HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2010

Transkript

1 Helsedirektoratet Sluttrapport HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2010

2 HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2010 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Leserveiledning 1 2. Sammendrag Overordnete funn Kommuner som mottar tilskudd vs. kommuner som ikke mottar tilskudd Bruk av tilskuddsmidlene Fylkesvise forskjeller Variasjoner i kvalitet og innretning av kommunalt rusarbeid 5 3. Bakgrunn Rusreformen og opptrappingsplanen Tilskudd til kommunalt rusarbeid Samhandlingsreformen Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid Manglende data om russituasjonen i Norge Metode og forhold knyttet til rapporteringen Utarbeidelse av rapporteringsskjema Datainnsamling Innhold i rapporteringen Antall besvarelser Kvalitetssikring Rapportering aggregert til nasjonalt nivå Fordeling av årsverk Ekstrapolering av årsverk til tall gjeldende på landsplan Kvalitet og innretning innen kommunalt rusarbeid Rapportering på tilskudd til kommunalt rusarbeid Oppsummering av kapittelet Årsverk innen kommunalt rusarbeid i fylkene Antall årsverk totalt innen kommunalt rusarbeid Årsverk fordelt på type tjenester/tiltak Årsverk fordelt etter utdanning Oppsummering av kapittelet Variasjoner i kvalitet og innretning av kommunalt rusarbeid Antall personer med rusmiddelproblemer Rusmiddelpolitisk handlingsplan Brukermedvirkning Individuell plan Samhandling og kompetanse Organisering av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer Oppsummering av kapittelet 119

4 RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2010 VEDLEGG Vedlegg 1 Korrigering av inrapporterte data

5 1 1. INNLEDNING Rambøll leverer herved rapport for kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid for Rapporteringen er en del av et oppdrag for Helsedirektoratet som har til hensikt både å etablere og å bedre rapportering for rusrelatert arbeid i kommunen. Tallene for 2010 er hentet inn i tidsrommet februar april 2011 og representerer en første oversikt over feltet, der den enkelte kommune i stor grad har benyttet anslag for innrapportering av sine årsverk. Det innebærer at alle tall som presenteres i rapporten må leses med forsiktighet, og at de i første rekke er ment å gi et oversiktsbilde mer enn en faktisk telling av kommunenes rusarbeid. Som den første av flere rapporteringer er det et mål at erfaringer fra inneværende rapportering trekkes med i en videreutvikling av rapportsystemet som vil resultere i bedret og mer nyansert informasjon om kapasiteten i det kommunale rusarbeidet. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid er todelt. I en del samles informasjon fra alle landets kommuner i en frivillig rapportering, og i den andre delen er alle kommuner som har mottatt midler gjennom tilskudd til kommunalt rusarbeid pliktig til å rapportere. Tilskuddsordningen som det rapporteres for i skjema 2 forvaltes av Helsedirektoratet, og erstatter tidligere tilskuddsordninger som STYRK, LAR, LAV og KTP. Formålet med tilskuddsordningen er å øke kapasiteten i kommunenes rusarbeid, slik at mennesker med rusmiddelproblemer får et tjenestetilbud som er helhetlig, tilgjengelig, samordnet og individuelt tilpasset. Bedre kapasitet i de kommunale tjenestene er nødvendig som grunnlag for å utvikle god kvalitet og kompetanse i tilbudene som ytes. Tilskuddet skal gi en reell utvidelse av kapasiteten i det samlede kommunale rusarbeidet, og dette fokuset på kapasitet er derfor videreført i foreliggende rapport ved at det i første rekke er årsverk som kommenteres. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid skal gi helsemyndighetene systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusområdet, blant annet ved å synliggjøre årsverksinnsatsen på feltet. Rapporteringene skal foregå over flere år, for på denne måten å kunne følge utviklingen innenfor rusarbeidet i kommunene. Helsemyndighetene vil benytte statistikken som grunnlag for analyse, planlegging og styring. I tillegg vil statistikken utgjøre et grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. En mer inngående beskrivelse av rapporteringen på kommunalt rusarbeid gjøres i kapittel Leserveiledning Rapporten har følgende struktur: Kapittel 2 gir et sammendrag av hovedresultatene fra rapporteringen. Sammendraget består av overordnete funn og en kapittelvis gjennomgang. I kapittel 3 beskrives bakgrunnen for at det gjennomføres en rapportering på kommunalt rusarbeid, herunder opptrappingsplanen på rusfeltet og formålet med tilskudd til kommunalt rusarbeid. I kapittel 4 beskrives den metodiske gjennomføringen av rapporteringen. Her drøftes også kvaliteten på datamaterialet. I kapittel 5 presenteres totale tall for rapporteringen, og tall fordelt på kommuner med og uten tilskudd. Videre presenteres tall fra tilskuddskommunenes innrapportering på skjema 2. I kapittel 6 presenteres fylkesvise forskjeller når det gjelder årsverk fordelt på tjenester og årsverk fordelt etter utdanning. Videre beskrives variasjoner i tall materialet uttrykt gjennom befolkningsrater per 1000 innbyggere i fylket, og det ses nærmere på tendenser knyttet til kommunestørrelse og kommunenes sentralitetsgrad. I kapittel 7 presenteres variasjoner i kvalitet og innretning innen kommunalt rusarbeid. Det er for de fleste hovedavsnitt laget en oppsummering av avsnittets sentrale poenger.

