Rendølenes holdninger til store rovdyr

Transkript

1 Rendølenes holdninger til store rovdyr Resultater av ROSAREN sin spørreundersøkelse om rovdyr En forundersøkelse i forbindelse med prosjektet ROSAREN (Rovdyr og samfunnet i Rendalen). Rapporten gir en sammenfatning av resultatene etter en stor spørreundersøkelse gjennomført sommeren 2011 med fokus på holdninger til de fire store rovdyrartene og hvilke effekter nærværet av disse har hatt på kommunens innbyggere. 2011

2 1 Innhold 1 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn Om Rendalen kommune Om Rosaren prosjektet Formålet med undersøkelsen og operasjonalisering Metode og utvalg Validitet Reliabilitet Demografi Kjønnsfordeling Alder Bosted Utdanningsnivå Tilhørighet i Rendalen Oppsummering demografi Holdninger Holdninger og kommunetilhørighet Holdninger og kjønn Holdninger og utdannelse Holdninger og alder Holdninger hos de som jobber i primærnæringen Bestandstall Rovdyr i nærområdet Oppsummering holdninger Frykt Ferdsel i utmarka Barn og skolevei Farlige rovdyr? Oppsummering frykt Personlig påvirkning Oppsummering personlig påvirkning ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 1

3 10 Primærnæringen Oppsummering primærnæringen Jegerinteresser Rovdyrs innvirkning på jaktmuligheter Oppsummering jegerinteresser Omdømme og muligheter for utvikling av nye næringer Næringsutvikling Konklusjon omdømme og næringsutvikling Forvaltning Konklusjon forvaltning Kunnskapsnivå og engasjement Vurdering av eget kunnskapsnivå Vurdering av eget engasjement i rovdyrsaken Konklusjon kunnskapsnivå og engasjement Ungdommenes holdninger Holdninger Frykt Personlig påvirkning Forvaltning Omdømme og næringsutvikling Kunnskapsnivå og engasjement Konklusjon ungdomsundersøkelse Sammenligninger med andre undersøkelser NINA undersøkelsen Syn på ulvebestand: Ulv i nærheten av bostedet: Frykt Glommen-undersøkelsen Kilder Vedlegg: ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 2

4 2 Forord ROSAREN-prosjektet ble etablert for å se på muligheter i en kommune med rovdyr. Prosjektet skal ikke drive politikk for eller imot rovdyr men se på hvilke muligheter rovdyrene gir når de først er her. For å ha et best mulig bilde av nå-situasjonen i Rendalen har vi i sommer gjennomført en stor spørreundersøkelse rettet mot alle kommunens innbyggere. Hensikten har vært å skaffe seg en oversikt slik at tiltak kan tilpasses situasjonen. Reaksjonene på undersøkelsen viser at temaet engasjerer og vi er glade for at en stor andel har tatt seg tid til å svare. Tusen takk til alle dere! Med ønske om et godt klima for forskjeller og en utvikling av kommunen vår uavhengig av synspunkter i rovdyrsaken. Rendalen oktober 2011 Bente Hagen Prosjektleder Erling Myhre Erling Mømb Jonny Haugset Laila Rosenborg Ole Bakmann Ole Jakob Akre Ole Karl Romenstad Thomas Nilsen Øyvind Fredriksson ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 3

5 3 Sammendrag Prosjektet Rovdyr og samfunnet i Rendalen effekter og muligheter (ROSAREN) startet opp i januar 2011 etter initiativ fra Rendalen kommune og med økonomisk støtte fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. For at prosjektet skal ha et riktig bilde av situasjonen i Rendalen når det gjelder holdninger til rovdyr og til dels også effekten disse har på den enkelte, ble det satt i gang en spørreundersøkelse sommeren Spørreundersøkelsen ble lagt ut på nett og en kopi ble sendt alle husstander i kommunen. Ved svarfristens utløp hadde 477 personer svart på undersøkelsen. Dette betyr at 24,2 prosent av alle kommunens innbyggere har svart, eller 51,1 prosent av alle husholdninger. I tillegg ble alle kommunens ungdomsskoleelever bedt om å svare på undersøkelsen, her svarte 68 personer, en svarprosent på 92. Blant de som svarer er menn, de fra 30 år og oppover og de med høyere utdannelse overrepresentert i forhold til den faktiske fordelingen i kommunen. Her kommer en oppsummering av funnene i undersøkelsen. Vi fokuserer her mest på hva flertallet har svart på det enkelte spørsmål. Hele analyserapporten kan fås ved henvendelse til prosjektet. Det gis uttrykk for negative holdninger til alle fire rovdyrartene det spørres om, 74 prosent er svært eller delvis negative til ulv, 62,1 er negative til bjørn, 56,8 prosent er negative til jerv og 41,2 prosent er negative til gaupe. Gjennom hele undersøkelsen er holdningene til rovdyrene prioritert i samme mønster med ulv og bjørn som mest konfliktfylt og jerv og spesielt gaupe som minst. Holdningene er mer negative jo lengre personen har bodd i kommunen, menn er svakt mer negative enn kvinner og de med lavere utdanning er svakt mer negative enn resten. Det er også en tydelig trend at de eldste aldersgruppene er mest negative. De som jobber i primærnæringen er overrepresentert blant de som er negative, som eksempel er 85,7 prosent av disse negative til ulv. Flertallet ønsker å redusere antall store rovdyr i Rendalen. 82,2 prosent ønsker færre ulv, 73,7 prosent ønsker færre bjørn, 70,6 prosent ønsker færre jerv og 55 prosent ønsker færre gaupe. 94 prosent av de som jobber i primærnæringen ønsker å redusere antall ulv i kommunen. På spørsmål om personen ønsker å ha store rovdyr i nærheten av der de bor svarer 87,5 prosent absolutt ikke eller helst ikke til ulv, 82,9 prosent sier det samme om bjørn, 79,5 prosent om jerv og 73,5 prosent om gaupe. Her har flere av de som har svart at de er positive til rovdyr svart nei til å ha rovdyrene i nærheten av der de bor, som eksempel har 20,5 prosent av de som svarte at de er positive til ulv svart at de ikke ønsker ulv der de bor. Litt over halvparten av befolkningen i kommunen er redd for å treffe ulv og bjørn (henholdsvis 55,3 og 56,1 prosent). Her er de som har bodd lenge i kommunen, kvinner og de som er 70 år og eldre overrepresentert. De som jobber i primærnæringen er svakt underrepresentert blant de som er redde. Flertallet (48,3 %) ferdes like mye i skogen når det er rovdyr der som når det ikke er rovdyr der, mens 46,8 prosent svarer at de ferdes mindre i skogen. 30,8 prosent har svart at de er redde for sine barns skolevei når det gjelder store rovdyr. 75,7 prosent mener ulven er farlig, mens 79,6 prosent mener bjørnen er farlig. Flertallet anser ikke jerv og gaupe som farlig. 55,7 prosent oppgir at de store rovdyrene har senket deres trivsel ved å bo i Rendalen, tilsvarende svarer 13,4 prosent at de har fått økt trivsel. 18,3 prosent sier de har fått redusert sine inntekter som næringsdrivende på grunn av rovdyr, mens 2,1 prosent oppgir økte inntekter på grunn av rovdyr. 17,7 prosent svarer at de har opplevd økonomiske tap som gårdbrukere. 42 prosent oppgir at de har ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 4

6 opplevd negativ påvirkning på egne jaktmuligheter på grunn av store rovdyr. 17,1 prosent sier de er påført økonomisk tap ved jaktutleie. Personene som har svart ble bedt om å vurdere hvor enige de var i 13 ulike påstander, på en skala med fem ulike svaralternativer fra veldig enig til veldig uenig. Vi setter her opp påstandene og det alternativet som har fått flest svar: «Bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon»: Veldig enig: 70,8 %. «Folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr»: Veldig enig: 77,3 %. «Det bør ikke være rovdyr der det er sauedrift»: Veldig enig: 68,5 %. «Det er bra med egne rovdyrsoner»: Veldig uenig: 23,3 %. «Sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene»: Veldig uenig: 24,3 % og veldig enig: 22,6 %. «Beiteretten må opprettholdes slik den er i dag»: Veldig enig: 68,5 %. «Sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr»: Veldig uenig: 48,3 %. «Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold»: veldig uenig: 65,8 %. «Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser»: Veldig uenig: 56 %. «Rendalen kommune taper på å ha store rovdyr i kommunen»: Veldig enig: 50,2 %. «Rendalen kommune tjener på å ha store rovdyr i kommunen»: Veldig uenig: 52,2 %. «Rendalen kommune blir dårlig fremstilt i media i forbindelse med store rovdyr»: Veldig enig: 43,5 %. «Kommuner med stort rovdyrtrykk bør få kompensasjon fra staten»: Veldig enig: 66,1 %. 74,9 prosent mener de store rovdyrene er negativt for Rendalen kommune. På spørsmålet «hvordan anser du muligheten for å utnytte rovdyrene til noe positivt når det gjelder utvikling av ny næring» har flertallet (58,8 %) svart «dårlig mulighet». 15 prosent anser muligheten som god. Et flertall (51,2 %) ønsker at kommunen skal forvalte de store rovdyrene. På andre plass kommer delt ansvar mellom stat og kommune (18,3 %). Her er det de eldste, de med lavest utdanning og de med flest år i kommunen som er overrepresentert blant de som ønsker kommunal forvaltning. Også de som er negative til rovdyr ønsker helst en kommunal forvaltning av rovdyrene. De som svarer på undersøkelsen er bedt om å vurdere sitt eget kunnskapsnivå når det gjelder rovdyr. 67,1 prosent mener de har god kunnskap. Når det gjelder engasjement i rovdyrsaken svarer 49,9 prosent at de er veldig engasjert, mens 48,6 prosent svarer middels. 68 av kommunenes 72 ungdomsskoleelever har svart på undersøkelsen. En trend som går igjen i alle spørsmålene er at selv om flertallet av de unge er negative til rovdyr er de unge er mindre negative enn de voksne og de er mindre bastante i sine svar, det vil si at de sjeldnere velger de to ytterste svarkategoriene. Noen eksempler på forskjeller: 33,8 prosent sier de er negative til ulv, mot 53,9 prosent av de voksne. 26,9 prosent sier antall ulv er fint slik det er, mot kun 8 prosent av de voksne. 33,8 prosent av de unge mener ulven er ufarlig, mot 13,8 prosent av de voksne. 38,2 prosent er redde for å møte ulv (mot 55,3 %). 2,9 prosent av ungdommene er redde for rovdyr på gene skolevei, mens 30,8 prosent av de voksne er redde for barnas skolevei. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 5

7 4 Bakgrunn 4.1 Om Rendalen kommune Rendalen er en kommune i Østerdalen, i Hedmark fylke. Rendalen er den største landkommunen i Sør-Norge med sine 3179,5 kvadratkilometer. I hele landet bor det i snitt 15,1 personer pr kvadratkilometer. I Rendalen bor det kun 0, personer pr kvadratkilometer Primærnæringen står sterkt i 2200 skogkommunen Rendalen. Av kommunens 306 bedrifter er 85 innen landbruk og innen skogbruk. (SSB.no) 2000 Som i mange andre distriktskommuner sliter 1900 Rendalen med fraflytting og 1800 befolkningsnedgang. Befolkningen har utviklet seg fra 2313 personer i 1997 til 1981 Figur nr 1: Befolkningsutvikling (SSB.no) personer ved inngangen av Dette betyr en nedgang på 332 personer i løpet av 14 år. (Se diagram) Det er en større andel i aldersgruppen fra 50 år og oppover i Rendalen enn hva som er landsgjennomsnittet. Spesielt er forskjellen stor i gruppen over 80 år. Tilsvarende er det færre av de yngste (under 50 år) i forhold til landssnittet. Statistikken viser også at utdanningsnivået i Rendalen er lavere enn landsgjennomsnittet Om Rosaren prosjektet Rovdyr og samfunnet i Rendalen, effekter og muligheter (ROSAREN) er et 2-årig prosjekt initiert av Rendalen kommune og finansiert av kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektet startet opp i januar Rovdyr i denne sammenhengen vil si de fire store: ulv, bjørn, jerv og gaupe. ROSAREN er nøytralt i rovdyrspørsmålet og skal ikke drive politikk. Prosjektet er et forsøk på å skape en mer konstruktiv energi lokalt, når rovdyr først er her. Ulven er mest omstridt, men selv om ulven skulle bli borte så vil det være andre rovdyr i Rendalen. Prosjektet vil flytte fokus over på hvilke muligheter som finnes for å skape noe positivt ut av den gitte situasjon. Det er ingen tvil om at rovdyrene gir negative økonomiske konsekvenser for enkelte, men det er brukt lite ressurser på å vurdere mulighetene for positive konsekvenser gjennom alternativ bruk av utmarka. Prosjektet skal stimulere til kreativitet og nytenkning i forhold til å leve med rovdyr og øke innbyggernes optimisme og stolthet av egen kommune og omverdenens omdømme av Rendalen. Prosjektet ledes av en prosjektleder i 50 prosent stilling og en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra primærnæringen og annet næringsliv m.m. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 6

8 4.3 Formålet med undersøkelsen og operasjonalisering Rosaren prosjektet ønsker å undersøke tre faktorer: - innbyggernes holdninger til rovdyr - rovdyrenes effekter på innbyggere og lokalsamfunnet - muligheter rovdyrene gir når det gjelder næringsutvikling Denne undersøkelsen er en del av dette. Den fokuserer på holdninger og dels også effekter gjennom å spørre om personlig påvirkning (frykt, endret trivsel, økonomisk påvirkning mm) som rovdyrene gir. Gjennom media får vi et inntrykk av at rovdyrkonflikten er stor. Prosjektet har ønsket å undersøke om motstanden mot rovdyr er så stor som mediebildet tyder på eller om det kun er et mindretall på begge yttersider i debatten som får plass i media. Undersøkelsen ønsker å avdekke holdningen til flertallet av kommunens innbyggere. Rosaren-prosjektet ønsker å gjennomføre undersøkelsen for å få et bilde av nå-situasjonen som gjør det mulig å bestemme videre tiltak. For eksempel er det ikke nødvendig å jobbe med informasjon for å dempe frykt hvis det viser seg at frykt ikke er et problem. Når vi snakker om rovdyr i denne undersøkelsen mener vi de fire store, ulv, bjørn, jerv og gaupe. I enkelte sammenligninger vil det være for plasskrevende å vise resultater på alle fire artene og da brukes den arten som har en størst prosentandel på den negative siden. Ettersom vårt fokus er videre tiltak kan vi i noen sammenhenger anklages for å gå dypest ned i materien der det er konflikt. Dette er ikke fordi vi ønsker å dyrke konflikten, men fordi det vil være mest nyttig for oss å jobbe der det er et problem heller enn der det er konsensus. Denne rapporten har til hensikt å formidle resultatene i undersøkelsen på en lettforståelig måte. Alle spørsmålene presenteres med svarfordeling og litt om over- og underrepresentasjon. Målet her er å gå i bredden heller enn i dybden. Vi ser heller ikke på kausalitet (årsak/virkning) i denne sammenhengen. Empirien er tilgjengelig for styringsgruppa for å kunne gå i dybden der det er nødvendig/ønskelig og en regresjonsanalyse som ser på sammenhenger kan være aktuelt som neste skritt. Resultatene er ikke vektet slik at respondentene gir et nøyaktig bilde av sammensettingen i kommunen, her er alle svar med og teller like mye selv om noen grupper e roverrepresentert. Disse vil være presentert. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 7

