NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, Pressen driver etterforskning positivt for rettssikkerheten? Tekst NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE &

2 Annonse NetCom

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 Lærebok i operativ polititjeneste 6 En farlig ufarliggjøring Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: Pressen driver etterforskning 11 Strengere regelverk for britisk presse 6 En farlig ufarliggjøring 12 Ikke annerledes enn andre politifolk 14 Månedens lokallagsleder 16 Oslo S: Redd ungdommen! 18 Nordiske studiedager 23 Innlegg og debatt I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax G-mail: utg Politiutdannelse «Down Under» 28 Desken på Kripos 29 men ikke på bekostning av kvalitet 30 Internett-kriminalitet års tjeneste Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax G-mail: aml Sommerlige forlystelser 34 Med skråblikk på 10 Pressen driver etter Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 10/ Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 16 Redd ungdommen fra Oslo S 27 Politikvinne nær drept Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Pressen driver etterforskning. Foto: Ole Martin Mortvedt 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Lærebok i polititaktikk lagt ut for åpent salg TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Mange innen politiet har reagert på at boka "Operativ polititjeneste" er lagt ut for åpent salg. Boka inneholder enkelte opplysninger fra "Direktiv i taktikk". Dette er informasjon som er klassifisert som tjenestesak. Enkelte kritiserer dette, mens andre mener det ikke er så alvorlig. Er det grunn til å endre rutinene? Bakgrunnen for at boka ble skrevet var at flere de ansatte ved Politihøgskolen så behovet for å gi politihøgskolestudentene en oppdatert lærebok i faget. Det som var på markedet var rett og slett for dårlig. Hovedforfatter Bjørn Vidar Pedersen fikk med seg flere erfarne og dyktige polititjenestemenn, og sammen laget de læreboka. Vi var klar over at et var en mulighet for at boka kunne komme på avveie, sier Bjørn Vidar Pedersen. Innholdet skulle ta høyde for dette. Likevel trodde vi at Politihøgskolen hadde en avtale med forlaget Vett og Viten om at boka ikke skulle legges ut for åpen salg, sier han. Det var selvsagt ikke i politifolks interesse å få spredd denne boka, og jeg kan skjønne at enkelte reagerer når den er å få kjøpt på det åpne markedet. Hos forlaget Vett og Viten opplyser forelegger og innehaver Jan Lien at det Sjef for Beredskapstroppen, Johan Fredriksen mener på generelt grunnlag at politiets metodevalg bør holdes tettere til brystet ikke er inngått noen avtale med Politihøgskolen om begrensninger i salget av boka, og han bekrefter samtidig at boka ligger for salg uten begrensninger. Hvis Politihøgskolen kommer med ønsker om å begrense salg av bøker vi utgir for de, skal vi selvfølgelig være med på å diskutere dette. Vi har full forståelse for at politiet ønsker å begrense salget av enkelte av sine lærebøker, opplyser Lien til Politiforum. Ved Politihøgskolen opplyser konstituert sjef Johan Brekke at skolen nå har under utarbeidelse et nytt system for kvalitetssikring av lærerbøker. Vi har sett behov for gjøre endringer i forhold til tidligere praksis, sier han. Det medfører bla. at vi nøye vil vurdere innholdet i bøker vi senere skal gi ut sett i forhold til sikkerhetsmessige, profesjonsmessige og taktiske hensyn. Når det gjelder omhandlet bok jobber vi nå med en fornyelse av boka, opplyser Brekke. I den vil vi holde unna spesielle emner. Dette stoffet vil vi ta inn i egne kompendium som vi trykker selv. Da vil vi ha mulighet til å "spisse" artiklene slik at de i større grad samsvarer med den kunnskapen som studentene skal ha etter at utdanningen er gjennomgått. Bøkene vil heretter inneholde mer generelle opplysninger som ellers er allment kjent, opplyser brekke. Deltasjefen kommenterer Opplysninger om politiets operative konsepter satt i system gjør jo at en eventuelt motstander kan ta sine forhåndsregler og bli vanskeligere å forholde seg til i en gitt situasjon, sier Johan Fredrik- sen, sjef for Beredskapstroppen ved Oslo Politidistrikt. Politiets konsepter må ikke bli forutsigbare. Hvis spredningen av boka kan bidra til dette, er det beklagelig, sier han. Politiet jobber i et åpent samfunn. Deler av boka er veldig generell, og innholdet tør være kjent, fortsetter Fredriksen. Slik sett vil skadevirkningen trolig være begrenset av å åpent selge boka, sier han. Men hvis påstanden om at boka er en slager i det kriminelle miljøet stemmer, er det et tankekors i seg selv. Bør rutinene for utgivelse og salg av slike bøker endres? Jeg synes det er grunn til å vurdere om senere oppdaterte utgaver skal vurderes solgt kun til tiltenkte målgrupper. Beredskapstroppen er også omhandlet i boka din kommentar? Det som står om Beredskapstroppen er så generelt at det ikke medfører noen skade. Fredriksen opplyser at en rekke forskjellige reglement nå kommer i revidert utgave, og at det gjør innholdet i boka mindre aktuelt nå enn da boka kom ut. 4 POLITIFORUM

5 Media driver etterforskning Pressen i Norge har langt friere tøyler enn britisk presse i forhold til å dekke etterforskning av straffesaker. Vi har sett det gjennom saken som også nådde førstesidene her til lands de tragiske drapene på Holly Wells og Jessica Chapman. Norske paralleller er ikke langt unna. Fra britisk hold har vi erfart at det vurderes om det i hele tatt blir reist noen rettssak mot de to siktede. Pressens forhåndsdømming blir vurdert til å umuliggjøre en rettferdig rettssak. Og det i en sak hvor detaljene fra åstedet i meget liten grad har blitt offentlig kjent faktisk i langt mindre grad enn hva som er vanlig i Norge. Om pressen har fått kjennskap til detaljer, er de i hvert fall ikke trykket. Hadde dette vært i Norge en trenger ikke å være hypotetisk ville man ha vært nødt til å dekke til åstedet og opprette flyforbud for å hindre at detaljer kom ut i pressen. Vi som lesere trenger ikke, og har ikke krav på, å få kjennskap til detaljer rundt drapene. Det er en usmakelig fråtsing i lidelse og død som kun er profittmotivert fra pressens side. I tillegg ser vi at tendensen er klar. Pressen betaler for historien til hovedpersoner og vitner. Så har vi Orderudsaken, hvor de involverte til stadighet evner å holde seg på avisenes førstesider nå med belønning på en million kroner for opplysninger i saken. Hva slags mennesker er det man håper å røre med slike pengesummer? Hva kan grunnen være til at opplysningene som ønskes ikke har kommet for dagen tidligere? Hva vil denne tendensen føre til på sikt? At involverte i straffesaker avventer å gi opplysninger til politiet før man får betalt for "tjenesten". Slike vitner vil ha liten troverdighet. Det er en samfunnsplikt å gi politi og rettsvesen de nødvendige opplysninger i straffesaker. Denne plikten skal ikke være basert på ønske om kortsiktig profitt. Rettssikkerheten er for viktig til å ødelegge den med kommersielle interesser. POLITIFORUM

6 Hverdagskriminalitet en farlig ufarliggjøring TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Smak på ordet "hverdagskriminalitet". Ganske ufarlig, ikke sant. Man hever ikke akkurat øyenbrynet til de store høyder når statistikktallene viser at de fleste slike saker blir henlagt uten videre etterforskning. Da er det mer interessant med spesialorgan, "Catch 22"og internasjonale arrangementer. Arne Jørgen Olafsen og Sigve Bolstad, henholdsvis leder og 1. nestleder i Oslo politiforening på tomten der politistasjonen kunne ha stått. Midt i smørøyet for behovet for mer politinærvær. Ved Ordensseksjonen ved Grønland politistasjon i Oslo er det ca. 30 etterforskere som skal ta seg av nær anmeldte forhold i løpet av dette året. Dette er forhold som ofte nevnes som hverdagskriminalitet. Som politiavdelingssjef Magnus Fosse sier, "vi rekker ikke å etterforske, vi kun saksbehandler". Det betyr kort at det eneste politiet gjør er å registrere at det har skjedd en kriminell handling for å så henlegge. Med nær 1000 straffesaker pr. etterforsker blir vi hindret i målrettet arbeid, sier Fosse. Alt vårt arbeid blir hendelsesstyrt. I tillegg opplever vi at penger som var satt av til å etterforske, blir inndratt for å dekke politiutgifter til statsbesøk. Det store arbeidspresset gjør at det er Heldigvis har mange av de unge ikke familie, og kan jobbe mye Magnus Fosse, poitiavdelingssjef Grønland politistasjon 6 POLITIFORUM stor utskifting av mannskapet hos Fosse. De aller fleste er helt nyutdannet. Jeg har to ansatte fra 99 kullet fra Politihøgskolen, resten av de ansatte er uteksaminert senere, de aller fleste i år, sier Fosse. Det forteller mye om arbeidsforholdene på seksjonen. Det store politikersviket ved Carl Berner Politiet brukte åtte årsverk eller ca. 2.1 mill. kroner til å utrede, Statsbygg brukte 21 millioner kroner til å kjøpe tomt. Alle konklusjoner pekte for et bygg med ny politistasjon rett ovenfor Carl Bernes plass, midt i indre del av Oslo Øst. En bydel preget av større behov for oppmerksomhet fra politiet. Tre år og to Stortingproposisjoner tok det å legge ny politistasjon død. Hverken nåværende eller forrige regjering fant grunn til å ta ny politistasjon inn i proposisjonen til Stortinget. Politikerne fant ikke penger til å gi Oslo Øst et sårt tiltrengt nærpoliti. Politiet trenger ikke en ny plass å henge jakkene var et av utsagnene som går igjen fra statssekretærnivå, sier leder for Oslo politiforening, Arne Jørgen Olaf- sen. Nå står tomten og samler søppel og er helt nedtagget. Miljøet rundt er preget av gjengdannelse og hverdagskriminalitet. Jeg kaller det for "Det store sviket mot befolkningen", sier Olafsen. På denne tomten kunne vi ikke fått en bedre beliggenhet. Befolkningsgrunnlaget vi har her tilsier et større behov for nærhet av politiet, sier han og fortsetter. Det ville ha laget et selvstendig faglig miljø rundt politistasjonen og ikke blitt noen ny varmestue. Kriminalpolitikk er også lokalpolitikk. En ny politistasjon hadde vært et kraftig politisk signal om å gi et polititilbud til en trengende bydel. Her kunne vi fått samlet politiressurser som i dag er spredd rundt om på mange forskjellige adresser. I det ligger også en betydelig mulighet til å effektivisere politiressursene, påpeker Olafsen. Men kampen om kronene når det gjelder hverdagskriminaliteten er ikke lett å vinne. Det er så mange andre felter som stikker av med oppmerksomheten og får de største overskriftene, sukker han. Mens han samtidig blir drømmende i øynene over hva politiet kunne fått utrettet med hverdagskriminaliteten med de samme ressurser som for eksempel Verdensbankens Oslo møte tidligere i sommer. Det hadde betydd langt mer for befolkningen, enn at Norge absolutt skulle være vertskap for noe andre land hadde takket nei til, sier han. Og spør samtidig om problemene er for langt unna beslutningstakerne som i stor grad er innflyttere til Oslo og som har postadresse Oslo 3. Vi ser at innbyggerne i Oslo øst er mye mer plaget av hverdagskriminalitet og gjendannelser sier Olafsen, og er samtidig klar over at han kan bli beskylt for å si at samfunnet er segregert. Men på mange måter er Oslo nettopp det sier han. Politiet må settes inn der det er størst behov. Men vil en politistasjon kunne gjøre noe fra eller til? Olafsen drar da sammenligningen med hva skøytebaner har å si for skøyteløperne. Det er ikke sikkert at skøyteløperne blir bedre av å ha ishaller, men det er all grunn til å tro at det hjelper. På samme viset mener han det er med å få en egen politistasjon i Oslo øst. Det er all mulig grunn til å tro at det hjelper.

7 Viser IT-systemene virkeligheten? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politiets IT satsing har medført mellom 70 og 80 forskjellige datasystemer i daglig bruk. Det er enorme mengder data som hver dag lastes inn i disse systemene. Etter at programmene har behandlet opplysningene, blir det som kommer ut av materiale brukt til analyser og som beslutningsgrunnlag for hvordan kriminaliteten best skal bekjempes. Men hvordan er kvaliteten på det som hentes ut? Ett eksempel Politiets Straffesakssystem kalt Strasak. Strasak gir datagrunnlaget for mye av den tallmessige oppfatningen politiet har av kriminalitetsutviklingen. Det er et forholdsvis detaljert system hvor man kategoriserer de forskjellige kriminalitetstyper. Men registreringen er tidkrevende og krever en forholdsvis god innsikt av brukeren. Det kreves i tillegg en ensartet policy på hvordan de forskjellige forholdene registeres. Kvaliteten på data som hentes ut av Strasak er dårligere nå enn før, sier 1. konsulent Liv S. Røed ved Straffesakseksjonen, Hamar politidistrikt. Det kommer av at det nå er langt flere som registrerer data. Før var det et fåtall kontorfunksjonærer som hadde dette som oppgave. De sørget for det ble en forholdsvis lik registrering i politidistriktet. Nå er registreringsjobben fordelt på langt flere, og det gir større anledning til forskjellige registreringer. Selv om vi bruker fryktelig mye ressurser på kvalitetskontroll, kommer vi ikke bort fra at det kvaliteten på tallene var bedre før, sier Liv S. Røed. Politistasjonssjef Stein Hustad ved Sentrum politistasjon i Oslo: Vi må få en bedre koordinering på hvilke opplysninger vi legger inn i datasystemene. "Et vanvittig surr" Politistasjonssjef Stein Arne Hustad ved Sentrum politistasjon er tøffere i ordbruken om datamaterialet som Strasak forsyner etaten med. Det er forskjeller innad i politidistriktene på hvordan man registrerer kriminaliteten, og enda større forskjell på hvordan det gjøres mellom de forskjellige politidistriktene, sier han. Og nevner som eksempel. Tyveri fra person på restaurant blir kodet som simpelt tyveri, mens tyveri fra den samme personen på gata utenfor restauranten blir kodet som grovt tyveri fordi at det er på offentlig sted. Saken er at begge steder er offentlig sted. Spørsmålet er: Hva velger den som koder saken grovt eller simpelt tyveri? spør Hustad. Eksemplene på lignende muligheter for feilregistrering i Strasak er mange. Ved Sentrum politistasjon har vi gått inn for en mer korrekt registrering, fortsetter han og viser til endinger statistikkgrunnlag for sentrum. Tallene viser nedgang for tyveri fra trikk, restauranter, hoteller og lignende, mens vi får en økning i antall grove tyverier som er det korrekte. Problemorientert politiarbeid Vi startet å arbeide problemorientert mot lommetyverier i Dette er grove tyverier tyveri på offentlig sted. Men i Oslo Politidistrikt er det ingen andre som gjør det slik, sier Hustad. Skjer den kriminelle handling på offentlig sted, må man bruke en kode for offentlig sted, og ikke fragmentere tallene og på den måten ufarliggjøre de. Grove tyverier fra person på offentlig sted er grovt tyveri. Det blir feil å da kode de som simpelt tyveri, fastslår politistasjonssjef Hustad. Hvis vi skal bekjempe kriminalitet på grunnlag av de statistikkene som kommer ut av Strasak, har vi et alt for dårlig analysegrunnlag, tordner Hustad. Pr. 1. august var nær 59 prosent av alle meldte straffbare forhold i Oslo vinningskriminalitet. Eller hverdagskriminalitet om man vil. Dette må vi gripe på en strukturert måte, og da er vi avhengige av et riktig datagrunnlag, sier en engasjert politistasjonssjef. Vinningskriminaliteten kan reduseres Hva er resepten på å få ned vinningskriminaliteten? Vi vet en god del om hvordan vi kan bekjempe en god del av vinningskriminaliteten, sier Hustad. 1 vi må jobbe problemorientert 2 Sette fokus på tilbakefallsprosenten. Et sivilisert land som Canada har i løpet av 15 år redusert tilbakefallsprosenten fra nesten 60 ned til 25 prosent. Mens vi i Norge har ca. 50 prosent tilbakefall. Det er en fallitterklæring når fengslene strekker seg til å tilby renseveske og rene sprøyter til de innsatte. Det medfører at de innsatte kommer ut av fengslene med skyhøy narkogjeld som selvsagt fører til at den kriminelle løpebane bare fortsetter, tordner Hustad. Men saken er at de som arbeider med hverdagskriminaliteten må bli tildelt nødvendige ressurser. Det kan være dataverktøy eller enkel kursing, sier Arne Jørgen Olafsen, leder for Oslo politiforening. Vi må utvikle etterforskningsmetodene til å jobbe mer effektivt, bla. utnytte muligheten til å bruke sivilt ansatte på flere områder. Det er et tankekors, sier Olafsen at 200 av de 700 etterforskerne ved Oslo PD arbeider med 70 prosent av sakene. Begge kommer inn på at i politikulturen er mye av arbeidet hendelsesstyrt, og at det må til en kulturendring med å gå over til mer systematisk politiarbeid. Det viser de områdene hvor man lykkes, det ligger systematikk bak de områdene hvor politiet lykkes, fremhever både stasjonssjef og fagforeningsleder nærmest unisont. POLITIFORUM

8 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER KAMPEN FOR Å BEVARA PENSJONSRETTAR HAR STARTA Onsdag 4.9. la pensjon kommisjonen til Sigbjørn Johnsen fram ein førebels innstilling, den endelege vert lagt fram 1.oktober Ved å lesa den førebels rapporten, ser ein raskt at det vert ein tøff kamp å bevara dagens ordningar når det gjeld pensjonsrettar, opptening, utbetalingsreglar, særaldersgrenser m.m. Det kan sjå ut som det er kun eit overordna mål: ALT SKAL VERTA DÅRLEGARE. (eller som det vert sagt politisk, det offentlege og private pensjonssystemet skal harmoniserast) Det er eit overordna politisk vedtak frå Stortinget om at ein skal få folk til å arbeida lenger i Norge, det er nødvendig for å takla "eldrebølga" om ein del år. Det vert stadig færre yrkesaktive bak kvar som skal leva av pensjon og andre trygde ytingar. Utvalet signaliserar at: Ein skal gå over frå ein bruttoordning til nettoordning når det gjeld pensjonsutbetalingar (som ein har i privat sektor) Det vil i praksis sei at dagens garanti med utbetaling på 66% vil falla bort. Ein vil får ein stipulert utbetaling på 66%. Ein signaliserar også at ein vil gå over til livsløpsopptening, dvs. at alle år skal tella med når det gjeld pensjonspoeng, og ikkje som i dag med "besteårsregelen". Dette vil særleg slå negativt ut for dei som har deltidsjobb, omsorgspermisjonar og folk med særaldersgrenser. Det vert lagt opp til at endringar i folketrygda skal finansierast av offentleg tilsette sine tenestepensjonar. Dette er urettferdig, for tenestepensjonar er avstått løn. Dei som vil og kan arbeida lenger skal premierast i høve til pensjonsutbetalingar. Det er positivt, men vert galt når det skal gå utover dei som på grunn av helse og innhaldet i jobben må slutta tidlegare. Det vert også sagt at SÆRALDERSGRENSENE MÅ MODERNISERAST. Våre tillitsvalte på alle plan har forstått at dette vert ein tøff kamp, difor legg ein nødvendige strategiar. PF er for alle positive tiltak som kan motivera folk til å arbeida lenger, og me er klar for å diskutera endringar. Men den lågaste særaldersgrensa skal gjelda for alle politiutdanna i politi- og lensmannsetaten. Mange politifolk er utslitt etter ein tøff og krevjande arbeidssituasjon, dei må få slutta når dei er 57 år også i framtida. Men eg er også sikkar på at mange har lyst til å jobba lenger, særleg dersom arbeidsgjevar legg tilhøva til retta med ein god seniorpolitikk og betre pensjonsutbetalingar når ein går av. Me får venta i spenning til den endelege rapporten vert lagt fram 1.oktober 2003 men PF i samarbeid med UHO vil møta godt førebudd til kamp. ARNE JOHANNESSEN Desse signala er nok for PF til å forstå at her må ein kvessa kniven og gjera seg klar til kamp ein kamp for å kjempa for goder og rettar som er opparbeidd. Som forbundsleiaren i Politiets Pensjonistforbund Magnar Myrmel har sagt til meg mange gonger, det er dei yrkesaktive som må kjempa for gode pensjonsordninga for når ein vert pensjonist er det for seint. Makta er hos yrkesorganisasjonane. Det er kloke ord, men det er ikkje så lett å få folk i åra til å interessera seg for pensjonsrettar, for det er langt fram. Men dersom det vert snakk om å forverra dagens særaldersgrenser vert det nok ikkje vanskeleg å moblisera massen. For betre lønsvilkår har me fått 5000 medlemmer til å gå i tog, for å bevara særaldersgrensa kan me moblisera fleire Eg er glad for at me er medlem av ein hovudorganisasjon (UHO) når denne kampen skal kjempast, det er ein klar styrke i dette arbeidet. PF har starta førebuingsarbeidet, både med eige pensjonsutval som skal samarbeida med Rogalands Forsking m.fl. og me samarbeider i eit eige utval i UHO regi. POLITIFORUM

