FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2007 FORSVARETS FORUM NR 6 07 JUNI AKTUELT Norges første utenlandsoperasjon SIDE 22 FRILUFT Sommerens fjellmote er lett SIDE 58 KULTUR Det damper av Reykjavik SIDE 62 VOKTER HVER DRÅPE AV GULLHAVET Nordområdene skjuler enorme mengder fisk, olje og gass. Forsvarets jobb er å passe på skattene. SIDE 28 Kr. 39,-

2 annonse annonse Ledig nyetablert stilling som Generalsekretær ved Norsk militært logistikkforum (NMLF) NMLF er en uavhengig interesseorganisasjon med formål å påvirke utvikling av militær logistikk til Forsvarets beste, skape faglig utvikling og å fremme kameratskap. NMLF utgir fagbladet Norsk militært logistikktidskrift. For å understøtte styret i NMLF søker vi en person til stilling som Generalsekretær. Arbeidsoppgaver vil være daglig administrasjon, utvikle og vedlikeholde kontaktnett og tilrettelegging av arrangementer. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet, selvstendighet og fleksibilitet i forhold til arbeidsoppgaver. Det forutsettes at søkeren har kjennskap til Forsvarets virksomhet og kultur. Ansettelsesbetingelser vil være tilsvarende statlig avtaleverk og pensjonistvilkår med inntil 600 timer i året. Tjenestested/kontorplassering etter avtale, primært i området Bærum, Oslo eller Romerike. Intervju må påregnes. Tiltredelse 1. august Søknad sendes NMLF v/major Kjetil Ambrosius Johansen, 2058 Sessvollmoen. For ytterligere informasjon kontakt styret leder generalmajor (P) Arne Dahlberg på mobil tlf , eller styrets sekretær major Kjetil Ambrosius Johansen på mobil tlf Søknadsfrist: 2. juli 2007 INVITASJON TIL DRAGONSAMLING (Dragonvake) PÅ RINNLEIRET Kavaleribefal og medlemmer i Norske dragoner m/ledsagere inviteres til Dragonsamling på Rinnleiret 31 august - 2 september PROGRAM Fredag 31 august Ankomst, oppgjør og innkvartering Dragoner og dragonesser samles til aperitiff. Regimentsalen 1900 Mimremiddag. Matsalen 2200 Hyggesamvær. Kaffe og åpen bar. Fritidsmessa Lørdag 1 september Frokost og besøk i Rinnleiret Museum. Matsalen/Museet Busstur til Falstad og Frosta med besøk og orientering på Falstad (rettersted og museum) og guiding rundt på Frosta. Innlagt kaffepause (kaffe og noko attåt betales av den enkelte) Til egen disposisjon Samling før middag. Aperitiff. Regimentsalen Festmiddag. Antrekk dress. Matsalen 2200 Hyggesamvær. Kaffe og åpen bar. Fritidsmessa Søndag 2 september Frokost og utklarering. Matsalen Anledning til å kjøpe middag for de som ønsker det. Matsalen Økonomi. Pris pr person kr som omfatter 2 overnattinger, 2 frokost(brunsj), 1 middag, 1 festmiddag, 2 samlinger før middag, buss til Falstad og Frosta og besøk på Falstad museum. Påmelding. Påmeldingen innen 15 august 2007 til/ innbetaling konto: Morten Jørum, tlf E-post: morten.jorum@c2i.net Gunnar Hoff-Leirvik, tlf Ottar Jørum, tlf E-post: ottjo@online.no Begrenset forlegningskapasitet. Dragoner med ledsagere er hjertelig velkommen. 2 JUNI 2007 F F JUNI

3 annonse Denne boken om Hovedstadens infanterijegere og andre bøker om militære avdelinger finner du i Museumsbutikken på Forsvarsmuseet. Vi har også et godt utvalg i litteratur om historie, Festningsverker, våpen og andre militært tilknyttede emner. Du kan også handle på Internett: du finner oss på Har du spørsmål kontakt oss på , eller info@fmuv.no FORSVARSMUSEETS VENNER F JUNI

4 aktuelt aktuelt nå sport redaksjonelt Argusøyne mot nord Foto: ARNE FLAATEN Foreslår ny sesjon Forsvaret vil at færre skal behøve å møte opp. 12 aktuelt Kampsporten yoga Visste du at militære styrker i India har brukt yoga som treningsform? 56 Foto: KAI NYGAARD portrett Oppmerksomheten rundt nordområdene går mot nye høyder. Bølgedalen etter den kalde krigen ligger bak oss. Både nasjonalt og internasjonalt følges nordområdene med argusøyne. Men så er det også store interesser knyttet til de enorme verdiene som fiske, olje og gass representerer. De norske forvaltningsområdene utgjør rundt to millioner kvadratkilometer, eller et område fire ganger større enn vårt naboland Sverige. I Soria Moria-erklæringen slås det fast at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Under den kalde krigen gikk frontlinjen i nord. Etter noen år med mindre oppmerksomhet er nordområdene igjen satt på dagsorden. Frontene fra den kalde krigen er erstattet med knutepunkter for kontakt og samarbeid. Den norske atlanterhavskomiteen har arbeidet med nordområdespørsmål i mange år. På årsmøtet i mai var nordområdene et hovedtema i forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens tale. Forholdet til Russland er en viktig del av Regjeringens nordområdestrategi og forsvarsministeren understreket betydningen av at samarbeidet med Russland både i alliansesammenheng og på nasjonalt nivå styrkes og videreutvikles. I brigadenes fotspor var del av Norges første internasjonale operasjon. Forfatter Aslak Nore tar deg med tilbake til Tyskland. 22 innhold: FORSIDEN: KV Ålesund på øvelse Flotex. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS AKTUELT 10 Fersk undersøkelse viser hvorfor ansatte forlater Forsvaret 18 NY SERIE: Ungdom og forsvar møt FpU-formann Trond Birkedal 28 Dokument Et hav av muligheter TEKNIKK OG VITEN 40 Slik blir det amerikanske rakettskjoldet UTENRIKS 43 Tsjekkia: Økonomisk vekst i nytt EU-land Foto: FORSVARSMUSEET MENINGER 13 Kommentar nå: Ellen Arnstad, sjefredaktør i bladet Henne 15 Akkurat nå: Om legemet og lemmene, av Arne Svilosen 21 Livet: Alternative observatører, av Reidar Birkevold 42 Utsyn: Nato-møtet en tankevekker, av Ståle Ulriksen 48 Kronikk: Integrerte operasjoner, av Espen Barth Eide 50 Kronikk: Hvor lenge kan Norge si nei? av Kine Bjerkan Bråten Soldater frykter ramaskrik Foto: ARNE FLAATEN Hva skjer den dagen norske soldater tar livet av en barnesoldat? Kronikk: Vår rystede trygghet, av Sverre Lodgaard 55 TMO-kommentar: Soldatvekt, av Axel Sjøstedt SPORT OG FRILUFT 58 Velg lettere utstyr til fjells 59 Lars Monsens villmarktips KULTUR 60 Gammel dame trer av nå blir KNM Narvik museum Dame i front Siri Bjerke har blikket rettet mot fremtiden - som leder for Forsvarspolitisk utvalg. 36 FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i media 9 Det skjer i juni 11 Fire kjappe: John Einar H. Gropen 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 44 Folk Forsvaret og jeg: Petter Eide Miniportrett: Pål Bjørseth 49 Klipp 54 Svar skyldig 61 Omtaler 64 Miks 66 Kryssord 67 Hodebry 69 Aktuelt fra Forsvaret 62 VINN reisepremie! 4 JUNI 2007 F F JUNI Foto: ARNE FLAATEN REDAKSJON AVSLUTTET: 24. MAI «DET ER IKKE UBETYDELIGE SUMMER FORSVARET INVESTERER I VÅR NORDLIGE LANDSDEL» Forsvaret er en viktig aktør for utviklingen. Nærvær på havet, i luften og på bakken er med på å legge grunnlaget for den politikk myndighetene legger opp til. Gjennom sin virksomhet skal Forsvaret bidra til at kriser og konflikter forebygges. Kystvakt og overvåkning er prioriterte satsingsområder. Det er ikke ubetydelige summer Forsvaret og samfunnet investerer i vår nordlige landsdel. Også i revidert nasjonalbudsjett blir satsingen tilgodesett. Forsvaret har vært og er en naturlig del av hverdagen i nord og slik vil det også være i årene som kommer. I denne utgaven av F ser vi nærmere på nordområdene den betydningen de har og hvilken rolle Forsvaret spiller. Utviklingen i nordområdene angår oss alle og vil ha stor betydning for kommende generasjoner. For lederen av Fremskrittspartiets ungdom, Trond Birkedal, ble et besøk på Svalbard i fjor høst en øyeåpner for hvor viktig suverenitetshevdelse er. En ny intervjuserie med lederne i noen av de største politiske ungdomspartiene skal få frem deres syn på Forsvaret. Førstemann ut er Birkedal. Han sier at de kolossale verdiene og ressursene Norge har i nord må voktes også militært. Erling Eikli Redaktør

5 aktuelt nå dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 69 til 97). MTB-FREMTID? Byggingen av de nye MTBene i Storm-klassen fortsetter ved verftet Umoe Mandal, selv om påståtte lekkasjer fra Forsvarsstudien har sådd tvil om de i det hele tatt vil få plass i fremtidens forsvarsstruktur. Foto: ARNE FLAATEN Turbulente mai All omtale er god omtale hevdes det fra tid til annen, men det er tvilsomt om denne påstanden får bred tilslutning når mediene setter dagsorden. Derfor er det usikkert om de som forvalter landets forsvar fant grunn til å rope hurra i mai. Det startet med rettssak i Bergen, fortsatte med tvil og nøling om flykjøp, sveipet innom rakettskjold-avsløring, for ikke å snakke om lekkasjer fra forsvarsstudien. Lekkasjer og helhet. Men snakker man om lekkasjer, så er det ikke sikkert at debatten i dette kjølvannet er særlig negativt. Dessuten, hvem kunne ikke blant dem som er forsvarsoppdatert nærmest med bind for øynene ha presentert de samme påstandene som Dagens Næringsliv fremsatte; nemlig at Forsvaret vurderer å droppe de nye MTB-ene og at Ørland kan bli norsk jagerflybase. Ifølge den rosa finansavisen går det fram av studien at Forsvaret ikke har økonomi til både å opprettholde alle fartøyklasser i Sjøforsvaret og dagens hær med tre bataljoner. Forsvarssjefens kommentarmunn var så å si lukket: Ingenting er bestemt før alt er bestemt. Det jobbes fremdeles med helheten. Dette var det han tillot sive ut. Ifølge TV2-nyhetene var forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen overbevist om at forsvarssjefen ikke hadde trukket konklusjoner. Jeg har i alle fall ikke gjort det, forsikret hun. Dagbladet fulgte opp med lederen «Brukket gevær» og minnet om at «Forsvarets oppgaver og rolle er langt fra avklart». Gode råd er dyre. Forsvarspolitisk talsmann i Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, derimot, har trukket den konklusjon, ifølge NTB, at tiden snart er inne for å avslutte prosessen hvor forsvarssjefen i for stor grad beveger. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. seg inn på de folkevalgtes områder med sine såkalte faglige råd. Samuelsen sår samtidig tvil om forsvarssjefens råd er gode, men utelater vurderingen om de er dyre. På lederplass i Klassekampen får Samuelsen støtte for å ha påpekt at Diesen ikke har tatt nordområdene i sin munn. Kampavisen forventer nå at forsvarssjefen tar innover seg at Norges sikkerhetspolitiske utfordringer øker, ikke minst i nordområdene. Bombe i Afghanistan. En helt annen omtale, som ikke var til å unngå, var dramatikken i Meymaneh. Ikke overraskende utløste det en debatt hjemme. Dagbladet gir statsminister Stoltenberg rett i at bombeangrepet i seg selv ikke gjør det aktuelt å trekke de norske styrkene ut. I Aftenposten pekes Afghanistan ut som en lakmustest på om politikere og publikum forstår hva som ligger i nye sikkerhetsutfordringer. Frifunnet. I forbindelse med «Karlsvik-saken» har Forsvaret tapt tillit, var påstanden i en kommentar i Bergens Tidende da saken var i gang. Karlsviks forsvarer har «lukkast med å vri merksemda bort frå den tiltala kontreadmiralen ved å blottleggja Forsvarets kollektive ukultur», het det. Og lykkes må det sies at han har når kontreadmiralen et par uker senere ble blankt frifunnet for alle anklager om bedrageri i Bergen tingrett. Så får fremtidens omtaler vise om tilliten til Forsvaret vender tilbake. Hastekjøp. Derimot kan det virke vanskelig å ha tillit til at anskaffelse av transportfly og kampfly kommer i tide, skal man tro avisoppslagene. Ifølge NTB og Aftenposten sier SV nei til hastekjøp av Hercules, men forsvarsministeren holder fast ved at det haster. I Dagbladet ble den nye lederen for kampflyprosjektet Pål Bjørseth gjengitt på at tidsplanen for prosjektet kan sprekke, uten at han uttrykker særlig bekymring for det. Statssekretær Espen Barth Eide, derimot, vil gjerne ha avgjørelsen før Stortingsvalget i Slik begrunner han hastverket: «Når det gjelder Joint Strike Fighter, så går toget nå». Sa han tog? JAHN RØNNE jr@fofo.no SKJERMTROLL: Det meste går på data under øvelse CWID. Arkivfoto fra 2006 Datatreff på Jørstadmoen Den nest største Nato-aktiviteten i Norge i 2007 er et datatreff. BEGIVENHETER 4-8/6: NMR Shape (de militære representantene til Shape) på rundreise i Norge, besøker Oslo, Bodø og Kirkenes 5/6: Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen åpner ny leir i Meymaneh 15-16/6: Andøya flystasjon jubilerer 50 år 15-17/6: Hærens styrker arrangerer jentecamp på Setermoen i Indre Troms /6: Sjefen for den russiske nordflåten besøker Fellesoperativt hovedkvarter 25/6-6/7: Årlig ryddesjau av eksplosiver i Øst-Finnmark 26-28/6: Anne-Grete Strøm- Erichsen på offisielt besøk i Tyrkia 27-28/6: Overlevering av feltsykehus til Serbia KONFERANSER 12/6: Avdelingsbefalssamling i Oslo Militære Samfund 20-22/6: Kystradarkonferanse i Vadsø KULTUR 16/6: Konsertversjonen av Peer Gynt fremføres på Akershus festning ved Stabsmusikken 23/6: Marinemusikken opptrer under NM for skolekorps i Tønsberg Forsvarets svar på «The Gathering» finner fra 14. til 22. juni sted på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Der samles militære sambands- og dataeksperter fra nærmere 20 land til «Coalition Warrior Interoperability Demonstration» CWID. Det handler om å teste ut hvordan ulike militære systemer for samband og datakommunikasjon opererer sammen. Rundt 1300 personer deltar. Etter vinterøvelsen Cold Response er dette den største Nato-aktiviteten i Norge i år, sier Hilde Lindboe. Hun er kommunikasjonsrådgiver på FK KKIS Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer. Over 100 tester og demonstrasjoner skal gjennomføres i løpet av øvingsuka, men lite vil skje i felt. Derimot får hvert land et rom hvorfra de med datamaskiner skal spille mot hverandre. Det er fjerde gang denne øvelsen finner sted på Jørstadmoen. (tl) 23-25/6: Divisjonsmusikken spiller under de nordnorske festspillene i Harstad MØTER 8/6: Halvårig avdelingssjefsmøte på Gardermoen 8-10/6: Norges forsvarsforenings landsmøte 11-13/6: Sivilt-militært regionalt kontaktmøte i Vadsø 12/6: Halvårig informasjonsmøte i Forsvarsstaben i Fanehallen 14-15/6: Natos forsvarsministermøte i Brüssel NB! Den 29. og 30. juli holder Lill Lindfors og Marinemusikken fyrverkerikonserter i Horten (Karljohansvern) og Oscarsborg. F gir deg mulighet til å vinne eksklusive billetter til konsertene. Vi spanderer også overnatting i Horten for én heldig vinner. Les side 60 for mer informasjon. 8 JUNI 2007 F F JUNI

6 aktuelt nå Frifinnelse og ny rettsak I Bergen tingrett ble kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik enstemmig frifunnet på alle punkter. Dommen ble forkynt 25. mai. Atle Torbjørn Karlsvik er i permisjon med lønn fra stillingen som sjef for Fellesstaben inntil videre, og til det foreligger en rettskraftig dom. Det er i statsråd tidligere vedtatt at det skal reises sivil avskjedssak mot ham. Den saken er berammet til nyåret. Karlsvik har vært permittert fra stillingen som sjef for Fellesstaben siden 11. november Titalen fra påtalemyndigheten gikk på bedrageri og uforstand i tjenesten da den daværende flaggkommandøren var sjef for Sjøforsvarets skoler, fra 2003 til Aktor krevde fengsel. I straffesaken i Bergen tingrett krevde aktor fengsel i 60 dager og at Karlsvik skulle fradømmes sitt embete. Anklagen gikk ut på at han har oppgitt private reiser som tjenestereiser og fått dekket både private middager og private innkjøp på Forsvarets bekostning. Frifunnet. Et enstemmig flertall har frifunnet Karlsvik på alle tiltalepunktene. De siste 18 månedene har jeg hatt veldig behov for å forklare meg, renvaske meg og si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene, sa Karlsvik på en pressekonferanse etter at dommen ble kjent. Da redaksjonen ble avsluttet 25. mai forelå ikke påtalemyndighetens svar på om dommen i Bergen tingrett vil bli anket. Forsvaret får ekstra millioner. Forsvarsbudsjettet styrkes med 219 millioner kroner i det reviderte nasjonalbudsjettet. I tillegg foretar regjeringen omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet, for å styrke investeringene i nye bygg og anlegg, gi rom for mer penger til vernepliktige og bidra til å styrke kulturelle formål. MTB-bidraget i Libanon, spesialstyrkene i Afghanistan og norsk ledelse av Kabul internasjonale flyplass drar spesielt nytte av budsjettøkningen. Syv millioner kroner går til en økning i dimisjonsgodtgjørelsen og 502 millioner kroner vil gå til bevilgninger til nye bygg og anlegg. DETTE ER SAKEN Strat-P prosjektet har evaluert personellsituasjonen i Forsvaret. En undersøkelse viser at den viktigste enkeltårsaken til at arbeidstakere i Forsvaret vurderer en annen arbeidsgiver, er lønnsbetingelsene. Måtte stenge flyplass. Da det i mars ble oppdaget at toppdekket på rullebanen flises opp, måtte Rygge flyplass stenges for all trafikk. Nå planlegges en reparasjon som inkludert dreneringsrenner vil koste omlag 70 millioner kroner. Denne regningen skal Forsvaret og den sivile lufthavnen på Rygge dele. Som en nødordning klarte vi å åpne parallellbanen midt i mai for nødvendig militær flytrafikk for stasjonens egne fly. Målet er å få ny asfalt på hovedbanen innen 1. september, slik at Forsvaret kan bruke Rygge flystasjon igjen og at sivil trafikk kan starte som planlagt 1. oktober, sier prosjektleder Dag A. Johansen i Forsvarsbygg. (tl) Prosjektgruppen anbefaler blant annet at Forsvaret bruker alternative rekrutteringskanaler og finner personell og kompetanse utenfor de tradisjonelle befalsskole- og krigsskoleutdanningene. Lønn viktigste Fort blir museum. I løpet av fire år skal kanonene fjernes fra 15 kystfort langs norskekysten. Fem av fortene blir museale objekter, deriblant Breiviknes, Bolærne, Rauøy og Herdla. I tillegg skal ytterligere ett fort tas vare på. Det blir et av de tre nye 120mmfortene. Ifølge kommandørkaptein Odd Stein Melsæter, som leder avhendingsprosjektet, er det Grøtsund minefort i Troms som skal demilitariseres først, det skjer i sommer. Kanonene på Meløyvær også det i Troms står sist på rivingslista. De fjernes i 2010, hvis det da ikke blir museum der i stedet. (tl) Dramatisk landing på Andøya. En hydraulikk-lekkasje førte til høy puls da et Orion-fly skulle lande på Andøya i begynnelsen av mai. Lekkasjen oppsto mens mannskapet øvde brannprosedyrer, og førte til at oljedamp trengte inn i flyet bakfra. Mannskapet som øvde hadde allerede tatt i bruk sine oksygenflasker, og det førte til at flere gikk tom for oksygen. Maskinen ble evakuert straks etter landing. Da så de at olje sprutet ut bak på flyet. En undersøkelseskommisjon gransker nå hendelsen. (tl) HETT ARBEIDS- MARKED LOKKER: 60 prosent av forsvarspersonellet som vurderer annen arbeidsgiver, prioriterer lønnsbetingelser som en av de tre største motivasjonsfaktorene for å bytte jobb. motivasjonsfaktor 4 kjappe Navn: Jon Einar H. Gropen Stilling: Førstekonsulent i Vernepliktsverket Aktuell: Ansvarlig for nytt interesseregister Hva jobber du med? Å utvikle et nettbasert system som frivillige til tjeneste i Forsvaret kan registrere seg på, primært med tanke på internasjonale operasjoner. Vi har fått på plass en første versjon av «minside» under norge.no, som alle kan logge seg inn på, og som kommuniserer opp mot Forsvarets personellsystem på en lettvint måte. Registreringen er i gang samtidig som vi kvalitetssikrer systemet. Har det vært vanskelig for de som vil gjøre tjeneste utenlands å finne fram? Det har kanskje vært det, men det skal bli enklere etter hvert. Vi skal utpå sommeren bruke mil.no og annen media aktivt for å sluse kandidater til nettportalen. Foreløpig er vi litt avventende. Hva er fordelen med et slikt register? Seks av ti rangerer lønn som en av de viktigste henvisning til personell- og kompetansebehovet til Forsvaret. heter og godt arbeidsmiljø. Vi får synliggjort hvilke kapasite- var interessant jobb, utviklingsmulig- Det virker som om det er et godt ter som er gripbare på kort varsel, faktorene når de vurderer å forlate Forsvaret. Karrieremuligheter. Prosjektgruppen arbeidsmiljø i organisasjonen, og det ved at vi holder styr på hvilken peker på at man har en utfordring i gir arbeidstakerne grunn til å bli værende, kompetanse som er tilgjengelig. Og VIDAR HOPE vh@fofo.no Forsvaret, ettersom mulighet for karriere sier Haslestad. vi gjør Forsvaret i stand til å holde Det viser en undersøkelse som er nell; Drøyt 80 prosent av de som vurderer er en høyt prioritert motiva- Lederen i Norges Offisersforbund, en løpende dialog med vernepliktig utført for Strat-P-prosjektet, en arbeidsgruppe å slutte, lister lønnen som én av sjonsfaktor for å søke seg bort. Over 50 Peter A. Moe, er overrasket over at personell som er interessert i frivil- som har evaluert personellsituasjonen de tre viktigste grunnene. Også blant prosent av de engasjerte som ønsker lønnsbetingelsene skårer så høyt, men lig tjeneste. i Forsvaret. Som del av de andre arbeidstakergruppene si- seg bort, mener at karrieremulighe- har forståelse for at lønn er viktig. FRIFUNNET: Kontreadmiral undersøkelsen er 1000 arbeidstakere, vilt ansatte, engasjerte, avdelingsbefal tene kan lokke mer andre steder. Det er den vi lever av og det er den Hva viser prøveordningen så «UNDERSØKELSEN Atle Torbjørn både sivile og militære, telefonintervjuet. De ansatte ble blant annet spurt sjonsfaktoren som får flest til å vursvaret, som byr på så mange forskjelli- arbeid. Men jeg tror det er mange an- og yrkesbefal er lønnen den motiva- I en så stor organisasjon som For- mest håndfaste verdsettelsen av vårt langt? Karlsvik er VISER AT 57 Vi har gått gradvis fra et rent manuelt system til at det nå blir mer frifunnet på hvorfor de vurderer en annen arbeidsgiverer 60 prosent av personellet som ønten og tydeliggjøre for arbeidstakerne søker seg bort, blant annet den uan- PROSENT ØNSKER Å automatisk. Utfordringen er å ledere å forlate Forsvaret. Samlet sett sige oppgaver, må vi benytte mulighedre faktorer som også bidrar til at folk alle punkter. Foto: MARIT Gode lønnsbetingelser er et viktig sker seg bort, at lønnsbetingelser er at de ikke trenger å gå ut av Forsvaret svarlige arbeidsbelastningen. vere de riktige kapasitetene til de HOMMEDAL/SCANPIX. enkeltelement som kan bidra til at ansatte ikke bytter jobb, sier Eirik Den nest viktigste er balanse mellom Haslestad. internasjonale operasjoner er 500 sker ikke tusen geværsoldater, men den viktigste motivasjonsfaktoren. for å finne arbeidsoppgavene, mener Skillsmissefrekvensen for befal i BLI I FORSVARET TIL som skal sette opp styrkene. Vi øn- Haslestad i Strat-P-prosjektet. jobb og fritid, med 37 prosent. ganger høyere enn i samfunnet forøvrig, sier forbundslederen. PENSJONSALDER» heller nisjekapasitetene. Det er Han forklarer at undersøkelsen er Undersøkelsen viser at 57 prosent ønsker å bli i Forsvaret til pensjonsalder. kelsen ble de ansatte også spurt hvor- Tøff arbeidsbelastning. I undersø- EIRIK HASLESTAD, dem det ofte skorter på. representativ i forhold til grader og alderssammensetning. Aller viktigst er Spørsmålet er om det er disse vi for de ønsker å fortsette i Forsvaret. De ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no STRAT-P-PROSJEKTET TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no lønnsbetingelsene for vervet perso- ønsker å beholde, sier Haslestad med tre viktigste motivasjonsfaktorene 10 JUNI 2007 F F JUNI Foto: VERNEPLIKTSVERKET

7 aktuelt nå FORSVARET FORESLÅR NY SESJON Det var i marsutgaven av F at årets januarinnrykk ble beskrevet som noe av det verste Vernepliktsverket hadde opplevd: unge menn og kvinner ble kalt inn 275 prosent flere enn det var behov for. Halvparten fikk utsettelse møtte til innrykk. Den gang fikk sesjonsordningen store deler av skylden en ordning som Forsvaret nå foreslår å endre. kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Ellen Anstad, sjefredaktør i bladet Henne og medlem av Pressens faglige utvalg. Hvorfor skal kvinner gidde å møte til frivillig sesjon og førstegangstjeneste? Kvinner og verdivalg 12 BOMBE EKSPLODERTE: Én finsk soldat omkom i Meymaneh den 23. mai. Foto: LARS MAGNE HOVTUN. Skadet av bombe En finsk soldat mistet livet og tre nordmenn ble skadet da en bombe gikk av like utenfor den norske leiren i Meymaneh. Det var 100 meter utenfor den norske leiren i Nord-Afghanistan tre norske offiserer og en korporal ble skadet da en bombe gikk av den 23. mai. En finsk soldat mistet livet. Styrken var på fotpatrulje fra leiren og opp til det lokale sykehuset. To av de norske har splintskader i beina, mens de to andre har småskader. Ingen skal være alvorlig skadet, og de ble evakuert til sykehus i Mazar-e-Sharif, forteller presseoffiser John Inge Øglænd i Fellesoperativt hovedkvarter. Anslaget skjedde om morgenen, to dager etter et mislykket bombeangrep med esel. Det var fire norske og to finske soldater i patruljen, samt en tolk. Ting tyder på at det var brukt en hjemmelaget bombe med artillerigranater, og det er også vanlig med spiker og avføring for å skape infeksjoner. Det er uklart hvem som står bak. Det er i alt rundt 350 norske soldater i Fariyab-provinsen. Finnene er i ferd med å trekke seg ut av den norskledede stabiliseringsstyrken i byen, og vil bli erstattet av latviske soldater. Hendelsen viser at det er risikabelt å være plassert i Nord-Afghanistan også. De norske soldatene er godt forberedt, og det som har skjedd vil ikke få konsekvenser for vårt engasjement i landet. Vi har et viktig oppdrag å utføre både i forhold til myndighetene i Afghanistan og ikke minst for å gjøre tilværelsen mest mulig sikker for befolkningen i området, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen til NTB like etter angrepet. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JUNI 2007 F SER MOT SVERIGE: I marsutgaven sammenlignet F sesjonsordningene i Norge og Sverige. lage ny sesjonsordning. Foto: ARNE FLAATEN. Nå kommer ny sesjonsordning Flittig bruk av Internett og færre sesjonssteder skal gjøre sesjonen bedre og mer effektiv. I år vil unge menn og minst 4000 kvinner møte til sesjon, men bare av dem gjennomfører militærtjenesten. Med ny sesjonsordning kan Forsvaret nøye seg med å kalle inn under til den endelige sesjonsdagen. Færre vil møte opp fysisk fordi vi tar i bruk Internett for å grovsortere de unge. De som åpenbart ikke skal gjøre militærtjeneste vil slippe å møte opp, sier sjefen i Vernepliktsverket, brigader John Einar Hynaas. Det er ved å bruke det offentlige nettbaserte servicekontoret minside.no at de unge skal grovsorteres. Innbyggerportalen er ennå under utvikling. Med en kode logger den enkelte seg inn og svarer på et spørreskjema med mellom 50 og 60 spørsmål om utdanning, helse, vandel, kompetanse og motivasjon. Slik forhåndsseleksjon har svenskene høstet gode erfaringer med. Svarene som kommer inn gjør at vi kan velge ut hvem vi vil bruke tid og ressurser på å kalle inn til sesjon. Vi sammenligner også opplysningene Nå viser det seg at Vernepliktsverket vurderer en svensk løsning når de skal med det vi får fra Rikstrygdeverket, det gjør vi også i dag, sier stabssjef Per Ivar Norman i Vernepliktsverket. Bedre sesjonsdag. Vi ønsker en aktiv dialog med de unge, og håper å kunne plukke ut egnede kandidater etter motivasjon og interesser. Ved at færre møter opp, kan vi også gi den enkelte større oppmerksomhet. Det er også vårt håp at færre da vil falle fra etter oppmøte til førstegangstjeneste, sier Norman, og viser til at i dag mister avdelingene mellom 20 og 30 prosent av soldatene sine. Den svenske sesjonsordningen, som på mange måter har blitt mønsteret for det nye norske forslaget, går over to dager. Så langt ønsker ikke Norge å gå, men målet er at den utskrivningspliktige allerede på sesjon skal få vite tid for oppmøte og hvilken avdeling han eller hun skal tjenestegjøre ved. Det er også en målsetting å korte ned på tiden mellom sesjon og tjenestestart. Her er virkemidler blant annet utvidet legesjekk og lengre samtale med sesjonsoffiseren. Forsvaret vurderer også å gjeninnføre fysiske tester. Færre sesjonssteder. I dag foregår sesjonen på rundt 60 steder over hele landet. I framtida kan det bli snakk om å begrense sesjonen til noen få militære etablissementer: Vi snakker om fire-fem steder i Nord-Norge, to i Midt-Norge og på Vestlandet, samt noen få steder på Sørog Østlandet. De som sesjoneres vil måtte reise litt lenger og bruke mer tid, i ekstreme tilfeller kanskje også overnatte. Men det er bedre med ei militær ramme rundt sesjonen enn et hotellrom, mener oberstløytnant Norman. Landstillitsvalgte Sean Lobo tror den nye sesjonen blir viktig for at de unge lettere skal kunne planlegge livet sitt og at halvparten skal slippe å snu i porten: I løpet av noen uker i våres falt 55 prosent av rekruttene på Madla fra. Svenskene har nesten ikke frafall. Det handler om bedre informasjon og motivasjon, sier tillitsmannen for de vernepliktige. Den nye sesjonsordningen blir tidligst satt ut i livet neste år. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Hore. Ludder. Fitte. Skam. Skyldfølelse. Taushet. Dette er ord mange kvinner har et forhold til. Skrekkens ord. Frihetsberøvelsens ord. Stille og tomme gaters ord. Ensomhetens ord. Men først og fremst ord som handler om en helt alminnelig kvinnehistorie. Historien om vold og overgrep. Den samme gamle historien om mannen som ønsker å kontrollere, som vil dominere, som egentlig er redd kvinnen og synes at hun truer ham. Historien som dessverre er mer aktuell enn noensinne. Debatten har rullet. Diskusjonene har gått. Om voldtekt og seksuell trakassering i samfunnet. Forsvaret begynte diskusjonen tidligere i år. Om mobbing, utestengning og seksuell trakassering av kvinner. Om en ukultur. Og i den andre ytterligheten; om målet om å rekruttere flere kvinner. Det er fortsatt sånn at kvinner må ses av en mann for å bli toppleder. Hun må oppmuntres og backes for å ta en lederutfordring. I Forsvarets kvinneår viser en undersøkelse at fire av ti har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Samtidig melder Forsvaret om rekordmange kvinnelige lærlinger, og et utvalg er nedsatt for å øke kvinneandelen. Kvinner vil ikke assosieres med en maskulin orientert kultur. De vil ikke være del av en kultur som de selv forakter. Derfor sier de nei til lederutfordringer. Lederskap for kvinner handler om verdivalg. Derfor må Forsvaret spørre seg: Hvilken kunnskap har vi om forskjellen på maskulin og feminin kultur og kommunikasjon? «DET ER FORT- SATT SÅNN AT KVINNER MÅ SES AV EN MANN FOR Å BLI TOPP- LEDER» Problemet for forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen er at skal målet om 15 prosent kvinner blant vervede og befal i Forsvaret nås, så må omtrent 50 prosent av alle som blir tatt opp på befalsskolen de neste to årene være kvinner. Men hvorfor skal kvinner gidde å møte til frivillig sesjon og førstegangstjeneste? Hvilken kultur blir de en del av? Hvilke karrieremuligheter har de? Generasjon Y, de som er født på begynnelsen av 90-tallet, er den nye «why-generasjonen». De stiller spørsmål om alt og til alle. Jeg møter dem stadig vekk som arbeidsgiver. De har vokst opp med utallige valgmuligheter. Og den største autoriteten i deres liv er dem selv. Hva vet Forsvaret om hvordan den nye generasjonen tenker? Noen ord om hersketeknikker til slutt. En kvinne fortalte i et intervju med Henne om sitt første møte med Forsvaret. Hun er på leir. Stemningen er munter. Hun gleder seg til soldatgjerningen. Plutselig hvisker en medsoldat: «Du vet du er kvotert inn? Du er her fordi du er jente, ikke fordi du kan noe». Men det verste er når hun rapporterer hendelsen til kompanisjefen. Han svarer: «Sånn må du regne med». F JUNI

8 Skal, skal ikke... Troppssjefsmøtet blir lagt til den muslimske kollegaens bønneperiode, selv om han ba om å få fri. Gjør du noe med det? Avdelingen din skal sette nytt tidspunkt for de regelmessige troppssjefsmøtene. En troppssjef, som er muslim, har spurt om møtene kan legges utenfor en éntimes periode midt på dagen, så han får bedt bønnen Dhuhr på det tidspunktet religionen sier. Etter en kort diskusjon i ledergruppen, som du er medlem av, sier sjefen din at vi ikke kan ta hensyn til bønnetider når vi har et forsvar å drifte. Sånn er arbeidslivet, sier sjefen og skjærer gjennom. Møtene blir lagt i bønnetiden og henstillingen fra troppssjefen blir ikke viet mer oppmerksomhet. dilemma Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til desken@fofo.no. Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. akkurat nå Om legemet og lemmene Når smertefulle medieoppslag rammer én i Forsvaret, rammer det oss alle. «Om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg», heter det i et visdomsord som er hentet fra den boken som danner mye av grunnlaget for vår kultur. Når det går betennelse i lilletåa, kjennes smerten helt til hodet. Kroppen er en organisme der alt henger sammen og alle legemsdeler er avhengige av hverandre. Forsvaret er en organisasjon en stor organisasjon med viktige samfunnsmessige oppgaver. I denne organisasjonen utføres det svært mye godt og samvittighetsfullt arbeid både hjemme og i internasjonale operasjoner. Jeg har nettopp vært i Afghanistan og møtt norsk personell der, det er til å bli oppmuntret og stolt av. Jeg fikk kjenne på sannheten i visdomsordet: «Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg». Forsvaret er en organisasjon. Men den er også noe mer den er en organisme. Vi som jobber her har ikke bare det felles at halvparten er uniformerte. Vi jobber og lever tett innpå hverandre fra førstegangstjenesten, på skoler, i daglig tjeneste, på øvelser og under utenlandsoppdrag. Av Arne Svilosen Oberst, feltprost «VI HAR ET FELLES ANSVAR FOR Å HANDLE SLIK AT VI SOM ER FORVALTERE AV SAMFUNNETS YTTERSTE MAKT- MIDLER OG RESSURSER, OGSÅ HAR SAMFUNNETS TILLITT» På sett og vis er vi en stor kropp med mange ulike lemmer. For at helheten skal fungere, må hvert enkelt lem fungere. Enten vi er soldater, befal eller sivile deler vi et skjebnefellesskap med hverandre. Det betyr at når en del av kroppen smerter, kjenner de andre delene på den samme smerten. Smertefulle medieoppslag rammer Forsvaret som organisasjon og dens ansatte. Vi har et felles ansvar for å handle slik at vi som er forvaltere av samfunnets ytterste maktmidler og ressurser, også har samfunnets tillitt. HVA GJØR DU? Jarle Enghaugen, befalselev, Sessvollmoen (21) Jeg er verken muslim eller kristen, men har veldig respekt for religion. Det er et vanskelig spørsmål. Ofte må man skjære gjennom, spesielt når det dreier seg Foto: ARNE FLAATEN om tid, men religion står sterkt og det burde ikke være et problem å legge møtet utenfor denne én-times perioden. Ville du sagt det til sjefen din? Hvis troppssjefen følte sterkt for det, ville jeg tatt det opp. (oke) Fenrik Johannes Dahl (23), Garnisonstroppen, Rygge Slik jeg oppfatter islam, fremstår den som en fleksibel religion. Det skal være mulig å legge en bønneperiode til en annen tid på døgnet. Samtidig ville jeg Foto: ARNE FLAATEN sett på muligheten for å spørre den religiøse lederen i avdelingen om råd. I dette tilfellet burde det uansett ikke være et problem å legge troppssjefmøtet til en annen tid på døgnet. (oke) Førstekokk Gerd Unni Lindgaard (55) Bardufoss: Skal vi ta hensyn til bønnetimen både i krig og fred? Vi har allerede en del særordninger med maten for muslimer. I tilfellet med møtene har vi jo tydeligvis et problem, og jeg ville nok reagert og lurt på hvordan vi skulle løse det. Men jeg tror det måtte være Foto: TORBJØRN LØVLAND bedre for den ene å jenke seg ved å legge bønnen til et annet tidspunkt, enn at alle de andre skulle rette seg etter bønnemøtet. Et alternativ er at muslimen gjennomførte bønnen på bekostning av møtet, og bare fikk nøye seg med et referat i ettertid. (tl) Illustrasjon: STEIN LØKEN 20 år siden Tillitsmannsutvalget på Setermoen er misfornøyd med utvidelsen av tv-tilbudet. Den nye kanalen «Super Channel» er for populær. Satelittsendingene i sin nåværende form fortrenger andre velferdstilbud. Det er vanskeligere å få soldatene ut av TV-stolen enn tidligere, påpeker tillitsmann Trond Tandberg. Er det fjøslukta kvinnfolka ikkje liker? spør Herbjørn Sørebø i kommentarspalten «i margen...». For jordbruket er det eit alvorlig kriseteikn at kvinnene ikkje finn seg til rette i næringa. Det blir ikkje nye odelsbønder og odelsjenter av det, konstaterer han. FAKSIMILE: Forsvarets forum 6. juni år siden Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant Peder Ree Pedersen blir knepet i regnefeil om dødsfall i Forsvaret. «Vi skulle med letthet kunne påvise at det er farligere å gå på gaten enn å avtjene verneplikt, uten å benytte Ree Pedersens regnemetoder», skriver redaksjonen i en kommentar. Grufftaktikk: «De har ord på Dem for å være blid og omgjengelig. Ja vel... men hånden på hjertet, hvordan er det med humøret om morgenen? Ja, tenkte vi det ikke... De trenger Floid! Kjølende og stimulerende Floid efterbarberingsvann som gjør dem frisk, opplagt og ansiktsglad» (50-tallsreklame) FAKSIMILE: Mannskapsavisa 17. juni Foto: ARNE FLAATEN JUNI 2007 F Major Farhat Chaudhry (43), Forsvarets skolesenter Etter min mening er ikke ovennevnte problemstilling et etisk dilemma. Dette har med forståelse, aksept og respekt for hverandre å gjøre. Troppssjefen må forholde seg til sjefens avgjørelse. Hva avgjørelsen blir, er irrelevant i forhold til hvordan avgjørelsen tas. Dersom jeg var medlem av ledergruppa, ville jeg akseptert avgjørelsen, men etterlyst en fornuftig begrunnelse. «Vi har et forsvar å drifte» er for meg et «ikke-argument». Sjefens væremåte og lederstil vil bli lagt merke til og vil muligens påvirke de underordnedes holdning. Utvikling av negative holdninger står ikke i samsvar med Forsvarets verdigrunnlag. Tror du bønneritualer på dagtid kan være kilde til konflikt? Hvilken konflikt? Tilpasning er nøkkelordet. Forberedelser og gjennomføring av en bønn kan ta minutter. Bønnetidene endrer seg med solas rotasjon det betyr at de ikke kommer på samme tid året rundt. Litt sunn fornuft, fleksibilitet og en liten porsjon forståelse løser mange problemer. (jr) Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F JUNI

9 sideblikk I isolerte Nord-Afghanistan er militær legehjelp helt nødvendig. Det er håp i Da glemmer den gamle mannen fort det gamle russiske hånd- med militære kjøretøy har nettrer sammen med det lokale politi- egen hånd. FOTOGRAFEN Kolonne med håp. En kolonne Den afghanske hæren gjennomfø- ivareta sikkerheten i landet på våpenet på ryggen til den afghanske soldaten. I den lille landsbyen soldater, leger og sykepleiere fra oppdrag i landsbyer hvor det er fra de frivillige hjelpeorganisasjoopp rullet inn i landsbyen. Her er et og internasjonale styrker lege- En stjeler ikke arbeidsoppgaver Qowechangi er de desperate. Det Afghanistan, men også fra de spesielt langt til nærmeste lege. nene? finnes ingenting her, forteller innbyggerne. Nesten ingenting men- Norge. Dette er militære kjøretøy tro til sine egne sikkerhetsstyrker, ingenting, det skal lite til før noen internasjonale styrkene, deriblant Formålet er å øke afghanernes til- Overhodet ikke. Her har de nesker kan leve av. Ikke vann, ikke som ønskes velkommen. som politiet og den afghanske dør. Å hjelpe mennesker skal ikke Qowechangi legehjelp. Omgivelsene rundt hæren. Det skjer skrittvis, men være en konkurranse, sier landsbyen levner ingen tvil om at Legeoppdrag. De medisinske ennå er det langt igjen, forklarer Drivenes. innbyggerne har rett: Her er det oppdragene kalles MEDCAP oberst Knut Olav Drivenes. LARS MAGNE HOVTUN (23) brunsvidd ørken og støv så langt (Medical and Civil Aid Program) Målet med mentorprogrammet er I AFGHANISTAN: Presse- og informasjonsoffiser øyet rekker. og er del av mentorprogrammet å få den afghanske hæren opp på LARS MAGNE HOVTUN i Afghanistan. til de internasjonale styrkene. et nivå som gjør den i stand til å 6 JUNI 2007 F F JUNI

10 aktuelt «Det siste vi som er ute behøver, er et sytekor som vil ha hjem styrkene fordi vi tok livet av barn» Glenn, fenrik i Telemark bataljon Soldater fra Telemark bataljon frykter at de kan bli stemplet som barnemordere den dagen de vender hjem etter skuddveksling med barnesoldater. Som soldater er vi forberedt for en slik situasjon. Men det er forskjell på det militære perspektivet og det politiske, sier fenrik Glenn i Telemark bataljon. Han får støtte fra troppen av en medsoldat som vil være anonym. Glenn har vært ute i flere internasjonale operasjoner og har nå engasjert seg for å undervise kollegaer om nettopp barnesoldater. Kollegene håper å unngå at vanskelige politiske situasjoner skal resultere i uthenging av norske soldater. Regjeringen må, i forkant av oppdraget, gå klart ut og varsle at dette er operasjoner i områder med barnesoldater. En slik situasjon kan oppstå. Det siste vi som er ute behøver, er et sytekor som vil ha hjem styrkene fordi vi tok livet av barn, forklarer Glenn. Han frykter norske soldater kan bli fremstilt som barnemordere. VISSTE DU? En fiendtlig tiåring med gevær er et lovlig mål, men tiåringen har særskilt krav på beskyttelse når våpenet legges ned. I henhold til Génèvekonvensjonen Bomullsretorikk. Den politiske ledelsen legger opp til brannslukningsoperasjoner, sier han og mener folk ikke får klar nok informasjon om soldathverdagen. I det daglige pakker de jobben vår inn i bomull. Jeg ønsker, når de omtaler Forsvaret i internasjonale operasjoner, at de husker på hva vi faktisk er vi går ikke rundt og strør blomster i gatene. Hvis vi framstilles som fredsengler kan det bli vanskelig å ta smellen når den kommer, advarer Glenn. Vil bli overrasket. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth- Eide er enig i at samfunnet har vanskelig for å ta inn budskapet om soldatenes virkelighet. Norge er et av verdens fredeligste land. Her lever du nær sagt til du dør av alderdom. Det skal så mye til før folk forstår hva norske soldater kan utsettes for. Bør samfunnet skånes for slik informasjon? Nei, jeg synes ikke det. Hva har Regjeringen gjort for at samfunnet skal være forberedt? Vi har hatt konferanser, holdt taler og skrevet kronikker. Jeg mener at vi prøver å spre kunnskapen. Statssekretæren innrømmer at opinionen vil få seg en vekker hvis soldatene dreper barnesoldater. Det norske storsamfunnet er i stor grad ikke godt nok forberedt. Men jeg synes at vi siden høsten 2005 BARNESOLDATER Det er vanskelig å tallfeste dem, men FN beregner at minst gjør tjeneste som barnesoldater. Tallet inkluderer alt fra kokker til speidere og tradisjonelle soldater én tredel er jenter. Opprørsstyrkene i Afghanistan har rekruttert barn. Så langt er disse vanligere i den sørlige delen av landet enn i den nordlige, hvor norske styrker opererer. Afrika er barnesoldatkontinent nummer én med over soldater. Kilde: Røde Kors har fokusert mye på dette temaet og satt det på dagsordenen. Må tåle demonstrasjonene. Norske soldater lurer på om en slik situasjon vil føre til demonstrasjoner foran Stortinget, også fra Regjeringen. Regjeringen har aldri stått og demonstrert på Løvebakken det var medlemmer fra et regjeringsparti. De demonstrerte heller ikke mot Forsvaret, men mot å sende kampfly til Afghanistan, sier Barth-Eide og påpeker: Jeg mener at det er rett å være i Afghanistan og Afrika, men det er andre som mener annet enn meg. Og jeg kan godt se for meg at det er ubehagelig å sitte på brakka i Mazar el Sharif, og se demonstrasjoner hjemme. Men FLAGG PÅ SKULDRA: Bataljonsprest John Bjerkeli lurer på om folk flest forstår hvorfor vi har internasjonale operasjoner. - SNAKK I KLARTEKST: - Jeg vil ikke sitte og vente på en situasjon. Samfunnet må være forberedt. Politikerne viser bare til at vi får grundig opplæring i etikk og at vi samarbeider med humanitære organisasjoner, sier fenrik Glenn, og etterlyser en debatt i offentligheten, som beskriver hvor realistisk konfliktsituasjonen er. «JEG LURER NOEN GANGER PÅ OM DEN NORSKE BEFOLKNINGEN ER KLAR OVER AT DET ER DE SOM SENDER UT SOLDATENE IKKE FORSVARET» John Bjerkeli, bataljonsprest soldatene må forstå at det vil være en legal demonstrasjon og en debatt om politiske spørsmål i et demokrati. Duket for ramaskrik. Bataljonsprest i Telemark bataljon, John Bjerkeli, har ansvar for etikkopplæring av soldatene som skal reise utenlands det inkluderer å snakke med soldater om hvordan man skal takle barn med våpen, før soldatene reiser ut. Hvordan tror du reaksjonene blir hvis soldatene tar barneliv? Det blir gjerne ramaskrik. Men det er viktig at det skrikes i riktig retning. Hvis vi ikke skal kunne forsvare oss selv eller en forsvarsløs tredjepart på bakgrunn av alder, ville det blitt en uholdbar situasjon. For det første vil det bli en gråsone hvor den enkelte soldat må bedømme alderen til fienden. Videre vil det gi store problemer med å løse oppdrag når man har en klausul om at man skal godta å bli skutt og drept, og eventuelt se på at andre blir drept uten mulighet for å forsvare seg. En stridende part vil også kunne bruke barnesoldater som en taktisk fordel, da de ikke kan bli skutt på, illustrerer Bjerkeli. Noen ganger lurer han på om folk flest forstår hvorfor vi har internasjonale operasjoner. Vi har et flagg på skuldra. Jeg lurer noen ganger på om den norske befolkningen er klar over at det er de som sender ut soldatene ikke Forsvaret. ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 16 JUNI 2007 F F JUNI

11 PÅ HJEMLIGE TRAKTER: Trond Birkedal (27) besøkte Fellesoperativt hovedkvarter på Jåtta utenfor Stavanger. Foto: LARS JØRGEN MOEN. FREMTIDENS FORSVAR I denne serien spør vi de som kanskje skal bestemme: Ungdomspolitikerne. Møt formannen i Fremskrittspartiets ungdom, Trond Birkedal. FpU-formann Trond Birkedal om: Ungdom og forsvar kring dette, og hvor krigshistorie får stadig mindre plass i pensum. Dette er en viktig del av vår historie, så den må aldri forsvinne. Er det elevene eller lærerne som synes at krigen er mindre interessant? Jeg vil ikke rette pekefingeren mot noen, men det kan være en kombinasjon. Vi har nå fått en lærergenerasjon som er barnebarn av krigsgenerasjonen, og de skal igjen lære fra seg kunnskap til det som blir den tredje og fjerde generasjonen etter krigen. Uansett er det skolens oppgave og plikt å gjøre dette stoffet interessant. Jeg lærte mye av mine besteforeldre. Og vi hadde besøk av Gunnar Sønsteby på skolen i anledning 50-årsmarkeringen for krigens slutt. Slikt gjør inntrykk. Så du er ikke tilhenger av å kutte ut kransnedleggelser og markeringer? Så absolutt ikke. Jeg har selv lagt ned blomster på krigsminnesmerker, blant annet på Egenes på vegne av kommunen. Det er noe jeg bevisst prioriterer. Tror du det er forskjell på hvordan ungdom i Norge og Storbritannia og USA ser på forsvar? Det må det helt klart være. Storbritannia og USA lever hele tiden tettere innpå væpnede konflikter enn Norge gjør. De må i langt større grad enn oss forsvare seg og sine interesser militært, de tar større militært ansvar. Britene har jo også en lang historie, som har gjort dette selvsagt. Dermed blir oppmerksomheten større, hvilket naturligvis setter sitt preg på hele det britiske og det amerikanske samfunn, uvegerlig også på ungdommen. Jeg er nok en temmelig typisk Frp-er, sier Trond Birkedal. I russetida hadde han en Nato-stjerne på den røde dressen. F tok ham med til Forsvarets operative ledelse i Stavanger. Det mest interessante for meg er å komme på innsiden av noe jeg som Stavanger-mann og politiker har hatt et forhold til i årevis, uten virkelig å kjenne. Vi vet at de er der, men har aldri fått en god nok forståelse av hva de gjør der. Forsvaret er viktig for regionen og nå får jeg se hvordan hovedkvarteret virker innenfra. Jeg tror nok Forsvaret burde legge mer vekt på å utføre en pedagogisk oppgave overfor nærmiljøet. Her har Forsvaret et informasjonsansvar. Hva slags forhold har du til Forsvaret? Jeg er en veldig sterk forsvarstilhenger og det har jeg alltid vært, enda jeg selv ble bedømt som tjenesteudyktig jeg har diabetes. Men interessen Det blir sagt at det er så mye snakk om krigen er du lei dette pratet? Svaret er nei. Jeg har nettopp gått ut i VG og sagt at vi må få fri 8. mai i stedet for den første. Frigjøringsdagen er en mye viktigere dag for Norge enn 1. mai, som mer er en dag for politiske utspill. Nei, jeg håper jeg aldri mister interresen for krigen. Og det håper jeg ikke samfunnet blir heller. Vi ser en negativ tendens i skolen, hvor det blir stadig mindre oppmerksomhet omhar gjort at jeg har fulgt godt med, og jeg har absolutt et positivt inntrykk av Forsvaret. Da jeg tok artium, i 1999, hadde jeg en stor Nato-stjerne på russedressen. Så jeg er nok en temmelig typisk Frp-er: Jeg ser viktigheten av å ha et forsvar, og jeg vet hva det skal brukes til. Har du noen opplevelse av Forsvaret gjennom dine nærmeste? Ikke annet enn at mennene i min familie har gjennomført førstegangstjeneste. Dessuten har bestefaren min skapt interesse og engasjement ved å fortelle fra krigen. Vil du kalle deg selv særlig opptatt av forsvarspolitikk? Så absolutt. Jeg sitter i partiets for- svars- og sikkerhetspolitiske utvalg. Jeg er spesielt engasjert i sikkerhetspolitikk, skjæringspunktet mellom forsvarspolitikk og utenrikspolitikk. Hvordan har du studert temaet? Blant annet har jeg hatt stor glede og nytte av arrangementer i regi av Folk og Forsvar både turer og møter. På en tur fikk jeg oppleve Nato-hovedkvarteret. Og prøvd Hercules. Selve reisen med Hercules var vel ikke så veldig bra, men programmet var meget lærerikt. Alt jeg har deltatt på i regi av Folk og Forsvar har vært bra, også de oppleggene de hadde på skolen. Men hva interesserer deg mest ved Forsvaret? Jeg er fascinert av spesialstyrkene, det har jeg alltid vært, i likhet med mange yngre menn. Både som politiker og personlig har det vært viktig å få se og bli forklart hvem disse styrkene egentlig er, og hva de gjør. «JEG SER VIKTIG- HETEN AV Å HA ET FORSVAR, OG JEG VET HVA DET SKAL BRUKES TIL» Har verneplikten fortsatt noen verdi? Ja, definitivt, så lenge vi skiller mellom førstegangstjeneste og verneplikt. Jeg mener vi har en plikt til å forsvare vårt land. Men jeg er motstander av tvungen militærtjeneste. Hvordan kan verneplikt da bli noe mer enn bare ord? Nei, det kan du si det er vel mer snakk om en moralsk verneplikt. Jeg mener ikke ungdom har en plikt til å ofre et år av sitt liv til samfunnet. Om det skal få konsekvenser å si nei, er ikke helt uten betydning det er et vanskelig spørsmål. Men jeg mener det er viktig å fjerne den obligatoriske førstegangstjenesten. 18 JUNI 2007 F F JUNI

12 UNGDOM OG FORSVAR Ser du en motsetning mellom FN og Nato? Nei, men FN er ikke så interessant. Jeg er tilhenger av handlekraft. Og FN representerer det stikk motsatte. Flertallet av medlemslandene er diktaturer. FN er, litt flåsete sagt, en resolusjonsklubb. I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet STASJONSPREST REIDAR A. KIRKEVOLD OM: MOT FORSVARSPRAT: Generalmajor Roar Sundseth ga Trond Birkedal en introduksjon til arbeidet som gjøres i Fellesoperativt hovedkvarter. Foto: LARS JØRGEN MOEN. Har du noen forslag til hvordan militærtjenesten kan gjøres mer attraktiv? Ta sjåføren min i dag, soldaten i førstegangstjeneste som kjørte meg til Jåttå: Han fortalte at han bare hadde to oppdrag i løpet av dagen. Det er ikke bra. Det er viktig å skape en tjeneste med meningsfullt innhold. Jeg er opptatt av at folk skal vite hvorfor de gjør noe, og at de skal ha gode betingelser for å gjøre det. Det bør Forsvaret også være opptatt av. Folk kan gjøre det meste dersom de er motivert, særlig hvis de føler en viss eksklusivitet. En idé kunne være å gi skattefritak med noen prosenter resten av livet for dem som har gjennomført militærtjeneste. Er det greit at det er Forsvaret som bestemmer behovet for hvor mange soldater som tas inn hvert år? Ja, innenfor rimelighetens grenser. Koster Forsvaret for mye? Jeg mener spørsmålet er galt stilt. Vi må ta utgangspunkt i den andre enden. Hva vil vi Forsvaret skal gjøre? Deretter, når vi har fastslått svaret, får vi skaffe det utstyr og materiell som er nødvendig og så betale hva det koster. Transportflysaken og kampflysaken er et godt eksempel. Her er begrunnelsen gitt gå ut og kjøp fly, det antall og den kvalitet som behøves. På meg virker den politiske nølingen helt utrolig. Det er ikke inflasjons- og kostnadsdrivende og det er vel ikke tvil om at nye fly ville gjøre situasjonen bedre. Vi har råd. Har vi ikke råd til transportfly er vi fattige. Forsvarets utrustning må være av beste kvalitet, topp utstyr virker forøvrig også rekrutterende. Setter vi pris på politi og forsvar, har vi også råd til å utstyre dem. Hva med distriktspolitiske hensyn? Forsvarspolitikk er ikke distriktspolitikk der er jeg helt klar. Forsvarssjefen har vært ryddig, han har satt en prislapp på de forskjellige delene av Forsvaret. Og han har beskrevet konsekvensen av de økonomiske rammer som er gitt. Selv om det ble bråk, mener jeg han gjorde jobben sin. Hvor viktig er alliansetilknytning? Jeg har et lidenskapelig forhold til Nato nå snakker vi om følelser. Jeg mener vi må innse hvem lille Norge er. Da skjønner vi at vi trenger sterke alliansepartnere. Vi er et lite land i ytterkanten av verden. Mange er interessert i og mange presser på våre ressurser. Bare med styrke kan vi forsvare oss, en styrke vi ikke har alene. I det lys mener jeg Regjeringens beslutning når det gjelder bruk av styrker i Syd- Afghanistan er hårreisende. Vi må stille opp. Jeg føler sterkt med forsvarssjefen, som overfor sine kolleger må fronte en del av de beslutninger som Regjeringen har gjort. Det kan ikke være greit. Nato er et spleiselag. Vi, Norge, har ikke så store mengder av verken personell eller utstyr. Men vi kan faktisk stille med penger. I Nato må medlemmene komme med det de har. Vi kan ikke forvente at noen stiller opp for oss, dersom vi ikke stiller opp for alliansen. DETTE ER TROND BIRKEDAL Hjemsted: Stavanger Alder: 27 Yrke: Formann, FpU Utdanning: Allmennfag, videregående Sivilstand: Ugift Interesser: Politikk, venner, Viking, trening og familie Ambisjoner: Få være med og påvirke fremtiden til Norge; det er derfor jeg er politisk engasjert. «EN IDÉ KUNNE VÆRE Å GI SKATTEFRITAK MED NOEN PROSENTER RESTEN AV LIVET FOR DEM SOM HAR GJENNOM- FØRT MILITÆR- TJENESTE» Hva mener du om nye kampfly? Det skal vi ha og det har vi råd til. Jeg er veldig opptatt av at vi velger det utstyret som er best og nødvendigvis ikke det som er billigst. Forsvaret må komme med en anbefaling og den skal følges. Jeg stoler på fagekspertisen. Jeg må innrømme at jeg personlig er litt i overkant fascinert av tøffe fly. Hvor viktig er nordområdene for Norge sikkerhetspolitisk i dag? Jeg forandret nok litt syn på dette etter at Frps sikkerhetspolitiske utvalg besøkte Svalbard i fjor høst. Det var en øyeåpner for hvor viktig suverenitetshevdelse er. Nettopp i Nordområdene har vi kolossale verdier og det er ressurser som vi må vokte også militært. Kystvakten har en venn i deg? Kystvakten må få de ressurser den trenger, slik at ingen er i tvil om at Norge hersker og bestemmer over norsk territorium. Synes du vi gikk i baret i Elektron-saken? Nei, det synes jeg ikke. Vi signaliserte et alvor. Vi kunne ikke starte en krig mot Russland i forbindelse med den, og måtte opptre varsomt. Saken kom kanskje litt overraskende på oss. Jeg er sikker på at vi har solide planer klare neste gang noe lignende skjer, og vil opptre enda mer resolutt da. Dersom du, ut fra det du i dag vet om Forsvaret, fikk gjøre noen grep hva ville det være? Her skal jeg være forsiktig forsvarspolitikk må være et av de områdene hvor man styrer med størst innslag av fagkunnskap. Det blir litt lettvint for meg, som ikke har førstegangstjeneste, å slenge ut noen store og sterke programerklæringer. Hvis du skulle gjøre karriere i Forsvaret... Alle vil vel bli jagerflyger? Kunne du personlig tenke deg internasjonal tjeneste? Jeg er ikke typen som oppsøker risiko så jeg tror ikke det. ERLING BØ erbo@mil.no ERLING EIKLI ee@fofo.no Ansvarlige observatører Det ville seg slik at to av journalistikkens skarpeste penner forsvant fra trykkpressen tidligere i år: Den amerikanske journalisten, satirikeren og kronikøren Art Buchwald og den polske journalisten og forfatteren Ryszard Kapuscinski. Buchwald og Kapuscinski var på mange måter ulike som mennesker og hadde ulik journalistisk stil, men det de hadde til felles var observasjonen av hva som skjedde i samtiden, og en erkjennelse av at det modne mennesket ikke skal være umælende og uinformert, men derimot våkent og engasjert. Art Buchwald, født i 1926, var barn av østeuropeiske emigranter og vokste opp i trange kår. Det skarpe og skrå blikket på tilværelsen ble ikke minst utviklet mens han under andre verdenskrig tjenestegjorde i Stillehavsflåten, hvor han redigerte avdelingsavisen samtidig som han utførte plikter i avdelingens våpenskvadron. Ryszard Kapuscinski, født i 1932, var av en ganske annen støpning og med en helt annen journalistisk stil. Han var langt mer forsiktig og lavmælt, men med en våkenhet overfor sin samtid, og med en formidabel evne til å trekke de store historiske linjer for å forstå menneskelige og politiske forhold. Detaljene stod sentralt i Kapuscinskis journalistiske virke, det var samtaler med alminnelige mennesker som dannet utgangspunktet for mange av hans observasjoner. Han oppsøkte krigsskueplasser med mot og vilje til å forstå og formidle. Dette gjorde han for å viderebefordre viten om hva krig gjør med mennesker, og for å tegne et litterært bilde av politiske beslutningers konsekvenser. Han ville avsløre politiske lederes forskjønnende fiksjoner. Derfor valgte han dette blikket nedenfra, for å trekke det hele opp på et forståelig nivå for sine lesere. Det norske forsvar har på sett og vis «mistet dyden» i løpet av de siste årene. Det er ikke lenger forsvar av eget land som blir oss presentert i den daglige forsvarspolitiske debatt. Den militære realitet er av et helt annet merke. Vi reiser ut i oppdrag over store deler av verden uten at det alltid fremstår som åpenbart for den enkelte soldat hvorfor, og hva den store politiske horisont består av. I en slik situasjon er det etter min oppfatning særdeles viktig at den alminnelige soldat inspireres til å observere, reflektere og kommentere den virkelighet han eller hun er plassert i. Vi lever i et demokratisk samfunn og med de gode tradisjoner et «oppegående» demokratisk samfunn hviler sine verdier på. Ikke minst gjelder dette oppfordringen og forventningen om at hvert enkelt individ tenker selv og tar egne beslutninger. Det er med en viss bekymring jeg har notert meg at «militær turisme» flere ganger har blitt brukt som et entydig negativt ladet uttrykk, for å beskrive soldater som reiser ut til internasjonale operasjoner. Jeg har kommet til å oppfatte det som nærmest en advarsel mot å møte enkeltmenneskene og deres skjebner med den nødvendige interesse og positive nysgjerrighet som gjør en god soldat enda bedre. Det er ved å «by på seg selv» og nærme seg «virkeligheten», gjerne fra det lille perspektiv, at man vokser som menneske og soldat. Hvordan man gjør dette og hvorledes man uttrykker seg, avhenger av den enkelte soldats evner og vilje, men det vesentlige er at ansvarlige offiserer inspirerer til det. De to tidligere journalister, Art Buchwald og Ryszard Kampuscinski, har gitt oss stilistiske forbilder og vært til inspirasjon for den gode og våkne tanke. Og ikke minst har de lært oss betydningen av å være ansvarlige observatører. Major Reidar A. Kirkevold er stasjonsprest på Gardermoen flystasjon 20 JUNI 2007 F F JUNI

13 TYSKLANDSBRIGADENE Tysklandsbrigadene har fascinert meg siden jeg leste om den for første gang. Det var noe med beskrivelsene, av ødeleggelsene, av nøden, av nihilismen, av deklasserte middelklassefruer som tilbød seksuelle tjenester for en pakke sigaretter, som virket umiddelbart gjenkjennelig på en tidligere utenlandssoldat, skriver Aslak Nore, som selv har tjenestegjort som soldat i Bosnia. Han jobber for tiden med en bok om Norge i internasjonale operajoner. Der spiller Tysklandsbrigadene en sentral rolle. Disse sidene er utdrag fra boken. Foto: SCANPIX De første nordmenn i utenlandstjeneste Bli med til værharde Cuxhaven, kuperte Northeim og pittoreske Schleswig - i fotsporene til Tysklandsbrigadene. På perm i Amsterdam 22 JUNI 2007 F F JUNI

14 TYSKLANDSBRIGADENE aktuelt Troppetnansportskipet «Svalbard» kunne ta 1000 mann. «Svalbard» fraktet nesten mann til og fra Tyskland. På manøver var kantinebilen et populært innslag. General Eisenhower inspiserer Oppklesk/Brig 511 i mai Tyskland var nærmest en eneste stor ruinhaug. Så kraftig saker var en nokså uvanlig foreteelse. Lastebilen på tre tonn ble brukt til både last og personell. Norske kjøretøy på oppstillingsplassen 24 JUNI 2007 F Det var den 14. januar 1947 at troppetransportskipet KNM Svalbard ankom havnebassenget i Cuxhaven. Dette var Europas fimbulvinter, den kaldeste i manns minne. 60 år senere utstråler Cuxhaven værhard nordtysk provinsialisme. Byen, som har rundt innbyggere, ligger på den geografiske utstikkeren mellom anløpene til landets to store havner: Hamburg og Bremen. Som et svar på sitt lite attråverdige nordeuropeiske kystklima, og en springflo typisk for nordsjøhavner, er Cuxhaven utstyrt med en flere kilometer lang voll som verner bebyggelsen mot springflo og uvær. Jeg løper langs en sti på toppen av denne vollen. Et lett snølag ligger over byen, som gir gressvollen en turkisrosa sjattering i morgensolen. Jeg løper og tenker på hvor forskjellig Tyskland i dag er fra landet som møtte den 4000 mann store brigaden i Noen timer senere setter jeg meg på toget til Northeim og leser om forfatter Ragnar Ulsteins møte med... «våre slagne fiendar, eit møte med svoltne og fillete born og vaksne, som strekte hendene mot oss og ropte «Brot, Brot!» (...) Reisa gjennom ruinbyen Hannover var ein lærerik start. Her og over store deler av Tyskland fekk vi sjå at hemnen over Nazi- Tyskland var fullbyrda. Frå då av var dei fleste kurerte for tyskerhat». Liksom Slottet i Norge er lik det kongelige slott, er Krigen identisk med annen verdenskrig. Her er vi framme ved et kjernepunkt hva angår Tysklandsbrigadene, og for den saks skyld andre utenlandsoperasjoner siden. Soldatene som bevitnet krigsruinene og nøden var nødt til å revurdere sitt bilde av annen verdenskrig. Det er et alvorlig problem med norsk forsvarstradisjon at hendelser utenfor landets territorium har blitt glemt og fortiet. Norge i krig har historisk vært synonymt med krigføring på norsk jord. Under annen verdenskrig var Sør- Europa styrt av ettergivende fascister, Vest-Europa i hovedsak okkupert. I Stalingrad var de sovjetiske styrkene nær sammenbrudd. Millioner var døde, titalls millioner drevet på flukt og den endelige løsning på «jødeproblemet» vedtatt. Og i Norge? Der tenkte man som så ofte før og siden mest på seg selv. Hensynet til norske sivile var «OG I NORGE? DER TENKTE MAN SOM SÅ OFTE FØR OG SIDEN MEST PÅ SEG SELV. HENSYNET TIL NORSKE SIVILE VAR VIKTIGERE ENN HENSYNET TIL RESTEN AV VERDEN» Marshall fram sin hjelpepakke for gjenreisningen av Europa. Forslagene framkalte en sovjetisk motreaksjon. Det var på denne tiden begrep som «jernteppet» og «den kalde krigen» oppstod. Konflikten kulminerte sommeren Ett år etter at den norske brigaden var på plass avskar russerne alle veier, jernbaner og kanaler mellom Vest-Tyskland og Berlin. Fire dager senere, den 28.juni, åpnet vestmaktene luftbroen til byen. Hjelpeforsyninger gikk kontinuerlig fram til Sovjetunionen opphevet blokaden 12.mai For Tysklandsbrigadene fikk øst-vest-konfrontasjonen direkte konsekvenser. Fra den russiske okkupasjonssonen øst for Harz strømmet stadig flere flyktninger inn i det norske ansvarsområdet. Nordmennene, som hittil hadde blitt møtt med skepsis fra provinsens egenrådige innbyggere, ble i større grad sett på som et vern mot mulig sovjetisk aggresjon. For norske myndigheter var dette en illevarslende tendens. Skulle norske vernepliktige stå i første frontlinje dersom Den røde armé verdens største konvensjonelle hær angrep? Den norske styrviktigere enn hensynet til resten av verden. En undersøkelse fra juli 1946 avslørte at 88 prosent av Norges befolkning mente at Tyskland ikke burde få selvstyre igjen, men holdes under langvarig okkupasjon. Det går en linje fra den naive og smakløse tenkemåten som hersket i Norge under annen verdenskrig, og fram til de soldatene som satt i vognene på vei til sitt ansvarsområde i Harz-provinsen. Hva må de ikke ha tenkt der de passerte Hannover, angivelig enda mer ødelagt enn bombekrateret Hamburg? nen våren 1945, var landet blitt delt mellom de fire allierte stormaktene. I sørvest var den franske okkupasjonssonen, øst for denne styrte amerikanske myndigheter. Tysklands nordlige territorier var delt mellom en sovjetiske sone i nordøst, og en tilsvarende britisk i nordvest. Det var her, klemt opp mot det sovjetiske ansvarsområdet, den norske styrken skulle bistå britene. Nærmeste jernbaneknutepunkt fra Northeim er byen Göttingen, en snau halvtime lenger sør som med sitt verdensberømte universitet har fostret ledende opplysningsfilosofer og et utall nobelprisvinnere. Universitetsbyen er likevel bare en mellomstasjon på reisen. Jeg er på vei nordover mot danskegrensen, til delstaten Schleswig-Holstein. Tysklandsbrigadenes første to år sammenfalt med tiltakende spenning i forholdet mellom verdens supermakter. I «Truman-doktrinen» fra mars 1947 rettet president Harry S. Truman et voldsomt angrep på alle totalitære stater. Samme juni la den amerikanske utenriksminister George C. Avdelingsmerke Hannover District Avdelingsmerke 5. Yorkshire Division Avdelingsmerke Hamburg District Det lydløse ICE-toget har kjørt en halvtime sør fra Hannover når jeg ser landskapet endre seg. Det flate jordbrukslandet, erstattes av kuperte fjellformasjoner og skogkledte åser. Landskapet antyder at jeg nærmer meg Harzprovinsen, angivelig tildelt nordmennene fordi den skogkledde naturen av fjell og dalfører skulle passe de norske soldatene. Da Tysklandsbrigadens forparti ankom Northeim om kvelden 14. januar 1947, var de lykkelig uvitende om den storpolitiske krise som var under oppseiling øst for Harz-provinsen. Etter den betingelsesløse tyske kapitulasjoken var ikke forberedt på krig og manglet «tilstrekkelig kampverdi» og sommeren 1948 ble det under forhandlinger i London derfor, etter norsk press enighet om at den norske kontingent skulle flyttes «til et område som ikke berører sonegrensen». Samme høst var brigaden på plass i Schleswig-Holstein, like ved danskegrensen. Det lukter sterkt av gjødsel i byen Schleswig, en middels småby pittoresk beliggende langs vannet, bare komplisert av klimaforholdene der kaldfronten fra Østersjøen møter de fuktige lavtrykkene fra Nordsjøen. Mens jeg vandrer rundt i Schleswig funderer jeg over hva brigadistene må ha tenkt nesten 60 år før meg. På den ene siden var lokalbefolkningen i delstaten langt mer vennligsinnet til norske soldater enn hva tilfellet hadde vært i Harz. På den andre side ble den kalde krigen ytterligere skjerpet. Det hjalp selvsagt ikke det politiske klimaet mellom øst og vest at tanken om et F JUNI

15 TYSKLANDSBRIGADENE aktuelt Alle foto: FORSVARSMUSEET Vaktposter ved porten til Den norske brigade Brigade 491 raster på autobahn. Lt. Monsen tar en kopp kaffe På perm Avsltningsseremoni for Tysklandskommandoen På feltøvelse Infanterister på brigademanøver På slutten av perioden denne kanonen erstattet med sterkere skyts Brigade 522 forlater Narvik leir med kurs for Danmark nordmenn avtjente deler av sin førstegangstjeneste i Tyskland i perioden 1947 til Brigade 471 (de to første tall angir år, det tredje at den var den første brigade dette året) var den første av i alt tolv. Brigade 522 ble trukket hjem våren Det første året var nordmennene stasjonert i Harz. Høsten 1948 ble brigaden trukket nordover til Schleswig-Holstein. Fra 2. april 1951 ble Tysklandsbrigaden lagt under Natokommando. TYSKLANDS- BRIGADEN nordisk forsvarssamarbeid strandet grunnet interessemotsetninger, og at Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten 4. april De neste årene representerer begynnelsen på slutten for Tysklandsbrigadenes oppdrag. Grunnene til at man nå så etter en passende slutt var flere. Helt siden høsten 1949 da Tyskland ble delt i to hadde amerikanske myndigheter antydet at den vestlige delen burde inngå i et Nato-samarbeid. Koreakrigens utbrudd 25 juni 1950 endret bildet fullstendig. I et møte i Forsvarsrådet 6. juni samme år, understreket statsminister Einar Gerhardsen at brigaden ikke skulle trekke seg automatisk tilbake, men kunne gå i regulær strid mot sovjetiske styrker. Ved våpenkonfrontasjon skulle brigadesjefen trekke hele brigaden over på nordsiden av Kielerkanalen og om nødvendig videre nordover inn i Danmark under oppholdende kamp. Like ettterpå ble den flernasjonale dekningsstyrken etablert. Den skulle ledes av sjefen for Tysklandskommandoen, Tysklandsbrigadens overordnede sjef. Samtidig ble Vest-Tysklands rolle i den militære oppdemningen mot Sovjetunionen ytterli- JUNI 2007 F gere aktualisert. Landets økonomi var i rask vekst og i august 1950 overrakte den vestvendte Konrad Adenauers regjering et tilbud om forsvarsbidrag til Nato-landene, under forutsetning om nasjonal suverenitet. I mai 1952 ble Tysklandsavtalen undertegnet, og landet ble medlem av det vesteuropeiske forsvarsfellesskapet, et skritt på vei mot Nato-medlemskap. Ikke overraskende fulgte norske politikere av dem et stort antall med bakgrunn i Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer utviklingen med sterk skepsis. Den norske opinion var også sterkt mot vesttysk opprustning. Hvorfor gikk da nordmennene med på tilbaketrekning av Tysklandsbrigaden? Mens den følelsesmessige motstanden mot Tyskland enda satt sterkt i norsk opinion, hadde de fagmilitære forlengst endret trusselbilde. Militære hensyn talte for vesttysk opprustning. Kunne Vest-Tyskland forsvare egne grenser, ville man frigjøre et stort antall soldater og befal til styrking av Norges nordflanke. Tysklandsbrigaden ble erstattet med Brigaden i Nord-Norge. Med andre ord: Mens norske vernepliktige født mellom 1928 og 1933 hadde fått sin formative erfaring i utenlandstjeneste, varslet flyttingen til Nord-Norge noe ganske annet en virkelighet av snørike vintrer, knappetelt og fiktiv kamp mot fienden «Ivan», et paradigme som skulle følge Forsvaret i mange tiår. I det toget skyter ut fra jernbanestasjonen i Rendsburg og krysser Kielerkanalen over en høy bro i skarp vintersol, legger jeg fra meg mine medbrakte kilder og skuer ut av vinduet. Har jeg oppnådd noe som helst på min lille reise? På flere måter nei. For landet Tyskland var brigaden en ørliten parentes i etterkant av det vannvittige blodbadet som var blitt landet til del. Brigadens innsats er som norske utenlandsoperasjoner flest et bidrag til vår egen nasjonale historie, ikke verdenshistorien. For norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er brigaden likevel helt avgjørende. Ikke bare som en måte å lese norsk utenrikspolitikk i de avgjørende 1940-årene; slett ikke bare en speiling av norske politikeres vestvending og skiftende Nato-krav. Jeg ser ned på Kielerkanalen igjen, en gang den første frontlinje i Norges framskutte forsvar. For hva er egentlig et militært forsvar? Er det identisk med forsvaret av norsk territorium? Eller begynner det i andre og mer urolige land det er vår «plikt» å sikre gjennom okkupasjon? Skal Norge tenke på sikkerhet som et nasjonalt anliggende, eller skal vi støtte lojalt opp om en atlantisk allianse som pålegger oss andre, og tilsynelatende mindre presserende oppgaver? På motsatt side i togkupéen sitter en mann med glassøye. Han er fillete kledd, med flekker på skjorten, han må være over 80 år og mumler på uforståelig nordtysk i det vi kjører inn i Hamburg. «Hvor er du fra?» spør han, åpenbart selskapssyk, og jeg mumler «Norwegen» på mitt stakkarslige gymnastysk. «Ich bin Hamburger», sier han: «I generasjoner». Jeg nikker febrilsk, like ute av stand til å skjule stoltheten over å ha forstått hva han sa som å gi noen meningsfylt respons tilbake. «Ser du der», fortsetter han og holder den krokete fingeren mot togvinduet. Vi kjører langs havneområdet i Hamburg. «Rathaus», sier han. «Jaa», sier jeg og nikker igjen. «Katarinadomen». «Jaa». Han snakker raskt, han gjør armbevegelser og roper: «... Bombarderen!... BANG!... Flug!... BANG!... Destruieren!... BANG!» Jeg forbanner meg selv og min manglende interesse for tysk på skolen. Kan jeg forstå innholdet i det mannen egentlig forteller? Kan jeg fatte lidelsen han og hans folk gikk gjennom under den allierte bombingen av Tyskland. Kan jeg forstå lidelsen hans folk påførte andre? Kan krigen i det hele tatt gi mening? Kjøretøymerke fra 1. mai 1952 Tysklandskommandoen ble delt i to. Den operative delen 6. divisjonskommando ble senere direkte overdført til Norge. Jeg tar fram den avdøde jødiske forfatteren W.G. Sebalds «On the Natural History of Destruction» og holder demonstrativt omslaget som viser mørke bombefly mot en grå horisont. I sitt essay drøfter Sebald spørsmålet om hvorfor den tyske sivilbefolkningens lidelser under annen verdenskrig er et så lite påaktet tema i landets nasjonallitteratur. Mellom en halv og en million tyskere døde i den allierte teppebombingen av landet, med blodbadene i Hamburg og Dresden som de grusomste eksemplene. I sin undersøkelse antyder Sebald, lik mange som har forsøkt å beskrive Holocaust, at terrorens totale omfang gjør at beskrivelsene mister mening. Forsøkene på å skrive om det «sønderbombete» Hamburg ender i en ren kitch. Toget senker farten inn på Hamburg Hauptbanhof. Jeg vinker farvel til den gamle mannen, og går av. Jeg kan ikke unngå å tenke på hva den gamle Tysklandssoldaten Kåre Willoch skrev i forbindelse med brigadens 50-års-jubileum i 1997: «I 1948 kom jeg som ung okkupasjonssoldat med det gamle troppetransportskipet Svalbard til havnen i Hamburg. Allerede innseilingen gjorde uutslettelig inntrykk. I havnen var det lite å se som ikke var mer eller mindre ødelagt (...) Min omgang med tyskere i 1948 førte til at det bildet av fienden som hadde dannet seg under okkupasjonstiden i Norge ble mildnet (...) De fleste brigadesoldatene utviklet en mer forsonlig holdning til den tyske befolkning, en tankegang mindre preget av forskjeller mellom «oss» og «de andre». Forestillingene om «de gode» mot «de onde» finnes i de fleste nasjonalstater, særlig i urolige tider. Men, de stemmer sjelden overens med virkeligheten». ASLAK NORE F JUNI

16 dokument VISSTE DU? Nordområdene har seks ganger så mye hav som Norge har fastland. VOKTER TRÅLER: Fra Orion-flyet registreres hvilke fartøyer som er til stede på fiskefeltene. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Midt mellom Fastlands-Norge og Svalbard surrer et militært overvåkingsfly over en tråler. 17 år etter den kalde krigens slutt har de en gang så militært spente nordområdene blitt en økonomisk gullgruve og Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det får også konsekvenser for Forsvaret. ET HAV AV MULIGHETER 28 JUNI 2007 F F JUNI

17 FORSVARET VOKTER NORDOMRÅDENE DETTE ER NORD- OMRÅDENE dokument Nord for Polarsirkelen. De norske nordområdene dekker 2,1 millioner kvadratkilometer hav. Se kart på side Grytidlig letter «Vingtor» fra Andenes flystasjon og snart legger Forsvarets maritime overvåkingsfly, av typen Orion P-3C, Andøya bak seg. Først svinger flyet innom Smutthavet utenfor Midt-Norge. Så settes kursen nordover mot Barentshavet og Bjørnøya, ei lita polarøy sånn cirka midt mellom fastlandet og Svalbard. Det kan bli mye risting om vinteren, men det er sjelden så dårlig vær at vi ikke kan utføre jobben vår. Det er greit å fly over åpent hav, men faren for å kollidere med fugler gjør at vi unngår å fly under tusen fot når vi skal sjekke fartøyer, forklarer pilot Stein Erik Gullvik. Løytnanten er på sin niende av i alt tolv turer for å få utsjekk som fartøysjef. Derfor sitter han i det venstre setet i cockpiten, skvadronssjef Håvard Berg-Olsen er co-pilot og instruktør. Mellom dem sitter maskinist og kaptein Jostein Stave; han har hovedansvaret for at de hestekreftene i de fire Allison-motorene brummer mest mulig økonomisk. Ulovlig fiske. Det er rene godværet når «Vingtor» passerer Bjørnøya. Her ligger trålere og omlastningsfartøyer som bringer torsken sørover til en havn i Europa. Omlastingen kan lett hvitvaske ulovlig fangst. Omlastingen blir fort til miljøkriminalitet. Og man spør seg jo iblant om havet er utømmelig. Vi på 333- skvadronen tenker nok mer på fiskeressurser enn olje og gass, og vi føler vi gjør en jobb som gagner samfunnet ved at vi er med på å kontrollere ressursene, sier oberstløytnant Berg-Olsen. Norsk eksportverdi av villfanget fisk er årlig på 12 milliarder kroner, og det meste hentes fra Barentshavet. Bare det russiske overfisket ut over lovlig kvote anslås å være verdt mellom tre og fire milliarder kroner. Overfisket må avsløres og stanses for at ikke bestandene i en av våre viktigste næringer skal ødelegges. Over tonn fiskes ulovlig, det tilsvarer en firedel av den norskrussiske torskekvota i Barentshavet. Det er russernes omlasting som gjør det vanskelig å beholde kontroll, fordi vi må vise hvor stor andel av fisken som går ned til Europa, sier sjefen for kystvaktskvadron Nord kommandørkaptein Steve Olsen. Han mener Orionflyene er et uvurderlig verktøy i fiskerioppsynet. Vi har jo fiskerisporing via satellitt, men det forteller ikke hva båtene holder på med. Derfor bruker vi Orion, slik at vi kan dirigere våre kystvaktfartøyer til interessante områder. Fiskeridirektoratets anslag viser en nedgang i overfisket, forklarer kystvaktsjefen i nord. Fotooppdrag. Det er for å hjelpe Kystvakten å knipe tyvfiskere at overvåkingsflyet flere ganger hver uke reiser på tokt. Det er fint flyvær denne maidagen, med litt nedbør og noen skyer utover dagen. Det fører til dårligere sikt og tre fiskebåter som er observert på radar blir ikke fotografert. Våpensystemoperatør Bjørn Volle har likevel tatt bilder av flere dusin trålere. Disse kontrolleres opp mot øvrig informasjon det maritime luftstøttesenteret har om aktiviteten på fiskefeltene. Orionflyet benytter radar og ser alle fartøyer på lang avstand. Her flyr man ikke på slump. Flyet skal også bli lagt merke til, slik at fiskerne vet at de blir holdt øye med. Det er én grunn til at de flyr så lavt. Via radio kan besetningen ta kontakt med fartøyene, og senere kan Kystvakten kontrollere de opplysningene som innhentes. Det er viktig å vise flagg, å være til FOTOGRAF: Bjørn Volle tar bilde av alle fartøyene. Foto: TORBJØRN LØVLAND. 333-SJEF: Håvard Berg-Olsen. stede. I fjor fikk vi kystvaktemblemet på haleroret, det skaper mer legitimitet, sier kaptein Trond-Are Lillejord, som er systemoperatør. Regjeringen har erklært nordområdene som sitt viktigste satsingsområde, og bevilget ekstra millioner til drift. Det er skvadronsjefen fornøyd med: Vi ser at det satses på store og langsiktige prosjekter, som nye flyvinger. Det er noe helt konkret. I tillegg fornyes sensorene våre, så materiellmessig skjer det veldig mye, sier Berg- Olsen. Mer driftsmidler. Det er ikke bare 333-skvadronen på Andøya som får merke Regjeringens satsing på nordområdene. Forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen forteller til F at for budsjettåret 2006 ble driftsmidlene til Kystvakten, andre deler av Sjøforsvaret og maritime patruljefly økt med henholdsvis 15, 35 og 35 millioner kroner. Dette ga rom for hyppigere overvåking og kontroll av havområdene i nord. For Hæren ble det besluttet å øke innsatsen med 25 millioner kroner til styrkeproduksjon i reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Indre Troms. I budsjettet for inneværende år økes driftsmidlene ytterligere. Kystvakten får 18 millioner kroner ekstra og i alt gis det 500 millioner kroner ekstra til operativ virksomhet i Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. En meget stor andel av dette kommer Forsvaret i nord til gode, sier Strøm-Erichsen. Når det gjelder fremtidige planer vil statsråden avvente Forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg. Den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret legges fram for Stortinget våren Økt fokus på Forsvaret i nord, som en del av Regjeringens samlede satsing på nordområdene, betyr ikke at Forsvaret i nord er skjermet for enhver endring. Utgangspunktet er at vi har behov for et sterkt og relevant forsvar i våre nordlige landsdeler for å ivareta en rekke ulike oppgaver, sier Strøm-Erichsen. Hvilke nye utfordringer stilles Forsvaret overfor når vi for alvor tar steget fra fiske til petroleum i nord? Områdets strategiske betydning vil øke, og de oppgavene som Forsvaret har i dag, vil fortsatt være meget relevante. Dette gjelder særlig overvåkning og etterretning, søk og redning, bistand i forbindelse med forurensning til havs og slepebåtberedskap. Sannsynligheten for terroranslag mot olje- og gassinstallasjoner til havs vurderes som lav, men skulle en slik situasjon oppstå, vil Forsvaret spille en viktig rolle. Forsvarets suvenitetshevdelse og tilstedeværelse i havområdene i nord vil være minst like viktig som i dag. Det samme gjelder evnen til krisehåndtering. De fleste av de kriser vi kan se for oss knyttet til olje- og gassutvinning vil ikke være av et slikt omfang at det er naturlig å involvere allierte land, og vi må derfor være forberedt på å håndtere dem på egen hånd. 333-SKVADRONEN 333-skvadronen fyller 65 år og er del av 133 luftving Seks Orion-fly, hvorav to brukes til trening Utfører kystvaktoppdrag og etterretningsoppdrag Besetning 9 10 mann Rekkevidde 9010 km Maks avgangsvekt 61 tonn Maks hastighet 765 km/timen UTSJEKK: Løytnant Stein Erik Gullvik er snart fartøysjef, og speider etter båter på havet. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Evig omstilling. Sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter, viseadmiral Jan Reksten ser ikke bort fra at nordområdene kan få betydning for den fremtidige strukturen: Sett fra Stavanger er det veldig bra å styrke Forsvaret i nord den landsdelen er minst befolket, det tar lang tid å få styrker dit, og utfordringene er mange. Utlendingene vil gjerne trene der, og vi vil også gjøre marinefartøyene mer synlige i området, sier han. Til daglig teller flystasjonen på Andøya rundt 350 hoder. Blir den lagt ned, er det de som mener det vil være en katastrofe for lokalsamfunnet. De siste 15 årene har bestått av omstilling det ene utvalget har avløst det andre. Jeg satt lenge på gjerdet før jeg kjøpte hus her, forteller kaptein Lillejord. Han ser ikke bort fra at Andøya merkes med rødt også i denne forsvarsstudien. Det er likevel ingen krisestemning i skvadronen, der vet de at Orion som kapasitet vil bli videreført, og det er mange som har 30 JUNI 2007 F F JUNI

18 FORSVARET VOKTER NORDOMRÅDENE NATO OM NORDOMRÅDENE Inntil for 18 år siden hadde nordområdene stor betydning for Nato på grunn av den strategiske militære beliggenheten. I dag er, ifølge James Appathurai, Natos talsmann i Brussel, nordområdene nærmest et ikke-tema. dokument Kilde: FORSVARETS MILITÆRGEOGRAFISKE TJENESTE FISKEVERNSONEN RUNDT SVALBARD: 1 nautisk mil = 1852 meter FISKERISONEN RUNDT JAN MAYEN: En 200 mils sone for å verne fiskeressursene, hvor Norge også hevder full jurisdiksjon. «Vår grensevakt og suverenitetshevdelse er vesentlige bidrag til stabilitet og nasjonal beredskap. Et annet klart signal er at Regjeringen besluttet å beholde en hærgeneral i nord» Generalmajor Jon Lilland om Hæren og nordområdene En 200 mils sone med full norsk jurisdiksjon, forvaltes altså av Norge. 32 NORGES ØKONOMISKE SONE: 200 mil utenfor kysten. Her har Norge full råderett og jurisdiksjon. JUNI 2007 F SMUTTHAVET: Internasjonalt farvann utenfor nasjonale 200 mil. Der reguleres fisket etter internasjonale avtaler. GRÅSONEN: Et område med uavklart grenselinje mellom Norge og Russland. SMUTTHULLET: Internasjonalt farvann utenfor nasjonale 200 mil. Der reguleres fisket etter internasjonale avtaler. ENORME RESSURSER Arktis anslås å ha en fjerdedel av verdens uoppdagede oljeog gassressurser. Halvparten av isen i Barentshavet har forsvunnet de siste ti årene. Dersom den globale temperaturen stiger to grader, stiger den arktiske gjennomsnittstemperaturen med seks til åtte grader. Russland, Sverige, Finland, USA, Canada og Norge har gått sammen for å sammenstille berggrunnskart og geofysiske kart over verdens nordligste områder. Dette skal gi et utgangspunkt for nye undersøkelser av geologiske ressurser. «Jeg tror nordområdene vil utvikle seg til å bli et av Europas viktigste petroleumsproduserende områder. Her har Norge store muligheter» «I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet» Jonas Gahr Støre, utenriksminister Tidligere olje- og energiminister Thorhild Widvey, Høyre. «Det er nettopp forekomsten av knappe, men viktige ressurser som gjør nordområdene geopolitisk viktige» Statssekretær Espen Barth-Eide «Regjeringen vil ta nordområdene mer i bruk. Det vil gi arbeidsplasser, bedre miljø og sikre norsk suverenitet og godt naboskap» Statsminister Jens Stoltenberg F JUNI

19 FORSVARET VOKTER NORDOMRÅDENE dokument NORDOMRÅDE- KONFERANSE GODE BUSER: Kontreadmiralene Trond Grytting og Mikhail Tsjekmasov bygger ut samarbeidet mellom Norge og Russland. Bilder: TORBJØRN LØVLAND sagt at så lenge den holder seg i lufta, vil den være stasjonert på Andøya. Men det har blitt vanskeligere å fylle stillingene, yngre mennesker vil heller til mer sentrale strøk. «Et våkent øye i nord». Det er mottoet til 133 luftving. De fire motorene brummer kraftigere i det vi klatrer opp mot 9500 fot, øst for Bjørnøya. Med større høyde får radaren bedre oversikt, og et tilfeldig fartøy velges som «offer» for en sonarøvelse. Vi senker farten og går ned i lavere høyde. Seks sonarbøyer skytes ut gjennom spesielle rør under flyet. Disse legger seg på forhåndsinnstilt dybde og inneholder for å forklare det enkelt mikrofoner med radiosendere. Operatørene på Orion skal finne kurs og fart på fartøyet som er øvingsobjekt. Om bord i båten tenker de kanskje at besetningen har lite å gjøre når flyet gjentatte ganger svinger, tilsynelatende uten mål og mening. Men dette er en manøver av mer militær karakter. Mye har endret seg siden den kalde krigen, da norske Orion-mannskaper spilte en viktig rolle i vestlig etterretning avsovjetiske fly og ubåter. I dag er flyene sjelden i området, mens fartøyene helst opptrer under større øvelser. 13. september 1987 var et Orion-fly farlig nær en russer i internasjonalt luftrom nord for Kola: Et russisk fly kom så nær at propellen vår slo inn i halen på russeren, som var nesten like stor som vår Orion. Biter fra propellen punkterte flykroppen vår. Det gikk heldigvis bra med begge flyene, mimrer major Inge Knudsen, som den gang var systemoperatør og akkurat holdt på å skifte film i kameraet da uhellet skjedde. 100 bilder per tokt. I dag gjør digitale kameraer det lettere å ta bilder. Kameraet håndteres av våpensystemoperatør Bjørn Volle, og motivet er stort sett fiskebåter. Han bruker et eget vindu for å ta gode nærbilder, hvorfra han zoomer inn og fortløpende rapporterer båtens registreringsnummer til flyets taktiske koordinator, som er oppdragets egentlige sjef. Orion har også infrarødt kamera som egner seg i leteaksjoner, og på sikt skal flyet også få kamerautstyr som tar bilder i mørket. Det kan bli oppimot 100 bilder på et tokt, og man kjenner etter hvert igjen fartøyer. Vi har også tatt bilder av fartøyer uten kjennetegn, og vi flirte godt da vi en gang fotograferte en kar som hang på skutesiden og skulle male over registreringsnummeret, forteller Volle. Bygger relasjoner. Sjefen for Landsdelskommando Nord-Norge, kontreadmiral Trond Grytting, mener at de ekstra millionene som Regjeringen har gitt til Kystvakten og Orion-flyene viser betydningen av Forsvarets virksomhet i nord. Forsvaret skal understøtte norsk politikk. Det vil komme mer konkrete formuleringer på Forsvarets rolle i nord, som for eksempel å være stabiliserende og kriseavvergende. Vi utvikler kontakter med naboene våre og vil drive mer kontroll med fly, fartøyer og andre kapasiteter. Tilstedeværelse med kampkapasiteter kan bidra til å demotivere en mulig aktør fra å gå til handling, men det vil for eksempel være lite hensiktsmessig å bruke marinefartøyer mot utenlandske fiskebåter, selv om Norge står fritt i valg av virkemidler, sier Grytting. Han forteller at da Kystvakten satte hardt mot hardt mot kapteinen av pirattråleren «Joanna» i fjor høst og slepte tråleren til land, var det faktisk en ren militær operasjon med hjemmel i havrettskonvensjonen for å bringe på det rene et skips identitet. Institutt for forsvarsstudier (IFS) vil på vegne av forsvarssjefen arrangere en nordområdekonferanse i Tromsø 25. og 26. september. Tema vil være sikkerhet og jurisdiksjon, og målet er å få med forskere og sivile og militære beslutningstakere fra Canada, Island, Danmark, USA og Russland. I Nato har det som het Nordflanken under den kalde krigen mistet mye av sin interesse; fokus er i stedet rettet mot sørøst. Men Canada er et av de landene som nå styrker sitt militærvesen med henvisning til blant annet utfordringene i Arktis. (tl) KALD KRIG: Seniorforsker Anders Kjølberg på FFI frykter ny kald krig. Russer på besøk. Grytting og FOHKsjef Jan Reksten har god kontakt med sine kollegaer på russisk side. Selv om Nato er vårt fundament, blir det mer nasjon til nasjon-samarbeid. Det kan være kriseavvergende. Det ligger et konfliktpotensial i fisken som strategisk viktig ressurs, men sannsynligheten for konflikt er veldig lav. Før enhver oppbringelse i fiskevernsonen rundt Svalbard gjør vi en totalvurdering av situasjonen og risikoen for en større konflikt, forklarer Grytting. Kontreadmiral Mikhail Viktorovitsj Tsjekmasov, som er operasjonssjef i den russiske nordflåten, har denne våren besøkt Forsvaret i Bergen, på Reitan og Harstad. Tsjekmasov ser ingen grunn til å snakke om militære utfordringer eller trusler i nordområdene, rett og slett fordi han mener at forholdet mellom våre to land utvikler seg i riktig retning. Han avviser samtidig en russisk opprustning på Kola: Men det pågår en rekke reformer i det russiske forsvaret og vi må finne den riktige balansen for å kunne gjennomføre militære oppdrag. Vi utfaser gamle fartøyer og erstatter dem med nye som for eksempel ubåtene i SSBN-klassen. Når dere snakker om nordområdene som så viktige, blir det litt vanskelig for oss. Russland er et stort land og våre største utfordringer finner vi i det Fjerne Østen i Kurilene, sier Tsjekmasov til F. Han vedgår likevel at det er litt Barents-fokus også i Russland, ikke minst i forbindelse med utbyggingen av oljefeltet Shtokman. Nå kan det også bli aktuelt for Norge og Russland å delta på felles øvelser. I dag er samarbeidet knyttet til redningsøvelser som Barents Rescue. Rent konkret så har vi snakket om at Norge kan bli med på en russisk-amerikansk øvelse som går annethvert år, kanskje allerede i 2008, utdyper kontreadmiral Grytting. Ny kald krig? Norge er omtrent den eneste naboen russerne aldri har vært i krig med, og det var russiske styrker som frigjorde Øst-Finnmark i Men vi hadde nærmere 50 år med kald krig, og seniorforsker Anders Kjølberg ved Forsvarets forskningsinstitutt ser ikke bort fra at den kan komme tilbake: Det vil bli med mer omfattende bruk av militær makt, ikke mellom Norge og Russland, men mellom Vesten og Russland. Og vi har et område som kan være nyttig for begge parter. Situasjonen er farligere nå, fordi Russland er mer på defensiven enn gamle Sovjet, og i en konflikt må den svake part først styrke seg. Vi er i så måte mer utsatt enn under den kalde krigen, mener Kjølberg. Også russlandsekspert Jahn Otto Johansen frykter en stor utfordring for Norge når russerne i løpet av år har bygget seg opp til å bli en stormakt: Russerne vil øve press på oss, for vi snakker om verdens viktigste havområde med olje, gass, mineraler, fisk og skipslei til Asia så snart isen smelter. Nordområdene blir minst like viktige for Russland som de var for Sovjet. Derfor er det viktig å ha forsvarskapasiteter i nord, samtidig som vi samarbeider med russerne; det gjelder også landmilitært nærvær. Det var nødvendig å legge om fra invasjons- OGSÅ PAPIR: Selv om det meste er digitalt, blir flyturen plottet også på papirkart med tanke på debriefen. Her navigatør og kaptein Frode Sæther. Foto: TORBJØRN LØVLAND. SONARSKY- TING: Her slipper våpensystemoperatør Bjørn Volle en sonarbøye. Foto: TORBJØRN LØVLAND. GUMMISÅLER: Norge har vært altfor forsiktig i Svalbardspørmålet, for øygruppa er utvilsomt norsk, mener Ivan Kristoffersen. forsvar, men vi har rasert alt for mye. Derfor må vi bygge opp igjen og gjerne flytte den fellesoperative kommandoen fra Jåtta til Reitan, påpeker Johansen. Gummisåler på Svalbard. Tidligere statssekretær og redaktør i avisa Nordlys, Ivan Kristoffersen, tror ikke på en ny kald krig i nord, fordi ingen vil være tjent med det. Problemet kan imidlertid være at Nato svekkes så mye at noen fristes til å ta seg til rette i nord. Han mener vi ikke kan leve lenge med uavklarte rettsregler rundt Svalbard, og ønsker en økonomisk sone rundt Svalbard, fordi det ikke er tvil om at øygruppa er en del av kongeriket Norge: Jurister og embetsmenn har vært for vage. Denne gummisålepolitikken fra 70-tallet er et svik mot nordområdene og norske interesser i nord. Når vi ikke tror på vår egen sak, vil andre land se de norske svakhetene. Oljeselskapene vil bruke Svalbardtraktaten som et stupetårn midt i det store fiskehavet, sier Kristoffersen. Mer enn bare kystvakt. Nå er toktet i Barentshavet over halvveis. Et belte med drivis ser ut som isoporklumper på havet. Vi har vært i lufta i snart fem timer, og mannskapet har også vært gjennom en sikkerhetsdrill med motorkutt, prøving av redningsdrakt og fallskjerm. Vi skimter så vidt Svalbard i det vi snur og vender tilbake mot fastlandet. Orion er et militært fly som kan bære dypvannsbomber og torpedoer, og lander ikke i Longyearbyen uten spesiell tillatelse. Hvis vi bare tenker kystvaktrollen, kunne vi nok gjort jobben med et mindre fly. Men Orion har så mange andre oppgaver, først og fremst i forbindelse med ubåtjakt, understreker skvadronsjef Berg-Olsen. Det er ingen i 333-skvadronen som tror de blir arbeidsledige, selv om satellitter og annen ny teknikk tas i bruk for å overvåke de enorme havområdene. Det er nemlig bare Orion som har menneskelige øyne. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 34 JUNI 2007 F F JUNI

20 portrett Bjerke på banen Det er få riper i lakken til den tidligere miljøvernministeren. Stort sett kjører hun kollektivt. I oktober legger hun fram rapporten om Forsvarets fremtid. Navn: Siri Bjerke Født: 19. juni 1958 Sivil status: Gift med Jan T. Løkken, har sønnen Håkon (18) og datteren Jorun (22) Stilling: Divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, leder av Forsvarspolitisk utvalg. MILEPÆLER Tenårene: Bodde i drabantbyen Årvoll i Groruddalen, gikk på stor barneskole, «tatt» av politikken i en alder av årene: Prosjektsekretær i Framfylkingen, medlem av Oslo Arbeiderpartis styre, utredningssekretær i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, jobbet tidlig internasjonalt, giftet seg og fikk ei datter. 30-årene: Internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet, så statssekretær i Utenriksdepartementet og leder av arbeiderbevegelsens utredningssekretariat. 40-årene: Psykologi grunnfag, miljøvernminister og direktør for området næringspolitikk i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). 36 Det er bare dager før lederen av det regjeringsoppnevnte forsvarspolitiske utvalg skal reise til Afghanistan. Der skal hun gjøre seg kjent med hvordan Norge bemanner og møter et utenlandsoppdrag. Der skal hun også feire 17. mai. Bunad og skuddsikker vest? I hvert fall ikke bunad, svarer Siri Bjerke (49). Til daglig er Siri Bjerke divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, med ansvar for distriktskontorene. Vervet i Forsvarspolitisk utvalg er på fritiden, som vil si at møtene holdes når de passer inn. Være seg helg eller kveld eller nasjonaldag. Har du tatt verneplikten eller noe siden du fikk dette oppdraget? JUNI 2007 F Et bredt, hvitt smil avvæpner. Siri Bjerke ser poenget. Nei da, hun har ikke vært i militæret. Siri Bjerke har jobbet andre steder enn i Forsvaret, lengst innen Arbeiderpartiet, og i et par stillinger utenfor partiet. På yrkesveien har hun sanket solid med kunnskap, erfaring og innsikt, hun kan mye om å lede medarbeidere, ta tak i det den enkelte kan, og dra ulike personer sammen mot et felles mål. Det var nok mer det forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var ute etter. Seksten personer sitter i det rådgivende utvalget. En spennende blanding av partipolitikere og folk med fagkompetanse, skryter Bjerke. Ni menn, syv kvinner. Nesten fifty-fifty? «RAMMEN FOR ET MODERNE FORSVAR HAR VÆRT TEMA FOR REGJERINGENE SOM HAR SITTET SIDEN VI RUNDET SISTE TUSENÅRS- SKIFTE» Tror nok akkurat det ble tenkt på når utvalget ble satt sammen, ja. Nedsatt i august 2006 skal utvalget overlevere sin anbefaling til Forsvarsdepartementet i oktober i år. Hva tenkte du da du fikk oppdraget? Først... at jeg ikke visste så mye om Forsvaret. Så slo det meg at dette er en viktig samfunnspolitisk utfordring, som jeg gjerne ville ta. Jeg skjønte fort at her kunne jeg lære mye. Det har jeg gjort. Enormt mye. Det har selvsagt vært et «must» for meg å sette meg inn i hva Forsvaret står for og hva det skal bli i fremtiden. Det er spennende. Det er jo en grunn til at vi har et forsvar. Bjerke uttrykker at Forsvaret har gjennomgått store omveltninger de siste årene, men er tydelig underveis med synlige endringer. Det er stadig nye ting på gang. Det er langtidsplanleggingen utvalget skal ta seg av. Som hva da? Hun starter lengst nord: Betydningen av nordområdene som strategisk satsingsområde skal vektlegges. Norges internasjonale forpliktelser skal vi også se på, knyttet til FN, Nato og europeisk samarbeid. Videre skal vi gå gjennom verneplikten, og ikke minst se på utfordringen med å få flere kvinner i Forsvaret. Det er viktig for meg. Hvor Forsvaret skal holde til i årene som kommer, vil vi konsentrere oss om, og det sivile samfunnets sikkerhet skal veies opp mot Forsvarets oppgaver. Utvalgets mandat er i tillegg å se til at Forsvaret er forandringsdyktig og åpen for å tilpasse seg utviklingen, og utvalgsmedlemmene er bedt om å veie ambisjoner og ressurser mot hverandre. Også i forhold til næringslivet og gjenkjøpsavtaler skal utvalget uttale seg. Rammen for et moderne forsvar har vært tema for regjeringene som har sittet siden vi rundet siste tusenårsskifte. Utvalget bygger videre på disse forutsetningene. Perspektivet i mandatet strekker seg helt frem mot år Nok å gjøre? Absolutt. Det kan røyne på, men det går, så lenge drivkraften er ekte interesse. Du må like å lese dokumenter? Liker og liker... Jeg er glad i å være forberedt og sette meg inn i sakene. Tror jeg leser rimelig raskt. Jeg scanner stoffet men leser også ordentlig, altså. Et ganske nøkternt rom, med et nakent avlangt bord. Siri Bjerke tar i mot i ett av møterommene til Innovasjon Norge. Selv er hun diskret i fargevalget, har beige buksedrakt med brun topp, og tre gullringer. To etter mor og mormor på en finger, den tredje er gifteringen. F JUNI