Helsedirektoratet. Rapport. November 2013 HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2012

Transkript

1 Helsedirektoratet Rapport November 2013 HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID

2 HELSEDIREKTORATET RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F :

3 RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Leserveiledning 2 2. Sammendrag Metodisk gjennomføring Nasjonale funn Tilskudd til kommunalt rusarbeid Fylke og kommunestørrelse 6 3. Bakgrunn Nasjonale satsninger på rusfeltet Sentrale fokusområder innen rusarbeidet Kommunalt rusarbeid Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid Statistikk om russituasjonen i Norge Metodisk gjennomføring Utarbeidelse av rapporteringsskjema Datainnsamling Antall besvarelser Metodiske utfordringer Kvalitetssikring Nasjonale tall Totalt antall årsverk Årsverk til ulike tjenester/tiltak Årsverk etter ansattes utdanning Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer Rusmiddelpolitisk handlingsplan Overdosestrategi Brukermedvirkning Samhandling Kompetanseheving Private og frivillige aktører Organisering Hemmer eller fremmer organiseringen kvaliteten i rusarbeidet i kommunen? Utfordringer Tilskudd til kommunalt rusarbeid Tilskuddsmidler Totalt antall årsverk finansiert av tilskuddsmidler Årsverk til ulike tjenester/tiltak Årsverk etter ansattes utdanning Individuell plan Tall fordelt på fylke og kommunestørrelse Antall årsverk innen kommunalt rusarbeid Årsverk fordelt på tjenester/tiltak Årsverk fordelt etter ansattes utdanning Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer Rusmiddelpolitikk handlingsplan Brukerundersøkelser Individuell plan Overdosestrategi Samhandling Kompetanseheving Kjøp av tjenester fra private aktører Organisering av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer 80

4 RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 4.1 Oversikt over utvalg, antall besvarelser og fordeling av besvarelser Tabell 5.1: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer Tabell 5.2: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusproblemer fordelt på kommuner med og uten tilskudd Tabell 5.3: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak Tabell 5.4: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. Kommuner med og uten tilskudd Tabell 5.5: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning: Antall årsverk, prosentandel av innrapporterte årsverk, antall årsverk per 1000 innbyggere Tabell 5.6: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning. Antall årsverk, prosent av årsverk. Kommuner med og uten tilskudd, Tabell 5.7: Hvor mange personer ble registrert? Tabell 5.8: Anslag på hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for kommunale tjenester, gjennomsnitt per kommune, antall årsverk per 1000 innbyggere Tabell 5.9: Har kommunen utarbeidet en overdosestrategi (overdose inngår i en annen strategi)? Kommuner med og uten tilskudd, Tabell 5.10: Har kommunen en oversikt over antall overdoser (fatale og/eller ikke fatale) i løpet av et år? Kommuner med og uten tilskudd,, (n = 402) Tabell 5.11: Vurdering av samhandling. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt kom kommuner med og uten tilskudd Tabell 5.12: Vurdering av veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt på kommuner med og uten tilskudd, Tabell 5.13: Gjennomsnittlig syn på om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på rusarbeidet fordelt på hvilken organisering kommunene har Tabell 5.14 Gjennomsnittlig vurdering av om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på rusarbeidet fordelt på om kommunen har organisert rusarbeidet i eller utenfor NAV Tabell 6.1 Tilskuddsmidler til årsverk Tabell 6.2 Tilskuddsmidler til andre formål enn årsverk Tabell 6.3 Totalt antall årsverk i tilskuddskommuner og andel årsverk finansiert av tilskuddsmidler Tabell 6.4 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt på tjenester Tabell 6.5 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt etter utdannelse, prosentandel Tabell 6.6 Antall årsverk totalt i tilskuddskommuner og andelen årsverk finansiert av tilskuddsmidler, fordelt på utdanning Tabell 6.7 Antall brukere som har benyttet tjenester/tiltakene som er finansiert av tilskuddsmidler og andel brukere som har fått utarbeidet individuell plan finansiert av tilskuddsmidler Tabell 7.1: Oversikt over antall årsverk totalt og prosentandel årsverk fordelt over fylker i Tabell 7.2: Fylkesvis oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og prosentandel årsverk av totalt innrapporterte årsverk Tabell 7.3 Oversikt over antall årsverk fordelt etter kommunestørrelse i Tabell 7.4: Oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og prosentandel årsverk av totalt innrapporterte årsverk. Kommunestørrelse

5 RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID Tabell 7.5 Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for kommunale tjenester, fordelt etter fylke Tabell 7.6: Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for kommunale tjenester, fordelt etter kommunestørrelse Tabell 7.7: Oversikt over antall personer som fikk tverrfaglig spesialisert behandling eller sto på venteliste i. Fordelt på fylke Tabell 7.8 Oversikt over anslag av hvor mange tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan. Fylkesvis

6 1 1. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført prosjektet «Kvalitetssikring, sammenstilling og analyse av data fra kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid» for virksomhetsåret. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid skal gi helsemyndighetene systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet, blant annet ved å synliggjøre årsverksinnsatsen på feltet. Rapporteringene skal foregå over flere år, slik at en skal kunne følge utviklingen innenfor rusarbeidet i kommunene. Rapporteringen for er den tredje rapporteringen av denne typen på kommunalt rusarbeid. Tall for sees i denne rapporten opp mot tall for og. Helsemyndighetene vil benytte statistikken som grunnlag for analyse, planlegging og styring på rusfeltet. I tillegg vil statistikken utgjøre et grunnlag for å vurdere om nasjonale mål på rusfeltet oppnås. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid er todelt. Den ene delen av rapporteringen samler informasjon fra landets kommuner med det formål å kartlegge kommunenes samlede innsats på rusfeltet. Alle landets kommuner har blitt oppfordret til å levere rapportering. Den andre delen utgjør rapportering på tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid under kapittel 763 post 61. Kommuner som har mottatt statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid for rapporterer i denne delen på hvordan de har benyttet tilskuddsmidlene. Kommuner som har mottatt tilskuddsmidler har vært pliktige til å rapportere, både på kommunens samlede innsats på rusfeltet og på bruken av tilskuddsmidlene. Samlet leverte 377 kommuner rapportering for. 1 Tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid forvaltes av Helsedirektoratet, og har erstattet tidligere tilskuddsordninger som STYRK, LAR, LAV og KTP. Formålet med tilskuddsordningen har vært å øke kapasiteten i kommunenes rusarbeid, slik at personer med rusmiddelproblemer får et tjenestetilbud som er helhetlig, tilgjengelig, samordnet og individuelt tilpasset. Bedre kapasitet i de kommunale tjenestene er nødvendig som grunnlag for å utvikle god kvalitet og kompetanse i tilbudene som ytes 2. var det siste året kommunene fikk tilskudd til kommunalt rusarbeid i form av øremerkede midler. Fra og med 2013 inngår tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammene til kommunene. Datainnsamlingen for kommunenes rusarbeid i er hentet inn i tidsrommet januar - april 2013, via det elektroniske datainnsamlingsverktøyet Rambøll Results. Dette er andre gang datainnsamlingen for kommunalt rusarbeid har foregått elektronisk. Kommune har i stor grad benyttet anslag for innrapportering av sine årsverk fordi det har vist seg å være utfordrende å fremskaffe nøyaktige tall. Dette skyldes blant annet at det i mange kommuner er stor overlapp mellom ulike tjenesteområder, samt at mange personer som arbeider med personer med rusmiddelproblemer også arbeider med andre brukergrupper. Det innebærer at alle tall som presenteres i rapporten må leses med forsiktighet, og at tallene presentert i første rekke er ment å gi et oversiktsbilde over det kommunale rusfeltet. 1 Bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen er medregnet i Oslo og Bergen kommune. 2

7 2 1.1 Leserveiledning Rapporten har følgende struktur: I kapittel 2 gis et sammendrag av hovedresultatene fra rapporteringen. I kapittel 3 gis en kort status på rusfeltet, herunder sentrale utviklingstrekk på rusfeltet og rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid. I kapittel 4 beskrives den metodiske gjennomføringen av rapporteringen. Her redegjøres for alle faser i datainnsamlingen, inkludert kvalitetssikring av datamaterialet og perspektiver rundt kvaliteten på datamaterialet. I kapittel 5 presenteres resultater fra kommunenes rapportering på den samlede innsatsen på rusfeltet. Ettersom ikke alle kommuner har levert rapportering på kommunalt rusarbeid for, er det foretatt estimeringer av årsverk for kommuner som ikke har rapportert. Dette er for å kunne presentere nasjonale tall på årsverksinnsatsen i kommunene. Tallene for ses i sammenheng med tall fra og. Videre i kapittelet presenteres resultater på nasjonalt nivå knyttet til blant annet antall personer med rusmiddelproblemer, samhandling og organisering av rusarbeidet. I kapittel 6 presenteres resultater fra kommunenes rapportering på tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid finansiert over kapittel 763 post 61. Rapporteringen baseres på innrapporterte tall fra 346 kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i, enten til kommunen alene eller som vertskommune for interkommunalt samarbeid. I kapittel 7 fremstilles kommunenes rapportering på den samlede innsatsen på rusfeltet fordelt på fylke og kommunestørrelse. Tallene for ses i sammenheng med tall fra og. Gjennomgående i rapporten omtales kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i som «tilskuddskommuner», mens kommuner som ikke mottok tilskudd omtales som «kommuner uten tilskudd».

8 3 2. SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført prosjektet «Kvalitetssikring, sammenstilling og analyse av data fra kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid» for virksomhetsåret. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid skal gi helsemyndighetene systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet, blant annet ved å synliggjøre årsverksinnsatsen på feltet. Rapporteringene skal foregå over flere år, slik at en skal kunne følge utviklingen innenfor rusarbeidet i kommunene. Rapporteringen for er den tredje rapporteringen av denne typen på kommunalt rusarbeid. Tall for sees i denne rapporten opp mot tall for og. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid har vært todelt. I den ene delen av rapporteringen innhentes informasjon fra landets kommuner med det formål å kartlegge kommunenes totale innsats på rusfeltet. Samtlige kommuner oppfordres til å rapportere på dette. I den andre delen av rapporteringen innhentes informasjon fra kommuner som har mottatt tilskudd til kommunalt rusarbeid under kapittel 763 post 61 vedrørende bruken av tilskuddsmidlene. Kommuner som har mottatt tilskuddsmidler har vært pliktige til å rapportere, mens rapporteringen har vært frivillig for kommuner som ikke har mottatt tilskudd. I dette sammendraget presenteres i korte trekk hovedfunnene fra rapporteringen. 2.1 Metodisk gjennomføring Innrapporterte tall og data for ble hentet inn i tidsrommet januar mars 2013, via det elektroniske datainnsamlingsverktøyet Rambøll Results. Helsedirektoratet, Fylkesmannen ved rusrådgivere og Rambøll har samarbeidet om å innhente rapporteringer fra kommunene. Samlet har 402 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen rapport på rusarbeidet. Data fra bydeler og tiltak er aggregert opp til kommunenivå på spørsmål hvor dette har vært metodisk gjennomførbart. 3 Dersom bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen slås sammen til én besvarelse fra henholdsvis Oslo og Bergen kommune, har 377 kommuner deltatt i rapporteringen. Dette gir en svarprosent på 88,1 prosent. Rambøll har gjennomført en omfattende kvalitetssikring av de innrapporterte dataene, blant annet i form av veiledning til utfylling av skjemaet på telefon og e-post, og oppfølgende telefonintervjuer med rapporteringsansvarlige i 42 tilfeldig valgte kommuner i etterkant. Det ble også gjennomført telefonintervjuer med rusrådgiver hos Fylkesmannen i samtlige fylker 4, for å kvalitetssikre de innrapporterte dataene. Gjennom kvalitetssikringsprosessen kom det frem at kommunene i har rapportert et mer realistisk antall årsverk sammenlignet med de to foregående årenes rapportering. Kommunene har hatt fokus på å skille årsverk til rusarbeid fra årsverk til psykisk helsearbeid, samt inkludert årsverk fra flere ulike tjenester som arbeider med rus. Antall årsverk representerer likevel i stor grad anslag, fordi det er mange personer som benytter en liten andel av sin stilling på rusarbeid. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallene som presenteres i denne rapporten. 2.2 Nasjonale funn Årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid Blant kommunene som rapporterte, ble rapportert om totalt 4055 årsverk rettet mot tjenester til personer med rusmiddelproblemer i. Ekstrapolerte tall tilsier at det er totalt 4123 årsverk tilknyttet rusfeltet i Norge. Dette tilsvarer et snitt på 9,6 årsverk per kommune og 0,83 årsverk per 1000 innbyggere. Kommuner som har mottatt tilskudd har nært dobbelt så mange årsverk per 1000 innbyggere enn hva kommuner som ikke har mottatt tilskudd har. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. 3 Det tilsier i praksis at rapportering fra bydeler og tiltak i Oslo er slått sammen til Oslo kommune, og rapporteringer fra bydeler og tiltak i Bergen er slått sammen til Bergen kommune. Enkelte kommuner har levert rapportering for to kommuner samlet; Hemne og Snillfjord, og Oppdal og Rennebu. Der det har vært mulig er disse kommunene talt separat. 4 Med unntak av Nord-Trøndelag fylke, hvor rusrådgiver var i permisjon.

