Uthaug Pelagic AS, SIVA og Ørland kommune. Brann/rømningsplan/oversiktskart/sit.kart og bildeserie.

Transkript

1 ING S. I. STORVIK STEIN INGE STORVIK ØVERTRØA HEIMDAL Org.nr.: MVA Bank: Tlf Fax: Mobil: mail: sis@storvik.org web: BRANNTEKNISK PROSJEKTERING, NOTAT: Prosjekt: Sak: Grøntvedt Pelagic AS, Uthaug Gnr. 74 Bnr. 355 / 331 Brannteknisk konsept. Oppdragsnr.: 2009/25 Oppdragsgiver: Utarbeidet av.: Primært til.: Vedlegg: Uthaug Pelagic AS. Ing. S.I. Storvik. Uthaug Pelagic AS, SIVA og Ørland kommune. Brann/rømningsplan/oversiktskart/sit.kart og bildeserie. 1. INNLEDNING. Ing. S.I. Storvik.har på oppdrag fra Grøntvedt Pelagic AS, vurdert brannteknisk sikkerhet i forbindelse med bygging av kjøl/fryselager og overbygd kjøre/lastegate på Gnr.74/Bnr.355 og Bnr BYGNINGSBESKRIVELSE. Bygg A: Grunnflate ca2.344m2 utført i stålkonstruksjon med sandwich fasadeelementer i stål tynnplater fyllt med polyuretanskum. Bygget inneholder personal/administrasjonsareal ca. 275m2 (se branncelleavgrensning på plantegning), et lite verkstedareal ca. 50m2 (også vist med egen branncelleavgrensning på plantegning), produksjonsareal ca m2 og ca 90m2 mezzaninetg. med teknisk rom i forhøyet del av bygget (vist på egen plantegning) Bygg B: Grunnflate ca m2 Plasthaller 2 stk sammenbygd og med åpning mot produksjonsareal i bygg A og mot kjøregate bygg C. Bygg A og B er tidligere oppført og behandlet som egne byggesaker. Denne byggesak skal behandle oppføring av kjøregate bygg C og kjølelager bygg D og sammenbyggingen mot bygg A og B i den grad nye bygg endrer brannteknisk situasjon for hele bygningskomplekset. Bygg C: Grunnflate 730m2 Kjøregate oppført i stålkonstruksjon og uisolert stålplatekledning og stålplatetak. (se bildeserie bilde 20 som viser konstruksjon) Kjøregaten er utført i ubrennbare materialer, og vil, så lenge det ikke oppbevares brennbare gjenstander / materialer i bygget, ha en spesifikk brannenergi ned mot 0 (langt mindre enn 50 MJ/m2). Bygg D: Grunnflate 2.400m2 Utført i stålkonstruksjon og sandwichelementer type ruukki med stålplater inn- og utvendig, fylt med polyuretanskum (selvslukkende). Produktinformasjon foreligger, som viser til typegodkjenning samt brannteknisk sertifisering

2 fra Svenske myndigheter. 125mm elementer med spennvidde under 10m er i flg. Produktbeskrivelsen angir opp til EI 120 for disse elementene. Bygg E: Planlagt oppført senere, med utførelse som bygg D. Foreløpig kun støpt plate på mark. Alle bygg tilknyttes adresserbart brannalarmanlegg. 3. VIRKSOMHET OG BRANNBELASTNING I BYGNINGSMASSEN Anlegget er pr i dag, (med unntak av ca 275m2 kontor/administrasjon, 50m2 verksted og ca 90m2 teknisk rom på mezzanin i bygg - A - tilsammen mindre enn 10% av bebygd areal), i bruk som produksjonslokaler og kjøle/fryseareal for fisk/sild. I både produksjons- og lager/kjøl/fryseareal er produksjonsmidler laget av rustfritt stål, og produktene som tilvirkes og lagres inneholder fisk/sild/vann og salt. Spesifikk brannenergi for kontor/adm., verksted og teknisk rom er MJ/m2, mens det øvrige areal vil være langt mindre enn 50 MJ/m2. Kjøregate er laget i ubrennbart materiale SIKKERHET VED BRANN. Minimumskrav i REN 2 Den branntekniske prosjekteringen for nyoppførte bygg skal tilfredsstille TEK Tabell 1, 2 og 3 Risikoklasser og brannklasser Bygningsmassen har èn tellende etasje etter NS Mezzaninetg. medregnes ikke. Risikoklasser: Fryselager(kjølelager) Risikoklasse 1 Industri Risikoklasse 2 Kontor Risikoklasse 2 Brannklasser: Risikoklasse 1 for bygg i 1 etg. gir ingen brannklasse Brannklasse Risikoklasse Brannklasse 1 Ved at kontor/adm.areal, verksted og tekniske rom utføres som egne brannceller med EI 30 vil mer enn 90% av arealet være i Risikoklasse 1 og derfor uten krav til brannklassifisering dersom en legger til grunn forskriftens ordlyd De enkelte delene av et byggverk for blandet bruk klassifiseres ut fra den aktuelle bruken (riikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Sammenbygning av nytt lager (bygg D) mot bygg A/B med kjøregate bygg C må vurderes som følge av rømningssituasjon, røykspredning ved brann og brannsmitteeffekt. 1. TEK= Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven REN= Veiledning til TEK, 2. utgave. 2

3 7-23 tabell 1 Bæreevne og stabilitet ved brann Riskoklasse 1 Brannklasse 0 Ingen krav til bærende hovedsystem dersom en vurderer byggverket uten brannklasse. Dersom en vurderer bygget ut fra brannklasse 1 vil krav til bærende hovedsystem og til sekundære bærende bygningsdeler være R Antennelse, utvikling og spredning av brann. Branncelleinndeling: Det offentlige krav er i første rekke rettet mot personsikkerheten, d.v.s. at alle forhold som skal sikre tilfredstillede rømning må ivaretas. Adm/kontorareal i bygg A er etablert som egen branncelle EI tabell 3. Det samme gjelder verksted og teknisk rom mezzanin i samme bygg. Alle rør- og ventilasjonsføringer som føres gjennom branncelleavgrensninger er brannisolert. Seksjonering: 7-24 tabell 6 Største bruttoareal ved spesifikk brannenergi <50 MJ/m2 med brannalarmanlegg 2700 m2 Bygg A 2344 m2 og B 1209 m2 utgjør tilsammen ca 3553 m2. Bygg B er i sin helhet Risikoklasse 1 og havner utenfor brannklassekrav. ( 7-22 tabell 1-3) Av tiltakshaver har vi fått opplyst at dette tidligere er behandlet og det er derfor ikke ytterligere vurdert i denne rapport. Konf. også parallell sak ved anlegg på Kråkvåg, hvor tilsvarende plasthaller er oppført med dispensasjon for areal og innvendig eksponert isolasjon EPS. (Se Ørland kommunes L.nr.-Arkiv: 1722/ / ) Vi har imidlertid satt krav til at det i portåpning mellom bygg A og B monteres branngardin EI60 for å redusere eventuell brann/røykinntregning dersom det skulle oppstå brann i plasthaller. Bygg D 2400 m2 (< 2700) utløser ikke særskilt krav om seksjonering. Arealkravet gjelder ikke for bygg det ikke stilles brannklassekrav til (konf. HO-3 / 2000 side 6 store useksjonerte bygninger). Krav til overflater og kledninger 7-24 tabell 1A: Risikoklasse 1: Overflater på vegger og i tak i brannceller (ikke rømningsvei) gjelder både under og over 200m2 D-s2,d0 [In 2]. Overflater på vegger og i tak i brannceller som er rømningsvei B-s1,d0 [In 1]. Overflater på gulv i rømningsveger D u -s1 [G]. Overflater på ytterkledning D-s3, d0 [Ut 2] Kledning i branncelle som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2, d0 [K2] 3

4 Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B-s1, d0 [K1] Dører i branncelleavgrensninger EI-C 30 Alle utvendige kledninger er metall. Alle innv.kledninger yttervegg er metall. Lettvegger er utført med malt gipsoverflate. Alle gulv i verksted, kjøregate og kjølelager er stålglattet betong. Gulv i produksjonsareal bygg A gulvbelegg. (Ikke kjent type.) 7-25 Tilrettelegging for slukking av brann. Brannslukningsutstyr. Det er eller vil bli montert håndslukningsutstyr iht brannplan. I tillegg er det slangemateriell i alle produksjonsrom med rikelige vannmengder tilgjengelig.. Ved ladestasjon i kjøregate må det særskilt monteres slukkeutstyr i tillegg til røykdeteksjon Brannspredning mellom byggverk. Avstand mellom bygg A/B og nytt kjølelager bygg D er > 8m. I denne rapport er det forutsatt at det ved fremtidig bygging av bygg E nytt utvidet kjølelager, blir gjort en ny vurdering mht. Brannspredning/seksjonering. Sammenbygging (bygg C) kjøregate kan betraktes som uteareal som vist i temaveiledning røykventilasjon HO-3 / 2000 fra Statens Bygningstekniske Etat, under forutsetning om at det etableres røykventilasjon i kjøregata. Vi anviser derfor etablering av røykluker i begge ender av denne. Sammenbygging med kjøregate (bygg C) mellom bygg A/B og D er utført i stål bærekonstruksjon og med uisolert metallkledning på vegger og tak. Avstand mellom plasthaller (bygg B) og nytt kjølelager (bygg D) er > 8m Brannspredning mellom bygg A og bygg B er ikke særskilt vurdert i denne rapport, men det er etablert krav til åpninger fra plasthall (bygg B både mot produksjonsareal bygg A og mot kjøregate bygg C. Her monteres branngardin B60 med tilknytning til alarmanlegg. Dette gjøres for å avgrense eventuell røykspredning fra brann i plasthall mot bygg A og C. Avstand til bygg F (som ikke omfattes av denne rapport) er > 8m Rømning av personer Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning av personer. Det skal ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Rømningsveger og atkomst til disse skal være lette å bruke og tilrettelagt for sikker rømning. Det offentliges krav er i første rekke rettet mot personsikkerheten, d.v.s. at alle forhold som skal sikre tilfredstillede rømning må ivaretas. Det monteres et automatisk brannalarmanlegg For å sikre tidlig varsling. 4

5 Rømning Det finnes minst to uavhengige rømningsveger fra alle areal. Forøvrig foregår all aktivitet på bakkeplan med unntak av teknisk rom bygg A på mezzanin-nivå. Fra dette rom skjer rømning via trapp ned til 1.etg eller via dør ut til det fri via utvendig tak. I første etg. er det i tillegg til ordinære rømningsveier også mulig rømming via vindu. Brannalarm Det er montert automatisk brannalarmanlegg med FG godkjente komponenter i alle bygg Tilrettelegging rednings- og slukkemannskap Det er god vanntilførsel til virksomheten (fiskeriproduksjon). Oppstillingsplass for brannvesenet materiell er tilfredsstillende. Brannvesenets innsatstid er <15min. (kommunalt brannvesen. I tillegg finnes Ørlandet flystasjons brannmateriell mindre enn 15min unna. Konklusjon: Minimumskravene i TEK anses som ivaretatt etter at følgende tiltak gjennomføres: Røykluker etableres i begge ender av kjøregate. Ved ladestasjon for truck i kjøregate monteres særskilt slukkeutstyr og detektorer tilknyttet brannalarmsentral. Organisatoriske tiltak gjennomføres som følger: Det skal ikke lagres brennbart materiell i kjøregate. Trondheim Ing. S.I. Storvik. 5