del av den tverrfaglige forskningen i klinisk medisin og samfunnsmedisin. Sentrale temaer innen forskningen her er livsstilsproblemer og sykdommer, pleie- og omsorgstjenester og rehabilitering. Videre viser de til at det er mangelfull kunnskap om mange elementer i tjenestene, fra pasientperspektiv til resultater av tiltak i praksis (1). Klinikkens hensikt med helsefaglig FoU-virksomhet og satsingsområder I følge Helse Nords forskningsstrategi skal forskning komme pasientene til gode gjennom produksjon av ny kunnskap som kan forbedre behandling og gjennom å sikre kompetanse i helsetjenesten (2). På denne måten vil en legge grunnlaget for å sikre kunnskapsbasert praksis. Pasientnær klinisk forskning gir grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie og en kostnadseffektiv utnyttelse av helsetjenestens ressurser (2). Den økte forskningskompetansen innen helsefag ved vår klinikk skal benyttes i klinisk pasientrettet arbeid og bidra til god ressursutnytting og forbedringer i tjenestene som tilbys. Mer spesifikt er følgende prinsipp besluttet for vår helsefaglige satsing innen FoU: Hjerte- og lungeklinikken legger til rette for vitenskapelig karriereutvikling for sykepleiere for å styrke den kliniske virksomheten FoU er en integrert del av sykepleietjenesten og bidrar til å utvikle og anvende kunnskap innen alle deler i pleie og behandlingskjeden for kunnskapsbaserte, kosteffektive helsetjenester av høy faglig kvalitet Kunnskapen som utvikles er i hovedsak fra et pasientperspektiv og publiseres i vitenskapelige tidsskrift med fagfellebedømming Forskningen som gjennomføres er i hovedsak del av klinikkens flerfaglige forskningsprosjekt og i samsvar med klinikkens satsingsområder. Satsingsområder for sykepleiefaglig FoU bygger på overordnede føringer lagt på regionalt og lokalt foretaksnivå. Områder som er trukket frem i vår satsing er en fokusering på pasienttilfredshet som et av flere resultatmål for pleie og behandling. Videre å kunne identifisere kvalitetsforbedringsprosjekt på bakgrunn av gjennomføring av pasienttilfredshetsundersøkelser. Andre tematiske satsingsområder er pasientinformasjon og opplæringen, kunnskapsbaserte prosedyrer, pleietyngde/arbeidsbelastning og evaluere effekt av sykepleietiltak for å redusere postoperative komplikasjoner og forebygge innleggelser og re-innleggelser av kronisk syke. Hovedmål og tiltak på kort og lang sikt I handlingsplanen er fem mål med tilhørende delmål og tiltak satt opp. I det følgende vil målene en vil arbeide mot å nå, sammen med eksempler på tiltak, presenteres. Mål 1: Stimulere til forskning og utviklingsarbeid For å stimulere til forskning og utviklingsarbeid er det besluttet å arrangere kurs innen emner som «fra idé til FoU-prosjekt» og «kunnskapsbasert praksis». Videre, arbeide med å ta i bruk oppdatert kunnskap, fortrinnsvis basert på forskning, i utarbeiding og revidering av fagprosedyrer. Å sikre at det finnes helsefaglig forskningskompetanse på klinikken for å bidra med undervisning, rådgivning og støtte innen alle element innen FoU fra problemstilling til publikasjon/presentasjon, er også et prioritert tiltak. Mål 2: Skape kultur for helsefaglig forskning For å skape en kultur for helsefaglig forskning er et prioritert tiltak at helsefaglig forskning settes på dagsordenen på møter, internundervisning og «fagdager». Ved oppstart av nye medisinske forskningsprosjekt skal det også vurderes mulige helsefaglige delprosjekter. Helse

8 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere faglig forskning skal også etterspørres ved endring av rutiner og prosedyrer i praksis. Mål 3: Legge til rette for helsefaglig forskning i klinikken For å legge til rette for helsefaglig forskning er et tiltak at ved utlysning av fagstillinger vurderes det å stille krav om kompetanse på mastergradsnivå. Ansatte som ønsker forskningskompetanse gjennom master- og Ph.D-utdanning prioriteres for deltagelse i FoU-prosjekt i klinikken. For ansatte som ønsker å kvalifisere til mastergradsutdanning gis det mulighet for permisjon med lønn for deltagelse på undervisning dersom denne faller i arbeidstiden. I tillegg vil ansatte på samme måte mot bindingstid kunne søke frikjøpt tid til å skrive mastergradsoppgaven. Mål 4: Legge til rette for økt FoU samarbeid med Universitetet i Tromsø I klinikker er det studenter i praksis på både bachelorog videreutdanningsnivå. Et tiltak for å bedre samarbeidet innen FoU er at det utvikles minst ett prosjekt det kan søkes om praksisveiledningsmidler til per år fra klinikken. Videre at lektorer/1. amanuenser/professorer som har ansvar for studenter i klinikken på bachelor- og videreutdanningsnivå, inviteres til FoU-samarbeid med avdelingene. Mål 5: Flere sykepleiere ved klinikken har forskningskompetanse og bidrar til å oppnå klinikkens forskningsmålsetting Det siste målet ønsker en å oppnå på lengre sikt. Når klinikken har flere sykepleiere ansatt med mastergradskompetanse vil en ved oppstart av nye forskningsprosjekt i klinikken, tilstrebe en mulig tilknytning av både medisinske og helsefaglige stipendiater. Implementering av planen og foreløpige resultater Handlingsplanen ble vedtatt i klinikkledelsen og implementeringen av planen startet umiddelbart etterpå. Det er utviklet kursrekker på flere nivå både innen FoU og innen kunnskapsbasert praksis. Kursrekkene som gjennomføres er vist i tabell 1. Kurs/studier arrangert eksternt er tatt inn for å vise alle mulighetene en har for kompetansebygging i klinikken. Det er planlagt at alle sykepleiere og hjelpepleiere i klinikken skal gjennomgå kursene på nivå 1. Det vil si oppnå læringsmålene innen kunnskapsbasert praksis som er å kjenne til hva som menes med kunnskapsbasert praksis og kunne finne forskningsbasert kunnskap relevant for pleie av hjerteog lungepasienter. Innen FoU er hensikten at alt pleiepersonalet kjenner til hva som menes med FoU-arbeid, muligheter for å delta i slikt arbeid i klinikken og de krav som stilles og trinn en må gjennomføre i slikt arbeid. Kurs/undervisning i henhold til planen er gjennomført jevnlig siden desember 2010 internt i klinikken. Fra 2010 har fire sykepleiere startet på masterstudium. Satsingen har også begynt å bidra positivt i rekrutteringen av sykepleiere. Eksterne prosjektmidler er tildelt flere prosjekt i klinikken. Fag- og forskningssykepleier er tildelt postdoktorstipend fra Helse Nord, som skal tas ut på deltid over 6 år, samtidig som satsingen i klinikken gjennomføres. Vi har foretatt en gjennomgang og er svært fornøyd med resultat av satsingen så langt. Den positive utviklingen satsingen så langt har fått, mener vi at i hovedsak kan tilskrives den gode og langsiktige forankringen satsingen har fått i både i avdelings- og klinikkledelsen. Handlingsplanen gir også konkrete mål og tiltak å arbeide ut fra på både kort og lang sikt. Det er et godt samarbeid med legene og inklusjon av sykepleiefaglige problemstillinger vurderes nå ved planlegging av nye medisinske forskningsprosjekt i klinikken. På to nye medisinske forskningsprosjekt er for eksempel spørreskjema for å kartlegge effekt på pasientrapporterte utfallsmål som helserelatert livskvalitet tatt inn som følge av satsingen. Dette gir grunnlag for å få svar på spørsmål sykepleiere i praksis stiller når det gjelder effekt på sikt av behandling og pleie. Kliniske spørsmål fra praksis har også vært utgangspunkt for spennende utviklingsprosjekt som er startet opp i klinikken. Satsingen og handlingsplanen er også lagt merke til og vurdert positivt utenfor egen klinikk. Satsingen innen helsefaglig forskning i klinikken var et av momentene som ble trukket frem da klinikkledelsen ved Hjerte- og lungeklinikken ble tildelt Universitetssykehuset i Nord-Norges forskningspris for Planen har vist seg å være et eksempel til etterfølgelse, og flere klinikker ved vårt universitetssykehus bruker nå denne som utgangspunkt for å utvikle egne handlingsplaner for helsefaglig forskning. Kanskje denne forskningssatsingen for sykepleiere kan være et eksempel til etterfølgelse også for andre kardiologiske enheter i Norge? Referanser: 1. Forskningsrådet Medisinsk og helsefaglig forskning. Forskningsrådets policy for Norges Forskningsråd. 2. Helse Nord Forskningsstrategi i Helse Nord Helse Nord RHF. 3. Husebekk A. mfl Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge Universitetssykehuset Nord-Norge. 4. Lind M. mfl Helsefaglig forskning ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF. Forslag til plan (2006). Universitetssykehuset Nord-Norge. 5. Norges offentlige utredninger (NOU) God forskning bedre helse. NOU 2005:1. Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning. Oslo. 6. Helse- og omsorgsdepartementet Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lovdata. Oslo. 7. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo. (Tabell 1) Kurs-/undervisningsplan for pleiepersonale ved Hjerte- og lungeklinikken Tema: Kunnskapsbasert praksis og forsknings- og utviklingsarbeid 14 15

9 Verv ti medlemmer og få fri kongressavgift til NSF-LKS kongressen i Molde! Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer! Medlemsfordeler: Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten Du får muligheter til å søke stipend og prosjektmidler Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Du får rimeligere deltakeravgift på vår årlige kongress Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. NSF-LKS er også på Meld deg inn på vår nettside: Du finner «Bli medlem av faggruppen» til venstre på hovedsiden. Her melder du deg inn direkte og mottar bekreftelse pr. post fra NSF. For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon: Medlemsnummer i NSF Ved problemer kontakt oss på e-post: Da trenger vi følgende informasjon: Navn Fødselsdato Postadresse Gjerne medlemsnummer i NSF NB! All korrespondanse skjer via e-post 16 Verving av 10 medlemmer gir deg: Fri deltageravgift på årets kongress i Molde Når du har vervet 10 nye medlemmer send e-post til med navnet på dem du har vervet. Medlemsregisteret En viktig forutsetning for at medlemsregisteret skal fungere optimalt er at det enkelte medlem har oppdaterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk. Bruk følgende framgangsmåte: Gå inn på og Klikk på lenken til høyre der det står «Oppdater mine medlemsopplysninger». Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post. Molde: KONGRESS april Generalforsamling 26. april Rica Seilet Hotel, Molde Ny tid med kardiologi

10 Kongress Molde april 2012 ONSDAG 25. april Registrering / Kaffe / utstilling Velkommen Med livet som gave Liv Walderhaug GUCH Anne Skeide og Katrine Eriksen LUNSJ / UTSTILLING Nasjonale anbefalinger for bruk av Anny Norlemann Holme dagbok til pasienter ved norske intensivavdelinger Hjerteløftet - Samhandling for Bengt Lidfors forebygging av hjerte- og karsykdommer Sykepleiefaglig veiledning til kvinner Kristine Stålsmo med førstegangs hjerteinfarkt Kaffe / Utstilling Symposium Byvandring ved Lokalgruppen i Møre og Romsdal TORSDAG 26. april Frokostsymposium «Antikoagulasjonsbehandling Kjersti Oterhals er mest problematisk» En fenomenografisk studie om hvordan pasienter tilpasser seg å leve med aortaklaff Regionalt samarbeid Anne Grethe Vågen Retningslinjer og praktisk bruk Tone M. Norekvål av telemetri; en spørreundersøkelse ved NSF-LKS kongressen Kaffe / Utstilling Peripartum kardiomyopati Therese M. Løe Hva kan vi som sykepleiere bidra med? Hjertesyke gravide Siri Kløve Kardiologisk kakesi Emma Simonsen Lund Sykepleierens vurdering av kardiologisk kakesi og iverksetting av tiltak hos hjertesviktpasienter LUNSJ / UTSTILLING Pasienter med hjertesvikt Kjerstin Tevik screening av ernæringsmessig risiko Hjerterytmer Gustav Øverli GENERALFORSAMLING NSF-LKS KONGRESSMIDDAG FREDAG 27. april Brystsmerter og hjertebank ved Egil Jonsbu kardiologisk poliklinikk; psykologiske faktorer, forløp og behandling Ny tid med kardiologi IKT Bente Christensen Kaffe / utstilling Transkateter aortaklaff-implantasjon Øyvind Bleie (TAVI) Velkommen til NSF-LKS kongress Lokalgruppen i Nordland i Bodø LUNSJ / UTSTILLING Lavkarbo til hjertepasienten? Espen Rostrup Avslutningsforedrag Vel hjem ved faggruppeleder Ny tid med kardiologi Velkommen til kongress i Molde april 2012

11 Gratulerer med dagen, sykepleiere! Kongress og GF i Molde april 2012 Rica Seilet Hotel, Molde Påmelding til NSF-LKS kongress 2012 Vi tilbyr online-registrering til kongressen fra 1.desember. Se for mer info. Registreringen omfatter påmelding til kongressen, bestilling av hotell og sosiale aktiviteter. Reise ordner den enkelte selv. Husk lavere avgift hvis du melder deg på innen 31.mars! Velkommen til kongress i Molde! Innkalling til generalforsamling i NSF-LKS Sted: Rica Seilet Hotel Tid: Torsdag 26. april 2012 kl Generalforsamlingen er NSF-LKS sitt øverste besluttende organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker. Frist for innsending av saker er 26. mars Sakene skal sendes til styret ved leder Siv Olsen: Forslag på kandidater til valg skal sendes valgkomitéen v/ Tone M. Norekvål: innen 5. mars Vær med og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe! https://www.sykepleierforbundet.no/100-aarsjubileet Saker og vedtak fra NSF Landsmøte 2011 Under Landsmøte 2011 ble faggruppens integrering i NSF tatt opp som sak 18. Teksten i vedtaket til sak 18 finnes på denne linken: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbviewer/content/770615/ Landsm%F8tet%20VEDTAK%20Sak%2018.pdf Ny tid med kardiologi Se NSF sin nettside angående øvrige landsmøtesaker og vedtak: https://www.sykepleierforbundet.no/sykepleierforbundet/modulepage/ art-toppsaker-dim-recursive?p_dimension_id=547617&p_submenu_id=

12 AKTUELL FORSKNING: Flere kvinner får hjerteinfarkt Tildelte medlemsstipend 2012 à kr Terje Hansen, St. Olavs Hospital Thorax Intensiv/ Intensivsykepleier. ESC Congress 2012 Munich Germany aug. Marit Solberg, Nordlandssykehuset Hjerteovervåkningen Ass. enhetsleder, intensivsykepleier. Styremedl. LKS Nordland. NSF-LKS kongress Molde april. Katrine Søbstad Einan, Bærum sykehus Hjerte/lungemed., kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde april. Bente Moksnes Rønning, Sykehuset Levanger Hjerteovervåkninga, kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde april. Inger Lise Kjelvik, DMS Inntrøndelag Kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde april. Siv Reidun Osdal, Volda sjukehus Intensiv/kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde april. Berit Hynne Duvsete, Sykehuset Levanger Kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde april. Nina Fålun, Haukeland universitetssykehus Fag- og forskningsykepleier. World Congress of Cardiologi, Dubay Hild Sissel K. Vannebo, Sykehuset Namsos Offentlig godkjent sykepleier. Kardiologisk videreutdanning Høgskolen i Sør- Trøndelag. Tildelt videreutdanningsstipendet 2012 kr Bente Hjelde Pedersen, Sykehuset Levanger Hjerteovervåkninga, offentlig godkjent sykepleier. Videreutdanning kardiologisk sykepleie, HiST Overlege Jan Mannsverk ved Hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø, er førsteforfatter på en nylig publisert artikkel som benytter data fra Tromsøundersøkelsen. I artikkelen er det sett på insidensen av hjerteinfarkt hos menn og kvinner. Av Berit Gravrok, kardiologisk sykepleier, UNN Tromsø Bakgrunn I løpet av de siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdom blitt redusert i den vestlige delen av verden. Tidligere utførte studier har antydet at behandling og forebygning av hjerte- og karsykdom har vært ulik og ikke så effektiv hos kvinner som hos menn. Mannsverk m.fl har på grunnlag av dette undersøkt kjønns- og aldersspesifikke trender i forhold til insidens, dødelighet og alvorlighetsgrad av første hjerteinfarkt ved å benytte data fra Tromsøundersøkelsen. Metode Studien har benyttet et prospektiv populasjonsbasert cohort studie design. Studien baserer seg på data fra 31,323 inkluderte personer i Tromsøundersøkelsen fra 1974 til 2001 (Tromsø 1 Tromsø 5). Fordelt på 15,566 menn og 15,757 kvinner. De inkluderte ble fulgt opp i 30 år ut 2004, med tanke på debut av første hjerteinfarkt. Det ble registrert 1669 hendelser som møtte studiens fastsatte kriterier for hjerteinfarkt. Resultater Av de 1669 registrerte hendelsene sto mennene for 71 % av disse. I følge studiens materiale var mennene i gjennomsnitt 62 år når de ble rammet av hjerteinfarkt og kvinnene 73 år. Ser en på aldersgruppen år gikk insidensen for hjerteinfarkt ned hos menn, mens den økte hos kvinner. Hos de over 80 år var insidensen uforandret både hos menn og kvinner. Studien så også på alvorlighetsgraden av hjerteinfarkt, 28- dagers og 1 års overlevelse blant de inkluderte som ble rammet av hjerteinfarkt. Både alvorlighetsgrad og overlevelse var redusert og bedret for begge kjønn. Konklusjon Studien konkluderte med at det var kjønnsforskjell i insidensen av hjerteinfarkt. Det kan se ut til at sykdommens fokus er på tur til å skifte fra middelaldrende menn til middelaldrende kvinner og eldre. Det understrekes at disse resultatene gjenspeiler befolkningen i Tromsøområdet. Andre store populasjonsstudier utført i blant annet USA og Sverige har også kunnet se en tendens til dette. Det diskuteres også i artikkelen om årsaken til at insidensen hos kvinner øker blant annet kan ligge i at det er blitt nye kriterier for å stille infarktdiagnosen, at både kvinner selv og helsepersonell er blitt Overlege Jan Mannsverk. Foto: Jan Fredrik Frantzen mer bevisst på hjertesykdom og at det kan være spesielle risikofaktorer som disponerer mer for hjertesykdom hos kvinner enn hos menn. For mer og utfyllende informasjon om studien henvises det til artikkelen i sin helhet; Mannsverk, J. et.al (2011). Age and gender differences in incidence and case fatality trends for myocardial infarction: a 30-year follow-up. The Tromsø study. European Journal of Cardiovascular Prevention & Rehabilitation, , first published on August 22,

13 Rapport fra medlemsstipendmottaker Intensivsykepleier Margareta Israelsson Medisinsk poliklinikk og hjerteovervåkingen, Sykehuset Levanger Som mottaker av NSF-LKS medlemsstipend, har jeg fått muligheten til å hospitere ved Atrieflimmerpoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Det har vært to lærerike og interessante dager. Atrieflimmer er den vanligste, men kanskje mest forsømte arytmi. Ut fra europeiske data har ca 1,3 % av Norges befolkning atrieflimmer, det vil si ca personer. Halvparten av disse er under 75 år. Antall pasienter med atrieflimmer antas doblet i løpet av de neste 30 årene, og det er en kraftig økende forekomst på verdensbasis og i Norge. Dette skyldes dels endring i befolkningssammensetning («eldrebølgen»), dels kraftig økning av risikofaktorer som blant annet overvekt, diabetes, hypertensjon og hjertesvikt. Antall sykehusinnleggelser på grunn av atrieflimmer er også sterkt økende. Både Danmark og USA kan de siste 20 årene vise til tredobling av antall innleggelser på grunn av atrieflimmer. Atrieflimmerpoliklinikken Atrieflimmerpoliklinikken (AFpol.kl.) ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, er en sykepleiedrevet poliklinikk som startet sin virksomhet i Før AFpol.kl. ble opprettet, ble henviste pasienter med atrieflimmer tatt i mot til konsultasjon mellom andre oppgaver. Etter hvert begynte man med oppfølging av pasienter til elektrokonvertering. Det viste seg å være behov for oppfølging av denne pasientgruppe, både før og etter elektrokonvertering. Pasientene blir henvist til AFpol.kl. for Marevandosering, informasjon om elektrokonvertering, vurdering av effekten av frekvensreduserende og rytmestabiliserende medikamentell behandling. Sykepleierne bestiller time til konvertering og står for oppfølging etterpå, alt i dialog med kardiologene. Man har siden oppstarten i 2006 oppnådd et trygt og effektivt behandlingsopplegg for pasientene. I dag består AFpol.kl. av til sammen en 100 % stillingsstørrelse, fordelt på en 60 % stilling og to 20 % stillinger, hvorav den ene stillingen er i kombinasjon med hjertesviktpoliklinikken. Hvilke pasienter henvises? Pasienter henvises til AFpol.kl. i forbindelse med innleggelse ved sykehuset. De henvises også direkte fra fastlegene. Alle eksterne henvisninger vurderes først av kardiolog. Stipendmottaker Margareta Israelsson. Det kan være nokså varierende grunner for henvisning til elektrokonvertering. Årsaker til henvisning kan også være vedvarende atrieflimmer etter klaffeoperasjon, kronisk atrieflimmer med tanke på livskvalitet, oppfølging i forbindelse med nyoppstått atrieflimmer, kombinasjon av hjertesvikt og atrieflimmer. AFpol.kl. mottar 5-6 nye henvisninger per uke. Til nyhenviste pasienter setter man opp 45 minutter ved første konsultasjon. Det konfereres med kardiolog der det er nødvendig. Det skrives poliklinisk notat etter hver konsultasjon som inneholder: - Bakgrunn - Aktuelt - Samtale/informasjon - Videre plan/oppfølging - Medisiner/medisinjustering I løpet av de årene som AFpol.kl. har vært drevet, ser man at antall henvisninger har økt, antall innleggelser på grunn av atrieflimmer har gått ned, og en ser kortere liggetid på sykehuset. Man kan gi en tettere oppfølging enn det fastlegene gjør med tanke på blant annet vurdering av medisinendringer og bivirkninger. En ser også at faginteressen for denne pasientgruppen har økt på sengeposten. Det er etablert en egen arytmigruppe, og økt faginteresse og kompetanse gir bedre oppfølging ved innleggelse. Atrieflimmerskolen Atrieflimmerskolen ved Sykehuset i Vestfold ble også startet opp i Før den tid, tok man samtaler i mellom andre oppgaver. Imidlertid så man et behov for å få organisert disse samtalene og samtidlig bruke fordelene med gruppeundervisning. I dag tilbys atrieflimmerskole en dag i måneden. Deltagerne er pasienter fra AFpol.kl. og hjertesviktpoliklinikken, samt inneliggende pasienter som henvises fra sykehuslegene. Gruppene blir tilfeldig sammensatt ut fra når henvisningene foreligger. Det gir et positivt mangfold i gruppen, der ulike erfaringer kan deles. Dagen inneholder et variert program der man tar opp tema som: - Hjertets anatomi og fysiologi - Behandling - Hjerterytmer - Kosthold - Årsaker og utløsende sykdommer - Fysisk aktivitet - Symptomer - Samliv/seksualitet - Risiko - Livskvalitet - Undersøkelser - Hva gjør jeg ved anfall? - Medisiner Pasientene lærer om hjertets anatomi og fysiologi Hjertets normale anatomi og fysiologi gir grunnlag for å forstå mekanismen bak atrieflimmer. Ulike typer arytmier som atrieflimmer, atrieflutter og ventrikkelflimmer avklares. Etiologien bak atrieflimmer er forskjellig ved for eksempel strukturell hjertesykdom, postoperativ atrieflimmer og lone atrieflimmer, det vil si der man ikke finner noen utløsende årsak, dette oppstår gjerne hos yngre mennesker. Årsaker til atrieflimmer / utløsende sykdommer Dilatasjon og strekk i myokard er av stor betydning hos hjertesviktpasienter. Atrieflimmer gir dårligere hemodynamikk i både hvile og ved aktivitet, og medfører dermed ulik grad av hjertesvikt. Hypertyreose, lungeembolisme, metabolsk syndrom, forandringer i vagus- og sympatikustonus er andre mulige årsaker til atrieflimmer. Atrieflimmer skyldes ofte ektopisk aktivitet ved innmunningen til lungevenene. Hos % av atrieflimmerpasientene er det assosiert med organisk hjertesykdom. Mellom % av alle hjerteopererte pasienter får atrieflimmer i det postoperative forløpet. Irritasjon av epikard eller myokard kan være en mulig årsak. Inflammatorisk respons kan være annen etiologi. Også faktorer som stress, utholdenhetstrening, røyking, alkohol og arv kan være utløsende årsaker. Opptil 10 % av atrieflimmerpasienter får hjerneembolisme per år. Risikofaktorer er blant annen hjertesykdom, tidligere embolisme, høy alder. Andre komplikasjoner til atrieflimmer kan være annen arteriell blokkering, utvikling av hjertesvikt, bivirkning av behandling, betydelig redusert livskvalitet. Behandling Det er vanlig å skille mellom to behandlingsstrategier. Ved rytmekontroll forsøker man å reetablere normal sinusrytme ved hjelp av elektrokonvertering, antiarytmika eller ablasjon. Ved frekvenskontroll aksepterer man permanent atrieflimmer, men forsøker å holde ventrikkelfrekvensen på et akseptabelt nivå ved hjelp av medikamenter, som betablokker, kalsiumantagonister og digitoksin. Forebygging av tromboembolier med antikoagulasjonsbehandling eller ASA skal også alltid vurderes. Livskvalitet Å leve med atrieflimmer kan gi svært forskjellige symptomer og opplevelser. I stor grad er det avhengig av hvor rask hjerteaksjonen er. Mange pasienter føler hjertebank, trykk over brystet, svettetokter, kvalme, dyspnoe, svimmelhet. Noen har ingen subjektive besvær, mens andre beskriver ubehag som generell uro eller angst. Noen kan kjenne forvarsel av anfall og de beskriver da å bli gående i en slags «ventemodus». Det å ikke vite når et anfall opptrer, gir også en uforutsigbarhet som kan være vanskelig å håndtere. Artikkelforfatterens inntrykk av atrieflimmerskolen Den dagen jeg deltok på atrieflimmerskolen, ble den ledet av spesialsykepleier Karin Ausen. Det var 7 deltagere, noen hadde med seg pårørende, og i alt utgjorde gruppen ca 10 personer. Deltagerne ble ledet gjennom dagen på en flott måte. De forskjellige temaene ble gjennomgått på en meget forklarende og forståelig måte. Det var gode diskusjoner rundt bordet, og både pasienter og pårørende var aktive. Å skape dialog er helt avgjørende for å få mest mulig utbytte av en slik pasientopplæring. Fysioterapeut var også med og hadde egen bolk om fysisk aktivitet og samliv, noe som også er meget viktige temaer. En veldrevet poliklinikk Atrieflimmerpoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold fremstår som en meget vellykket sykepleierdrevet poliklinikk. Den er godt etablert, og med den økning av antall atrieflimmerpasienter vi vil oppleve fremover, er det et viktig satsningsområde. Jeg vil til slutt takke Karin Ausen og hennes kolleger for en fantastisk imøtekommelse og tilrettelegging i forbindelse med min hospitering. Det ga meg mye inspirasjon og to flotte dager ved poliklinikken. Ønsker også å takke NSF-LKS for stipendpenger, som ga meg muligheten til å hospitere ved Atrieflimmerpoliklinikken. Litteraturliste: 1. Tveit, Arnljot (2011). Atrieflimmer i Norge Hjerteforum 2011(3), vol Ulimoen, Sara Reinvik (2010). Atrieflimmer - en benign rytmeforstyrrelse? Hjerteforum 2010(2),vol Thelle, Dag S. og Løchen, Maja-Lisa (2010). Kaotiske hjerter. Gyldendahl Norske Forlag AS 4. Gjesdal, Knut (2007). Atrieflimmer - vår vanligste, men mest forsømte arytmi. Arytmisenteret UUS, jan Gerhardsen, G. og Klemsdal, T O. Atrieflimmer. 3. utgave. Brosjyre utgitt av Nycomed. 6. Risøe, C. og Gjesdal, K.(2004). Antikoagulasjonsbehandling ved forbigående atrieflimmer. Tidskriftet Norske Legeforening 2004(124) s

14 Arbeidsplassen Møt Wenche Stueflotten forskningssykepleier ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Av Tone Aarhus, OUS, Rikshospitalet Wenche Stueflotten (39 år) var ferdig utdannet sykepleier i Siden endt utdanning, har hun stort sett jobbet innen fagfeltet kardiologi og thoraxkirurgi. Fra tidligere arbeidsplass har hun erfaring med etablering og gjennomføring av diverse prosjekter. Nå er hun ansatt ved Kardiologisk forskning ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, hvor hun har jobbet i 1 år. Kan du fortelle oss litt om arbeidsplassen din? Kardiologisk forskning er en liten forskningsavdeling under kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Vi er 3 ansatte på fulltid, og våre arbeidsoppgaver er blant annet å bidra til at alle forskningsprosjekter på vår avdeling blir gjennomført. Vi er også med i planlegging av oppstart og gjennomføring av nye studier. Hvilke type pasienter jobber du med? Vi har prosjekter med de fleste typer hjertepasienter. Noen eksempler er hjertetransplanterte, pasienter med kardiomyopati, hjerteinfarkt, klaffefeil og rytmeforstyrrelser. Hva du er opptatt av i din rolle som forskningssykepleier? Jeg har to hovedfokus i rollen som forskningssykepleier. Det ene er å bidra til høy kvalitet på forskningsprosjektene våre. Jeg fokuserer på viktigheten av å innhente korrekte data, for så å ivareta disse på forskriftsmessig måte. Det andre hovedfokus er å ha pasienten i sentrum. Alle pasienter som vi er i kontakt med skal føle seg godt ivaretatt. Vi møter mange pasienter i løpet av en arbeidsuke, og de fleste har mange ubesvarte spørsmål om sin helsetilstand. Noen kan være engstelige for prosedyrer og undersøkelser de skal gjennom. Vi forsøker da å sette av litt ekstra tid for å lytte til pasienten og være til hjelp. Forskningen og fremtiden i medisin er helt avhengig av pasienter som stiller opp i forskningsprosjekter. Vi viser vår takknemlighet til pasientene ved at vi forsøker å ivareta dem på best mulig måte. Det er viktig for meg å bruke min rolle og min kompetanse på en slik måte at pasientene føler seg trygge og ivaretatt Hvordan ser arbeidsdagen din ut? % av dagen kan planlegges på forhånd ved at vi har en stor andel planlagte pasienter som kommer til poliklinikken. Disse pasientene er allerede med i prosjekter, og går så til oss for oppfølging. I tillegg har vi oversikt over inneliggende pasienter som vi skal snakke med. Det som ikke kan planlegges på forhånd, er pasienter som skal inkluderes i studier på grunn av akutt forverring av sin sykdom eller en akutt oppstått sykdom. Blant annet forsøker vi å innhente materiell på flest mulig av de som kommer til sykehuset med akutt koronar sykdom (NSTEMI/STEMI). I tillegg bruker vi en del av arbeidsdagen på kontorarbeid, som innebærer å lagre innhentede data, kontakte pasienter og følge opp blodprøver. Hvordan vil du si forskningssykepleiere bidrar for at avdelingen oppnår dens faglige mål? De faglige målene hos oss er knyttet opp mot prosjektene; antall prosjekter vi ønsker å gjennomføre og hvor raskt vi gjennomfører prosjekter. Vår rolle som forskningssykepleiere er å bidra til at vi klarer å inkludere det ønskede antall pasienter til hver studie, og igjen, ivareta de dataene vi innhenter på en forskriftsmessig måte. Jeg håper alle pasienter ved vår lille avdeling føler seg godt ivaretatt. De har alltid mulighet til å ta direkte ta kontakt med oss dersom de har spørsmål rundt sin hjertesykdom. Vi har erfart at de fleste pasienter som går til oppfølging hos oss, føler en ekstra trygghet i forhold til sin helsetilstand. Hvordan prioriterer du arbeidet med å øke interessen for kompetanse- og kunnskapsutvikling overfor de ansatte i din avdeling? Siden vi er en veldig liten gruppe som jobber sammen, forsøker vi å ha en kontinuerlig kompetanseutvikling. Jeg ønsker til enhver tid å legge fokus på hvor mye mer interessant en arbeidsdag blir hvis vi har høy kompetanse. Min erfaring er at legene da oftere tar sykepleierne med i faglige diskusjoner, og vi sykepleiere får en større mulighet til aktivt å kunne delta i å utforme en bedre pasient behandling. Har landsgruppen av Kardiologiske sykepleier tilstrekkelig faglig fokus? Landsgruppen er en viktig bidragsyter til å sette det kardiologiske fagfeltet på dagsorden, og at det er blitt opprettet en videreutdanning i kardiologisk sykepleie. Hjerteposten og kongressen gir oss mye interessant påfyll fra det kardiologiske fag- og sykepleiemiljøet både nasjonalt og internasjonalt. Har du en hjertesak eller noe helt spesielt du brenner for, som du gjerne vil dele med Hjertepostens lesere? I en travel hverdag på sykehuset må vi forsøke å ha pasienten i fokus til enhver tid. Forsøk å fokusere på alt det positive vi gjør og opplever i løpet av en arbeidsdag. Det er lov å spre glede og kunnskap både til pasienter og kollegaer i en stresset hverdag. Hjerteposten trenger deg! Lyst til å være med i redaksjonskomitéen til Hjerteposten? Hjerteposten søker flere medarbeidere. Vi søker deg som er; Faglig engasjert Glad i å skrive God til å lese korrektur Kreativ Er dette noe for deg? Ta kontakt med redaktør, 26 27

15 Lokalgruppene Av Monica Singstad Johansen, lokalgruppeleder NSF-LKS Sør-Trøndelag Sukk hjerte svikt ikke Lokalgruppen av kardiologiske sykepleiere i Sør- Trøndelag arrangerte fagdag for personale som møter hjertepasienten i sitt daglige arbeid den 15. november Dette var andre gang lokalgruppen arrangerte en slik type fagdag. Dagen ble holdt på Øya helsehus St. Olavs Hospital. Vi hadde invitert mange til å delta, og fikk påmeldinger fra flere samarbeidende lokalsykehus, ansatte ved St. Olavs Hospital, rehabiliteringssenter samt fra kommunehelsetjenesten. Vi ble ca 120 deltagere, og hadde utstillere fra industrien som deltagerne fikk bli bedre kjent med mellom foredragene. Hjertesvikt og arytmi Tema for dagen var hjertesviktpasienten og arytmipasienten med fokus på atrieflimmer. Til å åpne dagen med kulturelt innslag hadde vi en skoleklasse fra 7. trinn som sang for oss de hadde gledet seg veldig til å opptre foran så mange! Jeg vil kort oppsummere fra de ulike foredragene fra fagdagen: Thomas Skjærset og Unni Stolsmo ved lokalgruppens egen stand på temadagen. Fagdag i Trondheim 15. november 2011 Atrieflimmer og behandling Overlege Ole Rossvoll ved St. Olavs Hospital hadde første foredrag om atrieflimmerpasienten og moderne behandling av denne. Stadig mer komplekse arytmier kan behandles det er nærmest ingen grenser for hvilke arytmier en kan behandle. Rossvoll hadde fokus på ablasjonsbehandling som er hans hovedfelt. Han snakket om vanlig ablasjon samt pulmonal-vene ablasjon. Vi fikk beskrevet hvordan man brukte MR-bilder i selve behandlingen både i forkant av ablasjonen og underveis, der man lagde 3D-kart av venstre forkammer. Rossvoll pekte på at det er en del smerteproblematikk for pasientene underveis i inngrepet. Ablasjon av barn gjøres alltid i narkose. Vi fikk en kort innføring i noen av teknikkene som benyttes; intrakardial ekko, kuldebehandling med Cryo og laserbehandling. Det er en stadig utvikling innen ablasjonsbehandling. Vi er kommet langt her i Norge, og har noe av det mest avanserte utstyret som finnes i verden. Sykepleie til atrieflimmerpasienten Sykepleierne Thor Morten Strand og Heidi Gulbrandsen fra Hjertemedisinsk sengepost ved St. Olavs Hospital snakket om sykepleien til atrieflimmerpasienten. De tok for seg ulike observasjoner, pekte på behov og utfordringer pasientgruppen byr på. Vi fikk en kort innføring i CHADS2 score. Det ble snakket om betydningen av god informasjon til pasientene; kortfattet informasjon var best. Mange pasienter kan vegre seg for oppstart av Marevanbehandling; det ble vist til eksempler og pekt på alvorlighetsgraden av ikke å ta imot den behandling man bør ha ift. atrieflimmerdiagnosen. Pasienter som er henvist til ablasjonsbehandling må vente i ca ett år. Hjertesviktpasienten Intensiv- og fagsykepleier Marit Inderhaug Husby holdt foredrag om sykepleie til hjertesviktpasienten. Foredraget var vinklet fra deres sengepost i nytt sykehus hvor mange inneliggende har langtkommen hjertesvikt. Hun snakket om standardiserte pasientforløp. Deres hjertesviktpasienter kunne være pasienter som hadde alvorlig hjertesvikt som krevde eksempelvis Simdaxinfusjoner og intermitterende CPAP-behandling. CPAP-behandlingen kunne de tilby såfremt pasienten var hemodynamisk stabil. De hadde pasienter med LVAD Left Ventricular assist device, biventrikulær pacemaker og pasienter med pulmonal hypertensjon. Marit pekte på hjertesviktens onde sirkel, NYHA klassifiseringer og om RAAS. Vi fikk inngående og god kunnskap om hjertesviktpasientens problemområder som økt tretthet, nedsatt allmenntilstand, dårlig matlyst kardial kakeksi, ødemer og sårproblematikk. Mange av pasientene sliter med ødemer, ascites, pleuravæske, lungestuvninger lungeødem. Noen av deres pasienter var terminale med kort forventet levetid. De hadde en del dødsfall i avdelingen, og Marit snakket om såkalt endestadiet og palliativ behandling. Når er nok nok? Behandling av kronisk hjertesvikt Overlege Rune Mo ved Klinikk for Hjertemedisin snakket om moderne behandling av kronisk hjertesvikt. Fra diuretika til mekaniske pumper og hjertetransplantasjon. Han startet med de vanligste årsakene til hjertesvikt og den tradisjonelle behandlingen med medikamenter, og han så videre på de forskjellige medikamentene vi bruker i dag. Han tok for seg oppbygging og drift av hjertesviktpoliklinikken ved St. Olavs Hospital. Fortalte om viktigheten av fysisk aktivitet blant pasienter med kronisk hjertesvikt. Disse pasientene viser en stor forbedring i VO2 max og dette igjen gir en bedre livskvalitet, i følge en studie av Wisløff Neste tema var bruk av synkroniseringsbehandling, CRT, til pasienter med kronisk hjertesvikt og breddeforøket QRS. Da var ikke spranget langt til den neste utviklingen innenfor moderne hjertesviktbehandling, nemlig LVAD. Mo fortalte litt om pasienter i vår helseregion som har fått vellykket behandling med dette. Det ble til slutt tid til å ta med en liten del om transplantasjon. Deretter ble ordet gitt til Gro Sørensen ved Rikshospitalet som skulle snakke mer om LVAD og hjertetransplantasjon. Hjertesviktbehandling med mekanisk støtte LVAD koordinator/intensivsykepleier Gro Sørensen fra Rikshospitalet holdt et spennende foredrag om behandling av akutt og kronisk hjertesvikt med mekanisk støtte. Vi fikk en god orientering om de ulike typer sirkulasjonsstøtte med henholdsvis IABP, ECMO, LVAD og TAH. Hun pekte på at en del unge pasienter kunne gå i lang tid før de fikk stilt riktig diagnose, og dermed fikk den riktige behandlingen. Noen ble feildiagnostisert med for eksempel astma, bronkitt etc. Dette skyldtes i stor grad deres unge alder det var lite tenkelig at det kunne dreie seg om hjertesykdom. Gro fortalte om INTERMACS register og EUROMACS. Det er stadig mangel på donororganer; Gro snakket om pasientene som får LVAD-behandling. Noen pasienter var så fornøyd med denne behandlingen at de ikke kunne tenke seg å gjennomgå transplantasjon. Dette var gjerne pasienter med noe høyere alder. Det er lagt inn ca 35 LVAD pumper på de siste 5 årene. En LVAD koster kroner. Det er viktig at pumpene blir innlagt i stabilt dårlig fase hos pasienten unngå å vente for lenge. Det forventes et behov på 5-8 pumper per år. Antallet henvisninger til Rikshospitalet øker det gjør derimot ikke antallet donorer. Pasienter som benytter LVAD rapporterer om betydelig forhøyet livskvalitet. Det oppleves bra å kunne vente hjemme i påvente av transplantasjonen. Det var et lengre foredrag Gro holdt for oss dette blir bare små bruddstykker. Thomas Skjærset, Unni Stolsmo, Daghild Dybdahl, Thor Morten Strand, Monica Singstad Johansen fra styret i LKS Sør- Trøndelag. Trening og motivasjon Fysioterapeut Astrid Tarlebø Berg holdt fordrag om trening og motivasjon hos hjertepasienten. Hun brukte sin erfaring med gode eksempler på hvordan treningen med hjertepasientene kan være. Hun fortalte om de ulike typer motivasjon pasientene hadde, om deres tanker og frykt for kardiale hendelser under trening. I forhold til dette siste kunne hun berette om ytterst få hendelser under trening. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Fag- og forskningssykepleier Kari Hanne Gjeilo orienterte om den nystartede videreutdanningen i kardiologisk sykepleie i Trondheim. Hun snakket også kort om veien frem til å oppnå oppstart av videreutdanningen. Motivasjon og arbeidsglede Avslutningsforedraget var med Per Andresen som er master i Taekwondo. Tema var motivasjon og arbeidsglede. Han brukte eksempler fra sin hverdag som trener han pekte på grunnleggende faktorer som høflighet og ærlighet hvordan virker dette inn i hverdagen vår og på arbeidsplassen? Mye handler om måten vi opptrer på overfor hverandre. Han snakket om hvordan vi kan gjøre hverandre gode, hvor lite det «koster» å si noe positivt til hverandre. Kort og godt et foredrag som kunne gi ettertanke til enhver vinklet på en annerledes måte enn vi kanskje hadde hørt fra tidligere foredrag. Lokalgruppen av kardiologiske sykepleiere i Sør- Trøndelag består av seks sykepleiere som alle arbeider ved St. Olavs Hospital. Vi har i løpet av de siste 2-3 årene fått en god og oppegående lokalgruppe. Hver høst arrangerer vi vår årlige fagdag og vi gleder oss til å kunne invitere våre kolleger på nytt igjen til høsten! 28 29

16 Lokalgruppene Temakveld og 10-årsjubileum i lokalgruppen i Oslo og Akershus Av Marianne Holter på vegne av styret i Oslo og Akershus lokalgruppen av NSF-LKS 11. oktober 2011 fikk vi endelig til en temakveld på nye A-hus. Vi ville også markere at lokalgruppen vår feirer 10 år dette året, så planleggingen av kvelden startet allerede før sommeren. Vi i styret gledet oss veldig til denne kvelden og hadde samtidig lyst til å gjøre litt ekstra stas på medlemmene. Åpning av Laila Flohr Etter et glass med bobler (alkoholfritt altså) og litt frukt ble kvelden åpnet av leder Laila Flohr. Hun la ekstra vekt på 10-årsmarkeringen og fortalte, og viste noen bilder fra oppstarten av lokalgruppen. Målet den gangen var at gruppen skulle inspirere til faglig engasjement blant sykepleiere i det kardiologiske miljøet, og det tror og håper vi at den fortsatt gjør. Vi var i overkant av 80 deltakere på denne temakvelden, noe vi var veldig fornøyd med. Leder Laila Flohr og Liv Hopen. Atrieflimmer ved Tri Minh Le Første foredragsholder som skulle i ilden var Tri Minh Le, lege ved A-hus. Han snakket generelt om atrieflimmer: årsaker, symptomer, mekanismer, klassifisering, nyeste guidelines og ulike behandlingsmetoder. Han presiserte at atrieflimmer er den vanligste arytmien i hverdagen, at alle har hørt om «hjerteflimmer», at dette er en diagnose som rammer mange i dag og at den også i framtiden vil bli en ressurskrevende diagnose for helsevesenet. Han fokuserte også på hvor viktig det er å forebygge slag ved atrieflimmer og hvordan kardiologer diskuterer om de skal fokusere mest på å behandle frekvens eller rytme. Ablasjonsbehandling ved Irene Bjørndal og Kari Kristiansen Neste post på programmet var Irene Bjørndal og Kari Kristiansen, som begge er sykepleiere ved Feiringklinikken. De fortalte om sine erfaringer med nylig oppstart av ablasjonsbehandling for AF-pasienter. Der har de hittil i år behandlet 140 pasienter. De har elektrofysiologer som kommer fra Danmark for å utføre prosedyren annenhver uke. I tillegg har de egne kontaktsykepleiere som følger opp pasientene før og etter behandlingen, både i sykehuset og per telefon. De snakket også litt om hva som skjer under selve prosedyren, om overvåkning og observasjon etter RFA og om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå og hva de har erfart i forhold til dette. Så var det tid for pause og det ble servert tapastallerken til alle deltakerne. Dette så ut til å falle i smak hos de fleste. Pasient med atrieflimmer Liv Hopen Etter pausen fikk vi et spennende pasientperspektiv fra Liv Hopen. Hun fortalte om sine erfaringer som atrieflimmerpasient. Hun har virkelig opplevd det meste av behandling for sin diagnose. Hun har prøvd diverse medikamenter, hatt flere sykehusinnleggelser, vært gjennom flere elektrokonverteringer, fått implantert pacemaker pga medikamentindusert AV-blokk og til slutt vært igjennom AV-knute ablasjon. Hun har hatt atrieflimmer i over 10 år, og kan ikke forstå at noen kan gå med dette uten å merke det. Det har i hvert fall preget hennes liv, noe som også har resultert i boken «Hjertebank og hjerteklapp» som hun har skrevet sammen med Karin Køltzow. Liv leste et lite utdrag fra boken. Nasjonalforeningen for folkehelsen ved Carina Alm Sist, men ikke minst, ble kvelden avsluttet av Carina Alm fra Nasjonalforeningen. Hun fortalte om Hjertelinjen som er en telefontjeneste for både pasienter, pårørende og fagpersonell. Hit kan de på dagtid ringe om det de måtte ha av spørsmål i forhold til hjertet. Hjertelinjen feirer 10 års jubileum i år, så da var det en fin avrunding på denne temakvelden. 3 veteraner i LKS Oslo-Akershus: Ingelin Grov, Marit Hellesvik og Anne Relbo. Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: NSF-LKS Troms Leder: Marianne Solstad Universitetssykehuset i Nord-Norge Hjerte-, lunge-, karkirurgi. avd. Sengepost Tlf: NSF-LKS Nordland Leder: Stina Pedersen Jentoftsletta 8, 8010 Bodø Tlf: NSF-LKS Nord-Trøndelag Leder: Bente Moksnes Matbergveien 9, 7600 Levanger Tlf: NSF-LKS Sør-Trøndelag Leder: Monika Singstad Johansen Tlf: NSF-LKS Møre og Romsdal Leder: Berit Hustad Birkeland Adj. Dørumsgt Molde Tlf: NSF-LKS Hordaland Leder: Margaret Bjåen 5912 Seim Tlf NSF-LKS Rogaland Leder: Trude Fjeld Brendamyrveien Haugesund Tlf NSF-LKS Aust- og Vest-Agder Leder: Kai Rune Glomså Breimyrkollen Kristiansand Tlf: NSF-LKS Oslo/Akershus Leder: Laila Flohr Diakonhjemmets Sykehus Medisinsk poliklinikk Tlf: NSF-LKS Hedmark og Oppland Leder: Berit Tryland Sørlie 2260 Kirkenær Tlf NSF-LKS Buskerud Leder: Katrine Buun Lyngås Sykehuset Buskerud HF Medisin 1 v/katrine Buun Lyngås Dronninggata 28, 3004 DRAMMEN Tlf. jobb: / Lokalgruppene Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe: Østfold Sissel Solberg Sykehuset Østfold HF Peer Gyntsv 78, 1535 Moss Telefon /27 Vestfold Grethe Skar Lindholmveien Duken Tlf Sentralsykehuset i Vestfold Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper»

17 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere KONGRESSKALENDER 2012 Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist februar 2012, Davos 16th International Congress on Advances in Cardiac Ultrasound februar 2012, Advanced Invasive cardiac electrophysiology course Heart House heart-rhythm/pages/advanced-electrophysiology.aspx februar 2012, Jerusalem 11th International Dead Sea Symposium (IDSS) Abstraktfrist: mars 2012, Paris International Conference on Heart & Brain www2.kenes.com/heart-brain/pages/home.aspx Abstraktfrist: mar 2012, Wien Cardiac Pacing, ICD and Cardiac Resynchronisation course education/courses/ mars 2012, Hafjell Den 6. Nasjonale Helserett konferansen mars 2012, København 12th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: mars 2012, Chicago ACC-12 and ACC-i2 with TCT mars 2012, Roma Rome Cardiology Forum 2012, an ESC Update Programme event rome-cardiology-forum/pages/programme.aspx 30. mars 1. april 2012, London Frontiers in CardioVascular Biology /Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: april 2012, Hamar KlinIKT april 2012, Dubai World Congress of Cardiology Scientific Sessions 2012 world-congress-of-cardiology-scientific-sessions-2012/ april, 2012, New York Fourth Annual HVSA/SHVD Scientific Session. Valves in the Heart of the Big Apple: Evaluation & Management of Valvular Heart Diseases april 2012, Cannes 7th Clinical Update on Cardiac MRI & CT april 2012, Molde NSF LKS kongress Ny tid med kardiologi kardiologiske-sykepleiere Abstraktfrist: april 2012, Oslo Den 1. Nasjonale Konferanse om Hjertet og Hjernen mai, 2012 Dublin EuroPRevent Pages/welcome.aspx mai, 2012, Reykjavik The XXVI th congress of Abstraktfrist: The Scandinavian Transplantation Society mai, 2012, Boston Heart Rhythm rd Annual Scientific Sessions mai, 2012, Wien EuroCMR2012, Annual meeting of the ESC Working Group Abstraktfrist: mai, 2012, Berlin CPP The 2nd International Congress Abstraktfrist: on Cardiac Problems in Pregnancy mai 2012, Belgrade Heart Failure Congress welcome.aspx Abstraktfrist: Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist 30. mai 1. juni 2012, Trondheim NCS VÅRMØTE juni, 2012, Nice Cardiostim Abstraktfrist: juli 2012, Toronto, Canada 17th World Congress on Heart Disease, Abstraktfrist: Annual Scientific Sessions august 2012, Vilnius 4th Joint Scandinavian Conference Abstraktfrist: in Cardiothoracic Surgery august 2012, München ESC Congress welcome.aspx Abstraktfrist: september 2012, Lund, 2nd International Conference on Bleeding Sverige Complications in Acute Coronary Syndromes, bleedingcomplications Atrial Fibrillation and Cardiac Surgery oktober 2012, Riva del Garda, Magnetic Resonance in Cardiology Italia oktober 2012 Kardiologisk høstmøte (snart) oktober 2012, Istanbul Acute Cardiac Care Congress Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: november, 2012, Los Angeles AHA, Scientific Sessions ScientificSessions/ desember 2012, Athen EUROECHO & other Imaging Modalities Abstraktfrist: Vi vil ha e-postadressen din! Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser, slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig. Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Aase Ervik: Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Molde april 2012 NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen

18 Stipend 2012 I samarbeid med DIACOR utlyses 1 stipend på kr ,-til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt. For nærmere opplysninger/vedtekter, se NSF-LKS sine nettsider eller kontakt NSF-LKS ved Søknaden må inneholde begrunnelse for søknad, samt budsjett med anslåtte ugifter. Det søkes elektronisk på søknadsskjema som finnes på vår internettside: Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS. Etter endt stipendperiode forventes et innlegg i Hjerteposten eller annet NSF-LKS forum. Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten er godkjent. 4 th Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery august 2012, Vilnius, Litauen Early Registration - 1st May, 2012 Abstract Submission - 30th April, 2012 Søknadsfrist: 15. mars 2011 Les mer om kongressen på:

19 Hjerteliv.no PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P NORGE / NOREG B RETURADRESSE: Aase Ervik Kroppanmarka Tiller Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Hjertelinjen er åpen man-fre facebook.com/hjerteliv På Hjertelinjen kan du også bestille våre hjertebrosjyrer Kolesterol er ikke ett fett! Trim for hjertet Hjerteliv Spis for hjertet Bytt til sunt fett de hjertevennlige alternativene Hjerteliv Hjerteliv Hjerneslag Hjerteinfarkt Hjerteoperasjon Angina Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

Bruk av forsknings- og utviklingskompetanse i praksis

Bruk av forsknings- og utviklingskompetanse i praksis Bruk av forsknings- og utviklingskompetanse i praksis Tove Aminda Hanssen, Helsefaglig forskningsleder, Ph.D. Klinisk Forskningsavdeling UNN, Tromsø Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune Tove A.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Handlingsplan 2015 NSF-LKS

Handlingsplan 2015 NSF-LKS Handlingsplan 2015 NSF-LKS Utformet på styremøte januar 2015 Revideres fortløpende på styremøter i 2015 1. INNSATSOMRÅDE: Økonomi - NSF-LKS har økonomistyring Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

Velkommen til kongress!

Velkommen til kongress! Velkommen til kongress! Fra redning til lindring. Den årlige kongressen til NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bergen 20.-22. April 2016 0 Onsdag 20. april Tidspunkt Foredrag Forelesere 10:00-12:30

Detaljer

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S

Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Handlingsplan 2008 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst Feiringklinikken A/S Hanne Aandstad 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Side 3 1.1 Langsiktig målsetting / visjon Side 3 1.2 Oversikt

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009

Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009 Avslutningsseminar Kull 1 Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Høgskolen i Akershus 14.- 15.mai 2009 14. og 15. mai markerte avslutningen for det første kullet som har gjennomført videreutdanning i

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012 Medlemsbrev Fra landsstyret NSFLIS Desember 2012 Nytt styre i NSFLIS Nytt landsstyre i NSFLIS ble valgt på Generalforsamlingen 31.oktober 2012 i Trondheim. Landsstyret har nå hatt sitt første landsstyremøte

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Velkommen til kongress!

Velkommen til kongress! Velkommen til kongress! Fra redning til lindring. Den årlige kongressen til NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Bergen 20.-22. April 2016 0 Onsdag 20. april Tidspunkt Foredrag Forelesere 10:00-12:30

Detaljer

Q NESTLEDER VALG AV FYLKESLEDER, FYLKESSTYRE OG DELEGATER TIL LANDSMØTET FOR NSF HORDALAND KANDIDATER TIL VALGET 2015

Q NESTLEDER VALG AV FYLKESLEDER, FYLKESSTYRE OG DELEGATER TIL LANDSMØTET FOR NSF HORDALAND KANDIDATER TIL VALGET 2015 VALG AV FYLKESLEDER, FYLKESSTYRE OG DELEGATER TIL LANDSMØTET FOR NSF HORDALAND KANDIDATER TIL VALGET 2015 Skjemaet sendes innen 30. november2014 til: Norsk Sykepleierforbund Hordaland Bilde av kandidaten

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Hjertekirurgi Norge 2014

Hjertekirurgi Norge 2014 Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer KONFERANSE Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker / Astrid Hals NSHs konferanse om MAT OG HELSE Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer Torsdag

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember NYHETSBREV RHABU Nr. 2 2013 Desember Regional fagkonferanse Nåer programmet for vår regionale fagkonferanse (nesten) klart. I tillegg til spennende plenumsforelesninger har vi over 20 bidrag til de parallelle

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring

Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring Handlingsplan 2015 Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst LHL-klinikkene Feiring Foto: Shutterstock Hanne Aandstad Feiring, 03.03.15 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Medarbeidere 2015...

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2-3 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig God Jul og

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer