STYREMØTE NR. 4/03. Tirsdag 30. september 2003

Transkript

1 STYREMØTE NR. 4/03 Tirsdag 30. september 2003

2 STYREMØTE 4/2003 Tid: Tirsdag 30. september kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, rom E102 SAKSLISTE ORIENTERINGSSAKER Sak STY 50/03 Sak STY 51/03 Utvalg for samordning av studieportefølje og faglige satsinger (faglig samordningsutvalg) side 2 Revidert regelverk for økonomistyring i staten høringsutkast side 5 BESLUTNINGSSAKER Sak STY 52/03 Godkjenning av regnskap 2002 side 20 Sak STY 53/03 Økonomisk rapportering pr. 2. tertial 2003 side 33 Sak STY 54/03 Revidert budsjettramme 2003 side 47 Sak STY 55/03 Prinsipper for delegasjon side 48 Sak STY 56/03 Opprettelse av professorat og oppnevning av sakkyndig komitè for vurdering av kompetanse til professorstilling i informasjonssikkerhet ved Sak STY 57/03 Avdeling for teknologi side 51 Søknad om akkreditering av Master i medieteknikk side 53 Sak STY 58/03 Møteplan for høgskolestyret høsten 2003/ våren 2004 side 78

3 Sak STY 50/03 UTVALG FOR SAMORDNING AV STUDIEPORTEFØLJE OG FAGLIGE SATSINGER (FAGLIG SAMORDNINGSUTVALG) Orienteringssak.

4 Sak STY 51/03 REVIDERT REGELVERK FOR ØKONOMISTYRING I STATEN HØRINGSUTKAST Orienteringssak.

5 Sak STY 52/03 GODKJENNING AV REGNSKAP 2002 Dokumenter: 1. S-rapport Råbalanse Avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Høgskolen skal i henhold til hovedretningslinjer for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Gjøvik avgi eksternregnskap etter kontantprinsippet og statens standard kontoplan med den spesifikasjon departementet fastsetter. Dette innebærer at styret skal godkjenne høgskolens regnskap for år Høgskoledirektørens vurdering: Høgskolens regnskap er i overensstemmelse med statsregnskapet, jfr. vedlegg 1 og 2. Avstemminger og kontroller er gjennomført og S-rapporten viser et riktig bilde av høgskolens regnskap pr. desember Regnskapet er oversendt Finansdepartementet. Riksrevisjonen har godkjent høgskolens regnskap, jfr. vedlegg. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner Høgskolens regnskap for år 2002.

6 Sak STY 53/03 ØKONOMISK RAPPORTERING PR. 2. TERTIAL 2003 Saksdokumenter: 1. Regnskapsoversikt pr. 2. tertial 2. Grafisk framstilling 3. Regnskap pr. 2. tertial 4. Tertialrapportering Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Bakgrunn: Bakgrunnen for saken er at høgskolestyret har bedt om regelmessig økonomirapportering. Nettobudsjetterte institusjoner skal sende inn tertialrapporter pr. 30. april og 31. august Det er utarbeidet tertialrapport for 2. tertial etter en sentralt fastlagt mal som er vedlagt saken. Høgskoledirektørens vurdering: I årsbudsjett for 2003 er overskuddet fra 2002 innarbeidet. I økonomirapporteringen er korrigert avvik definert som vesentlige budsjettavvik i forhold til det reelle kostnadsforløp. Det er budsjettert med et resultat i balanse, dvs. at sum inntekter er lik sum kostnader. I regnskapsrapporten er tildelingen fra UFD spesifisert i en egen linje. Beløpet som framkommer på denne linjen er det samme både i regnskaps- og budsjettkolonnen. Dette innebærer at det regnskapsmessige resultat i perioden blir det samme som resultatavviket i forhold til budsjett. I kolonnen til høyre på rapporten framkommer rest eller gjenstående på budsjett for resten av tåret. Tallene i denne kolonnen er lik budsjett for hele året minus regnskap hittil i år. Høgskolen hadde ved utgangen av 2. tertial et negativt resultat på kr ,-. Inntektene var kr ,- høyere enn budsjett, og kostnadene var kr ,- høyere enn budsjett. Avvikene fordeler seg slik på budsjettenhetene: Budsjettenhet Avvik pr. 2. tertial Korrigert avvik Årsprognose avvik 2003 AH ,- 0 AT , EVU ,- 0 FA og HiG felles , HiG samlet , Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: AH: Avdeling for helsefag hadde et resultat som var kr ,- bedre enn budsjett. Inntektene og kostnadene var på budsjettert nivå. Avdelingen har budsjettert med kr ,- i eksterne inntekter i 2003 hvorav kr ,- er inntektsført hittil i år. Avdelingen opplyser at årsprognosen for inntekter er lik budsjett. AT: Avdeling for teknologi hadde et resultat som var kr ,- dårligere enn budsjettert. Eksterne inntekter viste et positivt avvik på ,-, mens kostnadene totalt sett inkludert