6 2 2. SAMMENDRAG PÅ oppdrag for Helsedirektoratet gjennomfører Rambøll innsamling av kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid for årene 2010 og Foreliggende rapport presenterer innrapporterte tall for I oppdraget for Helsedirektoratet skal også rapporteringen videreutvikles, noe som blant annet medfører at for 2011 blir kommunes rapporter samlet inn elektronisk ved hjelp av webbasert datainnhenting. Tallene for 2010 er hentet inn i tidsrommet februar april 2011 og representerer en første oversikt over feltet, der den enkelte kommune i stor grad har benyttet anslag for innrapportering av sine årsverk. Det innebærer at alle tall som presenteres i rapporten må leses med forsiktighet, og at de i første rekke er ment å gi et oversiktsbilde mer enn en faktisk telling av kommunenes rusarbeid. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid er todelt. I en del samles informasjon fra alle landets kommuner i en frivillig rapportering, og i den andre delen er alle kommuner som har mottatt midler gjennom tilskudd til kommunalt rusarbeid pliktig til å rapportere. I foreliggende rapportering har samlet sett 379 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen levert rapportering på skjema 1, som omhandler kommunen som helhet. Det er samlet inn 227 rapporter for kommuner som har mottatt tilskudd til kommunalt rusarbeid. Innsamlete rapporter representerer i alt 356 kommuner 14 bydeler i Oslo 2 byomfattende tiltak i Oslo (Legevakten og Rusmiddeletaten) 6 bydeler i Bergen 4 byomfattende tiltak i Bergen I det følgende presenteres et summarisk sammendrag av rapportering for Overordnete funn Totalt er det rapportert om at 3547,4 årsverk benyttes til tjenester rettet mot personer med rusmiddelproblemer i kommunene. Når tallmaterialet korrigeres for usikkerhet i forbindelse med ekstrapolering til nasjonalt nivå er totallantallet årsverk beregnet til Et anslag som inkluderer kommuner som ikke har rapportert er på Av tjenestene rettet mot personer med rusmiddelproblemer benyttes klart flest årsverk til oppfølgingstjenester i bolig (1136), etterfulgt av ruskonsulenttjenester (851,8). Færrest årsverk benyttes til lavterskeltjenester (174,1). Blant kommuner som har gjennomført kartlegginger av personer med rusmiddelproblemer ble det registrert personer med rusmiddelproblemer. Kommunenes kartlegginger av personer med rusmiddelproblemer er av svært varierende kvalitet, og dette arbeidet er ofte er preget av lite systematikk. Det er derfor en konklusjon at det er behov for å etablere gode kartleggingsverktøy for å fremskaffe en bedre oversikt over antallet personer med rusmiddelproblemer i kommunene. Kommuner som ikke har gjennomført kartlegging som beskrevet ovenfor ble bedt om å anslå antall personer med rusmiddelproblemer i kommunen. Samlet sett summerer disse anslagene til personer. Sett i forhold til antall kommuner som har gjort anslag er dette et høyt tall som kan tyde på at det er behov for å iverksette tiltak som øker graden av registrering blant kommunene. Det er nærliggende å anta at en bedre oversikt over antall rusmiddelbrukere kan føre til mer hensiktsmessig ressursallokering og et bedre tilbud til målgruppen. Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2008 initiativ til å styrke kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Foreliggende rapport viser at flertallet av kommunene oppgir å ha utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Rambøll vurderer dette som en positiv tendens da en slik plan kan ha positive konsekvenser, for eksempel bedret systematikk

7 3 og koordinering av rusarbeidet. Det kan også tas til inntekt for at Helse- og omsorgsdepartementets innsats på rusmiddelpolitiske handlingsplaner har gitt resultater. Når det gjelder systematikk i rusarbeidet fremkommer det at et flertall av kommunene oppgir å ha skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan. Likeledes oppgir et flertall av kommunene at de har etablert en koordinerende enhet med systemansvar for individuell plan. Ettersom personer med rusmiddelproblemer gjerne har behov for individuell tilpasning vurderes dette som en positiv tendens. Flertallet av kommunene rapporterer at samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer innad i kommunene er svært god (56 %). På den mer negative siden fremkommer det at et fåtall av kommunene har en egen kompetanseplan for personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer (21 %). Flertallet av kommunene har ikke gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid (73 %). Flertallet av kommunene rapporterer å ha organisert arbeidet med personer med Rusmiddelproblemer under integrerte tjenester (71 %), og når det gjelder dette er det svært små forskjeller mellom tilskuddskommuner, og kommuner uten tilskudd. Videre viser seg at om lag halvparten av kommunene i sin helhet har organisert det kommunale rusarbeidet i NAV (48 %), mens 49 prosent oppgir at de ikke har organisert dette arbeidet i NAV. Tilskuddskommuner rapporterer i større grad å ha rusarbeidet organisert i NAV (57 %), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (31 %). 2.2 Kommuner som mottar tilskudd vs. kommuner som ikke mottar tilskudd Tallmaterialet rapporten baserer seg på viser at et stort flertall personer med rusmiddelproblemer er registrert i tilskuddskommunene. Som vi så ovenfor er det registrert totalt personer med rusmiddelproblemer, hvorav personer er registrert av tilskuddskommuner, og 1093 personer er registrert av kommuner uten tilskudd. Dette kan indikere at det er et større behov for et godt tilbud til personer med rusmiddelproblemer i tilskuddskommunene, men det er mer sannsynlig at det viser at tilkskuddskommuner i større grad jobber aktivt med å kartlegge målgruppen. Videre er det også viktig å påpeke at mengden rapporter er ulik for kommuner med og uten tilskudd 227 av rapportene er fra kommuner med tilskudd mens 128 av rapportene er fra kommuner uten tilskudd noe som selvsagt i stor grad påvirker antallet registrerte personer i målgruppa. Når man også tar med at gjennomsnittlig antall innbyggere i tilskuddskommunene er mer enn fire ganger så høyt som for kommuner uten tilskudd med et gjennomsnittlig innbyggerantall på i kommuner med tilskudd og 4196 i kommuner uten tilskudd ser en at det er mange faktorer som bidrar til å forklare denne skjevheten. Disse faktorene må også tas med i betraktningen når andre forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd belyses. Kommunenes rapportering viser at tilskuddsmidlene ser ut til å ha positiv innvirkning på tilskuddskommunenes rusarbeid. Det viser seg når en sammenligner tilskuddskommuner med kommuner som ikke mottar tilskudd en tendens til at tilskuddskommuner har mer ressurser, og bedre oversikt og systematikk når det gjelder det kommunale rusarbeidet. Dette kommer blant annet frem ved å se på det gjennomsnittlige antall årsverk som tilskuddskommuner benytter til rusarbeid (13 årsverk), hvilket er langt høyere enn hva som er tilfelle for kommuner uten tilskudd (2,1 årsverk). Det er også en tydelig tendens til at det i gjennomsnitt på tvers av tjenester benyttes et høyere antall årsverk i tilskuddskommunene sammenlignet med kommunene uten tilskudd. Videre har tilskuddskommuner i større grad kartlagt antallet personer som grunnet sitt rusmiddelproblem er i behov av kommunale tjenester når en sammenligner med kommuner uten tilskudd. Tilskuddskommunene har også gjennomført flere brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Fra rapporteringen framgår det også at flere tjenestemottakere har fått utarbeidet individuell plan (21,6) i tilskuddskommunene sammenlignet med kommunene som ikke har mottatt tilskudd (4,1). Det viser seg dessuten at kommuner med tilskudd i større grad oppgir at samhandling om personer med rusmiddelproblemer innad i kommunen er svært god sammenlignet med kommuner uten tilskudd.