9 Klart flest av årsverkene til kommunalt rusarbeid blir benyttet til oppfølgingstjenester i boliger (30 prosent), etterfulgt av ruskonsulenttjenester (22 prosent), mens færrest årsverk ble benyttet til lavterskeltjenester (5 prosent), og nest færrest årsverk til oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak (7 prosent). Kommuner uten tilskuddsmidler har litt mindre prosentandel årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig og litt høyere prosentandel tilknyttet arbeids- og aktivitetsrettede tiltak, sammenlignet med kommuner som mottok tilskudd. Gjennom intervjuer med rusrådgiverne ved Fylkesmannen kom det frem at kommunene generelt anses å være flinke til å tilpasse sitt tjenestetilbud til behovet blant innbyggerne, og at det er størst behov for de tjenestene som det er flest årsverk til. Det er flest årsverk som utføres av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (37,6 prosent), etterfulgt av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (26,5 prosent). Imidlertid er det en større andel av årsverkene i kommuner uten tilskudd som utføres av personer med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid (46,7 prosent), sammenlignet med kommuner som har mottatt tilskudd (25,8 prosent). Slik har det vært tidligere også. Samlet utføres 64,1 prosent av årsverkene rettet mot kommunalt rusarbeid av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning. Ufaglært personell utgjør omtrent 10 prosent av kommunenes årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer. Det er svært liten andel av de totale årsverkene som utgjør leger og psykologer. Det ser ut til å være lite utvikling fra tidligere års rapporteringer når det gjelder utdanningsnivået blant de som arbeider med rus i kommunene. Sammenlignet med rapporteringen for, har tilskuddskommuner relativt lik prosentandel av årsverkene utført med personell med høgskoleutdanning innen helse-/sosialfag, mens denne andelen har økt blant kommuner som ikke har mottatt tilskudd. Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer Rapporteringen viser at 36 prosent av kommunene har foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester, mens 60 prosent av kommunene ikke har kartlagt dette. Det er en større andel tilskuddskommuner som har foretatt en kartlegging (39 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (22 prosent). Funnene tyder på en positiv utvikling fra tidligere år, men på grunn av at færre kommuner har rapportert i enn i må resultatene tolkes med forsiktighet. For rapporteringen i oppga 145 kommuner at de har foretatt en kartlegging av personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Blant disse kommunene har 52 prosent kun kartlagt deler av brukergruppen, mens 41 prosent har kartlagt hele brukergruppen. De 145 kommunene som har kartlagt brukergruppen registrerte totalt personer med rusmiddelproblemer. Det anslås å være totalt personer med rusmiddelproblemer med behov for kommunale tjenester i de kommunene og bydelene som deltok i rapporteringen. Det er viktig å presisere at tallene er basert på kommunenes og bydelenes anslag. I gjennomsnitt utgjør dette 127,3 personer med rusmiddelproblemer per kommune og videre 9,7 personer per 1000 innbyggere. Dette tilsvarer omkring personer med rusmiddelproblemer i landet som helhet. Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Samlet har 78 prosent av kommunene utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsetninger for det kommunale rusarbeidet. Det er en høyere andel kommuner med tilskudd som har utarbeidet en slik plan (80 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (66 prosent). Blant kommunene som ikke har en rusmiddelpolitisk handlingsplan, ser det ut til at flertallet planlegger å utarbeide en slik plan (21 prosent). De fleste kommunene (77 prosent) som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan oppgir at planen vil revideres hvert 4. år. Overdosestrategi De fleste kommunene (80 prosent) har ikke utarbeidet en overdosestrategi. Totalt har 8 kommuner (2 prosent) utviklet en egen overdosestrategi. Det er ytterligere 16 kommuner (4 prosent) som har kommunale strategier hvor overdoser inngår. Ytterligere 10 kommuner (2 prosent) har oppgitt at de planlegger en overdosestrategi. De er i hovedsak tilskuddskommuner. Samlet sett har 35 prosent av kommunene oppgitt at de har oversikt over overdoser i kommunen. Deriblant har 23 prosent oppgitt at de har oversikt over alle overdoser, mens 12 4

10 prosent har oppgitt at de delvis har oversikt over antall overdoser. Flertallet har oppgitt at kommunen ikke har oversikt over overdoser (45 prosent), eller at de ikke vet dette (19 prosent). Brukerundersøkelser Det blir i relativt liten grad gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Samlet har 62 prosent av kommunene ikke har gjennomført brukerundersøkelser. Blant de som har gjennomført brukerundersøkelser, har 20 prosent av kommunene gjennomført brukerundersøkelser i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester, mens 5 prosent har gjennomført brukerundersøkelser i hele kommunen. I tillegg til dette har 11 prosent av kommunene planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser i fremtiden. Det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har gjennomført brukerundersøkelser, enten i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester eller hele kommunen, sammenlignet med kommuner som ikke mottok tilskudd. Disse tallene ser ikke ut til å ha endret seg siden. Individuell plan Flertallet av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer (74 prosent). Det er en høyere andel tilskuddskommuner som har slike skriftlige rutiner (76 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (66 prosent). Sammenlignet med, ser det ut til å ha vært en økning i andelen kommuner som har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan (fra 66 prosent i ). Samlet sett ble det rapportert om at det var utarbeidet 6639 individuelle planer for tjenestemottakere med rusmiddelproblemer (n= 402). Dette tilsvarer i gjennomsnitt 17 personer per kommune. Disse tallene samsvarer godt med tall fra rapporteringen i. Samhandling Flertallet av kommunene beskriver samhandlingen i kommunen om personer med rusmiddelproblemer som god (58 prosent). 23 prosent av kommunene vurderer samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer som verken god eller dårlig. Kun 5 prosent av kommunene vurderer samhandlingen som mindre god eller dårlig. Gjennomsnittlig vurdering er 3,8 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «dårlig» og 5 tilsvarer «svært god». Det er ingen forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd. Om lag halvparten (51 prosent) av kommunene har oppgitt at de i noen grad får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Totalt har 28 prosent oppgitt at de i stor eller svært stor grad får veiledning, mens 15 prosent har oppgitt at de i liten eller svært liten grad får tilstrekkelig veiledning. Gjennomsnittlig vurdering er 3,1 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «i svært liten grad» og 5 tilsvarer «i svært stor grad». Det er ingen forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd når det gjelder deres vurdering av spesialisthelsetjenestens veiledning. Kompetanseheving 39 prosent av kommunene har utarbeidet en plan for kompetanseheving blant personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer, mens 18 prosent planlegger en satsning på kompetanseheving. Det er en større andel kommuner som har mottatt tilskudd som har utarbeidet en plan for kompetanseheving (41 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (26 prosent). Det er også en større andel kommuner med tilskudd som planlegger en satsning på kompetanseheving (19 prosent) enn kommuner uten tilskudd (13 prosent). Private aktører Det er en omtrent like stor andel av kommunene som har benyttet seg av tjenester fra private aktører eller andre (46 prosent), og som ikke har det (47 prosent). Totalt har kommunene kjøpt tjenester av private aktører eller andre for 357 mill. kr. Dette utgjør et gjennomsnitt på 1,9 mill kr. per kommune. I hovedsak gjelder dette kjøp av omsorgs- og/eller behandlingsplasser fra private aktører. Organisering av rusarbeidet Som tidligere år, viser rapporteringen at det er stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å organisere rusarbeidet. Det som forekommer i flest kommuner (31 prosent), er at rusarbeidet er fordelt på flere enheter/tjenester, og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet. Det er også en stor andel kommunene som har valgt å organisere rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste for både rusarbeid og psykisk helsearbeid (27 prosent). Videre har 6 prosent av kommunene en 5

11 6 egen enhet kun for rusarbeid. For øvrig er det 23 prosent som har organisert rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste, samtidig som det utføres rusarbeid ved andre enheter/tjenester i kommunen. Utfordringer i kommunalt rusarbeid Det er flest kommuner som opplever utfordringer knyttet til boligrelaterte tjenester (63 prosent), manglende ressurser (46 prosent) og samarbeids-/samhandlingsutfordringer (42 prosent). 2.3 Tilskudd til kommunalt rusarbeid I mottok 346 kommuner statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid. Totalt disponerte kommunene om lag 488 mill kr. i tilskuddsmidler, medregnet overførte midler fra. En del kommuner har overført tilskuddsmidler tildelt for til Når disse er trukket fra, disponerte kommunene om lag 422 mill kr. i. Tilskuddsmidlene bidro til å finansiere 866 årsverk til kommunalt rusarbeid. Dette tilsvarer 22 prosent av de totalt årsverkene i kommunalt rusarbeid. Av årsverkene finansiert over tilskuddsordningen går flest årsverk til tiltak rettet mot ungdom og unge voksne (20 prosent) og arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (20 prosent). Tilskuddsmidlene finansierte 69 prosent av det totale antallet årsverk til lavterskel helsetjenester, og 46 prosent av årsverkene til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak. 2.4 Fylke og kommunestørrelse I kapittel 7 i rapporten presenteres resultater fra rapporteringen fordelt på fylker og kommunestørrelse. I dette sammendraget vises det kun til de mest sentrale forskjellene. Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder antall årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid. Av det totale antallet årsverk har Oslo, Rogaland og Hordaland størst prosentvise andel med henholdsvis 19,7, 9,9 og 9,2 prosent. Sogn og Fjordane, Finnmark og Nord-Trøndelag har færrest andel årsverk med henholdsvis 1,4, 2,2 og 2,2 prosent. Det er flest årsverk til kommunalt rusarbeid i de største kommunene, med over innbyggere. Dette gjelder også i forhold til innbyggertall (antall årsverk per 1000 innbyggere). Det er størst andel kommuner som har kartlagt antallet personer med rusmiddelproblemer blant kommunene i Rogaland (78 prosent). Det er størst andel kommuner som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (over 90 prosent). I Sør-Trøndelag (100 prosent), Hedmark (91 prosent) og Telemark (89 prosent) har størst prosentandel av kommunene en skriftlig rutine for arbeid med individuell plan. Det er størst andel kommuner som har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan blant kommuner med mellom og innbyggere (87 prosent).

12 7 3. BAKGRUNN 3.1 Nasjonale satsninger på rusfeltet Forebygging og tiltak rettet mot rusmiddelproblemer er et politisk prioritert satsingsområde. Fra Prop. 1 S ( ) fremgår det at regjeringen ønsker å føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt, i tillegg til at samhandlingen mellom de ulike nivåene i tjenestene skal bedres. Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og sikre et likeverdig tilbud til hele befolkningen Stortingsmelding på rusfeltet I kom det for første gang en egen stortingsmelding for rusfeltet; Meld. St. 30 (-) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol - narkotika doping. I stortingsmeldingen vektlegges følgende hovedområder: Forebygging og tidlig innsats Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking Sentralt i stortingsmeldingen er behovet for bedre samhandling, kontinuitet og helhet i de ulike tjenestene. Meldingen fokuserer også på virkemidler for å øke kvalitet og kompetanse. I tillegg fokuserer meldingen på å redusere tilgjengeligheten til og etterspørselen etter rusmidler Reformer og handlingsplaner Forebygging og behandling av rusproblemer har vært et tema i en rekke handlingsplaner de seneste årene, sist i Opptrappingsplanen for rusfeltet for Gjennom blant annet Opptrappingsplanen og Rusreformen (2004) er det rettet fokus og tiltak mot å møte sentrale utfordringer i rusarbeidet. Bakgrunnen for planene er blant annet at det lenge har vært et stigende alkoholforbruk i Norge, samt en jevn økning i bruk av sentralstimulerende midler. 6 I Opptrappingsplanen beskrives fem hovedmålsettinger som skal legge til rette for et bedre tjenestetilbud til personer med rusmiddelproblemer. Ambisjonen er å bidra til at rusarbeidet skal preges av følgende punkter: 1. Et tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester 4. Mer forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Et tydelig folkehelseperspektiv viser til at det må forebygges mer og bedre. Dette gjelder både bruken av narkotika og alkohol. Videre er det et mål at forebyggingen er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. På systemnivå skal Norge være aktiv deltaker, samarbeidspartner og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. Bedre kvalitet og økt kompetanse viser til at kvaliteten og kompetansen på rusfeltet må utvides. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. Videre må de som jobber i rusfeltet få bedre kompetanse, og det må rekrutteres mer personell og arbeides systematisk for å bedre kvaliteten i tjenestene. I tillegg vises det til et behov for bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mer tilgjengelig tjenester og økt sosial inkludering peker på behovet for å ha hjelp raskt og enkelt tilgjengelig på alle nivåer. Dette innebærer å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Videre må oppfølging, rehabilitering og inkludering integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 5 Helse- og omsorgsdepartementet 2007: Opptrappingsplanen for rusfeltet Tilgjengelig på: 6

13 8 Forpliktende samhandling må oppstå på både individ- og systemnivå. I den sammenheng vises det til at særlig barn og unge må få bedre systemer for samordning av sitt samlede tjenestetilbud. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende innebærer at brukere må få økt innflytelse over eget tjenestetilbud, samt at barn og pårørende til personer med rusmiddelproblemer blir bedre ivaretatt. I den sammenheng er det særlig viktig å ha fokus på bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer. Brukererfaringer blir her viktig i det systematiske kvalitetsarbeidet, slik at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet. Under hvert av disse målene er det en rekke delmål som munner ut i til sammen 147 konkrete tiltak som skal iverksettes i løpet av planperioden. En oppsummering av opptrappingsplanens mål og virkemidler fra viser at nær samtlige av de 147 tiltakene var gjennomført eller igangsatt per, og at mange av delmålene i planen var helt eller delvis oppnådd. 7 Opptrappingsplanen for rusfeltet ble avsluttet i og avløses av strategier på områder der det er behov for forsterket innsats: Folkehelse, overdose, kompetanse og implementering av rus og psykisk helse i samhandlingsreformen. 8 Folkehelsestrategien går fram av Meld. St. 34 (- 2013). Som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen vil regjeringen videreutvikle resultatmål og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken. I tidligere rapporter, blant annet fra Riksrevisjonen 9, har det blitt skissert en rekke sentrale utfordringer ved tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Det er vist til utfordringer knyttet til samordning av tjenester til personer i denne gruppen med sammensatte behov, og det er blitt pekt på mangler og variasjoner i kvalitet med hensyn til ulike forhold ved tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Professor Thomas Clausen ved Universitetet i Oslo og SERAF, peker på noen konsekvenser som Rusreformen har for rusbehandlingen. 10 Én av de positive konsekvensene er at kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten er mer involvert enn tidligere. Man ser også et økt fokus på medikamenter i behandlingen. Clausen peker også på at reformen har gitt «høyere status» for pasientene i og med at den retter fokus på dette området. På den andre siden er det fortsatt lang ventetid og tidvis mangelfull samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. Clausen identifiserer fire problemområder; et fragmentert tiltaksapparat; manglende helhet i tilbud for individer i krise; farlig brukeratferd; lite samhandling mellom ulike nivå i tjenestene. 11 Et annet viktig poeng hos Clausen er at det tar tid å bygge kompetanse på rusfeltet, blant annet fordi dette er et sammensatt og komplekst område. God behandling krever høy kompetanse og erfaring. Rapport fra Statens helsetilsyn viser at det er store variasjoner og mangler i tjenestetilbudet til personer med rusproblemer. For eksempel er det en stor utfordring at de enkelte tjenesteytere ikke samhandler godt nok. Denne utfordringen gjelder både innad og mellom nivåene Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble iverksatt 1.januar. Dette er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester skal bygges rundt pasientens behov. 13 Bakgrunnen for Samhandlingsreformen hviler på en erkjennelse av at samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har vært mangelfull, og at personer med rusmiddelproblemer vurderes å være en av gruppene som vil ha store fordeler av en styrket samhandling. 14 Hovedutfordringen kan forstås å være at mange virksomheter og ansatte med ulik organisatorisk tilknytning og faglig kompetanse må arbeide sammen for å gi nødvendig hjelp til målgruppen. 7 Helsedirektoratet, IS-1999 Rapport Opptrappingsplanen for rusfeltet. Resultat og virkemidler, Riksrevisjonen ( ): Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av tiltak for rusmiddelmisbrukere. Dokument nr.3: Ibid. 12 Meld.St.30 (-) En helhetlig rusmiddelpolitikk. Side Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

14 9 Opptrappingsplanen for rusfeltet er tverrdepartemental og har understreket behovet for en helhetlig og samlet innsats fra flere sektorer og aktører for å kunne nå oppsatte mål. Rusarbeidet må derfor ses i sammenheng med Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 ( ). 15 Målet med samhandlingsreformen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet: «Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte». Regjeringens viktigste strategier for å nå målet er: 16 Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, samt habilitering og rehabilitering, som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten. Økt brukerinnflytelse som skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av mestring hos den enkelte. Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp skal gi mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere og pasienter. En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. Reformen legger således opp til et fokus på lokalbaserte tiltak, forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og pasientens/brukerens mestring av eget liv. Dette innebærer blant annet at kommunene vil få en styrket rolle og nye oppgaver gjennom samhandlingsreformen. Et førende prinsipp for reformen er å desentralisere det man kan, og sentralisere det man må. Samtidig er likeverdighet og balanse mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform. 3.2 Sentrale fokusområder innen rusarbeidet Overdosestrategi En ny femårig nasjonal strategi ( ) tar sikte på å redusere overdosedødsfall. 17 Med bakgrunn i stortingsmeldingen Se meg! (-) har regjeringen gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide strategien og tiltakene som skal redusere overdosene i Norge. Fra stortingsmeldingen Se meg! trekkes følgende områder frem som spesielt viktige: Ansvar for videreutvikling og koordinering av hjelpetiltakene og tydelig ansvarsplassering ved risiko for overdosedødsfall Videreutvikle kompetanse blant særlig berørt personell som ambulanse- og legevaktpersonell Forebygge overdose etter utskrivning fra institusjon Nødvendig informasjon og involvering fra pårørende Påvirke brukerkultur (redusere injisering) og videreutvikle livreddende tiltak SERAF () tar utgangspunkt i fem europeiske byer og analyserer hvordan byene arbeider med overdoseproblematikken. I rapporten konkluderes det med at en koordinert innsats fra sosiale institusjoner, politi og helsemyndigheter er av stor betydning. 18 I Norge dør 250 personer av overdoser hvert år, noe som gjør at Norge er et av landene i Europa med flest narkotikadødsfall. I døde 294 personer av overdose Brukermedvirkning Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i sentrum. Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for

15 å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå. 20 Under delmålet om å styrke brukerens medvirkning beskrives tiltak som både retter seg mot pårørende og brukere, og derfor omtales også begge deler under. Både tiltak og tilbud til pårørende i spesialisthelsetjenesten og selvhjelpstilbud generelt er kartlagt, og resultatene fra selvhjelpskartleggingen viser at det finnes 499 selvhjelpsgrupper på rusfeltet. Selvhjelp Norge er knyttet til rusfeltet, og følger opp kartleggingen med informasjon og opplæring. Det er gitt tilskudd til flere pårørendesentre, herunder seks nye fra Et annet virkemiddel har vært å gi veiledning til pårørende om arbeidstakers rett til individuell tilrettelegging av arbeidssituasjonen. AKAN har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en brosjyre om tilrettelegging for pårørende til rusmiddelavhengige. Det har vært behov for å styrke brukerorganisasjonene, slik at flere representanter kan få mulighet til å medvirke i ulike instanser. Helsedirektoratet har derfor økt tilskuddene til brukerorganisasjoner i planperioden. I tillegg er det iverksatt tiltak for at brukermedvirkning skal brukes mer systematisk i kvalitetsarbeidet. Det kreves brukermedvirkning i alle tilskuddsordninger og Fylkesmennene og Kompetansesentrene har i oppdrag å bidra til økt brukermedvirkning Individuell Plan Offentlige instanser har en lovpålagt plikt til å utarbeide Individuell Plan (IP). Personer som over lengre tid får hjelp fra flere hold i hjelpeapparatet (f.eks. fra fastlege, NAV og ruspoliklinikk/psykiatrisk poliklinikk) har krav på å få utarbeidet en individuell plan, hvis personen selv ønsker det. Hensikten med en slik plan er å sikre personen et helhetlig, tverrfaglig og koordinert tilbud. En individuell plan vil være svært aktuelt å utarbeide for personer med rusmiddelproblemer. Kommunen eller NAV har ansvaret for å utarbeide planen sammen med personen selv og koordinere arbeidet hvis personen trenger hjelp fra både kommunen/nav og spesialisthelsetjenesten Samhandling Det er en forventning om tett samspill mellom nivåene tuftet på det lovfestede ansvaret som både kommunene og spesialisthelsetjenestene har. I Helse- og omsorgstjenesteloven er det stilt krav om at kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om samarbeid om en rekke oppgaver, blant annet om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud. Avtalene legger til rette for helhetlige og individuelt tilpassede behandlingskjeder. Forpliktende samarbeid innebærer at kommunene med kompetanse og støtte fra spesialisthelsetjenesten skal kunne gi bedre oppfølging og håndtere flere situasjoner selv. Et ønsket resultat er også færre henvisninger og at kvaliteten på henvisningene styrkes. 22 Helsedirektoratet slår også fast at samarbeidet må omfatte spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktuelle tjenesteytere. Et bredt anlagt samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og på tvers av faggrupper blir derfor en vesentlig dimensjon i kommunens arbeid Kompetanseheving En sentral utfordring i samhandlingsreformen er å styrke kompetansen i kommunene. Rusfeltet er et sammensatt område som krever solid og tverrfaglig kompetanse og erfaring. Det er flere regionale og nasjonale kompetansesentre som retter seg inn mot forebygging og kompetanseutvikling i tjenestene. De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KoRus) skal bistå kommunene og spesialisthelsetjenesten med kompetanseutvikling samt fagutvikling i rusforebyggende arbeid. De bidrar med kunnskapsstøtte til tjenestene, og i samarbeid med Fylkesmannen iverksetter de ulike kompetanseutviklingstiltak og bidrar til at kommunene tar i bruk kunnskap som er basert på forskning og god praksis. Sentrene ivaretar også forskning og utvikling. 24 En evaluering i som det vises til i regjeringens stortingsmelding Se meg!, viser at sentrene er en viktig kompetansestøtte, spesielt for kommunene. Så vel kommunene som de øvrige samarbeidspartnerne, uttrykker stor grad av tilfredshet ved virksomheten. Evalueringen peker på at forskningsinnsatsen varierer, og at den i hovedsak har vært knyttet til sentrenes spisskompetanseområder. Sentrene og Fylkesmannen har oversikt over eksisterende kompetanse og kompetansebehov i kommunene og utdanningstilbud i sin region. Det er etablert arenaer hvor kommunene og andre deler av fagfeltet møtes for å utvikle kompetanse, utveksle erfaringer og bygge nettverk

16 11 Også opptrappingsplanene har hatt til hensikt å styrke kvaliteten på tjenestene. Der er i planperioden iverksatt en rekke tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i rusarbeidet. Ett av fokusområdene har vært å etablere et rusmiddelforskningsprogram som ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). Videre har det også vært et mål om å styrke videre- og etterutdanningstilbudet, rusrådgivere ved fylkesmannsembetene og utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og veiledere. Helsedirektoratet ønsker å stimulere til kompetanseutvikling i det lokale rusmiddelarbeidet, og utlyser høsten 2013 at de skal dele ut 9 millioner kroner til personell som ønsker å ta videre- og etterutdanning i det lokale rus- og psykiskhelsearbeidet. Både kommunale etater, kriminalomsorg, politi, stiftelser, private bedrifter og organisasjoner kan søke om tilskudd. Det kan søkes om tilskudd til videre- og etterutdanning som er relevant for personellgrupper som helt eller delvis har rusfeltet som arbeidsområde. Det kan også søkes tilskudd til spesialisering for aktuelle personellgrupper Kommunalt rusarbeid Innhold og oppgaver Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. 26 Kommunene har ansvar for å gi personer med rusmiddelproblemer et helhetlig tilbud, der de får tilbud om den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. I tillegg omfatter rusarbeid i kommunene forebygging, diagnostisering, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning. 27 Kommunenes innsats på rusområdet må ses i sammenheng med Samhandlingsreformen, Helseog Omsorgsplan 2015, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-) 28, fattigdomssatsningen, kvalifiseringsprogrammet i NAV, boligsosialt arbeid, barnevernsarbeid, psykisk helsearbeid og pleie- og omsorgstjenestene, samt innsatsen innen folkehelse- og forebygging. Kommunenes ansvar ovenfor personer med rusmiddelproblemer er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven (). Gjennom denne loven har kommunen ansvar for å sikre at personer med rusmiddelproblemer mottar ordinære helsetjenester. 29 Loven er en sammenslåing av tidligere lov om sosiale tjenester og tidligere lov om helsetjenesten i kommunene. 30 Gjennom Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar, har kommunene fått en mer tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem. Ansvaret for ivaretakelsen av personer med rusmiddelproblemers rettigheter er etter rusreformen i 2004 delt mellom kommunene- og spesialisthelsetjenesten. Kommunens ansvar i rusarbeidet omfatter blant annet helsetjenester, boligsosialt arbeid, sosial eller arbeidsrettet aktivisering, arbeid med individuell plan, og ellers generell oppfølging og veiledning 31. Fastleger er den sentrale henvisningsinstans til behandling, som ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Likevel skal hovedtyngden av tjenester til personer med rusmiddelproblemer inngå i ordinære tjenester og finansieres over rammen til kommunene. 32 Til tross for at personer med rusmiddelproblemer har definerte rettigheter som skal ivaretas av kommunen, er det vanskelig å definere hva kommunalt rusarbeidet konkret innebærer. Kommunene må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes rusmiddelproblemer, mestrings- og funksjonsnivå. Noen benytter rusmidler i perioder, andre har et mer langvarig rusmiddelbruk og kan ha omfattende helsemessige og sosiale vansker, og behov for bredt sammensatte tjenester. Hva kommunalt rusarbeid innebærer, er dermed avhengig av en rekke kontekstuelle faktorer som er spesifikke for den enkelte kommune Medl. St. 16 (-) Nasjonal helse og omsorgsplan (-2015) Helse- og omsorgsdepartementet: Kommunalt rusarbeid. Tilgjengelig på: 32 St.prp.nr.1 ( ): s.290.

17 Utvikling av kommunale tilskuddsordninger Sett opp imot bakgrunnen fra Rusreformen 2004 og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2007-, er det fire tilskuddsordninger som har siktet på å stimulere til et bedre tjenestetilbud til rusmiddelavhengige på kommunalt nivå: 1. STYRK 2. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 3. Forsøk med bruk av tillitspersoner og koordinering av psykososialt arbeid (KTP) 4. Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder tannhelsetjenester (LAV) Beskrivelse og evaluering av tilskuddsordningene er nærmere redegjort for i Rambølls rapporter Evaluering av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid (STYRK og LAR-tilskuddet) 33, Følgeevaluering av koordinerende tillitspersonforsøket 34 (KTP-tilskuddet), samt SINTEFs rapport Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere 35 (LAV-tilskuddet). Fra ble de fire ovennevnte tilskuddsordningene samlet innunder én felles kommunal tilskuddsordning under Kapittel 763 post 61 (For beskrivelse og evaluering av denne tilskuddsordningene, se Rambøll og Iris sin rapport: Evaluering av tilskudd til kommunalt rusarbeid, Delrapport 1, ). Innretningen av tilskuddsordningen legger til rette for at kommunene kan få økonomisk støtte til ulike oppfølgingstjenester, aktivitets-/arbeidsrettede tiltak, pårørendearbeid, psykisk og somatisk helsehjelp, tiltak rettet mot mennesker med samtidige rusmiddelproblemer og psykiske problemer/lidelser, lokalmedisinske sentra, kartlegging og vurdering av videre hjelpe- og behandlingstilbud mv. Utvikling av ulike akuttilbud som tverrfaglige ambulante/oppsøkende team, rusakutt for voksne og/eller akuttmottak for unge omfattes også av ordningen. I denne tilskuddsordningen endres innretningen fra metodeutvikling til kapasitetsbygging i de kommunale tjenestene overfor personer med rusmiddelproblemer. 36 Kapasitet kan defineres som evnen til å produsere eller yte. 37 Med en slik forståelse av begrepet vil en kapasitetsøkning medføre ethvert tiltak som styrker evnen til å yte de relevante tjenestene. Dette kan potensielt sett inkludere både en utvidelse av antall personer som jobber i det kommunale rusarbeidet, eller en effektivisering av de ressursene som allerede anvendes i rusarbeidet. Dette skal bidra til å sikre et helhetlig, tilgjengelig, samordnet og individuelt tilpasset behandlingstilbud. Kvalitet i tilbudet som ytes har i større grad vært i fokus tidligere, men har fått en mer sekundær rolle. I beskrivelsen av tilskuddet for fremkommer endringen i fokus fra metodeutvikling eksplisitt: Tilskuddet skal bidra til en reell utvidelse av kapasiteten i det samlede kommunale rusarbeidet. Videre står det i utlysningen av tilskudd at kriterier for måloppnåelse baseres på: 1. Antall årsverk totalt i kommunen rettet mot tjenester til personer med rusmiddelproblemer 2. Antall årsverk finansiert av tilskuddsmidlene 3. Antall årsverk fordelt etter utdanning finansiert av tilskuddsmidlene 4. Tiltak/tjenester finansiert over ordningen som er forankret i kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan eller annet relevant planverk 5. Antall brukere som benytter tjenesten/tiltaket 6. Andel brukere i tjenesten/tiltaket som har fått utarbeidet individuell plan (IP) 7. Grad av brukermedvirkning, herunder brukertilfredshet Sett opp i mot begrepsforståelsen av kapasitet baserer disse kriteriene for måloppnåelse seg hovedsakelig mot enten en utvidelse av personalressursene i det kommunale rusarbeidet, eller en effektivisering av de ressursene som allerede anvendes i ru arbeidet Till_316229a.pdf Se kunngjøringsteksten her: Tilskudd for kommunalt rusarbeid for : tilgjengelig på:

18 3.3.3 Rusmiddelpolitiske handlingsplaner Ansvaret for det rusforebyggende arbeidet er i stor grad lagt til kommunene. Etter alkoholloven er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og de oppfordres til å utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som også omfatter andre rusmidler. Planen bør omfatte alle kommunens rusmiddelpolitiske virkemidler, fra universelle forebyggingsstrategier som skjenkepolitikken, til behandling for personer med rusproblemer. En SIRUS-rapport slår fast at rusmiddelpolitiske handlingsplaner er gode hjelpemidler for administrasjonen, men de er ofte ikke tilstrekkelig forankret i politisk ledelse i kommunen. 38 Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen omfatter i hovedsak alkohol og narkotika. Det er også utfordringer knyttet til bruk av dopingmidler og vanedannende legemidler Mottak av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid Siden tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid ble opprettet, har stadig flere kommuner søkt om og mottatt tilskudd. I 2006 mottok omtrent 50 kommuner tilskudd, mens det i var 346 kommuner som mottok tilskudd. Tilskuddsbeløpet har også økt i perioden, og var på 414 mill kr i. 39 Kommunene søker hovedsakelig tilskudd til nye ruskonsulenter, bo- /oppfølgingstjenester, aktivitets- og arbeidstiltak, lavterskel helsetiltak, tiltak for tidlig intervensjon overfor unge i risiko, og tiltak for fritid med bistand. Fra og med 2013 ble de tidligere tilskuddsmidlene til rusarbeid innlemmet i rammene til kommunene. I 2013 hadde kommunene mulighet for å søke om tilskuddsmidler til utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet. Formålet med denne tilskuddsordningen er å bidra til å utvikle modeller for samhandling som skal sikre at personer med rusmiddelproblemer får helhetlige, fleksible og individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid En viktig aktør i kommunalt rusarbeid, utover Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og kommunene, er fylkesmannen som i henhold til regjeringens instruks for fylkesmannsembetene er tillagt oppgaven å veilede og bistå kommunene i de samfunnsoppgaver de er pålagt. I lys av opptrappingsplanen har alle fylkesmannsembeter opprettet en rusrådgiver fra 2008 som i dag vurderer alle innkomne søknader om tilskudd til kommunalt rusarbeid, henter inn regnskap og er behjelpelig med å få innhentet rapportering fra kommunene, samt andre oppgaver tilknyttet forvalting av tilskuddsordningen. Videre er det rusrådgivers oppgave å etterse at kommunene forvalter tilskuddet i tråd med regelverket. 41 I søknadsprosessen tillegges kommunene spesifikke krav, hvorav formål med tilskuddet, prosjektbeskrivelse, samt søknadsbeløp og budsjett fremlegges. Det gis tilskudd opp til per årsverk for det kommunale rusarbeidet. I en eventuell prioriteringssituasjon vil store byer og randkommuner stå først i køen, deretter prosjekter som kan vise til samarbeid på tvers av kommunene. 42 At storbyene prioriteres, blir sett som fordelaktig da tall fra SSB viser at eksempelvis Oslo skiller seg fra mindre kommuner når det gjelder antall brukere, og omfanget av behov for rusarbeid. 43 Søknadene som sendes fylkesmannen i februar blir videre vurdert og behandlet på fylkesnivå, før det videresendes en innstilling til Helsedirektoratet, som drøftes mellom sistnevnte og fylkesmannen Statistikk om russituasjonen i Norge I Opptrappingsplanen for rusfeltet innebar delmål 2.4 å bedre dokumentasjon og statistikk på rusfeltet. Dette hadde bakgrunn i at det fantes lite systematisk informasjon om både tjenestene og om personer med rusmiddelproblemer. Rapporteringene på kommunalt rusarbeid som nå er gjennomført fra er ett av flere datagrunnlag som bidrar til mer kunnskap om rusfeltet i Norge. Rapporteringen vil også bidra til å tallfeste og gjøre mål 2 i opptrappingsplanen om bedre kvalitet og økt kompetanse i kommunene kvantifiserbart Over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 (Helse-og Omsorgsdepartementet) 40 Helsedirektoratet, Tilgjengelig på: ble/menuselp.asp&subjectcode= pzore.pdf.file

19 Anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre og varierer fra til , avhengig av målemetode. 45 Hvert år får rundt personer utlevert vanedannende legemidler som de fleste bruker i kortere perioder. Mellom og menn i alderen år og mellom og kvinner oppgir å ha brukt et narkotisk stoff i løpet av ett år. Mellom og har brukt heroin. Beregninger tyder på at rundt 8000 personer injiserer, hovedsakelig heroin. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenliknet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land. 46 I følge de landsdekkende ungdomsundersøkelsene fra SIRUS har det store flertallet, omtrent 80 prosent, i aldersgruppen år drukket alkohol siste år. Det har ikke vært store endringer i denne andelen i perioden I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år de siste årene. Norske kvinners økende alkoholkonsum gir særlig grunn til bekymring, selv om få land har færre avholdende kvinner enn Norge. Kvinner utgjør ca. 30 prosent av alle som er i behandling for rusproblemer. Rusavhengige er overrepresentert i grupper med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører derfor til at mange faller ut av arbeidslivet De siste årene har det også blitt utviklet et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelbruk blant voksne over 18 år i sin kommune, BrukerPlan. Mange kommuner i Helse Vest har gjennom flere år benyttet BrukerPlan, og har konkludert med at dette er et egnet verktøy for kartlegging. Resultatene er blitt benyttet inn i kommunenes arbeid og utforming av tjenestene. Verktøyet skal tilbys gratis til alle norske kommuner innen høsten Dette bidrar for det første til økt kunnskap om russituasjonen i Norge. For det andre kan det bidra til at kommunene får et mer realistisk bilde av behovet for tjenester blant personer med rusmiddelproblemer i egen kommune, slik at rusarbeidet prioriteres og videreutvikles. 49 Tall fra BrukerPlan i viser at om lag personer over 18 år mottar kommunale tjenester som følge av rusproblemer Helsedirektoratet,

20 15 4. METODISK GJENNOMFØRING Rapporteringen for var tredje gang kommunene deltok i en egen rapportering for kommunalt rusarbeid. Kommunene ble bedt om å rapportere på totalinnsatsen innen kommunalt rusarbeid, og på bruken av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid. Kommunalt rusarbeid er i undersøkelsen definert som: «tidlig intervensjon, rehabilitering, behandling, herunder henvisning til spesialisthelsetjenesten, og oppfølging før, under og etter behandling». Formålet med rapporteringen er å få systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet. Ettersom det hittil har blitt samlet inn data i, og, er det også mulig å følge med på utviklingen i rusarbeidet fra -. Rapporteringsskjemaet inneholdt to deler. Rapporteringsskjema del 1: Omhandler kommunens samlede innsats i rusarbeidet og skulle fylles ut av både kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i og av kommuner som ikke mottok tilskudd. Rapporteringsskjema del 2: Omhandler kommunens bruk av øremerkede tilskudd til kommunalt rusarbeid kap 763 post 61 og skulle kun fylles ut av kommuner som har mottatt tilskudd. Samtlige kommuner i Norge ble oppfordret til å gjennomføre rapporteringen, mens kun kommuner som har mottatt tilskudd har vært pliktige til å rapportere. I dette kapittelet beskriver vi nærmere den metodiske gjennomføringen av rapporteringen. 4.1 Utarbeidelse av rapporteringsskjema I forbindelse med rapporteringen for ble det tatt utgangspunkt i rapporteringsskjemaet for. Det ble gjort få endringer i de eksisterende spørsmålene, men det ble lagt til enkelte tilleggsspørsmål som Helsedirektoratet ønsket kunnskap om. Rapporteringsskjemaet er utformet i det elektroniske verktøyet Rambøll Results. Utformingen av spørreskjema i denne elektroniske løsningen er utformet slik at der det er hensiktsmessig er respondentens svar nødt til å samsvare med tidligere oppgitt svar for at respondenten skal kunne komme videre i skjema. Det er også lagt til en funksjon som gjør at respondentene må besvare foregående spørsmål for å komme videre i skjemaet, hvilket påser at alle spørsmål besvares. 4.2 Datainnsamling Samtlige kommuner i landet ble oppfordret til å rapportere på russituasjonen i kommunen, mens kommunene som har mottatt statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid for er pliktet til å rapportere på bruken av disse midlene. Rambøll og Fylkesmannen ved rusrådgivere har samarbeidet om å innhente rapporteringer fra kommunene. I det følgende presenteres de ulike rollene ovennevnte aktører har hatt i innsamlingen av data. Utarbeidelse av rapporteringsskjema Fylkesmannen Oppfordret kommunene til å levere rapportering Innsamling av rapporteringsskjema fra kommunene Kvalitetsikring av data Utarbeidelse av rapporteringsskjema Utsendelse av elektronisk spørreskjema Teknisk og faglig support Oppfordret kommunene til å besvare Kvalitetssikring av innrapporterte data Helsedirektoratet Rambøll

21 16 Helsedirektoratet samarbeidet med Rambøll om å utbedre spørreskjemaet både med hensyn til hjelpetekst, spørsmålsformuleringer og svaralternativer. I skjemaet benyttet i rapporteringen for hadde Helsedirektoratet ønske om å legge til enkelte nye spørsmål. Rusrådgiverne hos Fylkesmannen hadde ansvar for at samtlige kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i leverte rapportering. I tillegg oppfordret de øvrige kommuner til å rapportere. Rusrådgiverne hadde også ansvar for å kontrollere etter beste evne at de innrapporterte data var korrekte, og å følge opp eventuelle feilrapporteringer fra kommuner i respektive fylker. Rusrådgiverne hadde også ansvaret for å godkjenne kommunenes rapporteringer når disse var ferdigstilt. Rambøll sto for utsendelse av e-post med påloggingsinformasjon til elektronisk rapporteringsskjema til samtlige av landets kommuner. Rambøll samarbeidet med rusrådgiverne for å oppfordre kommuner til å levere inn rapporteringer. Videre bistod Rambøll kommunene med telefonsupport ved faglige og tekniske spørsmål. Når kommunene hadde levert rapportering, og rusrådgivere hadde godkjent dem, arbeidet Rambøll videre med kvalitetssikring. Som del av kvalitetssikringen foretok Rambøll intervjuer med rusrådgivere i hvert fylke med unntak av Nord-Trøndelag 50. Det ble også gjennomført intervjuer med representanter fra 42 kommuner. Hensikten med intervjuene var å øke forståelsen rundt forhold ved rapporteringen, herunder i hvilken grad kommunene evnet å rapportere nøyaktig på forhold i kommunen. 4.3 Antall besvarelser Rapporteringsskjemaet ble sendt ut 10. januar 2013, med rapporteringsfrist 1. mars Som tidligere år, viste det seg å være krevende for mange kommuner og levere rapporteringen innen førstnevnte frist. De siste rapportene ble levert i første halvdel av april. Samlet har 402 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen rapportert på deres rusarbeid. Til sammenligning rapporterte henholdsvis 379 og 432 kommuner, bydeler og tiltak i og. En oversikt over fordelingen av besvarelsene i årets rapportering er vist i tabellen under: 51 Tabell 4.1 Oversikt over utvalg, antall besvarelser og fordeling av besvarelser Type Antall Presisering Kommuner/bydeler/tiltak i alt 455 Kommuner/bydeler/tiltak som har rapportert inn: Bydeler som har rapportert 23 8 i Bergen, 15 i Oslo - Tiltak som har rapportert 6 4 i Bergen, 2 i Oslo - Antall kommuner som har rapportert i alt 373 Der det har latt seg gjøre, er besvarelser fra bydeler og tiltak aggregert opp til kommunenivå. Dette gjelder hovedsakelig innrapportering av årsverk og fordeling av årsverk. Det tilsier i praksis at rapportering fra bydeler og tiltak i Oslo er slått sammen til Oslo kommune, og rapporteringer fra bydeler og tiltak i Bergen er slått sammen til Bergen kommune. Som tabell 4.1 viser er det ikke er alle kommuner som har rapportert inn tall for. Samlet mangler rapporteringer fra 51 kommuner i. To kommuner har kun rapportert delvis. Disse to kommunene utelates fra analysene som ikke omhandler nasjonale tall. For å kunne gjøre en beregning av nasjonale tall har Rambøll foretatt beregninger av årsverk i de kommunene som ikke har rapportert på bakgrunn av de innrapporterte tallene. Dette er gjort for at tallene som presenteres kan ses å representere alle kommuner i Norge. Estimeringen er i hovedsak foretatt på de variabler som omhandler kommunenes årsverk. Dette er gjort ved å tildele kommuner som 50 Ved fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble stillingen som rusrådgiver ivaretatt av rådgiver for psykisk helse, da rusrådgiver hadde permisjon. Vedkommende ønsket ikke å delta på intervju. 51 Re kommune i Vestfold har rapportert kun for et interkommunalt tiltak og ikke for årsverk generelt i kommunen. Re er likevel registrert som en kommune og talt med siden det ble vurdert som mest oversiktlig å knytte tiltaket til en kommune. Kommunene Hemne og Snillfjord, og Oppdal og Rennebu har rapportert samlet. Kommunene som har rapportert samlet er behandlet som én kommune.

22 17 ikke har rapportert forventede verdier ut i fra et gjennomsnitt av hva lignende kommuner har rapportert inn for. 52 I de tilfeller hvor tallene er ekstrapolert og aggregert, opereres det med n = 428 for. I de tilfeller hvor ekstrapolering og aggregering ikke er foretatt, opereres det med n = 402, altså data fra de kommuner/bydeler/tiltak som har rapportert inn samlet. I utregningen av antall årsverk per innbyggere i har Rambøll benyttet folketall fra SSB publisert 1. januar, mens i utregningen av antall årsverk per innbygger i og er det benyttet folketall fra SSB publisert 1. januar og 1. januar. Denne fremgangsmåten for utregning av årsverk per innbygger ble valgt etter å ha konferert med SSB. 4.4 Metodiske utfordringer Rambøll har hatt kontakt med rapporteringsansvarlige i kommuner, bydeler og tiltak underveis i rapporteringsperioden. Gjennom denne kontakten har vi avdekket enkelte forhold som gjør at datamaterialet som rapporteringen bygger på må tolkes med noe forsiktighet. I likhet med tidligere år, er utfordringene hovedsakelig knyttet til å oppgi eksakt antall årsverk. Rapporteringsansvarlige i kommunene viser til at innrapporterte årsverk i stor grad dreier seg om anslag fremfor nøyaktig antall. Dette oppgis særlig å skyldes følgende forhold: Mange ansatte bruker andeler av arbeidstiden på ulike oppgaver som både er rettet mot rusarbeid og andre tjenesteområder, og har ikke oversikt over hvor stor andel av ulike stillinger som går til rusarbeid. Mange kommuner har organisert rusarbeidet på flere tjenester/enheter i kommunen. Det kan være noe ulik praksis blant rapporteringsansvarlige når det gjelder hvilke typer stillinger som er medregnet. For eksempel har enkelte kommuner oppgitt et anslag på hvor mange årsverk i kommunens hjemmetjeneste som er i kontakt med personer med rusmiddelproblemer, mens andre ikke har talt med disse stillingene. Tidligere år har det også kommet frem at det å skille årsverk til rusarbeid har vært vanskelig å skille fra årsverk til psykisk helsearbeid. I rapporteringen for har kommunene i hovedsak klart å skille dette, slik at det kun er rapportert om årsverk til rusarbeid. 4.5 Kvalitetssikring I forkant av utsendelse av rapporteringsskjema for, gjennomførte Rambøll en omfattende kvalitetssikringsprosess, som redegjøres for i dette avsnittet. De samme forholdene er videre ført i forbindelse med rapporteringen i, etter at spørreskjema og datakvalitet ble vurdert som betydelig forbedret siden. Det ble lagt inn kontrollfunksjoner i spørreskjemaet som skulle beskytte mot inkonsekvent rapportering på årsverk. Rambøll har tilbudt en supportfunksjon for rusrådgivere og kommuner som har hatt spørsmål vedrørende rapporteringen. Ved ferdigstilt rapportering hadde rusrådgiverne oppgaven med å godkjenne kommunenes rapporteringer i respektive fylker. Det er foretatt analyser av ekstremverdier og outliers. I tilfeller der Rambøll gjennom analyser oppdaget uregelmessigheter i datasettet ble gjeldende kommuner kontaktet for å avdekke hvorvidt det var forekommet feil i rapporteringen. Videre er det foretatt intervjuer med 42 kommuner og rusrådgiverne i 18 fylker for å øke kunnskapen om ulike forhold ved rapporteringen. I det følgende vil de ulike delene av kvalitetssikringsprosessen presenteres nærmere Kontrollfunksjoner i spørreskjema I forkant av rapporteringen for ble det i spørreskjemaet lagt inn funksjoner som påså at antall totalt antall innrapporterte tall samsvarte med antall årsverk fordelt på tjenester/tiltak og antall årsverk fordelt på utdanning. Det ble lagt inn en funksjon om gjorde at kommunene måtte besvare foregående spørsmål for å komme videre i skjemaet. Dette er videreført i rapporteringsskjemaet for. 52 Tallene er predikert ut i fra kommuner med lignende egenskaper som befolkningsstørrelse, sentralitet og om kommunen har mottatt tilskudd eller ikke.

23 Support og godkjenning av besvarelser Rambøll har under rapporteringsperioden arbeidet for til en hver tid å være tilgjengelige på telefon og e-post for eventuelle spørsmål om forhold ved rapporteringen. Denne tilgjengeligheten har hyppig blitt benyttet av både respondentene og rusrådgiverne, og kommunene har gitt inntrykk av å verdsette muligheten for å få hjelp til besvarelsen. Når kommunene hadde levert rapporteringen hadde rusrådgivere ansvar for å undersøke hvorvidt rapporteringen så ut til å samsvare med eksisterende kunnskap om forhold i kommunene. I tilfeller der det ble antatt at det var forekommet feilrapporteringer ble gjeldende kommuner kontaktet for å rette opp eventuelle feil. Etter rusrådgivere hadde godkjent kommunenes rapporteringer tok Rambøll kontakt med kommuner i tilfeller der det ble funnet uregelmessigheter i datasettet med den hensikt å korrigere eventuelle feilrapporteringer. Dette dreide seg i hovedsak om der det var gjort tydelig feilrapporteringer, da det tatt i betraktning usikkerheten knyttet til datamateriale ble vurdert som uhensiktsmessig ressursallokering å følge opp tilfeller der det ikke var tydelige feilrapporteringer Intervjuer med rapporteringsansvarlige i kommunene Det ble gjennomført 42 intervjuer med ulike kommuner. Intervjuene fokuserte blant annet på å avdekke hvorvidt det hadde vært utfordrende å skille mellom årsverk innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, hvorvidt årsverk både fra NAV og kommunetjeneste var inkludert i rapporteringen, og hvorvidt det var rapportert riktig med hensyn til interkommunale samarbeid. Gjennom intervjuene viste det seg at kommunene er blitt mer bevisste på at de kun skal medregne årsverk til rusarbeid, og ikke psykisk helsearbeid. Kommunene har generelt også rapportert om stillinger i både NAV og kommunetjenesten. Det ser også ut til at kommunene har rapportert riktig hva gjelder interkommunalt samarbeid. Det vil si at det kun er vertskommuner for interkommunalt samarbeid som har rapportert på tilskuddsmidlene, men at kommuner som er med i samarbeidet har rapportert om innsatsen i egen kommune. Konklusjonen fra intervjuene med rapporteringsansvarlige i kommunene tyder på at datakvaliteten for rapporteringen i er bedre enn de to foregående rapporteringene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det i mange kommuner er de samme personene som har rapportert alle tre år, og at de har fått bedre forståelse for hvordan rapporteringen skal gjøres Intervjuer med rusrådgivere Som en del av kvalitetssikringen av de innrapporterte dataene ble det gjennomført et telefonintervju med rusrådgiver hos Fylkesmannen i samtlige fylker. Disse intervjuene hadde til hensikt å undersøke kvaliteten på rapporteringen fra kommunene i de ulike fylkene, blant annet ved å stille spørsmål rundt: Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at totalt antall innrapporterte årsverk i fylke så ut til å stemme. Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at tjenester/tiltak det var innrapportert flest årsverk under i fylke så ut til å stemme. Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at utdanningskategorier det var innrapportert flest årsverk under i fylke så ut til å stemme. Hvorvidt innrapportert organisering av rusarbeidet så ut til å stemme. Hvilke utfordringer rusrådgiverne opplevde at kommunene i fylket har knyttet til rus. Halvparten av rusrådgiveren (9 av 17) vurderer datakvaliteten som god, mens halvparten (8 av 17) vurder denne som mindre god eller midt på treet. De fleste rusrådgiverne peker på at kvaliteten i rapporteringen varierer mellom kommunene. Generelt sett er de middels fornøyde med datakvaliteten og at de antar at dataene har en viss feilmargin. Videre er det et generelt inntrykk at rapporteringens kvalitet er personavhengig (ut ifra hvilken enhet som har ansvaret for rapporteringen) og at de som rapporterer tolker spørsmålene ulikt (f.eks. hva man legger i beregning/fordeling av antall årsverk innenfor ulike tjenester). Imidlertid er det også ett generelt inntrykk blant rusrådgiverne at rapporteringen er blitt bedre enn i fjor og rusrådgiverne har fått færre henvendelser fra kommunene angående rapporteringen

24 19 i år vs. i fjor. Generelt sett stoler rusrådgiverne på kommunenes rapportering og at rapporteringen på årsverk til en viss grad gjenspeiler virkeligheten. De fleste rusrådgiverne (16 av 17) mener rapporteringen på antall årsverk finansiert av tilskuddsmidler stemmer overens med deres inntrykk av virkeligheten. Noen av disse er imidlertid usikre på i hvilken grad rapporteringen på kommunenes totale årsverk stemmer. Et flertall av rusrådgiverne (13 av 16) vurderer at kommunenes innrapportering av årsverk fordelt på ulike tjenester stemmer til en viss grad overens med virkeligheten. Det er flest årsverk rapportert i tilknytning til oppfølgingstjenester. Rusrådgiverne vurderer dette til å stemme og begrunner dette med de politiske føringene om å ruste opp dette området.

25 20 5. NASJONALE TALL I dette kapittelet presenteres samlede innrapporterte tall fra kommunene og bydelene som deltok i rapporteringen. Dette gjelder det samlede antallet årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid, antall årsverk fordelt på ulike typer tjenester, og hvilken utdanning personellet har. Tall for sammenlignes med tall fra de to tidligere gjennomførte rapporteringene, i og. Tallene om antall årsverk er ekstrapolerte og representerer samtlige kommuner i Norge. 53 Videre presenteres kommunenes rapportering på forhold av mer kvalitativ karakter. Dette gjelder i hvilken utstrekning kommunene har gjennomført kartlegginger av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester, hvor omfattende kartleggingene var og antall personer med rusmiddelproblemer i kommunene. Videre presenteres tall knyttet til rusmiddelpolitiske handlingsplaner, forhold ved kommunenes organisering, samt kjøp av tjenester fra private aktører. Også her ses resultatene for opp mot resultater fra og. Rambøll vil minne om at tallmaterialet er preget av noe usikkerhet, ettersom de fleste innrapporterte tall er basert på anslag fra kommunene av varierende presisjonsnivå. Overordnet viser dette kapittelet følgende hovedfunn: Det er innrapportert totalt 4123 årsverk i tilknytning til kommunalt rusarbeid i. Dette er en økning på omkring 90 årsverk fra. Det er flest årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig (30 prosent) og ruskonsulenttjenester (22 årsverk). Det er flest årsverk som utføres av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning (64 prosent). Omtrent 10 prosent av årsverkene blir utført av ufaglært personell. Et mindretall (36 prosent) av kommunene har foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Av kommunene som har kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer, oppgir at de har registrert personer. Dette tilsvarer 6,3 personer per 1000 innbyggere. 78 prosent av kommunene har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsettinger for det kommunale rusarbeidet. Noen få kommuner har utarbeidet en overdosestrategi, men flertallet av kommunene (80 prosent) har ikke utarbeidet en slik strategi. Det er i relativt liten grad gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. 62 prosent av kommunene har ikke gjennomført slike undersøkelser. 74 prosent av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet mer individuell plan. Et flertall av kommunene beskriver samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen som god. Gjennomsnittlig vurdering er 3,8 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er «dårlig» og 5 er «svært god». De fleste kommunene opplever at de «i noen grad» opplever å få tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnittlig vurdering er 3,1 ut ifra en skala fra 1 til 5, hvor 1 er «i svært liten grad» og 5 er «i svært stor grad». Det er stor variasjon når det gjelder hvordan kommunene har organisert rusarbeidet. Det er fortsatt flest kommuner (31 prosent) som har fordelt rusarbeidet på flere enheter/tjenester. Om lag halvparten (46 prosent) av kommunene har kjøpt tjenester av private aktører eller andre til oppfølging/bemanning av personer med rusmiddelproblemer. Samlet har kommunene kjøpt tjenester fra private aktører og andre for totalt 357 mill. kr. 53 Dette innebærer at det er blitt estimert et antall årsverk tilknyttet rusfeltet i de kommunene som ikke har rapportert inn.

26 Totalt antall årsverk I tabellen nedenfor fremkommer en oversikt over det totalet antallet årsverk i kommunene, samt antall årsverk fordelt på kommuner med og uten tilskudd. Tabellen synliggjør også gjennomsnittlig antall årsverk i kommunene og antall årsverk per innbyggere, og viser utviklingen fra til, ekstrapolerte tall. Tabell 5.1: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer Samlet Antall årsverk Gjennomsnitt per kommune 9,6 9,4 8,1 Antall årsverk per 1000 innbyggere 0,82 0,81 0,75 n Figur 5.8 viser at det ble rapportert om totalt 4123 årsverk rettet mot tjenester til personer med rusmiddelproblemer i. Dette tilsvarer et snitt på 9,63 årsverk per kommune og 0,83 årsverk per 1000 innbyggere. Dette innebærer en økning fra 4033 årsverk i, og 3700 årsverk i. Nedenfor er årsverkene fordelt etter kommuner som har mottatt tilskudd og kommuner som ikke har mottatt tilskudd. Tabell 5.2: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusproblemer fordelt på kommuner med og uten tilskudd. Tilskuddskommuner Antall årsverk Gjennomsnitt per kommune 12,5 12,8 14,6 Antall årsverk per 1000 innbyggere 0,85 0,85 0,78 Prosentandel av innrapporterte årsverk 96 % 95 % 89 % n Kommuner uten tilskudd Antall årsverk Gjennomsnitt per kommune 1,4 1,5 1,9 Antall årsverk per 1000 innbyggere 0,47 0,43 0,47 Prosentandel av innrapporterte årsverk 4 % 5 % 11 % n Tabell 5.2 viser at flertallet av årsverkene ytes i kommuner med tilskudd. Kommuner som har mottatt tilskudd har nært dobbelt så mange årsverk per 1000 innbyggere enn hva kommuner som ikke har mottatt tilskudd har. Denne andelen har vært relativt stabil de siste tre årene.

27 Årsverk til ulike tjenester/tiltak I rapporteringen ble kommunene bedt om å fordele det totale antallet årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid på følgende tjenesteområder: Tjenesteområder: Oppfølgingstjenester i bolig - Gjelder oppfølgingstjenester/hjemmetjenester i egen bolig og i kommunale bo- og omsorgstilbud med fast bemanning, herunder heldøgnstilbud. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år registreres ikke her. Lavterskel helsetjenester - Gjelder lavterskel helsetiltak med et klart helse/ skadereduserende formål, f. eks prøvetaking, vaksinasjon, sprøyteutdeling, sårstell, ernæringstiltak mv. Lavterskeltilbud som varmestuer, kaféer og møtesteder uten helsetilbud skal ikke tas med her, men under Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne. Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak - Gjelder årsverk for kommunalt ansatte som tilrettelegger for, og yter kommunale arbeids- og/eller aktivitetstiltak, møtesteder/kaféer, fritidsog kulturtiltak, lavterskeltiltak mv. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne. Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak - Gjelder tiltak som ambulante/tverrfaglige team, utekontakt og annen type oppsøkende arbeid. Oppfølgingstjenester/ hjemmetjenester i bolig skal ikke registreres her, men under spm. 2. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne. Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne - Her menes tiltak rettet spesielt mot personer i alderen år som oppsøkende virksomhet, arbeids- og/eller aktivitetstiltak, tidlig intervensjonstiltak for unge i risiko evt. andre tiltak som kan defineres nærmere i kommentarfeltet. Ruskonsulenttjenester - Gjelder generelle ruskonsulenttjenester som råd og veiledning, kartlegging, støttesamtaler, ansvarsgrupper, koordineringsoppgaver, henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, oppfølging før, under og etter behandling og/eller fengselsopphold mv. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen år registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne. Andre typer tjenester - Gjelder tjenester som ikke er nevnt ovenfor. I tabellen nedenfor fremstilles antall årsverk fordelt etter tjenesteområder i landets kommuner for de tre rapporteringsårene -. Tabellen inneholder estimerte verdier for de kommunen som ikke har rapportert de respektive årene. 54 Tabell 5.3: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. - Tjenester/tiltak Antall årsverk Prosentandel av innrapporterte årsverk Antall årsverk per 1000 innbyggere Oppfølgingstjenester i bolig % 28 % 31 % 0,25 0,23 0,24 Ruskonsulenttjenester % 23 % 23 % 0,18 0,19 0,18 Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge % 14 % 12 % 0,12 0,12 0,09 voksne Andre typer tjenester % 13 % 11 % 0,10 0,10 0,08 Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak % 11 % 10 % 0,08 0,09 0,08 Oppsøkende/ ambulante % 6 % 7 % 0,06 0,05 0,06 tjenester/tiltak Lavterskel helsetjenester % 5 % 5 % 0,04 0,04 0,04 Totalt % 100 % 100 % 0,83 0,82 0,78 Tabell 5.3 viser at klart flest av årsverkene til kommunalt rusarbeid blir benyttet til oppfølgingstjenester i boliger (30 prosent) i, etterfulgt av ruskonsulenttjenester (22 prosent), mens færrest årsverk ble benyttet til lavterskeltjenester (5 prosent), og nest færrest 54 De estimerte verdiene gjør at totalsummen av antall årsverk i tabell 5.3 ikke stemmer overens med tallene i tabell 5.1. Dette skyldes at innenfor hver av de ulike tjenestekategoriene vil summen av estimerte verdiene avvike noe fra summen av de estimerte verdiene for de totale årsverkene samlet sett i tabell 5.1. Det er totalsummen av antall årsverk tabell 5.1 som må anses som de korrekte.

28 23 årsverk til oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak (7 prosent). Denne fordelingen har vært relativt stabil for de tre rapporteringsårene. Dette blir illustrert med følgende figur. Figur 5.1: Utvikling av årsverk innen ulike tjenester. Prosent av totalt antall årsverk. -. Lavterskel helsetjenester Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak Andre typer tjenester Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne Ruskonsulenttjenester Oppfølgingstjenester i bolig % 31% 2 30% 0% 1 20% 2 30% 3 Figur 5.1 viser at det er relativt lik prosentandel årsverk tilknyttet de ulike tjenestene/tiltakene i de tre rapporteringsårene. I midlertid har prosentandel årsverk tilknyttet tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge økt fra 12 til 15 prosent av totalt antall årsverk tilknyttet kommunenes rusarbeid Årsverk fordelt på tjenester i tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. I de to følgende tabellene fremstilles forskjeller mellom kommuner med og kommuner uten tilskudd når det gjelder hvilke tjenester kommunene benytter sine årsverk til kommunalt rusarbeid til i. 55 Tabell 5.4: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. Kommuner med og uten tilskudd. -. Tilskuddskommuner Kommuner uten tilskudd Antall årsverk Antall årsverk Oppfølgingstjenester i bolig Ruskonsulenttjenester Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne Andre typer tjenester Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak Lavterskel helsetjenester Totalt Figur 5.2: Andel årsverk fordelt på tjenester/tiltak. -. Prosentandel Antall årsverk per 1000 innbyggere Oppfølgingstjenester i bolig 30 % 28 % 31 % 0,25 0,23 0,24 Ruskonsulenttjenester 22 % 23 % 23 % 0,18 0,19 0,18 Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge 15 % 14 % 12 % 0,12 0,12 0,09 voksne Andre typer tjenester 12 % 13 % 11 % 0,10 0,10 0,08 Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak 10 % 11 % 10 % 0,08 0,09 0,08 Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak 7 % 6 % 7 % 0,06 0,05 0,06 Lavterskel helsetjenester 5 % 5 % 5 % 0,04 0,04 0,04 55 Tabell 5.4 inneholder estimerte verdier for de kommunene som ikke har rapporter. I likhet med tabell 5.3, er det også her avvik mellom totalsummen av årsverk fra tabell 5.1.

29 24 Kommuner med tilskudd i har flest årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig (30 prosent). Fordelingen av årsverk over tjenester/tiltak er lik fordelingen blant alle kommuner. Når det gjelder kommuner uten tilskudd er årsverkene innen rusfeltet fordelt litt forskjellig. Disse kommunene har litt mindre prosentandel årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig og litt høyere prosentandel tilknyttet arbeids- og aktivitetsrettede tiltak, sammenlignet med fordelingen blant kommuner som mottar tilskudd. Følgende to figurer viser prosentfordelingen av totalt antall årsverk fordelt på ulike tjenester fra til. Figur 5.3 vister prosentfordelingen blant tilskuddskommune. Figur 5.4 viser prosentfordelingen blant kommuner uten tilskudd. Figur 5.3: Prosentfordeling av årsverk tilknyttet ulike tjenester. Tilskuddskommuner, -. Lavterskel helsetjenester Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak Andre typer tjenester Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne 1 1 Ruskonsulenttjenester 22% Oppfølgingstjenester i bolig 32% 2 30% 0% 1 20% 2 30% 3 Tilskuddskommuner Tilskuddskommuner Tilskuddskommuner Figuren viser at det er en relativt stabil fordeling av årsverk på de ulike tjenestene/tiltakene innen kommunalt rusarbeid blant tilskuddskommunene i de tre rapporteringsårene. Figur 5.4: Prosentfordeling av årsverk tilknyttet ulike tjenester. Kommuner uten tilskudd, -. Lavterskel helsetjenester Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak 1 Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak 1 1 Andre typer tjenester Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne 1 1 Ruskonsulenttjenester 2 Oppfølgingstjenester i bolig 2 0% 1 20% 2 30% Kommuner uten tilskudd Kommmuner uten tilskudd Kommuner uten tilskudd Figuren viser at det er noe mer variert rapportering for til når det gjelder fordeling av årsverk blant kommuner uten tilskudd. Blant annet ble det rapportert at 16 prosent årsverk tilknyttet «oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak» i, mens henholdsvis 6 og 8 prosent i og i kommuner uten tilskudd.

30 Årsverk etter ansattes utdanning Kommunene ble bedt om å oppgi hvilken utdanning personell som arbeider med kommunalt rusarbeid har. Følgende utdanningskategorier ble benyttet i : Utdanningskategorier: Ufaglært personell Faglig relevant videregående opplæring Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Annen relevant høgskoleutdanning Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer og leger) Psykologer Leger Annen utdanning I neste tabell presenteres innrapporterte årsverk i - rettet mot rusarbeid fordelt etter disse utdanningskategoriene. Tabell 5.5: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning: Antall årsverk, prosentandel av innrapporterte årsverk, antall årsverk per 1000 innbyggere. -. Tjenester/tiltak Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Antall årsverk Prosentandel av innrapporterte årsverk Antall årsverk per 1000 innbyggere % 40 % 0,31 0, % 24 % 0,22 0,2 Faglig relevant videregående opplæring % 13 % 0,12 0,11 Ufaglært personell % 10 % 0,08 0,08 Annen relevant høgskoleutdanning % 6 % 0,05 0,05 Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer og leger) % 3 % 0,02 0,03 Annen utdanning % 2 % 0,02 0,02 Leger % 1 % 0,01 0 Psykologer % 0 % 0 0 Totalt % 100 % 0,82 0,82 Tabell 5.5 viser at det i er flest årsverk som utføres av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (37,6 prosent), etterfulgt av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (26,5 prosent) Samlet utføres 64,1 prosent av årsverkene rettet mot kommunalt rusarbeid av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning. Tabellen viser videre at ufaglært personell utgjør omtrent 10 prosent av kommunenes årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer. Det er svært liten andel av de totale årsverkene som utgjør leger og psykologer. Følgende figur illustrerer utviklingen i innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning fra til. 56 Data fra er ikke sammenlignbare med data fra og med hensyn til begrepsekvivalens. I ble fordelte kommunene årsverkene på andre utdanningskategorier enn i og. Derfor er ikke -tall rapportert her. 57 Tabellen inneholder estimerte verdier for de kommunene som ikke har rapportert de respektive rapporteringsårene. De estimerte verdiene medfører at de totale årsverkene ikke stemmer overens med hva som fremkommer av tabell 5.1. Dette skyldes at summen av de estimerte verdiene innenfor de ulike utdanningskategoriene avviker noe fra summen av de estimerte verdiene for de totale årsverkene i tabell 5.1.

31 26 Figur 5.5: Prosentfordeling av årsverk etter utdanning. -. Psykologer Leger Annen utdanning Relevant universitetsutdanning Annen relevant høgskoleutdanning Ufaglært personell 0% 0% 1% 1% 2% 2% 3% 2% Faglig relevant videregående opplæring Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid % 3 0% 1 20% 2 30% 3 40% 4 Figur 5.5 viser at kommunene samlet har økt sin prosentvise andel årsverk med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid fra til. Økningen er på 3 prosentpoeng. Figuren viser videre at kommunene samlet har en relativt stabil prosentandel årsverk som utføres av ufaglært personell på omkring 10 prosent i de tre rapporteringsårene. Sammenlignet med rapporteringen fra, har det ikke vært store endringer. Også i de tidligere rapporteringene kom det fram det at omlag 10 prosent av årsverkene ble utført av ufaglært personell, og at omkring 60 prosent ble utført av personell med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning (med eller uten videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid).

32 Årsverk etter utdanning i tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. I følgende tabell presenteres forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd når det gjelder utdanningen til personellet som utfører årsverkene i. Tabell 5.6: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning. Antall årsverk, prosent av årsverk. Kommuner med og uten tilskudd,. Tilskuddskommune (n=320) Antall Prosentandel årsverk av innrapporter te årsverk Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid Kommuner uten tilskudd (n=108) Antall Prosentan årsverk del av innrapport erte årsverk ,8 % 45 33,4 % ,8 % 64 46,7 % Faglig relevant videregående opplæring ,6 % 11 8,3 % Ufaglært personell 394 9,9 % 4 2,9 % Annen relevant høgskoleutdanning 236 5,9 % 3 1,8 % Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer 101 2,5 % 2 1,1 % og leger) Annen utdanning 100 2,5 % 0 0,1 % Leger 24 0,6 % 8 5,5 % Psykologer 14 0,3 % 0 0,1 % Totalt % % n=428 Tabell 5.6 viser at det både i kommuner med og uten tilskudd er flest årsverk utført av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning i. Imidlertid er det en større andel av årsverkene i kommuner uten tilskudd som utføres av personer med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid (46,7 prosent), sammenlignet med kommuner som har mottatt tilskudd (25,8 prosent). Slik har det vært tidligere også. Følgende to figurer viser prosentfordelingen av totalt antall årsverk fordelt på utdanningstyper fra til. Figur 5.6 viser prosentfordelingen blant tilskuddskommune. Figur 5.7 viser prosentfordelingen blant kommuner uten tilskudd. Figur 5.6: Prosentfordeling av totale årsverk fordelt på utdanning i tilskuddskommuner. -. Psykologer Leger Annen utdanning Relevant universitetsutdanning Annen relevant høgskoleutdanning Ufaglært personell Faglig relevant videregående opplæring Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten 0% 0% 0% 1% 3% 3% 3% 3% % 3 0% 1 20% 2 30% 3 40% 4

33 Figur 5.7: Prosentfordeling av totale årsverk fordelt på utdanning i kommuner uten tilskudd Psykologer Leger Annen utdanning Relevant universitetsutdanning Annen relevant høgskoleutdanning Ufaglært personell Faglig relevant videregående opplæring Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i 0% 0% 3% 0% 0% 1% 1% 2% 3% 1 30% 33% 3 4 0% 1 20% 2 30% 3 40% 4 50% Sammenlignet med rapporteringen de to foregående årene, har tilskuddskommuner relativt lik prosentandel av årsverkene utført med personell med høgskoleutdanning innen helse-/sosialfag, mens prosentandelen av årsverk som utføres av personell med helse-/sosialfaglig høgskoleutdanning (med og uten videreutdanning) har økt blant kommuner som ikke har mottatt tilskudd. Videre i dette kapittelet vil rapportering fra bydeler og tiltak presenteres på lik linje med rapportering fra kommuner, ettersom det ikke har vært mulig å aggregere svarene til kommunalt nivå grunnet at spørsmålene har vært av kvalitativ karakter. 58 Ut ifra samme årsak vil rapporteringer fra kommuner som har levert en felles rapportering behandles som én besvarelse. 5.4 Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer Kommunene ble bedt om å oppgi hvorvidt de har foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester eller ikke. I figuren nedenfor vises prosentandelen kommuner som per og har kartlagt dette. Figuren under viser kommunene samlet, samt forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd Det er totalt 402 kommuner og bydeler som har gjennomført rapportering i 2013 for. Dette inkluderer 23 bydeler i Bergen (8) og Oslo (15) og 6 tiltak i Bergen (4) og Oslo (2). 59 Data fra er ikke sammenlignbare med data fra og og blir derfor ikke rapportert her.

34 Kommuner uten tilskudd Tilskuddskommuner Samlet 29 Figur 5.8: Har kommunen foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester? - 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 20% 62% 2% 20% 6 2% 22% 5 2% 2 5 2% 7 1% 83% 3% Brukerundersøkelse/r er under planlegging Ja, i hele kommunen Vet ikke Ja, i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester Nei Det fremkommer av Figur 5.8 at 25 prosent av kommunene har foretatt en kartlegging i en eller annen form av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Sammenlignet med resultatene fra rapporteringen i, er det ikke en stor økning i prosentandel kommuner som har foretatt kartlegging av antall personer med rusmiddelproblemer. Likevel har majoriteten av kommunene (62 prosent) ikke gjennomført kartlegging av personer med rusmiddelproblemer i kommunen i. Dette gjelder både tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. Det er imidlertid en høyere andel tilskuddskommuner som har foretatt en kartlegging (28 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (11 prosent). En analyse av respondentenes kommentarer til dette spørsmålet tyder på at respondentene forstår omfanget av en «kartlegging» på to ulike måter: Kartlegging av rusmiddelproblemer og/eller tjenestebehov blant personer med rusmiddelproblemer som tjenesteapparatet er i kontakt med Kartlegging av antall innbyggere i kommunen som har behov for tjenester som følge av rusmiddelproblem, både brukere som tjenesteapparatet allerede er i kontakt med og andre med mulig rusmiddelproblem Sistnevnte er mer omfattende enn førstnevnte, og kan fange opp brukere som kommunen foreløpig ikke er i kontakt med. Knyttet til sistnevnte type kartlegging, nevner enkelte kommuner utfordringer. Det ble nevnt tilfeller hvor ansatte i kommunen har en oppfatning av at en innbygger sliter med rusmiddelproblemer, men hvor personen selv ikke vil vedgå det. En annen kommune trakk frem at de har flere, spredte rusmiljøer, som i stor grad er lukkede miljøer som holdes skjult for omgivelsene. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over problemomfanget. Kommunen har en oppfatning av at dette særlig gjelder bruk av alkohol og vanedannende medikamenter. Blant kommunene som har gjennomført en kartlegging, trakk flere frem at de har gjennomført denne i forbindelse med utarbeidelse av helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner og/eller annet kommunalt planarbeid. En del små kommuner trakk frem at de ikke har gjennomført noen kartlegging, men at de likevel opplever å ha oversikt over alle personer med rusmiddelproblemer i kommunen. Dette er først og fremst fordi det er relativt få innbyggere i disse kommunene, og i tillegg som følge av tett samarbeid med ulike tjenester i kommunen.

35 Når det gjelder kartleggingsverktøy, nevnte flere kommuner at de nylig har tatt i bruk BrukerPlan, eller at de skal ta i bruk dette kartleggingsverktøyet i løpet av året. BrukerPlan baserer seg på å kartlegge «innbyggere i kommunen som blir vurdert av en eller flere kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk» 60. Resultatene fra kartleggingene dokumenterer og synliggjør omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruket i kommunen, samtidig som det gir et bilde av hvilke tilbud rusmiddelmisbrukere får per dags dato og forventet etterspørsel etter tjenester. Blant de 36 prosent av kommunene (145 kommuner) som har foretatt en kartlegging av personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester i, har 52 prosent kun kartlagt deler av brukergruppen, mens 41 prosent har kartlagt hele brukergruppen. De resterende 7 prosent av kommunene har oppgitt at de ikke vet hvorvidt hele eller kun deler av brukergruppen ble omfattet av kartleggingen. Andelen kommuner som har kartlagt hele brukergruppen var noe høyere i. Disse variasjonene antar vi at skyldes at det var flere kommuner som leverte rapportering i enn i, og at noen av disse har kartlagt hele brukergruppen, snarere enn en reell endring. Kommentarer fra kommunene som kun har kartlagt deler av brukergruppen, viser at dette primært gjelder tre ulike typer grupper: Brukere som omfattes av bestemte prosjekter, som for eksempel Bokart (kartlegging av boligsituasjon). Brukere i bestemte aldersgrupper, som for eksempel elever i ungdoms- og/eller videregående skole, eller unge mellom 15 og 25 år. Enkelte kommuner har deltatt i undersøkelser som Ungdata eller HUNT hvor bruk av rusmidler utgjør en del av undersøkelsen. Brukere av ulike tjenester, som eksempelvis brukere i NAV, barneverntjenesten, hjemmetjenesten, psykisk helsetjeneste Antall personer med rusmiddelproblemer Kommunene som har kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer ble bedt om å oppgi hvor mange som ble registrert. Dette fremkommer av tabellen nedenfor. Tabell 5.7: Hvor mange personer ble registrert? -. Colum n1 Antall kommuner Antall personer Gjennomsnitt per kommune Antall personer per 1000 innbyggere , , ,6 I de 145 kommunene som har kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer i kommunen i, ble registrerte totalt personer. Dette utgjør et gjennomsnitt på 97 personer med rusmiddelproblemer per kommune. Beregnet ut ifra innbyggertallet i disse kommunene, utgjør det i gjennomsnitt 6,3 personer med rusmiddelproblemer per innbyggere. Tilsvarende tall for viste at personer ble kartlagt i de 143 kommunene som kartla dette. Dette tilsvarte 7,6 personer per 1000 innbyggere. I ble der rapportert om at personer i 125 kommuner, noe som tilsvarer 5,6 personer per 1000 innbyggere. Det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene fordi mange av kommunene har oppgitt et anslag på antall personer som ble registrert. Dette skyldes ulike årsaker. Enkelte var ikke ferdige med kartleggingen på rapporteringstidspunktet. Andre hadde slått sammen antall personer fra ulike datasystemer, slik at enkelte personer kan være talt flere ganger. Ettersom kun 36 prosent av kommunene har kartlagt antallet personer som har behov for kommunale tjenester som følge av sitt rusmiddelbruk, samt at over halvparten av disse kun har kartlagt deler av brukergruppen, ble samtlige kommuner bedt om å gi et anslag over antall personer med rusmiddelproblemer som har behov for kommunale tjenester i sin kommune. Dette tallmaterialet gir en grov oversikt over det totale antallet personer med rusmiddelproblemer i kommunene. Antallet personer er basert på anslag fra kommunene som har rapportert, og ekstrapolert til nasjonalt nivå. Ettersom tallene er basert på anslag, må de tolkes med forsiktighet. 60 Stavanger universitetssykehus,

36 31 Tabell 5.8: Anslag på hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for kommunale tjenester, gjennomsnitt per kommune, antall årsverk per 1000 innbyggere. -. Column1 Antall kommuner Antall personer Gjennomsnitt per kommune Antall personer per 1000 innbyggere Tabell 5.8 viser at anslaget over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunene har økt fra 9 personer per 1000 innbyggere til 11 personer per 1000 innbyggere fra til. Ekstrapolerte tall tilsier at det i er om lag personer med rusmiddelproblemer med behov for kommunale tjenester i Norge. I gjennomsnitt utgjør dette 123 personer med rusmiddelproblemer per kommune og videre 11 personer per 1000 innbyggere. Det er viktig å presisere at tallene er basert på kommunenes og bydelenes anslag, og at det derfor er knyttet noe usikkerhet til tallene. Kommunene har benyttet ulik metodikk for å anslå det totale antallet personer i kommunen med behov for tjenester grunnet rusmiddelproblemer. Enkelte kommuner har oppgitt samme antall personer som ble registrert i kartleggingen. Det er mulig at det reelle antallet personer er høyere i disse kommunene. Andre kommuner har tatt utgangspunkt i antall registrerte brukere, og lagt til noen flere personer, basert på en antagelse om at de ikke er i kontakt med alle med rusmiddelproblemer i kommunen. Tall fra og er også usikre, og det er ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt antallet personer med behov for kommunale tjenester som følge av rusmiddelproblemer har endret seg fra til. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) forteller at personer ble behandlet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i. Sett opp mot anslaget over det totale antallet personer som har behov for kommunale tjenester som følge av rusmiddelproblemer, tilsvarer dette 52 prosent. Videre kommer det frem av NPR at totalt 2402 personer er ventende til tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved utgangen av. Dette tilsvarer 5 prosent av kommunens anslag av personer som har behov for kommunale tjenester. 5.5 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Helsemyndighetene anbefaler kommunene å utarbeide rusmiddelpolitiske handlingsplaner, med konkrete målsetninger og tiltak for det kommunale rusarbeidet. Kommunene kan få bistand til å utforme slike fra de regionale kompetansesentrene på rusfeltet. Kommunene ble i rapporteringen bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det var også mulig å oppgi at de planlegger å utarbeide en slik plan. Figuren nedenfor viser andelen kommuner som har utviklet en rusmiddelpolitisk handlingsplan.

37 Figur 5.9: Har kommunen utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsettinger for det kommunale rusarbeidet? % 90% 80% 70% 7 80% 6 60% 50% 40% 30% 20% 0% 1 1% 1% Ja Nei Under planlegging Vet ikke 2% Samlet (n = 402) Tilskuddskommuner (n = 346) Kommuner uten tilskudd (n = 56) Det fremkommer av Figur 5.9 at 78 prosent av kommunene har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsetninger for det kommunale rusarbeidet. Det er en høyere andel kommuner med tilskudd som har utarbeidet en slik plan (80 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (68 prosent). I tillegg til at 78 prosent av kommunene har utviklet en rusmiddelpolitisk handlingsplan, har 14 prosent av kommunene en slik plan under planlegging. Et flertall (77 prosent) av kommunene som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan oppgir at planen vil revideres hvert 4. år. Svært få kommuner reviderer den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen sjeldnere enn hvert 4. år, og det er få kommuner som oppgir at de ikke har planlagt å revidere planen. Det er marginale forskjeller mellom kommuner med tilskudd og kommuner uten tilskudd når det gjelder hvor ofte den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen revideres. De 31 kommunene (8 prosent) som oppga at de ikke har en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan ble stilt spørsmål om det kommunale rusarbeidet er forankret i en annen type kommunal plan. Blant disse har 12 kommuner forankret rusarbeidet i en annen kommunal plan. Dette er blant annet Pleie- og omsorgsplan, Boligsosial handlingsplan, Plan for psykisk helse eller Alkoholpolitisk plan. Videre har 7 kommuner en kommunal plan som omfatter rusarbeidet under planlegging, mens 11 kommuner ikke har forankret rusarbeidet i noen kommunal plan. 5.6 Overdosestrategi I satte regjeringen fokus på overdoser, ved å innføre en ny femårig nasjonal strategi mot overdose. 61 Formålet er å redusere det relativt høye antallet personer som dør av overdoser i Norge. I rapporteringen for ble kommunene for første gang bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en overdosestrategi. De ble bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en egen overdosestrategi, eller om overdoser inngår i en annen kommunal strategi. Det var også mulig å oppgi at en overdosestrategi er under planlegging. I tabellen nedenfor fremkommer en oversikt over kommunenes svar, fordelt på kommunene samlet sett, samt forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. 61 Helse- og omsorgsdepartementet,

38 33 Tabell 5.9: Har kommunen utarbeidet en overdosestrategi (overdose inngår i en annen strategi)? Kommuner med og uten tilskudd,. Som det fremkommer av tabellen, har 80 prosent av kommunene oppgitt at de ikke har utarbeidet en overdosestrategi. Totalt har 8 kommuner (2 prosent) utviklet en egen overdosestrategi, mens ytterligere 16 kommuner (4 prosent) har kommunale strategier hvor overdoser inngår. Ytterligere 10 kommuner (2 prosent) har oppgitt at de planlegger en overdosestrategi. Arbeidet med overdosestrategier ser i all hovedsak ut til å foregå i tilskuddskommuner. Kommunene ble også bedt om å oppgi hvorvidt de har oversikt over antall overdoser i kommunen, uavhengig av hvorvidt de har noen strategi knyttet til overdoser. Tabell 5.10: Har kommunen en oversikt over antall overdoser (fatale og/eller ikke fatale) i løpet av et år? Kommuner med og uten tilskudd,, (n = 402) Samlet (n = 402) Tilskuddskommuner Kommuner uten Samlet (n = 402) (n = 346) tilskudd (n = 56) Antall Prosentandel Antall Prosentandel Antall Prosentandel Nei % % % Ja, overdoser inngår i en eller 16 4 % 15 4 % 1 2 % flere kommunale strategier Ja, vi har en egen 8 2 % 7 2 % 1 2 % overdosestrategi En overdosestrategi er under 10 2 % 9 3 % 1 2 % planlegging Vet ikke % % 8 14 % Totalt % % % n=402 Tilskuddskommuner (n = 346) Antall Prosentandel Ikke tilskuddskommuner (n = 56) Antall Prosentandel Antall Prosent -andel % % 8 14 % Ja, vi har delvis oversikt over antall overdoser Ja, vi har oversikt over alle % % 6 11 % overdoser Nei % % % Vet ikke % % % Totalt % % % n=402 Som Tabell 5.10 viser, har 45 prosent av kommunene oppgitt at de ikke har oversikt over antall overdoser. Det er også 19 prosent som ikke vet hvorvidt kommunen har oversikt over dette. Samlet sett har 35 prosent av kommunene oppgitt at de har oversikt over overdoser i kommunen. Deriblant har 23 prosent oppgitt at de har oversikt over alle overdoser, mens 12 prosent har oppgitt at de delvis har oversikt over antall overdoser. Ser vi på forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd, viser analysene at en noe høyere andel tilskuddskommuner har delvis oversikt over antall overdoser i kommunen (25 prosent) enn blant kommuner som ikke mottok tilskudd (14 prosent). For øvrig er det små forskjeller.

39 Kommuner uten tilskudd Tilskuddskommuner Samlet Kommunene som oppga at de har enten har delvis oversikt over antall overdoser eller oversikt over alle overdoser i kommunen, ble bedt om å beskrive hvordan de har fått denne oversikten. De fleste kommunene får oversikt over overdosetilfeller gjennom løpende samarbeid og informasjonsutveksling med andre aktører. Kommunene har trukket frem følgende aktører som sentrale i å holde oversikt over overdoser: 34 Kommunale aktører o Kommunal legevakt o Fastlege o Ruskonsulenter o Hjemmetjenesten Sykehus o Ambulansetjenesten/AMK Politi Pårørende Bruker selv, dersom brukeren overlevde Flere kommuner oppga også at det har vært få overdoser i kommunen, og at det derfor er enkelt å holde oversikt over de få tilfellene som har forekommet. En kommune oppga at de har kartlagt antall overdoser systematisk i forbindelse med utvikling av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette ble gjort gjennom samtaler med alt relevant helsepersonell i kommunen og øvrige instanser som politi, NAV samt brukerorganisasjoner. En nabokommune til Oslo oppga at dersom en av kommunens innbyggere tar overdose i Oslo, får de beskjed om dette gjennom et etablert varslingssystem. I Oslo er Velferdsetaten en sentral aktør, sammen med politiet, når det gjelder å avdekke overdoser. 5.7 Brukermedvirkning Kommunene ble bedt om å oppgi hvorvidt de har gjennomført brukerundersøkelser blant brukere av tjenester innen kommunalt rusarbeid. 62 Figur 5.10: Har kommunen gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid? -. 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ja, i hele kommunen Ja, i forbindelse med ett eller fler tiltak Er under planlegging Nei Vet ikke Figur 5.10 viser at det i relativt liten grad blir gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Samlet har 62 prosent oppgitt at de ikke har gjennomført brukerundersøkelser. Blant de som har gjennomført dette, eller planlegger det, har 20 prosent av kommunene gjennomført brukerundersøkelser i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester, mens 5 prosent har gjennomført brukerundersøkelser i hele kommunen. I tillegg 62 Data for er ikke sammenlignbare med og.

40 Kommuner uten tilskudd Tilskuddskommuner Samlet til dette har 11 prosent av kommunene planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser i fremtiden. Sammenlignet med tall fra, tyder det på at disse resultatene ikke har endret seg. Figuren synliggjør også at det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har gjennomført brukerundersøkelser, enten i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester eller i hele kommunen, sammenlignet med kommuner uten tilskudd. Blant de som har gjennomført brukerundersøkelser blant brukere av ett eller flere tiltak, viser kommentarene at dette enten gjelder særskilte grupper blant personer med rusmiddelproblemer, som eksempelvis LAR-brukere. Enkelte har også gjennomført brukerundersøkelser blant alle brukere i spesifikke tjenester, som eksempelvis rus- og psykisk helsetjeneste. Enkelte kommuner har presisert at brukerundersøkelser er gjennomført blant brukere av tjenester som personer med rusmiddelproblemer benytter seg av, men at de ikke har sett på resultatene spesifikt for denne gruppen. Det varierer hvorvidt kommunene har benyttet kvantitativ (spørreskjema) eller kvalitativ (intervju) metodikk i undersøkelsene Individuell plan I rapporteringen ble kommunene bedt om å oppgi hvorvidt kommunen har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer. Figur 5.11: Har kommunen skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer? -. 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ja Nei Vet ikke Flertallet av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer (74 prosent). Det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har slike skriftlige rutiner (75 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (70 prosent). Samlet sett oppgir 22 prosent av kommunene at det ikke foreligger skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer. Det ser ikke ut til å være store forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd på dette området. Sammenlignet med, ser det ut til å ha vært en økning i andelen kommuner som har rutiner for arbeidet med individuell plan til denne brukergruppen. I hadde 66 prosent av kommunene rutiner for dette, med henholdsvis 73 og 48 prosent blant kommuner med og uten tilskudd. Dette tyder på at det særlig har skjedd en positiv utvikling på dette feltet, og særlig blant kommuner uten tilskudd. En gjennomgang av kommunenes kommentarer til spørsmålet, viser at de fleste kommuner har felles overordnede rutiner for individuell plan på tvers av tjenester, som dermed også omfatter personer med rusmiddelproblemer. Det er ikke egne rutiner for arbeidet med individuell plan for personer med rusmiddelproblemer. Videre tyder det på at enkelte kommuner har mistolket spørsmålet, og oppgitt at de ikke har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til

41 36 personer med rusmiddelproblemer, samtidig som de oppgir at de har overordnede rutiner for arbeidet med individuell plan blant alle brukergrupper. Den reelle andelen kommuner som har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan kan dermed være høyere enn 74 prosent. Kommunene ble også bedt om å anslå antall tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan. Samlet sett ble det rapportert om at det var utarbeidet 6639 individuelle planer for tjenestemottakere med rusmiddelproblemer i (n= 402). Dette tilsvarer 17 personer per kommune. Disse tallene samsvarer godt med tall fra rapporteringen i. 63 Enkelte kommuner har måttet oppgi et anslag på dette, enten fordi de ikke har oversikt over årsaken til at personer har individuell plan, eller fordi de ikke har talt med brukere med individuell plan i alle tjenesteområder i kommunen. Dette medfører at det er noe usikkerhet knyttet til tallene. En gjennomgang av kommentarer i spørreskjemaet viser at flere kommuner har oppgitt at de tilbyr individuell plan til personer med rusmiddelproblemer som de opplever at kan ha nytte av individuell plan, men at mange ikke ønsker individuell plan. Det kommer ikke frem noen entydige årsaksforklaringer på hvorfor personer med rusmiddelproblemer ikke ønsker individuell plan. Enkelte kommuner oppga at de arbeider etter prinsippene i arbeidet med individuell plan selv om brukeren ikke har ønsket individuell plan, slik at brukeren har en tverrfaglig ansvarsgruppe rundt seg og får individuell oppfølging av en koordinator. 5.8 Samhandling I rapporteringsskjemaet ble kommunene bedt om å vurdere kvaliteten på samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen. Svarene for kommunene samlet presenteres i Figur Figur 5.12: Hvordan vil du beskrive samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen? (n = 402) 100% 80% 60% 5 40% 20% 0% Svært god God Verken god eller dårlig 0% 1% Mindre god Dårlig Vet ikke Figur 5.12 viser at flertallet av kommunene beskriver samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer som god (58 prosent) eller svært god (12 prosent). 23 prosent av kommunene vurderer samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer som verken god eller dårlig. Kun 5 prosent av kommunene vurderer samhandlingen som mindre god, og 0 prosent vurderer den som dårlig. I tabellen under vises gjennomsnittlig vurdering av samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunene, på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «Dårlig» og 5 tilsvarer «Svært god». Her fremkommer også forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd. 63 I oppga 432 kommuner totalt 7256 personer med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan. Dette utgjør et gjennomsnitt på 17 personer per kommune.

42 Tabell 5.11: Vurdering av samhandling. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt kom kommuner med og uten tilskudd. Samlet Tilskuddskommuner Kommuner uten tilskudd Gjennomsnitt 3,8 3,8 3,6 Standardavvik 0,74 0,72 0,84 n Samlet har kommunene vurdert samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen til et gjennomsnitt på 3,8 på en 5-punkts skala. Det er ingen forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd når det gjelder hvordan samhandlingen vurderes. Fra og med 2013 kan kommunene søke egne midler til utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet. Det er bevilget 50 mill. kroner til dette i Tilskuddsordningen skal bidra til å utvikle modeller for samhandling som skal sikre personer med rusmiddelproblemer helhetlige, fleksible og individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester 64. Kommunene ble også bedt om å vurdere hvorvidt de får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Figur 5.13: I hvilken grad opplever du at kommunen får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten? (n = 402 ) 37 60% 50% 51% 40% 30% 2 20% 3% 0% I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Om lag halvparten (51 prosent) av kommunene har oppgitt at de i noen grad får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Totalt har 28 prosent oppgitt at de i stor eller svært stor grad får veiledning, mens 15 prosent har oppgitt at de i liten eller svært liten grad får tilstrekkelig veiledning. I tabellen under vises kommunenes gjennomsnittlige vurdering av hvorvidt de får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten, på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «I svært liten grad» og 5 tilsvarer «I svært stor grad». Resultatene er fordelt på kommuner med og uten tilskudd. Tabell 5.12: Vurdering av veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt på kommuner med og uten tilskudd,. Samlet Tilskuddskommuner Kommuner uten tilskudd Gjennomsnitt 3,1 3,1 3,1 Standardavvik,83,83,85 n Helsedirektoratet, <

43 38 Kommunenes vurdering av hvorvidt de får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten er 3,1 på en skala fra 1 til 5. Det er ingen forskjeller mellom kommuner som mottok tilskudd og kommuner som ikke mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i når det gjelder deres vurdering av spesialisthelsetjenestens veiledning. En gjennomgang av kommunenes kommentarer viser at kommunene omhandler følgende områder: Ambulerende virksomhet Enkelte kommuner har behov for mer ambulerende bistand fra rusmiddelpoliklinikken Kjennskap til kommunenes rusarbeid Enkelte kommuner opplever manglende kjennskap i spesialisthelsetjenesten til hvordan kommunene arbeider med rus Veiledning Enkelte kommuner har erfart at avdelinger i spesialisthelsetjenesten ikke vil gi veiledning grunnet kapasitetshensyn. Flere oppgir at det særlig er behov for veiledning i enkeltsaker, og særlig for pasienter med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser. Noen kommuner oppgir at de selv ikke etterspør veiledning så ofte som de kunne hatt behov for det. Kapasitetsproblemer i spesialisthelsetjenesten Lite tilgjengelige Helhetlig behandlingsforløp Noen kommuner opplever å ikke bli inkludert tidlig nok i brukers behandlingsforløp Kommuner som har vurdert veiledningen fra spesialisthelsetjenesten som tilstrekkelig pekte på følgende punkter: Faste møtepunkter Det er etablert faste møtepunkter mellom rustjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten. For eksempel fast møte en gang i måneden på Bergensklinikkene. Enkelte kommuner oppgir at det er faste møter mellom psykisk helsetjeneste i kommunen og DPS, hvor rusrelaterte problemstillinger også kan tas opp. Faste veiledningstider I en kommune trekkes det frem at rustjenesten får fast veiledning fra spesialisthelsetjenesten hver måned. De opplever det også som relativt enkelt å ringe psykiatrisk ungdomsteam og poliklinikk for rus og avhengighet for å be om hjelp ved behov. Ambulerende virksomhet I en kommune er en psykolog fra spesialisthelsetjenesten til stede i kommunen en dag per uke for å være lett tilgjengelighet for brukere, samt gi veiledning til kommunalt personell For første gang ble kommunene i bedt om å ta stilling til i hvilken grad de klarer å gi et godt tilbud til pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Kommunenes svar presenteres samlet i figuren nedenfor. Figur 5.14: I hvilken grad vurderer dere at dere klarer å gi et godt tilbud til pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten? (n = 402) 60% 50% 51% 40% 3 30% 20% 0% 0% 2% I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke