Namdalseid administrasjonsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid administrasjonsutvalg Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Åpen post Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 6/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 Innhold Referatsaker Årsmelding 2013 for Namdalseid kommune Hatland Marit - Tilsetting i fast 100 % stilling som enhetsleder institusjonsbaserte tjenester ***** ***** ***** ***** Søknad om permisjon i del av stilling Lukket RS 23/14 ***** ***** ***** Søknad om permisjon X RS 24/14 ***** ***** ***** - Søknad om permisjon X RS 25/14 RS 26/14 RS 27/14 PS 7/14 PS 8/14 Lein Lisbeth - Søknad om permisjon ***** ***** ***** Søknad om permisjon skoleåret 2014/2015 Abrahamsen Mette - Oppsigelse av stilling ved Namdalseid skole Uttalelse fra administrasjonsutvalget - Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling Uttalelse fra administrasjonsutvalget - Regnskapsrapport 1. tertial 2014 med justering av årsbudsjettet X X Side3

4 PS6/14Referatsaker RS20/14Årsmelding2013forNamdalseidkommune RS21/14HatlandMarit-Tilsettingifast100%stillingsomenhetsleder institusjonsbasertetjenester RS22/14********************Søknadompermisjonidelavstilling RS23/14***************Søknadompermisjon RS24/14***************-Søknadompermisjon RS25/14LeinLisbeth-Søknadompermisjon RS26/14***************Søknadompermisjonskoleåret2014/2015 RS27/14AbrahamsenMette-OppsigelseavstillingvedNamdalseidskole Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse fra administrasjonsutvalget - Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg 7/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid I Skolestruktur Svein Lervik X Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole S Framtidig skolestruktur - høring X Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole I Forslag til møtereferat Flatanger kommune I Forslag til lokal forskrift Flatanger kommune I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag Fylkeskommune skolestruktur fra 2015 U Skolesamarbeid - referat fra møte Aktuelle deltakere mellom Flatanger og Namdalseid kommune I Ang informasjon fra pålogget/lukket del av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skoleporten X Særutskrift - Framtidig skolestruktur - høring U Framtidig skolestruktur - utsending på høring Statland skole v/rektor Håvar Stenseth m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling 2 Uttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole 3 Uttalelse fra samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole 4 Uttalelse fra elevrådet ved Statland skole 5 Uttalelse fra barn og unges representant i plansaker, Annette Skjengen 6 Uttalelse fra Ragnar Finanger 7 Uttalelse fra FAU/SU ved Statland skole og barnehage 8 Uttalelse fra Statland IL 9 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Namdalseid skole 10 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Statland skole 11 Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole 12 Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid Side6

7 13 Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole 14 Forslag til lokal forskrift Saksopplysninger Framtidig skolestruktur skal behandles i formannskapet 12. juni og i kommunestyret 19. juni. Saken legges fram for ungdomsrådet, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget med anledning til å avgi uttalelse. Uttalelsen blir vedlagt saken før behandling i formannskapet. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak. Side7

8 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Fra inngås ny avtale om skolesamarbeid mellom kommunene Namdalseid og Flatanger. Det etableres en ny felles barneskolekrets for Utvorda og Statland med Statland som skolested, og en ny felles ungdomsskolekrets for Statland og Lauvsnes med Lauvsnes som skolested. 2. Forslag til lokal forskrift om kretsgrenser vedtas. 3. Dersom Flatanger kommune ikke vedtar samarbeidsløsningen, flyttes ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole fra og med høsten Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven 8.1 Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid I Skolestruktur Svein Lervik X Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole S Framtidig skolestruktur - høring X Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole I Forslag til møtereferat Flatanger kommune I Forslag til lokal forskrift Flatanger kommune I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag Fylkeskommune skolestruktur fra 2015 U Skolesamarbeid - referat fra møte Aktuelle deltakere mellom Flatanger og Namdalseid kommune I Ang informasjon fra pålogget/lukket del av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skoleporten X Særutskrift - Framtidig skolestruktur - høring U Framtidig skolestruktur - utsending på høring Statland skole v/rektor Håvar Stenseth m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Uttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole 2 Uttalelse fra samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole 3 Uttalelse fra elevrådet ved Statland skole 4 Uttalelse fra barn og unges representant i plansaker, Annette Skjengen 5 Uttalelse fra Ragnar Finanger 6 Uttalelse fra FAU/SU ved Statland skole og barnehage 7 Uttalelse fra Statland IL 8 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Namdalseid skole 9 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Statland skole 10 Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole 11 Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid 12 Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole 13 Forslag til lokal forskrift 2 Side9

10 Saksopplysninger Som en del av økonomiplanen for vedtok kommunestyret å flytte ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole fra og med høsten Flertallet gikk for iverksetting høsten 2015, mens mindretallet stemte for flytting høsten Samtidig ba kommunestyret rådmannen i samarbeid med Flatanger kommune å utrede de økonomiske konsekvensene med flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes skole. Dette alternativet inkluderer også en nedleggelse av Utvorda skole og flytting av barnetrinnselevene derfra til Statland skole. Administrasjonen har oppdatert grunnlagsdokumentet fra 2011, utredet samarbeidsløsning med Flatanger og utarbeidet lokal forskrift om felles kretsgrenser. Disse dokumentene er sendt til aktuelle høringsinstanser. Det er avholdt folkemøte på Statland. Administrasjonen møtte også på folkemøtet på Utvorda. Innenfor fristen 30. mai mottok kommunen 9 høringsuttalelser som vedlegges saka. Høringsinstansene fra Statland krets argumenterer i hovedsak for å bevare ungdomsskolen. Dette ut fra både faglige og sosiale argument, men ikke minst pga. for lang skolevei for elever som bor lengst unna. Uttalelsene gitt fra Namdalseid krets peker på at flere elever vil kunne styrke både det faglige og sosiale miljøet, men også her peker flere på uheldige konsekvensene ved lang skolevei. Kommunestyret bad om at også alternativet med å beholde ungdomstrinnet på Statland og flytte hele barnetrinnet/mellomtrinnet ved Utvorda skole til Statland skole ble utredet. Namdalseid vil med disse to alternativene få en økt utgift tusen og tusen i perioden i forhold til økonomiplanen ved en overføring av henholdsvis hele barnetrinnet og bare mellomtrinnet fra Utvorda til Statland samtidig som ungdomstrinnet opprettholdes. Dette skyldes i hovedsak at innarbeidet stillingsreduksjon på ca. 2 årsverk i økonomiplan ikke effektueres, samt at en overføring av hele barnetrinnet fra Utvorda vil bidra til økt bemanning i forhold til økonomiplan. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag vil ved en eventuell endring i skolestrukturen, organisere et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skysstilbud som oppfyller elevenes rettigheter til skoleskyss i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. Ettersom det har vært stilt en del spørsmål rundt reiseavstand og reisetid, ønsker rådmannen å redegjøre nærmere om dette. Siste oppdaterte versjon er laget i felleskap mellom Nord- Trøndelag fylkeskommune og operatør. Reisetida her er tida elevene sitter på buss. Når det gjelder gangtid/ventetid før skolestart, er dette noe alle busselever har. Bussene til Namdalseid skole skal ankomme 10 minutter før skolestart om morgenen. Ved planlegging av skoleskyss hvert år, tar en utgangspunkt i det elevgrunnlaget en har og ikke hvor det eventuelt kan komme flyttende elever. Dette betyr at skoleskyssen både kan ta kortere og lengre tid fra et år til et annet. Derfor er det heller ikke synliggjort reiseavstand og reisetid fra kommunegrensen mot Utvorda i utredningene. Til informasjon er den likevel tatt med i tabellen under. Det er lagt inn 5 minutter ekstra om morgenen i alternativet til Lauvsnes knyttet til samkjøring med barnetrinnselevene fra Utvorda. Det er videre lagt inn 10 minutter ekstra på vinter. 3 Side10

11 Strekning Bårdvika Lauvsnes skole Vinterskyss Aune Namdalseid skole Vinterskyss Bårdvika - Lauvsnes Aune mot Utvorda Lauvsnes skole Aune mot Utvorda N.eid skole Ledang Lauvsnes skole Ledang Namdalseid skole Statland skole Lauvsnes skole Statland skole Namdalseid skole Tøtdal Lauvsnes skole Tøtdal Namdalseid skole Aunekrysset Lauvsnes skole Aunekrysset Namdalseid skole Reiseavstand og reisetid i høringsdokument Ikke oppgitt 5 min innbakt i reisetiden Reiseavstand og reisetid oppgitt på folkemøte Utvorda (opplysninger gitt av operatør i mail til foreldre 20. mai) 87 min inkl. 10 min vinter inkl. 5 min barnetrinn morgen Ikke oppgitt 10 min 10 min Ikke oppgitt Ikke oppgitt 31 km 45 min 40,5 km 55 min inkl. vinter 29 km 37 min 38,5 km 50 min inkl. vinter 20 km 24 min inkl. vinter 29,5 km 40 min inkl. vinter 21 km 25 min 24,5 km 35 min 38,1 km 42 min Reiseavstand og reisetid etter kvalitetssikring av Nord-Trøndelag fylkeskommune og operatør 82 min inkl. 10 min vinter (via Aunekrysset) ettermiddag 8 min 43,9 km (via Aunekrysset) 49 min + 7 min vinter 45,6 km 52 min + 8 min vinter 38,8 km (via Aunekrysset) 44 min + 5 ½ min vinter 40,5 km 47 min + 7 min vinter 36,8 km (via Aunekrysset) 42 min + 6 min vinter 38,5 km 45 min + 7 min vinter 19,9 km 25 min + 3 min vinter 29,2 km 40 min + 5 min vinter 23,7 km 29 min + 4 min vinter 24,5 km 32 min + 4 min 4 Side11

12 Vurdering Utfordringene med dagens skolestruktur er å kunne opprettholde gode faglige og sosiale miljø samtidig som kommunen har opplevd/vil oppleve en nedgang i elevtallsutviklingen. Dette gjelder begge skoler, men spesielt ved Statland skole. Flere av høringsuttalelsene viser til at Statland har opplevd tilflytting de siste årene. Dette argumentet ble også brukt ved utbygging av paviljongen. Faktisk elevtall viser derimot en nedgang fra 56 elever i 2006/2007 til i dag 33 elever. Ved endring av skolestruktur har det vært vanlig å slå sammen ungdomstrinn, og opprettholde barnetrinn. I Nord-Trøndelag er det 14 kommuner som kun har en kommunal ungdomsskole/kombinert barne- og ungdomsskole, blant annet Grong, Verdal, Inderøy, Namsskogan, Overhalla, Snåsa og Nærøy. Steinkjer og Stjørdal kommune har henholdsvis to og tre ungdomsskoler. Kommunen har behov for å tilpasse dagens driftsnivå til kommunens inntekter. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn en ramme for innsparing for oppvekst der skolene skal bidra med tusen i perioden Dette var nødvendig for at vedtatt økonomiplan skulle gå i balanse. Innsparingen ser foreløpig ut til å nås i 2014, men dette forutsetter at driften gjennomføres innenfor rammen resten av året. For å nå målet i 2014 slås to klasser på mellomtrinnet ved Namdalseid skole sammen fra høsten. I tillegg omlegges organiseringen av spesialundervisningen slik at det totalt brukes færre timer. Noe av innsparingen skyldes videre redusert behov. Signalene fra revidert Nasjonalbudsjett tilsier at utfordringene neste år vil bli betydelig mer krevende enn det som hittil er lagt inn i økonomiplanen. Rådmannen har forståelse for at en endring av skolestrukturen kan oppleves som vanskelig både for elever, foreldre, ansatte og lokalsamfunn. Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til enten Namdalseid eller Lauvsnes handler ikke om nedlegging av Statland skole, men å flytte ett trinn. Med tanke på elevtallsutviklingen og konsekvensene dette kan få både faglig og sosialt, samt den økonomiske situasjonen kommunen er i, er det likevel avgjørende at handlingsrommet knyttet til økte inntekter/effektiv drift utnyttes. Overordnet målsetting med en framtidig skolestruktur i Namdalseid kommune må være å sikre en god skole for elevene, ansatte og foreldre. Elevene skal ha like muligheter til å utvikle evnene og talentene sine individuelt og i samarbeid med andre. Kommunen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet gagner helse, trivsel og læring. Det er derfor viktig at planen for en framtidig skolestruktur blir laget for et langsiktig perspektiv der det legges vekt på å sikre forutsigbarhet og kvalitet i opplæringen. Kvalitet i skolen er blant annet avhengig av at skolene har tilstrekkelige ressurser både til ordinær undervisning og spesialundervisning, samt nødvendig fagkompetanse. Fra og med skoleåret 16/17 vil ikke 10. klasse lenger ha opplæring alene i fag. Det er fra skolen tidligere blitt argumentert for deling i hovedfagene for 10. klasse. Læreren er en viktig faktor som påvirker elevenes læring og mestring. God fagbakgrunn og god klasseledelse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Rådmannen mener derfor at spesielt lærere på ungdomstrinnet bør ha fordypning i fagene de underviser i. Minimum er at kommunen når kravet i forskrift til opplæringsloven med ett års fordypning i hovedfagene norsk, matematikk og engelsk. Erfaring viser samtidig at lærere på ungdomstrinnet bør ha videreutdanning i naturfag. 5 Side12

13 Ved dagens skolestruktur er kommunen både i dag og med tanke på årene framover, sårbar med tanke på å ha tilstrekkelig kompetanse i hovedfagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Den samme utfordringen har skolene når det gjelder tilvalgsfagene (fremmedspråk og fordypning i norsk og engelsk). I situasjoner med permisjoner har det medført utfordringer knyttet til ordinær undervisning og eksamen. Ved å slå sammen ungdomstrinnet, vil den totale kompetansen i kommunen komme alle elevene til gode. En ungdomsskole kan bidra til å opprettholde dagens driftsnivå, skape et større fagmiljø på ungdomstrinnet med mer variert og forutsigbar kompetanse både når det gjelder ordinære fag og tilvalg/valgfag. Antall elever og kompetansen ved den enkelte skole avgjør hvilke tilvalg/valgfag som tilbys. Ved en sammenslåing av ungdomstrinnet/flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes oppnår en to ting: For det første økt kompetanse til å tilby flere tilvalg, mange nok elever per gruppe til å få til et sosialt og faglig læringsmiljø, samt kunne tilby tilvalg/valgfag som treffer flere elever. Kommunen har to ganger prøvd ut felles lærer for de to skolene. Ulempen med denne organiseringen er at en må samle for eksempel realfag eller språkfag på få dager, lærer må delta på planlegging/teamtid ved hver skole og kommunen må betale for kjøring pga. to oppmøtesteder. Denne løsningen anbefales derfor ikke. Flytting av ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole eller til Lauvsnes skole vil begge løse utfordringene med dagens skolestruktur med tanke på å få mer robuste faglige og sosiale miljø. Samarbeidsløsningen vil dessuten styrke barnetrinnet ved Statland skole. Det har vært og vil kunne oppstå konflikter mellom elever og mellom elev og lærer både ved Statland skole og Namdalseid skole. Til tross for at skolene tar mobbing på alvor, er det fortsatt flere elever som sier de blir mobbet. Ved Namdalseid er det flere elever og lærere å spille på, og det sosiale og pedagogiske miljøet er av den grunn vist seg ikke å være så utsatt. Samarbeid gjennom kulturuke og leirskole har bidratt positivt til å bygge vennskap mellom elever fra de to skolene. Et større miljø gir større muligheter til å finne noen med samme interesser og til å bygge nytt vennskap. På den annen side er det viktig å ta hensyn til kulturidentiteten, som flere av høringsuttalelsene nevner. Elevrådet ved Statland vil av den grunn heller til Flatanger enn Namdalseid hvis det blir endring av skolestruktur. Når det gjelder organisering av kulturskoletilbudet til ungdomstrinnselevene, kan dette legges både til Lauvsnes, Namdalseid eller Statland. Det må i samarbeid med foreldrene finnes praktiske løsninger for dette. Namdalseid og Flatanger bruker til dels samme personell, og det kan derfor være mulig at samme lærer kan brukes. Barnetrinnselevene skal fortsatt ha kulturskole på Statland. Dersom samarbeidsløsningen blir valgt, vil en også i samarbeid med foreldrene bli enige om start- og sluttid. Dersom samarbeidsløsningen velges, vil elevene få leirskole i 7. klasse i stedet for i dag 8. klasse. Hovedargumentet mot en endring i skolestrukturen, slik rådmannen ser det, er reisetiden til de elevene som får lengst vei og dermed forlenget skoledag. Reisetid og mulige uheldige konsekvenser av dette, nevnes også i flere av uttalelsene. Reisetid vil gå utover tid til andre aktiviteter selv om en trekker fra tida elevene i dag bruker på å gå/sykle til skolen. Da dette gjelder elever på ungdomsskolen, anser rådmannen likevel reisetiden som akseptabel og samtidig innenfor reisetid vurdert som forsvarlig for ungdomstrinnet knyttet til fylkesmannens klagebehandling. Antall ungdomsskoleelever fra Statland vil framover variere fra 10-5 elever. Reisetiden som er oppgitt er med utgangspunkt i skoleåret 2015/2016 der det er flest elever. 6 Side13

14 Velges en samarbeidsløsning mot Flatanger bør det jobbes med å finne en «tilbringertjeneste» for elevene fra Aunekrysset. Dette vil avkorte reisetiden med min for elever som bor vest for Tøtdal. Flere av høringsuttalelsene viser også til skolebuss og mobbing. Dette kan nok skje der som på andre arenaer både til/fra skole, i skoletida og på fritid. Erfaring viser at bussjåfører er flinke til å fange opp signal, enten følge opp selv eller informere skolen om ting som skjer. Rådmannen ønsker i utgangspunktet at egne elever skal få opplæringen i egen kommune. Dette vil bidra til å styrke det faglige og sosiale miljøet også ved Namdalseid skole. I tillegg er det viktig med tanke på å gi skoleeier reell innflytelse i utvikling av grunnskolen i kommunen. En styrking av ungdomsskolen på Namdalseid ville etter rådmannens vurdering også vært strategisk klokt med tanke på den forestående kommunereformen. Rådmannen tar på den andre siden på alvor politiske signaler og innspill gjennom vedtak om og prosess knyttet til utredningen av et felles forpliktende samarbeid med Flatanger. Innspill i prosessen indikerer at innbyggerne på Statland heller vil ha ungdomsskoleelevene til Lauvsnes enn til Namdalseid, jf også uttalelse fra elevrådet på Statland. Samarbeidsløsningen har dessuten potensiale for kortere reisetid enn om elevene flyttes til Namdalseid. Begge alternativene vil ha betydelig innsparingseffekt for Namdalseid kommune. Å flytte ungdomstrinnet til Lauvsnes vil gi en innsparing på mill og til Namdalseid mill i økonomiplanperioden. Samfunnsøkonomisk vil en samarbeidsløsning med Flatanger være mest fordelaktig. Ut fra en helhetsvurdering og med vektlegging av politiske signaler og innspill i prosessen, anbefaler rådmannen at ungdomsskolen fra og med høsten 2015 overføres til Lauvsnes skole. Rådmannen anbefaler dessuten at en tar imot barnetrinnselevene ved Utvorda skole som en del av løsningen. Samarbeidsløsningen gir en innsparing som er ca 240 tusen mindre enn vedtatt økonomiplan. Dette må det finnes inndekning for. Dersom Flatanger ikke går for samarbeidsløsningen tilrår rådmannen at ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid. 7 Side14

15 Side15 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Uttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole Elevråd Tilstede: Vilde, Helga, Kristine, Håkon, Magnus og Roar. Uttalelse skolestrukturendringer Namdalseid kommune 2014: Elevrådet ønsker at kommunen finner andre løsninger enn reduksjon av stillinger i kommunen. Elevrådet er redde for at tilbudet i kommunen blir dårligere. Elevrådet synes det blir for lang bussreise for elever som i dag går på Statland skole, dersom de må gå på skole ved Lausnes skole. Elevrådet er også bekymret for at kulturskoletilbudet blir dårligere i Namdalseid, dersom elever fra Statland skal gå kulturskole i Lausnes. Elevrådet ønsker at kommunen satser mer for å øke inntektene til kommunen, slik at framtidige nedskjæringer ikke blir nødvendige. Et forslag er at kommunen satser mer på vann- og vindkraft. Elevrådet ønsker ikke at bussen fra Lausnes skal gå etter at kulturskolen er over. Det vil føre til for lange dager for elevene som ikke deltar på kulturskolen. Elevrådet ønsker en satsning fra kommunenes side for å i vareta kulturell tilhørighet og arbeidsplasser ved Statland som følge av skolestrukturendringene. Med vennlig hilsen Roar Bjørkli Fagleder Namdalseid skole Tlf.nr.:

16 NAMDALSEID SKOLE 7750 NAMDALSEID 28/ Til Namdalseid kommune v/rådmannen 7750 Namdalseid SÆRUTSKRIFT FRA MØTEPROTOKOLL FOR SAMARBEIDSUTVALGET VED NAMDALSEID SKOLE Sak nr /14: Vurdering av skolestruktur i Namdalseid kommune Følgende forslag til vedtak ble fremmet i møtet: Ved en beslutning om endring av skolestrukturen i Namdalseid kommune, ser samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole det som en fordel å beholde elevene fra Statland skole i kommunen. Samarbeidsutvalget ser på en tilflytting av elever til Namdalseid skole som en berikelse for både det faglige og sosiale læringsmiljøet. Samarbeidsutvalget er også usikker på konsekvensene for tilbudet i kulturskolen ved en flytting av elevene fra Statland til Flatanger kommune. Vedtak i SU: Forslaget enstemmig vedtatt Namdalseid, Trine Risan sekretær postmottak@namdalseid.kommune.no 7750 NAMDALSEID TELEFON: TELEFAKS: Side16

17 i i nf.)t 1,A-7 l, HØRINGSUTTALESE FRA ELEVRÅDETVED STATLAND SKOLE _ -,.;,,,N,,,,,DAL.bri1L) SKOLESTRUKTURI NAMDALSEID KOMMUNE- KOMMUNE Tilstede: Elias Aglen, Lisbeth Finanger, Dina T. Hanssen, Maria Aglen, William Oksdøl (etter hvert avløst av Karen Finanger), Inga Myren, Andrea 0. Lervik Høringsdokumentet om skolestruktur i Namdalseid kommune har blitt tatt opp i klasserådene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Statland skole. Elevrådet har samlet synspunktene fra disse diskusjonene og kommet klart fram til at alle elevene her har et sterkt ønske om å beholde ungdomstrinnet på Statland. Dette er meget viktig for oss, og vi håper politikerne er villige til å høre på oss i denne saken. Det er først og fremst oss det gjelder! Her kommer noen kommentarer til innholdet i høringsdokumentet som vil forklare vår mening: Elevtall (tilflytting o.s.v.): Vi ønsker at politikerne skal tenke mere langsiktig. I 2026 er vi opp i 17 elever igjen på ungdomsskolen på Statland! Det kan i tillegg komme folk tilflyttende, det har vi opplevd i mange år. Det motsatte vil nok skje ved flytting av ungdomstrinnet. Det må jo også føre til dårligere økonomi for kommunen. Ser ikke ut som det er tenkt på det. Forskjell mellom jenter og gutter: Vi synes dette er en liten og dum bagatell som dras fram i høringsdokumentet. Fordelinga mellom kjønn har til dels vært ujevn flere år, og det er ingen som har noe i mot det eller plages av det. Vi synes tvert i mot at ungdomsskolen og barnetrinnet utfyller hverandre med tanke på dette. Det kan være få jenter eller gutter i klassene under også. Vi kan være sammen på tvers av alder, så det ser vi ikke på som en problemstilling. «På tvers av alder, uten mye rabalder» (skolens motto). Valgfag: Vi mener det ikke blir noe stort problem om man ikke ender opp med det valgfaget man ønsker. Det er ikke et hovedfag uansett. Reisetid: Her reagerer vi på at reisetiden ikke ser ut til å stemme. I tillegg ser vi at det ikke er tatt hensyn til at det kan bli boende elever i Leirfjorden og Simonsaunet lengre, disse hører også til i Namdalseid kommune og vil få lengre reisetid enn det som er oppgitt som lengst for kommunens egne elever. Vi mener også at Namdalseid kommune må kunne ta hensyn til elevene fra Utvorda og Sitter i denne saken. Vi frykter at det sosiale livet kommer til å gå kraftig nedover. Det blir lange slitsomme dager og vanskelig og mindre tid til fritidsaktiviteter. Man kan bli uvel på bussen. Det kan oppstå mobbing og uro på bussen. Det blir også lang vei til venner som da evt. bor på Eidet eller i Flatanger. Side17

18 Vi er redde for at vi kommer til å bli psykisk utslitt. Karakterene kommer til å synke, og det blir fort mindre motivasjon og ork til å følge med i timene, og dermed å gå på skolen. Det blir veldig lite fysisk aktivitet hvis vi bare sitter i buss, og når vi kommer hjem er vi så slitne at vi bare vil spise, gjøre lekser og sove. At andre elever også har lang skolevei, er IKKE ETARGUMENT. Det har ikke noe med vår kommune å gjøre, så det angår ikke denne saken. Under renoveringa av bassenget på Namdalseid ble det sagt at elevene fra Namdalseid ikke kunne reise til Statland for å bade i bassenget her p.g.a. farlig vei. Hvorfor er det da slik at det nå går greit hvis elever fra Statland skal reise til Namdalseid hver dag? Miljø: Vi mener det skaper trygghet at søsken kan få gå på skole sammen og passe på hverandre gjennom hele løpet fra barnehage til og med ungdomsskole. Vi har også en grei fadderordning mellom 10. klasse og barnehagen som gir et godt mangfold. På Statland har vi sammenslåtte klasser, og vi mener vi får et kjempegodt miljø ut av det, også i fritida. Flyttes ungdomstrinnet til Eide eller Lauvsnes, vil dette splittes og miljøet her hjemme på Statland blir dårligere. Hvis Utvorda og Statland splittes (Statland til Namdalseid og Utvorda til Lauvsnes), mister vi en verdifull kontakt mellom de tette bygdene her, som vi gjerne vil opprettholde. Vi kommer også til å miste noe av tilhørigheten til bygda vår. Er redde for at det meste av fritid og aktiviteter for ungdommene fort blir flyttet til Eidet. Når skolen blir delt på to steder, blir det vanskelig å få med seg hva som skjer av aktiviteter vårt eget nærmiljø. i Læringsmiljø: På grunn av at vi er så få, kjenner lærerne oss godt, og har tid til å gi oss det vi trenger i de forskjellige fagene. Denne tette oppfølginga vil vi miste ved en større skole. Lærerne på Statland har vi kjent siden vi gikk i 1. klasse (og barnehagen), mens lærerne på Eidet og Lauvsnes har vi ikke noe forhold til før vi evt. må skifte skole for de tre siste, og viktige, skoleårene. Vi ønsker å beholde denne tryggheten gjennom hele grunnskolen og mener det er viktig for våre faglige resultater. Vil lærerne evt. forstå om vi noen ganger er for slitne til å gjøre alle leksene når vi kommer hjem etter en lang dag med skole og reising? Vi regner med at det blir stilt samme krav til alle, selv om forutsetningene ikke blir like. Side18

19 økonomi: Vi føler det slik at Eidet og sentrum blir mye prioritert og at Statland blir veldig «nedprioritert», og dette ser vi på som urettferdig. Er det ikke mulig å gjøre alle investeringene på en rimeligere måte? Vi mener bl. a. at det er sløsing med ressurser å ta opp denne saken konstant. I stedet tenker vi: Kommunen kan tjene mere ved å sette eiendomsskatten på det høyeste nivået. Kan det spares penger på at det bare er en dag med ungdomsklubb både på Statland og Namdalseid? Kan det spares med å drive noen / flere av de ikke-lovpålagte aktivitetene på dugnad? Vi synes ikke det er viktigere å renovere Namdalseid skole enn å legge ned deler av Statland skole. Men hvis det er nødvendig med renovering, er det mulig å gjøre det rimeligere? Vi lurer også på hvorfor det «nettopp» er kjøpt nytt utstyr (for eksempel: smartboard) hvis de ikke skal brukes da skolen evt. flyttes...? Vi ser at å flytte skolen hjelper til i økonomien de første årene, men vi ser også det at etter det så kommer det til å gå nedover igjen. Statland: De legger opp til at Statiand ender opp som et feriested, ikke ei bygd for faste innbyggere. Mange kommer til å flytte fra. Stimuler heller til økt bolyst. Med å legge ned ungdomskolen er det absolutt det motsatte som skjer. Konklusjon: Først og fremst ønsker vi å beholde ungdomstrinnet på Statland skole. DET ERVIKTIG FOR OSS! Deretter mener vi i alle fall at det må være riktig å utsette denne saken, i tilfelle av kommunesammenslåing / forandring av kommunestrukturen innen noen få år. Hvis det I VERSTEFALLskulle bli slik at ungdomsskolen på Statland først skal nedlegges og flyttes, ønsker flertallet av elevene heller å flyttes til Lauvsnes enn Namdalseid Andrea 0. Lervik Inga Myren Referent Leder elevrådet v/ Statland skole Side19

20 Høringsuttalelse til sak om Framtidig skolestruktur i Namdalseid Kommune. Som Barn og unges representant i plansaker velger jeg å uttale meg til dokumentet med de forskjellige alternativene som er framlagt mer eller mindre under ett. I forhold til alternativene som går på flytting av ungdomstrinnet til Namdalseid eller Lauvsnes skole ser jeg at jeg blir nødt til å gjenta meg selv fra skolestruktur-høringsuttalelsa for to år siden, da jeg ikke kan se at noe nytt foreligger foruten kommunens økonomi. Dette går på transport og tidsbruk, på grunn av avstandene, som begge disse alternativene vil medføre daglig for skoleelever ned til 12 og 13 års alder. Jeg siterer fra Barneombudets offentlige nettside: «Barnets beste. Kommunen skal ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn barnets beste, skal dette framgå av saken. Dersom prinsippet om barnets beste ikke har blitt utredet, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Det er grunn til å reise spørsmål om kommuner i saker om skolenedleggelse feilaktig tar utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger, i stede for å legge avgjørende vekt på hva som er til barnas beste, jfr. barnekonvensjonens artikkel 3» Som barn og unges representant syns jeg det er beklagelig at dokumentet inneholder personlige meninger, jamfør fagansvarlig for dokumentet sin kommentar på åpent møte på Statland Skole : Det ble av sektorleder oppvekst svart at «dette er min personlige mening» på spørsmål fra undertegnede angående den gjentatte fokuseringen på betydningen/problematiseringen av kjønnsfordeling og mengde «medelever å velge i» i dokumentet. Min personlige og offentlige mening er at dette er utfordringer man også vil møte på i større skoler (eks: 1.klasse ved en av Namsosskolene i år: 35 av 45 er gutter), og at langt viktigere områder(f.eks.: fokusering på barnets beste på en objektiv måte, barnet i familien og barnet i samfunnet) heller burde fått mer plass i et kommunalt dokument i en så viktig sak. Faglig forsvarlighet. Jeg kan ikke se noe i høringsdokumentet som gir meg grunnlag for på forstå at en fortsatt drift av ungdomsskole på Statland er faglig uforsvarlig. Ved å se tilbake på høringsuttalelsen fra bl.a. Utdanningsforbundet, klubben ved Statland Skole(2012), og kjennskapen til Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskolene , er heller ikke det noe jeg bekymrer meg for på vegne av de barna jeg representerer. Avstand. Igjen: jeg synes det er beklagelig at både enkelte avstander og reisetid ikke er korrekte i dokumentet, og at jeg som høringsinstans per dags dato ikke har mottatt noe form for rettelse angående dette: dette ville vel lett latt seg gjøre ved et skriv hvor faktiske avstander og reisetider hadde vært beskrevet på nytt? Konkrete eksempler: 4 km.har i dokumentet blitt rundet ned til 1 km. Det ble bekreftet på åpent møte på Utvorda Oppvekstsenter av opplyser av reisetid at de gitte tidene er uten ventetid da dette ikke inngikk i forespørselen fra fylkeskommunen. Side20

21 Avstandene og tidsbruken blir i begge alternativer til dagens ungdomsskole så store at det vil gå på bekostning av elevens fritid, og i verste fall muligheten til å være opplagt og få utnyttet skoledagen optimalt. Jeg savner i dokumentet noe framlagte planer/forbyggende tiltak ovenfor den gruppen elever som tåler biltransport dårlig. De finnes. Samtidig vil jeg påpeke det naturlige faktum at for mange av elevene begynner ikke skoleveien ved busstoppen. Avstandene og den totale tidsbruken på skoleveien vil for noen av elevene bli en god del lengre enn i de oppsatte tabellene i høringsdokumentene. Lov om folkehelse(folkehelseloven)omhandler i kapittel 2 kommunens ansvar i forhold til folkehelse. Å legge opp til passivisering i buss av en gruppe innbyggere i så lange økter to ganger daglig, må kunne sies å stå i kontrast til de juridiske kravene som stilles til kommunen. Buss som mobbearena. Det hadde vært interessant om høringsdokumentet inneholdt noe mer om dette. En hadde ikke trengt en nasjonal undersøkelse, men bare en enkel gjennomgang med samtlige skolebuss- sjåfører i Namdalseid og Flatanger om verbal og fysisk utfoldelse som skjer på bussene, og deres muligheter/umuligheter som eneste voksenperson i bussen til å gripe inn. Min Konklusjon(mye det samme som for 2 år siden) Fra mitt vervs ståsted kan jeg ikke se at flytting av Statland u-trinn kan forsvares med tanke på barnas beste, dette ut i fra de faglige, sosiale og helsemessige forhold som er beskrevet både i høringsdokumentet og i mitt svar. MVH Annette Skjengen Barn og unges representant i plansaker Side21

22 Ledang Svar på høring, angående vurdering av skolestruktur i Namsalseid kommune. Det er med en stor grad av forferdelse jeg fikk høre at denne saken igjenn (for tredje gang) kommer opp. Vi fikk for to år siden denne saken om nedleggelse av Statland Ungdomsskole presentert, da var også kommuneøkonomi grunnen. Da kunne man spare kr. pr. skoleår. Nå har N.eid.kommune fått enda dårligere økonomi, og jeg registrer at nå er det er et enda mye større beløp som nå kan spares ved å legge ned Ungdomstrinnet på Statland. Jeg stiller spørsmålstegn ved disse beløp, men jeg forstår jo at det er noen kroner å spare på slike nedleggelser og sammenslåinger, så lenge Fylket betaler skyss og det ikke legges særlig vekt på elevenes lange skoledager. Spørsmålet er hva dette betyr i praksis for våre barn og våre lokalsamfunn i området Buvika, Tødtal, Statland, Ledang, Utvorda, Frisendal og Sitter. Jeg ser at antall km. Og reisetid som dere har hentet inn fra NT-fylke er FEIL. F.eks. avstand Aunakorsen-Tødtalkrysset som er angitt til 1 km. Dette er er feil, og må nok ganges med fire for å stemme med virkeligheten. Jeg går ut fra at Namdalseid kommune sørger for å få KVALITETSsikret avstander i km. og reisetid slik at dette stemmer. I tillegg har alle elever en hvis avstand fra heimen til busstopp, noen ganske lang vei. Reisetid til skolen må vi regne ut fra når gutten eller jenta går ut døra heime, til de er framme ved skolen. Jeg har deltatt på folkemøtet både på Statland og Utvorda ang. saken. På Utvorda fikk vi høre fra ordfører Olav Bjørkås, at dersom Namdalseid Kommune beholder ungdomstrinnet på Statland, ville Flatanger Kommune legge sine planer om skolenedleggelse på Utvorda død. Dette vil si at Namdalseid Kommune sitt vedtak i denne saken vil få MEGET stor betydning for mange skoleelever i hele vårt område, både i Flatanger og Namdalseid, og gjelder barna både i ungdomstrinn, mellomtrinn og barnetrinn. Jeg ser at det å legge ned Statland Ungdomsskole vil få store konsekvenser for våre barn, og lokalsamfunn som blir berørt. 1.-Det vil medføre at våre barn får en urimelig lang skoledag inkl.skolevei. 2.-Det å sitte på en skolebuss i ca. to timer hver dag vil bli en alt for stor belastning for våre barn, i forhold til tid, mobbing/miljø på bussen, trafikksikkerhet i.fht. føreforhold på vinterveier. 3.-Det fører til at våre barn ikke i samme grad kan delta i: fritidsaktiviteter, som idrett, lag og foreninger musikk og kultur som før, og som de fleste andre innbyggere i kommunen kan. Side22

23 4.-Der vil gjøre BOLYSTEN i vårt område MYE dårligere. Vi vil ikke si: Får vi det ikke som vi vil, flytter vi. Men det er helt klart at familier med barn som står på valg om å flytte hit, ikke VIL flytte hit pga. at det ikke vil bli et godt skoletilbud her. 5.-Det er mange fra Statland/Tødtdal/Utvorda/Frisendal/Sitter som i dag som pendler til Namsos. Faren er STOR for at mange av oss vil flytte ut av kommunen hvis U-Trinnet legges ned på Statland. Flytte til for eksempel Namsos der de har basseng, gang og sykkelvei med belysning, sikker drikkevannstilførsel osv. Resultatet blir da at kommunen(e) mister skatteinnkomme og folketallet og elevtallet vil synke enda mer. 6.-Resultatet og regnestykket for kommunen ser for meg da veldig dårlig ut. Jeg driver selv næringsvirksomhet på Statland, men er også pendler til Namsos i 100 % jobb, og har vært det i mange år. Jeg vet hva det vil si å bruke to timer hver dag i kjøring til/fra jobb. Jeg blir sliten av dette og har lange dager, men jeg gjør dette frivillig. Våre barn går ikke på skolen frivillig, de har obligatorisk skole uansett hvilket tilbud kommunen har gitt dem. Jeg vil at Namdalseid kommune skal legge nøye merke til hva folket på Utvorda har gitt uttrykk for. De sier seg villig til å legge ned deler / hele skoletilbudet på Utvorda for å opprettholde U-Trinnet på Statland. Ved en nedleggelse av Ungdomstrinnet på Statland vil vår tillit til vår kommuneledelse og vårt kommunestyre bli særlig dårlig. Minner om politikerforakt som et problem for demokratiet selv om jeg samtidig forstår at et kommunestyre må ta hensyn til økonomi. Jeg vil som forslag til innsparing foreslå: Nedleggelse av Svømmebassenget på Statland og Namdalseid, nedleggelse av kulturskolen i Namdalseid kommune, nedleggelse av Ungdomsklubben på Statland og Namdalseid, slutt på mandagskafe på Alderspensjonatet på Statland og videre innsparing på div. tilbud på Namdalseid som kan driftes av lag og foreninger. Dette kan vi ta oss av privat/lag og foreninger. Innsparinger på helsesektor og kultur/teknisk etat er nok også mulig! Vi på Statland har jo ikke hatt særlig glede av åpningstid i svømmebasenget de siste år, og jeg ser for meg at vi kan organisere svømming i Namsos på eget initiativ med støtte fra idrettslag m.fl. Det er helt meningsløst at skolebarna fra Ledang-Utvorda og Sitter skal KJØRE FORBI en flott skole på Statland, som har gode lærere med høy kompetanse, god trivsel, gode resultat og rimelig avstand til heimen. Med Vennlig hilsen Ragnar Finanger. Far til to gutter og to jenter på Ledang. Side23

24 Sl Side24

25 Side25

26 «vurdering av skolestruktur i Namdalseid kommune Revidert grunnlagsnotat» og «Utredning om Framtdig Skolestruktur Utvorda, Statland, Lauvsnes» Haringsfrist 30. mai for begge dokumentene Høringssvar fra FAU/SU Statland skole og barnehage Bakgrunn: Kommunestyret i Namdalseld vedtok gjennom budsjett og økonomiplan for å flytte ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole, evt. Lauvsnes skole med virkning fra Det ble også utredet et gjensidig forpliktende og varig samarbeid som omfatter flytting av hele eller deler av Utvorda barneskole til Statland mot at ungdomstrinnet får bestå som i dag. I kapittel 1.3 i dokumentet: «Vurdering av skolestrukturinamdalseid kommune Revidert grunnlagsnotat» står det at «... Hovedkonklusjonene fra de ulike høringsinstansene vil bli omtalt i selve saksframlegget, samt vedlagt saka...» Vi ber om at hele utredningssvaret -og ikke bare hovedkonkl usjonenblir vedlagt saken. FAU og SU fremmer følgende forslag til skolestruktur: Statland skol e opprettholdes som før med tre hovedtri nn, inkludert ungdomsskole. Begrunnelse for fo rslaget: s konvensjon om barnets rettigheter sier 1 artikkel 31 at barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst- og kulturliv. Samhandlingsreformen pålegger kommunene å ha økt fokus på forebyggende/helsefremmende helsearbeid. ANSATTE / FAGLIG: Fau og SU mener at skoleledelsen må tenke best mulig ressursutnyttelse og kompetansesamrnensetning til det beste for begge skolene. Om det i perioder Side 26

27 blir behov for det, må skolene i kommunen samarbeide slik at ansatte evt. jobber ved begge skolene. Statland skole kan vise til gode faglige resultater, og har lang erfaring i undervisning med aldersblanda klasser. Fagmiljøet ved skolen tappes ved flytting av ungdomstrinnet. Dette vil også svekke småtrinnet og mellomtrinnet. Konklusjon: Statland ungdomsskole har et stabilt og godt faglig miljø med stabile og godt utdannede lærerkrefter. Dette er en stor styrke! Det finnes ingen faglige grunner til å legge ned Statland ungdomsskole. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER En full grunnskole er for mange familier et hovedargument når man skal velge bosted. Det vil sikre tilflytting til området i flere generasjoner, gir god rekrutering til bedriftene i distriktet. Det sosiale miljøet på Statland skole er svært godt, elevene kjenner hverandre og leker sammen i friminuttene på tvers av klasser og klassetrinn. Skolen har et tett og godt samarbeid med heimene. Foreldrene kjenner lærerne ved skolen, så terskelen for å ta kontakt er lav. Det er viktig at elevene føler tilhørighet til heimplassen sin, slik at de etter utdanning velger å komme tilbake til bygda og bosette seg her. Det er større sannsynlighet for at nye familier med barn bosetter seg her hvis man har full grunnskole i bygda. Vi mener at det mest robuste skoletilbudet våre elever kan få, er ved Statland skole. Sett i lys av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, vil en ufrivillig flytting av elevene ved Statland skole eksempelvis påvirke både den enkelte eleven, familien, venner, skole- hjemsamarbeid, deltagelse på fritidsaktiviteter, vennerelasjoner etc. Konklusjon: Statland skole må bestå som full grunnskole for å videreføre den positive trenden med tilflytting av barnefamilier. Mange som flytter ut for å ta utdanning, har et sterkt ønske om å komme tilbake. Et slikt positivt syn på hjembygda har betydning for til hele området. Området vi fortsatt være et attraktivt sted for næringslivet så lenge det er mulig å rekruttere arbeidere. Konsekvensen av å fjerne ungdomsskolen kan bli at denne positive trenden snus. Side27

28 BARNAS BESTE Professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch sier: «Det er avgjørende for barns læremuligheter å ha et godt psykososialt miljø». Når læringsmiljøet rundt barna ikke er godt, er ikke barna i læringsposisjon. Vi er bekymret for at våre barn ikke vil få et tilstrekkelig godt og stabilt nok psykososialt miljø ved utflytting fra Statland skole. Vi er bekymret over at barna våre må tvinges til å tilpasse seg et miljø de selv ikke har valgt eller selv ønsker. Det er et faktum at elevene fra Statland skole vil ha «gjesteelevstatus», noe som kan gi mangel på både tilhørighet og identitet. Ungdomsskoleelevene er i en fase i livet der de skal forberede seg til å flytte på hybel for videre skolegang. Vi vet at overganger er utfordrende for mange barn. Stess og sårbarhetsmodellen har kommet som et resultat av forskning. Modellen beskriver barns sårbarhet i overgangsfaser. Med overganger menes forandmger i tilknytning til ny skole, flytting til nytt sted, miljøendringer, ny vennekrets eller tap av vennekrets. Unge kan oppleve slike overgangsfaser som utfordrende, og utvikler gjerne en følelse av usikkerhet, tvil og tunge tanker. For noen er overganger uproblernatisk. For andre er det forbundet med økt stress. Det trenger ikke være alvorlig stress, men det er mønsteret av negative opplevelser som skaper vansker for barnet. Å sende elevene fra Statland skole til Namdalseid eller Lauvsnes skole vil derfor bety et negativt ladet mønster av stress for noen av våre elever. Dette kan vi ikke akseptere. Konklusjon: I høringsnotatet er Barnekonevnsjonene nevnt i sammenheng med «barnets beste". Vi hevder at barnets beste ikke vil være flytting til annen skole. SKOLESKYSS: På informasjonsmøtene som har vært avholdt både på Statland og Utvorda har det fra flere hold blitt påpekt svakheter og feilaktige opplysninger i dokumentene som er sendt ut til høring. Kommuneadministrasjonen i Flatanger bekreftet på infomøtet at det er feil og mangler i dokumentene. Vi vil derfor be beslutningstakerne ved sin gjennomgang av høringssvarene om å være særlig oppmerksomme på at opplysninger om avstander og relsetid kan inneholde feil. Side28

29 Den oppgitte reisetiden i utredningen legger til grunn at ingen skolebarn kommunen bor lenger ut enn Ledang, 6,5 km før kommunegrensa. Pr i dag er det flere aktive gårdsbruk og boliger med fastboende der. Det er derfor uforståelig at utredningen ser bort fra muligheten for elever derfra. Iflg fylkeskommunens skyssreglement er den maksimale anbefalte reisetid for å komme seg til skolen 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Disse tallene inkluderer et generelt tillegg på 15 min for gangtid og venting. Transportoperatør var til stede på infomøtet på Utvorda og kunne informere om at reisestrekningen fra Bårdvika til Lauvsnes skole er 87 minutter inkl, stopp for å ta på og slippe av elever. Med tillegget på 15 min, gir dette elevene en total reisetid på 102 min hver vei. De som kommer verst ut bruker like lang reisetid til og fra skolen i løpet av ungdomsskolen som en voksen med heltidsjobb er på arbeid et helt år. Økt reisetid fører til økt inaktivitet, slitasje, nedsatt konsentrasjon og redusert tid til skolearbeid og fritidsaktiviteter. Aktive barn har bedre konsentrasjon og tilegner seg teoretisk lærdom lettere enn inaktive barn. Flere elever sliter med bilsyke, for disse vil terskelen for å droppe skolen kunne bli lavere. Bussturen gir elevene en arena der de er uten tilsyn av voksne. Barn som er utsatt for mobbing, vil være ekstra utsatt på skolebussen. At skoleveien forlenges med lang busstransport medfører at barna blir mer slitne, både psykisk og fysisk. Det blir økt stress med tanke på å få nok tid til lekser, og de får mindre fritid. I Rapport nr 13/2012 fra Nordlandsforskning pekes det på at svært mange elever allerede 1 grunnskolen opplever mobbing og ensomhet. Det beskrives av 3 av 4 opplever ensomhet og at halvparten har vært mobbet allerede i grunnskolen. Oppvekst og barndom preger ungdommenes måte å forholde seg til utfordringer på senere i livet. Side29

30 Vi vet at mobbing eller plaging vil kunne utøves når voksne ikke er tilstede. Det fremkommer i forskning at den skjulte rnobbingen er det mest pågående. På skolebussen er det fritt frem for mobbere krenke medelever. Det er verdt å merke seg at mobbing ikke bare omhandler fysisk mobbing. Det er den stille mobbingen med utestengningen, ignoreringen og baksnakkingen som er vanskeligst for de voksne å oppdage. Det vil alltid være noen som er potensielle mobbere. Uten voksne til stede vil de kunne få fritt spillerom til å utøve mobbingen. Dette kan vi som foreldre ikke akseptere. Vi krever trygge og utviklingsstøttende oppvekstvilkår for alle våre barn. Vi ønsker å beskytte, forbygge og hindre skjevutvikling. Lang busstur uten voksne til stede vil gi grobunn for en negativ miljømessig skjevutvikling. Det kan verken barna våre eller vi som foreldre akseptere. Barna våre har krav på et godt og trygt psykososialt miljø, også på skolebussen. Konklusjon: FAU og SU mener at total reisetid for elever bosatt ytterst i kommunen vil overstige anbefalt forsvarlig reisetid. Dette vil gi en uforsvarlig slitasje på enkeltelever, samt gi grobunn for en negativ psykososial skjevutvikling. Namdalseid kommune oppfyller ikke sitt ansvar jfr ny Folkehelseloy som pålegger kommunene større innsats i forebyggende helsearbeid. I og med at det går en kommunegrense gjennom grenda og skolekretsen påligger det etter vårt syn kommunen et ekstra samfunnsansvar for å opprettholde skolen slik at elevene ytterst i grenda vår ikke risikerer å få en skolevei på inntil 102 minutter hver vei. ELEVGRUNNLAGET: I kapittel 1.1 i dokumentet «VURDERING AV SKOLESTRUKTUR...» står det: Det vil fortsatt være få elever på mellomtrinnet, samtidig som elevgrunnlaget på ungdomstrinnet blir halvert fra dagens nivå...» Om man samtidig tar en titt på tabellen på side 11 i samme dokument (innfelt nedenfor), ser man at det om noen år vil bli en markant økninq i elevgrunnlaget til ungdomstrinnet (hele )5% økning på småtrinnet fra skoleåret 14/15 til skoleåret 19(20). Disse barna blir ungdomsskoleelever etter hvert. S- trinnet ligger, som man ser av tabellen, på et stabilt høyt nivå fra 2017 og utover. Elever fra Utvorda vil bidra til å øke antallet ytterligere. Nedgangen i elevtallet i perioden er kun en periodisk svingning. Imidlertid Side30