10 Økende kommersialisering av kriminaljournalistikken Til gavn eller skade for etterforskningen? AV OLE MARTIN MORTVEDT Vi har alle sett det, og kommer til å se det igjen. Detaljerte saksopplysninger fra etterforskning og hovedforhandling står på avisenes førstesider. Mistenkte leser i avisen at de skal pågripes. Vitner leser andres forklaringer i avisen, og kan tilpasse egen forklaring til hva andre har opplyst. Hvordan påvirker dette politiets etterforskning? mer opp mot kontroll av riktigheten i en rekke forklaringer, sier utrykningsleder Asbjørn Hansen hos Kripos. Vi opplever at vitner trekker sine forklaringer under henvisning til at det de sa i avhøret var opplysninger de hadde lest i avisen. Eller vi opplever at vitner gir forklaringer for å skade eller uriktig hjelpe andre involverte. Vi har behov for å kunne kontrollere riktigheten av tilståelser, og møter de samme problemene der, sier Hansen. Eksempelvis var det 65 personer som tilstod å ha drept Olof Palme. Vi må vite med sikkerhet om opplysningene som fremkommer stammer fra selvopplevde hendelser, eller om forklaringen kan være farget av noe som har stått i media, sier den erfarne taktikeren. En belastning for pårørende For pårørende er det selvsagt ekstra belastende å lese detaljerte opplysninger fra den kriminelle handlingen. Det gjelder både ofrenes og gjerningsmennenes familier. Dette er parter som er direkte eller indirekte ufrivillig er involvert, og som burde spares for ytterligere lidelse ved å ha nære familiemedlemmer eksponert med de mest grusomme detaljer på forsidene. I tillegg opplever vi at enkelte forsvarere forsøker å svekke troverdigheten til motpartens vitner Pressens etterforskning til gavn eller skade for etterforskningen? FOTO: KNUT FJELDSTAD / SCANPIX Pressen har en jobb å gjøre. Allmennheten har krav på å være orientert om det som skjer i samfunnet. Kriminaljournalistikken får stor oppmerksomhet, og de riktige forsidene er viktig i kampen om leserne. Det er noe av grunnen til at aviser og nyhetskanaler er villige til å bruke store ressurser til å selv drive etterforskning parallelt med politiet. Dyktige kriminalreportere klarer i enkelte tilfeller å finne saksopplysninger før politiet. Samtidig lekker det opplysninger fra både forsvarere og politi under etterforskningen. Og pressen trykker lekkasjene. For etterforskeren gir dette problemed å lekke opplysninger, eventuelt stille spørsmål fra tidligere livssituasjoner. Det er uverdig at vitner skal komme til og fra rettssaker med jakker over hodet for å unngå å bli smurt utover avissidene sammen med detaljerte opplysninger om tidligere livsførsel. Har man klart å legge en tidligere belastet livsførsel bak seg, og etablert seg på nytt, er det selvsagt et slag i ansiktet å få alt servert på nytt. Det kan i værste fall gjøre at vitner kvier seg for å ta kontakt med politiet med opplysninger som kan være viktig for etterforskningen. Statsadvokat skeptisk til regulering av media Statsadvokat Jørn Maurud, særlig kjent fra Orderudsaken, har ingen tro på å lovregulere pressens virksomhet på dette området. Jeg tror ikke det nødvendigvis er tjenlig for noen at det blir et forbud mot å gi detaljerte saksopplysninger, sier han. Pressen har selv egne etiske retningslinjer, og dersom pressen i større utstrekning levde opp til disse tror jeg mye ville være løst ved det. For eksempel kunne jeg ønske meg at pressen i større grad tar på alvor at de også har et ansvar for å beskytte personer som i gitte situasjoner ikke er i stand til dèt. Vi ser med jevne mellomrom folk som har vært utsatt for alvorlige hendelser få mikrofon og notisblokk stukket under nesen, og som helt uten presseerfaring kommer med uttalelser som de i ettertid trolig angrer. Tilsvarende for tendensen til stadig å skulle offentliggjøre navn på og bilde av sentrale vitner i straffesaker. Dette påfører vitnene en helt unødvendig tilleggsbelastning når de gjør sin lovpålagte samfunnsplikt, og jeg kan vanskelig se at allmennhetens interesse i informasjon egentlig forsvarer dette, sier Maurud. Mediedekningen er ikke svart hvitt, sier Maurud. Det er klart det kan være ergelig og vanskeliggjørende for våre saker når det trykkes opplysninger vi ønsker å konfrontere vitner og siktede med, men vi er på den annen side avhengig av at media dekker sakene vi arbeider med. Politi og påtalemyndighet drar ofte nytte av tips som 10 POLITIFORUM

11 kommer som følge av mediaomtale. Faktisk så finner det av og til sted et visst samarbeid mellom presse og politi for nettopp å få hjelp i en rekke saker. I tillegg fokuserer Maurud på den allmennpreventive effekten som oppnås ved at pressen dekker saker. Den effekten hadde vært lik null om allmennheten ikke fikk innblikk i sakenes karakter, sier han. Riksadvokaten vil gi forsvarerne taushetsplikt Det er lekkasjene fra sakens parter under etterforskningen som virkelig er tilskade, hevder Maurud. Vi så i Orderudsaken åpenbare lekkasjer fra både politi/ påtalemyndighet og fra forsvarere som skadet saken. For politi og påtalemyndighet tror jeg disse lekkasjene ofte skjer uten at den som lekker selv er klar over hvilken skade det gjør. For forsvarerne har jeg mer inntrykk av at lekkasjene har et bestemt formål i forhold til en kommende eller pågående rettssak, mener Maurud. Riksadvokat Tor-Aksel Busch tar nå initiativ til å få endret loven, slik at forsvarere får taushetsplikt i forhold til å gi informasjon fra straffesaksdokumentene. Dette er en oppfølgning av forslag fra medieutvalget oppnevnt av Riksadvokaten og Advokatforeningen i fellesskap vinteren Utvalget ble oppnevnt som følge av kritikken som ble reist etter lekkasjene fra politi/ påtalemyndighet og advokater under Orderudsaken. Økende kommersialisering i kriminaljournalistikken Maurud, vil vi oppleve at aviser går ut med en belønninger for å få historiene før politiet? Det har vi allerede sett, sier Maurud. Men hvor skadelig er nå egentlig det?, spør han. Jeg har faktisk flere ganger hatt stor nytte av å konfrontere både tiltalte og vitner i retten med deres egne uttalelser til media uttalelser disse ofte ikke vil vedstå seg når de senere forklarer seg til politiet eller i retten. Det er for meg vanskelig å ha bastante meninger om hvor skadelig dette egentlig er, avslutter Maurud. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Statsadvokat Jørn Maurud er ser både fordeler og ulemper med pressens interesse for kriminalsaker Strengere regelverk for britisk presse TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT I Norge er det ennå ikke kjent at nyhetskanalene direkte har gått inn på å betale vitner med forbehold om frikjennelse eller idømmelse i rettssaken. I Britisk media er dette imidlertid avdekket. Er det grunn til å stille spørsmålet når vil dette skje i Norge? England: Pressen kan svekke rettssikkerheten Presswise i England som tilsvarer Pressens Faglige Utvalg tar opp saken "The Jeremy Thorpe trial" fra 1970 som et eksempel på at ett av vitnene var lovet dobbel betaling for hans historie av en avis hvis tiltalte ble kjent skyldig. Avdekkingen av dette førte til at vitnets troverdighet klart ble trukket i tvil. Det kunne medføre at både påtale og forsvarersiden mistet et viktig vitne, og man risikerte en mulig svekkelse av rettssikkerheten. Presswise skriver at når pressen går inn på ordninger med å betale vitner for deres historier, er det med på å svekke rettssikkerheten. Det er lett å se for seg at både forsvarer og påtalemyndighet utfordrer troverdigheten til de vitner som har fått betaling av pressen for å komme med historien. 1. statsadvokat Lasse Qvigstad mange prater for mye om innholdet i straffesaker til media. Det kan igjen føre til at skyldige går fri, eller at uskyldige blir dømt. Aftenposten melder at den britiske justisministeren nå har fremmet et lovforslag som skal gjøre det ulovlig for avisene å tilby betaling for å få intervjuer med vitner i straffesaker. I England gir loven "Contempt of Court Act 1981" domstolen anledning til å ilegge bøter hvis en utgivelse innvirker på rettsforhandlingene med sin kontakt med partene. I flere forskjellige straffesaker har aviser blitt ilagt bøter for å ha påvirket vitner. Ifølge Presswise har engelsk Påtalemyndighet anledning til å sette en mediekanal under etterforskning hvis dekningen av en sak, eller kontakten med vitner kan anses å svekke den forklaring de fremlegger. Et vitne som har blitt betalt eller blitt lovet betaling kan lett bli fristet til å holde tilbake informasjon, eller til og med holde på en uriktig forklaring i en misforstått troskap overfor den som betaler i et forsøk på å oppfylle forpliktelser til media. Det gjør at troverdigheten til slike vitner lett blir plukket fra hverandre. 1. statsadvokat Lasse Qvigstad opplyser at det i Norge ikke er noe forbud mot å betale vitner. Det eneste som er straffbart er om vitner gir uriktige opplysninger. Det er opp til vitnene selv å avgjøre om de skal fortelle til media hva som har fremkommet i politiavhør. "Jeg tror ikke det er politisk mulig å få innført tilsvarende engelsk lovverk i Norge", sier Qvigstad. Som i samme åndedrag viser til at engelsk presse har meget strenge bestemmelser for hva de kan dekke av straffesaker. Det gjør at pressen der i svært liten grad gjengir detaljer fra etterforskningen. Kunne du ha ønsket deg britiske tilstander? Jeg kjenner i for liten grad til det britiske lovverket, men hadde vel ønsket en noe strammere regi i forhold til hva media dekker. Noe er rett og slett til skade for etterforskningen. Det er ikke uvanlig at verdien av politiforklaringer blir svekket ved at pressen har gjengitt detaljer fra åsteder og beslag, sier Qvigstad. POLITIFORUM

12 Ikke annerledes enn andre politifolk TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Opprinnelig fra Vietnam Født: I 1971 Kom til Norge i 1983 Hvordan er politiet som arbeidsplass for ansatte med en annen etnisk bakgrunn. Hvordan er kollegene, og er det noen reaksjoner fra publikum. Politiforum møtte Hue Nguyen. Hue Nguyen kom til Norge fra Vietnam i Da var han 12 år gammel. Etter 4 år i Norge flyttet han med fosterfamilien til Tanzania i en to-årsperiode, før de kom tilbake til Norge. I dag bor og jobber han i Østfold politidistrikt, Moss politistasjon som etterforsker ved liv/legeme/helbred etter en periode ved Narkotika/vinning. Hvorfor valgte du politiyrket? Jeg hadde ikke politiet som drømmeyrke. Det var mer tilfeldig at jeg kom over en annonse. Den gangen bodde jeg i Tromsø. Jeg var i Marinen i 4 år. Da jeg søkte første gang hadde jeg ikke nok poeng, men da jeg søkte to år etterpå hadde jeg fullført noen fag jeg manglet, og kom inn. Hue Nguyen gikk ut av Politihøgskolen i Han hadde familie på Østlandet og det var naturlig å søke seg jobb i nærheten. Hvordan ble du mottatt på Politihøgskolen? Jeg har følt meg veldig godt mottatt både på Politihøgskolen og overalt. De fleste opplever vel noen konflikter med kollegaer underveis, og det har jeg også gjort. Men jeg relaterer ikke disse til min etniske bakgrunn. Jeg velger i hvert fall og ikke gjøre det. Politiet er jo hierarkisk oppbygd og det er system man lærer å forholde seg til. Merker du noe negativt ute blant publikum? Heller motsatt. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Både norske og de med utenlandsk bakgrunn. Jeg har hatt et kort vikariat i Oslo. Der traff jeg ofte folk ute med innvandrerbakgrunn. Afrikanere, asiatere og folk du ikke forbinder med Europa. De ga uttrykk for at det var positivt å se folk med innvandrerbakgrunn i politiet. De følte seg rett og slett lettere forstått. Tror du selv at det er lettere for deg å håndtere klientell med annen etnisk opprinnelse? Ja, hvis vi tar utgangspunkt i at jeg forstår hvordan det er å være innvandrer i Norge. Jeg vet hva slags følelser som ligger bak når det gjelder å bli konfrontert av politiet. De føler seg vel ikke "urettferdig" behandlet rasisme som begrep er mye misbrukt blant innvandrere selv, synes jeg. Hvis de blir kontrollert av en som også er utlending kan de ikke bruke det som argument. Det er fordeler sånn sett med innvandrerbakgrunn. Også nordmenn har gitt positive tilbakemeldinger og synes det er bra at utlendinger er kommet inn i politiet. Jeg har aldri opplevet noen negative bemerkninger fra publikum. Selvfølgelig kan det forekomme uten at jeg selv har hørt det. Det har vært kommentarer som "å finnes det gulinger i politiet også?" Det blir nok mer bak ryggen enn direkte til meg. Burde det være andre opptakskriterier for søkere med ikke-europisk opprinnelse i politiet i Norge? Nei, det synes jeg blir feil. Det skal ikke være studenter som får mildere krav. Kriteriene bør være like. Det kan kanskje skape vanskeligheter for de som har hatt mildere krav. Det er lettere å vite at man har kommet inn på samme grunnlag som de andre. Politibetjent Hue Nguyen i Moss opplever politiet som en positiv arbeidsplass. Blir du brukt til spesielle oppdrag? Jeg blir ikke utkalt spesielt til oppdrag som gjelder f eks vietnamesere. Gruppeleder er veldig bevisst på ikke å bruke meg bare fordi jeg er vietnameser. Det er bare hvis noen ikke kan gjøre seg forstått. Hue avslutter med at han i det store og hele ikke har vært utsatt for noen form for diskriminering verken i forhold til utdanningen eller i jobben. En jobb han trives i. 12 POLITIFORUM

13 Side 13 BERTEL O. STEEN POLITIFORUM

14 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Etterforsker og lokallagsleder TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Navn: Grete Soot Alder: 40 år Grad: Spesialetterforsker, politispesialist, politioverbetjent og lokallagsleder Lokallag: PF Økokrim Medlemmer: 47 Å være tillitsvalgt i særorganene er annerledes. Hvordan når et forholdsvis lite PF lokallag frem overfor PF sentralt. Og hvordan er det å drive organisasjonsarbeid på en arbeidsplass med stor grad av tverrfaglighet. Lokallagslederen ved Økokrim er månedens profil. Soot fremmer et godt forhold mellom Økokrim og Politiets fellesforbund. Einar Høgetveit, sjef Økokrim Håndjernene er ikke det Grete Soot bruker mest i jobben som lokallagsleder men de ligger klare hvis hun må arrestere Økokrim sjef Einar Høgetveit i manglende bruk av Hovedavtalen. er er det vanskelig å drive lønns- utbryter Grete Soot i det -Hkamp, Politiforum stiger inn i fagforeningshulen. Folk er står på til de stuper, og er nok mer interessert i faget enn lønnsslippen, sier hun. Politifolkene må bli mer bevisst sin verdi! Folk her er veldig lojale, og slutter i liten grad selv om vi ser både offentlige og det private næringsliv tilbyr lønninger godt over det vi får. Hva med årets lønnsoppgjør? På Økokrim er vi for det meste politispesialister som har fått gjennomsnittlig et tillegg på kr Når de lokale lønnsforhandlingene er ferdige kan det bety at det generelle tillegget blir 3,1 prosent. Vi må akseptere at det er kolleger med en spesiell kompetanse som blir vurdert som vanskeligere å rekruttere og beholde og som ledelsen ønsker å honorere mer. Vi trives meget godt i jobben ved Økokrim fortsetter lokallagslederen. Her jobber vi i små grupper, og følger sakene fra anmeldelse til avsluttet hovedforhandling. Tverrfagligheten gjør at vi får flere vinklinger inn mot samme problem. Mange oppgaver kunne ikke vært løst uten tverrfaglig samarbeid, sier Soot Påtalestyrt etterforskning Ved Økokrim er etterforskningen er påtalestyrt, er det ideelt? Dette er integrert påtale i praksis, sier Soot. Vi jobber tett sammen med juristene, og det er veldig lærerrikt. Men for å utnytte ressursene best mulig, hadde det vært best å hatt en taktisk etterforskningsleder. Det er politiet som har etterforskningskompetanse, og etterforskningens taktiske grep er politikvinnen eller mannen den beste til å vurdere. Men jeg understreker at det er viktig at det er et tett samarbeid mellom den operativ ledelse av etterforskningen og de juridiske vurderingene og det juridiske arbeidet, sier Soot. Poenget er at etterforskningen ikke kan styres av verken jussen eller taktikken alene. Hvilken betydning har politikompetansen slik dere jobber? Da jeg arbeidet ute i politidistriktene tenkte jeg ikke så mye over hva politikompetansen var. Alle rundt meg hadde forståelse av det å drive etterforskning. Men ved Økokrim har jeg blitt mer bevist på at nettopp politikompetansen er noe vi må ta vare på og videreutvikle. Det handler om å kunne kommunisere, skaffe informasjon, se sammenhenger, være objektiv og tenke taktisk. Den bakgrunn polititjenestekvinner og menn får igjennom den veldig varierte arbeidsdagen er verdifull også i jobben her ved Økokrim sier hun engasjert. Selve grunntanken ved Økokrim er nettopp tverrfagligheten. Her drives etterforskningen i egne team som er sammensatt på bakgrunn av den kompetanse det er behov for. Økokrim er både et etterforsknings- og et påtaleorgan, og er faktisk det eneste etterforskningsorganet som også er et eget statsadvokatembete. Økokrim bistår politiet over hele landet både med prosjektledelse og med etterforskning av kriminalitet innen økonomi, miljø, data og pengespor-etterforskning i annen type kriminalitet hvor profitt er motiv. Forholdet til Politiets Fellesforbund Jeg føler meg veldig godt mottatt av PF som forholdsvis ny tillitsvalgt, sier Soot. Det er lett å få svar når jeg ringer til forbundskontoret, og som tillitsvalgt har jeg fått deltatt på forskjellige typer opplæring som har vært kompetansegivende. Er du fornøyd med den nye stillingsstrukturen? Spesialmedarbeiderne hadde lønn og grad som førstebetjenter. Noen har nå en følelse av å ha blitt "degradert" ved å ha blitt politibetjenter. Det gjør at vi føler at den alternative karrierevei ikke er synlig. Vi må ha et alternativ til lederkarrieren både med tanke på lønn og stillingskategorier. Jeg savner politirådgiveren i den nye stillingsstrukturen. Likevel er stillingsstrukturen positiv i og med at det nå er forutsigbart hva som skal til for å få mer lønn, ansvar, kompetanse og risiko. Kompetanse er avgjørende for oss for å konkurrere lønnsmessig, sier Soot. PHS har en stor utfordring i å gi politiet en målbar kompetanse. Det haster for PHS å komme opp med en utdanning som gir vekttall. Det ser vi i konkurransen med andre fagområder som er representert ved Økokrim, hvor folk som slår i bordet med vekttall mye lettere kan argumentere for høyere lønn enn de som har kursbevis fra PHS, til tross for at PHS gir bedre kompetanse for de oppgaver som skal løses, sier hun. 14 POLITIFORUM

15 Leverandør av Politi Prøveprosjektet med TV overvåkning ved og rundt Oslo Sentralstasjon: Tlf Din Trygghet Vårt ansvar! TV-overvåkning Alarmanlegg Adgangskontroll Vakthold Verditransport POLITIFORUM

16 Oslo S Redd ungdommen AV OLE MARTIN MORTVEDT En solskinnsdag i august på Oslo S tungt belastede narkomane henger rundt ved kiosken på "Plata". Nede på havna ved skur 51 ser vi ytterlige et tredvetall nedrusede personer. Noen har akkurat satt skuddet med heroin og siger sakte sammen. Andre jobber med å få stoffet oppløst, bunnen av en colaboks gjør nytten som blandekar. Dette er deler av miljøet som hittil i år har tiltrukket seg 218 ungdommer under 18 år. Samfunnet engasjerer seg når forsvunnet ungdom er på dagsorden. Jenter som stikker av med Internettvenner og unggutter som i ren eventyrlyst tjuvlåner mammas bil har vi alle sett på forsidene i sommer. Det vi derimot ikke har sett er alle de ungdommene som har drevet rundt Oslo S uten mål og mening. Kameraoperatørene ved politiposten ved Oslo S har pr. 1. august satt politiet på sporet av 218 ungdommer som har blitt kontaktet på stedet. Det har resultert i nesten 200 henvendelser til Dette miljøet må ungdommen forhindres i å bli rekruttert til. barnevern og foreldre. 13 av disse ungdommene har vært etterlyst av foreldrene. Det er ikke vanskelig å sette seg inn den fortvilelse og uro som preger foreldrene når den håpefulle plutselig er borte. Men det er ikke bare et Oslo problem. Nær halvparten av ungdommene som er påtruffet ved Oslo S har Oslo som hjemkommune. Resten kommer fra andre deler av landet. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hva har unge mødre med små barn å gjøre i miljøet? Politiet griper inn Ungdom fristes med gratis dop Leder av politiposten ved Oslo S., Sigve Bolstad opplyser at politiet er kjent med at ungdom som kommer nye til miljøet på "Plata" får tilgang til gratis dop. Gratis i form av gjenytelser hvor jentene må betale med sex, og guttene må gjøre "andre tjenester". Men dopen er "gratis" kun får å få de hektet på stoffet. Det er slik de kyniske narkolangerne jobber for å utvide salgsvolumet. Egentlig noe vi alle vet. En kort spasertur i området er nedslående. Lidende narkomane som har problemer med selv de enkleste ting. Sprøytespissene ligger enkelte steder så tett som singelen på gårdsplassen hjemme. I løpet av kort tid traff Politiforum følgende: Aftenposten med journalist og fotograf. En representant for Landsforbundet mot stoff. Ambulansetjenesten i Oslo som berget en som hadde fått overdose og 2 polititjenestemenn i sykkelpatrulje. Alle var inne og gjorde sin del av jobben, men lite var i grunnen endret. Hva er det som trekker ungdommen hit? spør Bolstad. Uansett hva svaret er, 218 ungdommer er ved hjelp av overvåkingskameraene og operatørene ved Oslo S fått en henvendelse fra politiet i år. Kanskje var det akkurat denne kontakten som resulterte i at ungdommen tok til vettet, og reiste hjem. Kanskje det var denne ene telefonen fra politiet som gjorde mor og far oppmerksom på at poden ikke var på sykkeltur på Sørlandet, men i stedet på "Plata" Rekrutteringen redusert Ved siden av å avdekke ungdom i en meget utsatt situasjon, har Fjernsynsovervåkingsprosjektet (FOV) med sine 6 kamera avdekket et stort antall lovbrudd og forhindret mange. Liv er spart, sier Bolstad. Ved hjelp av kameraovervåking på særlig belastede områder kan vi med få ressurser følge med på store områder, og sende patruljer dit det er behov. Han slår fast at kameraovervåking er et godt forebyggende redskap og at bildene som tas er uvurderlig som bevismateriale ved for eksempel gjenslagsmål hvor det ofte er uklart hvem som gjør hva. I tillegg er kameraovervåkingen med på å øke sikkerheten til de som passerer området hver dag. En kort gjennomgang av enkelte av videokuttene går voldsfilmene en høy gang forskjellen er at her er det ingen stuntmenn som tar de alvorlige situasjonene. Og offeret blir liggende. Det er et overbevisende tallmateriale som FOV kan legge frem etter prøvedrift som startet i november Statistikken for 2002 viser at tilfanget av ungdommer i juli er langt mindre enn i vintermånedene. Fra nær 50 ungdommer i februar og en nedgang til 20 ungdommer i august taler for seg selv. Juli skulle i utgangspunktet gi oss flere ungdommer enn på vinteren, sier Bolstad, og bruker dette som ett av eksemplene på at politiets innsats nytter. Det er på dette området vi konsentrerer vår virksomhet sier han. Det tjener lite å jage de tungt narkomane til andre steder, hvor FOTO: POLITIET, OSLO S 16 POLITIFORUM

17 Folkestads Hjørne n fra dette sted! FOTO: POL T ET, OSLO S skulle de da gjøre av seg, spør han retorisk. I barnehager og skolegårder? Det de trenger er behandling og det er ikke politiets oppgave. "Barn og unge som er på vei over i en kriminell løpebane, har etter min mening et krav på at samfunnet griper fatt i dem", sa Justisminister Odd Einar Dørum i en uttalelse Det er nettopp det vi nå griper tak i, vi konsentrerer oss om nyrekrutteringen, og holde ned nede. Jeg tror vi kan si vi lykkes med den tette oppfølgingen vi gjør, sier Sigve Bolstad. Tre knivstikk i ryggen. Kameraet forteller hvem som stakk FOTO: POLITIET, OSLO S Krise og fornuft Av Anders Folkestad, leiar i UHO En fortvilet situasjon AV TORKIL R. IVERSEN Frode Holden har opplevd alle foreldres mareritt. Hans unge sønn begynte med stoff og endte opp på Plata ved Oslo Sentralstasjon. FOTO: TORBJØRN AAS Det holder ikke med overvåkning av Plata hvis det ikke gjøres noe med den alt for lette tilgangen til dop som forefinnes der. Men, jeg gleder meg over de siste tallene fra politiet som viser at flere barn og ungdommer blir fanget opp og hjulpet, sier Frode Holden. En far som har opplevd det helvete det er å se sin unge sønn i dette miljøet. 1ecstasy tablett nyttårsaften 2000 var inngangen Frode Holdens sønn Myo hadde til sitt narkotikamisbruk. Da gikk han i 10. klasse på ungdomsskolen. Like etter ble risikofaktorene svært synlig med skulking, sløvsinn og elendige prestasjoner på skolen. Holden var mistenksom og narkotikamisbruket ble avslørt. Flere runder med tvangsinnleggelse og mange former for terapi hjalp ikke. Det endte med rømninger og tilbakefall. Berømmer oslopolitiet Jeg har ikke tall på antall timer jeg har lett etter sønnen min i sentrum av Oslo. Henting i sentralarresten og kontakt med tjenestemennene ved politiposten på Oslo S. ble nesten ren rutine. Jeg må berømme oslopolitiet for den sympati og empati de utviste i en tid som er helt umulig å beskrive. Jeg traff også mange tjenestemenn som hadde ungdommer på min sønns alder. Dette var mennesker det var godt å støtte seg på i en veldig vond tid, sier Holden. Holden mener at det er viktig at foreldrene blir kontaktet med en gang når barn og ungdommer blir plukket opp av politiet. Det som overrasket meg var at tjenestemenn reagerte positivt på at jeg var edru når jeg hentet Myo. Det var ikke en selvfølge at foreldre til barn og ungdommer som ble plukket opp var det. For meg ble det derimot konstant beredskap når Myo var borte, sier Holden, som avslutningsvis sier han det nå ser ut som Myo er motivert for å legge rusmisbruket bak seg. Siden juni har han vært på Klokkegården og fulgt opplegget der fullt ut. Mitt råd til andre i samme situasjon er at man må aldri gi opp. Jeg tok tidlig kontakt med bl.a. barnevernet og politi. Jeg må berømme den hjelp jeg fikk fra dem. Vi må samle oss om eit kriseforlik, seier NHO-Bergesen. Industrien må vere lønnsleiande, seier Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet. Bakgrunnen er problema i konkurranseutsett industri. Offentleg sektor må bli meir effektiv og budsjetta må strammast til, legg NHO til. Årets tariffoppgjer var eit unntak, supplerer Bjørndalen. Dei er einige om det meste, dei gamle allierte, i alle fall at dei framleis vil ha hegemoniet over inntektspolitikken. Vi ser gryande fornuft, slår Dagbladet fast på leiarplass. Og VG håper på kriseforståing og meiner solidaritetsalternativet var ein suksess. Og så fartar dei i flokk og følgje frå Akersgata til hageselskap hos LO-leiaren. Kanskje fører hageselskapet til at ein hugsar endå færre av dei negative verknadene av solidaritetsalternativet. Manns minne blir kortare og kortare, og er vel no nede i om lag ei vekes tid, i alle fall når det gjeld kompliserte og store saker. Men sidan det framleis er aktuelt, må ein kunne minne om nokre av "solidaritetseffektane": Offentleg sektor i skvis, og den dårlege lønnsutviklinga for utdanningsgruppene har skapt ei omfattande rekrutterings- og kompetansekrise for viktige velferdsyrke. I privat sektor bar arbeidarane moderasjonen, medan funksjonærar og leiarar slapp unna. Og kompetansekrisa i det offentlege er slett ikkje over. Og problema er ikkje løyste. Det er berre vekesgamle nyheiter at det vil koste 40 milliardar å ruste opp skulane til vanleg offentleg byggstandar, at det manglar tre milliardar på å drive sjukehusa resten av året, og at vektarar overtar normalt politiarbeid fordi etaten manglar ressursar! For folk flest er det uforståeleg at det må vere slik i eit av verdas rikaste land. Men sjølvsagt er det fornuftig å sikre industrien og arbeidsplassane. Det er ille at utflagging og nedlegging tappar både by og land. Det trengst både "jern og hjerne", mest det siste. Industrien og resten av næringslivet er avhengig av ein kompetent offentleg sektor. Difor må det byggast bru mellom offentleg og privat sektor. Det må vere både eit mål for og eit verkemiddel i eit komande inntektspolitisk samarbeid. POLITIFORUM

18 Nordiske studiedager TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Nordiske studiedager et samarbeid mellom politiets fagforeninger i norden har nylig vært samlet. En rekke felles utfordringer i forhold til politirolle, politiutdanning, privatisering og vitnebeskyttelsesprogram ble drøftet sammen med deltagerlandenes rikspolitisjefer. Kommunalisering: Lite aktuelt i Norge Både forbundsleder Arne Johannessen og politidirektør Ingelin Killengreen var enige om at kommunalisering er lite aktuelt i Norge, selv om forbundslederen mente at det så smått har begynt i hovedstaden. Dette var et av temaene under studiedagene og som inngikk i en paneldebatt med de nordiske rikspolitisjefene. Killengreen mente at vi må ha et felles politi for hele landet. Kommunalt politi kan resultere i forskjellig rettshåndhevelse fra kommune til kommune, sa hun og servicenivået kan bli forskjellig. Servicenivået skal være tilnærmet likt over hele landet. Behøver vi full høgskoleutdanning? Under sitt innlegg kastet politidirektør Killengreen ut følgende "brannfakkel". I stedet for å privatisere polititjenestene mente hun at det er på tide å ta diskusjonen om å differensiere politiutdanningen. Vi må være mer kreative på dette området mente hun. Det er en rekke oppgaver som ligger i utkanten av politiarbeidet. Men i stedet for å privatisere tjenestene kan vi utdanne eget personale til å utføre politioppgaver innen et snevert felt. F. eks. ta 1 år ved Politihøgskolen i stedet for 3. Det kan bli en tøff diskusjon, men kan være veien å gå. Vi må tenke på om det er nødvendig med 3- årig politiutdanning på alle felt. Det kan være riktig å konsentrere seg om å bruke de riktige folkene til riktige oppgaver. Arne Johannessen, din kommentar til Killengreens utspill? Vi har tatt til orde for dette for 2 3 år siden. Det er også nedfelt i handlingsprogrammet vårt om at vi skal vurdere en slik modell. PF er klare for å gå inn i en slik diskusjon og starte debatten. Jeg ser for meg at vi kan ha en modulbasert politiutdanning hvor man starter med f eks 1 år. Så kan man jobbe noen år Behøver vi full høgskoleutdanning, spør Killengreen? og ta resten av Politihøgskoleutdanningen. HVA ER NORDISK POLITIFORBUND? Nordisk Politiforbund (NPF) ble stiftet i 1921, og er i dag en sammenslutning av de nordiske politiforbundene. NPF har som mål å få fram de nordiske polititjenestemennenes rolle. De nordiske studiedagene har vært avholdt hvert 4. år siden 1949 og skal være et forum for refleksjon, inspirasjon og diskusjon. Det er ikke et konstitusjonelt organ. Stor nytteverdi Jeg synes studiedagene har vært veldig bra, sier Arne Johannessen til Politiforum. Bare verdien av å treffe 15 kolleger fra hvert av de nordiske landene er stor, og dette i seg selv gir inspirasjon. I tillegg må jeg si at temaene var veldig bra, med ulike vinklinger på politirollen. Alt fra Elisabeth Rehn fra FN som informerte om internasjonale politioppdrag via Knut Storberget som snakket om politirollen i endring til politisjefene i Norden. Fokuset på internasjonaliseringen var nyttig og bra. Det var første gang politisjefene var med i NPFs regi? Ble dette som forventet? At vi klarer å samle politisjefene til et møte i NPF sin regi, er meget bra og et stort fremskritt. Det er historisk i seg selv og verdien er god. De blir kjent med den nordiske fagforeningskulturen på denne måten og vi får dialog. Vi må finne ut en måte å samhandle på i fellesskap. En del beslutninger kan komme til å bli tatt på nordisk nivå. Vi har tatt et steg videre, sier Arne Johannessen. Videre er Nordisk Råd en utfordring. At presidenten i rådet har vært til stede ved studiedagene under temaet politiets rolle i EU og det baltiske samarbeidet er verdifullt. Vi skal følge opp og gripe fatt i både vitnebeskyttelsesprogram og politirollen/politipolitikk gjennom NPF. Viktig å ha tid til diskusjon og refleksjon Samtidig er det viktig å ha tid til å diskutere og reflektere uten at man nødvendigvis skal ha vedtak og konklusjoner. I forhold til politirollen spesielt fikk vi mange vinklinger, sier forbundslederen. Man får testet synspunkter, og ikke minst; En del tanker som kom fram kan bli særdeles utfordrende for oss i tiden framover. F.eks påstander som blir kastet ut om at nå må politiet konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Hva mener de ulike aktørene med det? Bl.a politisjefene, Knut Storberget, og delvis oss selv. Det er en kjempeutfordring å ta tak i. Jan Karlsen, leder i Nordisk Politiforbund om studiedagene: Vi ser nok for mye på dagens situasjon i stedet for å se på hva som er utfordringene fremover. Det kan være sunt å få inn ytterligere flere krefter utenfra som ser på oss med andre øyne, og som kan skape mer engasjement og debatt. Nytte verdien av studiedagene er absolutt til stede, men vi må nok jobbe litt med å få studiedager som er mer framtidsrettet. Det er mange ting i debattene som vi må følge opp. Vi må også gripe fatt i sakene og følge de opp, og det skal vi gjøre i styret i NPF. Vi er nå i dialog med politisjefene og vi må ha en strategi for hvordan vi kan nå disse innen avgjørelser tas. Og det blir viktig å legge en strategi for et mer fremtidsrettet arbeid, sier Karlsen 18 POLITIFORUM

19 Forbundsleder Arne Johannessen, her sammen med leder i NPF, Jan Karlsen BJØRNØR OG VIKNA 1/2 STILLING LEDIG Politirollen i endring? Mens Arne Johannessen mente at trusselen mot politirollen er den manglende politiske debatten(!), satte Knut Storberget fra Justiskomiteen (Ap) opp noen politiske utfordringer: Han mente at politiet må våge å prioritere (rene politioppgaver) begrense (hjemmel og metode) balansere strafferetten ikke privatisere statens maktbruk la seg kontrollere ha flere tanker i hodet på en gang la politi være politisk aktør Han mente at politirollen er et speilbilde av samfunnsutviklingen, og at vi må se mer på hvordan politiet kan takle de situasjonene som oppstår. Politirollen er i utvikling, og har fått flere utvidede oppgaver, gjennom mer kriminalitet, flere straffehjemler og økt bruk av strafferetten. I tillegg har det kommet flere tvangshjemler (varetekt, pågripelse, vitneplikt), og ikke minst flere metoder som f eks romavlytting og telefonavlytting og ikke minst økt individualisering. Observatører fra Estland Fra Estland fikk to observatører være til stede under studiedagene: Ele Noku er leder for det estlandske politiforbundet som har 300 medlemmer. Det er ca 4000 polititjenestemenn i Estland. Under Sovjetperioden var det ikke lov å være medlem i en fagforening og forbundet ble stiftet først for tre år siden. I dag har de ni avdelinger og har hatt et flerårig samarbeide med Finsk Politiforbund. Ele Noku fortalte at de har jobbet for å få opp lønnen til politiet. De har fått en avtale som økte lønnen med 20 prosent. Dessverre er politilønnen likevel ikke til å leve av. POLITIFORUM

20 20 POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Til : Justis- og beredskapsdepartementet 20. 9. 13 Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Trygghet er en av bærebjelkene for bosetting og vekst i hele landet. Det er derfor riktig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Innledning. kapittel 1

Innledning. kapittel 1 [[[start kap] kapittel 1 Innledning Kreves det et naturlig talent for å bli en god forsvarer? Svaret på dette er et utvetydig «tja». Antakelig kreves det visse evner, men mye er det nok mulig å lære seg.

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer