Jakt, fiske og friluftsliv som vekstområde for reiselivet

Transkript

1 Miniseminar: En ny, bærekraftig politikk for det grønne, bygdebaserte reiselivet. LMD 3.juni 2010 Stian Stensland, doktorgradsstipendiat, UMB

2 2 Jakt, fiske, friluftsliv som vekstområde for reiselivet Jakt: Storviltjakt, småviltjakt Fiske: Laksefiske, innlandsfiske, sjøfiske Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse 1 - ikke idrett, ikke motorisert. Kommersielt? Hvor går grensa mellom friluftsliv og næring? Tilrettelagt eller ikke-tilrettelagt? Kommersiell eller ikke-kommersiell organisator/guide? Omsetning? 1 Kilder: Stortingsmelding nr.39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet Stortingsmelding nr.40 ( ) Om friluftslivet

3 3 Noen politiske målsettinger Regjeringens reiselivsstrategi (2007) Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Norge et bærekraftig reisemål Fjellteksten (St.prp.nr 65 ( )) Økt turisme i fjellområdene Gi sysselsetting og verdiskaping i distriktene Bærekraftig naturbruk LMDs Utviklingsprogram innlandsfiske ( ) Utvikle inntil 150 lønnsomme virksomheter som tilbyr fiske til turister Skogeierforbundet/RBL Rapport om utmarksbaserte reiselivsbedrifter Realistisk at omsetningen økes fra ca. 4 milliarder til 8 milliarder kr innen utløpet av 2014 Aktivt eierskap i verdikjeden > større del av verdiskapingen til grunneieren

4 Utvikling - naturbaserte aktivitetsprodukter (inkl. jakt og fiske) Vi vet ikke sikkert Utviklingen de siste 10 årene er vanskelig å omtale da veksten på salg over internett er sterkt stigende, men totalomsetningen pr tilbyder er for oss relativt ukjent. Utviklingstrekkene er svært variabel. Per Olav Tyldum, Inatur.no ( tilbyr jakt- og fiske(kort), overnatting). Det er dessverre veldig dårlig med statistikk på dette. Når det gjelder antall virksomheter, er det selvsagt også et avgrensningsproblem. Ole Jonny Trangsrud, HANEN Betalingsviljen for aktivitetsbaserte naturturismeprodukter ser ut til å være sterkt knyttet til et ønske om å lære noe nytt eller mer om en aktivitet de allerede driver med. (Tangeland, T doktorgradsstipendiat UMB/NINA. Svar fra 670 medlemmer av DNT og NJFF) 4 Trolig en økning i antall aktivitetsbedrifter. Tilbyr et mangfold av aktiviteter. (Aas, Ø. m.fl Turistbedrifter i og rundt norske verneområder. NINA-rapport 141a)

5 Eksempler og overføringsverdier fra forskningsprosjektet: Laks og verdiskaping i Trondheimsfjordregionen Elvene rundt Trondheimsfjorden kjøpte opp sjølaksefiske Kostnad ca 4 millioner kroner pr år. UMB og NINA evaluerte oppleieavtalen: Mer laks i elva, og et viktig tilskudd til å nå gytebestandsmål for den enkelte elv. (15-35 tonn ekstra). Samlet økt etterspørsel (brutto) 41 millioner kr per år. Samlet økt verdiskaping (netto) 26 millioner kr per år Omsetningsøkning blant elveeierne 18 millioner per år 5 Ny kunnskap om lakseturismen og lakseforvaltningen: Ca fiskedøgn i Trondheimsfjordelvene omtrent 1/3 av laksefisket i Norge. Tilreisende fiskere legger igjen ca 1000 kr per dag. Lokale det halve. Samlede lokaløkonomiske virkninger av laksefisket (elv og sjø) i regionen: 341 millioner kr per år. Verdiskaping: 121 millioner kr per år.

6 6 Ønsker elveeieren å utvikle fisketurismen på sin fiskerett? Ca 1200 elveeiere i Verdalselva, Stjørdalselva, Gaula, Orkla. Elveeieren som tilbyder av fiske, turistvert og forvalter. Mange roller og mange typer elveeiere: - 64 % av fullt årsverk utenfor eiendommen - nettoinntekt ca kroner fra laksen - inntekt ujevnt fordelt. 1/3 har ingen inntekt (dårlig fiskerett) - ulik kvalitet, lengde og eieform på fiskeretten - ulike målsettinger med fiskeretten: 1. Laksen/forvaltning; 2. Inntekt; 3. Eget/tilby lokale fiske - 50 % har langtidsutleie (min. 1 år) av fiskeretten sin (kapitalinntekt) - variasjon i laksebestanden sett som viktigste påvirkningsfaktor for inntekt fra laksen Ny kunnskap viktig for forvaltning og politikkutforming!

7 Naturressursen som grunnlag for verdiskaping 7 Svake villaksbestander har ført til stengte elver og kraftige innskrenkninger for årets sesong. Elveeierne tilpasser fiskeregler og beskatning Omsetningstap ca 280 millioner kroner Laksefiskerne er mobile og drar dit det er laks, også utenlands

8 Overføringsverdi jf. Jakt, fiske, friluftsliv Helhetlig, kunnskapsbasert, bærekraftig forvaltning gir en naturressurs som tåler bruk /beskatning Dokumentasjon av verdiskaping gir bevissthet Grunneiere en heterogen gruppe. Ulike mål og ressurser - en utfordring i forvaltning og næringsutvikling Samarbeid viktig innen produktutvikling, markedsføring og forvaltning: Blant og i mellom grunneiere, næringsaktører, forskere, forvaltning Kundene reiser dit de får et godt produkt Mange grunneiere tar kapitalinntekt framfor arbeidsinntekt Høy alternativverdi på norsk arbeidskraft! 8

9 Reiselivet trenger ny kompetanse Satsing på grønt reiseliv krever kompetanse om økonomi/ entreprenørskap, naturforvaltning og reiseliv. (jus/planfag) => UMB tilbyr 2-årig mastergrad i naturbasert reiseliv => Forskningsprosjekter ved UMB (resultater på vei) - Laks og verdiskaping i Trondheimsfjordregionen (LOVIT) - Bærekraftig turisme i en nasjonalparkregion (Nord-Gudbrandsdal) - Utviklingstrekk i det norske markedet for naturbaserte aktivitetsprodukter 9 UMB har gjort lite på vilt og turisme så langt, men mye innen viltforvaltning.

10 10 Forskningsbehov Overvåking av verdiskaping /omsetning i det grønne reiselivet - kartlegging av bedriftene og kundene deres. Fremtidsutsikter. Markedsundersøkelser. Hvor mange kan tenke seg å reise til Norge av ulike segmenter turister? Den nye grunneieren. Barrierer for reiselivsutvikling av naturressurser /rettigheter. Organisering av jakt og fiske. Hvem bestemmer, hvordan skjer prosessene? Samspillet næring forvaltning - rettighetshaver. Hvordan skjer læring og kunnskapsoverføring i og mellom disse gruppene? - jf raske endringer i ressurstilgang, forvaltningssystemet, markedssituasjon, eierstruktur og eierkarakteristika.

11 11 Referanser Anon Laksefiske som opplevelsesnæring. Tips og råd for deg som driver med laksefisketurisme. Veileder. Elvene rundt Trondheimsfjorden og NINA. 24 s. Kjelden, J., Krogdahl, R., Heggem, V., Fiske, P., Hvidsten, N. A., Baardsen, S., Stensland, S. & Aas, Ø Elvene rundt Trondheimsfjorden. Laks og verdiskaping. Oppsummeringsrapport. - NINA Temahefte s. Stensland, S. Under utarbeidelse. Angling tourism and management of Atlantic salmon stocks in Mid- Norway. -Riparian landowners as tourist hosts and co-managers of the stocks. Phd avhandling, Institutt for naturforvaltning, UMB. Stensland, S. (2010). Fishing Rights and Supply of Salmon Angling Tourism in Mid-Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. In prep. Stortingsmelding nr.39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet Stortingsmelding nr.40 ( ) Om friluftslivet Tangeland, T., Andersen, O., Aas, Ø. & Fiske, P Elvefiske etter anadrome laksefisk i Norge sesongen Fiskevaner, fangst, innsats og holdninger til fangstreguleringer, herunder fiskernes syn på reguleringene for sesongen NINA Rapport 545. Aas, Ø., Heiberg, M.M., Haaland, H., Christensen, H.M. & Hagen, D Turistbedrifter i og rundt norske verneområder - Aktiviteter, utviklingstrekk, naturbruk, miljøtiltak, muligheter og utfordringer sett fra turistbedriftenes synspunkt. NINA Rapport 141a: 38 pp.