Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksliste

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: Møtested: Kulturtorget, møterom 2 Møtetid: 18:00 Møteinnkalling for Hovedutvalg for miljø og teknikk Kl Fotografering av administrasjonsutvalgets og hovedutvalgenes medlemmer i kantina Heggin 3 (gjelder ikke de som ble fotografert ). Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 15/02 Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte /03 Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte /04 Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte /05 11/78 - Peter Slotsviksvei 3 A og 3 B - Klage på vedtak om overvannshåndtering 15/06 Gang- og sykkelvei Ramstad-Hærland kirke/ Lytomtsvingen-Randemveien 15/07 Spørsmål om eiendommene Slitu gnr. 17, bnr. 1 m.fl. og Sletner gnr. 13, bnr. 1 m.fl er en driftsenhet etter jordloven 12 15/08 Ungdomshus - detaljplan investering og driftskonsept 15/09 Indre Østfold Renovasjon IKS - ny selskapsavtale 15/10 Fastsetting av planprogram for masseuttak Mona vest

2 2 Saksframlegg Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /226 Saksnr Utvalg Type Dato 15/02 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Status drift/økonomi 2. Status på kapasitet på VA til Eidsberg/Trømborg + status på VA-utbyggingen Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak:

3 3 Saksframlegg Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime 15/211 Saksnr Utvalg Type Dato 15/03 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Rådmannens forslag: Protokoll fra hovedutvalg for miljø og teknikks møte godkjennes. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner leder Anne Borger Mysen (H) protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er ferdigskrevet. Informasjon om godkjent protokoll er sendt medlemmer og varamedlemmer.

4 4 Saksframlegg Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for miljø og teknikks møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /212 Saksnr Utvalg Type Dato 15/04 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Rådmannens forslag: Protokoll fra hovedutvalg for miljø og teknikks møte godkjennes. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner leder Anne Borger Mysen (H) protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er ferdigskrevet. Informasjon om godkjent protokoll er sendt medlemmer og varamedlemmer.

5 5 Saksframlegg 11/78 - Peter Slotsviksvei 3 A og 3 B - Klage på vedtak om overvannshåndtering Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Helene Østbye FA - M34, HIST - 14/603 esa 14/1358 Saksnr Utvalg Type Dato 15/05 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Rådmannens forslag: Eidsberg kommune opprettholder vedtaket om at den private overvannsledningen fra eiendommen Peter Slotsviksvei 3A og 3B, gnr./bnr. 11/78, må kobles fra kommunens spillvannsledning innen 1. juni Ny løsning på overvannsproblematikken i samsvar med retningslinjer gitt i standard abonnementsvilkår for vann og avløp, må utføres og bekostes av eierne. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages (jf. forvaltningsloven 28). Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Saksopplysninger: Ved TV-kjøring av spillvannsnettet på Slitu våren 2014, ble det oppdaget at overvannet fra Peter Slotsviksvei 3A og 3B, gnr-/bnr. 11/78, ble ledet inn på den kommunale spillvannsledningen. Det ble sendt varsel om pålegg til eierne 2. mai 2014 om at de måtte finne en annen løsning på overvannsproblematikken, da den kommunale spillvannsledningen ikke har kapasitet til å ta imot overvann. Avløpsnettet i området er fra 1980-tallet og det er ikke kommunal overvannsledning i nærheten. Overvannet må derfor fordrøyes i bakken eller ledes til nærmeste bekk (se vedlagte kart).

6 6 Historikk Vital Eiendom AS fikk tillatelse til å oppføre tomannsbolig i Peter Slotsviksvei på Slitu 23. februar Det ble søkt om ferdigattest 22. februar Dagen etter, 23. februar 2000, ble det gitt midlertidig brukstillatelse. I denne står det at for å få ferdigattest må følgende arbeid være utført: «Ferdig planering inkludert drenering stuesiden» med frist 1. juni 2000 «opprydding utvendig» med frist våren 2000 Ikke lenge etter dette ble Vital Eiendom AS slått konkurs, og kunne ikke lenger stilles til ansvar. Ferdigattest for Peter Slotsviksvei 3 B ble gitt 19. desember 2003, uten at vi kan finne noe som tyder på at kriteriene over er oppfylt. Vi kan ikke finne ferdigattest for Peter Slotsviksvei 3 A. Vi kan ikke finne dokumentasjon på sanitæranlegg eller ledningsanlegg i eiendomsmappa. Karl Emil Klima har sendt flere brev til kommunen i perioden der han ber om kommunens hjelp til å få orden på dreneringen, og kommunen har i brev av 29. august 2002 lovet å komme med et konkret svar så snart som mulig (se vedlegg). Eventuell videre kommunikasjon er ikke arkivert i eiendomsmappa. Eierne hevder kommunen i sin tid godkjente at overvannet ble koblet inn på spillvannsledningen, men det er ikke funnet opplysninger som tyder på dette i kommunens arkiv. Kommunen har fremholdt at løsningen ikke er akseptabel, uavhengig av om en slik tillatelse er gitt eller ikke. Det har vært omfattende korrespondanse i saken. Pålegg Vedtak om pålegg ble sendt 10. november Eierne av eiendommen, Karl Emil Klima og Linda Andreassen, klaget på vedtaket 27. november I henhold til forvaltningsloven 29 var klagefristen 3 uker. Klagen er mottatt av kommunen før klagefristens utløp. Da klagen var noe mangelfull fikk eierne en kort frist til å utbedre klagen, jf. forvaltningsloven 32. Etter et møte med Karl Emil Klima, ble ny frist satt til 5. januar Utbedret klage ble levert 22. desember 2014 i rett tid. Pålegget er et enkeltvedtak med hjemmel i forurensningsloven 22 annet ledd. Ved klagebehandling av vedtak truffet av kommunen med hjemmel i forurensningsloven, gjelder forvaltningsloven 28 (jf. forurensningsloven 85), det vil si at kommunen er endelig klageinstans. Klagers ønsker Eierne ønsker å få dispensasjon til å beholde dagens løsning, eventuelt at kommunen skal besørge ny forskriftsmessig drenering. Dette begrunnes med følgende:

7 7 Kommunen skal i sin tid ha vært kjent med og godkjent løsningen. Utbygger Vital Eiendom skulle sørge for en løsning på overvannsproblematikken som en del av utbyggingen. De gikk konkurs før dette ble gjort. Kommunen burde grepet inn på et tidligere tidspunkt overfor utbygger. Eierne har hatt store utgifter med å rette opp feil og mangler etter byggeprosessen og konkursen til Vital Eiendom. Rådmannens merknader: Det er vanskelig å etterprøve muntlige tillatelser som skal være gitt av det som tidligere het teknisk etat. Det var ikke vanlig å akseptere slike løsninger på denne tiden, men vi kan selvsagt ikke utelukke at det er gitt en muntlig tillatelse. Dersom disse muntlige avtalene bryter med de krav og retningslinjer som gjelder nå, må vi forholde oss til dagens regelverk. Løsninger som fungerte før, er ikke nødvendigvis gode nok i dag. Det gjelder ikke bare i denne saken; Når kommunen har skiftet ut vann- og avløpsledninger på Slitu, har vi samtidig pålagt huseierne som er tilknyttet disse ledningene å gjøre tilsvarende utbedringer på egne ledninger. På Slitu har nesten samtlige hus sendt takvannet sitt rett til kommunens avløpsledninger disse må nå infiltrere takvannet på egen tomt eller bygge fordrøyningsbasseng. Tilsvarende krav blir stilt til eiere i Vandugveien og i Kildeveien. I spredt bebyggelse blir huseiere gitt pålegg om å installere minirenseanlegg. Det er altså mange huseiere som får store utgifter til tross for at den løsningen de hadde fra før kanskje har vært godkjent av kommunen tidligere. Uaktuelt å gi dispensasjon Uavhengig av om løsningen i sin tid ble godkjent eller ikke, kan ikke kommunen akseptere dagens løsning. Kommunens spillvannsledninger har ikke kapasitet til å ta imot overvann da de kun er beregnet for kloakk. Slik situasjonen er nå, vil deler av kloakken bli ledet ut i overløp til nærmeste bekk når det kommer store nedbørsmengder på kort tid. Dette kan føre til forurensning av drikkevann (dersom det lekker inn i vannledningen) og være sjenerende for bade- og friluftsliv. Dersom spillvannsledningen går full, vil vannet kunne trenge opp gjennom sluk i kjellere på eiendommer som er tilknyttet spillvannsledningen. Vi har med tiden fått stadig mer problemer med tilbakeslag fra denne spillvannsledningen, og har pågående forsikringssaker angående dette. Det blir dyrt for kommunen og ikke minst, ubehagelig for de som får kjelleren full av kloakk. Å beholde dagens løsning vil medføre store kostnader for kommunen. Det er dermed ikke aktuelt å gi dispensasjon. Spørsmålet blir da hvem som skal bekoste en tilfredsstillende løsning på overvannsproblematikken. Hvem har ansvaret? «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp» ble vedtatt i kommunestyret i Eidsberg

8 8 kommune i Den sier noe om ansvarsforholdet mellom private og kommunen, samt tekniske krav til private vann- og avløpsløsninger som er knyttet til offentlig ledningsnett. Den omfatter alle abonnenter, og opphever gamle godkjenninger og avtaler. I Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske bestemmelser, er følgende retningslinjer gitt for overvanns- og drensledninger (3.1.2): Takvann og overflatevann (overvann) skal infiltreres i grunnen, ledes bort i eget avløp til vassdrag eller fordrøyes, og må ikke tilføres kommunens ledninger uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Det er ikke tvil om at det er store utfordringer med overvannet på eiendommen (se bilder i vedlegg). Eneste aktuelle løsning på problemet synes å være å lede overvannet bort i eget avløp til vassdrag. På vedlagte kart kan det se ut som om det må graves omtrent 100 meter for å lede avløpet til nærmeste vassdrag (bekk). Administrasjonen anslår at kostnadene for en tilfredsstillende løsning kan bli i størrelsesorden kroner. I Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, administrative bestemmelser, er følgende retningslinjer gitt for anleggs- og vedlikeholdsutgifter, samt funksjonskrav og tekniske krav (3.1 og 3.2): Alle omkostninger i forbindelse med etablering og drift av private vann- og avløpsanlegg bæres av abonnenten. Abonnenten er ansvarlig for at funksjonskravene og de tekniske kravene i tekniske bestemmelser, og i plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift, overholdes i hele anleggets levetid. Vi mener dermed at det ikke er tvil om at eierne selv har ansvar for å løse overvannsproblematikken i samsvar med retningslinjer gitt i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Store deler av det kommunale avløpsnettet må saneres de neste årene. Dersom kommunen må besørge ny løsning på overvannsproblematikken, vil det gå på bekostning av nødvendig sanering av kommunale ledninger. Oppsummert: Det er ikke aktuelt å gi dispensasjon til å beholde dagens løsning Det er eiernes ansvar å besørge og bekoste ny løsning på overvannsproblematikken Konklusjon: Eidsberg kommune opprettholder vedtaket om at den private overvannsledningen fra eiendommen Peter Slotsviksvei 3A og 3B, gnr./bnr. 11/78, må kobles fra kommunens spillvannsledning innen 1. juni 2015.

9 9 Ny løsning på overvannsproblematikken i samsvar med retningslinjer gitt i standard abonnementsvilkår for vann og avløp, må utføres og bekostes av eierne. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages (jf. forvaltningsloven 28). Vedlegg: VA-kart Peter Slotsviksvei 3 A og 3 B Klage på vedtak om pålegg av Vedtak om pålegg av med vedlegg Korrespondanse

10 10 Saksframlegg Gang- og sykkelvei Ramstad-Hærland kirke/ Lytomtsvingen-Randemveien Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Olausen FA - Q21, HIST - 13/ /156 Saksnr Utvalg Type Dato 15/06 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret vedtar med dette at Eidsberg kommune ønsker en rask oppstart av planarbeid knyttet til reguleringsplaner for gang- og sykkelvei langs Rv22 fra Lytomtsvingen til Randemveien, samt for gang- og sykkelvei langs Fv128 fra Ramstad til Hærland kirke Det vedtas at kostnader knyttet til planleggingen kan finansieres med bruk av sideveismidler med den forutsetning at kostnadene refunderes fra Statens vegvesen/østfold fylkeskommune som veieiere når prosjektene realiseres. Administrasjonen gis i oppdrag å jobbe videre med konkrete avklaringer knyttet til denne finansieringen, og at det utarbeides en bindende avtale som forplikter Statens vegvesen/ Østfold fylkeskommune å iverksette slik refusjon. Når slikt forslag til avtale foreligger legges denne frem for formannskapet til endelig godkjenning. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak:

11 11 Saksopplysninger: Sak knyttet til etablering av gang- og sykkelvei langs E18, nåværende Fv128 fra Ramstad til Hærland kirke ble sist behandlet i formannskapet i sak 88/13. Formannskapet fattet vedtak om at administrasjonen ble bedt om å arbeide videre med å få utarbeidet et forslag til avtale med Statens vegvesen om regulering/prosjektering av gang- og sykkelvei strekningene Ramstad Hærland kirke (E18/Fv128) og Trømborg Randem (Rv22). Med bakgrunn i dette vedtaket har vi kontaktet Staten vegvesen V/Thorbjørn Hansen i mailer i september I tillegg har administrasjonen v/knut Baastad og Kjell Olausen hadde et innledende møte med representanter fra Statens vegvesen. Det fremkom ikke noen endelig avklaring av spørsmål knyttet til fremdrift eller finansiering på dette møtet, men fra vår side viste vi til det pågående arbeidet med ny plan for «Hovednett for sykkeltrafikk i Mysen og Omegn» som var i sluttfasen. Denne planen ble vedtatt i Eidsberg kommunestyre i møte den sak 14/65. I denne planen er begge de omtalte traseene lagt inn som viktige ruter for gang- og sykkeltrafikk fra Trømborg til Mysen og fra Hærland til Mysen. Rådmannens merknader: Eidsberg kommunes ønsker om å knytte kretsene tett opp mot Mysen sentrum med et godt og trygt gang- og sykkelveinett er av gammel dato. Det er pr. i dag lagt til rette for gangsykkelveinett fra Slitu og Toppenfeltet til Mysen sentrum langs «Gamle E18» Fv128 fra Øyerudkrysset og frem til Momarkenkrysset med derpå fortau langs Vandugbakken til sentrum. Disse prosjektene er i sin helhet bekostet av Statens vegvesen. Når det gjelder tilgjengelighet til Trømborg, så ble det på 90-tallet etablert en gang- og sykkelveitrase fra Trømborg kirke til Lytomtsvingen hvor sideveismidler ble benyttet til prosjektet. Her var Eidsberg kommune planlegger og sto for hele gjennomføringen av prosjektet. Det kan opplyses at Statens vegvesen i disse dager planlegger gjennomføring av å forlenge denne gang- og sykkelveien frem til Glørudkrysset. Imidlertid gjenstår det her en meget viktig parsell, fra Lytomtsvingen/Åsen skog og frem til Randemveien (Gamle Rv22). Derfra er det planlagt at gang- og sykkelveien kan gå langs den gamle Randemveien fra Rv22 og frem til Småbruveien. Det forutsettes at man derfra anlegger en gang- og sykkelvei fram til brua ved Brannstasjonen langs Ordfører Voldens vei. Gang- og sykkelveiparsellen fra Glørudkrysset til Randemveien langs Rv22, og fra Småbruveien til Brannstasjonen langs Ordfører Voldens vei er lagt inn i planen fra Statens vegvesen. I Hærland krets er det etablert en gang og sykkelveitrase fra Fram og frem til Hærland kirke langs E18/Fv128. Denne traseen skulle egentlig i medhold av godkjent plan fra vegvesenet i 1991 gå fra Hærland kirke til Bjørnstad. Imidlertid ble denne ikke ført lengere enn frem til Fram, noe som i sin tid ble en besparelse i prosjektet. Av kommunens saksfremlegg fremgår det klart at man fra kommunens side mener at denne planen kun skal betraktes som en detaljplan for en bestemt delstrekning i påvente av en komplett plan for strekningen

12 12 Lundeby-Ramstad. Strekningen fra Fram til Lundeby anses i dag ikke å være påkrevet nå når ny E18 er ferdig, men det savnes helt klart en gang- og sykkelvei fra Hærland kirke til Ramstad, noe som fremkommer klart i kommunens vedtak fra 1991 og i 2013 som en forventet videreføring av sykkelveinettet. Under utarbeidelsen av plan for «Hovednett for sykkeltrafikk og omegn» ble det fra kommunens side fremhevet betydningen av at et fremtidig sykkelnett i kommunen måtte inkludere adkomster fra grendene/grendeskolene og inn til sentrum. Dette er som kjent tatt inn i planen. Eidsberg kommune ønsker nå at det foretas en oppstart av planarbeidet for disse to gang- og sykkelveitraseene da man fra kommunens side klart ser behovet for å binde sammen etablert gang- og sykkelveinett i Trømborg og Hærland inn til Mysen sentrum. Dette fordi kommunens ungdomsskole og Mysen videregående skoler ligger i sentrum, samt at det også er ønskelig ut fra et folkehelseperspektiv at befolkningen i grendene benytter sykkel, eller går til sentrum. Dette vil også gi et godt og trygt tilbud til pendlere som et alternativ til dagens bilbruk. Å sykle eller gå i dag langs Rv22 og Fv128 anses ikke som en trygg ferdsel da trafikken er stor på begge vegstrekningene. Fra kommunens side ønskes det at oppstarten foretas nå. Dersom Statens vegvesen ikke har midler eller kapasitet til å foreta slik planlegging nå, kan kommunen forestå arbeidet mot at det inngås en avtale mellom kommunen og Statens vegvesen om refusjon av de eventuelle utgifter kommunen vil få i en slik sammenheng. Strekningen for ny gang- og sykkelvei langs Rv22 fra Lytomtsvingen til Randemveien er 2,1 km, og strekningen langs Fv128 fra Hærland kirke til Ramstad er også 2,1 km. Kompleksiteten for gang- og sykkelvei langs Rv22 anses å være mer krevende enn lags Fv128 slik at kostnader til utarbeidelse av reguleringsplan/prosjektering foreløpig kan anslås å bli ca. kr ,- for plan langs Rv.22 og ca.kr ,- langs Fv.128. Anslaget baserer seg på %-vis kostnad knyttet opp mot forventet entreprisekostnad for gjennomføring av prosjektene, dvs 10% av entreprisekostnad. Tallene fremkommer med henvisning til tall fra Statens vegvesen fra 2014 for tilsvarende prosjekter. Da Eidsberg kommune ønsker å få gjennomført reguleringsplanprosessen i nær fremtid slik at planene kan ligge klare den dagen selve den fysiske gjennomføringen kan iverksettes, kan kommunen foreslå at planleggingskostnadene finansieres med bruk av sideveismidler. Imidlertid forutsetter kommunen at en slik finansieringsmodell gjøres avhengig av at det foreligger en bindende avtale mellom kommunen og Statens vegvesen/østfold fylkeskommune om refusjon av disse utgiftene Konklusjon: Med henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 14/65 gjennomføres det et møte med Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune med sikte på å få til en forpliktende avtale knyttet til oppstart og gjennomføring av planarbeid for gang- og sykkelveier langs Rv22 og Fv128 som omtalt ovenfor.

13 13 En slik avtale skal inneholde godkjenning av bruk av sideveismidler til en reguleringsplanprosess med forutsetning av at disse midlene refunderes etter avtalt tid. Et forslag til en eventuell avtale legges frem for formannskapet til godkjenning.

14 14 Saksframlegg Spørsmål om eiendommene Slitu gnr. 17, bnr. 1 m.fl. og Sletner gnr. 13, bnr. 1 m.fl er en driftsenhet etter jordloven 12 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Baastad 14/4669 Saksnr Utvalg Type Dato 15/07 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Rådmannens forslag: Hovedutvalg for miljø og teknikk tilrår i medhold av forskrift om saksbehandling mv. i kommunen (forskrift nr. 1480) 1 følgende: Gårdene Slitu, gnr. 17, bnr. 1 m.fl. og Sletner gnr. 13, bnr. 1 m.fl. anses som to driftsenheter etter jordlovens 12, sjette ledd. Dette begrunnes med eierhistorikken og at eiendommene hver for seg har store bygnings- og arealressurser. Hovedutvalgets uttalelse oversendes til Fylkesmannen i Østfold for videre behandling og vedtak. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Saksopplysninger: Ketil Koppang- Landbruk og næringsmegling har i brev til kommunen, datert , søkt om deling av den samlede driftsenheten Slitu og Sletner i to gårder. Kommunen har i brev datert vist til rundskriv M 1/2013 om omdisponering og deling og uttrykt at en i utgangspunktet ikke kan dele en eiendom selv om den består av flere gnr/bnr. når den er på samme eierhånd. Ketil Koppang- Landbruk og næringsmegling har sendt tilsvarende henvendelse til Fylkesmannen i Østfold i brev datert Ut fra dette har Fylkesmannen i Østfold bedt om at kommunen utreder saken og gir uttalelse.

15 15 Det er Fylkesmannen som har vedtaksmyndighet i saker etter jordlovens 12, sjette ledd, i spørsmål om eiendommer skal regnes som en driftsenhet. Før Fylkesmannen fatter avgjørelse i slike saker skal kommunen utrede saken og gi uttalelse. Slike saker er omtalt i rundskriv M- 1/2013 om omdisponering og deling under kapittel 7 pkt. 3.4: Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommene består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på «same eigarhand» og etter departementets skjønn må reknast som ei driftseining. Videre står det i samme punkt under overskriften: må reknast som ei driftseining : Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Det foreligger en historikk vedrørende eiermessige forhold for begge gårdene. Ketil Koppang Landbruk- og næringsmegling AS nevner i e-post datert at Hans Grini eide gården Sletner og at Erling Grini eide gården Slitu. Ingen av brødrene fikk barn. Erling Grini arvet og ervervet Sletner etter sin bror i 2007 ved skifteoppgjør. Våningshuset på Sletner har siden stått tomt. Kårboligen på Sletner er opplyst å ha stått tom siden 70-tallet. Bobestyrer har på boets vegne inngått en oppdragsavtale om eiendomsmegling med Ketil Koppang Landbruk og næringsmegling AS. I dag er Erling Grinis dødsbo juridisk eier av begge eiendommene. Ketil Koppang Landbruk- og næringsmegling AS mener det er mest rasjonelt å selge gårdene hver for seg og at gårdene fremstår som to uavhengige landbrukseiendommer, samt at eiendommene er blant Eidsbergs mest fasjonable og herskapelige gårder. Begge eiendommene har bygningsmasse som ikke er i bruk. Hver gård har en hovedbygning og kårbolig og stor driftsbygning. Megler mener at markedet vil være innsnevret ved å selge gårdene under ett. Arealressursene er store på disse eiendommene. Eiendommen Slitu, gnr. 17, bnr. 1(omfatter også 50/18 og 50/4) er på totalt dekar. Av dette er det ca 430 dekar fulldyrka, 80 dekar innmarksbeite og 560 dekar skog. I tillegg er det grusressurser i Monaryggen.

16 16 Eiendommen Sletner, gnr. 13, bnr. 1 (omfatter også 50/6) er på totalt dekar. Av dette er det ca 560 dekar fulldyrka, 55 dekar innmarksbeite og 1290 dekar skog. I tillegg er det grusressurser i Monaryggen. Kommunen må ta hensyn til nasjonale føringer om bruksstruktur og vern av arealressursene, samt søke å oppnå driftsmessige gode løsninger. Bosetting i distriktene er også et nasjonalt hensyn. Rådmannens merknader: I spørsmål om eiendommer med flere gårds- og bruksnummer skal ansees om en driftsenhet må det tas hensyn til nasjonale føringer om bruksstruktur og vern av arealressursene. I tillegg må det søkes å oppnå driftsmessige gode løsninger. Spørsmål om eiendommene er å anse som en eller to driftsenheter er uavhengig av privatrettslige forhold, og meglers anførsel om hva som lønner seg i forhold til markedet er slik sett ikke relevant. Eiendommene er naboeiendommer med over 1,5 km felles grenser både i innmark og skog. Driftsmessig er det derfor utvilsomt rasjonelt å drive disse eiendommene sammen, og jorda har også vært bortleid til samme bruker. Dette taler derfor imot å anse eiendommene som to driftsenheter. Det forhold at eiendommene har vært på hver sin eierhånd fram til 2007 og at Erling Grinis overtakelsen av Sletner i 2007 var tilfeldig, taler derimot for at eiendommene bør anses som to selvstendige driftsenheter. Vi viser til sitat fra rundskriv gjengitt tidligere i saken der det står at: En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. I denne saken bør en også se på eiendomsstørrelsen. Gjennomsnittlig jordbruksareal for driftsenheter i Eidsberg var ca 320 dekar i Da er leiejord iberegnet. Eiendommene Slitu og Sletner er langt større enn gjennomsnittet i kommunen, og på begge eiendommer er det bygningsmasse tilpasset eiendommene, selv om mye av denne bygningsmassen er gammel, uhensiktsmessig og har behov for betydelige påkostninger. I tillegg har eiendommene ressurser i grusforekomster. Gårdenes store arealressurser og bygningsmasse, samt at begge brødrene i familien Grini har hatt hjemmel til hver av gårdene i forholdsvis lang tid, er forhold som taler for å vurdere eiendommene som to driftsenheter. Den tilfeldige overtakelsen av Sletner av Erling Grini skjedde så sent som i 2007 og da var Erling Grini ikke i stand til å drive Sletner selv. Konklusjon: Kommunen skal søke å arbeide for en rasjonell og effektiv eiendomsstruktur. Det er ikke tvil om at gårdene Slitu og Sletner kan drives rasjonelt sammen, og de har da også vært drevet sammen. Når vi likevel velger å imøtekomme selgers ønsker i denne saken, ligger dette i de

17 17 tilfeldigheten som er bakgrunnen for at eiendommene nå er på samme eierhand. Ut fra en helhetsvurdering tilrår administrasjonen derfor at eiendommene Slitu og Sletner bør anses som to driftsenheter. Vedlegg: Sletner og Slitu - gårdskart

18 18 Saksframlegg Ungdomshus - detaljplan investering og driftskonsept Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FE - 614, FA - F40 14/4226 Saksnr Utvalg Type Dato Ungdomsrådet PS 15/08 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /08 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Driftskonseptet vedrørende innhold og organisering tas til orientering. 2. Prosjektet gjennomføres innenfor tildelt kostnadsramme. Det endelige omfang og innhold avklares i samråd med arbeidsgruppen. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: Ungdomsrådets innstilling: Saksopplysninger: Kommunestyret har vedtatt etablering av ungdomshus i underetasjen på Kulturtorget etter modell presentert i rådmannens utredning (dokumentnr 14/4226-1).

19 19 Etableringen av ungdomshuset er et prosjekt som deles av virksomhet for eiendom og beredskap, og kultur- og idrettsavdelingen, der eiendom og beredskap har ansvaret for investeringen og rehabilitering av lokalene, mens kulturavdelingen har ansvaret for utviklingen og organiseringen av innholdstilbudet. I saken presenteres: 1. Driftskonsept for ungdomshuset med vekt på innhold og organisering v/kultur og idrett 2. Detaljplan for investeringer tilknyttet de fysiske lokalene og inventar v/eiendom og beredskap Rådmannens merknader: Ungdomshuset er vedtatt etablert etter modellen presentert i rådmannens utredning (dokumentnr 14/4226-1) Denne utredningen ble laget ut i fra innspillene som ungdommene selv har kommet med. Samarbeidet med ungdommene er et helt vesentlig kriterium for denne prosessen, og Ungdomsrådet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som vi samarbeider med underveis i prosessen. Ungdomshuset skal på overordnet nivå dekke behovene for: En møteplass der ungdommene opplever tilhørighet og eierskap. En arena der ungdommene blir involvert, engasjert myndig- og ansvarliggjort, både for drift og utvikling av tilbudet. Et godt innhold- og aktivitetstilbud, både av organisert og uorganisert art. Ungdomshuset ble vedtatt lokalisert til Kulturtorget av hensyn til beliggenheten og at det sikrer tilgangen og bruksmulighetene til de øvrige ressursene som her finnes, eksempelvis kino, scene, konsertlokaler, galleri, bibliotek og bad. Driftskonseptet stiller visse krav til de fysiske lokalene. Disse er drøftet tidlig i prosessen og har dannet grunnlaget for investeringsplanene. I hovedtrekk er disse kravene følgende: Egen inngang inngangen under hovedinngangen til Kulturtorget er godt egnet. Fritidsarena dette skal være en møteplassen og kjernen i ungdomshuset, bemannet i åpningstiden, med muligheter for å ha det sosialt, hvile, gjøre lekser, og gjennomføre både planlagte og impulsive aktiviteter. Fritidsarenaen lokaliseres til lokalet som i dag kalles Lille Festsal. Spesialrom driftskonseptet beskriver hvordan fritidsarenaen skal ha direkte tilgang til flere mindre spesialrom. Disse rommene skal være lyse, innbydende og fleksible til å kunne fylles og utrustes med innhold som stimulerer ungdommen til å være skapende og uttrykke seg. Eksempelvis kan dette være musikkstudio, film- og animasjonsverksted, kunst- og håndverksrom o.s.v. Det må være noe lagerplass tilgjengelig i tilknytning til spesialrommene. Til informasjon kan vi nevne at vi siden forrige behandling har mottatt tilskudd på kroner fra Musikkutstyrsordningen til å innrede et øvingsrom for musikk og band i denne delen av ungdomshuset. For mer detaljert beskrivelse av driftskonseptet for innhold og organisering vises det til dokumentet «Orientering innhold og organisering».

20 20 Vedlagt kostnadskalkyle viser et investeringsomfang i størrelsesorden 3,0 mill kroner. Dette inkluderer ikke inventar. Inventar må således finansieres gjennom besparelser i byggekostnadene. Konsekvensen er at noe mindre areal rehabiliteres, eller at man finner andre alternative ombyggingsløsninger. Endelig kostnadsbilde vil uansett ikke fremkomme før anbud er innhentet. Konklusjon: Arbeidet med etableringen av ungdomshuset deles mellom Eiendom og beredskap og Kultur og idrett. Det er utviklet et driftskonsept i samråd med Ungdomsrådets arbeidsgruppe. Endelig avklaring rundt omfang og innhold tilpasset budsjett avklares i samarbeid med denne. Vedlegg: Orientering om innhold og organisering Kultur - Utredning av ungdomshus VEDLEGG 2 - ARBEIDSGRUPPAS RAPPORT VEDLEGG 3 - INNSPILL FRA UNGDOMMEN Nytt overslag prissatt