9 5 Metode og utvalg Vi ønsket og nå så mange som mulig av kommunenes innbyggere og valgte derfor kvantitativ metode og spørreskjemaundersøkelse. Spørreskjema ble lagt ut på kommunens (og prosjektets nettsider), men for å sikre deltakelse blant alle aldersgrupper og uavhengig av teknologiske ferdigheter ble spørreskjema sendt i posten til alle kommunens husstander. Det var ingen begrensning i hvor mange som burde svare pr husholdning, men det ble bare sendt ut et skjema pr hus. De ble imidlertid oppfordret til å svare på nett, kopiere opp skjema eller ta kontakt for å få flere skjema. Undersøkelsen ble informert om gjennom nettsider, lokal media inkludert NRK Hedmark og Oppland. Spørreskjemaet besto av 21 lukkede/prekodede svar. Spørsmålene er balansert for ikke å virke ledende. Unntaket er siste spørsmål som skal måle holdninger og derfor består av påstander som respondentene skal si seg enig eller uenig i. Det er også brukt kontrollspørsmål for å måle hvor konsekvente respondentene er i sine svar. Utvalget i undersøkelsen er tilfeldig ved at alle i populasjonen (dvs alle kommunens innbyggere) har like stor mulighet til å delta i undersøkelsen. Det var mulig å svare på undersøkelsen mellom 23. juni og 30. august. 477 personer svarte på undersøkelsen. Ved inngangen til 2011 var det 1974 innbyggere i kommunen. Det betyr at 24,2 prosent av alle kommunens innbyggere har svart. Kommunen har 933 husholdninger, altså har 51,1 prosent av alle husholdninger svart. Tar vi bort alle under 18 år (363 stk) og alle over 80 år (108 stk) så er svarprosenten: 31,7. I tillegg fikk alle kommunens ungdomsskoleelever mulighet til å svare på undersøkelsen. 68 elever svarte og dette er en svarprosent på 92 i denne aldersgruppen. Ungdomsundersøkelsen er ikke slått sammen med resten av dataene, men behandles for seg i et eget kapitel. Denne rapporten presenterer egen empiri, men også noen sekundærdata fra blant annet statistisk sentralbyrå og noen sammenligninger med to nasjonale undersøkelser av nordmenns holdninger til rovdyr. 5.1 Validitet Med validitet menes hvor gyldige eller relevante dataene vi har samlet inn er for å måle det vi ønsker å måle. I denne undersøkelsen har vi ønsket å fokusere på holdninger til rovdyr og hvilke effekter disse har hatt på kommunens innbyggere. Vi mener dataene vi har samlet inn i spørreundersøkelsen har høy validitet og at de gir et godt bilde av holdninger, mens de gir deler av bildet når det gjelder effekter. Effektene er målt bare gjennom respondentenes egne subjektive oppfatninger på noen spørsmål om personlig påvirkning. Et fullstendig bilde av påvirkningen av samfunnet som helhet og kanskje spesielt for landbruksnæringen får vi ikke gjennom denne undersøkelsen. Det krever en mer omfattende analyse med sammenligninger av utviklingstrender på nasjonalt basis. Her har vi fokusert på de elementene som er relevant for Rosaren-prosjektet, som for eksempel frykt og endringer i livskvalitet. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 8

10 5.2 Reliabilitet Med reliabilitet menes hvor pålitelige dataen er. Undersøkelsen er gjennomført kun med et mål for øyet: å samle så sann informasjon som mulig. Den høye svarprosenten styrker undersøkelsen. Respondentene kunne være helt anonyme og dette øker sjansen for pålitelige data. Temaet rovdyr er konfliktfylt og det er sterke fronter på begge sider. Det er derfor en fare for at de med sterke meninger har svart strategisk for å fremme sin side, det vil si svare mer bastant/i ytterskalaen enn det som nødvendigvis er tilfelle. Når det gjelder ungdomsundersøkelsen er det en fare for at svarene har blitt mer tilfeldig fordi temaet ikke opptar på samme måte eller fordi respondentene ikke forsto alle spørsmålene. Det siste ble forsøkt forhindret ved at prosjektleder var til stede for å svare på spørsmål og også definerte noen ord som forvaltning, kompensasjon, rovviltnemnd og lignende. På bakgrunn av dette anser vi undersøkelsen for å ha høy reliabilitet. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 9

11 6 Demografi 6.1 Kjønnsfordeling Rendalen kommune har 1974 innbyggere (ved inngangen av 2011). Kvinnene er i et lite flertall med 992, mot 982 menn. (Ssb.no) Prosentfordelingen blir henholdsvis: 50,3 og 49,7. I denne undersøkelsen er det imidlertid mennene overrepresentert. 278 menn har besvart undersøkelsen og det betyr at hele 28,3 prosent av kommunens menn har svart. 196 kvinner har svart og dette utgjør 19,7 av alle kvinner. Menn Kvinner Figur nr 2:Ovenfor: Kjønnsfordeling i Rendalen. Nedenfor: kjønnsfordeling i undersøkelsen. Menn 6.2 Alder Kvinner Figur nr 3 viser aldersfordelingen i prosent pr inngangen av Blå søyle viser Rendalen og rød søyle viser gjennomsnitt for hele landet år 6-15 år år år år år år år år år 80 år og over Her er det påfallende at Rendalen ligger under gjennomsnitt på alle de seks yngste kategoriene. Men Rendalen ligger over snittet på alle kategoriene fra 50 år og oppover. Størst er forskjellene i kategorien 80 år og oppover hvor Rendalen har 9,1 prosent av sin Figur nr 3: Aldersfordeling: rød søyle=norge. Blå søyle= Rendalen kommune (Ssb.no). befolkning, mens landsgjennomsnittet er 4,5. I kategorien år har Rendalen kun 3,3 prosent av sin befolkning mens landsgjennomsnittet nesten er dobbelt så høyt med 6,4 prosent. Diagrammet nedenfor viser aldersfordelingen på de som har svart på undersøkelsen. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 10

12 Flest besvarelser kom fra aldersgruppen år: 129 besvarelser, deretter kom den eldste gruppen med de fra 70 år og oppover: 102 svar. Svarprosenten synker med alderen og det er kun 10 besvarelser fra de under 20 år år år år år år 70 år eller eldre Rendalen Besvarelser Figur nr 4: Aldersfordeling. Blå søyle= Rendalen, rød søyle= de som har svart på undersøkelsen. Figuren nr 4 viser aldersfordeling i Rendalen i blå søyle og hvordan aldersfordelingen blant respondentene i undersøkelsen er i rød søyle. For å kunne sammenligne med tall fra SSB har vi slått sammen og Vi ser at de to yngste alderskategoriene er underrepresentert i undersøkelsen og at de fire eldste kategoriene er overrepresentert. De yngste holdninger kommer imidlertid fram i den spesielle undersøkelsen vi har gjort mot alle kommunens ungdomsskole elever. 6.3 Bosted Rendalen er en geografisk stor kommune, men med et lavt innbyggertall. Kommunen er delt opp i flere små grender. Det ble først tenkt å bruke oppdeling i grender under bosted, men da ville enkeltpersoner kunne kjennes igjen ut i fra besvarelsen. Bosted ble derfor delt opp i Øvre Rendal, Ytre Rendal og Annet. Øvre og Ytre henspiller på en inndeling som er vanlig på folkemunne, etter at dette var egne kommuner fram til Spørsmålet om bosted ble ansett som irrelevant og blir sett bort ifra i analysen. Øvre Rendal består av: Finstad, Unsetbrenna, Unset, Elvål, Midtskogen, Haugset, Østagrenda, Bergset, Haarset og Hanestad. Ytre Rendal består av: Hornset, Otnes, Midtveis, Lomnessjøen, Kvernes, Åkre, Fiskvik, Åkrestrømmen, Andrå og Sjølisand. Annet kategorien var tiltenkt hytteeiere eller andre med en tilknytning til Rendalen. Vi ser imidlertid at mange som ikke har likt Øvre/Ytre delingen har svart Annet. De som har krysset av begge deler har også blitt plassert under Annet Øvre Rendal Ytre Rendal Annet Figur nr 5: Bosted blant respondentene. Flest fra Ytre Rendal har svart, 260 personer. Fra Øvre Rendal har 193 svart, mens 22 oppgir Annet under bosted. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 11

13 6.4 Utdanningsnivå Diagrammet viser prosentvis fordeling på utdanningsnivået til personer over 16 år pr 2009 sammenlignet med utdanningen våre respondenter oppgir. Blå søyle viser prosentvis fordeling på våre besvarelser, rød søyle viser faktisk prosentvis fordeling av utdanningsnivået i Rendalen og grønn søyle viser landsgjennomsnittet Grunnskole Videregående skole Høgskole og/eller universitet Besvarelser Rendalen totalt Norge totalt Figur nr 6: Utdanningsnivå i besvarelsen sammenlignet med det faktiske utdanningsnivået i Rendalen og i Norge. (SSB.no) Rendalen har en høyere andel på de laveste nivåene. På grunnskolenivå har Rendalen 34,3 prosent mot lands-gjennomsnittet på 28,3 prosent. Gruppen med videregående utdanning dominerer for begge områder, men Rendalen har flest, med 46,9 prosent mot landssnittet på 40,7 prosent. Når det gjelder høyere utdanning (høgskole og universitet) ligger Rendalen under snittet. Vi har slått sammen både kortere og lengere høyere utdanning og Rendalen har 16,5 prosent mot landsgjennomsnittet på 25,9. Flertallet av våre respondenter har videregående skole som sin høyeste utdanning, 47,6 prosent oppgir dette og denne gruppen er dermed svakt overrepresentert både i forhold til kommune- og landsgjennomsnitt. 18,6 oppgir grunnskole som sin høyeste utdanning, denne gruppen er sterkt underrepresentert i forhold til det faktiske utdanningsnivået i kommunen. 33,8 prosent oppgir at de har høyere utdanning, det vil si på høgskole eller universitet. Utdanningsstatistikk for kommunen viser at 16,5 prosent har høyere utdanning. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 12

14 6.5 Tilhørighet i Rendalen Størsteparten av de som har svart har solid tilknytning til Rendalen gjennom at de har bodd her hele eller store deler av livet. 45,4 prosent oppgir at de har bodd her mer enn 10 år, mens 42 prosent har bodd her hele livet. 4,8 prosent har bodd her mellom 5 og 10 år, 5,9 prosent har bodd her under 5 år og 1,9 prosent har oppgitt at de ikke bor fast i Rendalen Hele livet Mer enn 10 år Mellom 5-10 år Under 5 år Bor ikke i Rendalen Figur nr 7: Hvor lenge respondentene har bodd i Rendalen. 6.6 Oppsummering demografi Kommunen har nesten like mange menn og kvinner, men i denne undersøkelsen er menn svakt overrepresentert. 278 menn har besvart undersøkelsen (28,3 prosent av kommunens menn) og 196 kvinner har svart (19,7 prosent av alle kvinner). Det er en større andel i aldersgruppen fra 50 år og oppover i Rendalen enn hva som er landsgjennomsnittet. Spesielt er forskjellen stor i gruppen over 80 år. Tilsvarende er det færre av de yngste (under 50 år) i forhold til landssnittet. Flest besvarelser kom fra aldersgruppen år, deretter kom den eldste gruppen med de fra 70 år og oppover. Svarprosenten synker med alderen og det er kun 10 besvarelser fra de under 20 år. Aldersgruppene under 50 år er underrepresentert i undersøkelsen og de over 50 år er overrepresentert. Flest fra Ytre Rendal har svart, 260 personer. Fra Øvre Rendal har 193 svart, mens 22 oppgir Annet under bosted. Det er litt overrepresentasjon på de som har videregående som høyeste utdanning, en stor overrepresentasjon på de som har svart høyere utdanning (33,8 mot 16,5 prosent) og en stor underrepresentasjon på de som har svart grunnskole (18,6 mot 34,3 prosent). 45,4 prosent av de som svarer oppgir at de har bodd i Rendalen mer enn 10 år, mens 42 prosent har bodd her hele livet. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 13

15 7 Holdninger På spørsmålet Hva vil du si er din 80 holdning til følgende store 70 rovdyr? kommer det fram en 60 tydelig negativ holdning og da 50 spesielt mot ulv. I figur nr 8 har vi negativ 40 slått sammen kategoriene svært nøytral negativ og delvis negativ og 30 positiv svært positiv og delvis positiv. 20 Vi ser den prosentvise 10 fordelingen. De negative 0 holdningene dominerer på alle de ulv bjørn jerv gaupe fire store rovdyrene. 74 prosent Figur nr 8: Holdninger til store rovdyr. Svar i prosent. er negative til ulv, 62,1 prosent er negative til bjørn, 56,8 prosent er negative til jerv og 41,2 prosent er negative til gaupe. De som har nøytrale holdninger fordeler seg slik: ulv: 9,6 prosent, bjørn: 19,9 prosent, jerv: 27 prosent og gaupe: 36,5 prosent. Flest har positive holdninger til gaupe: 22,1 prosent, 18 prosent har positive holdninger til bjørn, 16,4 prosent har positive holdninger til ulv og færrest, 16,1 prosent har positive holdninger til jerv. Sektordiagrammet nedenfor viser holdningene delt opp på hvert av de fire rovdyrene. I resten av dette kapitelet vil vi bruke ulv som eksempel ettersom dette er det rovdyret som respondentene har mest problemer med. Alt her ser vi en trend som vil fortsette i undersøkelsen, ulv er den arten det er mest negative holdninger mot, deretter følger bjørn, jerv og til slutt gaupe. Jerv er noen ganger mer problematisk enn bjørn og det ser vi her at det er noe mer positive holdninger til bjørn, men at det er en større andel som er nøytrale til jerv og spesielt gaupe. ulv bjørn jerv gaupe negativ positiv nøytral negativ positiv nøytral negativ positiv nøytral negativ positiv nøytral Figur nr: 9: Holdninger til de fire store rovdyrartene. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 14

16 7.1 Holdninger og kommunetilhørighet Negativ Nøytral Positiv Bodd i Rendalen hele livet Bodd i Rendalen mer enn 10 år Bodd i Rendalen mellom 5-10 år Bodd i Rendalen mindre enn 5 år Bor ikke i Rendalen Figur nr 10: Holdninger til ulv etter antall år i kommunen. Svar i prosent. Som vi ser av dette diagrammet så er de negative holdningene mest vanlig jo lenger tid personen har bodd i Rendalen. Figuren gjelder kun holdninger til ulv. Trenden er den samme på alle fire artene, men den negative andelen er størst når det gjelder ulv. På samme måte er positive holdninger størst hos de som har bodd kort tid i Rendalen eller som ikke bor der i det hele tatt. 7.2 Holdninger og kjønn Det er også en svak forskjell mellom kjønnene. Menn er noe mer negative til rovdyrene enn kvinner. 77 prosent av mennene oppgir at de er svært negative eller negative til ulv. 69,7 prosent av kvinnene sier det samme. Nesten dobbel så mange kvinner som menn er nøytrale til ulv Negativ Nøytral Positiv Menn Kvinner Figur nr 11: Holdninger til ulv etter kjønn. Svar i prosent. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 15

17 7.3 Holdninger og utdannelse Negativ Nøytral Positiv Når det gjelder holdninger til ulv og utdannelse er forskjellene til stede. Det er en trend i undersøkelsen at jo lavere utdannelse jo mer negative holdninger til store rovdyr generelt og ulv spesielt, men forskjellene er ikke store. 79,6 av de med videregående som sin høyeste utdanning er negative til ulv, mens 66,9 av de med høyere utdanning er negative til ulv. Tilsvarende er det økende positive holdninger parallelt med økende utdanning. Figur nr 12: Holdninger til ulv etter utdannelse. Svar i prosent. 7.4 Holdninger og alder Figur nr 12 viser 100 holdninger til ulv 90 etter alder på år år respondentene. Vi ser at de negative 60 holdningene er år 50 størst hos de eldste år 40 og at de positive år holdningene er år størst hos de yngste år eller eldre Mest positive er 10 gruppen fra år 0 hvor 43,8 prosent er Negativ Nøytral Positiv positive til ulv. Til sammenligning er bare 4,9 prosent av de over 70 år positive til ulv. Hele 89,2 av de over 70 er negative til ulv. De som er nøytrale varierer mindre, med 0 prosent på den yngste kategorien og 15,6 prosent på de mellom 30 og 39 år. Aldersgruppen år skiller seg litt ut med høy representasjon på negativ og lav på positiv. Dette kan muligens skylde at dette er en veldig aktiv periode for de som jobber i primærnæringen (fase hvor de overtar eiendommer) og at de derfor opplever personlig negativ påvirkning fra rovdyr og at dette er perioden i livet med små barn, men dette blir kun antakelser. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 16

18 7.5 Holdninger hos de som jobber i primærnæringen Negativ Nøytral Positiv Alle Jobber i primærnæringen Figur nr 14: Holdninger til ulv - primærnæringen. Svar i prosent. De som jobber i primærnæringen (landbruk og skogbruk)er noe mer negative til rovdyr, men forskjellen er ikke stor. Mens totalt 74 prosent av de spurte er negative til ulv er 85,7 prosent av de som jobber i primærnæringen negative til ulv. Ulv er i særstilling fordi det er her vi ser de mest negative holdningene. Figur nr 14 viser holdningen til alle de fire store rovdyrene hos de som jobber i primærnæringen. Negative Nøytrale Positive Ulv 85,7 % 6 % 8,4 % Bjørn 69 % 19 % 11,9 % Jerv 67,9 % 20,2 % 11,9 % Gaupe 50 % 32,9 % 17,1 % Figur nr 15: Holdninger til rovdyr blant de som jobber i primærnæringen. 7.6 Bestandstall Flertallet ønsker å redusere bestanden av både ulv, bjørn, jerv og gaupe i Rendalen. Totalt 82,2 prosent ønsker å redusere bestanden av ulv. Kun 8,2 prosent ønsker å øke ulvebestanden, mens 8 prosent synes det er fint slik det er. Respondentene har ikke blitt forelagt de faktiske bestandstall, så de svarer ut i fra sin egen antakelse av hvor mange rovdyr det er. De negative holdningene til de tre andre store rovdyrene er noe mindre, men også her ønsker et flertall reduserte bestander. 73,7 prosent ønsker færre bjørn, 70,6 prosent ønsker færre jerv og 55 prosent ønsker færre gaupe. Men et høyt antall er fornøyd med gaupebestanden slik den er: 32,3 prosent. Tilsvarende tall for bjørn og jerv er: 17,2 og 19,7. Andelen som ønsker å øke bestanden av bjørn, jerv og gaupe er: 7,1 prosent, 4,6 prosent og 8,6 prosent. Her har vi slått sammen bør reduseres mye og bør reduseres litt, samt bør øke mye og bør økes litt, men i diagrammet nedenfor ser du fordelingen på alle seks graderingene. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 17

19 ulv bjørn jerv gaupe Bør reduseres mye Bør reduseres litt Fint slik det er Bør økes litt Bør økes mye Vet ikke Figur 16: Hva synes du om antallet dyr i Rendalen? Svar i prosent. Hva kjennetegner de som ønsker å redusere bestanden? Med utgangspunkt i de som ønsker å redusere bestanden av ulv finner vi ut at de som jobber i primærnæringen er i flertall. 94 prosent av disse ønsker å redusere ulvebestanden og 3,6 prosent ønsker å øke den. Vi ser også her at jo lengre folk har bodd i Rendalen, jo eldre de er og jo lavere utdanning de har; jo høyere er prosentandelen som ønsker å redusere bestanden. 89,5 prosent av de som har bodd i Rendalen hele livet ønsker å redusere ulvebestanden. 4,5 prosent av disse ønsker å øke bestanden. Forskjellen mellom kjønnene er minimal. 82,4 prosent av mennene ønsker mindre ulv, mens 8,6 prosent av mennene ønsker mere ulv. Tilsvarende tall for kvinner er: 81,7 prosent for reduksjon og 7,7 for økning av bestanden. Hele 92,1 prosent av de over 70 år ønsker redusert ulvebestand. 3,9 prosent ønsker økning. For de mellom 15 og 19 år er det 60 prosent som ønsker reduksjon mens 30 prosent ønsker økning. 75 prosent av de med høyere utdanning ønsker redusert ulvebestand. 12,5 prosent ønsker økning. 85,3 prosent av de med grunnskole som sin høyeste utdanning ønsker reduserte ulvebestander, 3,4 prosent ønsker økning. 7.7 Rovdyr i nærområdet Respondentene fikk også spørsmål om de kunne tenke seg å ha de store rovdyrene i nærheten av der de bor. Ettersom Rendalen har eller har hatt alle de fire store rovdyrene i sin kommune er dette en kjent situasjon og spørsmålet kunne like gjerne vært kunne du tenke deg og fortsatt ha de store rovdyrene i nærhetene av der du bor? Ulv Bjørn Jerv Gaupe Absolutt ikke 71,6 % 60,2 % 50,0 % 44,8 % Helst ikke 15,9 % 22,7 % 29,5 % 28,7 % Kanskje 4,5 % 8,0 % 9,1 % 13,8 % Veldig gjerne 6,8 % 5,7 % 6,8 % 8,0 % Vet ikke 1,1 % 3,4 % 4,5 % 4,6 % Figur 17: Kunne du godta å ha noen av de store rovdyrene i nærheten av der du bor? ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 18

20 ulv bjørn jerv gaupe 50 0 Absolutt ikke Helst ikke Kanskje Veldig gjerne Vet ikke Figur 18: Svar på spørsmålet Kunne du tenke deg å ha ulv, bjørn, jerv og gaupe i nærheten av der du bo? Slår vi sammen de som absolutt ikke og helst ikke vil ha rovdyr i nærheten av der de bor så er fordelingen slik: ulv: 87,5 prosent, bjørn: 82,9, jerv: 79,5 prosent og gaupe: 73,5 prosent. Motstanden til store rovdyr i nærområde er stor hos alle fire artene, men størst hos ulv. At negative holdninger er størst hos ulv og deretter følger bjørn, jerv og gaupe går igjen i de fleste spørsmålene. De som kanskje eller veldig gjerne vil ha rovdyr i nærområdet er: ulv: 11,3 prosent, bjørn: 13,7 prosent, jerv: 15,9 prosent og gaupe: 21,8 prosent. Naturlig nok har nesten alle som har svart at de er negative til rovdyrartene også svart at de ikke ønsker rovdyr i nærheten av der de bor. Men noen av de som er positive til rovdyrene har svart at de ikke ønsker rovdyr i nærhetene av der de bor. For ulv gjelder dette 20,5 prosent, for bjørn: 19,8 prosent, jerv: 16,9 prosent og for gaupe 12,4 prosent. 7.8 Oppsummering holdninger De negative holdningene til rovdyr dominerer, og da spesielt mot ulv. 74 prosent er negative til ulv, 62,1 prosent er negative til bjørn, 56,8 prosent er negative til jerv og 41,2 prosent er negative til gaupe. Jo lengre personer har bodd i Rendalen jo større er andelen som er negative. Det er kun en liten forskjell etter kjønn og det går på at menn er noe mer negative enn kvinner. De eldste alderskategoriene er mer negative til rovdyr og de yngste er overrepresentert blant de som er positive. Primærnæringen er også naturlig nok veldig overrepresentert blant de negative holdningene. Flertallet ønsker å redusere rovdyrbestandene og de samme gruppene er overrepresentert her også, det vil si det som har bodd lenge i kommunen, menn, de med lavere utdanning og de eldste kategoriene. Motstanden til store rovdyr i nærområde er stor hos alle fire artene, men størst hos ulv. Påfallende er det at noen av de som er positive til rovdyrene har svart at de ikke ønsker rovdyr i nærhetene av der de bor. For ulv gjelder dette 20,5 prosent, for bjørn: 19,8 prosent, jerv: 16,9 prosent og for gaupe 12,4 prosent. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 19

21 8 Frykt At rovdyrene er en fare for husdyr er det liten tvil om. Det er større uenighet i om rovdyrene representerer en fare for mennesker som ferdes i utmarka. Hvis rovdyrenes tilstedeværelse hindrer folk i å bruke utmarka så er dette en negativ konsekvens av å ha rovdyr i kommunen. Figur nr 19: Er du selv redd fr å treffe disse dyrene? ULV BJØRN JERV GAUPE JA 55,3 % 56,1 % 23,4 % 22,4 % NEI 40,1 % 37,8 % 67,7 % 70,8 % VET IKKE 4,6 % 6,1 % 8,9 % 6,8 % Ja Nei Vet ikke ulv bjørn jerv gaupe Her ser vi at flest er redd for bjørn (56,1 %). Deretter følger ulv med 55,3 prosent. Flertallet er ikke redd for jerv og gaupe. Ettersom flest er redd bjørn bruker vi denne arten som eksempel og ser på hva som kjennetegner de som er redde bjørn. Respondentene som har bodd i Rendalen hele livet eller de som har bodd i kommunen mellom 5-10 år er overrepresentert blant de som er redd for bjørn. Kvinner er også Figur nr 20: er du selv redd for å treffe disse dyrene? overrepresentert. 75,5 prosent av kvinnene oppgir at de er redd for bjørn. De med grunnskole er overrepresentert, 64,8 av disse er redd for bjørn. De med videregående er også svakt overrepresentert med 55,4 prosent mens de med høyere utdanning er svakt underrepresentert med 51,3 prosent. De som jobber i primærnæringen er svakt underrepresentert, 53,6 prosent av disse oppgir at der er redd for å treffe bjørn. De yngste aldersgruppene er ikke redd for rovdyrene. Av de under 20 år oppgir 20 prosent at de er redd for bjørn. Blant de i 20-årene er det 31,3 som oppgir at de er redd for bjørn. Faktisk er alle aldersgruppene underrepresentert helt til vi kommer til de over 70 år som er sterkt overrepresentert, her oppgir 76,5 prosent at de er redde for bjørn. For de i 30- årene er 53,3 prosent redd bjørn, de i 40-årene: 50,6 prosent, de i 50-årene: 54 prosent og de i 60- årene: 51,9 prosent. Blant de som oppgir at de er veldig opptatt av rovdyrsaken er 69,1 prosent redd for bjørn. Nå vi ser på om respondenten har oppgitt om de har god eller dårlig kunnskap om rovdyrene så er det et flertall av de som oppgir god kunnskap som også er redd for rovdyr. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 20

22 8.1 Ferdsel i utmarka På spørsmål et Ferdes du mer eller mindre i skogen når det er rovdyr der enn om det ikke er rovdyr der svarer 48,3 prosent samme som før. 46,8 prosent svarer mindre og kun 4,8 prosent svarer mer. Hele 64,3 prosent av kvinnene oppgir at de ferdes mindre i skogen. Tilsvarende tall for menn er 35 prosent. Nedenfor ser du hvordan de ulike aldersgruppene har svart at de ferdes mindre i skogen. Som vi ser er det i den eldste gruppen at flest oppgir at de ferdes mindre i skogen. Tilsvarende er Mindre Samme som før de yngre mindre påvirket. Det er også flest av de med lavere utdanning som oppgir at de ferdes mindre i skogen: 55,7 prosent av de med grunnskole, 48,4 prosent av de med videregående og 38,4 av de med høyere utdanning. Mer Figur nr 21: Ferdes du mer eller mindre i skogen når det er rovdyr der enn om det ikke er rovdyr Figur nr 22: Ferdes mindre i skogen etter aldersgrupper år år år år år år 70 år + Ferdes mindre i skogen 20 % 31,3 % 46,7 % 41,4 % 45,5 % 44,5 % 60,8 % Figur nr 23: Ferdes mindre i skogen etter hvor lenge de har bodd i Rendalen Bodd i Rendalen hele livet Bodd i Rendalen mer enn 10 år Bodd i Rendalen 5-10 år Bodd i Rendalen under 5 år Bor ikke i Rendalen Ferdes mindre i skogen 50,5 % 44 % 45,5 % 50 % 22,2 % Det er ingen stor forskjell når det gjelder hvor lenge personen har bodd i Rendalen i forhold til dette spørsmålet. Den eneste kategorien som skiller seg ut er de som ikke bor i Rendalen. Her er det kun 22 prosent som ferdes mindre i skogen på grunn av rovdyr. Undersøkelsen er rettet mot kommunens innbyggere, men 1,9 prosent av de som har respondert har svart at de ikke bor i kommunen. Dette kan for eksempel være hytteeiere. De som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken har heller ikke endret vaner når det gjelder å ferdes i skogen. 85,7 prosent sier de ferdes like mye/lite i skogen som før. Blant de som er opptatt av rovdyrsaken er det 57,8 prosent som ferdes mindre i skogen, altså en overrepresentasjon på 11 prosent i forhold til gjennomsnittet. De med minst kunnskap om rovdyr (etter egen vurdering) er mindre påvirket når det gjelder ferdsel i skogen enn de med mye kunnskap. 36,4 av de som oppgir at de har svært dårlig eller dårlig kunnskap om rovdyr ferdes mindre i skogen på grunn av rovdyr. 47 prosent av de med god eller svært god kunnskap om rovdyr (fortsatt etter subjektiv vurdering) oppgir at de ferdes mindre i skogen på grunn av rovdyr. Ikke overraskende er de med negative holdninger overrepresentert når det gjelder å svare at de ferdes mindre i skogen. Uten at vi da vet om det er en sammenheng mellom dette og om det ene eventuelt er et resultat av det andre. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 21

23 8.2 Barn og skolevei På spørsmålet hva føler du omkring dine barns skolevei og rovdyr har flertallet svart at de ikke har barn. Det er et høyt alderssnitt på respondentene og det ser ut til at de har svart har ikke barn når de har barn som er over skolealder. 30,8 prosent har svart at de er redd for barna og deres skolevei, 9,1 prosent har svart at de ikke er redde. Det er minimale forskjeller mellom kjønnene når det gjelder redsel for barnas skolevei. 31,8 prosent av kvinnene og 29,7 prosent av mennene er redde. Det er heller ikke store forskjeller etter utdanningsnivå. Grunnskole: 30,6 prosent er redde for barnas skolevei. Videregående skole: 33,8 prosent er redde. Høyere utdanning: 27,1 prosent er redde. Bodd i Rendalen hele livet Bodd i Rendalen mer enn 10 år Bodd i Rendalen 5-10 år Bodd i Rendalen under 5 år Er redd for barna Nøytralt Er ikke redd Har ikke barn Figur nr 24: Redsel for barnas skolevei Bor ikke i Rendalen Er redd for barnas skolevei 38,1 % 27,2 % 17,4 % 17,9 % 33,3 % Figur nr 25: Redsel for barnas skolevei etter antall år i Rendalen De som har bodd i Rendalen hele livet er mest redd for barnas skolevei (38,1 prosent). Det er en tendens til at frykten er lavere jo kortere tid respondentene har bodd i kommunen. Gruppen som ikke bor i Rendalen (1,9 prosent av svarene) skiller seg imidlertid ut med at 33,3 prosent av disse svarer at de er redd for barnas skolevei. Ettersom disse ikke bor i kommunen har de sannsynligvis heller ikke barn med skolevei i Rendalen. At disse da oppgir at de er redd for barnas skolevei på grunn av rovdyr kan tolkes som om de ville ha vært redd for barnas skolevei hvis de bodde i Rendalen eller kanskje de bor i en annen kommune med rovdyr. De med negative holdninger til alle fire artene er også svakt overrepresentert når det gjelder å være redd for barnas skolevei. De som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr er heller ikke redde for barnas skolevei. 9,1 prosent oppgir redsel. Dette bryter med tanken om at høyt kunnskapsnivå gir mindre frykt. Men her er det store feilkilder ettersom vurderingen av kunnskapsnivået er imidlertid høyst subjektiv. Det er vanskelig å sammenligne aldersgruppene direkte ettersom det kun er noen av gruppene som det er naturlig for å ha skolebarn. Det er derfor ikke rart at det er de mellom 30 og 39 år (42,4 prosent) og de mellom 40 og 49 år (39,1 prosent) som er mest redd for barnas skolevei. Overraskende er det at blant de over 70 år oppgir 32,7 prosent at de er redd for sine barns skolevei. De må da ha svart ut i fra andres barn eller for eksempel egne barnebarn. 8.3 Farlige rovdyr? I ettertid ser vi at spørsmålet Hvor farlig føler du at disse rovdyrene er? har svakheter ved at det ikke defineres farlig for hvem? Gjelder dette for eksempel dyr eller mennesker? Ettersom alle rovdyrene utgjør en fare for dyr hadde vi her i tankene hvor farlig rovdyrene er for mennesker, men ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 22

24 ettersom dette ikke er presisert så kan vi ikke gå ut i fra at alle respondentene har oppfattet dette på samme måte. Ulv Bjørn Jerv Gaupe Figur nr 26: Hvor farlig er rovdyrene? Veldig farlig 45,7 % 43,3 % 13,7 % 10,9 % Litt farlig Vet ikke Ufarlig Helt ufarlig 30 % 5,9 % 13,8 % 4,6 % 36,3 % 5 % 12, % 3,4 % 30,3 % 17,1 % 29,7 % 9,3 % 25,8 % 15,1 % 37,8 % 10,3 % Vi ser at flertallet anser både ulv og bjørn som veldig farlige (45,7 og 43,3 prosent). Slår vi sammen de som mener ulv er enten veldig farlig eller litt farlig får vi hele 75,7 prosent. Tilsvarende tall for bjørn er 79,6 prosent. De som mener at ulv og bjørn er helt ufarlig eller ufarlig er henholdsvis 18,4 prosent og 15,4 prosent. Det er nesten like mange som mener jerv er litt farlig som de som mener jerv er ufarlig. Flertallet mener gaupe er ufarlig. Her velger vi å bruke bjørn som eksempel når vi ser på hva som kjennetegner de som mener denne arten er farlig. Figur nr 27: Bjørn: Veldig farlig eller litt farlig hvem er overrepresentert? Snitt for alle Videre-gående utdanning Primærnæringen Bodd i Rendalen hele livet Kvinne 70 år eller eldre % 75,7 % 82,2 % 81 % 85,5 % 84,2 % 85,3 % I figur nr 27 ser vi hvilke kategorier som er mest overrepresentert når det gjelder å svare at bjørn er farlig. I tillegg mener nesten alle som er negative til bjørn også at bjørnen er farlig (95,3 prosent). Og blant de som sier at de er opptatt av rovdyrsaken oppgir 86 prosent at de anser bjørnen som farlig. 8.4 Oppsummering frykt Flest er redd for bjørn (56,1 %). Deretter følger ulv med 55,3 prosent. Flertallet er ikke redd for jerv og gaupe. Dette kjennetegner de som er redd for bjørn: de som har bodd i Rendalen hele livet eller de som har bodd i kommunen mellom 5-10 år, kvinner og de med grunnskole eller videregående. De som jobber i primærnæringen er svakt underrepresentert, og det samme er de yngste aldersgruppene. Faktisk er alle aldersgruppene underrepresentert helt til vi kommer til de over 70 år som er sterkt overrepresentert, her oppgir 76,5 prosent at de er redde for bjørn. På spørsmål et Ferdes du mer eller mindre i skogen når det er rovdyr der enn om det ikke er rovdyr der svarer 48,3 prosent samme som før. 46,8 prosent svarer mindre og kun 4,8 prosent svarer mer. De som er overrepresentert blant de som ferdes mindre er blant annet kvinner og de med lavere utdanning. 30,8 prosent har svart at de er redd for barna og deres skolevei på grunn av rovdyr, 9,1 prosent har svart at de ikke er redde. Vi ser at flertallet anser både ulv og bjørn som farlige (75,7 og 79,6 prosent). Det er nesten like mange som mener jerv er litt farlig som de som mener jerv er ufarlig. Flertallet mener gaupe er ufarlig. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 23

25 9 Personlig pa virkning Respondentene har fått en rekke spørsmål om personlig påvirkning med svaralternativene ja og nei. Spørsmålet innledes med: Har rovdyrene i Rendalen påvirket deg personlig på en av følgende måter? De spørsmålene som omhandler primærnæringen og jakt presenteres i egne kapitler. På spørsmålet om rovdyrene har økt trivselen ved å bo i Rendalen svarer 13,4 prosent ja og 86,6 prosent nei. De yngste aldersgruppene er overrepresentert blant de som sier ja. 44,4 prosent av de under 20 år har svart ja og 33,3 prosent av de i 20- åra. 32 prosent av de som har bodd i kommunen i under 5 år har svart ja. De med høyere utdanning er også overrepresentert blant de som har svart ja (18,7 %), det samme er kvinner (16,6 %). Ingen av de som har svart at de har dårlig eller svært dårlig kunnskap om rovdyr har svart ja. Naturlig nok ser vi en sammenheng mellom de som har uttrykt positive holdninger til rovdyrene og de som har svart ja her. Økt trivselen ved å bo her Ja Nei Figur nr 28: Økt trivsel At noen svarer nei på økt trivsel betyr ikke nødvendigvis at trivselen er senket, den kan være lik som før. Vi har derfor snudd spørsmålstillingen til om rovdyrene har senket trivselen ved å bo her. Dette gir 55,7 prosent ja og 44,3 prosent nei. De som har bodd i Rendalen mer enn ti år (57,6 %), eller hele livet (56, 9 %) er svakt overrepresentert blant de som har fått senket trivselen. Det er små forskjeller mellom kjønnene, men det er 4 prosent flere menn som har fått senket trivselen enn kvinner. 60 prosent av de i 30-årene svarer ja, 56,3 prosent av de i 40-årene, 60,9 prosent av de i 50-årene og 56,5 prosent av de i 60-årene. De to yngste gruppene og mer overraskende den eldste gruppen er underrepresentert. 4,5 prosent oppgir at rovdyrene har vært medvirkende til at de har flyttet til Rendalen. Dette utgjør cirka 21 personer i undersøkelsen. Kvinner er overrepresentert blant de som sier ja, det samme er de som har bodd i Rendalen under 5 år, de med høyere utdanning, de som mener de har god kunnskap om rovdyr og de som er veldig opptatt av rovdyrsaken. 31,3 prosent av de i 20 årene har svart ja på dette spørsmålet. Senket trivselen ved å bo her Figur nr 29: Senket trivsel Vært medvirkende til at jeg fyttet hit Ja Nei Ja Nei Figur nr 30: Medvirket til flytting ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 24

26 2,1 prosent av de spurte har fått økte inntekter som næringsdrivende. Her er de som har bodd i Rendalen mellom 5 og 10 år overrepresentert, det samme er: de med høyere utdanning, de som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr, og de mellom 40 og 69 år. Gitt meg økte inntekter som næringsdrivende Ja Nei Mens 2,1 prosent oppgir økte inntekter på grunn av rovdyr, så er det 18,3 prosent som melder om reduserte inntekter som næringsdrivende. De som er overrepresentert her er: de som har bodd her 5-10 år (21,7 %), de som har bodd her mer enn 10 år (18,9 %) og de som har bodd her hele livet (19 %), de med videregående (19,9 %) eller høyere utdanning (21,5 %), jobber i primærnæringen (57,3 %), menn (21,7 %), de som også har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter (32,4 %), de som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr (30 %), de mellom år (33,3 %)og de mellom år (22,9 %), de mellom år (21 %). Neste halvparten svarer at rovdyrene har begrenset deres ferdsel i utmarka. (48,6 %), dette er litt mer enn de som svarte at de ferdes mindre i skogen enn før på et tidligere spørsmål (46,8) se under kapitelet frykt. Dette kjennetegner de som svarer at rovdyrene har begrenset deres ferdsel i utmarka: de har bodd i Rendalen hele livet (54,7 %), kvinner er overrepresentert (64,4 %), de er veldig opptatt av rovdyrsaken (61,2 %), De er i 30-årene (51,1 %), eller 50-årene (52,3 %) eller over 70-år (60 %). De som svarer nei her har ikke nødvendigvis økt sin ferdsel i utmarka, derfor spør vi om dette i neste spørsmål. 9,2 prosent svarer at de rovdyrene har økt deres ferdsel i utmarka. Dette avviker fra et tidligere spørsmål i undersøkelsen hvor 4,8 prosent svarte at de ferdes mere i skogen på grunn av rovdyrene. Blant de som har svart ja her er følgende grupper overrepresentert: de bor ikke i Rendalen (22,2 %) eller har bodd der i under 5 år (29,6 %). De har høyere utdanning (9,9 %), de jobber i primærnæringen (10 %), de er kvinner (12,7 %), de mener de har god kunnskap om rovdyr (11,1 %), de er år (33,3 %) eller er i 20-åra (37,5 %) eller i 40-årene (12 %). De som svarer ja her har også uttrykt positive holdninger til alle fire rovdyrartene. Figur nr 31: Økte inntekter Gitt meg reduserte inntekter som næringsdrivende Figur nr 32: Reduserte inntekter Begrenset min ferdsel i utmarka Figur nr 33: Redusert ferdsel Økt min ferdsel i utmarka Ja Nei Ja Nei Ja Nei Figur nr 34: Økt ferdsel ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 25

27 9.1 Oppsummering personlig påvirkning 13,4 prosent svarer at rovdyrene har økt trivselen ved å bo i Rendalen, mens 86,6 prosentsier nei til dette. De yngste aldersgruppene er overrepresentert blant de som sier ja. Tilsvarende mener 55,7 prosent at rovdyrene har senket trivselen, mens 44,3 prosent sier at rovdyrene ikke har senket trivselen. 4,5 prosent oppgir at rovdyrene har vært medvirkende til at de har flyttet til Rendalen. 2,1 prosent av de spurte har fått økte inntekter som næringsdrivende. Her er de som har bodd i Rendalen mellom 5 og 10 år overrepresentert, det samme er de med høyere utdanning, de som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr, og de mellom 40 og 69 år. Mens 2,1 prosent oppgir økte inntekter på grunn av rovdyr, så er det 18,3 prosent som melder om reduserte inntekter som næringsdrivende. Neste halvparten svarer at rovdyrene har begrenset deres ferdsel i utmarka. (48,6 %), dette er litt mer enn de som svarte at de ferdes mindre i skogen enn før på et tidligere spørsmål (46,8) se under kapitelet frykt. Dette kjennetegner de som svarer at rovdyrene har begrenset deres ferdsel i utmarka: de har bodd i Rendalen hele livet (54,7 %), kvinner er overrepresentert (64,4 %), de er veldig opptatt av rovdyrsaken (61,2 %), De er i 30-årene (51,1 %), eller 50-årene (52,3 %) eller over 70-år (60 %). 9,2 prosent svarer at de rovdyrene har økt deres ferdsel i utmarka. Dette avviker fra et tidligere spørsmål i undersøkelsen hvor 4,8 prosent svarte at de ferdes mere i skogen på grunn av rovdyrene. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 26

28 10 Primærnæringen I 2009 var det 637 landbrukseiendommer i Rendalen. Av disse var 552 med bebyggelse og 300 av disse igjen med bosatte personer. 855 personer i Rendalen er bosatt på en landbrukseiendom og dette utgjør 42,5 prosent av alle bosatte i kommunen. Som landbrukseiendom regnes da eiendommer med minst 5 dekar (eid) jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Pr 2009 var det dekar jordbruksareal i drift i Rendalen kommune (Ssb.no) Storfe i alt Kyr i alt Mjølkeku Ammeku Andre storfe Sau over 1 år Mjølkegeit Høner Figur nr 35: Utviklingen på antall husdyr i Rendalen fra 1999 til Blå= Rød= (Ssb.no) Figur nr 35 viser utviklingen på antall husdyr i Rendalen fra 1999 til Blå søyle viser 1999 og rød søyle viser Den største endringen har skjedd når det gjelder høner. Her har det vært en nedgang på 3301 stk. Deretter er det en nedgang på 1015 sauer. Mjølkeku har gått ned med 113, mens ammeku har økt med 171. Dette gir en økning på 58 kyr i alt. På spørsmålet om respondentene jobber innen primærnæringen har 17,7 prosent svart ja. Spørsmålet har en svakhet i forbindelse med at det ikke sier noe om de som tidligere har jobbet i primærnæringen, men har sluttet. Kommentarene som enkelte har skrevet på spørreskjemaene tyder på at enkelte av de som tidligere har jobbet i primærnæringen også har svart ja. Som nevnt ovenfor bor 42,5 prosent av kommunens innbyggere på en landbrukseiendom. Det vil ikke dermed si at alle disse har sin inntekt fra primærnæringen. I de fleste tilfeller har kanskje bare en i familien dette, eller inntekten fra primærnæringen er en biinntekt og alle i husstanden har andre jobber. 17,7 prosent har svart at rovdyrene har påført dem økonomiske tap som gårdbruker. Dette er identisk med Figur nr 37: Påført tap som gårdbruker Ja Nei Jobber i primærnærin gen Jobber ikke i primærnærin gen Figur 36: Jobber i primærnæringen eller ikke. prosentandelen som har svart at de jobber innen primærnæringen, men kryssanalyser viser at det ikke er akkurat de samme som har svart ja på dette. 57 prosent av de som har svart ja når det gjelder økonomisk tap jobber i primærnæringen. Det betyr at 43 prosent som har lidd tap som gårdbruker ikke jobber i primærnæringen, men da mest sannsynlig har gjort det tidligere. Andre grupper som ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 27

29 er overrepresentert blant de som jar svart ja her er: bodd i Rendalen i mer enn 10 år (19,7 %), bodd i Rendalen hele livet (18,1 %), har videregående skole (19,3) eller høyere utdanning (21,5 %), er menn (20,2 %), har også opplevd negativ innvirkning på jaktmuligheter (28,7 %), er i 30-årene (19 %) eller i 40-årene (22 %) eller i 50-årene (19,8 %). Figur nr 38: Bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon Veldig uenig 1,70 % Delvis uenig 5,50 % Nøytral 2,90 % Delvis enig 16,60 % Veldig enig 70,80 % Vet ikke 2,50 % Et stort flertall (70,8 %) er enig i at bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon. Bare 7,2 prosent er delvis eller veldig uenig i dette. Enigheten er størst blant de som uttrykker negative holdninger mot rovdyrene og naturlig nok de som selv jobber i primærnæringen. De som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken er overrepresentert når det gjelder å være delvis uenig i denne påstanden (28,6 %). Det samme er de som er positive til rovdyr. Blant de som sier de har dårlig kunnskap om rovdyr er det ingen som er uenig i denne påstanden. De kan også synes som jo eldre folk blir, jo mer enige er de i denne påstanden. De under 30 år er overrepresentert når det gjelder å være uenig. Det samme er de med lavest utdanning. Figur nr 39: Folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr Veldig enig 4,00 % Delvis uenig 5,00 % Nøytral 1,90 % Delvis enig 9,20 % Veldig enig 77,30 % Vet ikke 2,50 % 77,3 prosent er veldig enige i at folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr. 9 prosent er enten veldig uenig eller delvis uenig. De som er negative til rovdyr er også overrepresentert blant de som er veldig enig i dette (91,5-92,9 %) og her er det bare rundt 1 prosent som er uenig. Motsatt er de som er positive til rovdyr sterkt overrepresentert når det gjelder å være uenig i denne påstanden. Jo lengre personen har bodd i Rendalen jo mer sannsynlig er det at vedkommende er enig i påstanden. Blant de som ikke bor i Rendalen er 44,4 prosent uenig i påstanden. Blant de som har bodd i Rendalen hele livet er 83,4 prosent veldig enige i påstanden og 6 prosent er delvis eller veldig uenig. De som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken er overrepresentert når det gjelder å være helt eller delvis uenig i påstanden (28,6 %). Motsatt er de som er veldig opptatt av rovdyrsaken overrepresentert når det gjelder å være veldig enig (86,9 %). Ingen av de med dårlig kunnskap om rovdyr er uenig i påstanden, mens 11,1 prosent av de med god kunnskap om rovdyr er uenige. Disse aldersgruppene er overrepresentert når det gjelder å være uenig i påstanden: år (20 %), år (18,8), år (10,3 %) og år (10,1 %). Disse er overrepresentert når det gjelder å være veldig enig: år (77,5 %) og 70 år eller eldre (87,3 %). Figur nr 40: Det bør ikke være rovdyr der det er sauedrift Veldig enig 6,90 % Delvis uenig 6,10 % Nøytral 2,70 % Delvis enig 13,40 % Veldig enig 68,50 % Vet ikke 2,30 % Flertallet er veldig enig i at det ikke bør være rovdyr der det er sauedrift. Totalt er 81,9 prosent delvis eller veldig enig, mens 13 prosent er veldig eller delvis uenig. De som er negative til rovdyr er sterkt overrepresentert når det gjelder å være veldig enig i påstanden og de som er positive er overrepresentert når det gjelder å være uenige. Også her er det større enighet i påstanden jo lengre respondenten har bodd her. Det samme gjelder utdanning, jo lavere utdanning jo høyere andel er enige i påstanden. Både de som ikke er opptatt av ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 28

30 rovdyrsaken (42,9 %) og de med dårlig kunnskap om rovdyr (18,2 %) er overrepresentert når det gjelder å være uenig. Den yngste gruppen (15-18 år) har kun svart veldig uenig (40 %) eller veldig enig (60 %). Jo eldre respondentene blir, jo flere er enig i påstanden og blant de som er 70 eller eldre er det 85,3 prosent som er veldig enige. Figur nr 41: Sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene Veldig uenig 24,3 % Delvis uenig 13,7 % Nøytral 12,0 % Delvis enig 20,9 % Veldig enig 22,6 % Vet ikke 6,5 % Når det gjelder påstanden sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene sprer respondentene seg jevnt over hele skalaen. 24,3 prosent er veldig uenig og 22,6 prosent er veldig enig. Totalt er 38 prosent delvis eller veldig uenig og 43,5 prosent er delvis eller veldig enig. De som selv jobber i primærnæringen er overrepresentert blant de som er uenige (45,1 %). Menn er også svakt overrepresentert blant de som er uenige (41,6 %). Det samme er de som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter (48,5 %). De som er negative til rovdyrene er overrepresentert blant de som er uenige og de som er positive til rovdyr er sterkt overrepresentert blant de som er enige i påstanden. Hele 79,5 av de som er positive til ulv er enig i påstanden. De yngste gruppene er mest overrepresentert blant de som er enige i påstanden. Blant de under 20 år er 70 prosent enige. Overrepresentasjonen fortsetter, om enn i synkende grad fram til respondentene er i 50-årene. De eldste gruppene er svakt overrepresentert når det gjelder å være uenige. Blant de på 70 år eller eldre er 41,6 prosent uenig. Et overveldende flertall er enig i at beiteretten må opprettholdes slik den er i dag. Totalt 77,1 prosent er delvis eller veldig enig i dette. Hele 87,9 av de som jobber i primærnæringen er naturlig nok enig i denne påstanden. Menn er overrepresentert blant de som er enige (80,5 %). Det samme er de som er negative til rovdyr. Av de som er negative til ulv er 85,3 prosent enig i denne påstanden. Tilsvarende er bare 44,9 prosent av de som er positive til ulv enig i påstanden. De yngste har oftest svart nøytralt eller vet ikke, det kan skyldes usikkerhet på hva beiteretten innebærer. Blant de i 30-årene har ingen sagt seg uenig i påstanden. Beiterett handler om tradisjon og derfor ville det vært naturlig om de eldste var mest enig i denne påstanden, men det er faktisk de i 30-årene som er mest enig (84,4 %) foran de som er 70- år eller eldre (81,4 %). Figur nr 43: Sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr Veldig uenig 48,3 % Delvis uenig 16,7 % Nøytral 8,4 % Delvis enig 11,6 % Veldig enig 8,9 % Vet ikke 6,1 % Figur nr 42: Beiteretten må opprettholdes slik den er i dag Veldig uenig 3,8 % Delvis uenig 5,3 % Nøytral 6,5 % Delvis enig 8,6 % Veldig enig 68,5 % Vet ikke 7,4 % Flertallet (48,3 %) er veldig uenig i at sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr. 75,6 prosent av de som jobber i primærnæringen er uenig i påstanden. 79,5 prosent av de som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter er uenige i påstanden. De som er negative til rovdyr er mer uenig i påstanden enn andre. Blant de som er negative til ulv er 74,3 prosent uenig i denne påstanden. Tilsvarende tall for de som er positive til ulv er bare 30,8 prosent. De som sier de er veldig opptatt av rovdyrsaken er også overrepresentert blant de som er uenige (75,4 %). Også her er det de i 30-årene som er mest overrepresentert når det ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 29

31 gjelder å være uenige (71,1 %). Hvem er så overrepresentert når det gjelder å være enig: de som har bodd i Rendalen under 5 år (35,7 %), de som ikke bor i Rendalen (33,3 %), de som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken (28,6 %), de mellom 15 og 19 år (40 %) og de i 20-årene (31,3 %). 76,8 prosent er delvis eller veldig uenig i påstanden om at hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold. 13,1 er delvis eller helt enig. Her ser vi en trend at jo lengre respondenten har bodd i kommunen jo større er tilbøyeligheten til å være uenig. 81,7 prosent av de som har bodd i Rendalen hele livet er uenig, mot bare 55,5 av de som ikke bor i Rendalen. Det er minimale forskjeller etter utdanning og kun en svak forskjell etter kjønn (menn mer tilbøyelig til å være Figur nr 44: Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold Veldig uenig 65,8 % Delvis uenig 11,0 % Nøytral 5,7 % Delvis enig 5,7 % Veldig enig 7,4 % Vet ikke 4,4 % uenig enn kvinner). De som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter er overrepresentert når det gjelder å være uenig (84,7 %). Det samme er de som er negative til rovdyr, for eksempel er 86,8 prosent av de som er negative til ulv uenig i påstanden. Tilsvarende tall for de som er positive til ulv er 38,4 prosent. Alle aldersgruppene unntatt de to eldste (fra 60 og oppover) er underrepresentert blant de som er uenige. De i 20-årene er overrepresentert blant de som er enige (31,3 %), det samme, om enn i mindre grad, er de i 40-årene (19,5 %) Oppsummering primærnæringen 855 personer i Rendalen er bosatt på en landbrukseiendom og dette utgjør 42,5 prosent av alle bosatte i kommunen. 17,7 prosent har svart at de jobber innen primærnæringen. Nøyaktig like mange har svart at rovdyrene har påført dem økonomiske tap som gårdbruker. Kryssanalyser viser at det ikke er akkurat de samme som har svart ja på dette. 57 prosent av de som har svart ja når det gjelder økonomisk tap jobber i primærnæringen. Det betyr at 43 prosent som har lidd tap som gårdbruker ikke jobber i primærnæringen, men da mest sannsynlig har gjort det tidligere. Et stort flertall (70,8 %) er enig i at bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon. Bare 7,2 prosent er delvis eller veldig uenig i dette. Enigheten er størst blant de som uttrykker negative holdninger mot rovdyrene og naturlig nok de som selv jobber i primærnæringen. 77,3 prosent er veldig enige i at folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr. 9 prosent er enten veldig uenig eller delvis uenig. De som er negative til rovdyr er også overrepresentert blant de som er veldig enig i dette. Flertallet er enig i at det ikke bør være rovdyr der det er sauedrift (81,9 %), mens 13 prosent er uenig. Når det gjelder påstanden sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene sprer respondentene seg jevnt over hele skalaen. 24,3 prosent er veldig uenig og 22,6 prosent er veldig enig. De som selv jobber i primærnæringen er overrepresentert blant de som er uenige (45,1 %). Et overveldende flertall er enig i at beiteretten må opprettholdes slik den er i dag (77,1 %). Hele 87,9 av de som jobber i primærnæringen er naturlig nok enig i denne påstanden. Flertallet (48,3 %) er veldig uenig i at sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr. 75,6 prosent av de som jobber i primærnæringen er uenig i påstanden. 76,8 prosent er uenig i påstanden om at hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold. 13,1 er delvis eller helt enig. Her ser vi en trend at jo lengre respondenten har bodd i kommunen jo større er tilbøyeligheten til å være uenig. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 30

32 11 Jegerinteresser Jakt er viktig i utmarkskommunen Rendalen. 33 prosent av den mannlige befolkningen over 16 år jakter eller har jaktet (Ssb.no). Konflikten mellom jegerinteresser og rovdyr handler mye om at rovdyrene tar jakthunder og derfor hindrer jakt med hund og da spesielt løshund som er aktuelt når det gjelder både storvilt- og småviltjakt. I perioden 1990 til 2011 har 7 jakthunder blitt drept av rovdyr i Rendalen. Alle disse ble drept av ulv. (Direktoratet for naturforvaltning) Rovdyrs innvirkning på jaktmuligheter På spørsmål om rovdyrene i kommunen har hatt innvirkning på respondentenes jaktmuligheter i egen kommunen svarer halvparten (49,8 %) at de ikke jakter ,4 prosent sier at rovdyrene har hatt stor negativ innvirkning på jaktmuligheten. 16,6 prosent oppgir delvis negativ innvirkning. Totalt har altså 42 prosent opplevd en eller annen form for negativ innvirkning. 7,1 prosent sier at jaktmulighetene er uforandret. Nesten ingen (1 %) sier at rovdyrene har hatt positiv innvirkning på jaktmulighetene. Figur 45: Har store rovdyr i kommunen hatt innvirkning på dine jaktmuligheter i Rendalen? Naturlig nok har de som har opplevd negativ innvirkning på egne jaktmuligheter også en negativ holdning til rovdyrene og da spesielt ulv som utgjør den største trusselen mot jakthundene. 88 prosent av de som har opplevd negativ innvirkning er også negativ til ulv. 26,7 prosent svarer at rovdyr har hindret dem å utøve småviltjakt i Rendalen. Hvis vi husker på at 49,8 prosent svarte at de ikke jakter og trekker ut disse, sitter vi igjen med at 53,6 prosent av alle som jakter har blitt hindret i å utøve småviltjakt. Vi presenterer likevel over og underrepresentasjon på bakgrunn av svarprosenten totalt. Her er menn i flertall (36,3 %). Andre grupper som er overrepresentert er: de som har bodd i Rendalen i 5-10 år (31,8 %), de har bodd i Figur nr 46: Hindret i småviltjakt Ja Nei 1 Datoer: , , , , , , ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 31

33 Rendalen hele livet (34,2 %), de som er veldig opptatt av rovdyrsaken (35,8 %), de mellom år (29,8 %), de mellom år (32,9 %) og de mellom år (30,5 %). Naturlig nok har de som har svart ja på dette også uttrykt negative holdninger til rovdyrene. En interessant faktor er at ingen av de som har oppgitt at de ikke bor i Rendalen, som blant annet kan være hytteeiere, har blitt hindret i å utøve småviltjakt i Rendalen. Noen færre enn på forrige spørsmål, 23,4 prosent, har blitt hindret i å utøve storviltjakt i Rendalen. De som er overrepresentert her er: de som har bodd i Rendalen hele livet (33,2 %), de som jobber i primærnæringen (47,5 %), menn (33,5 Ja %), alle aldersgrupper unntatt de mellom 60 og 69 og de som er Nei 70 år eller eldre er overrepresentert. Flest er det av de i 40-årene og 20-årene (33,3 prosent på begge). Tar vi ut de som ikke jakter her, så har 47,3 av alle som jakter blitt hindret i å utøve storviltjakt. Figur nr 47: Hindret i storviltjakt 17,1 prosent oppgir at de er påført økonomisk tap ved jaktutleie. Grupper som er overrepresentert er de som har bodd i Rendalen mer enn 10 år (18,3 %) eller hele livet (18,3 %), har høyere utdanning (21,3 %), jobber i primærnæringen (51,3 %), menn (22 %), de er år (27,3 %), år (18,3 %), år (21 %) og de mellom 60 og 69 år (18,3 %). Ja Nei Figur nr 48: Tap ved jaktutleie Figur nr 49: Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser Veldig uenig 56,0 % Delvis uenig 16,2 % Nøytral 7,6 % Delvis enig 6,5 % Veldig enig 9,5 % Vet ikke 4,2 % Totalt er 72,2 prosent delvis eller veldig uenig i påstanden om at hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser. 16 prosent er delvis eller veldig enig. Også her er det en trend at jo lengre respondenten har bodd i kommunen jo større er prosentandelen som er uenig. Blant de som ikke bor i Rendalen er 33,3 prosent uenig og 44,4 prosent enig. Blant de som har bodd i Rendalen hele livet er 78,3 uenig og 11,6 enig. 22 prosent av de med høyere utdanning er enig i påstanden og dette er en svak overrepresentasjon. Kun 8,6 prosent av de som jobber i primærnæringen er enig. Kvinner er noe underrepresentert blant de som er uenige (67,1 %). Men de er også svakt underrepresentert blant de som er enige (14,9 %), og har derfor svart mye nøytralt eller vet ikke. For menn er det motsatt, de er svakt overrepresentert blant de som er uenige (75,5 %), og det samme blant de som er enige (17 %). En ville trodd at alle som har opplevd negative innvirkninger på jaktmuligheter ville være uenig i på standen, men faktisk er 10,1 prosent av disse enige. De som er positive til rovdyr er overrepresentert blant de som er enige i påstanden, for eksempel er de det blant de som er positive til ulv 57,7 prosent som er enige i påstanden. Motsatt er det kun 6,8 prosent av de som er negative til ulv som er enig, og hele 83,7 prosent er uenige. 30 prosent av de under 20 år er enig i påstanden, 37,6 prosent av de i 20-årene er enige, det samme er 19,5 prosent av de i 50-årene. De øvrige aldersgruppene er ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 32

34 underrepresentert blant de som er enige. Disse aldersgruppene er overrepresentert blant de som er uenige: de i 30-årene (76,5 %) og de som er 70 år eller eldre (75,3 %) Oppsummering jegerinteresser Jakt er viktig i utmarkskommunen Rendalen. 33 prosent av den mannlige befolkningen over 16 år jakter eller har jaktet. I perioden 1990 til 2011 har 7 jakthunder blitt drept av rovdyr i Rendalen. Alle disse ble drept av ulv. På spørsmål om rovdyrene i kommunen har hatt innvirkning på respondentenes jaktmuligheter i egen kommunen svarer halvparten (49,8 %) at de ikke jakter. 25,4 prosent sier at rovdyrene har hatt stor negativ innvirkning på jaktmuligheten. 16,6 prosent oppgir delvis negativ innvirkning. Totalt har altså 42 prosent opplevd en eller annen form for negativ innvirkning. 7,1 prosent sier at jaktmulighetene er uforandret. 26,7 prosent svarer at rovdyr har hindret dem å utøve småviltjakt i Rendalen (53,6 prosent av alle som jakter). Noen færre enn på forrige spørsmål, 23,4 prosent, har blitt hindret i å utøve storviltjakt i Rendalen (47,3 prosent av alle som jakter). 17,1 prosent oppgir at de er påført økonomisk tap ved jaktutleie. Totalt er 72,2 prosent delvis eller veldig uenig i påstanden om at hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser. 16 prosent er delvis eller veldig enig. Her er det en trend at jo lengre respondenten har bodd i kommunen jo større er prosentandelen som er uenig. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 33

35 12 Omdømme og muligheter for utvikling av nye næringer Rendalen har vært i media i forbindelse med rovdyr og konflikten rundt spesielt ulv og landbruk og jegerinteresser. Det kan likevel være delte meninger om mediebildet er riktig eller om framstillingen er mer negativ enn det som faktisk stemmer. 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Figur nr 50: Føler du at nærværet av de store rovdyrene er positivt eller negativt for Rendalen kommune? Respondentene fikk spørsmålet: Føler du at nærværet av de store rovdyrene er positivt eller negativt for Rendalen kommune? Nesten halvparten (49,7 %) mener at nærværet av de store rovdyrene er veldig negativt for kommunen. Slår vi sammen delvis og veldig negativt får vi 74,9 prosent. 6,3 prosent mener situasjonen er uforandret, mens totalt 15,1 mener rovdyrene er positivt for kommunen. Hva kjennetegner disse 15,1 prosentene? Flere kvinner enn menn svarer positivt på dette. Av de som ikke bor i Rendalen har 33,3 prosent sagt at rovdyrene er positivt for kommunen. Vi gjør oppmerksom på at dette kun er et lite antall av respondentene (1,9 5). Men også gruppene som har bodd i Rendalen i under 5 år eller mellom 5 og 10 år er overrepresentert blant de som ser nærværet av rovdyr som noe positivt for kommunen. Det samme gjelder gruppen med høyere utdanning. Svært få av de som jobber i primærnæringen ser rovdyr som positivt for kommunen, kun 7,1 prosent. De som har opplevd negativ innvirkning på egne jaktmuligheter ser heller ikke rovdyrene som noe positivt for kommunen, kun 4,5 prosent har svart positivt av denne gruppen. De som sier at de overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken er sterkt overrepresentert blant de som ser rovdyr som positivt for kommunen med hele 57,2 prosent. 50 prosent av de under 20 år ser rovdyrene som noe positivt for kommunen. Gruppen mellom 20 og 29 år er også overrepresentert med 37,6 prosent. 40- åringene er overrepresentert med 20,7 prosent og 50-åringen med 18,2 prosent. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 34

36 Figur nr 51: Rendalen kommune blir dårlig framstilt i media i forbindelse med store rovdyr Veldig uenig 8,6 % Delvis uenig 5,9 % Nøytral 9,7 % Delvis enig 25,1 % Veldig enig 43,5 % Vet ikke 7,2 % Et stort flertall er enig (totalt 68,6 %) i at Rendalen kommune blir dårlig framstill i media i forbindelse med store rovdyr. 14,5 prosent er uenig i dette. De som ikke bor i Rendalen er overrepresentert blant de som er enige i dette (77,7 %). Tre alderskategorier er underrepresentert når det gjelder å være enig i dette, det er de i 20- årene (66,6 %) og de to eldste kategoriene med henholdsvis 63,6 og 61,3 prosent. Mest overrepresentert er de i 40-årene (77 %) Næringsutvikling På spørsmålet hvordan anser du muligheten for å utnytte rovdyrene til noe positivt når det gjelder utvikling av ny næring? har flertallet (58,8 %) svart dårlig mulighet. 26,2 prosent har svart nøytralt, mens 15 prosent anser muligheten som god. Figur nr 52: Mulighet til å utnytte rovdyr til noe positivt innen næringsutvikling God mulighet 15,0 % Nøytralt 26,2 % Dårlig mulighet 58,8 % Hva kjennetegner de som ser muligheten som god? Følgende er overrepresentert: bodd i Rendalen 5-10 år (21,7 %), bodd i Rendalen under 5 år (32,1 %), bodd i Rendalen mer enn 10 år (17,2 %), de med høyere utdanning (23,4 %), kvinner (16,6 %), de som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken (42,9 %), de som er Figur nr 53: Rendalen kommune taper på å ha store rovdyr i kommunen Veldig uenig 8,7 % Delvis uenig 8,3 % Nøytral 9,3 % Delvis enig 14,6 % Veldig enig 50,2 % Vet ikke 8,9 % positive til rovdyrartene (70,1 % til 54,8 % avhengig av rovdyrart), de med dårlig kunnskap om rovdyr (18,2 %), de mellom år (20 %), de i 20-åra (43,8 %) og de i 40-åra (23,3 %), de i 50-åra (20,7 %). De som er personlig berørt for eksempel gjennom negative påvirkninger på jaktmuligheter har heller ikke tro på muligheten for utviklingen av nye rovdyrnæringer. Totalt er 64,8 prosent delvis eller veldig enig i at Rendalen taper på å ha store rovdyr i kommunen. 17 prosent er uenig i dette. Disse er overrepresentert blant de som er enige i dette: de som har bodd i Rendalen hele livet (71,8 %), de som jobber i primærnæringen (76,9 %), menn (68,7 %), de som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter (80,8 %), de som er negative til rovdyr (78,6-83,2 prosent avhengig av art), de med god kunnskap om rovdyr (68,9 %), de som er veldig opptatt av rovdyrsaken (76,8 %), de med videregående (68,2 %), de i 30-årene (77,8 %) og de som er 70 år eller eldre. Disse er overrepresentert blant de som er uenige: de som har bodd i Rendalen 5-10 år (21,7 %), bodd i Rendalen under 5 år (35,7 %), bor ikke i Rendalen (25 %), de med høyere utdanning (22,2 %), kvinner (18,5 %), er overhode ikke opptatt av rovdyrsaken (28,6 %), de som er positive til rovdyr (53,4 til 69,8 prosent avhengig av art), de med dårlig kunnskap om rovdyr (18,2 %), de under 20 år (30 %), de i 20- årene (37,6 %), de i 40-årene (19,5 %) og de i 50-årene (19,8 %). ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 35

37 Men om ikke Rendalen taper på å ha rovdyr i kommunen så er det ikke dermed sagt at kommunen tjener på å ha rovdyr. Neste spørsmål er derfor om kommunen tjener på rovdyr. 63,6 prosent er delvis eller veldig uenig i at Rendalen tjener på å ha store rovdyr. 14 prosent er delvis eller veldig enig i at Rendalen tjerner på rovdyr. Disse er overrepresentert blant de som er uenige: de som har bodd i Figur nr 54: Rendalen kommune tjener på å ha store rovdyr i kommunen Veldig uenig 52,2 % Delvis uenig 11,4 % Nøytral 12,3 % Delvis enig 7,0 % Veldig enig 7,0 % Vet ikke 10,1 % Rendalen hele livet (71,5 %), de med grunnskole (70,5 %), de som jobber i primærnæringen (73,2 %), menn (67,3 %), de som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter (77,3 %), de som er negative til rovdyr (75,7 til 83,6 prosent avhengig av art), har god kunnskap om rovdyr (68,7 %), er veldig opptatt av rovdyrsaken (76,1 %), de i 30-årene (68,2 %), de i 60 årene (65,9 %) og de som er 70 år eller eldre (75 %). Disse er overrepresentert blant de som er enige i at Rendalen tjener på store rovdyr: bodd i Rendalen 5-10 år (17,3 %), bodd i Rendalen under 5 år (35,7 % ), bor ikke i Rendalen (33,3 % ), kvinner (15,9 %), de som er positive til rovdyr (61,6 til 47,7 prosent avhengig av art), de med dårlig kunnskap om rovdyr (27,3 %), de under 20 år (30 %), de i 20 årene (37,6 %) og de i 40 årene (19,5 %) Konklusjon omdømme og næringsutvikling Nesten halvparten (49,7 %) mener at nærværet av de store rovdyrene er veldig negativt for kommunen. Slår vi sammen delvis og veldig negativt får vi 74,9 prosent. 6,3 prosent mener situasjonen er uforandret, mens totalt 15,1 mener rovdyrene er positivt for kommunen. Et stort flertall er enig (totalt 68,6 %) i at Rendalen kommune blir dårlig framstill i media i forbindelse med store rovdyr. 14,5 prosent er uenig i dette. De som ikke bor i Rendalen er overrepresentert blant de som er enige i dette (77,7 %). På spørsmålet hvordan anser du muligheten for å utnytte rovdyrene til noe positivt når det gjelder utvikling av ny næring? har flertallet (58,8 %) svart dårlig mulighet. 26,2 prosent har svart nøytralt, mens 15 prosent anser muligheten som god. Totalt er 64,8 prosent delvis eller veldig enig i at Rendalen taper på å ha store rovdyr i kommunen. 17 prosent er uenig i dette. Men om ikke Rendalen taper på å ha rovdyr i kommunen så er det ikke dermed sagt at kommunen tjener på å ha rovdyr. Neste spørsmål er derfor om kommunen tjener på rovdyr. 63,6 prosent er uenig i at Rendalen tjener på å ha store rovdyr. 14 prosent er delvis eller veldig enig i at Rendalen tjener på rovdyr. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 36

38 13 Forvaltning Figur nr 55: Hvem bør forvalte rovdyrene Kommune 51,20 % Delt ansvar mellom stat og kommune 18,30 % Rovviltnemnda 9,90 % Vet ikke 6,50 % Staten 5,70 % Fylkeskommune 4,20 % Nordisk samarbeid 4,20 % spørsmål finner vi ut litt om hvem som ønsker hva: På spørsmål om hvem som bør forvalte rovdyrstammen svarer mer enn halvparten kommunen (51,2 %). Deretter kommer delt ansvar mellom stat og kommunen (18,3 %). Færrest ønsker at fylkeskommune (4,2 %) skal forvalte rovdyrstammen eller et nordisk samarbeid om forvaltning (4,2 %). Ved å krysse svarene med svarene på andre Etter antall år i kommunen: De som har bodd i Rendalen hele livet er overrepresentert når det gjelder å svare: kommune (56,5 %)og rovviltnemnda (10 %) og underrepresentert på de andre alternativene. Mest underrepresentert er de på nordisk samarbeid (3 %). (De som har bodd i Rendalen mellom 5 og 10 år er overrepresentert når det gjelder å svare: kommunen (52,2 %), fylkeskommunen (8,2 %), staten (8,7 %) og nordisk samarbeid (13 %). Disse er underrepresentert på rovviltnemnda (4,3 %) og delt ansvar mellom stat og kommune (8,7 %). De som har bodd i Rendalen i under 5 år og de som ikke bor i Rendalen skiller seg fra de andre ved at de er sterkt underrepresentert når det gjelder å svare kommune (25 % og 22,2 %). De som har bodd i Rendalen under 5 år er også underrepresentert når det gjelder fylkeskommunen (3,6 %) og nordisk samarbeid (3,6 %). De er overrepresentert på rovviltnemnd (10,7 %), staten (10,7 %) og spesielt på delt ansvar mellom stat og kommune (35,7 %). Etter utdanning: De med bare grunnskole er sterkt overrepresentert når det gjelder å svare kommunen (59,8 %). Det samme er de med videregående utdanning (57,6 %), i tillegg til at de er også er overrepresentert når det gjelder å svare staten (6,3 %). De med høyere utdanning er sterkt underrepresentert på kommune (36,9 %) og overrepresentert på alle andre kategoriene, mest differanse fra gjennomsnittet er det på svaret delt ansvar mellom stat og kommune (28,1 %). Etter alder: De to yngste alderskategoriene (15-19 og år) er underrepresentert når det gjelder å svare kommunen, og overrepresentert på alle andre 2 med unntak av nordisk samarbeid som ingen i disse kategoriene ønsker. De i 30-årene er overrepresentert på stat (8,9 %), fylke (8,9 %) og spesielt på delt ansvar (31,1 %). 40-åringene svarer veldig likt gjennomsnittet og først her vipper svaret kommunen over snittet (52,3 %). 50-åringene er ikke helt enig og er underrepresentert på kommune (47,7 %) og overrepresentert på staten (11,4 %) og delt ansvar (21,6 %). De i 60-årene er overrepresentert på kommune (57,4 %) og rovviltnemnd (13,2 %). Det samme er de som er 70 år eller eldre: kommune (53,5 %) og rovviltnemnd (11,9 %). 2 De mellom 15 og 19 år ønsker heller ikke staten som forvalter av rovdyr (0 %). ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 37

39 Etter holdninger til rovdyr: Det er en tydelig tendens at de som er negative til rovdyrene ønsker forvaltning på kommunenivå. De er overrepresentert på svaret kommune (63,7-65,8 % avhengig av rovdyrart) og mest underrepresentert på delt ansvar mellom stat og kommune (1,2 til 15 %). De som uttrykker seg positivt til rovdyrene er sterkt underrepresentert når det gjelder å svare kommune (3,9 16,3 %) og overrepresentert når det gjelder stat (15,4-20,8 %), delt ansvar (31,6-34,1 %) og nordisk samarbeid (11,5-15,6 %). Annet: Kvinner er overrepresentert når det gjelder å svare fylkeskommune (5,2 %) eller delt ansvar mellom stat og kommune (20,6 %). Menn er overrepresentert når det gjelder å svare kommune (55,8 %) og rovviltnemnd (11,2 %). De som jobber i primærnæringen er overrepresentert når det gjelder å svare kommune (56 %) og rovviltnemnd (11,9 %). De som selv har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter er sterkt overrepresentert når det gjelder å svare kommune (65,5 %). De som ikke er opptatt av rovdyrsaken ønsker rovdyrforvaltning som delt ansvar mellom stat og kommune (28,6 %) eller som nordisk samarbeid (28,6 %). De som sier de er opptatt av rovdyrsaken er overrepresentert på kommune (59,3 %) og rovviltnemnd (11,4 %). Figur nr 56: Det er bra med egne rovdyrsoner Veldig uenig 23,3 % Delvis uenig 12,1 % Nøytral 8,7 % Delvis enig 23,0 % Respondentene er delt når det gjelder synet på rovdyrsoner. Nesten like mange svarer veldig enig og veldig uenig. Slår vi sammen veldig og delvis uenig får vi 35,5 prosent, mens tilsvarende tall for delvis og veldig enig er 43,5 prosent. Veldig enig Vet ikke 20,5 % 12,5 % De som er negative til rovdyr er svakt overrepresentert når det gjelder å være enig i påstanden og de som er positive til rovdyr er overrepresentert når det gjelder å være uenig. Det er lite variasjoner etter alder, bortsett fra at de i 20-årene er mest overrepresentert når det gjelder å være enige med 56,3 prosent. Et stort flertall mener at kommuner med stort rovdyrtrykk bør få kompensasjon fra staten, 81,5 prosent er delvis eller veldig enig i dette. Kun 5,9 prosent er delvis eller veldig uenig. Disse gruppene er overrepresentert når det gjelder å være uenig: bor ikke i Rendalen (22,2 %), de med grunnskole (9,1 %), jobber i primærnæringen (7,2 %), menn (7,2 %), de som overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken (28,6 %), har god kunnskap om rovdyr (6,7 %), de under 20 år (11,1 %), de i 30 årene (8,8 %), de i 60 årene (9,4 %) og de som er positive til rovdyr (15,4 til 22,4 prosent avhengig av art). Figur nr 57: Kommuner med stort rovdyrtrykk bør få kompensasjon fra staten Veldig uenig 3,2 % Delvis uenig 2,7 % Nøytral 6,3 % Delvis enig 15,4 % Veldig enig 66,1 % Vet ikke 6,3 % ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 38

40 13.1 Konklusjon forvaltning På spørsmål om hvem som bør forvalte rovdyrstammen svarer mer enn halvparten kommunen (51,2 %). Deretter kommer delt ansvar mellom stat og kommunen (18,3 %). Færrest ønsker at fylkeskommune (4,2 %) skal forvalte rovdyrstammen eller et nordisk samarbeid om forvaltning (4,2 %). De som har bodd i Rendalen hele livet er overrepresentert når det gjelder å svare: kommune (56,5 %)og rovviltnemnda (10 %) og underrepresentert på de andre alternativene. De som har bodd i Rendalen i under 5 år og de som ikke bor i Rendalen skiller seg fra de andre ved at de er sterkt underrepresentert når det gjelder å svare kommune (25 % og 22,2 %). De som har bodd i Rendalen under 5 år er også underrepresentert når det gjelder fylkeskommunen (3,6 %) og nordisk samarbeid (3,6 %). De er overrepresentert på rovviltnemnd (10,7 %), staten (10,7 %) og spesielt på delt ansvar mellom stat og kommune (35,7 %). De med bare grunnskole er sterkt overrepresentert når det gjelder å svare kommunen (59,8 %). Det samme er de med videregående utdanning (57,6 %), i tillegg til at de er også er overrepresentert når det gjelder å svare staten (6,3 %). De med høyere utdanning er sterkt underrepresentert på kommune (36,9 %) og overrepresentert på alle andre kategoriene. De to yngste alderskategoriene (15-19 og år) er underrepresentert når det gjelder å svare kommunen, og overrepresentert på alle andre 3 med unntak av nordisk samarbeid som ingen i disse kategoriene ønsker. 40-åringene svarer veldig likt gjennomsnittet og først her vipper svaret kommunen over snittet (52,3 %). 50-åringene er ikke helt enig og er underrepresentert på kommune (47,7 %) og overrepresentert på staten (11,4 %) og delt ansvar (21,6 %). De i 60-årene er overrepresentert på kommune (57,4 %) og rovviltnemnd (13,2 %). Det samme er de som er 70 år eller eldre: kommune (53,5 %) og rovviltnemnd (11,9 %). Det er en tydelig tendens at de som er negative til rovdyrene ønsker forvaltning på kommunenivå. De er overrepresentert på svaret kommune (63,7-65,8 % avhengig av rovdyrart) og mest underrepresentert på delt ansvar mellom stat og kommune (1,2 til 15 %). De som uttrykker seg positivt til rovdyrene er sterkt underrepresentert når det gjelder å svare kommune (3,9 16,3 %) og overrepresentert når det gjelder stat (15,4-20,8 %), delt ansvar (31,6-34,1 %) og nordisk samarbeid (11,5-15,6 %). Menn er overrepresentert når det gjelder å svare kommune (55,8 %) og rovviltnemnd (11,2 %). De som jobber i primærnæringen er overrepresentert når det gjelder å svare kommune (56 %) og rovviltnemnd (11,9 %). De som selv har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter er sterkt overrepresentert når det gjelder å svare kommune (65,5 %). Det er ingen stor forskjell i synet på rovdyrsoner. 35,5 prosent er uenig i at det er bra med egne rovdyrsoner, mens tilsvarende tall for enig er 43,5 prosent. 3 De mellom 15 og 19 år ønsker heller ikke staten som forvalter av rovdyr (0 %). ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 39

41 14 Kunnskapsniva og engasjement 14.1 Vurdering av eget kunnskapsnivå Dårlig Middels God Vet ikke Respondentene har blitt spurt om å vurdere sitt eget kunnskapsnivå når det gjelder rovdyr. I figur nr 58 er svært dårlig og dårlig slått sammen, det samme er svært god og god. Kun 2,3 prosent sier de har dårlig kunnskap. 26,4 prosent sier middels og flertallet, 67,1 prosent, sier de har god kunnskap om rovdyr. Det er ingenting i undersøkelsen som viser respondentenes kunnskapsnivå, så dette kan ikke måles Figur nr 58: Vurdering av eget kunnskapsnivå objektivt. Svarene på dette spørsmålet er derfor høyst subjektivt. Hvem har så svart at de har dårlig kunnskap om store rovdyr? Disse er overrepresentert: kvinner (3,1 %), bodd i Rendalen under 5 år (7,1 %), de med grunnskole som høyeste utdanning (4,5 %)og de i 20-årene (12,5 %). Blant tre aldergrupper er det ingen som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr, dette er de under 20 år, de i 30-årene og de i 50-årene. Blant de som har svart at de har god kunnskap om store rovdyr er følgende overrepresentert: de som har bodd i Rendalen mellom 5-10 år (73,9 %), de som ikke bor i Rendalen (75 %), de som jobber i primærnæringen (78,3 %), menn (75,2 %), de som har opplevd negative innvirkninger på egne jaktmuligheter (80,3 %), de med videregående skole (74,5 %), de i 20-årene (81,3 %) og de i 50-årene (77 %). Det er en tendens til at de som er positive til rovdyrene oppgir å ha noe dårligere kunnskap enn de som er negative til rovdyr Vurdering av eget engasjement i rovdyrsaken På spørsmålet hvor opptatt er du av rovdyrsaken svarer flest (49,9 %) veldig, nesten like mange (48,8 %) svarer middels og bare 1,5 prosent sier overhode ikke. Naturlig nok vil de som er opptatt av rovdyrsaken lettere svare på en slik undersøkelse enn de som overhode ikke er opptatt av saken. Figur nr 59: Engasjement i rovdyrsaken Overhode ikke 1,5 % Middels 48,6 % Veldig 49,9 % Den høye svarprosenten tyder imidlertid på at engasjementet rundet denne saken er jevnt over høyt i kommunen. Disse gruppene er overrepresentert blant de som svarer at de overhode ikke er interessert i rovdyrsaken: de som har bodd i Rendalen mellom 5 og 10 år (4,3 %), bodd i Rendalen hele livet (2 %), de med høyere utdanning (1,9 %), kvinner (2,1 %), de i 30-årene (6,7 %) og de i 40-årene (2,3 %). Blant alle de tre eldste ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 40

42 alderskategoriene, det vil si fra 50 år og oppover, er det totalt bare 1,8 prosent som sier at de overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken. Blant de som har bodd i kommunen under 5 år er det ingen som svarer at de overhode ikke er interessert i rovdyrsaken, det samme gjelder alle som har svart at de har negative holdninger til rovdyrene, mens de som har positive holdninger til rovdyrene er noe overrepresentert blant de som overhode ikke er interessert i rovdyrsaken Konklusjon kunnskapsnivå og engasjement Respondentene har blitt spurt om å vurdere sitt eget kunnskapsnivå når det gjelder rovdyr. Kun 2,3 prosent sier de har dårlig kunnskap. 26,4 prosent sier middels og flertallet, 67,1 prosent, sier de har god kunnskap om rovdyr. Disse er overrepresentert blant de som oppgir dårlig kunnskap: kvinner (3,1 %), bodd i Rendalen under 5 år (7,1 %), de med grunnskole som høyeste utdanning (4,5 %)og de i 20-årene (12,5 %). Blant tre aldergrupper er det ingen som mener de har dårlig kunnskap om rovdyr, dette er de under 20 år, de i 30-årene og de i 50-årene. Det er ingenting i undersøkelsen som viser respondentenes kunnskapsnivå, så dette kan ikke måles objektivt. På spørsmålet hvor opptatt er du av rovdyrsaken svarer flest (49,9 %) veldig, nesten like mange (48,8 %) svarer middels og bare 1,5 prosent sier overhode ikke. Disse gruppene er overrepresentert blant de som svarer at de overhode ikke er interessert i rovdyrsaken: de som har bodd i Rendalen mellom 5 og 10 år (4,3 %), bodd i Rendalen hele livet (2 %), de med høyere utdanning (1,9 %), kvinner (2,1 %), de i 30-årene (6,7 %) og de i 40-årene (2,3 %). Blant alle de tre eldste alderskategoriene, det vil si fra 50 år og oppover, er det totalt bare 1,8 prosent som sier at de overhode ikke er opptatt av rovdyrsaken. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 41

43 15 Ungdommenes holdninger Alle ungdomsskoleelevene i kommunen fikk en lignende spørreundersøkelse etter at hovedundersøkelsen var gjennomført. 68 elever svarte av totalt 72. Dette gir en svarprosent på 92 prosent og dette må regnes som veldig bra. 53,7 prosent av de som svarte er gutter og 46,3 er jenter. Dette er ikke ulikt hovedundersøkelsen som hadde 57,2 prosent menn og 42,8 prosent kvinner. I stedet for å spørre de unge om antall år i kommunen, ble de spurt om de var først og oppvokst i kommunen eller om de var innflyttere. 77,9 svarte at de var født og oppvokst i kommunen og 22,1 prosent svarte innflytter Holdninger Figur nr 60: Deler du oppfatning med dine foreldre/foresatte når det gjelder store rovdyr? Ja 30,9 % Delvis 39,7 % Nei 7,4 % Vet ikke 22,1 % På spørsmål om ungdommen deler syn med foreldre/foresatte når det gjelder store rovdyr svarte flest (39,7 %) delvis. 30,9 prosent svarte ja, 22,1 prosent vet ikke og kun 7,4 prosent svarte nei. 1= ja, 2= nei. På spørsmål om familien jobber i primærnæringen har 29,4 prosent av ungdommene svart ja, 70,6 prosent har svart nei. Dette avviker fra hovedundersøkelsen hvor respondentene fikk spørsmål om de selv jobbet i primærnæringen og 17,7 prosent svarte ja og 82,3 prosent svarte nei. Motstanden mot rovdyr er Figur nr 61: Jobber familien din i primærnæringen ikke så stor blant ungdom som den er blant respondentene i hovedundersøkelsen. Diagrammet nedenfor viser svar på spørsmålet Hva vil du si er din holdning til ulv?. 33,8 prosent av ungdommen svarer svært negativ, her er tilsvarende tall for hovedundersøkelsen 53,9 prosent. 19,1 prosent svarte negativ, mot 20,1 i hovedundersøkelsen. 30,9 prosent av de unge oppgir nøytralt, mot 9,6 i hovedundersøkelsen. At en stor andel unge plasserer ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 42

44 1= svært negativ, 2= negativ, 3= nøytral, 4= positiv, 5= svært positiv, 6= vet ikke. Figur nr 62: Holdninger til ulv seg under nøytralt gjør at de også er svakt underrepresentert blant de som er positive til rovdyr. 8,8 prosent sier positivt (10,5 % i hovedundersøkelse). På svært positivt er de svakt overrepresentert med 7,4 prosent mot 5,9 prosent. Det som viser seg her når det gjelder ulv er også typisk for de tre andre artene. En stor andel av de unge plasserer seg på nøytralt (bjørn: 35,8 %, jerv: 40,3 %, gaupe: 49,3 %). For alle artene er ungdom underrepresentert når det gjelder å svare svært negativ eller negativ. For bjørn og gaupe er de overrepresentert når det gjelder å svare positiv og svak underrepresentert når det gjelder å svare svært positiv. På gaupe er det motsatt, her er det overrepresentert på svært positiv med 9 prosent mot hovedundersøkelsens 7 prosent. Det kan synes som ungdommen ikke har så steile fronter som resten og trenden er at de plasserer seg mer mot midten. 1= bør reduseres mye, 2= bør reduseres litt, 3= fint slik det er, 4= bør økes litt, 5=bør økes mye, 6= vet ikke. Figur nr 63: Antall ulv i kommunen Også når det gjelder spørsmålet Hva synes du om antall ulv i Rendalen? ser vi at ungdommene legger seg mer på midten enn respondentene i hovedundersøkelsen. Flertallet mener at antall ulv bør reduseres mye (34,3 %), men dette er likevel betraktelig lavere enn hovedundersøkelsen hvor 69,8 svarte det samme. 26,9 prosent av de unge svarer at antall ulv i kommunen bør reduseres litt, dette er mer enn hovedundersøkelsen (12,4 %). 26,9 prosent sier også at det er fint slik det er og dette er en stor overrepresentasjon i forhold til 8 prosent i hovedundersøkelsen. Så er et en svak overrepresentasjon i bør øke litt og vet ikke, mens ingen av ungdommene har svart bør ukes mye. Når det gjelder bjørn mener flertallet at det er fint slik det er (32,8 % mot 17,2 % i hovedundersøkelsen). Også her er det ingen som vil øke antallet mye, mens en stor andel vil redusere antallet mye (28,4 % mot 48,9 %) eller litt (26,9 % mot 24,8 %). Trenden er lik på jerv og ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 43

45 gaupe, flertallet synes det er fint slik det er, et stort antall ønsker reduksjon, men likevel er det prosentvis færre som ønsker reduksjon her enn i hovedundersøkelsen. Først når vi kommer til gaupe er det noen som svarer at de ønsker å øke bestanden mye, men dette gjelder bare 1,5 prosent (mot 2,4 % i hovedundersøkelsen). 1= absolutt ikke, 2= helst ikke, 3=kanskje, 4= veldig gjerne, 5= vet ikke. Figur nr 64: Ulv i nærheten av der du bor På spørsmålet kunne du godta å ha ulv i nærheten av der du bor? svarte flertallet av de voksne absolutt ikke (65,6 %), mens flertallet av de unge svarte helst ikke (44,1 %). De unge er mindre bastante i svarene, men slår vi sammen de som absolutt ikke eller helst ikke vil ha ulv i nærområdet så er ikke forskjellen stor, 77,9 prosent av de unge og 83 prosent av de voksne. Også når det gjelder spørsmålet Hvor farlig føler du at ulv er? svarer ungdommene mindre bastant enn de voksne. 16,2 prosent svarer veldig farlig, mot de voksnes 45,7 prosent. Til gjengjeld er undommene overrepresentert når det gjelder å svare litt farlig (42,6 mot 30 %). Ungdommene er sterkt overrepresentert (33,8 mot 13,8 %) når det gjelder å svare ufarlig. Vi minner om at spørsmålet har en svakhet ved at det ikke defineres for hvem dyret er farlig. Ingen av ungdommene svarer helt ufarlig mens 4,6 prosent i hovedundersøkelsen svarte dette. 1= veldig farlig, 2= litt farlig, 3= vet ikke, 4= ufarlig, 5= helt ufarlig. Figur nr 65: Er ulven farlig ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 44

46 Respondentene ble presentert for 13 ulike påstander om rovdyr og kunne svare på hvor enige de var. Her er veldig enig og delvis uenig slått sammen, det samme er veldig og delvis enig. Vet ikke og nøytralt er tatt ut i denne tabellen.. Figur nr 66: Grad av enighet i uulike påstander. Svar i prosent. Ungdom Voksne Uenig Enig Uenig Enig Bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon 10,3 72,1 7,2 87,4 Folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr 17,7 67,6 9 86,5 Det bør ikke være rovdyr der det er sauedrift 17,6 64, ,9 Det er bra med egne rovdyrsoner 14,8 55,9 35,4 43,5 Sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene 17,7 66, ,5 Beiteretten må opprettholdes slik den er i dag 11,8 44,1 9,1 77,1 Sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr 29,4 41, ,5 Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold 48,6 14,7 76,8 13,1 Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser 39,7 13,3 72,2 16 Rendalen kommune taper på å ha store rovdyr i kommunen 25 35, ,8 Rendalen kommune tjener på å ha store rovdyr i kommunen 35, ,6 14 Rendalen kommune blir dårlig framstilt i media i forbindelse med store rovdyr 15 40,3 14,5 68,6 Kommuner med stort rovdyrtrykk bør få kompensasjon fra staten 8,8 50 5,9 81,5 Bønder som mister husdyr til rovdyr må få full kompensasjon: dette er den påstanden flest er enig i, hele 87,4 av de voksne og 72,1 av ungdommene. De unge som uttrykker positive holdninger til rovdyr er overrepresentert når det gjelder å være uenige i denne påstanden. Blant de som er positive til ulv er for eksempel 27,3 prosent uenig i denne påstanden. Folk må kunne avlive rovdyr for å beskytte egne husdyr: flertallet i begge grupper er også enig i denne påstanden, men de voksne er overrepresentert. Også her er graden av enighet/uenighet knyttet til holdninger til rovdyr. Blant de unge som er positive til ulv er hele 45,5 prosent svært uenig i denne påstanden. Det bør ikke være rovdyr der det er sauedrift: flertallet i begge grupper er enige i denne påstanden, men de voksne er overrepresentert. Hele 54,6 prosent av de unge som er positive til ulv er uenig i denne påstanden. Det er bra med egne rovdyrsoner: de voksne er mer delt når det gjelder denne påstanden, 43,5 prosent er enig og 35,3 prosent er uenig. Her er en større andel av de unge enige i påstanden, 55,0 prosent. Mens en mye mindre andel er uenige, 14,8 prosent. Men bare 9,1 prosent av de som er positive til ulv er uenige i påstanden. Sauebønder bør sette i gang tiltak som beskytter sauene mot rovdyrene: flest unge er enige i denne påstanden, 66,2 %, mot 43,5 prosent i hovedundersøkelsen. 38 prosent av de voksne er uenige mot 17,7 prosent av de unge. Litt paradoksalt er de unge som er positive til ulv underrepresentert når det gjelder å være uenig i påstanden (9,1 %). ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 45

47 Beiteretten må opprettholdes slik den er i dag: selv om flertallet i begge grupper er enige i påstanden er det stor avstanden mellom 77,1 prosent av de voksne og 44,1 prosent av de unge. Forskjellen mellom de som er uenige er mindre: 9,1 prosent av de voksne og 11,8 prosent av de unge. Nok et paradoks: ingen av de unge som er positive til ulv er uenige i denne påstanden. Sauebesetninger bør flyttes til områder uten rovdyr: de to gruppene er uenige i denne påstanden. Flertallet av de unge er enige (41,2 %), mens flertallet av de voksne er uenige (65 %). Unge som er positive til rovdyr er også her underrepresentert blant de som er uenig (9,1 prosent mot 29,4 i snitt blant de unge), selv om vi ville forvente det motsatte. Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn hensynet til sauehold: Flertallet er uenig i påstanden, men andelen voksne som er uenig er større enn andelen unge (76,8 mot 48,6 prosent). Det skiller ikke my blant andelen som er enig, 14,7 prosent av de unge og 13,1 prosent av de voksne. 9,1 prosent av de unge som er positive til ulv er uenige i dette. Hensynet til rovdyr i norsk natur er viktigere enn jaktinteresser: 39,7 prosent av de unge er uenige i dette, mot 72,2 prosent av de voksne. Forskjellen er mindre mellom de som er uenige (13,3 prosent av de unge og 16 prosent av de voksne). Her er det en overrepresentasjon av de unge som er positive til ulv blant de som er uenige (18,2 %). Dette er nok paradoksal sammenheng som skiller seg fra mønsteret i hovedundersøkelsen. Rendalen kommune taper på å ha store rovdyr i kommunen: 64,8 prosent av de voksne er enige i dette, dette er en mye større andel enn blant de unge (35,3 %). Når det gjelder å være uenig i dette er de unge overrepresentert med 25 prosent mot 17 prosent av de voksne. 63,7 prosent av de une som er positive til ulv er uenige i denne påstanden. Rendalen kommune tjener på å ha store rovdyr i kommunen: De unge fordeler seg forholdsvis jevn over uenig i denne påstanden (35,3 %) og enig (25 %), mens de eldre har et klart flertall på uenig (63,6 %) og 14 prosent på enig. Ingen av de unge som er positive til ulv er uenige i denne påstanden. Rendalen kommune blir dårlig framstilt i media i forbindelse med store rovdyr: Flere voksne (68,6 %) enn unge (40,3 %) er enige i denne påstanden. Andelen som er uenig er veldig lik for de to gruppene, 15 prosent av de unge og 14,5 prosent av de voksne. De unge som er positive til ulv er noe overrepresentert blant de som er uenig i påstanden med 18,2 prosent. Kommuner med stort rovdyrtrykk bør få kompensasjon fra staten: Det samme gjelder her. En overvekt voksne er enige (81,5 %), mens 50 prosent av de unge er enige i påstanden. 8,8 prosent av de unge er uenige og 5,9 prosent av de voksne. De unge som er positive til ulv er overrepresentert blant de som er uenige i dette med 27,3 prosent. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 46

48 15.2 Frykt Figur nr 67: Frykt for ulv Ungdom er ikke så redd for å treffe rovdyr ute i skogen som resten av befolkningen. På spørsmålet er du selv redd for å treffe ulv når du ferdes ute i skogen? har 38,2 prosent av de unge svart ja (55,3 % i hovedundersøkelsen). 50 prosent av de unge sier nei (40,1 % i hovedundersøkelsen). Flere unge er redd for å treffe bjørn enn ulv, men også her er de underrepresentert i forhold til hovedundersøkelsen. De er imidlertid overrepresentert når det gjelder å være redd for jerv (32,8 % mot 23,4 %), men flertallet er ikke redd for jerv (52,2 %). Det samme gjelder gaupe (32,8 % mot 22,4 %). Flertallet fra begge undersøkelser ferdes like mye i skogen enten det er rovdyr der eller ikke. Men ungdommene er sterkt overrepresentert med 76,1 prosent mot 48,3 prosent i hovedundersøkelsen. Ungdommene blir derfor underrepresentert både når det gjelder å svare at de ferdes mindre og mer når det er rovdyr i skogen. 22,4 prosent svarer at de ferdes mindre i skogen. Mer en dobbelt så mange i hovedundersøkelsen har 1= ja, 2= nei, 3= vet ikke. Figur nr 68: Ferdsel i skogen 1= mindre, 2= samme som før, 3= mer. svart det samme, 46,8 prosent. 1,5 prosent av ungdommene ferdes mer i skogen mot 4,8 prosent av de i hovedundersøkelsen. Respondentene i hovedundersøkelsen har fått spørsmålet Hva føler du omkring dine barns skolevei og rovdyr?. Ungdommene fikk spørsmålet Hva føler du omkring din egen skolevei og rovdyr?. Her er det veldig store forskjeller mellom de voksne og ungdommen. 2,9 prosent av ungdommene har svart at de er redde, ti ganger så mange av de voksne er redde for barnas skolevei (30,8 %). Nesten like mange svarer nøytralt (11,8 og 12,7 %). Et stort flertall, 79,4 prosent, av de unge er ikke redde, mens bare 9,1 prosent av de voksne svarer det samme. Siste søyle representerer vet ikke for de unge (5,9 %) og har ikke barn (47,3 %) for de voksne. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 47

49 1= er redd, 2= nøytral, 3= er ikke redd, 4= vet ikke. Figur nr 69: Skolevei og frykt 15.3 Personlig påvirkning Respondentene i begge undersøkelsene har fått spørsmålet om rovdyrene har påvirket de personlig på en av følgende måter: Økt trivselen ved å bo her Senket trivselen ved å bo her Begrenset min ferdsel i utmarka Økt min ferdsel i utmarka JA Nei JA Nei JA Nei JA Nei Ungdom 26,5 % 73,5 % 11,9 % 88,1 % 13,6 % 86,4 % 18,8 % 81,3 % Voksne 13,4 % 86,6 % 55,7 % 44,3 % 48,6 % 51,4 % 9,2 % 90,8 % Figur nr 70: Personlig påvirkning Når det gjelder trivsel svarer flertallet i begge undersøkelsene nei på spørsmål om rovdyrene har økt trivselen ved å bo her. Men er høyere andel av ungdommen (26,5 %) svarer ja på dette. Flertallet av de unge (88,1 %) mener at rovdyrene heller ikke har senket trivsel, mens resten av respondentene er uenige, 55,7 prosent svarer ja på at rovdyrene har senket trivselen. Uenigheten er også stor når det gjelder om rovdyrene har begrenset eller økt respondentenes ferdsel i utmarka. De voksne er svarer nesten likt (48,6 og 51,4 %) på om rovdyrene har begrenset ferdsel i utmarka, mens de unge er mer klare (86,4 %) på at rovdyrene ikke har begrenset ferdselen. 18,8 prosent av de unge ferdes mer i utmarka på grunn av rovdyr, mens bare 9,2 prosent av de voksne svarer det samme. ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 48

50 15.4 Forvaltning I hovedundersøkelsen ønsket flertallet at kommunen skal forvalte de store rovdyrene (51,2 %) og deretter delt ansvar mellom stat og kommune (18,3 %). Flertallet av de unge svarer: vet ikke (31,3 %), rovviltnemnda (28,4 %) og kommunen (22,4 %). Ungdommene er underrepresentert på alt unntatt ved ikke og rovviltnemnda. 1= kommunen, 2= fylkeskommune, 3= rovviltnemnd, 4= staten, 5= delt ansvar mellom stat og kommune, 6= nordisk samarbeid, 7= vet ikke. Figur nr 71: Forvaltning av rovdyrstammen 15.5 Omdømme og næringsutvikling Diagrammet viser respondentenes svar på Føler du at nærværet av de store rovdyrene er positivt eller negativt for Rendalen kommunen?. Flertallet i hovedundersøkelsen (49,7 %) svarer veldig negativt, mens flertallet av de unge svarer delvis negativt (33,8 %). Totalt er ungdommene overepresentert når det gjelder å svare veldig eller delvis positivt med 26,5 prosent (mot 15,1 prosent i hovedundersøkelsen). Respondentene er overrepresentert når det gjelder å svare delvis elelr veldig negativt med 74,9 prosent mot ungdommens 48,5 prosent. 1= veldig positivt, 2= delvis positivt, 3= uforandret, 4= delvis negativt, 5= veldig negativt, 6= vet ikke Figur nr 72: Rovdyr positivt elle rnegativt for kommunen ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 49

51 Flertallet av de voksne anser muligheten for å utnytte rovdyr til noe positivt når det gjelder ny næring som dårlig (58,8 %), mens flest av de unge svarer at de ser muligheten som nøytral (55,9 %) og deretter god med 25 prosent. 19,1 mener dårlig mulighet og dette er en stor forskjell fra 54,8 prosent fra hovedundersøkelsen. 1= god mulighet, 2= nøytral, 3= dårlig mulighet. Figur nr 73: Muligheter for ny næring pga rovdyrene 15.6 Kunnskapsnivå og engasjement Når respondentene skal vurdere sitt eget kunnskapsnivå angående store rovdyr har flertallet av de voksne svart at de har god kunnskap (44,1 %), mens de unge svarer middels (53 %). De unge er overrepresentert når det gjelder å svare at de har dårlig kunnskap (7,6 % mot 1,5 %). 1= svært dårlig, 2= dårlig, 3= middels, 4= god, 5= svært god, 6= vet ikke. Figur nr 74: Egen kunnskap om rovdyr ROSAREN undersøkelse av Rendølenes holdninger til store rovdyr Side 50