7 personalkostnader var kr ,- høyere enn budsjett. Antatt årsprognose viser et merforbruk på kr ,- Inntekter ved oppdrag viste et positivt avvik i forhold til budsjett på kr ,- Størst inntekter i perioden har kommet fra følgende prosjekter; Små- og mellomstore bedrifter (SMB), Undervisning Jørstadmoen, Byggeskikk-Husbanken, Matrial prøvestasjon og Prokom-utdanning. Når det gjelder øvrige driftsinntekter, utgjør inntekter fra eksterne sponsorer i forbindelse med masterstudiet i informasjonssikkerhet kr ,-. Andre driftskostnader viste et avvik på kr ,-. Dette framkommer på følgende poster: utstyr, inventar og materiell 1,4 mill.kr vedlikeholdsavtaler 0,1 " kjøp av tjenester 1,1 " kontorutgifter 0,3 " reiser, kurs 0,7 " Merforbruket på utstyr, inventar og materiell skyldes komplett inventarfornyelse i alle grupperommene i kjeller og nye kontorinnredninger (kr ,-). Nytt datautstyr til Master i medieteknikk med tilhørende utstyr til undervisningspersonalet utgjør kr ,-. Merforbruket i forbindelse med kjøp av undervisningstjenester skyldes: Master i Informasjonssikkerhet Master i medieteknikk Kjøp av undervisningstjenester skogutdanningen (Honne) Avtale med KTH utgjør kr ,- Avtale med GKP utgjør kr ,- Avdelingen har forskuttert en del utgifter som ennå ikke er fakturert ut. Dette gjelder SATNAT-prosjektet kr ,. Masterskisser Innlandsuniversitetet kr og EVU kr ,-. Det er ellers grunn til å minne om at avdelingen har hatt store utgifter knyttet til nedlegging av skogutdanningen på Brandbu. Sluttpakker, reiseavtaler, flyttegodtgjørelser, kjøp av erstattende undervisningstjenester m.m. har spist mye av budsjettet. I motsetning til fjoråret har avdelingen i år foreløpig ikke blitt tildelt midler fra UFD til denne omstillingen. I avdelingsstyremøte AT ble følgende tiltak vedtatt: På bakgrunn av skisserte merforbruk hittil i 2003, og føringer lagt for budsjettet 2004, vedtar avdelingsstyret at følgende tiltak skal gjennomføres for resterende budsjettår: 1. Generell reise- og innkjøpsstopp knyttet til ordinært driftsbudsjett. Helt nødvendige innkjøp og reiser avklares med dekanus og avdelingsdirektør i hvert enkelt tilfelle. 2. Avsatte og planlagte investeringer og reiser knyttet til eksterne prosjektmidler følger normal saksgang. Investeringene og reisene skal fullfinansieres av prosjektet. Eventuelle differanser skal ikke dekkes av avdelingens ordinære budsjett. 3. Avdelingsstyret ønsker fortsatt at alle nyansettelser skal vurderes nøye.

8 4. Avdelingsstyret ønsker økonomisk rapportering på alle styremøter og etter samme mal/oppsett som vist. EVU: EVU-enheten hadde et overskudd i perioden på kr ,-. Kursinntektene var bedre enn budsjettert på grunn av høyere aktivitet enn forventet i perioden. HiG felles (IT-drift, bibliotek, drift av bygninger): Totalt sett viste dette budsjettområdet et positivt resultat på kr ,-. Inntektene viste en svikt i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes bl.a lavere inntekter fra utleievirksomhet på grunn av oppsigelser av leieavtaler i sammenheng med høgskolens ombygginger. Det er investert 1,0 mill.kr i VVS og bygningsmessige tiltak og 1,2 mill.kr i tele- og datainstallasjoner. På årsbasis forventes et merforbruk i størrelsesorden 0,7 mill.kr i sammenheng med høgskolens ombygginger. Det vises i denne forbindelse til sak STY 32/03 Områdeplan for HiG økonomiske konsekvenser der høgskoledirektør ble gitt fullmakt til å iverksette medie/designlaboratorium i A-bygget. Etter dette styremøte er arealet på laboratoriet vedtatt utvidet. Dette gir et merforbruk på ca. kr For øvrig skyldes merforbruket uforutsette utgifter i forbindelse med riving av eksisterende ventilasjonskanaler, tidligere vannledningsrør og avløp som ikke kunne tilpasses det nye opplegget i underetg. i K- bygget. I tillegg kommer utvidelse av ombyggingen i forbindelse med å tilrettelegge for etablering av en felles IT-tjeneste for innlandshøgskolene. Netto lønnskostnader var kr ,- lavere enn budsjett. Dette skyldes for en vesentlig del refusjon av sykepenger. Øvrige driftskostnader viste et mindreforbruk totalt sett på kr ,- hittil i år. FA: FA hadde et negativt resultat kr ,-. Andre driftskostnader viste et mindreforbruk på kr ,- Dette skyldes merforbruk innenfor det studieadminsitrative område. Inntektene består av refusjoner i forbindelse med IT-prosjekt Innlandsuniversitetet og Uniska samarbeidet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret tar økonomirapporten pr. 2. tertial 2003 til orientering.

9 Sak STY 54/03 REVIDERT BUDSJETTRAMME 2003 Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Høgskolestyret vedtok i styremøte 28. november i sak STY 64/02 Budsjett 2003 på bakgrunn av forslag til statsbudsjett for Høgskolen mottok endelig tildelingsbrev for 2003 i brev av fra Utdannings- og forskningsdepartementet med uendret tildeling. Bakgrunnen for budsjettrevisjonen er at det i løpet av budsjettåret har skjedd endringer i forutsetninger som lå til grunn for det opprinnelige budsjettvedtaket. Det er videre behov for å innarbeide overskudd overført fra 2002 i revidert budsjettramme for Følgende forhold er innarbeidet i forslag til revidert budsjettramme for 2003: -Overskudd fra FoU-midler (fordeling av midler til paraplyprosjekter) Høgskoledirektørens vurdering: Høgskolen har i brev av 15. mai fra Utdannings- og forskningsdepartementet fått overført ubrukte midler fra Dette utgjør til sammen kr ,- Overføringen foreslås fordelt i samsvar med budsjettenhetenes overskudd i FoU-utvalget har fordelt høgskolens FoU-midler. FoU-midlene er i det opprinnelige budsjettet lagt inn i FA v/rektor med utvalg. Disse midlene er nå fordelt ut på avdelingene i henhold til FoU-utvalgets vedtak. I henhold til innvilgede søknader fordeles budsjettmidler til paraplyprosjekter. Dette utgjør kr ,- til AT og kr ,- til AH. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar revidert budsjett for 2003 slik som vist i tabellen nedenfor Revidert budsjettramme 2003 Strategiske AT AH FA/drift EVU midler HIG Vedtatt budramme 43,111 26,914 52, , ,580 Overført overskudd fra ,600 3,464 Paraplyprosjekter ,000 0 Revidert ramme 43,824 27,065 55, , ,044

10 Sak STY 55/03 PRINSIPPER FOR DELEGASJON Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Høgskoledirektør Rolf Kulstad Bakgrunn: Kvalitetsreformen og ny universitets- og høgskolelov har gitt et nytt og langt større handlingsrom enn tidligere. Institusjonene har fått større frihet i virkemiddelbruken samtidig som kravene til resultater og kvalitet skjerpes gjennom lovverk, tilsyn, bevisste studenter og større grad av resultatbasert finansiering. Videre er utdanningsinstitusjonene eksponert for langt større konkurranse i dag både i forhold til å rekruttere studenter og å rekruttere dyktige fagfolk. Alt i alt gir dette nye utfordringer for organisering, styring og ledelse av høgskoler og universitet. Eier(UFD) har ved flere anledninger uttrykt klare forventninger om at styrets rolle skal framheves og styrkes som strategisk organ. Etter høgskoledirektørens oppfatning har styret ved HiG brukt for mye tid på løpende saker. Styrets bør utvikles mer i retning av å bli et strategisk organ med fokus på de viktige og prinsippielle sakene, på institusjonens langsiktige strategi, hovedprioriteringer og utvikling mens de mer driftspregede beslutninger kan overlates til den daglige høgskoleledelse. Hva sier universitets- og høgskoleloven om delegasjon? I universitets- og høgskolelovens 5 Delegasjon heter det følgende: 1. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon på styrets vegne og på dettes ansvar. 2. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. 3. For så vidt gjelder 32 og 50 kan departementet, etter forslag fra styret, bestemme at styret kan delegere myndighet til andre ved institusjonen. 4. Styret avgjør klage over vedtak truffet av andre som har fått delegert myndighet etter 5 nr. 2, i den utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd, jf 24 nr. 1. Tilsvarende avgjør avdelingen klage over vedtak truffet av grunnenhet. Pkt. 1 fastslår at styret er det overordnede organ, og at alle beslutninger i prinsippet er fattet på delegasjon fra styret, mao. all makt i styrerommet. Pkt. 2 sier at styret i prinsippet fritt kan delegere til alle organer og personer som er underlagt det med mindre loven bestemmer at styret selv skal fatte vedtak. Styret står også fritt til å opprette organer (jfr. 4) som de kan delegere myndighet til. Når det gjelder delegasjon til adm. direktør, har UFD i sine kommentarer uttalt: Selv om delegasjon til administrerende direktør nå ikke blir nevnt i loven skal det fortsatt være slik at delegasjon til den sentrale administrasjon alltid innebærer delegasjon til administrerende direktør. Delegasjonssperren styret selv er mindre omfattende brukt i den nye loven og gjelder i hovedtrekk på følgende områder: Overordnede beslutninger; budsjett, strategiske veivalg vedr. utdanning og forskning Overordnet tilsyn med økonomi- og eiendomsforvaltning

11 Overordnet ansvar for at den interne organisering er lovlig, hensiktsmessig og kostnadseffektiv Salg av fast eiendom Tilsetting i visse overordnede stillinger; eks.vis rektor, høgskoledirektør Vedtak om hvilke fag eller eksamener som høgskolen skal tilby innenfor de rammer som er gitt av departementet Fastsetting av diverse reglement; eks. vis eksamensreglement Pkt 3 gjelder tilsetting i administrative stillinger ( 32) og eksamen og sensur ( 50). Dette vil en komme nærmere tilbake til i forslag til nytt delegasjonsreglement for skolen. Pkt. 4 fastsetter at styret i utgangspunktet er klageorganet for avgjørelser gjort på delegasjon etter 5.2 i den utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd. Det er viktig at styret ikke får altfor mange klagesaker. Styret bør frigjøre tid til plan- og strategiarbeid, og derved delegere avgjørelse i klagesaker i størst mulig utstrekning til klagenemnda. På den måten kan en også få noe større profesjonalitet i klagebehandlingen. Styret vil gjennom rapportering fra klagenemnda få innsikt i omfang og type klagesaker. Dette er viktig informasjon for styret som ledd i styrets overordnede ansvar for kvalitetsarbeidet ved skolen. Universitets- og høgskolelovens 9.3 inneholder følgende bestemmelse: Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. Første punktum gjelder presserende saker som ikke kan utsettes, og som rektor kan avgjøre uten delegasjon fra styret. Andre punktum gjelder mindre viktige saker, og som krever delegasjonsvedtak fra styret. Høgskoledirektør vil foreslå at styret treffer et delegasjonsvedtak i samsvar med andre punktum. Dagens delegasjonsreglement ved HiG Høgskolen har i dag et delegasjonsreglement fra 1996 høgskolestyrevedtak STY 24/96 Delegering av myndighet til avdelingsstyret. Videre har høgskolestyret gitt delegasjon gjennom enkeltvedtak. Disse vedtak vil ha gyldighet inntil et nytt delegasjonsreglement er vedtatt. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektør har satt i gang arbeidet med å lage et nytt delegasjonsreglement til avløsning av det nåværende. Dette arbeidet vil også til en viss grad bli koordinert med tilsvarende arbeid på Høgskolen i Hedmark(HH) og Høgskolen i Lillehammer(HiL) som vil legge fram delegasjonsreglement for styrene i møtene i desember i år. Høgskoledirektør vil foreslå at HiG følger samme framdrift. Høgskoledirektør vil foreslå å legge nedennevnte prinsippielle retningslinjer til grunn for arbeidet med å utvikle et delegasjonsreglement for HiG.

12 Forslag til prinsippielle retningslinjer: Styret fatter selv vedtak i viktige strategiske saker som strategiplan, økonomiplan/budsjett, opprettelse/nedleggelse av studier, overordnet FoUvirksomhet, intern organisering, styring og ledelse, og andre saker av strategisk og prinsippiell betydning for HiG. Driftsbeslutninger delegeres så langt loven tillater det. Det legges opp til rapportering som gir styret nødvendig oversikt over og innsikt i om vedtatte resultatkrav og kvalitet oppnås innenfor vedtatte rammer, og om oppfølging av dets vedtak. Styret skal på hvert møte ha seg forelagt en beslutningslogg for beslutninger rektor, høgskoledirektør og avdelingsstyre har gjort på delegasjon fra styret. Delegering skal - for å unngå ansvarspulverisering - som hovedregel skje til rektor, høgskoledirektør eller avdelingsstyre som igjen kan videredelegere til personer/organer som de har instruksjonsmyndighet overfor. Delegering fra styret til andre enn rektor, høgskoledirektør eller avdelingsstyre kan unntaksvis skje dersom dette anses hensiktsmessig. Høgskoledirektør ber styret vurdere om disse prinsippielle retningslinjene kan legges til grunn for utarbeidelse av nytt delegasjonsreglement. Forslag til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å avgjøre løpende saker mellom to ordinære styremøter, og som ikke anses viktige nok til at ekstraordinært styremøte innkalles. 2. Styret ber om å få seg forelagt et nytt delegasjonsreglement i tråd med de prinsippielle retningslinjer som framgår av saken. Reglementet legges fram på styrets møte

13 Sak STY 56/03 OPPRETTELSE AV PROFESSORAT OG OPPNEVNING AV SAKKYNDIG KOMITÉ FOR VURDERING AV KOMPETANSE TIL PROFESSORSTILLING I INFORMASJONSSIKKERHET VED AVDELING FOR TEKNOLOGI Saksdokumenter: Ingen Saksbehandler: Personaldirektør Jan Kåre Testad Bakgrunn: Avdeling for teknologi har etter behandling i styremøte i Sak AVDSTY 16/03 fattet vedtak om bl.a. å lyse ut to faste stillinger som førsteamanuensis i Informasjonssikkerhet. Saken ble sendt over til Tilsettingsutvalget ved HiG for videre saksbehandling og utlysing. Ved søknadsfristens utløp den var det innkommet to søknader. Etter en sakkyndig vurdering ble ingen av søkerne funnet kompetent som førsteamanuensis. Avdelingen ønsket derfor en fornyet kunngjøring med bl.a internasjonal annonsering. I den nye utlysingsteksten(engelsk versjon) ble det annonsert etter professor/førsteamanuensis, og innen utløpet av den utvidede søknadsfristen er det til professorstillingen innkommet en søknad samt en søknad til stillingen som førsteamanuensis. I forbindelse med den nye kunngjøringen, har avdelingen også søkt etter professor uten at dette formelt er avklart på forhånd. Det fremgår av 30 nr. 1 i den nye Universitets- og høgskoleloven at Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere tilsettingsutvalg.. I utgangspunktet er det høgskolestyret som skal godkjenne opprettelsen av professorater i henhold til Universitets- og høgskoleloven så lenge dette ikke er delegert til underordnet organ. Høgskoledirektørens vurdering Høgskoledirektør foreslår at den ene av de to utlyste stillinger opprettes som et professorat. Sakkyndig vurdering av søkerne skal normalt foretas ved tilsetting i alle undervisnings- og forskerstillinger bortsett fra høgskolelærer/øvingslærer I høgskolesektoren skal styret ved tilsetting i stillinger som professor og høgskoledosent oppnevne tre sakkyndige, jf rundskriv F fra KUF av Felles stillingsinstruks. Det foreligger slikt forslag til innstilling fra Avdeling for teknologi, jf Sak AVDSTY 66/03 av : 1. Professor Jan A Audestad, Høgskolen i Gjøvik 2. Professor Stig Frode Mjølsnes, Institutt for Telematikk, NTNU 3. Professor Pierangela Samarati, Universitá degli Studi di Milano Disse har takket ja til å sitte i den sakkyndige komité, og professor Jan A Audestad har tatt på seg oppgaven som komitéens leder og koordinator.

14 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret oppretter et professorat i fagområdet Informasjonssikkerhet. 2. For vurdering av professorkompetanse for søker til professorat i Informasjonssikkerhet ved Avdeling for teknologi nedsettes en sakkyndig komité med følgende sammensetning: Professor Jan A Audestad, Høgskolen i Gjøvik Professor Stig Frode Mjølsnes, Institutt for Telematikk, NTNU Professor Pierangela Samarati, Universitá degli Studi di Milano 3. Professor Jan A Audestad, Høgskolen i Gjøvik oppnevnes til komitéens leder og koordinator. 4. Etter at den sakkyndige komité har foretatt sin kompetansevurdering av søkeren delegeres den videre tilsettingsprosedyre til Tilsettingsutvalget ved HiG.

15 Sak STY 57/03 Saksdokumenter: Grunnlagsdokument Fagbeskrivelser Saksbehandler: Studiedirektør Iver E. Jensen SØKNAD OM AKKREDITERING AV MASTER I MEDIETEKNIKK Vedlegg Bakgrunn: Høgskolen i Gjøvik har siden høsten 2001 tilbudt Sivilingeniør i elektronisk publisering og multimedieteknikk. Studiet har vært under faglig godkjenning av Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm som også er vitnemålsutsteder. Høgskolen har gjennom de senere årene styrket fagmiljøet innenfor medieteknikk og har videreutviklet studiet i samarbeid med KTH. Fra høsten 2003 ble studiet tilbudt som Mastergrad i medieteknikk. Nasjonal Organ for Kvalitet i Utdanning (NOKUT) ble opprettet våren NOKUT har fastsatt en forskrift om akkreditering av studietilbud på ulike nivåer. Avdeling for teknologi mener nå at fagmiljøet og studietilbudet vil tilfredsstille kravene i NOKUTs forskrift og ønsker å søke om akkreditering av Mastergrad i medieteknikk. Dersom akkreditering gies ønsker man å sende søknad til Utdannings- og forskningsdepartementet om egen eksamensrett for mastergraden. Vedlagte grunnlagsdokument beskriver mastergradens innhold og mål. Videre beskrives fagmiljø med tilhørende nettverk og forskningsaktivitet. Til sist er studieplan med tilhørende fagbeskrivelser presentert. Grunnlagsdokumentet er sendt til KTH, og utvalgte bedrifter i medie-/ grafisk bransje. Eventuelle høringsuttalelser fra disse må innarbeides i det endelige dokument. Det gjenstår også noe redigering og språkvasking før dokumentet kan oversendes til NOKUT for akkreditering. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren mener det vil være viktig for Høgskolen i Gjøvik å få akkreditering og eksamensrett for Mastergrad i medieteknikk. Høgskolen har hatt dette fagområdet som et av sine satsingsområder, og fagmiljøet er etter hvert bygget opp til å bli tungt og forskningsbasert miljø. Denne mastergraden vil også være viktig for HiGs posisjonering i forhold til innlandsuniversitetet og er et av tre studier ved HiG som har fått støtte fra dette prosjektet. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret ber høgskoledirektør og rektor om å ferdigstille grunnlagsdokumentet. 2. Høgskolestyret ber høgskoledirektør om å oversende søknad til NOKUT om akkreditering av Mastergrad i medieteknikk. 3. Når akkreditering foreligger, ber styret høgskoledirektør om å oversende søknad om eksamensrett til utdannings- og forskningsdepartementet.

16 Grunnlagsdokument/Høringsdokument Master i medieteknikk Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi

17 Nøkkelopplysninger Høgskolen i Gjøvik har i overkant av 1600 studenter og 200 ansatte. Høgskolen i Gjøvik er lokalisert på Kallerud på Gjøvik. Det er gode kommunikasjonsforbindelser fra Trondheim, Oslo og Gardermoen. Høgskolen er, foruten fellesadministrasjonen, organisert i to avdelinger: Avdeling for teknologi og Avdeling for helsefag. Avdeling for teknologi er videre organisert i to institutt: Institutt for informatikk og medieteknikk og Institutt for ingeniør- og allmennfag. Avdeling for teknologi favner et bredt fagfelt. Institutt for ingeniør- og allmennfag tilbyr bl.a. bachelorgradsstudier innen geomatikk og ingeniørfag, mens Institutt for informatikk og medieteknikk tilbyr bachelorgradsstudier innen informatikk og medie fag. Institutt for informatikk og medieteknikk tilbyr i tillegg mastergradsstudier i medie teknikk og i informasjonssikkerhet i samarbeid med Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm. De to instituttene tilbyr dessuten flere etter- og videreutdanningsstudier. Bakgrunn Høgskolen i Gjøvik søkte i mars 1999 KUF om å få etablere et sivilingeniørstudium i Elektronisk publisering og multimedieteknikk. I sitt svar på høgskolens søknad roste KUF planene, og ga uttrykk for at dette var en riktig videreutvikling av høgskolens knutepunktansvar innen grafisk ingeniørutdanning. Imidlertid fant ikke departementet å kunne bevilge de nødvendige midler til oppstart, og sa dermed nei til igangsetting. Høgskolen jobbet videre med å finansieringsmuligheter gjennom intern omstilling, støtte fra eksterne partnere og nye midler fra KUF. Studiet ble godkjent i brev fra KUF datert Høgskolen i Gjøvik igangsatte studiet høsten 2001 i et faglig samarbeid med den Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm der KTH har det faglige ansvaret for studiet og tildeler graden Civilingenjør til de studentene som fullfører. De første studentene som har fulgt studiet, avslutter arbeidene med sine diplomoppgaver i løpet av sommeren og høsten Høgskolen har benyttet de to samarbeidsårene med KTH til å forberede seg på å overta et uavhengig ansvar for studiet. Dette har delvis skjedd ved at høgskolen systematisk har forsterket det akademiske fagmiljøet som er knyttet til studiet bl.a. ved ansettelse av en professor og førsteamanuenser innen fagområdet. I tillegg har fagmiljøet videreutviklet studiet faglig og pedagogisk i tråd med de anbefalingene KTH har gitt i sine halvårlige evalueringsrapporter. Høgskolen ønsker å søke om to parallelle grader, en Master i teknologi, medieteknikk, og en Master i medieteknikk. Den første vil være en direkte videreføring av det civilingenjør -studiet som i dag tilbys i samarbeid med KTH. Den andre vil være et tilbud til studenter som har en informatikk-basert bachelorgrad og vil føre fram til en informatikk-basert mastergrad. Hovedmål for studiet Etter endt studium skal studentene ha innsikt i og erfaring i bruk av teknologier og verktøy som brukes for fremstilling, arkivering, og distribusjon av digitale medier. Studentene skal også ha god forståelse for de produksjonsprosessene som ligger til grunn for produksjon av både nye og gamle medier. Selv om studiet har fokus på informatikk og grafisk teknologi, skal studenten i tillegg få økt forståelse for mediebransjen og dens utfordringer (organisatoriske, økonomiske, juridiske, osv). Studentene skal videre tilegne seg et grunnlag for videreutvikling av medieteknikk som fagområde og av sin egen kompetanse. Etter å ha fullført studiet skal studenten ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter om de relevante teknologiske, samfunnsmessige, og rettslige aspekter ved den digitale medieteknikken. Studenten skal spesielt ha tilegnet seg grundig forståelse for de teknologiene som muliggjør produksjon, bearbeiding, distribusjon, og gjenfinning av digitale medier. Studenten skal gjennom fordypningsmoduler, prosjektoppgaver, og masteroppgave spesialisere seg i minst ett område innen medieteknikk.

18 Behovet for studieprogrammet, herunder rekrutteringsgrunnlag og opptakskrav Et viktig mål for Høgskolen i Gjøvik er å tilføre grafisk bransje nødvendig kompetanse, slik at bedrifter i bransjen kan opptre som sentrale aktører i markedet for elektronisk publisering og medieteknikk. Høgskolen vil i imidlertid ikke utelukkende adressere behovene til den grafiske bransjen men vil i praksis også uteksaminere mastere i multimedieteknikk for bedrifter i nærliggende bransjer, som for eksempel forlag, aviser, mediebedrifter, for multimedieselskaper, og for utdanningssektoren og det offentlige. Mastergradsstudiet i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik tilbys i en klar og avgrenset nisje i forhold til andre høgere utdanningstilbud i Norge; i en nisje hvor informatikk kombineres med medieteknologi på den ene siden og med samfunnsmessige, økonomiske, og juridiske forhold på den andre siden. Innlandets regionale utfordringer tilsier satsing på masterutdanning innen medieteknikk på Høgskolen i Gjøvik: Oppland har et lavt utdanningsnivå og det er en stadig økende lekkasje av ungdom som søker utdanning i andre regioner. En tilsvarende situasjon oppleves på arbeidsmarkedet der man ikke klarer å trekke til seg kompetente medarbeidere i tilsvarende grad som andre fylker. Høgskolene i regionen tilbyr en rekke utdanningsløp på bachelorgradsnivå deriblant innen informatikk og medieteknikk der det ikke finnes muligheter for videre studier på mastergradsnivå. Høgskolene, næringslivet, og politiske myndigheter i regionen står sammen om en målsetning om økt næringsutvikling i innlandet. Digitale medier er identifisert som et av de mest lovende områdene for slik næringsutvikling. Ingeniører og sivilingeniører har tradisjonelt vært sentrale aktører i slik næringsutvikling. Mastergradsstudiet i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik vil sørge for at regionen får en jevn strøm med nyutdannede som kan bidra nettopp til denne næringsutviklingen. Mastergradsstudiet og det miljøet som er knyttet til studiet vil dessuten utgjøre et godt og vekstkraftig FoU-miljø som vil være til verdifull støtte for de som ønsker å utvikle nye produkter og tilbud innen digitale medier. Høgskolen i Gjøvik er en relativt liten høgskole med ambisjoner om å vokse både i antall studenter og i fagmiljøenes størrelse og faglige kompetanse. Rekruttering Studiet har siden oppstarten i 2001 rekruttert de fleste studentene fra egne ingeniørutdanninger, men en økende andel studenter har sine ingenørutdanninger andre norske høgskoler. Dette er en trend som man regner vil fortsette etter hvert som de første kandidatene uteksamineres og blir med på å synliggjøre studiet også til de som ikke har et forhold til Høgskolen i Gjøvik. Søkertall for studiet ser slik ut for de tre årene: Studium År Antall studieplasser Master i medieteknikk årig Master i medieteknikk 5-årig Antall søknader Antall 1. prioritet Antall møtt Høgskolen i Gjøvik søker om retten til å kunne tilby to forskjellige varianter av mastergradsstudiet: Master i teknologi, medieteknikk bygger på 3-årig bachelor i ingeniørfag data eller grafiske fag med fordypning i matematikk og fysikk. Denne varianten vil utnytte studentenes matematiske og naturfaglige/teknologiske kompetanse. Master i medieteknikk bygger på 3-årig bachelor i medieteknikk eller informatikk. Dette studiet vil være mer rettet mot mediesystemer og -anvendelser. I mastergradsstudiets første år vil det i hovedsak være 20 studiepoeng i som skiller de to variantene (se studieplanene som er inkludert senere i søknaden). I tillegg tilbys studentene ved de to variantene ulike emnemoduler til fordypning. Studenter som følger den første varianten, vil i andre studieår velge et fordypningsemne og en masteroppgave innen medieteknologi, mens studenter som følger den første variante på tilsvarende måte kan fordype seg i mediesystemer.

19 Beskrivelse av andre fagmiljøer og tilsvarende studier nasjonalt og internasjonalt Studiet er det eneste i sitt slag i Norge og behovet for uteksaminerte kandidater med mastergradskompetanse er antatt å være stort. De tilsvarende utdanningene i Skandinavia finnes ved den Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm, ved Universitetet i Linkøping sitt campus i Norrkøping, og ved Luleå tekniske universitet. Disse opplever alle en sterk etterspørsel etter uteksaminerte kandidater. Det har vært et viktig mål for Høgskolen i Gjøvik å sikre at undervisningen som tilbys er av høy nasjonal og internasjonal kvalitet. I tillegg til instituttets egne ansatte er derfor undervisningen lagt opp med kvalifiserte og respekterte akademikere fra bl.a. NTNU i Trondheim, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og KTH. Beskrivelse av egne studier og fagområder som bygger opp under dette studiet Høgskolen i Gjøvik er det eneste stedet i Norge som har akademisk kompetanse både i grafiske fag og datateknikk. Denne kompetansen er utviklet ved at Høgskolen i Gjøvik har utdannet både grafiske ingeniører, dataingeniører og høgskolekandidater i multimedieteknikk. De utvidede krav til kompetanse krever en fordypning utover treårig bachelorutdanning. Som tidligere beskrevet har høgskolen møtt samfunnets behov ved å tilby mastergradsutdanning i samarbeid med KTH. Høgskolen i Gjøvik har en rekke laboratorier der det jobbes med digital lyd- og bilderedigering, fjernundervisning, videokonferanse, nettverksbasert multimedie teknikk og datateknikk. Høgskolen har i tillegg bygd opp et fargelaboratorium for fargevitenskapelig forskning og utvikling. Dette laboratoriet fungerer som et nasjonalt kompetansesenter for fargestyring og optimal bildeproduksjon både på papir og skjerm. Mastergradsstudentene benytter bl.a. dette laboratoriet i faget Grafisk kommunikasjon og flere mastergradsstudenter velger sine fordypningsemner og masteroppgaver i tilknytning til laboratoriet. Studentene ved Høgskolen i Gjøvik er kreative, innovative og markedsorienterte. De får nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sine prosjekter, bl.a. har de fått den anerkjente og prestisjetunge Rosing-prisen. Beskrivelse av faglige og personell ressurser som skal benyttes i studiet. Faglige og personellmessige ressurs er som utgjør kjernen i studiet (100 % HiG-tilsatt): Professor i datateknikk og elektronisk publisering, Rune Hjelsvold Hjelsvold har sin kjernekompetanse innen datateknikk og telematikk. Han har doktorgrad fra NTNU og har både nasjonal og internasjonal erfaring, sist som prosjektleder for programmet Media Processing and Management ved Siemens Corporate Research i Princeton, New Jersey, USA. Forskningen har i hovedsak vært fokusert på multimedia databaser og anvendelser, med vekt på informasjonsstrukturering, søkbarhet og interaktivitet, samt mot presentasjon/visualisering av tidsbaserte og interaktive medier. Han har vært referee for ACM multimediakonferanser. Hjelsvold er for tiden instituttleder ved Institutt for informatikk og medieteknikk. Førsteamanuensis i fysikk, Ivar Farup Farup er utdannet fysiker fra NTNU, har PhD innen anvendt matematikk fra Universitetet i Oslo, har forskeropphold ved Ecole Polytechnique de Lausanne (EPFL) i Sveits, og har arbeidet ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Hans fokus er i dag rettet mot Color Imaging, Image Processing og Computer Science. Han er foreleser og veileder for diplomoppgaver, og deltar ved studiets faglige utvikling og tilhørende evaluering. Førsteamanuensis i fargevitenskap, Jon Yngve Hardeberg Hardeberg har PhD fra Ecole Nationale Superieure des Telecommunications i Paris innen Color Image Acquisition and Reproduction, og har videre arbeidet som color imaging scientist i silikon- og programvareindustrien i USA. Han har sin kjerneaktivitet innen fargevitenskap og fargebildeteknologi ved Høgskolen i Gjøvik, men deltar også i forskningsarbeid ved SINTEF i Trondheim. Han er nylig oppnevnt til

20 norsk representant i International Commission on Illumination (CIE) sin Division 8, Image Tecnology. Han benyttes også til stadighet som reviewer i diverse tidsskrifter. Høgskolelektor og doktorand i Colour Imaging Science, Peter Nussbaum Nussbaum arbeider med sin doktorgrad innen fargevitenskap under faglig veiledning fra Universitetet i Derby, England, i tillegg til det fargevitenskapelige fagmiljøet ved Høgskolen i Gjøvik. Han har tidligere arbeidet som Application Engineer ved GretagMacbeth, Sveits. Nussbaum er ansvarlig for faget Grafisk kommunikasjon som inngår i studieplanen for mastergradsstudiet i medieteknikk. Faget består av modulene typografi, digital bildeproduksjon, trykk og ferdiggjøring. Førstelektor i trykkvalitet, Sven Erik Skarsbø Skarsbø har lang og bred erfaring fra grafisk industri. Han er typograf og har i tillegg ingeniørutdannelse fra Akademie fur das grafische Gewerbe i Munchen, Tyskland. Han har også drevet som uavhengig konsulent, skribent og utgiver. Hans interessefelt er først og fremst fargestyring, trykkvalitet og typografisk historie. Høgskolelektor og doktorand i telepresence, Claus Knudsen Knudsen er utdannet innen fjernsynsregi og ingeniørfag elektronikk, og er i ferd med å fullføre sin doktorgrad i Medieteknikk ved Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) etter flere års stipendiatopphold i Stockholm. Han forsker på fenomenet telepresence (epresence), og har prosjekter med institusjoner som Rikskonsertene, Nasjonalt Kompetansesenter for Bredbåndsanvendelser (NKBA), Læringslaboratoriene ved KTH, Stanford University, California, USA, samt det Svenske Universitetsnettet (Videomøter, SUNET). Han er medlem av forskergruppen for Knowledge Managment Research ved Centre for User Oriented IT Design (CID) ved KTH som bl.a. utvikler nye elæringsplatformer for det nye Svenske Nettuniversitetet. Førsteamanuensis i typografi, Ole Lund Lund har doktorgrad fra Departement of Typography and Graphic Communication, University of Reading, England, og mottok som doktorgradsstudent prisen Overseas research student award tildelt av The vicechancellors of the Universities of Great Britain. Han var under doktorgradsstudiet medlem av redaksjonen av det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Information Design Journal, og har også vært referee for samme tidsskrift. I dag er han medlem av Profesjonsråd for designutdanning på universitets - og høgskolenivå, og er nylig oppnevnt som country delegate for Norge i Association Typographique Internationale. Førsteamanuensis i fysikk, Are Strandlie Strandlie har ingeniørutdannelse innen elektrofag, mikroprosessor- og datateknikk, har hovedfag i fysikk og PhD fra Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Doktorgraden er tatt innen algoritmer for mønstergjenkjenning og parameterestimering i detektorer for høyenergetiske partikler. Deler av doktorgradsstudiet ble tatt ved INRIA, Sophia-Antipolis, Frankrike. Han har også arbeidet som forsker ved forskningslaboratoriet CERN i Geneve. Førsteamanuensis i signalbehandling, Arne Wold Wold har sivilingeniørutdanning innen elektro fra NTH i Han ble vurdert som førsteamanuensiskompentent av en sakkyndig komite i Han har siden 1992 deltatt i flere utviklingsprosjekter ved Hydro Automotive og Steertec på Raufoss. Faglige og personellmessige ressurser som støtter opp om studiet (100 % HiG-tilsatt): Faglige støttepersoner Flere av HiGs fast ansatte deltar støtter opp om studiet uten å være en del av kjernemiljøet. Dette gjelder professor Einar Snekkenes som sammen, med førsteamanuensis Bjørn Hofmann, deltar i undervisningen i vitenskapelige metoder. Dette gjelder professor Jan Audestad som underviser i betalingssystemer ved mastergradsstudiet i informasjonssikkerhet. Dette gjelder nytilsatte Frode Volden som har sin forskning og undervisning knyttet til menneske-maskin -grensesnitt og brukerstudier.