Evaluering av to satsinger under Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Transkript

1 Evaluering av to satsinger under Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Fylkeskommune Læring av Næring & Psykisk helse Niels Arvid Sletterød, Roald Lysø og Lisa Ekmann TFoU-rapport 2016:17

2 Tittel : Evaluering av to satsinger under oppvekstprogrammet - Læring av Næring & Psykisk helse Forfatter(e) : Niels Arvid Sletterød, Roald Lysø, Lisa Ekmann TFoU-rapport : 2016:17 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2693 Oppdragsgiver Kontaktperson : Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag : Anders Bjøru Oppdragets størrelse: Kr ,- Prosjektleder Medarbeider(e) Foto forside Sammendrag Emneord : Niels Arvid Sletterød : Roald Lysø og Lisa Ekman : Logo Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag : Norsk : Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, Læring av Næring, Verdal kommune, entreprenørskap, skole, barnehage Dato : September 2016 Antall sider : 147 Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, Forsterket skolehelsetjeneste, Videregående skoler, Nord-Trøndelag, BUP, skolehelseteam, psykisk helse Status Utgiver : Offentlig : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2016:17 i FORORD Rapporten er laget på Oppdrag fra Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag og er en evaluering av to satsinger i regi programmet; (1) Læring av Næring og (2) Forsterket skolehelsetjeneste. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Anders Bjøru, daglig leder for Oppvekstprogrammet. Oppdraget er utført og rapporten er skrevet av Niels Arvid Sletterød, Roald Lysø og Lisa Ekmann. Sletterød har vært forskningsfaglig og metodisk ansvarlig, hatt et overordnet ansvar for evalueringsdesignet og sammenskriving av rapporten. Sletterød har hatt hovedansvaret for gjennomføring av intervju/samtaler/workshops/møter m.m. og utskriving/analyse av dette materiale. Lysø har hatt et hovedansvar for gjennomføring og analysering av de epostbaserte spørreundersøkelsene. Ekmann har hatt hovedansvaret for dokumentanalyser samt delansvar for møtene med skolehelseteamene. Alle tre har sammen deltatt på innledende møter/workshops med BUP, Ungt Entreprenørskap, NTFK og styremøte for Læring av Næring i Verdal. Vi takker daglig leder for oppvekstprogrammet, BUP Levanger, Ungt Entreprenørskap i Nord-Trøndelag (UE), de videregående skolene i Nord-Trøndelag, HiNT (Nord Universitet) og Verdal kommune (inklusive barnehager, skoler og næringsliv) for konstruktiv dialog, godt samarbeid og viktig bistand under datainnsamling. Vi ønsker Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, BUP, de videregående skolene i fylket, Verdal kommune samt alle andre involverte aktører i de to satsningene lykke til videre. Steinkjer, september 2016 Niels Arvid Sletterød prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2016:17 ii INNHOLD side Forord Innhold Figurliste Sammendrag hovedresultat i ii iii v DEL I: INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 1. Evalueringsoppdraget 3 2. Sentrale mål og forutsetninger for evalueringen Forsterket skolehelsetjeneste «Læring av Næring» i Verdal kommune 10 DEL II: EVALUERINGSOPPLEGGET I DE TO SATSNINGENE Evaluering av satsningen Forsterket Skolehelsetjeneste 19 DEL III: PRESENTASJON AV DATA Forsterket skolehelsetjeneste - data fra epostbasert undersøkelse Stikkordsmessig oppsummering av viktige hovedfunn Presentasjon og drøfting av hovedinntrykk fra kvalitative data - Psykisk Helse Evaluering av satsningen Læring av Næring Læring av næring data fra epostbasert undersøkelse Stikkordsmessig oppsummering av viktige hovedfunn Presentasjon og drøfting av hovedinntrykk fra kvalitative data - Læring av Næring 107 LITTERATUR 115 VEDLEGG 117

5 TFoU-rapport nr. 2016:17 iii FIGURLISTE Figur side Figur 3.1 Svar status 27 Figur 3.2 Svar fra videregående skoler 28 Figur 3.3 Svar fordelt på studieretning 28 Figur 3.4 Respondenter fordelt på kjønn 29 Figur 3.5 Ble du oppfordret til deltakelse på studiet? 30 Figur 3.6 Hvem oppfordret deg? 31 Figur 3.7 Mine forventninger til studiet ble innfridd 32 Figur 3.8 Studiet har gitt meg ny og viktig kunnskap for å oppdage elever med behov for støtte 33 Figur 3.9 Studiet har gitt meg ny og viktig kunnskap for å avdekke problemer og hjelpebehov 33 Figur 3.10 Studiet har gitt meg ny og viktig kunnskap for å bedre dialogen med elever som har problemer og hjelpebehov 34 Figur 3.11 Kunnskapen jeg har fått gjennom studiet blir etterspurt av kolleger/medarbeidere 35 Figur 3.12 Kunnskapen jeg har fått gjennom studiet blir etterspurt av skoleteamet 35 Figur 3.13 Kunnskapen jeg har fått gjennom studiet blir etterspurt av ledelsen 36 Figur 3.14 Kunnskapen jeg har fått gjennom studiet blir etterspurt av elevene 36 Figur 3.15 Innholdet i studiet var svært relevant for den jobben jeg gjør 37 Figur 3.16 Jeg føler meg tryggere i arbeidet med elever som har behov for hjelp 37 Figur 3.17 Det er blitt lettere å samhandle 38 Figur 3.18 Jeg er blitt mer oppmerksom på betydningen av å dele erfaringer 38 Figur 3.19 Jeg er blitt mer oppmerksom på betydningen av at skolen har et skoleteam 39 Figur 3.20 Har andre fra din skole deltatt på studiet? 39 Figur 3.21 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med måten skolen har lagt til rette for kompetansedeling og læring knyttet til studiet? 43 Figur 3.22 Mener du det er behov for et påbyggingstilbud til dette studiet? 43 Figur 3.23 Hvis ja: Ville du ha benyttet deg av et slikt tilbud? 45 Figur 3.24 Hvor enig eller uenig er du i at denne satsingen er forankret eller kjent på egen skole? 45 Figur 3.25 Kjenner du til om det er faglig samarbeid mellom BUP og ansatte på din skole? 46 Figur 3.26 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med BUP sitt faglige samarbeid med skolens ansatte 47 Figur 3.27 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med BUP sitt faglige samarbeid internt i skoleteamet 48 Figur 3.28 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Informasjon om BUP i klassene 48 Figur 3.29 Kjenner du til arbeidet i skoleteamet? 49

6 TFoU-rapport nr. 2016:17 iv Figur 3.30 Om samarbeidet med BUP i skoleteamet 49 Figur 3.31 Lærere/ansatte er dyktige til å se elever som har behov for bistand 51 Figur 3.32 Skolen har gode rutiner for håndtering av elever med psykiske helseproblemer 51 Figur 3.33 Det er godt samarbeid mellom ansatte og skolehelsetjeneste om elever med behov for hjelp 52 Figur 3.34 Skolens ledelse prioriterer helseforebyggende arbeid for elevene 52 Figur 3.35 Skolens ledelse prioriterer ressurser til å dekke behov for samarbeid om elever med psykiske helseproblemer 53 Figur 3.36 Skolens ledelse forventer at vi samhandler om elever med psykiske helseproblemer 54 Figur 4.1 Kjønn 77 Figur 4.2 Arbeidsplass 78 Figur 4.3 Stilling 79 Figur 4.4 Rektor/styrer - deltakelse i studiet 79 Figur 4.5 Rektor/styrer - ikke deltatt i studiet, men har ansatte som har deltatt. 80 Figur 4.6 Rektor/styrer - ville du ha deltatt på tilsvarende studium? 80 Figur 4.7 Viktighet av å arbeide med entreprenørskap i skole og barnehage 81 Figur 4.8 Ble forventningene til studiet innfridd? 84 Figur 4.9 Om utbytte av studiet 85 Figur 4.10 Studiets relevans for egen praksis. 86 Figur 4.11 Hvor viktig er det med erfaringsdeling? 87 Figur 4.12 Fornøydhet med erfaringsdeling og læring. 87 Figur 4.13 Vurdering av opplegg, innhold og form på studiet. 88 Figur 4.14 Samarbeid med næringslivet 91 Figur 4.15 Om betydningen av Ungt entreprenørskap 92 Figur 4.16 Samarbeid med foreldre/foresatte 93 Figur 4.17 Gjennomføringsbetingelser og erfaring 95 Figur 4.18 Behov for påbygging 96 Figur 4.19 Ville du ha benyttet deg av et tilbud om påbygging 97 Figur 4.20 Bør studietilbudet videreføres 98 Figur 4.21Behovet for ekstra satsing 98 Figur 4.22 Skole og barnehages evne til å videreføre satsingen på egen hånd 99

7 TFoU-rapport nr. 2016:17 v SAMMENDRAG HOVEDRESULTAT Evaluering av de to satsingene - kort om opplegg Evalueringen av de to satsingene er basert datamateriale generert gjennom følgende: Dokumentstudier Epostbaserte spørreundersøkelser til alle som har tatt studiene i psykisk helse og entreprenørskap. Intervju med nøkkelaktører og nøkkelinformanter i de to satsingene (alle involverte ved BUP og et utvalg informanter fra Verdal, politisk-administrativ ledelse, etatssjefer, rektorer, styrere i barnehage, fagansvarlige for skole og barnehage, næringslivsaktører og virkemiddelapparat i kommunen) Workshops med BUP Levanger, Ungt Entreprenørskap og Oppvekstprogrammet Møter med skolehelseteamene ved seks av de elleve videregående skolene i fylket Deltakelse i møter i styret til Læring av Næring Deltakelse på erfaringsseminar om Læring av Næring for alle involverte i Verdal kommune Samtaler med HINT ansvarlige for studiene Samtaler med aktuelle involverte i NTFK Gjennomgang av 20 eksamensbesvarelser fra entreprenørskapsstudiet Løpende dialog med daglig leder for Oppvekstprogrammet Felles og overordnet evalueringsspørsmål for de to deloppdragene og fire sentrale mål for evalueringen av disse Kan man måle en ønsket praksisendring hos de ansatte i barnehagene/skolene som deltar i satsingene? UEvalueringen viser og dokumenterer at svaret på dette spørsmålet er JA for begge satsingene. Det ble også formulert fire viktige og sentrale mål, nemlig at kunnskapen som evalueringen forutsettes å frembringe skal: Være til fremtidig nytte både for arrangør og deltakerne i satsingene Dokumentere innsikt og beskrivelser av hvordan deltakerne har arbeidet gjennom satsingene Avdekke og beskrive/forklare eventuelle konkrete endringer i arbeidsmetodikk som følge av deltakelsen i satsingene Presentere andre relevante funn

8 TFoU-rapport nr. 2016:17 vi Disse 4 målene er det vi kaller brukerorienterte, og vi har forsøkt å kvalitetssikre denne brukerorienteringen gjennom nær og løpende dialog både med oppdragsgiver, viktige aktører i satsingene samt andre viktige aktører innen praksisfeltene. Psykisk Helse Kort om satsingen som består av to hovedtiltak; (a) Forsterket skolehelsetjeneste og (b) Studium i psykisk helsevern for barn og unge i skolen. Disse tiltakene er basert på og forutsetter følgende: Desentralisert andrelinjetjeneste (BUP) lokalt på VGS Hjelpetilbudet skal være effektivt, målrettet og kvalitativt godt Lav terskel for kontakt og dialog med elevene der de er og når de har behov Et systematisert veiledningstilbud til ansatte ved de videregående skolene Kunnskapsoverføring mellom BUP elevene, ansatte på skolene og deltakerne i skolehelseteamet Smarte og helhetlige løsninger som kan ytes hurtig Studium (BUP viktigste kompetanseleverandør og arkitekt av innhold og form) Oppsummering av de viktigste resultater fra spørreundersøkelsen Vi har fått svar fra alle VGS Flere lærere/ansatte som har deltatt på studiet fra alle 11 VGS 2/3 av de som har svart er fra yrkesfag og 1/3 fra studieforberedende Nesten 3/4 av svarene er fra kvinner Over halvparten ble oppfordret til å delta på studiet (flesteparten oppfordret av leder), mens ca. 40 % selv tok selvstendig initiativ Store forventninger til studiet så som; ny kunnskap, oppdatering, nye verktøy, råd om oppfølging og tilrettelegging på egen skole, tverrfaglig samarbeid 85,7 % av de som har svart, er enige i at forventningene deres ble innfridd helt eller delvis Kunnskapen har bidratt til at man er blitt bedre i stand til å oppdage elever med behov for særskilte tiltak og støtte, samt å avdekke og møte konkrete hjelpebehov Studiet har gjort deltakerne bedre i stand til å føre god dialog med elever som trenger hjelp Ambivalens i svarene (men flest positive) på om ervervet kunnskap faktisk etterspørres av kolleger og ledelse De som har tatt studiet er blitt mer oppmerksom på betydningen av å dele erfaringer Det er store variasjoner mht i kjennskap til og kunnskap om den rollen BUP har og/eller bør ha som desentralisert og lokal andrelinjetjeneste, det samme gjelder hvordan samarbeidet faktisk organiseres i skolehelseteamene.

9 TFoU-rapport nr. 2016:17 vii Et stort flertall er fornøyde med BUP sitt faglige samarbeid med skolens ansatte og internt i skolehelseteamet Svarene viser at det er noe å hente mht informasjon om BUP i klassene, selv om BUP har som praksis å informere i klassene ved skoleårets oppstart både om sin lokale tilstedeværelse og tilgjengelighet samt hva psykisk helse handler om Forståelsen for viktigheten av et godt fungerende skolehelseteam er skjerpet Entydig ønske om at flere ved egen VGS burde deltatt og/eller fått tilbud om å delta på studiet Det er til dels store forskjeller i oppfatningene av hvordan skolene prioriterer og satser på psykisk helse (selv om mange mener den er god). Det er en utbredt oppfatning at studiet har ført til bedre forståelse av hva psykisk helse er Studiet har bidratt til å skape et felles språk og det har på sin side resultert i en større oppmerksomhet og bedre bevissthet i slike spørsmål. Kunnskapen fra studiet har gjort det lettere å samhandle og bygge gode team Bedre samarbeid og samordning mellom de ulike tjenester/tilbud i skolehelseteamet har ført til bedre ansvarsfordeling og tydeligere linjer Det er stor variasjon i hvordan skolene har lagt til rette for kompetansedeling og læring knyttet til studiet, og svarene er ambivalent mht fornøydhet og/eller misfornøydhet med dette Våre data viser at studiet har vært viktig for å skape endret praksis mht å jobbe forebyggende og for å utforme helhetlige opplegg rundt elever med særlige behov for hjelp og støtte Flesteparten mener at det desentraliserte opplegget med BUP lokalt tilstedeværende på skolene har økt kvaliteten på arbeidet internt i skolehelseteamet. Studiet har bidratt til økt kunnskap, innsikt, bevissthet og et felles språk for å snakke om psykisk helse. Man ser elevene bedre og en har fått større forståelse for hva som ligger bak når man observerer elever med slike utfordringer Man er blitt flinkere til å informere elevene om den hjelp de kan få på skolen og det er blitt lettere for elevene å søke hjelp (lokal BUP) Terskelen for å få hjelp er blitt lavere og ventetiden er blitt kortere Flere får hjelp, det settes i verk mer helhetlige tiltak, det skjer raskere og det tilrettelegges bedre på skolen Studiet og opplegget med desentralisert BUP har vært gjensidig forsterkende elementer. UDe som ble spurt ble også bedt om å lansere ideer for tiltak som kunne forbedre samarbeidet om psykisk helse internt på skolene: BUP bør få mer tid til tilstedevær på skolene og det inkluderer flere elevtimer

10 TFoU-rapport nr. 2016:17 viii Kontinuiteten i tilstedeværet til BUP bør sikres Mer tid til intern informasjon om BUP og BUP-samarbeidet overfor skolens ansatte og elevene Mer bruk av BUP til kunnskapsoverføring om psykisk helse gjennom faglige bidrag overfor lærerne, faglig coaching av disse i forhold til enkeltelever med særskilte behov for oppfølging og hjelp på bred basis Opplegg og fora for kompetanseoverføring fra de som er profesjonelt utdannet innen psykisk helse til ansatte på skolen Skolehelseteamet bør gjøre seg mer tilgjengelig overfor de lærere/ansatte som ikke deltar der Tydeligere samspill og mer direkte involvering av den enkelte elevs kontaktlærer Bedre deling av kunnskap og informasjon om enkeltelever og mer felles refleksjon om systemisk samhandling utover skolehelseteamet Arena for drøfting og refleksjon med flere enn elevtjenesten, og der ledelsen deltar. Hovedkonklusjoner fra de kvalitative data Satsningen har bidratt til forsterking, utvikling og nyskaping når det gjelder samhandling og samarbeid på skolene overfor elever med psykiske plager, men det innebærer også forekomst av ulike former for positiv praksisendring mht hvordan systemene internt (skolen, BUP, kommunene) og eksternt samhandler. F. eks å hjelpe en elev med skolerelaterte problemer krever at BUP vet hvordan det er å være elev der, men også må kunne vite noe om hva som kan og bør gjøres på skolen og av det ordinære hjelpesystemet i skolehelseteamet. Dette kan vi kalle nødvendig innsikt i og tilgang på indre kontekstuell kunnskap som er viktig og nødvendig for effektiv behandling og godt behandlingsresultat. Relevant og adekvat (kvalitet) bidrag fra desentralisert BUP har på de fleste skoler virket kvalitetsforsterkende på arbeidet med psykisk helse. Satsingen har gjort andrelinjetjenesten nærværende og tilgjengelig lokalt på skolene og elevene får hjelpen lokalt der de er og når de trenger den, samt når de er mest motiverte for tiltak og mottakelig for endring (bedre timing). BUP sin kompetanse er godt tilpasset målgruppen som elevene ved VGS representerer og det problempanorama de står overfor i hverdagen. Kontinuitet og stabilitet i tilstedeværelsen til BUP og den hjelp som tilbys fra etaten er viktig, men ordningen er sårbar da BUP i liten grad evner å kompensere for akutt sykdom i egen stab eller turn-over, da kapasiteten hele tiden er på limit.

11 TFoU-rapport nr. 2016:17 ix For noen skoler er det i perioder skapt et problem, for et par andre har man faktisk over lengre tid stått uten desentraliserte BUP-ressurs, ikke minst hva som kan tilbys de ungdommer som enten er under behandling lokalt eller har meldt behov for samtale/kontakt med BUP på skolen. Avhengig av størrelse på skole, hvilke linjer som tilbys og hvilke elever (nasjonal, regional, lokal forankring nær- og/eller fjernrekruttering) vil det være behov for forskjellig kompetanse på disse skolene for å håndtere utfordringene dette innebærer. Det samme gjelder de personlige egenskapene og praksisbaserte erfaringene til de BUP-ansatte for å kunne fungere godt og å bidra til en positiv forskjell (målbar og synlig forsterking) i de lokale, ofte komplekse systemer og strukturer som skolesamfunnene representerer og er en del av. Slike praksisbaserte erfaringer er dessuten det vi kaller taus kunnskap, dvs noe som ikke kan læres teoretisk, men må tillæres og trenes gjennom praksis. Det kan være en utfordring at mange av BUP sine representanter rundt om på skolene ofte er nyutdannede og med lite slik erfaring. Læring av Næring Satsingen på entreprenørskap i Verdal kommune er et samarbeid mellom kommunen, Oppvekstprogrammet med mål om å utforme og realisere en helhetlig modell for arbeidet med entreprenørskap. Målet er implementering av entreprenørskapssatsingen i barnehager, skoler og ved lærer-/grunnskoleutdanningen. Samtidig ble det etablert et studium i entreprenørskap for ansatte i Verdal kommune, i skolene (grunnskoler og VGS) og i barnehagene (både private og kommunale). Satsingen skal bidra til å utvikle: Mer variert læringsmiljø Virkelighetsnær og praksisrettet læring for elever, studenter og lærere Kreativitet Entreprenørielle arbeidsformer Utvikle arenaer for erfaringsdeling ved bruk av entreprenørielle læringsmetoder Entreprenørskap som en gjennomgående læringsstrategi i hele utdanningsløpet. Bygge opp en entreprenørskapskultur i løpet av prosjektets varighet på 18 mnd. Oppsummering av de viktigste resultater fra spørreundersøkelsen Omtrent like mange svar fra skoler og barnehager (22/20) 27 kvinner og 15 menn har svart 22 leder og 20 ansatte har svart 6 rektorer/barnehagestyrere har deltatt på studiet Begge svargrupperingene mener det er viktig å jobbe med entreprenørskap

12 TFoU-rapport nr. 2016:17 x Flesteparten svarer det er pga av innsalg og info fra Ungt Entreprenørskap (UE) at de har deltatt på studiet Ungt Entreprenørskap vurderes som meget viktig både for implementering og gjennomføring av satsingen. UForventninger til studiet: Faglig innhold og nytteverdi på arbeidsplassen Faglig påfyll om temaet og presentasjon av praktiske eksempler om å jobbe med entreprenørskap i skole og barnehage Diskusjoner, erfaringsutveksling og nettverk Inspirasjon og idéer Forståelse for entreprenørskap og entreprenøriell kreativitet Flesteparten rapporterer at deres forventninger til innholdet i studiet helt eller delvis er blitt innfridd. Utbytte av studiet: Flestepartene mener at det har motivert til jobbing med entreprenørskap Bidratt med kompetanse om og stimulert til kreative løsninger Skapt forståelse for hva entreprenørskap i praksis innebærer Ført til anvendelse av metoder for entreprenøriell jobbing i barnehage og skole URelevans for egen praksis og samhandling/samarbeid med andre på egen arbeidsplass i jobbingen med entreprenørskap: Kunnskapen fra studiet er blitt etterspurt av kollegene Blitt tryggere på samarbeidet med lokalt næringsliv og lokalsamfunn Blitt mer oppmerksom på mulighetene for samarbeid med lokalt næringsliv Blitt mer oppmerksom på betydningen av å dele erfaringer Blitt lettere å samhandle med kolleger om entreprenørskap Svært viktig og relevant for den jobben man gjør UFlesteparten er fornøyde med: Oppfølging av arbeidskravene Samarbeidet mellom studentene Arbeidskrav i studiet Opplegget på egen arbeidsplass Den praktiske organisering av studiet Studiets faglige innhold Svarene viser også at det er jobbet med mange og svært varierte lokale prosjekt som del av studiet på egen arbeidsplass (barnehage og skole).

13 TFoU-rapport nr. 2016:17 xi 14 av de som har svart rapporterer at man hadde tidligere erfaringer fra samarbeid med næringslivet. Videre svarte disse at man hadde benyttet kompetanse fra næringslivet i sitt entreprenørskapsarbeid og at det både har gitt dem ny kunnskap og forståelse for samt tilgang til nye muligheter (åpnet dører) for å jobbe entreprenørielt. Et flertall sier også at de ikke har erfart dette samarbeidet som utfordrende, men at næringslivet i Verdal har vært svært positive til å innlede og gjennomføre et slikt samarbeid med barnehager og skoler. Man opplever foreldrene som positive til satsningen, kunnskapen de har om satsningen er variabel, men samarbeidet har fungert bra. UGenerelle effekter som kan spores som følge av studiet og satsingen - Læring av Næring: Optimisme for å jobbe med saken Positivitet blant ansatte (skole/barnehage) for saken Engasjement og begeistring omkring saken Bevisstgjøring om temaet entreprenørskap Utvidet horisont eller bedre perspektiv på hva entreprenørskap er og kan være Kreativitet og kreative løsninger på egen arbeidsplass og i samarbeidet med næringslivet Arbeidet med entreprenørskap som ledd i studiet har bidratt til arbeidsglede. Man er enige om at det er behov for både videreføring og påbygging av studiet i entreprenørskap ved HINT (nå Nord Universitet). Det er enighet om at det er behov for ekstra satsing i kommunen (Verdal) for å opprettholde kvaliteten på arbeidet med entreprenørskap, og for å videreføre/videreutvikle satsingen Læring av Næring i barnehage og skole. Man er usikre på om skoler og barnehager klarer å videreføre satsingen på egen hånd, men rektorer/styrere er mer positive til det enn andre ansatte som har svart. Hovedkonklusjoner fra de kvalitative data UForankring av satsingen Satsingen har vært forankret både politisk og administrativt i kommunen og er inkludert i kommunedelplan Oppvekst. De fleste skoler og barnehager har implementert satsingen i sine planverk. Fra administrativt hold i kommunen understrekes at det er jobbet entreprenørielt med planprosesser og at det er blitt jobbet tverretatlig i planverket i form av kreativt samspill mellom barnehager, skoler og kulturfeltet når det gjelder temaplaner.

14 TFoU-rapport nr. 2016:17 xii Ulike personer fra den administrative kommuneledelsen har vært sentrale i satsingen og det har vært stabilitet blant nøkkelpersoner slik at det er skapt kontinuitet og trygghet i prosjektet. I forhold til næringslivet har det vært en utfordring i noen sammenhenger å jobbe for å sprenge tradisjonelle oppfatninger f. eks slik at også industrivirksomhet kan bli noe mer enn en læreplass med basis i produksjon, men også kunne omfatte merkantile oppgaver, det poengteres både fra VGS og UE. Lederforankring er særdeles viktig, men det må også gjøre innsalg nedover i systemet til de som skal delta på vegne av bedrift, skole, barnehage, foreldre, kommune, fylkeskommune etc. UForutsetninger og erfaringer ved skoler og barnehager Skolene hadde svært ulike forutsetninger for å delta i Læring av Næring. Mens noen hadde satset på entreprenørskap i en årrekke var det et nytt tema for andre. Ingen skoler uttrykte eksplisitt at de ikke ønsket å delta, men erfaringen viser naturlig nok at en del skoler trenger mer tid enn andre for å inkluderes i satsingen. Kan hende har sentralitet og klassestørrelse betydning for skolens forutsetninger for å gjennomføre en satsing som Læring av Næring. Informanter hevder at mindre og desentraliserte skoler kanskje har bedre forutsetninger fordi de er mer oversiktlige. Det er færre ansatte og elever, lettere å kjenne til hva andre holder på med, og enklere å iverksette en omforent satsing. Kanskje er det også lettere for mindre skoler å gripe fatt i muligheter i nærmiljøet også fordi man kommer tettere inn på foreldrene. Stiklestad skole trekkes frem som et godt eksempel på at Læring av Næring har medført store endringer (praksisendring). Her hadde man ingen bevisst entreprenørskapstenkning i utgangspunktet, og skolen vurderte sterkt om de i det hele tatt skulle delta. Satsingen på skolen har medført en omfattende bruk av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som ligger like ved. Skolen har også innledet et samarbeid med Tine for å utvikle diverse opplegg for elever med behov for tilpasset opplæring. Flere av nøkkelinformantene har erfart stort engasjement for satsingen i barnehagene, og det synes lettere å sette trykk på entreprenørskapssatsingen i denne settingen. Det kan selvsagt skyldes flere årsaksforhold, f. eks at skolen kanskje er en tyngre og mer gjennomregulert organisasjon med sterkere eksterne føring mht prosessuelle betingelser og resultatmål. UInformantenes oppfatninger betydningen av HINT-studiet «Entreprenørskap i barnehage og skole Læring av Næring» Det var et krav for opptak på studiet at flere enn en person fra hver skole/barnehage skulle delta. Ansatte som ønsket å ta studiet måtte ha fagbrev eller høyere utdanning. Studiet ble lagt opp med tanke på å skape refleksjoner og dialog underveis i forhold til

15 TFoU-rapport nr. 2016:17 xiii prosjekt på egen arbeidsplass. Studentene skulle i løpet av studiet presentere egne tanker om satsingen for ansatte ved skolen (nedfelt som arbeidskrav i studiet). Studiet var praktisk rettet mot gjennomføring lokalt på egen arbeidsplass, og det er gitt mange vurderinger om ideer og forutsetninger for dette i studentenes eksamensbesvarelser (TFoU har lest gjennom 20). Studentenes refleksjoner har blitt benyttet til kvalitetsforbedring og for å justere innholdet i kurset. Man mener å ha truffet godt med samlingene, og at det har vært god progresjon i studiet. Kompetansen man får gjennom studiet er en grunnleggende forutsetning i satsingen. Mange av de vi har snakket med håper derfor at studiet, som har vært fullfinansiert gjennom oppvekstprogrammet, lar seg videreføre når prosjektperioden er over. Programsatsingen på Verdal var godt «timet» og invitasjonen til Verdal fra NTFK og Oppvekstprogrammet var ikke tilfeldig. Studiet på HINT (nå Nord Universitet) oppfattes å være et riktig og viktig virkemiddel kunnskapsgrunnlag for å gjøre satsningen effektiv og vellykket. Den praktiske orientering av studiet med kombinasjonen av erfaringsbaserte bidrag fra næringsliv og forskningsbasert kunnskap, som utfylte hverandre, oppfattes og erfares som et klokt grep. Arbeidskravene på studiet viktig, dvs. inkludering og medvirkning av arbeidskolleger via problematisering og drøfting av lokale prosjekter (også ambisjonen om 2 fra hver arbeidsplass) og flere spennende lokale prosjekter så dagens lys som følge av dette. Eksamensoppgavene vi har lest viser at kunnskapen ble implementert og at praksis ved barnehager og skoler som deltok har endret seg positivt ved at man har tatt i bruk nye pedagogiske virkemidler både internt og eksternt f. eks via bedriftspakker og bedriftsbesøk. Også måten man har inkludert foreldrenes ulike arbeidspraksis i f. eks ulike temadager i barnehagene vitner om det samme. Det understrekes at praksis i barnehagen har endret seg som følge av studiet. Flere barnehager har fokus på og jobbing med entreprenørskap nedfelt i sine planer. Både informanter og presentasjoner fra barnehageprosjekter som ledd i satsingen på nevnte workshop i Sandvika forteller at studiet og de lokale prosjekter som ledd i dette, ikke har vært merarbeid, har vært en god opplevelse, at man har fått være mer kreativ og utforske muligheter for innovativ pedagogisk praksis (praksisendring) man ellers ikke ville sett og forstått. Oppsummert har studiet har vært bevirkende og besørgende for å: Forstå og avdekke kloke grep i den eksisterende pedagogiske praksis, men også for å se mangler i denne og forstå de muligheter som faktisk finnes i nye former for samhandling og samarbeid mellom barnehage/skole og næringsliv

16 TFoU-rapport nr. 2016:17 xiv Utvikle nye samarbeidsformer med næringslivet og derved gitt viktige impulser for endret entreprenøriell orientering og tekning i det daglige arbeidet Skape rom og nye muligheter for forbedret pedagogisk praksis på egen arbeidsplass både på kort og lang sikt. Skape forståelse og motivasjon i næringslivet for hvordan og hvorfor det er viktig å aktualisere seg selv tidlig i barnehage og skole, selv om mange aktuelle bedrifter ennå ikke er kommet på banen

17 TFoU-rapport nr. 2016:17 1 DEL I: INNLEDNING OG BAKGRUNN

18 TFoU-rapport nr. 2016:17 2

19 TFoU-rapport nr. 2016: EVALUERINGSOPPDRAGET Oppvekstprogrammet har igangsatt flere satsinger de siste årene i Nord-Trøndelag. TFoU har fått i oppdrag å evaluere to konkrete satsninger: 1. Psykisk helse herunder tiltakene: (a) Forsterket skolehelsetjeneste og (b) Studium i «psykisk helsevern for barn og unge i skolen» 2. Satsing på entreprenørskap i Verdal kommune Læring av Næring, som er et prosjekt der Ungt Entreprenørskap Trøndelag er innleid som prosjektleder og prosjektutvikler finansiert av Oppvekstprogrammet. Satsningen hadde som mål å utvikle, utforme og realisere en helhetlig modell for arbeidet med entreprenørskap i utdanningen fra barnehage til høgskole. Derfor var den interne arbeidstittelen på prosjektet i Verdal kommune; «Entreprenørskap - fra bleie til master». Oppdragsgiver har formulert ett felles og overordnet evalueringsspørsmål for begge deloppdragene (1) Psykisk helse og (2) Satsing på entreprenørskap i Verdal kommune: Kan man måle en ønsket praksisendring hos de ansatte i barnehagene/skolene som deltar i satsningene? Det ligger derfor implisitt i oppdraget å vurdere hva man faktisk kan måle eller estimere effekt av på kort og lang sikt samt å begrunne hvorfor og hvordan. De to satsingene har begge vært av kortvarig karakter. For å bli tydelig og presis i en slik diskusjon krever det at evaluator operasjonaliserer og konkretiserer hvordan man skal kunne avdekke, beskrive og forklare praksisendring gjennom et sett med adekvate evalueringskriterier og analytiske perspektiv. Kriterier og perspektiv er generert fortløpende og satt på prøve gjennom refleksjon og dialog sammen med oppdragsgiver og analyser av førende dokumenter for satsingene. Løpende dialog og diskusjon med BUP Levanger og Ungt Entreprenørskap har også vært viktige. Sammen skaper dette et robust informasjons- og kunnskapsfundament for å formulere aktuelle og relevante spørsmål i evalueringsarbeidet, noe som sikrer læring og brukerorienteringen av kunnskapen for sikring av eventuelle kommende satsninger og tiltak innen sektoren. Det er kunnskap som oppdragsgiver også etterspør som resultat av evalueringen. Spørsmål og tema som TFoU har benyttet i spørreskjema og intervjuguider er kvalitetssikret og raffinert gjennom dialog med oppdragsgiver, BUP og Ungt entreprenørskap.

20 TFoU-rapport nr. 2016:17 4 På basis av de grunnlagsdokumenter vi har fått fra oppdragsgiver har vi laget en 1 oppsummeringp0f P av de kontekstuelle (bakenforliggende) betingelser for de to satsingene samt summert opp artikulerte målsettinger og fokuserte områder for praksisendring (forventet effekt) av de igangsatte satsningene i regi Oppvekstprogrammet: (1) Utvidet psykisk helsevern i de videregående skolene i Nord- Trøndelag og (2) Entreprenørskap i skoler og barnehager i Verdal. Denne finnes i vedlegg. 1 Oppsummeringen bygger på bakgrunnsdokumentene vi har fått tilgang til via daglig leder for Oppvekstprogrammet

21 TFoU-rapport nr. 2016: SENTRALE MÅL OG FORUTSETNINGER FOR EVALUERINGEN I kravspesifikasjonen har oppdragsgiver formulert fire viktige og sentrale mål, nemlig at kunnskapen evalueringen forutsettes å frembringe skal: Være til framtidig nytte både for arrangør og deltakerne i satsningene Dokumentere innsikt og beskrivelser av hvordan deltakerne har arbeidet gjennom satsningene Avdekke og beskrive/forklare eventuell konkrete endringer i arbeidsmetodikk som følge av deltakelsen satsningene Presentere andre relevante funn Det siste kulepunktet forutsetter presentasjon av alle funn som evaluator etter eget skjønn mener det er viktig for oppdragsgiver å få del i mht å kvalitetssikre utforming, forsterking og konsolidering av slike satsninger regionalt og lokalt på kort og lang sikt. Det kan eksempelvis være de ulike aktørers og deltakeres vurderinger av og erfaringer med hvilke betingelser som er viktige og nødvendige for å skape gode resultater i slike satsninger, eksempelvis påpeke strukturelle gjennnomføringsbetingelser som det er viktig å kvalitetssikre sikres ex ante, dvs. før program og satsninger iverksettes. For de to aktuelle satsningene i fokus har det blitt påpekt i dialog med oppdragsgiver og operatørene av de to satsningene (BUP Levanger og Ungt Entreprenørskap som innleid prosjektleder/prosjektutvikler) å avdekke deltakernes erfaringer med hvilke gjennomførings- læringsbetingelser som er kritiske for å få et kompetanseløft, men også de ansattes sine erfaringer med det legitime handlingsrom de faktisk gis på egen arbeidsplass til å utøve/ta i bruk denne nyervervede kompetansen samt i hvilken grad denne etterspørres og utnyttes i det daglige av kollegaer (team) og ledelse. På den ene siden snakker vi om effektene av de to studiene knyttet til satsningene, men også hvordan skolehelseteamene i de deltakende VGS i Nord-Trøndelag benytter og slipper til representantene fra BUP, slik at vedkommende sin desentraliserte posisjon og kompetanse virkelig forsterker og optimaliserer teamets og skolen totale satsning på psykisk helse, og som et nytt lavterskeltilbud lokalisert på skolen faktisk bidrar til å øke de utsatte elevenes velferd og livskvalitet. 2.1 Forsterket skolehelsetjeneste Et utprøvd konsept som er videreført Dette prosjektet tar utgangspunkt i opplegg, erfaringer og resultater i en tidligere pilot som BUP Levanger utformet, gjennomførte og utprøvde (raffinerte) gjennom et par år på de to videregående skolene i Levanger og Verdal og finansiert av NTFK. Oppvekstprogrammet ville gjøre dette tilgjengelig for alle VGS i Nord-Trøndelag og igangsatte denne satsningen. I samarbeidsavtalene mellom samarbeidsavtale mellom

22 TFoU-rapport nr. 2016:17 6 Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) og Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag, signert 19. september 2014, står: Utvidet skolehelsetjenesteu består av følgende: 35Tidlig hjelp for psykososiale problemer i videregående skole. Mål Oppdage elever med psykososiale problemer så tidlig som mulig, gi tilbud om vurdering og behandling i skolehelsetjeneste, eventuelt henvisning videre til spesialisthelsetjenesten. Bedret samarbeid på tvers av linjer og etater, raskere og bedre tilpasset hjelp til elever ved de videregående skolene, sile på en bedre måte slik at folk får hjelp der de skal ha det. Lavterskel samtale og vurderingstilbud til elever i videregående skole. Veiledning til lærere og miljøpersonale Særlig relevante målgrupper: Alle elever. Forutsetninger BUP skal bruke inntil 200 % på tilbudet utvidet skolehelsetjeneste BUP skal være tilstede på alle 11 videregående skoler i fylket i 2015 og 2016 etter oppsatt fordelingsnøkkel. Omfanget av tilbudet kan tilpasses størrelsen på hver enkelt skole, etter løpende behovsvurdering. Det skal inngås en avtale med hver enkelt skole, og tilhørende vertskommune, om tilbudet og innholdet. Fordeling av BUP-ressurser på de videregående skolene I avtalen er følgende fordeling av BUP-ressurser på VGS i fylket fordelt slik: UNamdalsregionen: Grong: 10 % Olav Duun: 30 % Ytre Namdal: 10 % BUP NAMSOS 50 % UInnherredsregionen: Levanger 25 % Verdal 25 % Inderøy 10 % Leksvik 10 % Steinkjer 30 % Ole Vig 30 % Meråker 10 %

23 TFoU-rapport nr. 2016:17 7 Mære 10 % BUP LEVANGER 150 % Skolehelseteamet i utvidet/forsterket skolehelsetjeneste P1F2 BUP-ansatte og skolens elevtjenester (skolehelseteamet) har møte hver gang (de dager) BUP er på skolen i hht ressurs. UTema i møtetu: - Saker det jobbes med (råd/veiledning), samt fordele videre arbeid i saken. - Lærer kan bestille tid i møtet for å diskutere elev eller klassemiljø. - BUP kan gi tilbakemelding etter samtale med elev på skolen (krever samtykke). USkolen skalup2f 3 P: - Lede møtet og skrive referat. - Stille kontor til disposisjon. - Administrere avtalebok. UBUP utfører sitt arbeid som ansatt på BUP (spesialisthelsetjeneste), med de lovrammer som gjelder mht oppgaver og saksbehandlingspraksisu: - Journalføring - Registrering. - Oppstart/avslutning. ULavterskeltilbudU: - Elevene bestiller selv time. - Inntil fem samtaler. - Etter andre samtale skal eleven registreres hos BUP. Lokale gjennomføringsbetingelser for satsningen på de ulike VGS Ulike aspekter ved hver enkelt (interne kontekstuelle betingelser) av de elleve videregående skolene danner forutsetninger for satsingen på utvidet 2 Sakset fra avtalen mellom BUP og skolene. Det er etablert omtrent likelydende samarbeidsavtaler med VGS, kommunene(førstelinjetjenesten) og BUP. 3 I følge BUP selv (pr. 2015) og gjennom vår kontakt med 6 av de 11 VGS (2016) erfarte vi at man ikke var kommet helt i mål på alle disse punkt ved alle skoler, men erfarte at man var godt i gang.

24 TFoU-rapport nr. 2016:17 8 skolehelsetjeneste. Dette kan vi kan kalle lokale gjennomføringsbetingelser for satsningen på den enkelte skole. Det kan eksempelvis være: Størrelse på skolen/antall elever Samarbeid med kommunens helsetjenester og NAV Nasjonale linjetilbud elever fra hele landet (internat) Reisetid for BUP Sentrum - utkant (by - land) problematikk Utfordringer blant elevene (problempanorama) Interne ressurser til arbeidet Organisatoriske forhold f. eks sammensetningen (representasjon i) av skolehelseteamet og arbeidsform Rutiner og kultur for samhandling og samarbeid (internt på skolen og eksternt i forhold til andre aktuelle etater og tjenester) Lederforankring av arbeidet Kompetanse Tidligere satsinger på psykisk helse Interne strukturelle og ressursmessige betingelser ved BUP Internt ved BUP er man avhengig til enhver tid å ha nok kompetente ressurser tilgjengelig for å utøve den desentraliserte forsterkingen av skolehelsetjenesten ved å være et tilgjengelig lavterskeltilbud lokalt på skolene (i hht til inngåtte avtaler og ressurser fra Oppvekstprogrammet). Derfor kan intern mobilitet og turn-over (kapasitetsmangel) ved BUP være en utfordring. Da TFoU fikk oppdraget hadde ikke BUP Namsos kapasitet på kontoret til å være lokalisert ved Ytre Namdal og Olav Duun. I avtalen mellom Oppvekstprogrammet står formuleringen at BUP skal være tilstede på alle 11 VGS i fylket i hht oppgitte fordelingsnøkkel. Om dette er et imperativ eller en ambisjon skal være usagt, men det er viktig å konstatere at et slikt opplegg er sårbart overfor interne kapasitetssvingninger ved BUP, det gjelder også graden av turn-over da man i slike tilfeller må sette (kaste) nyansatte og nettopp ferdig utdannede ut i krevende oppgaver de ikke har særlig praktisk erfaring med. Det kan derfor være to typer utfordringer/sårbarhet i satsningen; (a) kontinuitet i BUP sin tilstedeværelse (kan også gå på sykdom) og (b) liten praktiske erfaring med å være del av tverrfaglige og tverretatlige team, dersom man er nyutdannet «BUP er». Det er inngått separate avtaler mellom BUP og de enkelte VGS. Det er altså skapt lokale forventninger om tilstedeværelse og bistand. Dessuten er det formelle forpliktelser utover kontrakten knyttet til opplegget og i forhold til Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag. Det er jo Oppvekstprogrammet som finansierer både deler av studiet (BUP

25 TFoU-rapport nr. 2016:17 9 står jo for og får betalt for undervisningen) og de BUP-ressursene som skolene har fått tildelt for å forsterke skolehelsetjenestens faglige kapasitet på psykisk helse lokalt. Det er derfor en innebygd en strukturell 4 (programteoretiskp3f P) sårbarhet og utfordring i opplegget for satsningen som både BUP selv og Oppvekstprogrammet er klar over og fortløpende diskuterer, men som det kan være problematisk å håndtere i perioder. Pilotprosjektet foregikk på Levanger og Verdal VGS begge nært til kontorene på BUP Levanger og der to av nestorene ved etaten utformet og utprøvde det faglige og praktiske opplegget med stort hell. Kritiske betingelser for å lykkes BUP peker i samtaler med TFoU på følgende hovedbetingelser for at satsningens «Forsterket skolehelsetjeneste» skal lykkes (programteoretiske betingelser): Åpenhet og motivasjon for samarbeid på tvers og aktiv tilstedeværelse (delaktighet) Kommunehelsetjenestens representanter må være åpne for at BUP (andrelinjetjenesten) kommer tett innpå det som vanligvis er denne etatens domene/ansvarsområde De videregående skolene må tenke mer enn pedagogikk og utdanning, de må samtidig se på elevene som potensielle brukere av og med behov for ulike helsetjenester som kommer dem i møte (tilbys og ytes) der de er (på skolen) Klok ledelse av skolehelseteamene og god lederforankring av arbeidet/innsatsen på de enkelte VGS Stabiliteten og kontinuiteten i representasjonen fra de ulike tjenester/etater i «skolehelseteamene» er større og bedre enn i tradisjonelle ansvarsgrupper, der utskiftninger er mer vanlig. Mindre pulverisering av hjelpen (i form av sekvensiell håndtering og innsats som også tar tid) og bedre skikket til å skape helhetlige opplegg der de ulike tjenestene er både samstemte og samtidige. 4 Programteorien beskriver i detalj hva programmet består av, og hva vi ønsker å oppnå med de ulike elementene isolert og hvordan et effektfullt samspill består av og hvilke virkninger som vil kunne skapes og hvorfor. Programteorien lages av de som leverer programmet og forklarer sammenhengen mellom det som leveres og ønsket resultat.

26 TFoU-rapport nr. 2016: «Læring av Næring» i Verdal kommune Kort om bakgrunn, ambisjoner og virkemidler Satsningen «Læring av Næring» er knyttet til Nord-Trøndelag fylkeskommunes strategi for entreprenørskap, som blant annet har som mål å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen: «Gjennom satsing på entreprenørskap vil vi gi ungdom tro på egne skapende krefter som grunnlag for å utvikle egne arbeidsplasser». Oppvekstprogrammet (eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune) er et samarbeid mellom samfunns- og næringsliv i Nord-Trøndelag og har en tidsramme fra 2011 til Målet med Oppvekstprogrammet er å se hele oppvekstløpet i sin helhet, og at barn og unge får en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns -og arbeidsliv. Læring av næring er en av satsingsområdene innen Oppvekstprogrammet og har hatt som ambisjon å skape kultur for entreprenørskap, for å tenke nytt og for å løse praktiske, teoretiske og faglige problemer, det har gått igjen som en rød tråd i barnehagene, grunnskolene og den videregående skolen i Verdal. Ungt Entreprenørskap Trøndelag ble invitert til å være å prosjektleder i Læring av næring, og har vært den aktøren som har vært bindeleddet/mellomroms aktøren mellom alle involverte aktører. Som sådan har Ungt Entreprenørskap fungert som 5 fasilitator og prosjektutviklerp4f P. Valget av Verdal kommune som vert for satsningen Verdal kommune er en betydelig industrikommune med nesten innbyggere. Kommunen har stor andel privat næringsliv, og huser blant annet Verdal industripark med over 3600 ansatte fordelt på 160 bedrifter. Næringslivet i Verdal er nasjonalt kjent for sin evne til omstilling og utvikling, og har kommet styrket ut av flere konjunktursvingninger. De kommende årene vil industriparken alene ha behov for mellom 500 og 800 nye ansatte for holde tritt med etterspørselen, og satsningen på entreprenørskap henger også sammen med disse framtidsutsiktene. Verdal kommune har over lang tid har hatt et godt samarbeid mellom næringsliv, barnehager og skoler. Det kulturelle livet i lag og foreninger er sterkt og innovativt og de evner å samle aktører i det sivile samfunnet (og hele kommunesamfunnet) i stadig nye kreative prosjekter. 5 UE har fungert som en kreativ og konstruktiv bidragsyter og skapt gode mellomrom og nye handlingsrom gjennom de roller, oppgaver og funksjoner det har fått og tatt i prosjektet som innleid prosjektleder. I analysen vil det settes fokus på betydningen av å ha en mellomroms-aktør i slike utviklingsprosjekter og effekter av UE sitt arbeid.

27 TFoU-rapport nr. 2016:17 11 Entreprenørielt fokus i hele utdanningsløpet Utgangspunktet for den fylkeskommunale satsningen «Læring av Næring» var at Oppvekstprogrammet ønsket å gå inn i en kommune og jobbe helhetlig med entreprenørskap på en slik måte at det bidro til å utvikle barnehagenes og skolenes læringsstrategier, og som gjennom dette opplegget realiserte viktige deler av samfunnsoppdraget til oppvekstsektoren. I den nye rammeplanen for barnehager som kommer i 2017 legges det vekt på barnehagen som første ledd i utdanningsløpet. Ved å starte med den entreprenørielle tankegangen allerede i barnehagen, får ungene et bedre utgangspunkt for å tenke nytt, kreativt og utradisjonelt. Når entreprenørskap går som en rød tråd gjennom hele opplæringsløpet, skapes det en helhet i den entreprenørielle opplæringen i kommunen. Pedagogene har i større grad kjennskap til hvordan barn og unge jobber med entreprenørskap på de ulike trinnene av utdanningsløpet og det kan bygge på det som barna allerede har fått. Høgskolestudiet «entreprenørskap i barnehage og skole» har gitt studentene kunnskap om hva entreprenørskap er og hvordan man kan jobbe med tematikken. Den entreprenørielle tankegangen er inkludert som viktig del av det pedagogiske fundamentet. Studentene har jobbet praktisk med virkelighetsnære metoder forankret i utfordringer og muligheter på egen arbeidsplass. I lokale prosjekter har de forsøkt å forene nye og gamle tanker om hva god læring er og derved skapt innovative ringvirkninger i de deltakende barnehager og skoler sin pedagogiske praksis. Kort om ambisjoner og virkemidler Gjennom entreprenørskapsarbeidet har Verdal kommune involvert barnehager, skoler og små og store bedrifter i det lokale næringslivet. Sammen har disse jobbet systematisk for å forankre entreprenørskap i utdanningen, ikke bare for elevene og lærlingene, de som jobber i kommuneadministrasjonen og de fremtidige lærerne i skolene, men også for de fremtidige lærerne i skolene. I samarbeid med Nord universitet har aktørene bak satsningen Læring av næring utviklet et eget høgskolestudium: Entreprenørskap i barnehage og skole. Formålet med studiet var å utvikle en helhetlig modell for entreprenørskap i Verdal kommune. 64 ansatte i barnehager og skoler i Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt 12 studenter ved allmennlærerutdanningen ved Nord universitet, gjennomførte studiet. I satsingsperioden på vel to år har de nevnte aktører deltatt i en satsning med klare intensjoner om å skape en bevissthet i forhold til entreprenørskap som pedagogisk metode. Satsningen har videre tatt mål av seg for å utvikle en kultur for

28 TFoU-rapport nr. 2016:17 12 entreprenørskap i barnehager, grunnskoler, videregående skole og høyere utdanning i 6 Verdal og Nord-Trøndelag derfor begrepet; «Entreprenørskap fra bleie til masterp5f P». Faglig og politisk forankring av konseptet Læring av næring hadde sitt første møte desember 2013 og brukte våren 2014 til å lage et felles grunnlag for satsningen. Satsningen varte til juli Midt i perioden kom NOU 2015:8, Fremtidens skole, som omhandler hvordan skolene i Norge må endres ved en fornyelse av fag og kompetanser. Den anbefaler en fornyelse av skolefagene som reflekterer at elevene og samfunnet vil ha økt behov for å utvikle fagspesifikk kompetanse. Det blir derfor viktig å fornye og optimalisere de strukturelle og pedagogiske betingelsene for å lære, kommunisere, samhandle, delta, utforske og skape. God læring forutsetter at eleven oppfatter aktiviteten som meningsfull. NOU-utvalget fremhever at entreprenørskap som arbeidsmåte i (barnehage og) skole vektlegger elevenes initiativer, problembasert læring, praktisk arbeid og samarbeid med lokalsamfunnet. De mener at slike arbeidsmåter kan bidra til en variert og praktisk undervisning og til elevenes motivasjon for å lære. Det handler om å være i kontakt med verden utenfor skolen og det å forstå omgivelsene og ens egen rolle i sameksistens med disse. Mange går ut av grunnskolen uten viktige grunnleggende ferdigheter som er helt nødvendig for senere å fullføre og bestå videregående opplæring. Endring av læringsstrategi fra barnehage, grunnskole til videregående skole med økt dybdeinnlæring og yrkesretting vil kunne bidra til at flere opplever mestringsfølelse, læringsglede og ikke minst fullfører og består. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger har gitt ytterligere legitimitet til de innovative læringsstrategier og arbeidsmetoder i Læring av næring. Mellomroms-aktør hva, hvordan og hvorfor? Erkjennelse av strukturelle hull dvs. manglende forbindelser og samhandlingsrom mellom aktører eller det vi kan kalle latente (men ikke nødvendigvis erkjente) former for systemsvikt (innebygde betingelser som genererer dårlig samspill/samhandling) mellom viktige aktører/etater/tjenester), har skapt det positive begrepet mellomromsaktør (se Carlsson og Sletterød 2010, Sletterød og Carlsson 2013). Det er mange typer og former for mellomroms-aktører, alt fra offentlig initierte (som regel midlertidige) eller private og markedsbaserte (markedsbasert og betalt tjenesteyting). 6 En betegnelse på satsningen i Verdal som kom opp i intervju med ordfører Bjørn Iversen i nevnte Kommune.