8 4 Videre viser rapporten at det er en tendens til at det er en høyere andel kommuner uten tilskudd som benytter svaralternativet Vet ikke i rapporteringen når en sammenligner med tilskuddskommuner. Dette kan tyde på at tilskuddskommuner har bedre oversikt og bedre systematikk når det gjelder det kommunale rusarbeidet. Det er betraktelig flere tilskuddskommuner som rapporterer å ha kjøpt tjenester av private aktører til oppfølging og/eller behandling av personer med rusmiddelproblemer (57 %) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (3 %). Tilskuddskommuner har i gjennomsnitt utrykt i 1000 kr brukt 2313,6 kr på kjøp av denne type tjenester, mens kommuner uten tilskudd har i gjennomsnitt brukt 448,3 kr uttrykt i 1000 kr. Det kommer frem at et fåtall av kommunene har en egen kompetanseplan for personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer (21 %), og når det gjelder denne type kompetanseplan viser det seg å være små forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. 2.3 Bruk av tilskuddsmidlene Når det gjelder rapporteringen på skjema 2 ser vi at det totalt er 589,9 årsverk finansiert av øremerkede tilskudd. Dette utgjør et gjennomsnitt på 2,4 årsverk per tilskuddskommune, og tilsvarer 18 prosent av det totale antall årsverk i tilskuddskommunene. Videre viser det seg at flertallet av årsverkene som er finansiert av øremerkede tilskudd går til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak og ruskonsulenttjenester. Årsverkene finansiert av øremerkede tilskudd utføres i størst grad av ansatte med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus/psykisk helsearbeid og personell med videreutdanning. Tilskuddskommunene har rapportert på skjema 2 om brukere som har benyttet tjenestene/tiltakene i 2010, hvilket utgjør et gjennomsnitt på 98,7 brukere per tilskuddskommune, og det viser seg at 9 prosent av brukerne som har benyttet tjenestene/tiltakene i 2010 har fått utarbeidet individuell plan. 77 prosent av tilskuddskommunene har forankret tjenestene/tiltakene i en rusmiddelpolitisk handlingsplan, og i 13 prosent av kommunene er en slik plan under planlegging, mens 23 prosent av kommunene som har mottatt tilskudd har gjennomført brukerundersøkelser i tjenestene/tiltakene. Samlet sett gir dette en indikasjon på at tilskuddsmidlene fører til et utbedret kommunalt tilbud med større kapasitet som kommer personer med rusmiddelproblemer til gode. 2.4 Fylkesvise forskjeller Oslo har høyest gjennomsnittlige antall årsverk innen kommunalt rusarbeid etterfulgt av Rogaland, Sør-Trøndelag og Akershus, mens Sogn og Fjordane har på den andre siden det laveste gjennomsnittlige antallet. Når en ser årsverk per 1000 innbyggere er det også Oslo som har høyest antall årsverk med 1,32 årsverk per 1000 innbyggere, etterfulgt av Finnmark, Telemark og Troms. Akershus har lavest antall årsverk per 1000 innbyggere. Det viser seg videre at gjennomsnittlig antall årsverk totalt benyttet til kommunalt rusarbeid har en tydelig sammenheng med kommunestørrelse og kommunesentralitet ved at antall årsverk øker parallelt med kommunesentralitet og kommunestørrelse. Når det gjelder variasjoner i årsverk fordelt på type tjeneste/tiltak viser det seg at Oslo har rapportert om flest årsverk under samtlige kategorier etterfulgt av Rogaland, Hordaland og Akershus, mens Sogn og Fjordane har færrest antall årsverk under samtlige av kategoriene; sammen Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark, noe som skyldes at fylkene består av mange små kommuner. Det fremkommer at antall årsverk fordelt på type tjeneste/tiltak har klar sammenheng med kommunestørrelse og sentralitet, ved at antall årsverk fordelt på de ulike tjenestene øker med kommunestørrelse og sentralitet.

9 5 Det er rapportert om flest årsverk under kategoriene helse/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning og helse/sosialfaglig utdanning med videreutdanning, mens det er rapportert om færrest årsverk under kategorien annet personell og nest færrest årsverk under kategorien faglig relevant høgskole-/universitetsutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid. Videre kommer det frem at det er ønskelig at flere tar videreutdanning, men det er utfordringer knyttet til kapasitet i rusarbeidet og økonomiske ressurser tilgjengelig i kommunene, samt tilgang på videreutdanning i en del fylker. Når det gjelder kommunestørrelse og kommunesentralitet så kommer det tydelig frem en sammenheng med antall årsverk fordelt på utdanning. Det viser seg at jo høyere kommunesentralitet og jo større kommune desto flere årsverk er fordelt på de ulike utdanningene. 2.5 Variasjoner i kvalitet og innretning av kommunalt rusarbeid I kapittel 7 kommer det frem at flertallet av kommunene både på tvers av fylke og kommunestørrelse, og uavhengig av sentralitetsgrad, i stor grad ikke har kartlagt antallet personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Når det gjelder omfanget av rusmisbrukere i fylkene har det en nær sammenheng med om det befinner seg storbyer i fylket. Videre ser en at større kommuner og sentrale kommuner har et større omfang av rusmiddelbrukere. En faktor som påvirker dette situasjonsbildet kan være at det er større tilgang på rusmidler i store og/eller sentrale kommuner, og ved at rusmidler er tilgjengelig så øker misbruket, samtidig som tilstedeværelsen av rusmidler tiltrekker rusmiddelbrukere fra andre steder. Det kommer også frem fra rapporten at flertallet av kommunene har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan på tvers av fylke og kommunestørrelse, og uavhengig av kommunesentralitet. Blant kommunene som oppgir ikke å ha forankret rusarbeidet i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan oppgir flertallet av kommunene at dette arbeidet er forankret i en annen type kommunalplan. Videre kan en se at det er en tendens til at uavhengig av fylke og kommunestørrelse, og uavhengig av kommunesentralitet, har flertallet av kommunene ikke foretatt brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Man kan likevel se en tendens til at i fylker med storbyer, og i store og mer sentrale kommuner, er det flere kommuner som har foretatt brukerundersøkelser sammenlignet med fylker uten storbyer, mindre kommuner og mindre sentrale kommuner. Det fremkommer at flertallet av kommunene uavhengig av fylke rapporterer å ha skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan, og at kommunene også har en koordinerende enhet med systemansvar for individuell plan. Kommuner som oppgir at skiftlige rutiner foreligger øker med kommunestørrelse og grad av kommunesentralitet. Når det gjelder hvorvidt kommunene har en koordinerende enhet med systemansvar for individuell plan ser vi at antall som rapporterer at de har dette øker i takt med kommunestørrelse. Videre er det rapportert høyest andel kommuner med en koordinerende enhet med systemansvar for individuell plan i kommuner med kommunesentralitet 3, mens det er rapportert færrest slike koordinerende enheter i kommuner med sentralitetsgrad 2. Det er høyest antall tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan i Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo, hvilket kan være en konsekvens av mer ressurser og det høye antallet rusmisbrukere som en finner i storbyene i disse fylkene. Videre kan en se at antall rusmisbrukere som har fått utarbeidet individuell plan øker med kommunestørrelse og kommunesentralitet. Dette kan skyldes at det er et høyere antall rusmiddelbrukere i større og mer sentrale kommune, samtidig som det er større kapasitet til å gjennomføre denne type arbeid. I stor grad oppgir kommunene i de ulike fylkene at samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer innad i kommunene er svært god. Når det gjelder kommunestørrelse

10 6 kommer det frem fra rapporteringen at det er blant de små kommunene hvor flest oppgir samhandlingen som svært god, etterfulgt av de mellomstore, og til slutt de store kommunene. I forbindelse med kommunesentralitet er det flest kommuner med kommunesentralitet 1 som beskriver samhandlingen som svært god. I kommuner med sentralitetsgrad 0, 2 og 3 oppgir omtrent halvparten av kommunene at samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer er svært god. Et fåtall av kommunene i de ulike fylkene har en egen kompetanseplan for personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer, og det ser ut til at kommunestørrelse og kommunesentralitet har relativt liten innvirkning på dette. Videre kan en se at det er stor variasjon når det gjelder hvorvidt kommunene i fylkene har kjøpt tjenester fra private aktører til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer. I ni av fylkene oppgir flertallet av kommunene å ha kjøpt tjenester, mens blant de resterende ti fylkene, oppgir de fleste av kommunene ikke å ha kjøpt slike tjenester. Hvorvidt det er kjøpt tjenester fra private aktører til oppfølging/ behandlings av personer med rusmiddelproblemer ser ut til å ha en sammenheng med kommunestørrelse. Det er langt flere større kommuner som har kjøpt private tjenester når en sammenligner med de mindre kommunene. Når det gjelder sentralitetsgrad viser det seg at mer sentrale kommuner i større grad oppgir å ha kjøpt tjenester av private aktører. Videre kan en se at i nesten samtlige fylker oppgir flertallet av kommunene å ha organisert arbeidet med personer med rusmiddelproblemer under integrerte tjenester. Det viser seg også at flertallet av kommunene ikke i sin helhet har organisert rusarbeidet i NAV. Kommunestørrelse ser ut til å ha sammenheng med hvordan kommunene har organisert sitt rusarbeid ved at fler små kommuner oppgir å ha integrerte tjenester, sammenlignet med store og mellomstore kommuner. Færrest kommuner blant de store kommunene rapporterer å ha integrerte tjenester. Kommunesentralitet ser også ut til å spille inn på hvilken organisering kommunene har av arbeidet med rusmiddelproblemer ved at flest kommuner med kommunesentralitet 0 oppgir å ha integrert tjenester, mens færrest kommuner oppgir å ha dette blant kommuner med sentralitetsgrad 3.

11 7 3. BAKGRUNN I dette kapittelet presenterer Rambøll i korte trekk bakgrunnen for det foreliggende oppdraget, herunder sentrale utviklingstrekk på rusfeltet, rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid, samt utfordringer knyttet til manglende data om russituasjonen i Norge. 3.1 Rusreformen og opptrappingsplanen Med rusreformen i 2004 ble det lokale tjenestetilbudet til rusmisbrukere flyttet fra fylkeskommunen til staten, ved de regionale helseforetakene, forankret i lovverket for spesialhelsetjenester 1. Det statlige ansvaret omfatter avrusning, utredning og spesialisert behandling, mens kommunens ansvar er rehabiliteringstiltak i etterkant. I tillegg har kommunene ansvaret for tiltak på gateplan og for mer omsorgspregede tiltak for mennesker med rusproblemer. I 2007 ble det planfestet en økt satsing på rusproblematikk i Norge gjennom regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet ( , utvidet til 2012) 2 som tar sikte på å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet 3. Opptrappingsplanen omfatter hele rusfeltet og har et overordnet fokus på samhandling mellom ulike berørte parter/institusjoner, for å sikre kontinuitet i behandlingstilbudet. Opptrappingsplanen har hatt fem uttalte hovedmålsettinger for rusfeltet. Disse innebærer et fokus på å oppnå: Et tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester Mer forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende I opptrappingsplanen er tilskuddsordningen en viktig økonomisk støtte til kommunene som ønsker å øke kapasiteten på det kommunale rusarbeidet, og vi skal i det følgende kort skissere ordningen. 3.2 Tilskudd til kommunalt rusarbeid Tilskudd til kommunalt rusarbeid 4 forvaltes gjennom Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. I 2010 erstattet den nye tilskuddsordningen tidligere ordninger som tilskudd til LAR-arbeid i kommunene (LAR), tilskudd til styrking av oppfølgingstjenester (STYRK), tilskudd til lavterskel helsetiltak (LAV) og tilskudd til koordinerende tillitsperson (KTP) 5. Det nye samlede tilskuddet har som hovedformål å føre til kapasitetsøkning i det kommunale rusarbeidet. Formålsbeskrivelsen for tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid fra 2010, slik denne foreligger i regelverket, presenteres nedenfor. 6 Formålet er oppbygging av kapasitet innen kommunalt rusarbeid, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Bedre kapasitet i den kommunale tjenesten vil gi grunnlag for å utvikle kvaliteten i tilbudet som ytes. Satsningen må ses i sammenheng med mulighetene for kompetanseutvikling gjennom de regionale kompetansesentre - rus og de kompetansetiltakene som fylkesmannen og Helsedirektoratet tilbyr innen helse- og omsorg Tilgjengelig på: Regelverket, som vi viser til gjentatte ganger i dette kapittelet, er tilgjengelig på:

12 8 Målgruppen for ordningen er unge og voksne med begynnende rusmiddelproblemer, og voksne og eldre med rusmiddelavhengighet. Tilskuddet omfatter lokale prosjekter som blant annet jobber med: Oppfølgingstjenester Aktivitets-/arbeidsrettede tiltak Pårørendearbeid Psykisk og somatisk helsehjelp Tiltak rettet mot mennesker med samtidige rusmiddelproblemer og psykiske problemer/lidelser Lokalmedisinske sentra Kartlegging og vurdering av videre hjelpe- og behandlingstilbud Det er stadig flere kommuner som mottar tilskudd til kommunalt rusarbeid. I 2006 var det omtrent 50 kommuner som mottok tilskudd, i 2010 var det nærmere Det er tidligere vist til en økning i kompetansenivå blant kommunene som følger av tilskuddsordningene, samtidig som temaet rus i større grad er satt på dagsorden i kommunene 8. Dette kan ses i lys av regjeringens økonomiske opptrapping i rusfeltet, hvor sum bevilget i 2006 var på 140 mill kr., til 685 mill kr. i 2009 og 835 mill kr. i I tillegg har en styrket økonomi i kommunene og helseforetakene lagt grunnlag for en ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet 10. Det er bevilget 407 millioner kroner til kommunalt rusarbeid i Dette er en økning på om lag 70 millioner kroner fra 2010, og fylkesmennene har mottatt søknader fra om lag 300 kommuner. Kommunene søker hovedsaklig tilskudd til nye ruskonsulenter, bo-oppfølgingstjenester, aktivitets- og arbeidstiltak, lavterskel helsetiltak, tiltak for tidlig intervensjon overfor unge i risiko, og tiltak for fritid med bistand 11. I tillegg mottar frivillige organisasjoner i ,6 millioner kroner i tilskudd til forebyggende rusarbeid. Formålet med tildelingen er å styrke frivillige organisasjoners arbeid for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. De frivillige organisasjonene sikrer og stimulerer til engasjement og ruspolitisk aktivitet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt, nivå, samtidig som de styrker oppslutningen om sentrale deler av alkoholpolitikken. 12 Tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid bør også ses i sammenheng med samhandlingsreformen, St.mld. 4 ( ), omsorgsplan 2015 og nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse ( ) Samhandlingsreformen Opptrappingsplanen for rusfeltet er tverrdepartemental og har understreket behovet for en helhetlig og samlet innsats fra flere sektorer og aktører for å kunne nå oppsatte mål. Opptrappingsplanen og rusarbeidet må derfor ses i sammenheng med Regjeringens samhandlingsreform (St. meld. nr 47, ), som skal gjennomføres gradvis fra oppstart 1. januar 2012, men arbeidet er allerede godt i gang i mange kommuner. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen fastslår at målet med samhandlingsreformen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet: Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. 14 Regjeringens viktigste strategier for å nå målet er:

13 9 Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, samt habilitering og rehabilitering, som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten. Økt brukerinnflytelse som skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av mestring hos den enkelte. Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp skal gi mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere og pasienter. En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. 15 Reformen legger således opp til et langt sterkere fokus på lokalbaserte tiltak, forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og pasientens/brukerens mestring av eget liv. Disse oppgavene tilsier at kommunerollen vil endres og styrkes gjennom samhandlingsreformen. Et førende prinsipp for reformen er å desentralisere det man kan og sentralisere det man må, men samtidig er likeverdighet og balanse mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform. 3.4 Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid En viktig aktør i kommunalt rusarbeid, utover Helsedepartementet, Helsedirektoratet og kommunene, er fylkesmannen som i henhold til regjeringens instruks for fylkesmennsembetene er tillagt oppgaven å veilede og bistå kommunene i de samfunnsoppgaver de er pålagt. Veiledningen er dernest varierende mellom fylker og kommuner. Et eksempel på en aktiv veiledende rolle finnes blant annet i Aust-Agder hvor det arrangeres opplæringssamling for ansatte i kommunenes helse- og sosialtjeneste og NAV, med mål om å øke kompetansenivået når det gjelder prosjektarbeid og prosjektledelse, samt bistå i søknadsprosessen slik at det utvikles gode prosjekter. 16 Videre er det fylkesmannen sin oppgave å etterse at kommunene forvalter tilskuddet i tråd med regelverket. I søknadsprosessen tillegges kommunene spesifikke krav, hvorav formål med tilskudd, prosjektbeskrivelse, samt søknadsbeløp og budsjett fremlegges. Det gis tilskudd opp til per årsverk for det kommunale rusarbeidet. I en eventuell prioriteringssituasjon vil store byer og randkommuner stå først i køen, deretter prosjekter som kan vise til samarbeid på tvers av kommunene 17. At storbyene prioriteres blir sett som fordelaktig da tall fra SSB viser at eksempelvis Oslo skiller seg fra mindre kommuner når det gjelder antall brukere, og omfanget av behov for rusarbeid 18. Søknadene som sendes fylkesmannen i februar blir videre vurdert og behandlet på fylkesnivå, før det videresendes en innstilling til Helsedepartementet som drøftes mellom sistnevnte og fylkesmannen 19. I lys av opptrappingsplanen har alle fylkesmannsembeter opprettet en rusrådgiver fra 2008 som i dag vurderer alle innkomne søknader, hente inn regnskap og rapportering fra kommunene samt andre oppgaver tilknyttet forvalting av tilskuddsordningen 20. I november 2010 ble rapporteringsrundskriv og filer for utfylling sendt ut til samtlige kommuner med returfrist i februar til fylkeskommunen. Fra og med 2010 erstattet dette rundskrivet det tidligere årsrapporteringsskjemaet for de kommuner som har mottatt tilskudd til kommunalt rusarbeid over kapittel 763 post 61. Deretter ble oversikter innrapportert fylkesvis til Helsedirektoratet. Kommunene som mottok tilskudd i 2010 har fylt ut to skjema, hvorav et kun tilfaller dem som får tilskudd til kommunale rusprosjekter, og det andre skjemaet brukes av samtlige kommuner for å rapportere om samlet innsats i rusarbeidet Tilgjenglig på: SelP.asp&SubjectCode=

14 Manglende data om russituasjonen i Norge Rusfeltet i Norge er preget av en del usikkerhet. Dette skyldes blant annet mangel på reliable og komplette data som kartlegger russituasjonen, en mangel på en enhetlig definisjon av målgruppen, og variabel organisering av rusarbeidet på kommunenivå 21. For å svare på delmål 2.4 i opptrappingsplanen som sikter på å bedre dokumentasjon og statistikk er det nødvendig med systematiske prosedyrer som minimerer feil og mangler i rapporteringen. Rapporteringen vil også bidra til å tallfeste og gjøre mål 2 i opptrappingsplanen om bedre kvalitet og økt kompetanse i kommunene kvantifiserbart. Som vi påpekte i Utvalgsundersøkelse om personer med rusmiddelproblemer, som ble gjennomført for Helsedirektoratet våren 2010, knyttes det en rekke utfordringer til kvaliteten på innrapporterte data om denne målgruppen. Blant annet dreier dette seg om variasjonen i kommunenes oversikt over omfanget av relevant rusproblematikk, herunder for eksempel det faktiske antallet personer som tilhører målgruppa, og hvor mange som følges opp gjennom ulike kommunale tjenester. Dette henger også direkte sammen med utfordringen relatert til det å kunne sikre reliabel og sammenlignbar dokumentasjon av rusproblematikken fra kommunenivå. Det vil da være essensielt at kommunene tar utgangspunkt i en sammenfallende forståelse av hvordan målgruppen avgrenses. For best mulig kvalitet på innrapportert data må man altså forutsette at målgruppen avgrenses presist. Fra breddeundersøkelser sendt ut til alle norske kommuner, som Rambøll gjennomførte i 2008 og om kommunalt rusarbeid, svarte så mange som 11 prosent av kommunene at de ikke har en definisjon av målgruppen som ligger til grunn for sitt arbeid Se sluttrapport: Evaluering av statlige tilskudd til kommunalt rusarbeid, mars 2010, Helsedirektoratet:

15 11 4. METODE OG FORHOLD KNYTTET TIL RAPPORTERINGEN Rapporteringen for 2010 var første gang kommunene deltok i en egen rapportering for kommunalt rusarbeid. Kommunene ble bedt om å rapportere på totalinnsatsen innen kommunalt rusarbeid, og på bruken av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid. I dette kapittelet beskriver vi nærmere den metodiske gjennomføringen av IS-8 undersøkelsen. Formålet med undersøkelsen er å få systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet. Rapporteringen vil foregå over flere år, og fra og med rapporteringen for 2011 vil man kunne analysere utviklingstrekk i det man med foreliggende gende rapportering har innledet en tidsserie. 4.1 Utarbeidelse av rapporteringsskjema Rapporteringsskjemaet er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Rambøll og IRIS. Helsedirektoratet hadde utarbeidet et førsteutkast som ble endelig ferdigstilt i dialog med IRIS og Rambøll. Rapporteringsskjemaet er utformet i Excel. 4.2 Datainnsamling Kommuner som mottok statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2010 var pliktet å rapportere på bruken av disse midlene. Samtidig ble samtlige kommuner i landet oppfordret til å rapportere på russituasjonen i kommunen som helhet. Utfylte rapporteringsskjema skulle være klarert av rådmann eller leder med delegert myndighet. Det er flere aktører som har hatt en sentral rolle i forbindelse med datainnsamlingen. Helsedirektoratet, Fylkesmannen ved rusrådgivere og Rambøll har samarbeidet om å innhente rapporteringer fra kommunene. Utarbeidelse av rapporteringsskjema Utsendelse av rapporteringsskjema til Fylkesmannen Helsedirektoratet Fylkesmannen Utsendelse av rapporteringsskjema Innsamling av rapporteringsskjema fra kommunene Kvalitetsikring av data Videresending av rapporteringsskjema til Rambøll Lagring og sortering av innkomne rapporteringsskjema Kvalitetssikring av innrapporterte data Rambøll Helsedirektoratet utarbeidet et rundskriv, IS-8/2010 Rundskriv, Kommunalt rusarbeid - rapportering på kommunenes bruk av øremerkede tilskudd og samlet innsats i rusarbeidet for med beskrivelse av rapporteringen. Dette ble publisert på Helsedirektoratets nettsider 3. februar 2011, sammen med det Excel-baserte rapporteringsskjemaet, slik at kommunene kunne laste det ned direkte. Samtidig sendte Helsedirektoratet rapporteringsskjemaet på e-post til rusrådgivere ved Fylkesmannen i samtlige fylker, med forespørsel om å videresende det til samtlige kommuner i eget fylke. 23 IS-8/2010 Rundskriv, Kommunalt rusarbeid - rapportering på kommunenes bruk av øremerkede tilskudd og samlet innsats i rusarbeidet for 2010, rchive/00323/rundskriv_kommunalt_323279a.pdf

16 12 Rusrådgiverne hos Fylkesmannen hadde ansvar for at samtlige kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2010 leverte rapportering. I tillegg oppfordret de øvrige kommuner til å rapportere. Rusrådgiverne hadde også ansvar for å kontrollere at skjemaene var korrekt utfylt, samt å gjennomgå skjemaene fra hver kommune for å kontrollere at de innrapporterte tallene så korrekte ut. Dette var en del av kvalitetssikringen av de innrapporterte dataene. Rusrådgiverne sendte alle innkomne rapporteringsskjemaer til Rambøll. Rambøll fikk tilsendt rapporteringsskjemaer fra kommunene via Fylkesmannens rusrådgivere. Rambøll har systematisert og lagret samtlige innkomne skjemaer, og ført oversikt over hvilke kommuner som har levert rapport. Fristen for å levere rapport var 31. mars Dette viste seg å være krevende for mange kommuner, og flere leverte skjema utover våren. De siste skjemaene ble levert i juni. 4.3 Innhold i rapporteringen Rapporteringsskjemaet inneholdt to skjemaer. Rapporteringsskjema 1: Omhandler kommunens samlede innsats i rusarbeidet og skulle fylles ut av både kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2010 og av kommuner som ikke mottok tilskudd. Rapporteringsskjema 2: Omhandler kommunens bruk av øremerkede tilskudd til kommunalt rusarbeid kap 763 post 61 og skulle kun fylles ut av kommuner som har mottatt tilskudd Skjema 1 Disse spørsmålene skulle besvares av både kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2010 og kommuner som ikke mottok tilskudd. Kun kommuner som mottok tilskudd i 2010 var pliktet å rapportere. Spørsmålene omhandler kommunens samlede innsats på rusfeltet. Spm Antall årsverk 1 Antall årsverk totalt i kommunen rettet mot tjenester til personer med rusmiddelproblemer 2 Hvor mange årsverk ytes til oppfølgingstjenester i bolig? 3 Hvor mange årsverk ytes til lavterskel helsetjenester? 4 Hvor mange årsverk ytes til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak? 5 Hvor mange årsverk ytes til oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak? 6 Hvor mange årsverk ytes til tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne? 7 Hvor mange årsverk ytes til konsulenttjenester? 8 Hvor mange årsverk ytes til andre typer tjenester som ikke er nevnt her? Utdanning Hvor mange av årsverkene til kommunalt rusarbeid utføres av personer med 9 ufaglært personell? 10 faglig relevant videregående opplæring? 11 helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid 12 helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid 13 faglig relevant høgskole/universitetsutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid? 14 faglig relevant høgskole/universitetsutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid? 15 annet personell (spesifiser nærmere i kommentarfelt). Kvalitet og innretning innen kommunalt rusarbeid 16 Har kommunen foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem er i behov av kommunale tjenester? 16a Hvis ja, hvor mange personer med rusmiddelproblemer med behov for kommunale tjenester ble registrert?

17 13 Organisering av tjenestene 16b Hvis nei, anslå hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for kommunale tjenester 17 Har kommunen utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsetninger for det kommunale rusarbeidet? 17a Hvis ja, er planen revidert i løpet av de siste 2 år/4 år/6 år/8 år eller senere? 17b Hvis nei, er dette eventuelt forankret i en annen type kommunal plan? 18 Har kommunen gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid? 19 Har kommunen skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer? 20 Har kommunen en koordinerende enhet med systemansvar for individuell plan? 21 Anslå hvor mange tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan (antall) 22 Hvordan vil du beskrive samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer innad i kommunen? 23 Har kommunen en egen kompetanseplan for personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer? 24 Har kommunen siste år kjøpt tjenester av private aktører til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer? 24a Hvis ja, angi samlet kostnad for dette (i kr.) 25 Hvilken organisering har kommunen av arbeid med personer med rusmiddelproblemer? 26 Er kommunalt rusarbeid i sin helhet organisert i NAV? Skjema 2: Tilskudd til kommunalt rusarbeid kap. 763 post 61 Følgende spørsmål skulle kun besvares av kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i Spørsmålene omhandler bruken av tilskuddsmidlene. Spm Disponerte midler 27 Tilskudd for 2010 til årsverk i Tilskudd for 2009 overført til Sum disponibelt tilskudd for 2010 Disponerte midler 30 Tilskudd for 2010 til andre formål 31 Tilskudd for 2009 overført til 2010 enn årsverk i Sum disponibelt tilskudd for 2010 Antall årsverk 33 Antall årsverk totalt finansiert av tilskudd til kommunalt rusarbeid 34 Hvor mange årsverk ytes til oppfølgingstjenester i bolig? 35 Hvor mange årsverk ytes til lavterskel helsetjenester? 36 Hvor mange årsverk ytes til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak? 37 Hvor mange årsverk ytes til oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak? 38 Hvor mange årsverk ytes til tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne? 39 Hvor mange årsverk ytes til konsulenttjenester? 40 Hvor mange årsverk ytes til andre typer tjenester som ikke er nevnt her? Om tjenesten/ tiltaket Om planverk og brukertilfredshet Årsverk fordelt 41 Totalt antall brukere som har benyttet tjenesten/tiltakene i Antall brukere i tjenesten(e)/tiltak(ene) som har fått utarbeidet individuell plan 43 Er tjenesten(e)/tiltak(ene) forankret i rusmiddelpolitisk handlingsplan eller annet kommunalt planverk? 44 Er det gjennomført undersøkelser om brukertilfredshet i tjenesten(e)/tiltak(ene)? Hvor mange av årsverkene finansiert av tilskudd til kommunalt

18 14 etter utdanning rusarbeid utføres av personer med 45 ufaglært personell? 46 faglig relevant videregående opplæring? 47 helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid 48 helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid 49 faglig relevant høgskole/universitetsutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid? 50 faglig relevant høgskole/universitetsutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid? 51 annet personell (spesifiser nærmere i kommentarfelt). Overordnet sett vil også spørsmålene ovenfor utgjøre rammene for videre rapporteringene. Basert på tilbakemeldinger fra kommunene, og andre erfaringer fra siste års rapportering vil det bli gjort enkeltjusteringer i skjemaet som skal benyttes under rapportering for Veiledning til utfyllingen Rapporteringsskjemaet inneholdt veiledning til hvordan skjemaet skulle fylles ut. Veiledningen omhandlet hvordan kommunene skulle beregne årsverk og hvilke årsverk som skulle regnes med i rapporteringen på årsverksinnsats på ulike typer tjenester. Beregning av årsverk Ved beregning av årsverk fikk kommunene følgende veiledende tekst i rapporteringsskjemaet: Ta utgangspunkt i en representativ uke, fortrinnsvis uke 46, når årsverk beregnes. Dersom situasjonen i uke 46 ikke var representativ, vennligst velg en annen uke og legg inn merknad om dette i kommentarfeltet. Årsverk tar utgangspunkt i antall heltidsansatte og antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte. Følgende skal tas med: Faste ansatte Ansatte i engasjementer Ekstrahjelper og vikarer (forutsatt at ansettelsesforholdet har varighet over 4 måneder) Følgende skal ikke tas med: Ansatte i svangerskapspermisjon Overtid NB! Det kan være tilfeller hvor ett årsverk dekker flere av tjenesteområdene/tiltakene som er listet opp nedenfor. Totalt antall årsverk (spm 1) Årsverk som er rettet mot flere brukergrupper skal telles med der hvor minst 20 % av en stilling benyttes til arbeid rettet inn mot mennesker med rusmiddelproblemer, jf. Den generelle regelen for fordeling av årsverk ressurser i KOSTRA. Oppfølgingstjenester i bolig (spm 2) Gjelder oppfølgingstjenester/hjemmetjenester i egen bolig og i kommunale bo- og omsorgstilbud med fast bemanning, herunder heldøgnstilbud. Lavterskel helsetjenester (spm 3) Gjelder lavterskel helsetiltak med et klart helse/skadereduserende formål, for eksempel prøvetaking, vaksinasjon, sprøyteutdeling, sårstell, ernæringstiltak mv. Lavterskeltiltak som varmestuer, kaféer og møtesteder uten helsetilbud skal ikke tas med her, men under spm 4. Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (spm 4)

19 15 Gjelder årsverk for kommunalt ansatte som tilrettelegger for, og yter kommunale arbeidsog/eller aktivitetstiltak, møtesteder/kafeer, fritids- og kulturtiltak, lavterskeltiltak mv. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år skal registreres under spm 6. Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak (spm 5) Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne (spm 6) Her menes tiltak rettet spesielt mot personer i alderen år som oppsøkende virksomhet, arbeids- og/eller aktivitetstiltak, tidlig intervensjonstiltak for unge i risiko, eventuelt andre tiltak som kan defineres nærmere i kommentarfeltet. Ruskonsulenttjenester (spm 7) Gjelder generelle ruskonsulenttjenester som råd og veiledning, kartlegging, støttesamtaler, ansvarsgrupper, koordineringsoppgaver, henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, oppfølging før, under og etter behandling og/eller fengselsopphold mv. 4.4 Antall besvarelser Samlet har 379 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen levert rapportering på skjema 1, som omhandler kommunen som helhet. Dette utgjør 356 kommuner 14 bydeler i Oslo 2 byomfattende tiltak i Oslo (Legevakten og Rusmiddeletaten) 6 bydeler i Bergen 4 byomfattende tiltak i Bergen Enkelte kommuner har også levert rapportering på skjema 1 for to kommuner samlet. Dette gjelder følgende kommuner: Flesberg og Rollag Hemne og Snillfjord Oppdal og Rennebu Disse kommunene er registrert som én kommune i rapporteringen, og bakgrunnsvariabler er registrert på førstnevnte kommune. Som et eksempel på forhold som kompliserer tellingen av besvarelser kan vi nevne at en kommune som er vertskommune for et interkommunalt samarbeidsprosjekt, har levert en rapport for kommunen og en rapport for det interkommunale samarbeidsprosjektet. Denne kommunen har kun besvart skjema 2 i rapporten for det interkommunale samarbeidsprosjektet. Dette medfører at det totale antallet kommuner som er representert i tallmaterialet ikke stemmer overens med antallet rapporter som har kommet inn. I denne rapporten refereres det til antall innkomne rapporter. Når det gjelder rapportering på bruk av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid, er det flere kommuner som har inngått interkommunalt samarbeid om rusprosjekter. I slike prosjekter er det en vertskommune som har ansvar for å levere en felles rapport på bruken av tilskuddsmidlene (skjema 2). I rapporteringen er kun kommuner som har levert rapportering på skjema 2 registrert som tilskuddskommuner. Dette medfører at antallet tilskuddskommuner som det refereres til i rapporteringen er lavere enn det samlede antallet kommuner i Norge som har nytt godt av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid. 4.5 Kvalitetssikring Denne rapporteringen på kommunalt rusarbeid er ny, og er gjennomført første gang for tilskuddsåret Dette betyr at rapporteringsskjemaet er nyutviklet. Som en del av rapporteringen er det gjennomført en omfattende kvalitetssikringsprosess.

20 16 Rusrådgiverne hos fylkesmannen hadde ansvar for å samle inn rapporteringer fra kommunene og videresende disse til Rambøll. Rambøll førte oversikt over hvilke kommuner som har levert rapportering. Kommuner som mottok tilskudd i 2010 var pliktet å levere rapportering. Kommuner som var sene med å levere sin rapportering fikk opptil flere påminnelser om dette gjennom fylkesmannen. Gjennom intervjuer med en rekke kommuner kom det frem at det for mange var problematisk å oppgi sikre antall på flere av registreringsvariablene. Det er mulig at dette kan være lettere i store kommuner som har spesialinnrettede tjenester, og i svært små kommuner, hvor det kan være enklere å ha eller skaffe seg oversikt over antall ansatte og deres stillingsandeler som utfører de etterspurte tjenestene. For de fleste kommuner i Norge er det forståelig at det kan være vanskelig å anslå presist hvor mange årsverk som utgjør tjenesteleveringene, gitt at mange tjenester, avdelinger og arbeidsplasser er involvert, mange ansatte bruker forskjellige andeler av arbeidstiden på forskjellige oppgaver som er rettet mot både rusarbeid og andre tjenesteområder, og målgruppen kan være uklart og ulikt definert. De samme forholdene gjør det vanskelig å gi et presist anslag på antall brukere som har benyttet tjenestene. Gitt en så stor grad av usikkerhet er det vanskelig å forestille seg at respondenter fra ulike kommuner og bydeler skal kunne gjøre anslagene likt uten omfattende definisjoner og omfattende veiledning. En følge av dette er en reduksjon av datakvalitet. For best mulig å imøtekomme disse utfordringene har Rambøll gjort en rekke aktiviteter som vil bli beskrevet i det følgende Gjennomgang av skjemaene Etter hvert som rapporteringsskjemaene ble oversendt foretok Rambøll en gjennomgang, for å kontrollere at skjemaet så ut til å være korrekt fylt ut. Dette var totalt 380 skjemaer, fra både kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen kommuner. Skjemaene fra 172 kommuner ble vurdert som såpass korrekt utfylt at det ikke var behov for å kontakte kommunen for å få korrigerte opplysninger. I noen av disse skjemaene gjorde Rambøll selv endringer, i de tilfeller vi vurderte det som innlysende. Dette dreide seg om: Beløp oppgitt med punktum endret til beløp uten tegn (eksempelvis endret til fordi Excel ikke registrerer beløper med punktum nødvendig for at beløpet registreres i skjemaets kopigrunnlag) Korrekt svar oppgitt i feil celle respondenten har svart eksempelvis ja med bokstaver i feil celle, uten å benytte nedtrekksmeny med svaralternativer. Vi benyttet da nedtrekksmenyen og valgte samme svaralternativ, for at svaret skulle registreres i kopigrunnlaget. Anslag oppgitt som intervall i noen spørsmål, for eksempel 16a, ble kommunene oppgitt om å anslå antall brukere. Noen kommuner oppga et intervall, eksempelvis Dette registreres ikke i kopigrunnlaget. I de tilfeller hvor det var oppgitt relativt små intervaller, har vi selv endret antallet til middelverdien i intervallet. Svarkategorier er ikke benyttet På flere spørsmål var det utviklet svarkategorier i form av en nedtrekksmeny. Enkelte kommuner har oppgitt svar i tekst, uten å benytte nedtrekksmenyen, og oppgitt et svar som ikke samsvarer med svarkategoriene. Dette gjaldt særlig spørsmål 22. I disse skjemaene har vi satt vet ikke dersom kommunen har oppgitt et svar i kommentarfeltet som ikke finnes i nedtrekksmenyen. Skjemaene fra de resterende 208 kommunene ble vurdert som mangelfulle av ulike årsaker, med behov for ytterligere kvalitetssikring. Det var i hovedsak seks typer feilrapportering som ble avdekket i denne gjennomgangen: Ikke samsvar mellom antall årsverk i ulike spørsmål Respondentene ble bedt om å oppgi antall årsverk totalt til kommunalt rusarbeid (spørsmål 1), samt hvordan disse årsverkene er fordelt på ulike tjenester (spørsmål 2 8). Videre skulle de oppgi hvilken type utdanning de samme årsverkene har (spørsmål 9 15). Den hyppigste feilen var at respondenten hadde oppgitt antall årsverk fordelt på de ulike tjenestene, som ikke samsvarte med det totale antallet oppgitte årsverk. Denne feilen henger sammen med at