Elektrokonvulsiv behandling (ECT): i konflikt med den hippokratiske eden? Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektrokonvulsiv behandling (ECT): i konflikt med den hippokratiske eden? Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF"

Transkript

1 Elektrokonvulsiv behandling (ECT): i konflikt med den hippokratiske eden? Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF 1

2 I konflikt med den hippokratiske eden? Tre mulige scenarioer for ECT: Sterk kostnad-nytte balanse: Tydelig virkning, god varighet, lite bi-/ skadevirkninger Svak kostnad-nytte: Moderat/ svak/ kortvarig virkning, betydelige bi-/ skadevirkninger Etikkbrudd: Virkning oppnås gjennom skadevirkning (parallell: lobotomi) 2

3 Elektrosjokkbehandling Mest kontroversielle behandlingen i psykisk helsevern Fra 1930-tallet - eldste behandling basert på psykiatriens sykdomsmodell Bruk av strømstøt for å utløse epilepsi-liknende anfall som varer ½ minutt + Narkose, muskelavslappende midler og pustehjelp Det gis 6-12 økter over en periode på 3-6 uker Økt bruk i Norge de siste tiårene Primær målgruppe: alvorlig depresjon 3

4 Tre kritiske spørsmål om ECT I) Er ECT effektivt for alvorlig depresjon? II) Bi-/skadevirkninger på kort og lang sikt * Hukommelse, hjernefunksjon III) Virkningsmekanismer 4

5 I) Effektforskning ECT ved depresjon Hvor solid er støtten i forskningen for at ECT gir bedring fra alvorlig depresjon? 5

6 Hva er effektiv behandling ved depresjon? Depresjon: Tristhet, nedstemthet, oppgitthet, stress, angst, redusert energi, livsglede og positive følelser, svekket hukommelse og konsentrasjon mv Redusert aktivitet i fremre hjernebark, forstyrrelser i hippocampus, svekket stress-håndtering God behandling bør normalisere ovennevnte på en varig måte 6

7 Gullstandard i effektstudier Placebo-kontrollerte studier; ECT versus simulert ECT (SECT) Sterke placebo-effekter ved ECT Håp hos pasient og behandler Gode/ støttende relasjoner, omsorg Spontanbedring ECT uten kontrollgrupper: umulig å skille effekter av ECT fra placebo ECT versus psykofarmaka/ antidepressiva: Problematisk - begge kan påvirke via skadevirkning Også effekten av antidepressiva er omstridt Generelt: for pasienter som ikke får respons på antidepressiva oppnås ofte mer respons med ECT 7

8 Placebo-kontrollerte studier Studie År Signifikant forskjell ved behandlingsslutt Signifikant forskjell ved oppfølging Brill et al 1959 [Ingen data] nei - 1 måned Harris & Robin 1960 nei [Ingen data] Fahy et al 1963 nei [Ingen data] Wilson et al 1963 nei [Ingen data] Freeman et al 1978 Ja [Ingen data] Lambourn & Gill 1978 nei [Ingen data] Johnstone et al 1980 Ja - ved "vrangforestilinger" nei hos opphissede nei hos "tilbakestående" nei - 1 måned nei - 6 mnd West 1981 Ja [Ingen data] Brandon et al 1984 ja ved "vrangforestillinger" ja hos "tilbakestående" nei hos "nevrotiske" nei - 2 mnd nei - 5 mnd Gregory et al 1985 ja nei - 1 måned nei - 3 mnd nei - 6 mnd 8

9 Konklusjon om effekt for depresjon Kun svak støtte for at ECT har umiddelbare fordeler ift. placebo Ingen vedvarende effekter av ECT på depresjon (utover 1 måned) Mangel på varige effekter er akseptert av psykiatrien og er rasjonalet for bruken av vedlikeholds-ect ECT er ingen kur for depresjon 9

10 II) Skader ECT funksjon? a) Hukommelse b) Hjernefunksjon: hippocampus Hukommelse, orientering, integrering av informasjon mv c) Hjernefunksjon: fremre hjernebark Arbeidshukommelse, kontroll av kognisjon og følelser, fokus 10

11 II a) Hukommelse Tap av minner for tidligere (personlige) hendelser retrograd amnesi Vansker med læring og erindring av nytt materiale/ erfaringer anterograd amnesi NB! At depresjon som sådan er knyttet til hukommelsessvikt 11

12 Tap av eksisterende minner (retrograd amnesi) er allment akseptert Ses hos de aller fleste mottakerne like etter behandlingsserien Minner fra tiden før behandlingen er sterkest berørt, men også eldre minner svekkes En viss reduksjon i svekkelsene ses over tid Men: uklart Hvor lenge svekkelsene varer Hvor mange som får vedvarende svekkelser Få kontrollerte, langtids oppfølgingsstudier 12

13 Retrograd amnesi, eksempler Janis, 1950: Samlet minner fra barndom til nåtid hos 30 personer, der 19 senere fikk ECT Noen dager etter behandlingen led alle 19 av omfattende hukommelsestap Squire, 1980, 3-års oppfølgingsstudie Like etter ECT: tap av minner for mer enn 25 år tilbake 7 måneder etter ECT: hukommelsestap på 3 år i snitt 3 år etter ECT: hukommelsestap på 6 måneder i snitt 13

14 Retrograd amnesi Sackeim 2007, første store prospektive studie pasienter Klar hukommelsessvikt like etter ECT (~4 ½ dag) som sammenliknet med før behandlingen Etter 6 måneder: fremdeles hukommelsessvikt som sammenliknet med før behandlingen Dose effekt: jo større ECT dose, dess større var svikten Dette er blant den sterkeste evidensen om hukommelsessvikt som foreligger Offentlige innrømmelser og beklagelser fra Sackeim 14

15 Anterograd amnesi: svekket læring og erindring av ny informasjon Ses hos de fleste mottakere like etter behandlingen Psykiatriforeningen i USA (APA): svikten varer kun i noen få uker Men gruppestudier har rapportert om: Feliu et al 2008: 4 uker i snitt Porter et al 2008: To måneder i snitt Squire og Slater, 1983: To måneder i snitt Halliday et al 1988: Tre måneder i snitt Freeman et al 1980: 8.4 år i snitt Goldman et al. 1972: 15 år i snitt ECT gir irreversible hjerneskader 15

16 Konklusjon hukommelse etter ECT Anterograd og retrograd amnesi Varighet: uker til måneder, muligens flere år for enkelte Dette er motsatt av en god behandling for depresjon, særlig fordi hukommelsessvikt her ses i utgangspunktet 16

17 II b) Virkning på hippocampus Hippocampus sentralt for hukommelse, orientering, integrering av inntrykk mv Omfattende dyreforskning på effekter av ECT NB! Elektrosjokk på dyr brukes som modell for både ECT, epilepsi og hjerneskade Relevant: elektrosjokk svekker hukommelsen hos dyr i flere uker 17

18 En serie av forstyrrelser i hippocampus etter elektrosjokk akutt hjerneskade Innledende effekt: ekstrem hyperaktivering av nerveceller under strømstøtene Fører til celledød (5-20 % i hilus mv*) Igangsetter restaurerende prosesser som ved akutt hjerneskade Økt blodtilstrømning og forgrening i blodsystemet Hjernen forsøker å danne nye nerveceller mv Resultatet er Endringer i hippocampus struktur Forstyrret nevral aktivitet og svekket funksjon *Russiske og portugisiske forskningsgrupper: Lukoyanov et al, 2004; Zarubenko et al, 2005; Cardoso et al,

19 Trolig sentralt for hukommelsessvikten: ECT blokkerer langtids-potensiering (LTP) LTP: erfaringsbasert styrking av forbindelsen mellom nerveceller grunnlag for læring og hukommelse Dyreforskning: ECT blokkerer LTP i hippocampus Varighet minst 40 dager (rottestudier) Svekket læring og hukommelse 19

20 II c) Virkning på fremre hjernebark Fremre hjernebark overordnet for kognisjon og emosjon Ved depresjon ses ofte redusert aktivitet i fremre hjernebark ( funksjonell svikt ) (Korrelat til depresjonen, ikke årsak) God behandling bør derfor øke aktiviteten Effekter av ECT: to teknikker for måling av endringer i hjernens aktivitetsnivå Elektroencefalografi (EEG) - måler endringer i hvor raskt nervecellene fyrer (aksjonspotensialer) Hjerneavbildningsmetoder - måler endringer i cellenes energiforbruk og aktiveringsnivå 20

21 Generelt om elektroencefalografi (EEG) EEG ved normal, våken tilstand: Mye gamma og beta, lite delta og theta Gamma: 40 fyringer og mer i sekundet EEG ved dyp søvn, bevisstløshet, delirium, hjerneskade: Mye delta (og theta), lite gamma og beta Delta: 2-4 fyringer i sekundet 21

22 Endring i fyringsnivå Målepunkter etter ECT Rosen & Silfverskiold 1987 Reduksjon (økt delta og theta) 1-3 dager: reduksjon i snitt i gruppen (4-6 ECT) Kurland et al 1976 Reduksjon (økt delta) 1 uke: reduksjon i snitt i gruppen Well & Brinegar 1947 Reduksjon (økt delta, theta) Etter 2 uker: < 10 ECT: 58% m/ reduksjon > 10 ECT: 86% m/ reduksjon Pacella et al 1942 Reduksjon (økning i theta) < 6 ECT: 1-4 uker 7-12 ECT: 2-3 måneder > 12 ECT: minst 2-6 måneder Blaurock et al 1950 (16 ECT) Sutherland et al 1969 (Snitt 5.6 ECT sesjoner) Fukuda &Matsuda 1969 (10 ECT sesjoner) 10 metodisk gode EEG-studier for ECT Reduksjon (økning i theta) Reduksjon (økning i theta) Reduksjon (økt delta, theta) Etter 2 uker: Ensidig ECT: 50% m/ reduksjon Tosidig ECT: 74% m/ reduksjon 4 dager: ~90% m/ reduksjon 3 uker: ~65% m/ reduksjon 10 dager: 57% m/ reduksjon 1 måned: 32% m/ reduksjon Sackeim et al 1996 Reduksjon (økt delta og theta) 1 uke: reduksjon i snitt i gruppen 2 måneder: ingen endring Weiner et al 1985 Reduksjon (økt delta og theta) 6 måneder: Tosidig ECT: reduksjon i snitt i gruppen Ensidig ECT: Ingen endring i snitt Moscowich et al 1947 Reduksjon (økt delta) Etter 10 måneder: < 15 ECT: 15% med reduksjon > 15 ECT: 50% med reduksjon 22

23 Fremre hjernebark etter ECT: Hjerneavbildningsstudier 9 PET/ SPECT*-studier identifisert i litteraturen om endringer (på gruppenivå) etter avsluttet ECT-serie Tidspunkt etter ECT-serien Antall studier Endring i aktiveringen av fremre hjernebark 1-2 timer 4 Reduksjon (4 av 4 studier) 2-7 dager 4 Reduksjon (3 av 4 studier) 2 uker 1 Reduksjon 3 uker 1 Reduksjon 4 uker 1 Reduksjon 3 måneder 1 Reduksjon 4-9 måneder 1 Ingen endring *PET: Positron emisjons tomografi. SPECT: Single photon emission computed tomography 23

24 Konklusjon: ECT svekker fremre hjernebark Funksjonen i fremre hjernebark er svekket etter ECT Varighet : uker til måneder Jo større ECT-dose, dess lengre varer svekkelsen I tråd med hukommelsessvikt i uker til måneder etter ECT Siden slik svikt ofte ses ved depresjon, er effekten av ECT (igjen) motsatt av en kur for depresjon 24

25 III) Virkningsmekanismer NB! Selv om ECT ikke har bedre effekt på depresjon enn placebo kan ECT og placebo virke på forskjellige måter Terapeutisk respons = økt søvn, appetitt, deltakelse i miljøet, redusert sinne og agitasjon, lettelse i humøret o.l. Lavere skår på depresjonsinstrumenter. I disse inngår ovennevnte temaer som spørsmål 25

26 Dokumentert sammenheng mellom svikten i fremre hjernebark og terapeutisk respons Studie Endring i fremre hjernebark som ble vurdert opp mot terapeutisk respons Målepunkt etter ECT og funn Fink & Khan 1957 EEG: økning i deltabølger 1 døgn: økning i delta korrelerte med terapeutisk respons Sackeim et al 1996 EEG: økning i deltabølger 1 uke: økning i delta korrelerte med terapeutisk respons Nobler et al 1994 SPECT: deaktivering Snitt 4.6 dager: deaktivering korrelerte med terapeutisk respons Yatham et al 2000 PET: deaktivering 1 uke: deaktivering korrelerte med terapeutisk respons Henry et al 2001 PET: deaktivering 4 dager: deaktivering korrelerte med terapeutisk respons (r >.80) Segawa et al 2006 SPECT: deaktivering 3-20 dager: deaktivering korrelerte med terapeutisk respons (r =.84 til.92) 26

27 Respons sterkt knyttet til svikt i fremre hjernebark samt Ledende forskere i psykiatrien vet godt at svikt i fremre hjernebark er sentralt for respons Dette kalles sågar for den frontale virkningsmodellen for ECT (e.g. Sackeim) Nettopp derfor, og pga. skadevirkningene ved ECT, har en prøvd ut nye metoder som (selektivt) svekker fremre hjernebark Som Repetitiv Transkraniell elektro-magnetisk Stimulering (rtms) Men rtms o.l. gir mindre respons enn ECT Dette antyder at også andre forhold bidrar ved ECT 27

28 Andre komponenter i respons : svikt i hippocampus/ tinninglappene Graden av økt delta og økt theta aktivitet i tinninglappene korrelerer med økt terapeutisk respons (og økt hukommelsessvikt) (flere studier, e.g. Daniel & Crovitz, 1983) Dose-respons: mellom svikt i hippocampus/ tinninglappene og terapeutisk respons 28

29 Terapeutisk respons og aktivering av HPA stress-aksen HPA: hypothalamus, hypofysen, binyrene, utskiller kortisol mv Generelt: vedvarende stress aktiverer HPA-stress-aksen Fører ofte til svikt i hippocampus og fremre hjernebark (via økte kortisolnivåer mv) Deprimerte har ofte en historie med mye stress og vedvarende HPA-aktivering. Konsekvenser: Tap av reguleringen av aksen (fra hippocampus og fremre hjernebark) Svikt i hippocampus og fremre hjernebark 29

30 Akutt aktivering av HPA stress-aksen ved ECT ECT aktiverer akutt HPA-aksen En mangedobling av kortisolnivåer og som vedvarer i dager og uker ECT er dermed en grunnleggende traumatisk behandling Aktiveringen av HPA-aksen ved ECT bidrar høyst sannsynlig til svikten i hippocampus og fremre hjernebark og til terapeutisk respons Igjen direkte motsatt til en god behandling for depresjon 30

31 Konklusjon Skadevirkninger i uker til måneder på hukommelsen, hippocampus og fremre hjernebark Terapeutisk respons, når dette ses, beror på en kombinasjon av Svekket funksjon i fremre hjernebark Svekket og forstyrret funksjon i hippocampus Sterk aktivering av HPA stress-aksen Virkningen skyldes skadevirkningen ECT er i konflikt med den Hippokratiske eden om først og fremst ikke å skade, primum non nocere 31

32 Debatt om ECT i Tidsskrift for Norsk Psykologforening R Fosse, J Read, R Bentall (2011). Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon - i konflikt med den Hippokratiske eden? 12, KM Moksnes (2012). Elektrokonvulsiv behandling - i konflikt med den Hippokratiske eden? 2, R Fosse (2012). Mer skade enn effekt. 3, KM Moksnes (2012). Usaklig om ECT. 4, R Fosse (2012). Elektrosjokk og alternativer. 5, T-J Ekeland (2012). ECT og epistemologiske feil. 6,

Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon i konflikt med den hippokratiske eden?

Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon i konflikt med den hippokratiske eden? Fagartikkel Vitenskap og psykologi Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF John Read Psykologisk institutt, Universitetet i Auckland, New Zealand Richard Bentall Psykologisk institutt,

Detaljer

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

«Effekten(av(aku,(stress(på(en( hjerne(i(utvikling»(

«Effekten(av(aku,(stress(på(en( hjerne(i(utvikling»( «Effekten(av(aku,(stress(på(en( hjerne(i(utvikling»( Anne$Marita$Milde$ Dr.$psychol,$førsteamanuensis$og$ psykologspesialist,$uib$/$rvts$ De$involverte:$ Olga$Therese$Ousdal$ lege/postdoc$ $ fmri$ Janne$Grønli$

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer

Detaljer

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading Overveid, direkte ødeleggelse eller endring av

Detaljer

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Utviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og

Detaljer

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser

En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Energiomsetning på cellenivå (metabolismen) er grunnlaget for alt vi er og gjør

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Energiomsetning på cellenivå (metabolismen) er grunnlaget for alt vi er og gjør Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett. Meistring i aktivitet

Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett. Meistring i aktivitet Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett Meistring i aktivitet Henning Johansen Spesialergoterapeut v/ Dagavdelingen på Solli Distiktpsykiatriske Senter Trenar 1 i klatring og dreiv masse med klatring (før)

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Strategier for å redusere bruk av tvang

Strategier for å redusere bruk av tvang Basal eksponeringsterapi Strategier for å redusere bruk av tvang Didrik Heggdal, psykologspesialist p og faglig g ansvarlig Seksjon for Psykoser og Sammensatte lidelser (SPS) Vestre Viken HF E-post: didrik.heggdal@vestreviken.no

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Undersøkelser av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med hjelp av Aires Defender-utstyret

Undersøkelser av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med hjelp av Aires Defender-utstyret Undersøkelser av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med hjelp av Aires Defender-utstyret Det ble gjennomført en rekke vitenskapelige forsøk som bekreftet effektivitet og sikkerhet av Aires Defender.

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og reglering. Barn og traumer. Sundsvall, januar 2015. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og reglering Barn og traumer Sundsvall, januar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regleringstød Andre-reglering versus samreglering Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste

Detaljer

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

Hvordan forholde seg til personer med demens. Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus

Hvordan forholde seg til personer med demens. Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Hvordan forholde seg til personer med demens Peter Wetterberg, overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Hvordan er det å ha en alvorlig grad av demens? Verden er vanskelig å forstå Du vet

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Utvikling av tilknytningstraumer

Utvikling av tilknytningstraumer Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Utvikling av tilknytningstraumer

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013 Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild Hervik Ålesund 23. Oktober 2013 Hovedpunkter Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer