SELSKAPET: REPRESENTANTSKAPET: STYRET:

Transkript

1 1

2 2

3 1 INNLEIING SELSKAPET: Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap (ÅRIM) vart stifta i februar 2009 av dei 12 kommunane Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Selskapet er i dag det største interkommunale samarbeidet i Ålesundregionen. Eigarkommunane oppnemner sine representantar til representantskapet i selskapet. REPRESENTANTSKAPET: Representantskapet er øvste organ i styret, og skal sjå til at selskapet vert drive etter føremålet sitt i samsvar med lover, forskrifter og selskapsavtalen. Her er Tore Johan Øvstebø frå Ålesund kommune leiar, med Eva Hove frå Stordal kommune som nestleiar. Representantskapet vedtek budsjett, økonomiplan, rekneskap og strategi for ÅRIM. STYRET: Representantskapet oppnemner også styret i ÅRIM, som er ansvarlege for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret skal sjå til at verksemda blir driven i samsvar med selskapet sitt føremål, selskapsavtalen, selskapet sitt budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. Styret skal også tilsetje dagleg leiar og føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. Reidar Andresen er styreleiar, Linda Strand Kjerstad er nestleiar. Øystein Solevåg er dagleg leiar. 3

4 Selskapsavtalen Kommunestyra i eigarkommunane har vedteke ein felles selskapsavtale som legg rammene for ÅRIM. Føremålet med selskapet er: Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 4

5 Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen I 2013 vedtok eigarkommunane også felles forskrift om hushaldsavfall og slam. Her blei oppgåvene til selskapet ytterlegare presisert på nokre punkt, i tillegg til at selskapet blei tildelt mynde til å fatte vedtak på vegne av kommunane innanfor enkelte område: ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand enn den som følgjer av dei ordinære reglane i forskrifta (5 meter), har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. 5

6 Historikk Representantskapet og styret starta sitt arbeid i I 2010 blei selskapet etablert med eigen administrasjon. Frå 2011 tok ÅRIM over ansvaret for innsamling av hushaldsavfall i eigarkommunane, samt for elektrisk og elektronisk avfall («EE-avfall»). Frå 2012 tok ÅRIM over ansvaret for drift av returpunkta samt innsamling av slam frå separate avløpsanlegg («septik»). Frå 2013 tok ÅRIM over ansvaret for behandling av farleg avfall. I 2014 innførte ÅRIM ny mobil innsamlingsordning for farleg avfall i heile regionen. I 2015 tok ÅRIM over ansvaret for drifta av dei bemanna miljøstasjonane (gjenvinningsstasjonane) i Ålesundregionen. I 2016 har ÅRIM hatt to hovudprioriteringar: 1) Effektivisere og profesjonalisere drifta av dei tenestene selskapet har ansvaret for 2) Planleggje nye renovasjonsløysingar som gir auka gjenvinning. 6

7 2 MÅL FOR ÅRIM Auka satsing på gjenbruk og gjenvinning er i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringar og ein viktig del av det grøne skiftet. EU sin strategi for sirkulærøkonomi legg grunnlaget for eit nytt tenkesett, der materialar har ei levetid etter at levetida til produktet er over, som materialar i ny produksjon. Produkt må dermed utformast og produserast slik at dei enkelt kan gå inn i kretsløpet og brukast om igjen eller materialgjenvinnast til nye produkt. Gjenbruk og materialgjenvinning vil dermed bidra til å skape nye verdiar. ÅRIM sin visjon: La oss gjenvinne meir! ÅRIM er etablert for å stå for all handtering av hushaldsavfall og slam frå separate avløpsanlegg i Ålesundregionen. Oppgåvene til selskapet blir utført i samsvar med lover, forskrifter, selskapsavtalen, budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. Retningslinjer selskapet skal vere: Miljøbevisst. Effektivt. Serviceinnstilt. Kunnskapsrikt. I 2016 har selskapet arbeidd etter følgjande mål: 1 ÅRIM skal ha kostnadseffektiv drift. 2 ÅRIM skal ha tilfredse kundar, og eit positivt og truverdig omdøme. 3 ÅRIM skal gi innbyggjarane god informasjon om tenestetilbod og miljø. 4 ÅRIM skal velje miljøeffektiv teknologi som gir best mogleg utnytting av tid og ressursar. 5 ÅRIM skal vere ei regional kompetansebedrift med medarbeidarar som er stolte av å arbeide i ÅRIM. 7

8 Nye hovudmål frå 2017: I arbeidet med å utforme ein strategi for ÅRIM fram mot 2030 er det utforma nye mål, i tråd med prioriteringane i avfallshierarkiet, der avfallsreduksjon og gjenbruk skal prioriterast høgast, deretter materialgjenvinning og til slutt energiutnytting og deponering. Måla reflekterer også kjernen i ÅRIM si oppgåve som leverandør av kostnadseffektive tenester for innbyggjarane. God tilrettelegging av tenestetilbodet, og dermed nøgde brukarar, vil vere avgjerande for den innsatsen innbyggjarane legg ned i arbeidet med auka gjenbruk og kjeldesortering. 1. Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. 3. ÅRIM skal vere eigarkommunane sin foretrukne leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. 4. ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 %. 5. ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 %. Indikatorar for rapportering av måloppnåing: Hovudmål Måleindikator 1 Årleg rapportering til Statistisk Sentralbyrå (Kostra) 2 Registrerte hushald i ÅRIM delt på talet på oppsamlingseiningar for restavfall 3 Oppgåver som er overførte til ÅRIM frå eigarkommunane 4 Indikator for kostnadseffektivitet i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5 Indikator for kundetilfredsheit i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 8

9 3 HOVUDSATSINGAR, I budsjett og økonomiplan har ÅRIM innarbeidd justeringar for å effektivisere og profesjonalisere tenestetilbodet. Dette er hovudsatsingane i perioden: 3.1 Effektivisere og profesjonalisere drifta ÅRIM har sidan 2011 samordna og vidareutvikla avfalls- og slamtilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Parallelt med dette har selskapet arbeidd for å effektivisere eiga verksemd. I 2016 har ÅRIM delteke i den nasjonale Renovasjonsbenchmarkinga i regi av AvfallNorge. Resultata viser at ÅRIM: hadde framgang frå førre undersøking (basert på resultata i 2013) Har middels eller betre enn middels resultat på 6 av 7 resultatområde. Var mellom dei beste av alle som tok del i undersøkinga på kostnadseffektivitet, og gjorde det også elles bra. Scorar svakare enn gjennomsnittet på miljøstandard 1,0 = høyest/best 0 = lavest/svakest driftseffektivitet 1,0 miljøstandard 0,7 0,4 systemeffektivitet 0,1 arbeidsmiljø -0,2 gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet 2015 Middel 2013 Forklaring av figuren: 1,0 er høyest score (ytterst) og 0 er lavest score (blå sirkel i midten) Rød linje = ÅRIM sin score for året 2015 Blå linje = Gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 basert på året 2015 Grå, stiplet linje angir ÅRIM sin score for året 2013 MÅLSETJINGAR: Selskapet arbeider for å nå ein betre miljøstandard, samanlikna med selskapa elles i landet. 9

10 3.1.1 Innsamling av hushaldsavfall ÅRIM vurderer drifta av innsamlingsordningane i selskapet som godt fungerande. I budsjettet for 2017 blir det berre lagt opp til mindre endringar. MÅLSETJINGAR: For å kunne nå måla om auka gjenvinning vil det vere nødvendig å gjere større endringar i innsamlingsordninga, dette blir drøfta i strategien for selskapet. RENOVASJONSGEBYRET I budsjettet for 2016 blei det lagt opp til ei auke i kostnaden for hushaldsrenovasjonen på 50 kr per basisabonnent. Utviklinga etter første halvår 2016 tilseier at denne auken ikkje er nødvendig, det er foreslått ei reversering. Det er heller ikkje foreslått prisauke i 2017, men det er gjort ei justering for utviklinga i forbrenningskostnadene. Utviklinga etter 2017 vil m.a. vere avhengig av strategiprosessen selskapet har starta Hytte- og fritidsrenvasjon Hytte- og fritidsrenovasjon leverer avfallet sitt til eit samlepunkt. I 2015 og 2016 har dei fleste av kommunane i Ålesundregionen innført hytte- og fritidsrenovasjon. UTVIKLING: Undervegs i arbeidet med å innføre tenesta, har ambisjonsnivået for hytte- og fritidsrenovasjon blitt justert ned i tråd med signal frå representantskapet. Det vil framleis vere behov for mindre justeringar i tilbodet. GEBYR FOR HYTTE- OG FRITIDSRENOVASJON Røynslene så langt har vore at innføringa har gitt betre utnytting av eksisterande strukturar, og at kostnadene har blitt lågare enn forventa. ÅRIM legg difor opp til å redusere prisen på tilbodet for 2016 og Gjenvinningsstasjonane I Ålesundregionen er levering av ei avgrensa mengde avfall til gjenvinningsstasjonar inkludert i renovasjonsgebyret til hushaldsabonnentane. Levering ut over kvota er mogleg mot betaling, hageavfall kan leverast fritt. ÅRIM har om lag hushaldsabonnentar med ei gjennomsnittskvote på 683 kg. Desse leverte i 2015 kvar om lag 400 kg avfall til sortering. Av dette var nesten 90 kg avfall som kan leverast utanfor kvote. Kundeundersøkingar tyder også på at ordninga med ei avgrensa mengde fungerer greitt. ÅRIM legg difor ikkje opp til større endringar når det gjeld kvotestorleik. 10

11 GJENVINNINGSSTASJONEN I HARAM I budsjettet for 2016 orienterte ÅRIM om at det var utfordringar knytt til tryggleik, både for kundar og tilsette, ved Nøsa miljøstasjon i Haram. Denne stasjonen er den tredje mest besøkte stasjonen i ÅRIM, han manglar fast dekke, har vanskelege trafikktilhøve, problematiske vindforhold (kastevind skapar farlege situasjonar) og usentral plassering. I samråd med Haram kommune har ÅRIM starta arbeidet med å etablere ein ny gjenvinningsstasjon. For å sikre ei betre tilpassing til kundemassen legg ÅRIM opp til å etablere ein slik stasjon nærare Brattvåg sentrum. GJENVINNINGSSTASJON I GISKE Gjøsundneset miljøstasjon i Giske ligg i eit område som er definert som eit strategisk utviklingsområde for marin verdiskaping. Det er difor igangsett ein prosess for å relokalisere stasjonen. I 2017 vil det vere aktuelt å sette i gang arbeid med erverv, regulering og prosjektering av ein ny stasjon. Arbeidet vil skje i samarbeid med Giske kommune. 11

12 GJENVINNINGSSTASJON I STORDAL Mobil miljøstasjon er ei løysing ÅRIM i 2016 har for Eidsdal, Geiranger og Norddal. Der har kundane fått eit betre, og kundetilpassa miljøstasjonstilbod. Vinjesanden miljøstasjon i Stordal er den miljøstasjonen som har desidert færrast besøk, under halvparten av besøka på Breivika miljøstasjon eller Djupøyna miljøstasjon. Stasjonen er dessutan berre open annakvar onsdag. ÅRIM legg opp til ei omlegging til mobilt miljøstasjonstilbod i Stordal. Dette vil gi innbyggjarane eit betre og meir fleksibelt tilbod, og ÅRIM meir effektiv drift Slamtømming ÅRIM har i 2015 og 2016 lagt ned mykje arbeid i å få betre kontroll over kva slamanlegg som finst i Ålesundregionen og kva status er for desse. GEBYR FOR SLAM: Tømmeprisane har ikkje vore justert sidan 2014, i 2017 legg ÅRIM opp til å justere tømmeprisane slik at desse betre reflekterer dei kostnadene ÅRIM har ved tenestene. 12

13 3.1.5 Næringsverksemd ÅRIM handterer mindre mengder avfall og slam frå verksemder. Denne aktiviteten er definert som skattepliktig næringsverksemd. Medan eventuelle overskot frå hushaldsrenovasjon og -slam er omfatta av sjølvkostregelverket, er overskot frå næringsverksemd «frie midlar» for ÅRIM. MÅLSETJING: ÅRIM legg opp til å få på plass ei endring av selskapsavtalen med sikte på å opne for utbytte frå næringsverksemda i løpet av Ei konkret vurdering av om det kan utbetalast utbytte frå ÅRIM vil måtte gjennomførast når rekneskapen for 2016 ligg føre Planlegging av avfallsløysingar Medan veg, vassforsyning og avløp er grunnleggjande faktorar ved planlegging av nye bustader, har avfallsløysingane vore eit tema som blir løyst etter at bustaden er teke i bruk. Dette fører til meir trafikkfarlege situasjonar, dyrare innsamlingsløysingar og mindre fleksibilitet ved innføring av nye kjeldesorteringstilbod. ÅRIM har sidan oppstarten i 2011 lagt vekt på å vere ein aktiv deltakar i planprosessar i eigarkommunane. ÅRIM gir også råd til arkitektar og planleggarar. MÅLSETJING: ÅRIM vil framover vere meir aktiv for å få betre løysingar. Selskapet vil i samarbeid med eigarkommunane utforme eit felles forslag til renovasjonsteknisk norm som kan nyttast som planleggings- og prosjekteringsgrunnlag i framtidige plan- og byggjesaker. Dette vil sikre at både utbyggarar og kommunane i større grad kan ta omsyn til avfallsløysingar i planlegginga av nye bustader Kommunikasjon og kundekontakt DITIGAL KOMMUNIKASJON MED KUNDANE: ÅRIM bruker ein del tradisjonelle kommunikasjonskanalar til abonnentane, dvs. brev og trykksaker i posten. Det sparar både miljø og arbeid å erstatte fleire trykksaker med digital kommunikasjon. Dette skal også avlaste delar av kundekontakten ÅRIM har på telefon og e- post. MÅLSETJING: ÅRIM kan vidareutvikle informasjonen selskapet har i dag, gjennom å hente og kople saman informasjon frå dei ulike systema vi har, og gjere dei tilgjengeleg via kunden sin mobil. I dette arbeidet skal selskapet også vurdere om identifikasjon gjennom mobiltelefon på sikt kan supplere eller erstatte miljøstasjonskortet. Her må vi samtidig lytte til at kundane forventar ein del trykt informasjon. 13

14 SAMARBEID MELLOM ÅRIM, VØR OG SSR Det er etablert eit samarbeid mellom dei kommunalt eigde renovasjonsselskapa på Sunnmøre, med sikte på å gjennomføre felles kommunikasjonsaktivitetar. I 2016 har samarbeidet fokusert på avfallsreduksjon, særleg knytt til å synleggjere korleis innbyggjarane kan kaste mindre mat. MÅLSETJING: Selskapa samarbeider om oppgåver og prosjekt der selskapa har felles kommunikasjonsbehov, og selskapa har nytteverdi av å gå saman. Matavfall, avfallsreduksjon, marin forsøpling og kjeldesortering, generelt, er aktuelle område Redusere matsvinn Ein stor del av det matavfallet som oppstår er spisbart matavfall. Det vil seie at det er mat som på kunne vore spist i staden for at det blei kasta. Svinn av spisbar mat representerer både et økonomisk tap og store negative miljøkonsekvensar. Avfallsstrategien til Regjeringa har difor eit særskilt fokus på matsvinn. Østfoldforskning har gjort ei vurdering av klimanytten ved å redusere matsvinn MÅLSETJING: ÅRIM sine virkemiddel når det gjeld matsvinn er først og fremst knytt til informasjon. Det bør i stor grad kommuniserast direkte med innbyggjarane og fokusere på miljøeffektar og reduserte kostnader utan å moralisere. Samarbeid og samhandling med dagligvarebransjen og andre verksemder lokalt er aktuelt. ÅRIM vil vurdere vidareføring av aktivitetar i tilknyting 14

15 til den årlege Matfestivalen i Ålesund. Skular, barnehagar og ulike aktørar innan mat er også arena for aktivitetar Støtte tiltak og aktivitetar som gir mindre avfall Gjennom å organisere byttedagar for klede eller sportsutstyr, og gjennom å arrangere loppemarknader, bidrar lag og organisasjonar til at produkt får lengre liv og kan nyttast av andre som har bruk for produktet. Utfordringa med slike aktiviteter er at arrangørane ofte får store kostnader til å handtere dei produkta som ikkje blir omsett. ÅRIM tilbyr i dag arrangørar å inngå ein avtale med selskapet om vederlagsfritt mottak av produkt frå slike arrangement, men har ikkje gått aktivt ut med dette. MÅLSETJING: ÅRIM vil vurdere ordningar for å støtte opp om enkeltpersonar, lag og organisasjonar som ønskjer å gjennomføre avfallsreduserande tiltak Redusere dobbeltarbeid I lys av den pågåande prosessen med kommunereform og diskusjon om innsamling av næringsavfall i Ålesund vedtok ÅRIM sitt representantskap på årsmøtet i april 2016 å sette i gang ei utgreiing om eigarstruktur og funksjonsfordeling for renovasjonsordninga i Ålesundsregionen. I dette arbeidet er det viktig at ein arbeider på ein måte som sikrar tillit til prosessane og at ein sikrar innsyn og forankring hjå eigarane. Dette arbeidet blir sett i samanheng med det pågåande arbeidet med ny strategi for ÅRIM. ÅRIM har arbeidd for å samordne tenestetilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Eit harmonisert tilbod om mest mogleg like tenester til innbyggjarane er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å hente ut stordriftsfordelar og effektiviseringsvinst av samarbeidet. Innføringa av eit felles opplegg for miljøstasjonstilbod frå 2015 for alle dei innbyggjarane i Ålesundregionen er eit godt døme på at eigarkommunane følgjer opp ambisjonane frå etableringa av selskapet. Resultata frå Renovasjonsbenchmarkinga viser at kostnadene i Ålesundregionen, kostnadsmessig, ligg over andre selskap når det gjeld kundar, service og støtte. Ein viktig grunn til dette er dobbel administrasjon; ÅRIM er etablert for å handtere renovasjonsoppgåvene, samtidig som kommunane opprettheld eigen administrasjon. Fleire renovasjonsoppgåver/støttetenester som blir fakturert over gebyret ligg framleis hos kommunane, til dømes fakturering og tilhøyrande kundekontakt. 15

16 Figur 6: Hvordan de ulike renovasjonsaktivitetene bidro til gebyrnivået oppsamlingssystem innsamling gjenvinningsstasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte Forklaring av figuren: Grå = laveste kostnad i gruppen Blå = gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 Rød = ÅRIM sitt resultat MÅLSETJING: Selskapet vil vere ein pådrivar for å harmonise oppgåvene og tilbodet til innbyggjarane. Mange av harmoniseringstiltaka som kan gjennomførast er avhengige av at den enkelte eigarkommunen tek avgjerd om å tildele ÅRIM ansvaret. Dette gjeld særleg dei oppgåvene som renovasjonsforskrift og / eller selskapsavtale legg til grunn eller opnar for at ÅRIM skal utføre, som: Overtaking av avtalar om energigjenvinning av restavfall. Fakturering av renovasjons- og slamgebyr. Næringsrenovasjon. Nokre av kommunane har teke tak i utfordringa: Sandøy kommune overførte i 2014 alle oppgåver til ÅRIM. Frå 2016 tok ÅRIM over faktureringa av hushaldsrenovasjon og slam i Skodje kommune Frå 2016 tok ÅRIM over drift av gate- og friluftsrenovasjon i Haram kommune. Frå 2017 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Sula kommune frå 2019 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Stranda kommune. 16

17 LOKALISERING: Hovudkontoret til ÅRIM er i dag lokalisert på Moa i Ålesund. Selskapet vil i løpet av 2017 måtte vurdere framtidig lokalisering, i samband med at husleigeavtale her går ut Vidareutvikle avfallskompetansen i ÅRIM Gjennom ÅRIM har kommunane lagt opp til å samle avfallskompetansen i eit selskap. ÅRIM skal ha høge krav til kompetanseutvikling. I 2016 starta ei satsing for å sikre at flest mogleg av dei som arbeider i og for ÅRIM har fagbrev i gjenvinningsfaget. Dette arbeidet vil bli vidareført i åra framover. ÅRIM skal ta samfunnsansvar. Som ein del av dette skal selskapet forsøke å leggje til rette for at personar som treng det skal få høve til å kome i kontakt med arbeidslivet gjennom arbeidstrening, hospitering eller andre tilknytingsformar. Selskapet skal også forsøke å få lærlingar; ÅRIM er godkjend lærebedrift i kontorfaget og gjenvinningsfaget Bidra til det grøne skiftet I tillegg til å leggje til rette for at det blir enklare for innbyggjarane i Ålesundregionen å gjere meir miljøriktige val i kvardagen, må ÅRIM framover spele ei meir aktiv rolle i arbeidet med å fremje meir miljøriktige løysingar i regionen. ÅRIM vart sjølve miljøfyrtårnsertifisert i Selskapet arbeider for å få miljøsertifisert fleire av miljøstasjonane i tida framover. Avfallsbransjen i Noreg har i 2016 ei samordna satsing for å auke bruken av fornybar plast og dermed etablere ein marknad for produkt basert på desse materiala. I 2016 har ÅRIM søkt Miljødirektoratet om støtte til å få dekka meirkostnaden ved å bruke avfallsdunkar av fornybar plast. MÅLSETJING: ÅRIM har i dag ei omsetning på over 100 millionar kroner. Ein stor del av denne omsetninga er kjøp av varer og tenester frå underleverandørar. Gjennom ein aktiv innkjøpspolitikk skal ÅRIM vektleggje miljøeffektive løysingar. 17

18 3.2 Planleggje nye renovasjonsløysingar som gir auka gjenvinning eigen strategi Ifølgje budsjett og økonomiplan skal ÅRIM vurdere kva tiltak som må gjennomførast for å nå nasjonale og internasjonale mål om meir avfall til gjenbruk og gjenvinning. Som ein del av dette bad representantskapet om ei avklaring av kva avfallstyper ÅRIM skal ha henteordning for og korleis desse avfallstypane eventuelt skal hentast inn, samt ein implementeringsplan for kva endringar som skal gjennomførast når og kvar. I samband med dette strategiarbeidet gjennomfører ÅRIM ein samla gjennomgang av tenestene og aktivitetane ÅRIM utfører, samt tenester og aktiviteter som grensar inn mot ÅRIM sitt ansvarsfelt. Det er eit mål å utforme forslag til korleis arbeidet i ÅRIM kan gjerast på ein måte som best mogleg grad møter framtidige krav til miljø, tenestekvalitet og kostnadseffektivitet. Det er representantskapet i ÅRIM som etter paragraf 8.1 i selskapsavtalen vedtek strategi for selskapet. Styret i ÅRIM rår representantskapet til å leggje forslaget til strategi ut til offentleg ettersyn før endeleg vedtak i representantskapet. I forslaget til strategi, blir det lagt til grunn 5 hovudsatsingsområde som skal byggje opp under dei overordna måla: FEM HOVUDSATSINGSOMRÅDE I STRATEGIPERIODEN 1 Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM 2 Effektiv innsamling og betre lokalmiljø 3 Mindre avfall meir til gjenbruk 4 Betre kommunikasjon 5 Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som kompetanseselskap 18

19 Fem hovudsatsingsområde i strategiperioden 1. Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk omfattar ÅRIM sitt arbeid med å leggje til rette for, og motivere innbyggjarane til å sortere ut meir gjenvinnbare ressursar frå avfallet sitt. Tilrettelegging for nye kjeldesorteringsløysingar vil vere prioritert. 2. Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø omfattar ÅRIM sitt arbeid for å tilpasse innsamlingsordninga i regionen til endringar i bustadstruktur, auka kjeldesortering, tryggleik og estetikk. Tilrettelegging for samarbeid om avfallsløysingar vil være prioriterte tiltak. 3. Mindre avfall meir til gjenbruk er ei drøfting av aktuelle tiltak ÅRIM kan sette i verk for å bidra til at mindre avfall oppstår og kva ÅRIM kan gjere for at produkt som kan gjenbrukast kan bli tilgjengelege for dei som har bruk for dei. 4. Betre kommunikasjon Å få folk til å sortere på nye måtar krev gjennomarbeidd informasjon og motivasjon. Vi må nå ulike målgrupper som må vite kva som skal skje; kvifor, korleis, når. Tida er inne for å tilby barn og unge eit kunnskapsrikt informasjonstilbod. ÅRIM vil utvikle eit attraktivt informasjonsopplegg som informerer skular og barnehagar i regionen om miljø. 5. Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som kompetanseselskap omfattar arbeidet for å vidareutvikle ÅRIM som den aktøren som handterer alle spørsmål knytt til avfall og gjenvinning av hushaldsavfall i Ålesundregionen. Som ein del av dette er auka kundetilfredshet og samfunnsansvar viktige stikkord. Tiltaka som er foreslått i strategien er presentert separat i vedlegg L. Styret i ÅRIM ser det som riktig å revidere budsjett og økonomiplan i samband med representantskapet si eventuelle godkjenning av ny strategi. Målsettinga er at dette skjer i første halvår Dette vedlegget er difor berre til orientering. 19

20 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) 4 TALGRUNNLAG 4.1 Budsjett og økonomiplan Økonomiplanen legg opp til å jamne ut akkumulerte overskot i samsvar med regelverket for sjølvkost. Økonomiplan for det enkelte området (renovasjon, slam og næring) ligg som vedlegg. Salsinntekter Andre inntekter Sum drifts-inntekter Varekost Brutto inntekter Løn og andre personalkostnader Avskriving varige driftsmidlar Kostnader lokale Leige maskiner, inventar Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehald Framande tenester Kontorkostnader Telefon, porto

21 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Kostnader transport Reise, diett Sal, reklame, representasjon Kontingentar og gåver Forsikringar og garantiar Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skatt Skatt Resultat etter skatt

22 BALANSE (tal i tusen) Rekneska p 2015 Budsjett 2016 Prognos e 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Eigenkapital EK innskoten EK annan eigenkapital EK utjamningsfond - renovasjon EK utjamningsfond slam Sum eigenkapital Endringar i eigenkapital Endring annan eigenkapital Endring utjamningsfond / sjølvkostfond renovasjon Endring utjamningsfond / sjølvkostfond slam Sum endring Gjeld: Samla lån Avdrag Rentekostnader

23 4.2 Føresetnader Det er brukt 2017-kroner i heile planperioden utan løns- og prisvekst (deflator). Inntektene på renovasjon og næring er like i heile planperioden, slam følgjer tømeplan (4-årssyklus). Det er ikkje lagt opp til endringar i personell eller andre kostnader etter Løpetida på lån er tilpassa avskrivingssatsar og forventa levetid på investeringane. 4.3 Konsekvensar Ei rein framskriving av inntekts-, utgifts- og investeringsnivået for 2017 i resten av økonomiplanperioden ville gi eit større overskot på sjølvkostområdet slamtømming ved utgangen av perioden. For å kunne leggje fram ein økonomiplan i balanse, er framtidige inntekter på slamområdet redusert i form av reduserte prisar. Tilsvarande budsjetterer ÅRIM med eit stort underskot på sjølvkostområdet hushaldsrenovasjon i Dette er nødvendig for å jamne ut opparbeidde justerings- og sjølvkostfond. Innanfor økonomiplanperioden vil det vere behov for å auke prisane på hushaldsrenovasjon når desse fonda er oppbrukte. Selskapet arbeider aktivt for å identifisere ytterlegare innsparingstiltak, utan at dette er kvantifisert i økonomiplanen. 4.4 Likviditet Økonomiplanen er basert på at selskapet ikkje vil bli tilført ytterlegare kapital. Hovudinntekta til ÅRIM er også i 2017 à konto-innbetalingar frå eigarkommunane, men selskapet har fått auka ansvar for å skaffe inntekter sjølv. Dersom rekningane frå leverandørane blir høgare enn forventa, kan selskapet måtte ta opp likviditetslån for å dekke desse. Likviditeten blir imidlertid vurdert som tilfredsstillande i For dei kommunane som ikkje har overført oppgåva med fakturering og innfordring av renovasjons- og slamgebyret til ÅRIM, skjer oppgjeret mellom ÅRIM og kommunen på følgjande måte: ÅRIM á kontofakturerer kommunane kvart kvartal, basert på einingspris vedteke av representantskapet og abonnentgrunnlag som går fram av ÅRIM sitt budsjett. I samband med årsavslutninga avreknar ÅRIM oppgjeret for kvar enkelt kommune mot faktisk dunkgrunnlag i kvart kvartal. Dersom den einingsprisen som er sett i budsjettet ikkje samsvarar med reell kostnad for året for sjølvkosttenestene hushaldsrenovasjon og slamtømming, blir over- eller underskot ført som justeringsfond i ÅRIM sin rekneskap. Det er eit mål at justeringsfondet skal gå i balanse innan ein periode på tre fem år. 23

24 5 INVESTERINGAR I 2017 I budsjettet for 2016 var det lagt opp til å investere 4,32 mill kr. Prognosa tilseier at selskapet vil investere om lag 2,5 mill kr. Investeringane er finansierte med låneopptak. Selskapsavtalen gir selskapet høve til å ta opp lån innanfor ei ramme på samla låneopptak på 100 mill kr. Ved utgangen av 2016 vil samla lån i selskapet vere om lag 11 mill. kr. For 2017 blir det lagt opp til å investere totalt 1,525 mill. kr til utstyr og eigedom for innsamling og gjenvinning av avfall. Investeringane vil bli finansierte med låneopptak. Fordelinga er slik: Inventar/IKT-utstyr Innsamlingsutstyr Prosjektering, utstyr og HMS-tiltak miljøstasjon Forslag til strategi for ÅRIM legg opp til ytterlegare investeringar, jf. omtale i vedlegg L. 24

25 6 VESENTLEGE USIKKERHEITSMOMENT Styret vurderer kontrollen med eksisterande verksemd som god. Omfang og kostnader knytt til innsamling av avfall og slam er relativt forutsigbare kostnader, medan kostnadene knytt til drift av bemanna miljøstasjonar i større grad vil variere ut frå den faktiske bruken av desse stasjonane, avfallsmengder, samansetninga av det avfallet som blir levert inn og prisane selskapet oppnår for dei ulike avfallstypane. ÅRIM har i 2015 og 2016 arbeidd med å få leverandørar til å oppdatere rutinane for rapportering til selskapet. Som del av dette blir det arbeidd med å avklare tilhøve som blir oppfatta som uklåre. I samsvar med reglane i IKS-lova vil representantskapet få melding om vesentleg svikt i inntektene eller vesentleg auke i utgiftene i forhold til budsjett straks slikt eventuelt oppstår. 25

26 VEDLEGG A) KRAV TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Lov om interkommunale selskaper 18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. 20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper 2. Årsbudsjett Representantskapet skal innen årets utgang fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering for kommende kalenderår. Representantskapet fastsetter selv godtgjøringen til styremedlemmene i selskapet. 26

27 Styret for selskapet fastsetter den nærmere fordeling av de økonomiske rammene. Det fullstendige årsbudsjettet skal bestå av: a) en resultatoversikt utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som resultatregnskapet b) en oversikt over selskapets investeringer i budsjettåret og hvordan disse skal finansieres utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som oversikten som skal gis i note til årsregnskapet i henhold til 3 annet ledd. Forskrift om lån og lånevilkår mv. for interkommunale selskaper 2. Avdragsmåte Lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld skal avdras ved like store eller synkende årlige avdrag i lånets løpetid. 3. Avdragstid Løpetiden på lån til kapitalformål kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid. Første avdrag på lån til kapitalformål skal senest belastes året etter at låneobjektet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Lån til likviditetsformål kan ikke ha lenger løpetid enn ett år, likevel slik at lånet er innløst når årsregnskapet avsluttes. Lån ved regnskapsmessig underskudd kan nedbetales over samme tidsrom som underskuddet skal dekkes inn. 27

28 Selskapsavtalen for ÅRIM 3 Føremål. 3.1 Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 3.2 Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. 3.4 Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 3.5 Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. 3.6 Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. 3.7 Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 8 Møte i representantskapet 8.1 [ ] Elles skal representantskapet handsame: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. 8.5 Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i Kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 28

29 13 Innskotsplikt, budsjett og låneopptak. Eigenkapitalen er kr ,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen, og selskapet skal ikkje gje utbyte til eigarane. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 14 Avrekning mellom selskapet og kommunane For dei tenestene der kostnaden skal delast likt på innbyggjarane i selskapsområdet, betalar kommunane a-kontosummar kvart kvartal etter rekning frå selskapet. Summen for kvar kommune vert fastlagd på grunnlag av vedteke budsjett og talet på innbyggjarar 1. januar. Medlemskommunane skal krevje inn renovasjonsgebyret og gebyr for slamtøming frå dei abonnentane som går inn i den vanlege innsamlingsordninga for desse avfallstypane. Innkrevjinga kan overførast til selskapet dersom kommunane ønskjer det, og selskapet seier seg viljug til å overta innkrevjinga. Desse gebyra vert fastlagde av kommunane i samsvar med lovverket for slike gebyr. 29

30 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) B) ØKONOMIPLANEN FOR FORDELT PÅ OMRÅDE ØKONOMIPLAN HUSHALDSRENOVASJON Salsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekost Brutto inntekter Løn og andre personalkostnader Avskriving varige driftsmidlar Kostnader lokale Leige maskiner, inventar Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehald Framande tenester Kontorkostnader Telefon, porto Kostnader transport Reise, diett

31 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Sal, reklame, representasjon Kontingentar og gåver Forsikringar og garantiar Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat

32 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN NÆRINGSVERKSEMD I ÅRIM Salsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekost Brutto inntekter Løn og andre personalkostnad er Avskriving varige driftsmidlar Kostnader lokale Leige maskiner, inventar Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehald Framande tenester Kontorkostnader Telefon, porto Kostnader transport Reise, diett Sal, reklame, representasjon

33 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Kontingentar og gåver Forsikringar og garantiar Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skatt Skatt Resultat etter skatt

34 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN SLAM Salsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekost Brutto inntekter Løn og andre personalkostnad er Avskriving varige driftsmidlar Kostnader lokale Leige maskiner, inventar Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehald Framande tenester Kontorkostnader Telefon, porto Kostnader transport

35 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Reise, diett Sal, reklame, representasjon Kontingentar og gåver Forsikringar og garantiar Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat

36 C) SJØLVKOSTOPPSETT HUSHALDSRENOVASJON Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Inntekter Driftskostnader Finansposter korrigering Direkte driftskostnader Avskrivingskostnad Kalkulatorisk rente Direkte kapitalkostnader Indirekte kostnader Driftskostnader /- sal og utrangering Resultat Utjamningsfond/sjølvkostfond

37 SLAMTØMMING Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Inntekter Driftskostnader Finansposter korrigering Direkte driftskostnader Avskrivingskostnad Kalkulatorisk rente Direkte kapitalkostnader Indirekte kostnader Driftskostnader /- sal og utrangering Resultat Utjamningsfond/sjølvkostfond

38 D) HUSHALDSRENOVASJON: PRISAR FRÅ ÅRIM I 2017 Fastsetjing av gebyret for hushaldsrenovasjon, herunder reglane om full kostnadsdekking (sjølvkost), er regulert i 34 i forureiningsloven. Det er kommunestyret sjølv, som gjer vedtak om renovasjonsgebyret, jf i avfallsforskriften. ÅRIM gir eigarkommunane like prisar for likt arbeid, på oppgåvene selskapet utfører innanfor hushaldsrenovasjon og slam. Kommunane som fakturerer abonnentane sjølve blir á konto-fakturerte kvartalsvis, basert på talet dunkar/abonnentar i budsjettet for ÅRIM vil i samband med årsavslutning av rekneskapen for 2016 justere for reelt grunnlag per kvartal. Kommunane legg sine kostnader oppå ÅRIM sine. Samla gir dette pris ut til abonnenten. Prisen frå ÅRIM for hushaldsrenovasjon blir sett ut frå det tilbodet ÅRIM leverer til kvar enkelt abonnent, alle prisar er eks. mva. Prisstrukturen for 2017 består av to tabellar: Tabell 1 gir prisen for dei ulike abonnementa ÅRIM handterer. Tabell 1 gir grunnlaget for kommunestyra sine vedtak om renovasjonsgebyr. Tabell 2 er ein oversikt over prisane på nokre faste tilleggstenester. ÅRIM ber kommunane om å vedta tabell 2 uendra som ein del av renovasjonsgebyret til abonnentane. Tabell 1: ABONNENTPRIS FRÅ ÅRIM 2017 Type abonnement Basispris frå ÅRIM per år Tillegg for energigjenvinning Tillegg for fakturering og innkrevjing Standard Samarbeid Kompost Redusert l restavfall l restavfall l restavfall l (ikkje tilbod til nye kundar) Hytte- og fritid

39 Tabell 2: TILLEGGSTENESTER 2017 Tilbod Pris Kommentar Ekstrasekk for restavfall 50 Oransje sekk, blir henta av renovatøren på renovasjonsruta. Ekstrahenting Abonnenten kan tinge ekstra henting av avfall, utanom renovasjonsruta Ekstra henteavstand 5 25 m 250 Årspris. Ekstra henteavstand Årspris m Ekstra henteavstand Årspris m Ekstra henteavstand Årspris m Ekstra henteavstand Sula 180 Tilbod til Sula kommune Tapt miljøstasjonskort 200 Tvillingkort miljøstasjon 40 Per kort Levering av avfall til miljøstasjon ut over Per tonn Per m 3 kvote: Blanda avfall til sortering Utsortert metall 0 0 Utsortert trevirke Utsortert papp og papir Utsortert plast Trykkimpregnert trevirke Asbest Styret i ÅRIM kan fastsetje prisar for levering av andre typar avfall. 39

40 Tilleggsinformasjon a) ÅRIM sine plikter 1) ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 2) ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. 3) Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. 4) Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. 5) Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand enn 5 meter, har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. 6) ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. b) Abonnenten sine plikter 1) Abonnentane skal sortere avfallet i tråd med reglane i forurensningsloven og retningslinjene til ÅRIM. Avfallet skal plasserast i oppsamlingseiningar. Avfall som ikkje er lagt i oppsamlingseiningar det er betalt gebyr for, kan ikkje påreknast henta. Oppsamlingseiningane skal berre nyttast til sortert avfall i tråd med retningslinjene til ÅRIM. Abonnenten er ansvarleg for skadar på oppsamlingseiningar som skuldast feil bruk. Abonnenten er vidare ansvarleg for reinhald av eigne oppsamlingseiningar. 2) Abonnentane skal syte for at oppsamlingseiningane som skal tømmast ikkje er overfylte, lokket skal kunne lukkast heilt att. Avfallet skal ikkje pakkast fastare enn at eininga lett kan tømmast. Skarpe gjenstandar og støvande avfall må pakkast godt inn. Det er vidare abonnenten sitt ansvar at avfallet ikkje er fastfrose i dunken vinterstid. Abonnenten har også ansvar for opprydding av avfall som vert drege utover av dyr og fuglar ved for dårleg sikring. Avfall som blir henta eller levert kan bli manuelt sortert og kontrollert. Abonnenten er sjølv ansvarleg for at avfall han vil halde konfidensielt er makulert. Er det ved enkelte høve meir avfall enn det er plass til i oppsamlingseininga, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for 40