NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, Pressen driver etterforskning positivt for rettssikkerheten? Tekst NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE &

2 Annonse NetCom

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 Lærebok i operativ polititjeneste 6 En farlig ufarliggjøring Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: redaktor@pf.no 10 Pressen driver etterforskning 11 Strengere regelverk for britisk presse 6 En farlig ufarliggjøring 12 Ikke annerledes enn andre politifolk 14 Månedens lokallagsleder 16 Oslo S: Redd ungdommen! 18 Nordiske studiedager 23 Innlegg og debatt I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax unni.t.grondal@pf.no G-mail: utg Politiutdannelse «Down Under» 28 Desken på Kripos 29 men ikke på bekostning av kvalitet 30 Internett-kriminalitet års tjeneste Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml Sommerlige forlystelser 34 Med skråblikk på 10 Pressen driver etter Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 10/ Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 16 Redd ungdommen fra Oslo S 27 Politikvinne nær drept Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Pressen driver etterforskning. Foto: Ole Martin Mortvedt 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Lærebok i polititaktikk lagt ut for åpent salg TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Mange innen politiet har reagert på at boka "Operativ polititjeneste" er lagt ut for åpent salg. Boka inneholder enkelte opplysninger fra "Direktiv i taktikk". Dette er informasjon som er klassifisert som tjenestesak. Enkelte kritiserer dette, mens andre mener det ikke er så alvorlig. Er det grunn til å endre rutinene? Bakgrunnen for at boka ble skrevet var at flere de ansatte ved Politihøgskolen så behovet for å gi politihøgskolestudentene en oppdatert lærebok i faget. Det som var på markedet var rett og slett for dårlig. Hovedforfatter Bjørn Vidar Pedersen fikk med seg flere erfarne og dyktige polititjenestemenn, og sammen laget de læreboka. Vi var klar over at et var en mulighet for at boka kunne komme på avveie, sier Bjørn Vidar Pedersen. Innholdet skulle ta høyde for dette. Likevel trodde vi at Politihøgskolen hadde en avtale med forlaget Vett og Viten om at boka ikke skulle legges ut for åpen salg, sier han. Det var selvsagt ikke i politifolks interesse å få spredd denne boka, og jeg kan skjønne at enkelte reagerer når den er å få kjøpt på det åpne markedet. Hos forlaget Vett og Viten opplyser forelegger og innehaver Jan Lien at det Sjef for Beredskapstroppen, Johan Fredriksen mener på generelt grunnlag at politiets metodevalg bør holdes tettere til brystet ikke er inngått noen avtale med Politihøgskolen om begrensninger i salget av boka, og han bekrefter samtidig at boka ligger for salg uten begrensninger. Hvis Politihøgskolen kommer med ønsker om å begrense salg av bøker vi utgir for de, skal vi selvfølgelig være med på å diskutere dette. Vi har full forståelse for at politiet ønsker å begrense salget av enkelte av sine lærebøker, opplyser Lien til Politiforum. Ved Politihøgskolen opplyser konstituert sjef Johan Brekke at skolen nå har under utarbeidelse et nytt system for kvalitetssikring av lærerbøker. Vi har sett behov for gjøre endringer i forhold til tidligere praksis, sier han. Det medfører bla. at vi nøye vil vurdere innholdet i bøker vi senere skal gi ut sett i forhold til sikkerhetsmessige, profesjonsmessige og taktiske hensyn. Når det gjelder omhandlet bok jobber vi nå med en fornyelse av boka, opplyser Brekke. I den vil vi holde unna spesielle emner. Dette stoffet vil vi ta inn i egne kompendium som vi trykker selv. Da vil vi ha mulighet til å "spisse" artiklene slik at de i større grad samsvarer med den kunnskapen som studentene skal ha etter at utdanningen er gjennomgått. Bøkene vil heretter inneholde mer generelle opplysninger som ellers er allment kjent, opplyser brekke. Deltasjefen kommenterer Opplysninger om politiets operative konsepter satt i system gjør jo at en eventuelt motstander kan ta sine forhåndsregler og bli vanskeligere å forholde seg til i en gitt situasjon, sier Johan Fredrik- sen, sjef for Beredskapstroppen ved Oslo Politidistrikt. Politiets konsepter må ikke bli forutsigbare. Hvis spredningen av boka kan bidra til dette, er det beklagelig, sier han. Politiet jobber i et åpent samfunn. Deler av boka er veldig generell, og innholdet tør være kjent, fortsetter Fredriksen. Slik sett vil skadevirkningen trolig være begrenset av å åpent selge boka, sier han. Men hvis påstanden om at boka er en slager i det kriminelle miljøet stemmer, er det et tankekors i seg selv. Bør rutinene for utgivelse og salg av slike bøker endres? Jeg synes det er grunn til å vurdere om senere oppdaterte utgaver skal vurderes solgt kun til tiltenkte målgrupper. Beredskapstroppen er også omhandlet i boka din kommentar? Det som står om Beredskapstroppen er så generelt at det ikke medfører noen skade. Fredriksen opplyser at en rekke forskjellige reglement nå kommer i revidert utgave, og at det gjør innholdet i boka mindre aktuelt nå enn da boka kom ut. 4 POLITIFORUM

5 Media driver etterforskning Pressen i Norge har langt friere tøyler enn britisk presse i forhold til å dekke etterforskning av straffesaker. Vi har sett det gjennom saken som også nådde førstesidene her til lands de tragiske drapene på Holly Wells og Jessica Chapman. Norske paralleller er ikke langt unna. Fra britisk hold har vi erfart at det vurderes om det i hele tatt blir reist noen rettssak mot de to siktede. Pressens forhåndsdømming blir vurdert til å umuliggjøre en rettferdig rettssak. Og det i en sak hvor detaljene fra åstedet i meget liten grad har blitt offentlig kjent faktisk i langt mindre grad enn hva som er vanlig i Norge. Om pressen har fått kjennskap til detaljer, er de i hvert fall ikke trykket. Hadde dette vært i Norge en trenger ikke å være hypotetisk ville man ha vært nødt til å dekke til åstedet og opprette flyforbud for å hindre at detaljer kom ut i pressen. Vi som lesere trenger ikke, og har ikke krav på, å få kjennskap til detaljer rundt drapene. Det er en usmakelig fråtsing i lidelse og død som kun er profittmotivert fra pressens side. I tillegg ser vi at tendensen er klar. Pressen betaler for historien til hovedpersoner og vitner. Så har vi Orderudsaken, hvor de involverte til stadighet evner å holde seg på avisenes førstesider nå med belønning på en million kroner for opplysninger i saken. Hva slags mennesker er det man håper å røre med slike pengesummer? Hva kan grunnen være til at opplysningene som ønskes ikke har kommet for dagen tidligere? Hva vil denne tendensen føre til på sikt? At involverte i straffesaker avventer å gi opplysninger til politiet før man får betalt for "tjenesten". Slike vitner vil ha liten troverdighet. Det er en samfunnsplikt å gi politi og rettsvesen de nødvendige opplysninger i straffesaker. Denne plikten skal ikke være basert på ønske om kortsiktig profitt. Rettssikkerheten er for viktig til å ødelegge den med kommersielle interesser. POLITIFORUM

6 Hverdagskriminalitet en farlig ufarliggjøring TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Smak på ordet "hverdagskriminalitet". Ganske ufarlig, ikke sant. Man hever ikke akkurat øyenbrynet til de store høyder når statistikktallene viser at de fleste slike saker blir henlagt uten videre etterforskning. Da er det mer interessant med spesialorgan, "Catch 22"og internasjonale arrangementer. Arne Jørgen Olafsen og Sigve Bolstad, henholdsvis leder og 1. nestleder i Oslo politiforening på tomten der politistasjonen kunne ha stått. Midt i smørøyet for behovet for mer politinærvær. Ved Ordensseksjonen ved Grønland politistasjon i Oslo er det ca. 30 etterforskere som skal ta seg av nær anmeldte forhold i løpet av dette året. Dette er forhold som ofte nevnes som hverdagskriminalitet. Som politiavdelingssjef Magnus Fosse sier, "vi rekker ikke å etterforske, vi kun saksbehandler". Det betyr kort at det eneste politiet gjør er å registrere at det har skjedd en kriminell handling for å så henlegge. Med nær 1000 straffesaker pr. etterforsker blir vi hindret i målrettet arbeid, sier Fosse. Alt vårt arbeid blir hendelsesstyrt. I tillegg opplever vi at penger som var satt av til å etterforske, blir inndratt for å dekke politiutgifter til statsbesøk. Det store arbeidspresset gjør at det er Heldigvis har mange av de unge ikke familie, og kan jobbe mye Magnus Fosse, poitiavdelingssjef Grønland politistasjon 6 POLITIFORUM stor utskifting av mannskapet hos Fosse. De aller fleste er helt nyutdannet. Jeg har to ansatte fra 99 kullet fra Politihøgskolen, resten av de ansatte er uteksaminert senere, de aller fleste i år, sier Fosse. Det forteller mye om arbeidsforholdene på seksjonen. Det store politikersviket ved Carl Berner Politiet brukte åtte årsverk eller ca. 2.1 mill. kroner til å utrede, Statsbygg brukte 21 millioner kroner til å kjøpe tomt. Alle konklusjoner pekte for et bygg med ny politistasjon rett ovenfor Carl Bernes plass, midt i indre del av Oslo Øst. En bydel preget av større behov for oppmerksomhet fra politiet. Tre år og to Stortingproposisjoner tok det å legge ny politistasjon død. Hverken nåværende eller forrige regjering fant grunn til å ta ny politistasjon inn i proposisjonen til Stortinget. Politikerne fant ikke penger til å gi Oslo Øst et sårt tiltrengt nærpoliti. Politiet trenger ikke en ny plass å henge jakkene var et av utsagnene som går igjen fra statssekretærnivå, sier leder for Oslo politiforening, Arne Jørgen Olaf- sen. Nå står tomten og samler søppel og er helt nedtagget. Miljøet rundt er preget av gjengdannelse og hverdagskriminalitet. Jeg kaller det for "Det store sviket mot befolkningen", sier Olafsen. På denne tomten kunne vi ikke fått en bedre beliggenhet. Befolkningsgrunnlaget vi har her tilsier et større behov for nærhet av politiet, sier han og fortsetter. Det ville ha laget et selvstendig faglig miljø rundt politistasjonen og ikke blitt noen ny varmestue. Kriminalpolitikk er også lokalpolitikk. En ny politistasjon hadde vært et kraftig politisk signal om å gi et polititilbud til en trengende bydel. Her kunne vi fått samlet politiressurser som i dag er spredd rundt om på mange forskjellige adresser. I det ligger også en betydelig mulighet til å effektivisere politiressursene, påpeker Olafsen. Men kampen om kronene når det gjelder hverdagskriminaliteten er ikke lett å vinne. Det er så mange andre felter som stikker av med oppmerksomheten og får de største overskriftene, sukker han. Mens han samtidig blir drømmende i øynene over hva politiet kunne fått utrettet med hverdagskriminaliteten med de samme ressurser som for eksempel Verdensbankens Oslo møte tidligere i sommer. Det hadde betydd langt mer for befolkningen, enn at Norge absolutt skulle være vertskap for noe andre land hadde takket nei til, sier han. Og spør samtidig om problemene er for langt unna beslutningstakerne som i stor grad er innflyttere til Oslo og som har postadresse Oslo 3. Vi ser at innbyggerne i Oslo øst er mye mer plaget av hverdagskriminalitet og gjendannelser sier Olafsen, og er samtidig klar over at han kan bli beskylt for å si at samfunnet er segregert. Men på mange måter er Oslo nettopp det sier han. Politiet må settes inn der det er størst behov. Men vil en politistasjon kunne gjøre noe fra eller til? Olafsen drar da sammenligningen med hva skøytebaner har å si for skøyteløperne. Det er ikke sikkert at skøyteløperne blir bedre av å ha ishaller, men det er all grunn til å tro at det hjelper. På samme viset mener han det er med å få en egen politistasjon i Oslo øst. Det er all mulig grunn til å tro at det hjelper.

7 Viser IT-systemene virkeligheten? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politiets IT satsing har medført mellom 70 og 80 forskjellige datasystemer i daglig bruk. Det er enorme mengder data som hver dag lastes inn i disse systemene. Etter at programmene har behandlet opplysningene, blir det som kommer ut av materiale brukt til analyser og som beslutningsgrunnlag for hvordan kriminaliteten best skal bekjempes. Men hvordan er kvaliteten på det som hentes ut? Ett eksempel Politiets Straffesakssystem kalt Strasak. Strasak gir datagrunnlaget for mye av den tallmessige oppfatningen politiet har av kriminalitetsutviklingen. Det er et forholdsvis detaljert system hvor man kategoriserer de forskjellige kriminalitetstyper. Men registreringen er tidkrevende og krever en forholdsvis god innsikt av brukeren. Det kreves i tillegg en ensartet policy på hvordan de forskjellige forholdene registeres. Kvaliteten på data som hentes ut av Strasak er dårligere nå enn før, sier 1. konsulent Liv S. Røed ved Straffesakseksjonen, Hamar politidistrikt. Det kommer av at det nå er langt flere som registrerer data. Før var det et fåtall kontorfunksjonærer som hadde dette som oppgave. De sørget for det ble en forholdsvis lik registrering i politidistriktet. Nå er registreringsjobben fordelt på langt flere, og det gir større anledning til forskjellige registreringer. Selv om vi bruker fryktelig mye ressurser på kvalitetskontroll, kommer vi ikke bort fra at det kvaliteten på tallene var bedre før, sier Liv S. Røed. Politistasjonssjef Stein Hustad ved Sentrum politistasjon i Oslo: Vi må få en bedre koordinering på hvilke opplysninger vi legger inn i datasystemene. "Et vanvittig surr" Politistasjonssjef Stein Arne Hustad ved Sentrum politistasjon er tøffere i ordbruken om datamaterialet som Strasak forsyner etaten med. Det er forskjeller innad i politidistriktene på hvordan man registrerer kriminaliteten, og enda større forskjell på hvordan det gjøres mellom de forskjellige politidistriktene, sier han. Og nevner som eksempel. Tyveri fra person på restaurant blir kodet som simpelt tyveri, mens tyveri fra den samme personen på gata utenfor restauranten blir kodet som grovt tyveri fordi at det er på offentlig sted. Saken er at begge steder er offentlig sted. Spørsmålet er: Hva velger den som koder saken grovt eller simpelt tyveri? spør Hustad. Eksemplene på lignende muligheter for feilregistrering i Strasak er mange. Ved Sentrum politistasjon har vi gått inn for en mer korrekt registrering, fortsetter han og viser til endinger statistikkgrunnlag for sentrum. Tallene viser nedgang for tyveri fra trikk, restauranter, hoteller og lignende, mens vi får en økning i antall grove tyverier som er det korrekte. Problemorientert politiarbeid Vi startet å arbeide problemorientert mot lommetyverier i Dette er grove tyverier tyveri på offentlig sted. Men i Oslo Politidistrikt er det ingen andre som gjør det slik, sier Hustad. Skjer den kriminelle handling på offentlig sted, må man bruke en kode for offentlig sted, og ikke fragmentere tallene og på den måten ufarliggjøre de. Grove tyverier fra person på offentlig sted er grovt tyveri. Det blir feil å da kode de som simpelt tyveri, fastslår politistasjonssjef Hustad. Hvis vi skal bekjempe kriminalitet på grunnlag av de statistikkene som kommer ut av Strasak, har vi et alt for dårlig analysegrunnlag, tordner Hustad. Pr. 1. august var nær 59 prosent av alle meldte straffbare forhold i Oslo vinningskriminalitet. Eller hverdagskriminalitet om man vil. Dette må vi gripe på en strukturert måte, og da er vi avhengige av et riktig datagrunnlag, sier en engasjert politistasjonssjef. Vinningskriminaliteten kan reduseres Hva er resepten på å få ned vinningskriminaliteten? Vi vet en god del om hvordan vi kan bekjempe en god del av vinningskriminaliteten, sier Hustad. 1 vi må jobbe problemorientert 2 Sette fokus på tilbakefallsprosenten. Et sivilisert land som Canada har i løpet av 15 år redusert tilbakefallsprosenten fra nesten 60 ned til 25 prosent. Mens vi i Norge har ca. 50 prosent tilbakefall. Det er en fallitterklæring når fengslene strekker seg til å tilby renseveske og rene sprøyter til de innsatte. Det medfører at de innsatte kommer ut av fengslene med skyhøy narkogjeld som selvsagt fører til at den kriminelle løpebane bare fortsetter, tordner Hustad. Men saken er at de som arbeider med hverdagskriminaliteten må bli tildelt nødvendige ressurser. Det kan være dataverktøy eller enkel kursing, sier Arne Jørgen Olafsen, leder for Oslo politiforening. Vi må utvikle etterforskningsmetodene til å jobbe mer effektivt, bla. utnytte muligheten til å bruke sivilt ansatte på flere områder. Det er et tankekors, sier Olafsen at 200 av de 700 etterforskerne ved Oslo PD arbeider med 70 prosent av sakene. Begge kommer inn på at i politikulturen er mye av arbeidet hendelsesstyrt, og at det må til en kulturendring med å gå over til mer systematisk politiarbeid. Det viser de områdene hvor man lykkes, det ligger systematikk bak de områdene hvor politiet lykkes, fremhever både stasjonssjef og fagforeningsleder nærmest unisont. POLITIFORUM

8 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER KAMPEN FOR Å BEVARA PENSJONSRETTAR HAR STARTA Onsdag 4.9. la pensjon kommisjonen til Sigbjørn Johnsen fram ein førebels innstilling, den endelege vert lagt fram 1.oktober Ved å lesa den førebels rapporten, ser ein raskt at det vert ein tøff kamp å bevara dagens ordningar når det gjeld pensjonsrettar, opptening, utbetalingsreglar, særaldersgrenser m.m. Det kan sjå ut som det er kun eit overordna mål: ALT SKAL VERTA DÅRLEGARE. (eller som det vert sagt politisk, det offentlege og private pensjonssystemet skal harmoniserast) Det er eit overordna politisk vedtak frå Stortinget om at ein skal få folk til å arbeida lenger i Norge, det er nødvendig for å takla "eldrebølga" om ein del år. Det vert stadig færre yrkesaktive bak kvar som skal leva av pensjon og andre trygde ytingar. Utvalet signaliserar at: Ein skal gå over frå ein bruttoordning til nettoordning når det gjeld pensjonsutbetalingar (som ein har i privat sektor) Det vil i praksis sei at dagens garanti med utbetaling på 66% vil falla bort. Ein vil får ein stipulert utbetaling på 66%. Ein signaliserar også at ein vil gå over til livsløpsopptening, dvs. at alle år skal tella med når det gjeld pensjonspoeng, og ikkje som i dag med "besteårsregelen". Dette vil særleg slå negativt ut for dei som har deltidsjobb, omsorgspermisjonar og folk med særaldersgrenser. Det vert lagt opp til at endringar i folketrygda skal finansierast av offentleg tilsette sine tenestepensjonar. Dette er urettferdig, for tenestepensjonar er avstått løn. Dei som vil og kan arbeida lenger skal premierast i høve til pensjonsutbetalingar. Det er positivt, men vert galt når det skal gå utover dei som på grunn av helse og innhaldet i jobben må slutta tidlegare. Det vert også sagt at SÆRALDERSGRENSENE MÅ MODERNISERAST. Våre tillitsvalte på alle plan har forstått at dette vert ein tøff kamp, difor legg ein nødvendige strategiar. PF er for alle positive tiltak som kan motivera folk til å arbeida lenger, og me er klar for å diskutera endringar. Men den lågaste særaldersgrensa skal gjelda for alle politiutdanna i politi- og lensmannsetaten. Mange politifolk er utslitt etter ein tøff og krevjande arbeidssituasjon, dei må få slutta når dei er 57 år også i framtida. Men eg er også sikkar på at mange har lyst til å jobba lenger, særleg dersom arbeidsgjevar legg tilhøva til retta med ein god seniorpolitikk og betre pensjonsutbetalingar når ein går av. Me får venta i spenning til den endelege rapporten vert lagt fram 1.oktober 2003 men PF i samarbeid med UHO vil møta godt førebudd til kamp. ARNE JOHANNESSEN Desse signala er nok for PF til å forstå at her må ein kvessa kniven og gjera seg klar til kamp ein kamp for å kjempa for goder og rettar som er opparbeidd. Som forbundsleiaren i Politiets Pensjonistforbund Magnar Myrmel har sagt til meg mange gonger, det er dei yrkesaktive som må kjempa for gode pensjonsordninga for når ein vert pensjonist er det for seint. Makta er hos yrkesorganisasjonane. Det er kloke ord, men det er ikkje så lett å få folk i åra til å interessera seg for pensjonsrettar, for det er langt fram. Men dersom det vert snakk om å forverra dagens særaldersgrenser vert det nok ikkje vanskeleg å moblisera massen. For betre lønsvilkår har me fått 5000 medlemmer til å gå i tog, for å bevara særaldersgrensa kan me moblisera fleire Eg er glad for at me er medlem av ein hovudorganisasjon (UHO) når denne kampen skal kjempast, det er ein klar styrke i dette arbeidet. PF har starta førebuingsarbeidet, både med eige pensjonsutval som skal samarbeida med Rogalands Forsking m.fl. og me samarbeider i eit eige utval i UHO regi. POLITIFORUM

10 Økende kommersialisering av kriminaljournalistikken Til gavn eller skade for etterforskningen? AV OLE MARTIN MORTVEDT Vi har alle sett det, og kommer til å se det igjen. Detaljerte saksopplysninger fra etterforskning og hovedforhandling står på avisenes førstesider. Mistenkte leser i avisen at de skal pågripes. Vitner leser andres forklaringer i avisen, og kan tilpasse egen forklaring til hva andre har opplyst. Hvordan påvirker dette politiets etterforskning? mer opp mot kontroll av riktigheten i en rekke forklaringer, sier utrykningsleder Asbjørn Hansen hos Kripos. Vi opplever at vitner trekker sine forklaringer under henvisning til at det de sa i avhøret var opplysninger de hadde lest i avisen. Eller vi opplever at vitner gir forklaringer for å skade eller uriktig hjelpe andre involverte. Vi har behov for å kunne kontrollere riktigheten av tilståelser, og møter de samme problemene der, sier Hansen. Eksempelvis var det 65 personer som tilstod å ha drept Olof Palme. Vi må vite med sikkerhet om opplysningene som fremkommer stammer fra selvopplevde hendelser, eller om forklaringen kan være farget av noe som har stått i media, sier den erfarne taktikeren. En belastning for pårørende For pårørende er det selvsagt ekstra belastende å lese detaljerte opplysninger fra den kriminelle handlingen. Det gjelder både ofrenes og gjerningsmennenes familier. Dette er parter som er direkte eller indirekte ufrivillig er involvert, og som burde spares for ytterligere lidelse ved å ha nære familiemedlemmer eksponert med de mest grusomme detaljer på forsidene. I tillegg opplever vi at enkelte forsvarere forsøker å svekke troverdigheten til motpartens vitner Pressens etterforskning til gavn eller skade for etterforskningen? FOTO: KNUT FJELDSTAD / SCANPIX Pressen har en jobb å gjøre. Allmennheten har krav på å være orientert om det som skjer i samfunnet. Kriminaljournalistikken får stor oppmerksomhet, og de riktige forsidene er viktig i kampen om leserne. Det er noe av grunnen til at aviser og nyhetskanaler er villige til å bruke store ressurser til å selv drive etterforskning parallelt med politiet. Dyktige kriminalreportere klarer i enkelte tilfeller å finne saksopplysninger før politiet. Samtidig lekker det opplysninger fra både forsvarere og politi under etterforskningen. Og pressen trykker lekkasjene. For etterforskeren gir dette problemed å lekke opplysninger, eventuelt stille spørsmål fra tidligere livssituasjoner. Det er uverdig at vitner skal komme til og fra rettssaker med jakker over hodet for å unngå å bli smurt utover avissidene sammen med detaljerte opplysninger om tidligere livsførsel. Har man klart å legge en tidligere belastet livsførsel bak seg, og etablert seg på nytt, er det selvsagt et slag i ansiktet å få alt servert på nytt. Det kan i værste fall gjøre at vitner kvier seg for å ta kontakt med politiet med opplysninger som kan være viktig for etterforskningen. Statsadvokat skeptisk til regulering av media Statsadvokat Jørn Maurud, særlig kjent fra Orderudsaken, har ingen tro på å lovregulere pressens virksomhet på dette området. Jeg tror ikke det nødvendigvis er tjenlig for noen at det blir et forbud mot å gi detaljerte saksopplysninger, sier han. Pressen har selv egne etiske retningslinjer, og dersom pressen i større utstrekning levde opp til disse tror jeg mye ville være løst ved det. For eksempel kunne jeg ønske meg at pressen i større grad tar på alvor at de også har et ansvar for å beskytte personer som i gitte situasjoner ikke er i stand til dèt. Vi ser med jevne mellomrom folk som har vært utsatt for alvorlige hendelser få mikrofon og notisblokk stukket under nesen, og som helt uten presseerfaring kommer med uttalelser som de i ettertid trolig angrer. Tilsvarende for tendensen til stadig å skulle offentliggjøre navn på og bilde av sentrale vitner i straffesaker. Dette påfører vitnene en helt unødvendig tilleggsbelastning når de gjør sin lovpålagte samfunnsplikt, og jeg kan vanskelig se at allmennhetens interesse i informasjon egentlig forsvarer dette, sier Maurud. Mediedekningen er ikke svart hvitt, sier Maurud. Det er klart det kan være ergelig og vanskeliggjørende for våre saker når det trykkes opplysninger vi ønsker å konfrontere vitner og siktede med, men vi er på den annen side avhengig av at media dekker sakene vi arbeider med. Politi og påtalemyndighet drar ofte nytte av tips som 10 POLITIFORUM

11 kommer som følge av mediaomtale. Faktisk så finner det av og til sted et visst samarbeid mellom presse og politi for nettopp å få hjelp i en rekke saker. I tillegg fokuserer Maurud på den allmennpreventive effekten som oppnås ved at pressen dekker saker. Den effekten hadde vært lik null om allmennheten ikke fikk innblikk i sakenes karakter, sier han. Riksadvokaten vil gi forsvarerne taushetsplikt Det er lekkasjene fra sakens parter under etterforskningen som virkelig er tilskade, hevder Maurud. Vi så i Orderudsaken åpenbare lekkasjer fra både politi/ påtalemyndighet og fra forsvarere som skadet saken. For politi og påtalemyndighet tror jeg disse lekkasjene ofte skjer uten at den som lekker selv er klar over hvilken skade det gjør. For forsvarerne har jeg mer inntrykk av at lekkasjene har et bestemt formål i forhold til en kommende eller pågående rettssak, mener Maurud. Riksadvokat Tor-Aksel Busch tar nå initiativ til å få endret loven, slik at forsvarere får taushetsplikt i forhold til å gi informasjon fra straffesaksdokumentene. Dette er en oppfølgning av forslag fra medieutvalget oppnevnt av Riksadvokaten og Advokatforeningen i fellesskap vinteren Utvalget ble oppnevnt som følge av kritikken som ble reist etter lekkasjene fra politi/ påtalemyndighet og advokater under Orderudsaken. Økende kommersialisering i kriminaljournalistikken Maurud, vil vi oppleve at aviser går ut med en belønninger for å få historiene før politiet? Det har vi allerede sett, sier Maurud. Men hvor skadelig er nå egentlig det?, spør han. Jeg har faktisk flere ganger hatt stor nytte av å konfrontere både tiltalte og vitner i retten med deres egne uttalelser til media uttalelser disse ofte ikke vil vedstå seg når de senere forklarer seg til politiet eller i retten. Det er for meg vanskelig å ha bastante meninger om hvor skadelig dette egentlig er, avslutter Maurud. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Statsadvokat Jørn Maurud er ser både fordeler og ulemper med pressens interesse for kriminalsaker Strengere regelverk for britisk presse TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT I Norge er det ennå ikke kjent at nyhetskanalene direkte har gått inn på å betale vitner med forbehold om frikjennelse eller idømmelse i rettssaken. I Britisk media er dette imidlertid avdekket. Er det grunn til å stille spørsmålet når vil dette skje i Norge? England: Pressen kan svekke rettssikkerheten Presswise i England som tilsvarer Pressens Faglige Utvalg tar opp saken "The Jeremy Thorpe trial" fra 1970 som et eksempel på at ett av vitnene var lovet dobbel betaling for hans historie av en avis hvis tiltalte ble kjent skyldig. Avdekkingen av dette førte til at vitnets troverdighet klart ble trukket i tvil. Det kunne medføre at både påtale og forsvarersiden mistet et viktig vitne, og man risikerte en mulig svekkelse av rettssikkerheten. Presswise skriver at når pressen går inn på ordninger med å betale vitner for deres historier, er det med på å svekke rettssikkerheten. Det er lett å se for seg at både forsvarer og påtalemyndighet utfordrer troverdigheten til de vitner som har fått betaling av pressen for å komme med historien. 1. statsadvokat Lasse Qvigstad mange prater for mye om innholdet i straffesaker til media. Det kan igjen føre til at skyldige går fri, eller at uskyldige blir dømt. Aftenposten melder at den britiske justisministeren nå har fremmet et lovforslag som skal gjøre det ulovlig for avisene å tilby betaling for å få intervjuer med vitner i straffesaker. I England gir loven "Contempt of Court Act 1981" domstolen anledning til å ilegge bøter hvis en utgivelse innvirker på rettsforhandlingene med sin kontakt med partene. I flere forskjellige straffesaker har aviser blitt ilagt bøter for å ha påvirket vitner. Ifølge Presswise har engelsk Påtalemyndighet anledning til å sette en mediekanal under etterforskning hvis dekningen av en sak, eller kontakten med vitner kan anses å svekke den forklaring de fremlegger. Et vitne som har blitt betalt eller blitt lovet betaling kan lett bli fristet til å holde tilbake informasjon, eller til og med holde på en uriktig forklaring i en misforstått troskap overfor den som betaler i et forsøk på å oppfylle forpliktelser til media. Det gjør at troverdigheten til slike vitner lett blir plukket fra hverandre. 1. statsadvokat Lasse Qvigstad opplyser at det i Norge ikke er noe forbud mot å betale vitner. Det eneste som er straffbart er om vitner gir uriktige opplysninger. Det er opp til vitnene selv å avgjøre om de skal fortelle til media hva som har fremkommet i politiavhør. "Jeg tror ikke det er politisk mulig å få innført tilsvarende engelsk lovverk i Norge", sier Qvigstad. Som i samme åndedrag viser til at engelsk presse har meget strenge bestemmelser for hva de kan dekke av straffesaker. Det gjør at pressen der i svært liten grad gjengir detaljer fra etterforskningen. Kunne du ha ønsket deg britiske tilstander? Jeg kjenner i for liten grad til det britiske lovverket, men hadde vel ønsket en noe strammere regi i forhold til hva media dekker. Noe er rett og slett til skade for etterforskningen. Det er ikke uvanlig at verdien av politiforklaringer blir svekket ved at pressen har gjengitt detaljer fra åsteder og beslag, sier Qvigstad. POLITIFORUM

12 Ikke annerledes enn andre politifolk TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Opprinnelig fra Vietnam Født: I 1971 Kom til Norge i 1983 Hvordan er politiet som arbeidsplass for ansatte med en annen etnisk bakgrunn. Hvordan er kollegene, og er det noen reaksjoner fra publikum. Politiforum møtte Hue Nguyen. Hue Nguyen kom til Norge fra Vietnam i Da var han 12 år gammel. Etter 4 år i Norge flyttet han med fosterfamilien til Tanzania i en to-årsperiode, før de kom tilbake til Norge. I dag bor og jobber han i Østfold politidistrikt, Moss politistasjon som etterforsker ved liv/legeme/helbred etter en periode ved Narkotika/vinning. Hvorfor valgte du politiyrket? Jeg hadde ikke politiet som drømmeyrke. Det var mer tilfeldig at jeg kom over en annonse. Den gangen bodde jeg i Tromsø. Jeg var i Marinen i 4 år. Da jeg søkte første gang hadde jeg ikke nok poeng, men da jeg søkte to år etterpå hadde jeg fullført noen fag jeg manglet, og kom inn. Hue Nguyen gikk ut av Politihøgskolen i Han hadde familie på Østlandet og det var naturlig å søke seg jobb i nærheten. Hvordan ble du mottatt på Politihøgskolen? Jeg har følt meg veldig godt mottatt både på Politihøgskolen og overalt. De fleste opplever vel noen konflikter med kollegaer underveis, og det har jeg også gjort. Men jeg relaterer ikke disse til min etniske bakgrunn. Jeg velger i hvert fall og ikke gjøre det. Politiet er jo hierarkisk oppbygd og det er system man lærer å forholde seg til. Merker du noe negativt ute blant publikum? Heller motsatt. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Både norske og de med utenlandsk bakgrunn. Jeg har hatt et kort vikariat i Oslo. Der traff jeg ofte folk ute med innvandrerbakgrunn. Afrikanere, asiatere og folk du ikke forbinder med Europa. De ga uttrykk for at det var positivt å se folk med innvandrerbakgrunn i politiet. De følte seg rett og slett lettere forstått. Tror du selv at det er lettere for deg å håndtere klientell med annen etnisk opprinnelse? Ja, hvis vi tar utgangspunkt i at jeg forstår hvordan det er å være innvandrer i Norge. Jeg vet hva slags følelser som ligger bak når det gjelder å bli konfrontert av politiet. De føler seg vel ikke "urettferdig" behandlet rasisme som begrep er mye misbrukt blant innvandrere selv, synes jeg. Hvis de blir kontrollert av en som også er utlending kan de ikke bruke det som argument. Det er fordeler sånn sett med innvandrerbakgrunn. Også nordmenn har gitt positive tilbakemeldinger og synes det er bra at utlendinger er kommet inn i politiet. Jeg har aldri opplevet noen negative bemerkninger fra publikum. Selvfølgelig kan det forekomme uten at jeg selv har hørt det. Det har vært kommentarer som "å finnes det gulinger i politiet også?" Det blir nok mer bak ryggen enn direkte til meg. Burde det være andre opptakskriterier for søkere med ikke-europisk opprinnelse i politiet i Norge? Nei, det synes jeg blir feil. Det skal ikke være studenter som får mildere krav. Kriteriene bør være like. Det kan kanskje skape vanskeligheter for de som har hatt mildere krav. Det er lettere å vite at man har kommet inn på samme grunnlag som de andre. Politibetjent Hue Nguyen i Moss opplever politiet som en positiv arbeidsplass. Blir du brukt til spesielle oppdrag? Jeg blir ikke utkalt spesielt til oppdrag som gjelder f eks vietnamesere. Gruppeleder er veldig bevisst på ikke å bruke meg bare fordi jeg er vietnameser. Det er bare hvis noen ikke kan gjøre seg forstått. Hue avslutter med at han i det store og hele ikke har vært utsatt for noen form for diskriminering verken i forhold til utdanningen eller i jobben. En jobb han trives i. 12 POLITIFORUM

13 Side 13 BERTEL O. STEEN POLITIFORUM

14 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Etterforsker og lokallagsleder TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Navn: Grete Soot Alder: 40 år Grad: Spesialetterforsker, politispesialist, politioverbetjent og lokallagsleder Lokallag: PF Økokrim Medlemmer: 47 Å være tillitsvalgt i særorganene er annerledes. Hvordan når et forholdsvis lite PF lokallag frem overfor PF sentralt. Og hvordan er det å drive organisasjonsarbeid på en arbeidsplass med stor grad av tverrfaglighet. Lokallagslederen ved Økokrim er månedens profil. Soot fremmer et godt forhold mellom Økokrim og Politiets fellesforbund. Einar Høgetveit, sjef Økokrim Håndjernene er ikke det Grete Soot bruker mest i jobben som lokallagsleder men de ligger klare hvis hun må arrestere Økokrim sjef Einar Høgetveit i manglende bruk av Hovedavtalen. er er det vanskelig å drive lønns- utbryter Grete Soot i det -Hkamp, Politiforum stiger inn i fagforeningshulen. Folk er står på til de stuper, og er nok mer interessert i faget enn lønnsslippen, sier hun. Politifolkene må bli mer bevisst sin verdi! Folk her er veldig lojale, og slutter i liten grad selv om vi ser både offentlige og det private næringsliv tilbyr lønninger godt over det vi får. Hva med årets lønnsoppgjør? På Økokrim er vi for det meste politispesialister som har fått gjennomsnittlig et tillegg på kr Når de lokale lønnsforhandlingene er ferdige kan det bety at det generelle tillegget blir 3,1 prosent. Vi må akseptere at det er kolleger med en spesiell kompetanse som blir vurdert som vanskeligere å rekruttere og beholde og som ledelsen ønsker å honorere mer. Vi trives meget godt i jobben ved Økokrim fortsetter lokallagslederen. Her jobber vi i små grupper, og følger sakene fra anmeldelse til avsluttet hovedforhandling. Tverrfagligheten gjør at vi får flere vinklinger inn mot samme problem. Mange oppgaver kunne ikke vært løst uten tverrfaglig samarbeid, sier Soot Påtalestyrt etterforskning Ved Økokrim er etterforskningen er påtalestyrt, er det ideelt? Dette er integrert påtale i praksis, sier Soot. Vi jobber tett sammen med juristene, og det er veldig lærerrikt. Men for å utnytte ressursene best mulig, hadde det vært best å hatt en taktisk etterforskningsleder. Det er politiet som har etterforskningskompetanse, og etterforskningens taktiske grep er politikvinnen eller mannen den beste til å vurdere. Men jeg understreker at det er viktig at det er et tett samarbeid mellom den operativ ledelse av etterforskningen og de juridiske vurderingene og det juridiske arbeidet, sier Soot. Poenget er at etterforskningen ikke kan styres av verken jussen eller taktikken alene. Hvilken betydning har politikompetansen slik dere jobber? Da jeg arbeidet ute i politidistriktene tenkte jeg ikke så mye over hva politikompetansen var. Alle rundt meg hadde forståelse av det å drive etterforskning. Men ved Økokrim har jeg blitt mer bevist på at nettopp politikompetansen er noe vi må ta vare på og videreutvikle. Det handler om å kunne kommunisere, skaffe informasjon, se sammenhenger, være objektiv og tenke taktisk. Den bakgrunn polititjenestekvinner og menn får igjennom den veldig varierte arbeidsdagen er verdifull også i jobben her ved Økokrim sier hun engasjert. Selve grunntanken ved Økokrim er nettopp tverrfagligheten. Her drives etterforskningen i egne team som er sammensatt på bakgrunn av den kompetanse det er behov for. Økokrim er både et etterforsknings- og et påtaleorgan, og er faktisk det eneste etterforskningsorganet som også er et eget statsadvokatembete. Økokrim bistår politiet over hele landet både med prosjektledelse og med etterforskning av kriminalitet innen økonomi, miljø, data og pengespor-etterforskning i annen type kriminalitet hvor profitt er motiv. Forholdet til Politiets Fellesforbund Jeg føler meg veldig godt mottatt av PF som forholdsvis ny tillitsvalgt, sier Soot. Det er lett å få svar når jeg ringer til forbundskontoret, og som tillitsvalgt har jeg fått deltatt på forskjellige typer opplæring som har vært kompetansegivende. Er du fornøyd med den nye stillingsstrukturen? Spesialmedarbeiderne hadde lønn og grad som førstebetjenter. Noen har nå en følelse av å ha blitt "degradert" ved å ha blitt politibetjenter. Det gjør at vi føler at den alternative karrierevei ikke er synlig. Vi må ha et alternativ til lederkarrieren både med tanke på lønn og stillingskategorier. Jeg savner politirådgiveren i den nye stillingsstrukturen. Likevel er stillingsstrukturen positiv i og med at det nå er forutsigbart hva som skal til for å få mer lønn, ansvar, kompetanse og risiko. Kompetanse er avgjørende for oss for å konkurrere lønnsmessig, sier Soot. PHS har en stor utfordring i å gi politiet en målbar kompetanse. Det haster for PHS å komme opp med en utdanning som gir vekttall. Det ser vi i konkurransen med andre fagområder som er representert ved Økokrim, hvor folk som slår i bordet med vekttall mye lettere kan argumentere for høyere lønn enn de som har kursbevis fra PHS, til tross for at PHS gir bedre kompetanse for de oppgaver som skal løses, sier hun. 14 POLITIFORUM

15 Leverandør av Politi Prøveprosjektet med TV overvåkning ved og rundt Oslo Sentralstasjon: Tlf Din Trygghet Vårt ansvar! TV-overvåkning Alarmanlegg Adgangskontroll Vakthold Verditransport POLITIFORUM

16 Oslo S Redd ungdommen AV OLE MARTIN MORTVEDT En solskinnsdag i august på Oslo S tungt belastede narkomane henger rundt ved kiosken på "Plata". Nede på havna ved skur 51 ser vi ytterlige et tredvetall nedrusede personer. Noen har akkurat satt skuddet med heroin og siger sakte sammen. Andre jobber med å få stoffet oppløst, bunnen av en colaboks gjør nytten som blandekar. Dette er deler av miljøet som hittil i år har tiltrukket seg 218 ungdommer under 18 år. Samfunnet engasjerer seg når forsvunnet ungdom er på dagsorden. Jenter som stikker av med Internettvenner og unggutter som i ren eventyrlyst tjuvlåner mammas bil har vi alle sett på forsidene i sommer. Det vi derimot ikke har sett er alle de ungdommene som har drevet rundt Oslo S uten mål og mening. Kameraoperatørene ved politiposten ved Oslo S har pr. 1. august satt politiet på sporet av 218 ungdommer som har blitt kontaktet på stedet. Det har resultert i nesten 200 henvendelser til Dette miljøet må ungdommen forhindres i å bli rekruttert til. barnevern og foreldre. 13 av disse ungdommene har vært etterlyst av foreldrene. Det er ikke vanskelig å sette seg inn den fortvilelse og uro som preger foreldrene når den håpefulle plutselig er borte. Men det er ikke bare et Oslo problem. Nær halvparten av ungdommene som er påtruffet ved Oslo S har Oslo som hjemkommune. Resten kommer fra andre deler av landet. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hva har unge mødre med små barn å gjøre i miljøet? Politiet griper inn Ungdom fristes med gratis dop Leder av politiposten ved Oslo S., Sigve Bolstad opplyser at politiet er kjent med at ungdom som kommer nye til miljøet på "Plata" får tilgang til gratis dop. Gratis i form av gjenytelser hvor jentene må betale med sex, og guttene må gjøre "andre tjenester". Men dopen er "gratis" kun får å få de hektet på stoffet. Det er slik de kyniske narkolangerne jobber for å utvide salgsvolumet. Egentlig noe vi alle vet. En kort spasertur i området er nedslående. Lidende narkomane som har problemer med selv de enkleste ting. Sprøytespissene ligger enkelte steder så tett som singelen på gårdsplassen hjemme. I løpet av kort tid traff Politiforum følgende: Aftenposten med journalist og fotograf. En representant for Landsforbundet mot stoff. Ambulansetjenesten i Oslo som berget en som hadde fått overdose og 2 polititjenestemenn i sykkelpatrulje. Alle var inne og gjorde sin del av jobben, men lite var i grunnen endret. Hva er det som trekker ungdommen hit? spør Bolstad. Uansett hva svaret er, 218 ungdommer er ved hjelp av overvåkingskameraene og operatørene ved Oslo S fått en henvendelse fra politiet i år. Kanskje var det akkurat denne kontakten som resulterte i at ungdommen tok til vettet, og reiste hjem. Kanskje det var denne ene telefonen fra politiet som gjorde mor og far oppmerksom på at poden ikke var på sykkeltur på Sørlandet, men i stedet på "Plata" Rekrutteringen redusert Ved siden av å avdekke ungdom i en meget utsatt situasjon, har Fjernsynsovervåkingsprosjektet (FOV) med sine 6 kamera avdekket et stort antall lovbrudd og forhindret mange. Liv er spart, sier Bolstad. Ved hjelp av kameraovervåking på særlig belastede områder kan vi med få ressurser følge med på store områder, og sende patruljer dit det er behov. Han slår fast at kameraovervåking er et godt forebyggende redskap og at bildene som tas er uvurderlig som bevismateriale ved for eksempel gjenslagsmål hvor det ofte er uklart hvem som gjør hva. I tillegg er kameraovervåkingen med på å øke sikkerheten til de som passerer området hver dag. En kort gjennomgang av enkelte av videokuttene går voldsfilmene en høy gang forskjellen er at her er det ingen stuntmenn som tar de alvorlige situasjonene. Og offeret blir liggende. Det er et overbevisende tallmateriale som FOV kan legge frem etter prøvedrift som startet i november Statistikken for 2002 viser at tilfanget av ungdommer i juli er langt mindre enn i vintermånedene. Fra nær 50 ungdommer i februar og en nedgang til 20 ungdommer i august taler for seg selv. Juli skulle i utgangspunktet gi oss flere ungdommer enn på vinteren, sier Bolstad, og bruker dette som ett av eksemplene på at politiets innsats nytter. Det er på dette området vi konsentrerer vår virksomhet sier han. Det tjener lite å jage de tungt narkomane til andre steder, hvor FOTO: POLITIET, OSLO S 16 POLITIFORUM

17 Folkestads Hjørne n fra dette sted! FOTO: POL T ET, OSLO S skulle de da gjøre av seg, spør han retorisk. I barnehager og skolegårder? Det de trenger er behandling og det er ikke politiets oppgave. "Barn og unge som er på vei over i en kriminell løpebane, har etter min mening et krav på at samfunnet griper fatt i dem", sa Justisminister Odd Einar Dørum i en uttalelse Det er nettopp det vi nå griper tak i, vi konsentrerer oss om nyrekrutteringen, og holde ned nede. Jeg tror vi kan si vi lykkes med den tette oppfølgingen vi gjør, sier Sigve Bolstad. Tre knivstikk i ryggen. Kameraet forteller hvem som stakk FOTO: POLITIET, OSLO S Krise og fornuft Av Anders Folkestad, leiar i UHO En fortvilet situasjon AV TORKIL R. IVERSEN Frode Holden har opplevd alle foreldres mareritt. Hans unge sønn begynte med stoff og endte opp på Plata ved Oslo Sentralstasjon. FOTO: TORBJØRN AAS Det holder ikke med overvåkning av Plata hvis det ikke gjøres noe med den alt for lette tilgangen til dop som forefinnes der. Men, jeg gleder meg over de siste tallene fra politiet som viser at flere barn og ungdommer blir fanget opp og hjulpet, sier Frode Holden. En far som har opplevd det helvete det er å se sin unge sønn i dette miljøet. 1ecstasy tablett nyttårsaften 2000 var inngangen Frode Holdens sønn Myo hadde til sitt narkotikamisbruk. Da gikk han i 10. klasse på ungdomsskolen. Like etter ble risikofaktorene svært synlig med skulking, sløvsinn og elendige prestasjoner på skolen. Holden var mistenksom og narkotikamisbruket ble avslørt. Flere runder med tvangsinnleggelse og mange former for terapi hjalp ikke. Det endte med rømninger og tilbakefall. Berømmer oslopolitiet Jeg har ikke tall på antall timer jeg har lett etter sønnen min i sentrum av Oslo. Henting i sentralarresten og kontakt med tjenestemennene ved politiposten på Oslo S. ble nesten ren rutine. Jeg må berømme oslopolitiet for den sympati og empati de utviste i en tid som er helt umulig å beskrive. Jeg traff også mange tjenestemenn som hadde ungdommer på min sønns alder. Dette var mennesker det var godt å støtte seg på i en veldig vond tid, sier Holden. Holden mener at det er viktig at foreldrene blir kontaktet med en gang når barn og ungdommer blir plukket opp av politiet. Det som overrasket meg var at tjenestemenn reagerte positivt på at jeg var edru når jeg hentet Myo. Det var ikke en selvfølge at foreldre til barn og ungdommer som ble plukket opp var det. For meg ble det derimot konstant beredskap når Myo var borte, sier Holden, som avslutningsvis sier han det nå ser ut som Myo er motivert for å legge rusmisbruket bak seg. Siden juni har han vært på Klokkegården og fulgt opplegget der fullt ut. Mitt råd til andre i samme situasjon er at man må aldri gi opp. Jeg tok tidlig kontakt med bl.a. barnevernet og politi. Jeg må berømme den hjelp jeg fikk fra dem. Vi må samle oss om eit kriseforlik, seier NHO-Bergesen. Industrien må vere lønnsleiande, seier Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet. Bakgrunnen er problema i konkurranseutsett industri. Offentleg sektor må bli meir effektiv og budsjetta må strammast til, legg NHO til. Årets tariffoppgjer var eit unntak, supplerer Bjørndalen. Dei er einige om det meste, dei gamle allierte, i alle fall at dei framleis vil ha hegemoniet over inntektspolitikken. Vi ser gryande fornuft, slår Dagbladet fast på leiarplass. Og VG håper på kriseforståing og meiner solidaritetsalternativet var ein suksess. Og så fartar dei i flokk og følgje frå Akersgata til hageselskap hos LO-leiaren. Kanskje fører hageselskapet til at ein hugsar endå færre av dei negative verknadene av solidaritetsalternativet. Manns minne blir kortare og kortare, og er vel no nede i om lag ei vekes tid, i alle fall når det gjeld kompliserte og store saker. Men sidan det framleis er aktuelt, må ein kunne minne om nokre av "solidaritetseffektane": Offentleg sektor i skvis, og den dårlege lønnsutviklinga for utdanningsgruppene har skapt ei omfattande rekrutterings- og kompetansekrise for viktige velferdsyrke. I privat sektor bar arbeidarane moderasjonen, medan funksjonærar og leiarar slapp unna. Og kompetansekrisa i det offentlege er slett ikkje over. Og problema er ikkje løyste. Det er berre vekesgamle nyheiter at det vil koste 40 milliardar å ruste opp skulane til vanleg offentleg byggstandar, at det manglar tre milliardar på å drive sjukehusa resten av året, og at vektarar overtar normalt politiarbeid fordi etaten manglar ressursar! For folk flest er det uforståeleg at det må vere slik i eit av verdas rikaste land. Men sjølvsagt er det fornuftig å sikre industrien og arbeidsplassane. Det er ille at utflagging og nedlegging tappar både by og land. Det trengst både "jern og hjerne", mest det siste. Industrien og resten av næringslivet er avhengig av ein kompetent offentleg sektor. Difor må det byggast bru mellom offentleg og privat sektor. Det må vere både eit mål for og eit verkemiddel i eit komande inntektspolitisk samarbeid. POLITIFORUM

18 Nordiske studiedager TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Nordiske studiedager et samarbeid mellom politiets fagforeninger i norden har nylig vært samlet. En rekke felles utfordringer i forhold til politirolle, politiutdanning, privatisering og vitnebeskyttelsesprogram ble drøftet sammen med deltagerlandenes rikspolitisjefer. Kommunalisering: Lite aktuelt i Norge Både forbundsleder Arne Johannessen og politidirektør Ingelin Killengreen var enige om at kommunalisering er lite aktuelt i Norge, selv om forbundslederen mente at det så smått har begynt i hovedstaden. Dette var et av temaene under studiedagene og som inngikk i en paneldebatt med de nordiske rikspolitisjefene. Killengreen mente at vi må ha et felles politi for hele landet. Kommunalt politi kan resultere i forskjellig rettshåndhevelse fra kommune til kommune, sa hun og servicenivået kan bli forskjellig. Servicenivået skal være tilnærmet likt over hele landet. Behøver vi full høgskoleutdanning? Under sitt innlegg kastet politidirektør Killengreen ut følgende "brannfakkel". I stedet for å privatisere polititjenestene mente hun at det er på tide å ta diskusjonen om å differensiere politiutdanningen. Vi må være mer kreative på dette området mente hun. Det er en rekke oppgaver som ligger i utkanten av politiarbeidet. Men i stedet for å privatisere tjenestene kan vi utdanne eget personale til å utføre politioppgaver innen et snevert felt. F. eks. ta 1 år ved Politihøgskolen i stedet for 3. Det kan bli en tøff diskusjon, men kan være veien å gå. Vi må tenke på om det er nødvendig med 3- årig politiutdanning på alle felt. Det kan være riktig å konsentrere seg om å bruke de riktige folkene til riktige oppgaver. Arne Johannessen, din kommentar til Killengreens utspill? Vi har tatt til orde for dette for 2 3 år siden. Det er også nedfelt i handlingsprogrammet vårt om at vi skal vurdere en slik modell. PF er klare for å gå inn i en slik diskusjon og starte debatten. Jeg ser for meg at vi kan ha en modulbasert politiutdanning hvor man starter med f eks 1 år. Så kan man jobbe noen år Behøver vi full høgskoleutdanning, spør Killengreen? og ta resten av Politihøgskoleutdanningen. HVA ER NORDISK POLITIFORBUND? Nordisk Politiforbund (NPF) ble stiftet i 1921, og er i dag en sammenslutning av de nordiske politiforbundene. NPF har som mål å få fram de nordiske polititjenestemennenes rolle. De nordiske studiedagene har vært avholdt hvert 4. år siden 1949 og skal være et forum for refleksjon, inspirasjon og diskusjon. Det er ikke et konstitusjonelt organ. Stor nytteverdi Jeg synes studiedagene har vært veldig bra, sier Arne Johannessen til Politiforum. Bare verdien av å treffe 15 kolleger fra hvert av de nordiske landene er stor, og dette i seg selv gir inspirasjon. I tillegg må jeg si at temaene var veldig bra, med ulike vinklinger på politirollen. Alt fra Elisabeth Rehn fra FN som informerte om internasjonale politioppdrag via Knut Storberget som snakket om politirollen i endring til politisjefene i Norden. Fokuset på internasjonaliseringen var nyttig og bra. Det var første gang politisjefene var med i NPFs regi? Ble dette som forventet? At vi klarer å samle politisjefene til et møte i NPF sin regi, er meget bra og et stort fremskritt. Det er historisk i seg selv og verdien er god. De blir kjent med den nordiske fagforeningskulturen på denne måten og vi får dialog. Vi må finne ut en måte å samhandle på i fellesskap. En del beslutninger kan komme til å bli tatt på nordisk nivå. Vi har tatt et steg videre, sier Arne Johannessen. Videre er Nordisk Råd en utfordring. At presidenten i rådet har vært til stede ved studiedagene under temaet politiets rolle i EU og det baltiske samarbeidet er verdifullt. Vi skal følge opp og gripe fatt i både vitnebeskyttelsesprogram og politirollen/politipolitikk gjennom NPF. Viktig å ha tid til diskusjon og refleksjon Samtidig er det viktig å ha tid til å diskutere og reflektere uten at man nødvendigvis skal ha vedtak og konklusjoner. I forhold til politirollen spesielt fikk vi mange vinklinger, sier forbundslederen. Man får testet synspunkter, og ikke minst; En del tanker som kom fram kan bli særdeles utfordrende for oss i tiden framover. F.eks påstander som blir kastet ut om at nå må politiet konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Hva mener de ulike aktørene med det? Bl.a politisjefene, Knut Storberget, og delvis oss selv. Det er en kjempeutfordring å ta tak i. Jan Karlsen, leder i Nordisk Politiforbund om studiedagene: Vi ser nok for mye på dagens situasjon i stedet for å se på hva som er utfordringene fremover. Det kan være sunt å få inn ytterligere flere krefter utenfra som ser på oss med andre øyne, og som kan skape mer engasjement og debatt. Nytte verdien av studiedagene er absolutt til stede, men vi må nok jobbe litt med å få studiedager som er mer framtidsrettet. Det er mange ting i debattene som vi må følge opp. Vi må også gripe fatt i sakene og følge de opp, og det skal vi gjøre i styret i NPF. Vi er nå i dialog med politisjefene og vi må ha en strategi for hvordan vi kan nå disse innen avgjørelser tas. Og det blir viktig å legge en strategi for et mer fremtidsrettet arbeid, sier Karlsen 18 POLITIFORUM

19 Forbundsleder Arne Johannessen, her sammen med leder i NPF, Jan Karlsen BJØRNØR OG VIKNA 1/2 STILLING LEDIG Politirollen i endring? Mens Arne Johannessen mente at trusselen mot politirollen er den manglende politiske debatten(!), satte Knut Storberget fra Justiskomiteen (Ap) opp noen politiske utfordringer: Han mente at politiet må våge å prioritere (rene politioppgaver) begrense (hjemmel og metode) balansere strafferetten ikke privatisere statens maktbruk la seg kontrollere ha flere tanker i hodet på en gang la politi være politisk aktør Han mente at politirollen er et speilbilde av samfunnsutviklingen, og at vi må se mer på hvordan politiet kan takle de situasjonene som oppstår. Politirollen er i utvikling, og har fått flere utvidede oppgaver, gjennom mer kriminalitet, flere straffehjemler og økt bruk av strafferetten. I tillegg har det kommet flere tvangshjemler (varetekt, pågripelse, vitneplikt), og ikke minst flere metoder som f eks romavlytting og telefonavlytting og ikke minst økt individualisering. Observatører fra Estland Fra Estland fikk to observatører være til stede under studiedagene: Ele Noku er leder for det estlandske politiforbundet som har 300 medlemmer. Det er ca 4000 polititjenestemenn i Estland. Under Sovjetperioden var det ikke lov å være medlem i en fagforening og forbundet ble stiftet først for tre år siden. I dag har de ni avdelinger og har hatt et flerårig samarbeide med Finsk Politiforbund. Ele Noku fortalte at de har jobbet for å få opp lønnen til politiet. De har fått en avtale som økte lønnen med 20 prosent. Dessverre er politilønnen likevel ikke til å leve av. POLITIFORUM

20 20 POLITIFORUM