Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e- post til: postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienterings- og drøftingssak: Retningslinjer for startlån Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 Innhold Framtidig skolestruktur - høring Søknad om å delta i forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunevalget 2015 Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal PS 19/14 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene Lukket Side3

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Framtidig skolestruktur - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 16/ Rådmannens innstilling 1. Saka sendes ut på høring. 2. Forskrift om felles kretsgrenser sendes samtidig ut på høring. 3. Høringsfrist 30. mai Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven 8-1 Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid I Skolestruktur Svein Lervik X Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole S Framtidig skolestruktur - høring X Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole I Forslag til møtereferat Flatanger kommune I Forslag til lokal forskrift Flatanger kommune I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag Fylkeskommune skolestruktur fra 2015 U Skolesamarbeid - referat fra møte Aktuelle deltakere mellom Flatanger og Namdalseid kommune I Ang informasjon fra pålogget/lukket del av skoleporten Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg Nr. Tittel 1 Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid 2 Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole 3 Forslag til lokal forskrift 4 Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole Saksopplysninger Gjennom budsjett og økonomiplan vedtok kommunestyret å flytte ungdomsskolen ved Statland skole til Namdalseid skole f.o.m. høst 2015 med en innsparing i planperioden på kr tusen. Dette er innarbeidet i vedtatt økonomiplan s. 28 Beløp i hele 1000 kr s. 28. Ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid skole, reduksjon 1, Side5

6 årsverk pedagog fom 2015 Samtidig ble det vedtatt å utrede de økonomiske konsekvensene ved kjøp/salg av skoleplasser mellom Flatanger kommune og Namdalseid kommune.i samarbeid med Flatanger kommune utredes derfor etablering av et gjensidig forpliktende og varig samarbeid med virkning fra som omfatter følgende: Elever på trinn fra skolekretsene Utvorda og Statland får sin grunnskoleundervisning ved Statland skole. Elever på trinn fra skolekretsene Utvorda og Statland får sin grunnskoleundervisning ved Lauvsnes skole. Dette alternativet forutsetter felles kretsgrenser, og kommunestyret må eventuelt vedta egen forskrift om dette. Kommunestyret bad administrasjonen i møtet å utrede de økonomiske konsekvensene for ytterligere to alternativer: årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes Som eget vedlegg til saka legges det derfor fram økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune for disse to alternativene. Administrasjonen har revidert tidligere utarbeidet grunnlagsdokument knyttet til en flytting av ungdomstrinnet fra Statland skole til Namdalseid skole. Administrasjonen i Flatanger og Namdalseid har i tillegg samarbeidet om utredningen knyttet til samarbeidsløsningen. Dokumentene belyser både positive og negative sider med tanke på endring av skolestruktur. Begge dokumentene,forslag til forskrift om felles kretsgrenser og de økonomiske konsekvensene av alternativene fra kommunestyremøtet blir sendt til aktuelle høringsinstanser. Formannskapet legger saka ut til høring 30. april med høringsfrist 30. mai. Det vil tidlig i høringsperioden bli lagt opp til et informasjonsmøte ved Statland skole der også administrasjonen fra Flatanger møter. Saka blir endelig behandlet 12. juni i formannskapet og 19. juni i kommunestyret. Vurdering Rådmannen tilrår at utredningene, samt forslag til forskrift om felles kretsgrenser sendes på høring med høringsfrist 30. mai Side6

7 Namdalseid kommune Utredning om framtidig skolestruktur Utvorda Statland - Lauvsnes 14. april 2014 Høringsfrist 30. mai 2014 Side7

8 Innhold 1. Politiske vedtak/ mandat Bakgrunn Eksisterende samarbeid Framtidig samarbeid Føringer gitt i felles møte mellom kommunene : Tilleggsutredning Lovgrunnlag Prosess Elevtallsutvikling Forventa elevtallsutvikling med dagens kretsgrenser Organisering Lauvsnes skole Statland skole Skolebygg Lauvsnes skole Statland skole Konklusjon skolebygg Skoleskyss Ansatte Konklusjon ansatte Kvalitet/ kompetanse Læringsmiljø og læringsutbytte Lærertetthet Fagkompetanse Administrative ressurser Konklusjon kvalitet/kompetanse Kulturskoletilbud Leksehjelp...17 Side8

9 13. Framtidig barnehage/sfo Økonomisk oversikt tallmateriale som er lagt til grunn Sammenfatning Økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune: Barnetrinnet ved Utvorda flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet flyttes til Lauvsnes skole. Positive tall for økte utgifter/reduserte inntekter, negative tall for økte inntekter/reduserte utgifter. Beløp i hele 1000 kr...24 Side9

10 1. Politiske vedtak/ mandat Utredning av utvidet skolesamarbeid mellom Flatanger og Namdalseid bygger på følgende vedtak i Namdalseid kommune: Økonomiplan vedtatt av kommunestyret s. 28. Ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid skole, reduksjon 1,9 årsverk pedagog fom Gjennom budsjett og økonomiplan vedtok kommunestyret 19.des 2013 å flytte ungdomsskolen ved Statland skole til Namdalseid skole f.o.m. høst 2015 med en innsparing i planperioden på kr tusen. Samtidig ble det vedtatt å utrede de økonomiske konsekvensene ved kjøp/salg av skoleplasser mellom Flatanger kommune og Namdalseid kommune. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg i Flatanger kommune vedtok oppstart av utredningsarbeid «Framtidig skolesamarbeid Namdalseid Flatanger: I samarbeid med Namdalseid kommune utredes etablering av et gjensidig forpliktende og varig samarbeid med virkning fra som omfatter følgende: Elever på trinn fra skolekretsene Utvorda og Statland får sin grunnskoleundervisning ved Statland skole. Elever på trinn fra skolekretsene Utvorda og Statland får sin grunnskoleundervisning ved Lauvsnes skole. Namdalseid kommune utreder derfor to alternative løsninger. Utredningene av de to alternativene sammenstilles i saksframlegget og danner grunnlag for politisk behandling for framtidig skolestruktur. Namdalseid kommune gjennomfører en prosess hvor tillitsvalgte, samarbeidsutvalg og foreldreutvalg ved både Statland skole og Namdalseid skole involveres gjennom formelle høringer og møter. Som vedlegg til saka legges det også fram økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune for følgende løsninger: årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes 2. Bakgrunn 2.1 Eksisterende samarbeid Kommunene Flatanger og Namdalseid har siden 80-tallet hatt et skolesamarbeid som har gått ut på at ungdomsskoleelever fra Utvorda krets i Flatanger har fått sitt ungdomsskoletilbud ved Statland skole i Namdalseid. Siste inngåtte skriftlige avtale er fra året 2005 med endringer fra Avtalen er et kjøp/salg samarbeid som ikke berører kretsgrenser. Side10

11 2.2 Framtidig samarbeid Kommunestyret i Namdalseid vedtok gjennom budsjett og økonomiplan for desember 2013 å flytte ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole med virkning fra Under behandlingen i kommunestyret ble det vedtatt følgende tillegg: Økonomiske konsekvenser ved kjøp/salg av skoleplasser mellom Flatanger kommune og Namdalseid kommune utredes. Med bakgrunn i dette ble det innledet kontakt med Flatanger kommune, og det ble arrangert et møte mellom rådmenn, ordførere og skoleansvarlige den Hovedutvalg for oppvekst og omsorg i Flatanger kommune vedtok å utrede et gjensidig forpliktende og varig samarbeid med virkning fra som beskrevet under politiske vedtak/mandat. Drøftinger og avklaringer i møtet 10. januar 2014 ble lagt til grunn for det videre utredningsarbeidet. Utredningen skal omfatte konsekvenser for økonomi, kvalitet/faglig utvikling og berørte ansattes situasjon. Det forutsettes at samarbeidet skal gi en økonomisk fordel for begge kommunene, og både barnetrinn ved Statland skole og ungdomstrinnet ved Lauvsnes skole skal styrkes m.h.t. faglig miljø og sosial kompetanse. Det tas sikte på å legge fram parallelle forslag til endelig politisk behandling i begge kommunene i kommunestyrene i juni Føringer gitt i felles møte mellom kommunene : Namdalseid kommune inviterte til møte. Fra begge kommunene møtte ordførere, rådmenn og oppvekstansvarlige. På møtet ble det lagt følgende føringer for arbeidet: 1) Begge kommunene er i utgangspunktet interessert i samarbeidet 2) Samarbeidet trer i kraft fra ) Samarbeidet formaliseres som lokal forskrift om kretsgrenser 4) Begge skolene har tilstrekkelige lokaler 5) Ved fastsetting av pris tas det utgangspunkt i KOSTRA-tall 6) Den enkelte kommune har ansvar for eventuell overtallighet i egen kommune 7) Avtalen inkluderer ikke samarbeid om barnehage og SFO 8) Kommunene ser også på løsninger m.h.t. kulturskoletilbud knytta til ungdomsskoletrinnet, f.eks. som forlenga skoledag med utsatt tidspunkt for skyss 9) Oppvekstansvarlige er ansvarlige for utredningene. Det avholdes felles møte mellom ordfører, rådmenn og oppvekstansvarlige før politisk behandling. 10) Det tas sikte på endelig behandling i kommunestyrene i juni Tilleggsutredning I kommunestyret ble det protokollført ønske om å få med de økonomiske konsekvensene for Namdalseid med tanke på følgende løsninger: klasse ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet opprettholdes ved Statland skole. - Mellomtrinnet ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet opprettholdes ved Statland skole. Dette legges ved utredningen som et tillegg. Side11

12 3. Lovgrunnlag Grunnskoletilbudet er regulert av Opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Lovens 8-1 regulerer regler og saksbehandling i saker om kretsgrenser. 8-1, første og andre ledd Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som deisoknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleirekommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette einskriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c)varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e)anna som etter lov krev avtale. Retten etter første ledd gjelder i forhold til den nærmeste skolen i den kommunen eleven bor. Eleven har ikke rett til å gå på en skole i en annen kommune selv om dette er den skolen som ligger nærmest elevens hjemsted. I opplæringsloven er det tatt inn en endring som gir kommunene mulighet til å opprette kretsgrenser over kommunegrensene. Dette må utformes som lokal forskrift gjennom en samarbeidsavtale, jfr. andre ledd i 8-1. Kommunale vedtak om endring av skolestruktur eller kretsgrenser er ikke enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det er ikke vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelsen blir tatt. Avgjørelser knyttet til skolestruktur og kretsgrenser ligger til kommunestyret. Felles kretsgrenser på tvers av kommunegrensene er en lokal forskrift, med de saksbehandlingsreglene som følger av dette. Utdanningsdirektoratet har i eget rundskriv gitt råd og presiseringer rundt saker om skolenedleggelser og kretsgrenser (U-dir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser). 4. Prosess Det vises til avsnitt om bakgrunn/mandat og til lovgrunnlaget over. I og med at samarbeidet som foreslås er utformet som lokal forskrift etter 8 1 i Opplæringsloven, følger den formelle behandlingen de kravene som gjelder for lokal forskrift. Formell behandling er planlagt lagt til følgende tidspunkt: 19.06: Endelig behandling i kommunestyret Side12

13 12.06: Formannskapets innstilling til kommunestyret 30.05: Høringsfrist 30.04: Formannskapet legger sak ut til høring Høringsparter er tillitsvalgte, samarbeidsutvalg, foreldreutvalg og elevråd ved begge skolene. I høringsprosessen legges det opp til ett informasjonsmøte på Statland : Fellesmøte Møte mellom ordførere, rådmenn og skoleansvarlig og politiskledelse i begge kommuner Det framgår av referat fra felles møte mellom kommunene at sakene skal samkjøres mellom de to kommunene, og at dette gjøres i et felles møte mellom ordførere, rådmenn og oppvekstansvarlige før politisk behandling. Dette møte ble avholdt Det ble her enighet om at administrasjonen fra begge kommunene møter på informasjonsmøtene ved henholdsvis Utvorda skole og Statland skole. For tillitsvalgtes rett til medvirkning vises det til hovedavtalens bestemmelser. I begynnelsen av høringen inviteres det til møte med høringsinstansene. Oppvekstsjefene har ansvar for utredningene og at disse samordnes mellom kommunene. 5. Elevtallsutvikling 5.1 Forventa elevtallsutvikling med dagens kretsgrenser Elever Utvorda: 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM Side13

14 Elever Lauvsnes (usikker m.h.t. hvor mange som begynner på privatskolen): 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM Elever Statland: (Elever bosatt i Statland skolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM Forventa elevtallsutvikling med felles kretsgrenser Elevtall barnetrinn dersom elever fra Utvorda og Statland samles på Statland. (Ny Utvorda og Statland skolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn SUM Elevtall ungdomstrinn dersom elever fra Utvorda, Statland og Lauvsnes samles på Lauvsnes Side14

15 (Ny Utvorda, Statland og Lauvsnes skolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 8.trinn trinn trinn Sum Organisering 6.1 Lauvsnes skole Ser vi på elevtallene på u-trinn i de ulike tabellene, vil elevtallet i 8. og 9. til sammen være på 24 elever (15/16), 15 elever (16/17), 22 elever (17/18), 26 elever (18/19) og 19 elever (19/20). For året 18/19 vil elevtallet være over det som er veiledende ramme for deling. Skolen hadde skoleårene 2010/ 2011 og 2011/ og 9. trinn sammen i fagene samfunnsfag, naturfag, norsk og RLE. Elevtallet på disse to trinnene økte og de to trinnene har de to siste åra vært delt også i disse fagene. I den økonomiske oversikten er det tatt utgangspunkt i dagens drift. Dette gjelder også graden av deling. I dag er det fulldeling av ungdomstrinnet, unntatt for spansk, kroppsøving og de to valgfagene. En overføring av elvene fra Statland ville ikke føre til behov for økt deling, men legge begrensinger for reduksjoner i forhold til dagens drift. 10.trinn har alltid vært egen gruppe ved Lauvsnes skole, unntatt i faget kroppsøving Statland skole I henhold til økonomiplan organiseres barnetrinnet ut fra dagens elevtall i to klasser; henholdsvis årstrinn og årstrinn. Skoleårene 2018/2019 og 2019/2020 ville det fortsatt ha blitt lagt opp til to klasser med følgende inndeling; klasse og klasse. Hvis barnetrinnselevene fra Utvorda skole overføres til Statland skole, må småskoletrinnet styrkes med 12 t/u i forhold til dagens økonomiplan. Dette gjøres spesielt med tanke på å gi tilpasset opplæring til elevene i første klasse. Mellomtrinnet videreføres som èn klasse uten å tilføre ekstra ressurser. Ungdomstrinnet vil fom 2016/2017 organiseres som en klasse i alle timer. Fram til da har en ut fra elevtall kunnet dele ungdomstrinnet fra t/u slik at 10. klasse kunne ha fått sin opplæring alene i de fleste fag. Pga av lite elevgrunnlag vil ikke dette bli videreført. Dette ut fra både økonomi og det faktum at elevtallet enten i 8.- og 9. eller 10. trinn med en slik deling blir for lite med tanke på store nok elevgrupper. Under viser elevtallet for årstrinn dersom en viderefører dagens organisering: Årstrinn 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ Fordeling kjønn 11 jenter 3 gutter 5 jenter 2 gutter 4 jenter 6 gutter 3 jenter 7 gutter 3 jenter 8 gutter Med tanke på å kunne tilby gode og varierte tilbud i valgfag og fremmedspråk/språklig fordypning, vil det med så få elever, kunne bety at elevene i enda større utstrekning vil velge mer ut fra hva medelevene gjør og ikke ut fra egne ønsker. Side15

16 Udir har gitt ut en statistikk når det gjelder valgfag for 8. og 9. klasse. Skoleåret 2013/2014 kan skolene tilby 14 ulike valgfag. Likevel velger 60 % av elevene et av de tre største valgfagene: Fysisk aktivitet og helse, sal og scene og design og redesign. Valgfagene som ble innført høsten 2013 har foreløpig lavt elevtall. Unntaket er natur, miljø og friluftsliv. Det er store forskjeller mellom gutter og jenter i hvilke fag de velger. Hele 44 % av guttene velger fysisk aktivitet og helse, mens andelen er 25 % for jenter. Foruten fysisk aktivitet og helse, velger guttene langt oftere teknologi i praksis og natur, miljø og friluftsliv. Jentene velger i betydelig større grad design og redesign og sal og scene enn guttene. Hvor mange valgfag som tilbys henger nært sammen med størrelsen på skolen. Skoler med mindre enn 100 elever på ungdomstrinnet gir i gjennomsnitt opplæring i to valgfag. I årene framover vil det enkelte år være stor overvekt av jenter og andre år stor overvekt av gutter ved Statland skole. Hva som velges, gjøres ut fra et flertallsvalg. En kjønnsmessig skjevfordeling vil kunne få konsekvenser for hvilke valgfag som tilbys. 7. Skolebygg 7.1Lauvsnes skole Lauvsnes skole var ferdig restaurert og utbygd i Bygget har en kapasitet på inntil 20 elever pr årstrinn. Det er ledig bygningskapasitet også om enkelte årstrinn har mer enn 20 elever, i og med at barnetrinnet fra blir samlet i tre grupper. Det sammenbygde bygningskomplekset inneholder også nytt kombinert skole- og folkebibliotek, idrettshall og nye garderober fra 2008, og svømmebasseng. 7.2Statland skole Statland skoleble restaurert i 2003 med blant annet ett tilbygg tilknyttet paviljongen.alle rom ble fullrestaurert. Skolen har en kapasitet på ca. 60 elever og har derfor god kapasitet til å ta i mot barnetrinnselevene fra Utvorda. Gymnastikkhall og lekeområdet ved skolen ble oppgradert i Statland svømmehall ble restaurert i Dersom ungdomstrinnet samtidig flyttes til Lauvsnes skole, vil paviljongen kunne frigjøres helt. 7.3 Konklusjon skolebygg Lauvsnes skole har god kapasitet til å ta i mot ungdomsskoleelevene fra Utvorda og Statland. Alle lokaler inkludert spesialrom, bibliotek og basseng er fullrestaurert.idrettshall og garderobe ble nybygd i Statland skole har god kapasitet til å ta i mot elevene fra Utvorda. Skole, svømmehall og uteareal er oppgradert de siste årene. 8. Skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslovens 7-1, første ledd. I Namdalseid er elevene i hovedsak avhengig av skolebuss (tall fra skoleåret 2013/14 eksklusivungdomsskoleelevene fra Utvorda); jf. tabell under: Side16

17 Skole Bussrute Reisetid Namdalseid 101 elever Sverkmo Altin Mølnå Staksete Namdalseid skole. 16 elever Sverkmo:55 min Altin: 30 min (62 %) Gryta til Namdalseid skole 25 min 29 elever Derås - Kaldal Brørs Vangstunet Staven 30 min Namdalseid skole 15 elever Korsen Wengstad Setter -Aune Vollan Sollaug - Morkhaug Hanemo Korsen Holdstadsve BøgsetNamdalseid skole 31 elever 35 min Statland 16 elever (59 %) Almlia Namdalseid skole 14 elever Aune Statland skole Aunekrysset Statland skole 50 min 8 min 15 min Reiseavstander og reisetid (fra elektroniske kart, avrunda til hele km). Reisetid har Namdalseid fått oppgitt fra fylkeskommunen via Kristensens Transport. Ledang Lauvsnes skole 31 km 45 min Statland skole Lauvsnes skole 29 km 37 min Tøtdal Lauvsnes skole 20 km 24 min Aunekrysset Lauvsnes skole 21 km 25 min Retten til skoleskyss er hjemla i Opplæringslovens 7-1, første ledd. Reiseavstander (fra elektroniske kart, avrunda til hele km) Namdalseid: Det er lengst reiseavstand for elever bosatt på Ledang. De tre første årene er det en elev fra Ledang og deretter to elever. Vegstandard. Det er fast dekke fra Ledang til Lauvsnes skole. Hele vegstrekningen vurderes som forsvarlig skoleveg med normal vegstandard. Reisetid. Reisetid vil være avhengig av skyssmiddel og antall stopp underveis. Det siste vil variere over tid avhengig av hvor elevene bor. Med bakgrunn i denne lovparagrafen har fylkeskommunen utarbeidet et skyssreglement, sist revidert i I det tidligere reglementet var det oppsatt en anbefalt total reisetid en veg (summen av gangtid, reisetid og ventetid) tilsvarende 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Fylkeskommunens nye vurdering er sett i sammenheng med fylkesmannens behandling av klagesaker angående reisetid. Føringen nå er at for en elev på 1.trinn bør ikke reisetid en veg overstige en time. For elever på øvrige trinn kan lengre reisetid aksepteres, med gradvis økte tidsramme for hvert trinn fram t.o.m. 10. trinn. Organisering av skyss. Skoleskyssen organiseres av fylkeskommunen. Dersom samarbeidet mellom kommunene organiseres som ny skolekretser på tvers av kommunegrensene, dekker Side17

18 fylkeskommunen alle utgifter utenom billettpriser, tilsvarende som for skolekretser innenfor kommunegrenser. Skyssordninga er i dette tilfelle drøftet med fylkeskommunen, som ser for seg følgende løsning: Det foreslås at Statland skole begynner dagen en halv time før Lauvsnes: Det vil da bli gjennomgående skyss fra Bårdvika til Lauvsnes om morgenen. Elever på barnetrinnet blir med samme skyss fra Bårdvika til Statland. I og med at barnetrinnet begynner en halv time før ungdomstrinnet, og avslutter skoledagen tidligere, vil det gå en skyss for barnetrinnselevene, og en annen skyss for ungdomstrinnselevene ved slutten av skoledagen. Alternativer m.h.t start og slutt på skoledagen: 1) Statland begynner skoledagen 8.15 og slutter Lauvsnes skole begynner 8.45 og slutter ) Statland skole begynner skoledagen 8.30 og slutter Lauvsnes skole begynner 9.00 og slutter Det tas forbehold om at statlige bestemmelser om økte minstetimetall vil kunne gi endringer til dette. Konklusjon: Reisetida for alle elevene vil være innenfor det som vurderes som forsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser. 9. Ansatte Det framgår av referat fra møtet , at kommunene hver for seg får ansvar for sine ansatte og eventuell overtallighet. Ved Statland skole er det pr følgende bemanning: Rektor 0,54 årsverk Undervisningspersonale 5,90 årsverk Assistent 0,05 årsverk Bemanningen omfatter ressurs til spesialundervisning/ spesialpedagogiske tiltak. Denne ressursen vurderes årlig ut fra endringer i behov. Tilpasning drift ved begge skoler og overføring av ungdomstrinnet til Namdalseid skole er i planperioden beregnet med en reduksjon på 5,6 årsverk. Av dette utgjør flytting av ungdomstrinnet 1,99 årsverk. Dersom en også tar med ressurser til spesialundervisning og timer til elevrådskontakt/rådgiver vil innsparingspotensialet være 0,43 årsverk ytterligere innsparing. Disse ressursene inntas da utgiftene til dette vil variere i forhold til valgt løsning. I tillegg er det mulig å redusere rektorressursen med 25 % ved flytting av ungdomsskolen. Administrasjonen anbefaler imidlertid ikke å endre denne ressursen for å kunne gi tilstrekkelig rom for administrativ og pedagogisk ledelse. Side18

19 Dersom ungdomstrinnet flyttes til Lauvsnes skole, flyttes samtidig barnetrinnet ved Utvorda skole til Statland skole. Dette medfører behov for en styrking av bemanning ved Statland skole tilsvarende 0,48 årsverk. Behovet for styrking vil være på årstrinn. De ansatte ved Statland skole er tilsatt i Namdalseid kommune med arbeidssted p.t.. Lærene med arbeidssted p.t. Statland skole er meget godt kvalifiserte med mange års undervisningspraksis. En nedleggelse av barnetrinnet på Utvorda kombinert med at ungdomsskoleelevene fra Utvorda og Statland overføres til Lauvsnes, vil kunne medføre overtallighet for undervisningspersonale i kommunen tilsvarende 1,95 årsverk. Ved omstilling/omorganisering har kommunen som mål at ingen skal bli oppsagt, men kan ikke garantere dette. Gjennom drøftinger med tillitsvalgte i utdanningsforbundet er det derfor utarbeidet kriterier for overtallighet blant lærere. Informasjon om dette er gitt på personalmøter ved begge skoler, samt at det er gjennomført samtaler med enkeltpersoner som først må gå ved en eventuell oppsigelse. Skifte av arbeidssted vil kunne bli aktuelt. Dette vil likevel ikke kunne regnes som oppsigelse, og vil ligge innenfor rammen av eksisterende arbeidsavtaler og arbeidsgivers styringsrett. Det er viktig at behovet for tilstrekkelig kompetanse opprettholdes. Før vedtak om eventuelle endringer i skolestruktur foreligger i juni 2014, må en avvente med å tilsette fast i eventuelle ledige stillinger for skoleåret 2014/2015. Overtallighet ved skolene må også ses i sammenheng med eventuelle ledige stillinger ved andre tjenesteområder i kommunen. Det legges også opp til å gi lærere videreutdanning gjennom den nasjonale videreutdanningsstrategien der videreutdanning med 30 studiepoeng innebærer frikjøp i 0,375 årsverk eller ca. 15 % knyttet til stipendordningen. Assistentstillingen anbefales opprettholdt. 9.1 Konklusjon ansatte En flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes og barnetrinnet fra Utvorda til Statland vil medføre en netto overtallighet på 1,95 årsverk i kommunen. Målsettingen er å ta vare på faste ansatte enten gjennom skifte arbeidssted eller å tilby lærere videreutdanning i grunnskolen og dermed bidra til behov for vikar samtidig som kommunen får økt kompetanse. 10. Kvalitet/ kompetanse 10.1 Læringsmiljø og læringsutbytte Etter drøfting med fylkesmannen kan informasjon fra lukket/pålogget del i skoleporten f.eks. resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen som ikke publiseres offentlig pga. «prikking» legges fram for samarbeidsutvalg og/eller skolemiljøutvalget, men da skal ikke elevrepresentantene være til stede (jf.opplæringsloven 11-1 første ledd og 11-1a tredje ledd). Dette fordi elevrepresentantene ikke kan pålegges noen taushetsplikt i egenskap av sitt «verv» i utvalget. Slik informasjon kan imidlertid ikke formidles skriftlig videre. Dersom informasjon som er unntatt offentlighet deles ut i møtet skal denne altså også tas inn igjen, jf. behandling av slike saker i politiske utvalg. I perioden er det kun ett år der resultatene fra Statland er offentlig pgalite elevgrunnlag. I utredningen omtales derfor resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen ut fra trenden over en periode på tre år. I elevundersøkelsen for 7. trinn gir elevene tilbakemelding på indekser for sosial trivsel, trivsel med lærerne, mobbing på skolen, faglig Side19

20 veiledning og mestring. Disse resultatene tas inn i den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen i kommunen. Resultatene for Statland gjelder hele mellomtrinnet. Når det gjelder sosial trivsel, trivsel med lærerne og mobbing er resultatene noe dårligere enn Nord-Trøndelag. For indikatorene faglig veiledning er resultatene bedre og for mestring likt. Når det gjelder mobbing har det vært en fin utvikling. Når det gjelder resultatene på elevundersøkelsen for 10. klasse, er resultatene på Statland svar fra hele ungdomstrinnet. I tillegg til indeksene for 7. trinn svarer også 10. trinn på indeksen faglig utfordring. Statland har stort sett litt bedre resultat enn Nord-Trøndelag. Når det gjelder mobbing har det vært en fin utvikling. For Statland skole har sluttresultatene målt i grunnskolepoeng vært både over, jevnt med og under resultatene fra Nord-Trøndelag. Resultatene viser ganske store variasjoner fra et år til et annet. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk, regning og lesing på 5. og 8. årstrinn er både over og under Nord-Trøndelag. Også her varierer resultatene fra årskull til årskull. Det samme gjelder resultatene på nasjonale prøver for 8. trinn. Resultatene på nasjonale prøver for 9.årstrinn ligger jevnt over resultatene fra Nord-Trøndelag. Leseopplæring og arbeid med begrep er et satsingsområde for skolene. I tillegg har flere lærere tatt videreutdanning gjennom Ny Giv med fokus på regning og norsk. Fom høst 2014 starter ungdomsskolesatsingen med fokus på regning. Elevundersøkelsen er en årlig spørreundersøkelse hvor elevene gir tilbakemelding om læringsmiljøet. Indekser for trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglige utfordringer tas inn i den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen i kommunen. På grunn av små elevgrupper har utdanningsdirektoratet tilrådd at resultater fra enkeltår og enkeltskoler i Flatanger unntas fra offentlighet. Resultatene viser at Flatangerskolene for de indikatorene som undersøkes over tid ligger på samme nivå som sammenligningsgruppene. Skolene har null-visjon for mobbing. Små og oversiktlige elevgrupper gir mulighet for at en tidlig å oppdage uheldige forhold, og ta tak i situasjonen. For Lauvsnes skole har sluttresultater målt i grunnskolepoeng over tid vært litt bedre enn sammenligningsgruppene. Det sammen gjelder nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Resultatene viser imidlertid større variasjoner for årskull med få elever. Skolen har hatt lavere score på barnetrinnet, spesielt for lesing 5.trinn. Leseopplæring er et satsingsområde for skolene. Fullført felles leseutviklingsprosjekt i Midtre Namdal videreføres med internopplæring ved skolene. Det ser ut som vi har fått en effekt m.h.t. leseferdigheter for 5.trinn, men vi må følge resultatene over tid før vi kan trekke konklusjon. I alt 6 lærere ved Lauvsnes skole har tatt videreutdanning i Ny Giv-metodikken med fokus på regning og lesing. Nyere forskning viser at det er relasjonen mellom lærer og elev som er den enkeltfaktoren som er viktigst for læringsresultatene. God klasseledelse og god vurderingspraksis har i tillegg til nødvendig faglig kompetanse vist seg å være av stor betydning. I forbindelse med skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolene har Lauvsnes skole valgt klasseledelse som satsingsområde. Dette arbeidet er planlagt startet opp fra august Statland skole starter med kompetanseutvikling i klasseledelse fom skoleåret 2014/2015. Det er derimot ikke funnet klare sammenhenger mellom lærertetthet/ klassestørrelse og læringsutbytte. Side20

21 10.2 Lærertetthet på ungdomstrinnet (Lauvsnes) og lærertetthet på barnetrinnet (begge skolene), registrering fra GSI,1.oktober: Ungdomstrinn 10,4 8,2 7 8,8 Barnetrinn 9 8,5 8,1 8,1 Kommentar: Timer til spesialundervisning er inkludert i tallene. Det har vært stor variasjon i antall elever pr trinn. I 2011 og 2012 var det spesielt få elever på 10.trinn med henholdsvis 6 og 8 elever. Lærertetthet Statland skole (antall elever per lærer i undervisning) registrert i GSI,1.oktober: Ungdomstrinn 10,7 9,6 9,0 9,0 Barnetrinn 8,4 8,5 6,5 5,5 Kommentar: Timer til spesialundervisning er inkludert i tallene. Elevtallet ved Statland skole ble redusert med 10 elever fom skoleåret 2012/2013 uten at ressursene ble redusert tilsvarende Fagkompetanse Antall lærere som har minst 60 studiepoeng i fag som krever dette. (Lærere med 30 studiepoeng i fagene er satt i parentes): Norsk Engelsk Matematikk Utvorda og Lauvsnes 4 (7) 2 (2) 3 (4) Undervisningskompetanse 2.fremmedspråk (60 studiepoeng) Spansk Tysk Lauvsnes skole 2 1 Skolene har i tillegg lærere med 60 studiepoeng i fagene kroppsøving, naturfag, samfunnsfag, musikk og forming. Skolene i Flatanger har lærere med meget god faglig kompetanse. På grunn av høg gjennomsnittsalder vil det likevel være behov for styrking av kompetanse i fag de nærmeste åra. Dette ivaretas ved vurdering av fagkompetansebehov ved nyrekruttering. Det er i tillegg lagt inn til sammen 400 tusen til kompetanseutvikling i økonomiplanperioden. Hovedbegrunnelsen for dette er å sikre framtidig kompetanseutvikling i skolene. Antall lærere som har minst 60 studiepoeng i fag som krever dette. (Lærere med 30 studiepoeng i fagene er satt i parentes): Norsk Engelsk Matematikk Statland 0 (5) 1 (1) 1(0) Undervisningskompetanse 2.fremmedspråk (75 stp spansk/30 stp tysk) Spansk Tysk Statland skole 1 1 Side21

22 Skolene har i tillegg lærere med 30 studiepoeng i fagene naturfag, kroppsøving, norsk som 2. språk, RLE, teknologi og design og musikk. Statland skole har lærere med god faglig kompetanse, men har behov for å styrke kompetansen innenfor hovedfagene. Fom skoleåret 2016/17 vil det bli en klasse på ungdomstrinnet, noe som betyr behov for èn lærer i hovedfagene. Skolen vil fortsatt være sårbar i fagene matematikk og naturfag. Ansatte har vist stor vilje til å ta videreutdanning, men også generell kompetanseheving innenfor kommunens satsingsområder. I planperioden vil lærere i kommunen få tilbud om videreutdanning Administrative ressurser Lauvsnes: Rektor 80 % stilling Inspektør 20 % stilling Sekretær 20 % stilling Statland: Rektor 54 % stilling Sekretær: 25 % stilling 10.5 Konklusjon kvalitet/kompetanse Lauvsnes skole har meget god fagkompetanse med godkjent undervisningspersonale i alle fag. Skolen har valgt klasseledelse som satsingsområde for skolen. Det er avsatt et beløp på til sammen 400 tusen i økonomiplanen til videre kompetanseutvikling i oppvekstetaten hvor skolene er prioritert. Statland skole har meget god fagkompetanse med godkjent undervisningspersonale i alle fag. Skolen har valgt klasseledelse og regning som satsingsområde for skolen. En klasse på ungdomstrinnet fom 2016/17 vil gjøre skolen mindre sårbar unntatt i fagene matematikk og naturfag. Det er gjennom økonomiplan satt av midler til videreutdanning for lærere innenfor prioriterte fag. 11. Kulturskoletilbud Begge kommunene har som mål å gi et kulturskoletilbud til alle elevene i grunnskolealder som ønsker det. For elever på barnetrinn fra Utvorda forutsettes kulturskoletilbudet lagt i SFO- tida/ like etter skoletid videreført slik som nå. For elever på ungdomstrinnet ser en for seg to alternativer: 1) Tilbudet gis på Lauvsnes etter skoletid en ettermiddag pr uke. Denne dagen vil skoleskyssen fra Lauvsnes til Statland settes opp i etterkant. Det legges til rette slik at elever som ikke går på musikkskolen, kan arbeide med lekser mens de venter på bussen. 2) Tilbudet gis som nå for elever som i dag går på Lauvsnes. Skolebussen til Statland går til samme tid alle dager. Musikkskoletilbudet gis etter skoletid på Statland. Tilsvarende som for elevene i Flatanger og ved Namdalseid skole i dag, blir henting av disse elevene på Statland et foreldreansvar. Flere elever gir nye muligheter for samspillgrupper på tvers av bosted. Side22

23 I Flatanger er det gode eksempler på samspillgrupper av elever fra Vik og Lauvsnes. Noen av disse elevene får kulturskoleundervisning på Vik, mens andre får undervisningen på Lauvsnes. Kulturskoleopplæringen ved Statland har blitt lagt til skoletida. Tilstrekkelig elevgrunnlag har gitt gode muligheter for samspill på tvers av årstrinn. Kommunen undersøker nå hvordan dette tilbudet fortsatt kan legges til skoletida og samtidig være innenfor loven. Elevgrunnlaget på ungdomstrinnet vil bli redusert, og en ser allerede dette året at dette har fått konsekvenser for mulighetene til å etablere band. Når elevgrunnlaget på ungdomstrinnet reduseres fra i dag rundt 20 elever til framover rundt 10 elever, vil dette nok bli enda tydeligere. 12. Leksehjelp Det vil bli en nærmere vurdering av hvordan leksehjelp skal organiseres. Det ligger i forslag fra departementet at skolene fom høsten 2014 kan velge hvilke årstrinn de skal tilby leksehjelp til. Etter at en har fått avklaring, må kommunene drøfte tilbudet om leksehjelp, og inngå eventuell egen avtale om dette. 13. Framtidig barnehage/sfo Alle barn over ett år har rett til barnehageplass i egen kommune. Kjøp av barnehage- og SFO-tjenester fra Namdalseid er heller ikke en del av felles forslag til utredning. 14. Økonomisk oversikt tallmateriale som er lagt til grunn Ut fra KOSTRA-tall er oppvekstsjefene blitt enige om en pris pr elevplass pr år på kr i dersom samarbeidet etableres som foreslått. Dette er gjennomsnittstall for kostnad pr elevplass i de to kommunene. Som det framgår av referat fra felles møte mellom kommunene er denne prisen fastsatt uavhengig av organisering/ løsninger m.h.t. klassedeling. Det kan vurderes om det skal legges en lavere pris pr elev på barnetrinn enn på ungdomstrinn i og med at de har færre undervisningstimer. Ut fra at voksentettheten bør være større for de yngste elevene, tas det likevel utgangspunkt i en felles sats. Oversikt over endrede utgifter og inntekter for den foreslåtte løsningen gitt i mandatet, sammenlignet med dagens drift. Helårsvirkning fra Side23

24 Oversiktstabell til bruk for vurdering av ulike alternativer: Positive tall for økte utgifter/reduserte inntekter, negative tall for økte inntekter/reduserte utgifter. Beløp i hele 1000 kr. Høst Vår Skoleskyss Statland Lauvsnes/Aunekrysset- Lauvsnes 2.Skoleskyss Statland Namdalseid 3.Salg av skoleplasser på Statland b-trinn ny pris 4.Salg av skoleplasser u-trinn Statland ny pris 5.Kjøp av skolepl. u- trinn Lauvsnes ny pris Redusert salg av skoleplasser u-trinn Statland gammel pris 7.Salg av skoleplasser barnetrinn gammel pris 8.Redusertelønnsutg. lærere flytting av u- trinn Statland skole 2,39 årsverk 9.Øktbemanning ved flytting av b-trinn fra Utvorda til Statland skole (0,6 årsverk) 10.Økte utgifter til spes.und. egne elever ved Lauvsnes skole 11.Reduserte inntekter spes.und. fra Flatanger 12.Økt inntekt/redusert utgift spes.und. b-trinn 13.Redusert innsparing 14,87 % stilling reinhold Statland ved flytting av u-trinn 14.Endringdriftsutg. Eksl. lønn ,2) er beregnet ut fra fylkeskommunens satser (billettpris) , 4,5 er beregnet ut fra forventa elevtall og felles sats på kr pr elev pr år 6, 7 er beregnet ut fra forventa elevtall og felles sats på kr pr elev pr år Side24

25 8) Bemanningsreduksjon pedagoger tilsvarende 2,38 årsverk inkludert timer til Spesialundervisningen ved flytting av ungdomstrinn. 9) Bemanningsøkning knyttet til barnetrinn fra Utvorda over til Statland tilsvarende 0,48 årsverk. 10) Ved overflytting av egne ungdomsskoleelever fra Statland til Lauvsnes, går en ut fra at vi betaler for spesialundervisning tilsvarende ca. 5 t/u. 11)Flatanger kommune betaler i dag spesialundervisning time for time for elver de kjøper skoleplass for i Namdalseid kommune. Det er vanskelig å anslå behovet framover, men er enige om at begge kommuner legger inn budsjett til ca 5 t/u. 12) Flatanger kommune må betale spesialundervisning time for time for elver de kjøper skoleplass for i Namdalseid kommune. Det er vanskelig å anslå behovet framover, men er enige om at begge kommuner legger inn budsjett til 5 ca t/u. Dersom behov for spesialundervisning, vil bemanningen øke tilsvarende. Derfor et nullspill. 13)Mindre behov for renhold i paviljongen ved flytting av ungdomstrinnet. 14)Elevtallet på barnetrinnet Utvorda vil ligge på 8 9 elever. Flyttes elevene til Statland, vil dette medføre noe ekstra driftsutgifter. Gjennomsnittsutgiften per elev de siste fem årene har vært kr 483,-. på inventar og utstyr. Samtidig vil kommunen spare tilsvarende på utgifter på ungdomstrinnet.dette utgjør så lite at det ikke medregnes her. Vurdering, spesielt for Namdalseid: Kvalitet: Statland skole har stabil og godt kvalifisert personale. Personalet er utviklingsorientertretta, og for tiden er i gang med videreutdanning i skoleledelse. Samlokalisering med barnehagen fungerer godt. Barnetrinnet Antall elever vil øke noe fom høst 18, men spesielt mellomtrinnet vil fortsatt ha få elever. Det lave elevtallet er en svakhet m.h.t. elevenes sosial miljø. Det er få barn i samme alder, og dersom kjemien ikke stemmer kan det være vanskelig å finne nære venner. Overflytting av elevene fra Utvorda skole til Statland vil styrke elevens sosiale miljø, og kan gjøre det lettere å finne jevnaldrende venner av samme kjønn. Ungdomstrinnet - Statland Elevtallet vil bli kraftig redusert fra i dag rundt 20 til rundt 10. Det lave elevtallet er en svakhet m.h.t. elevenes sosiale miljø og faglige nivå. Det er få barn i samme alder, og dersom kjemien ikke stemmer kan det være vanskelig å finne nære venner. En overføring av ungdomsskoleelevene til Lauvsnes vil gi en styrking av det faglige miljøet ved skolen. Det vil også medføre en styrking av elevenes sosiale miljø. Det gjør det mulig å opprettholde fulldelt ungdomsskole i åra som kommer, og elevgrunnlaget vil også være med å bidra til at elevene opplever reelle valg, både m.h.t. valgfag, arbeidslivsfag og 2.fremmedspråk, da alle gruppene vil ha en tilfredsstillende deltakelse av elever av begge kjønn. Side25

26 Skolen har stabilt og godt kvalifisert personale, med god dekning av fagkompetanse. Rektor har tilleggsutdannelse innen skoleledelse. 14. Sammenfatning 14.1 Kvalitet Pedagogisk personale og kompetanse Ansatte ved Statland skole har alle god fagkompetanseog lang undervisningserfaring. Siden skolen er fådelt, har ansatte også god kompetanse på å undervise i sammenslåtte klasser. Lærerne ved skolen har vært positive til å ta etter- og videreutdanning på mange fagområder. Med en klasse på ungdomstrinnet fom høst 2016 vil skolen bli mindre sårbar. Skolen er likevel sårbar med tanke på sykefravær i blant annet tysk, spansk, naturfag og matematikk. En flytting av ungdomstrinnet,vil gjøre kompetansen mer robust. Det vil bli satset på videreutdanning i Namdalseid kommune i planperioden Lauvsnes skole har god dekning av fagkompetanse i alle undervisningsfag på ungdomstrinnet. I tillegg til kravene om 60 studiepoeng for undervisning i norsk, engelsk og matematikk, har skolen lærere med 60 studiepoeng i fagene kroppsøving, naturfag, samfunnsfag, musikk og forming. Sårbarheten på Lauvsnes vil gjelde faget spansk. På grunn av høg gjennomsnittsalder er det likevel behov for styrking av kompetansen i fag de nærmeste åra. I økonomiplanen er det for oppvekstetaten lagt inn til sammen 400 tusen til kompetanseutvikling. Hovedbegrunnelsen er å sikre framtidig kompetanse i skolene. Tilpasset opplæring Klasser med få elever vil i utgangspunktet ha gode muligheter for å få tilpasset opplæring. Samtidig kan det være utfordringer med tanke på å skape et tilstrekkelig elevmiljø med tanke på diskusjoner, refleksjoner og gruppe/prosjektarbeid. Fram til skoleåret 2016/2017 har Statland skole kunnet dele ungdomstrinnet fra mellom 10 og 19 timer per uke for å gi 10. klasse opplæring alene. Fra og med skoleåret 2016/17 er det ikke avsatt timer til slik deling. Dersom en fortsatt hadde delt, ville gruppene enten for samlet 8. og 9. klasse eller 10. klasse alene vært så små at det ville ha blitt utfordrende med tanke på blant annet faglige opplegg som krever refleksjon, dialog og gruppe/prosjektarbeid. Med tanke på å gi et likeverdig tilbud for elevene i Namdalseid kommune, vil det ikke være rettferdigå øke lærertettheten ved Statland skole ytterligere når en samtidig reduserer lærertettheten ved Namdalseid skole. I forutsetningene fra Flatanger er det lagt til grunn full deling av u-trinn i hele perioden, unntatt spansk hvor 8.og 9. forutsettes å gå sammen, samti kroppsøving hvor hele u-trinnet deles i to grupper. Sosial kompetanse Det er positivt at ungdomstrinnet ved Statland skole er fadder for barnehagen. Dersom ungdomsskolen flyttes, kan dette gjøres av 7. klasse slik det gjøres ved Namdalseid skole. Også der arrangeres det aktiviteter på tvers av alder og trinn. Slik administrasjonen ser det er det imidlertid viktigere at ungdommene har venner på sin egen alder slik at de kan snakke med andre ungdom. Når elevtallet synker slik det gjør ved Statland skole, vil elevene få færre elever å velge mellom. I tillegg vil en i årene framover få en skjev fordeling mellom gutter og jenter på de ulike årene. Dette gjør at elevenes valgmuligheter til venner blir enda mindre. Å flytte ungdomstrinnet til Lauvsnes vil kunne bidra til en ny gnist blant elevene. Nye ansikt, både elever og lærere, kan bidra til nye venner, samt gjøre Side26

27 skolehverdagen mer spennende. En flytting av ungdomsskolen vil også bidra til at elevene kjenner flere ved overgangen til videregående skole. Løsningen innebærer også at barnetrinnet ved Utvorda skole flyttes til Statland skole. Dette vil være en styrke både faglig og sosialt. Muligheten for å finne nye venner av begge kjønn vil også gjelde tilsvarende for barnetrinnselevene. Skoleskyss Inntil 62 % av elevene i Namdalseid kommune er avhengig av skolebuss skoleåret 2013/2014, og dette er nok vanlig i resten av Nord-Trøndelag også. Det finnes ikke noen dokumentasjon på at disse elevene gjør det bedre eller dårligere enn andre elever. En kan heller ikke dokumentere at skolebusselevene er mindre opplagte enn andre elever. Det er heller ikke sånn at elever som er avhengig av buss, ikke er aktive på fritida. Blant elevene i kulturskolen ved Namdalseid skole er 50 % av elevene avhengige av skoleskyss. Dette betyr at foreldrene der bringer/henter elevene som er på kulturskolen. Med en flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes skole, vil elevene fra Ledang få en reisetid på 50 minutter vinterstid, og elever fra Bårdvika en reisetid på inntil 75 minutter på vinterføre dersom det kjøres med buss. I følge fylkeskommunen kan det være aktuelt å bruke drosje på deler av strekningen. Kjøretid Bårdvika- Lauvsnes med drosje er anslått til 60 minutter. Ved Utvorda oppvekstsenter vil fra høsten 2015to elever være avhengig av skoleskyss. De øvrige elevene bor innenfor gangavstand fra skolen. Lokalkunnskap/lokalmiljø Ved å beholde barneskolen ved Statland skole vil enheten som lokalt samlingssted opprettholdes. Området Utvorda - Statland Lauvsnes er i hovedsak samme arbeidsmarked. Det vil bli færre arbeidsplasser i grenda, og for et lite grendesamfunn vil utflytting av kommunalt tjenestetilbud alltid kunne oppleves som et tap og svekkelse av mangfoldet. Ungdomsklubben på Statland videreføres. Det er inngått en 20-års avtale med Statland musikkhall om leie av lokaler til ungdomsklubben til 150 tusen i året. Det er heller ikke planer om å stenge svømmehallen på Statland. Bruken av denne vil bli redusert dersom ungdomstrinnet flyttes. En del familier fra Lauvsnesområdet benytter seg av familiebading på Statland. Dette kan bli mer attraktivt når barn fra alle tre grendene blir bedre kjent med hverandre. Kulturskoletilbudet kan også bli opprettholdt på Statland tilsvarende som i dag (alternativ 2 under avsnittet om kulturskoletilbudet). Løsningen medfører at kontakten med elevene fra Utvorda opprettholdes. Elevene ved Statland har de senere årene hatt fin framgang innenfor musikk. Når elevtallet synker, vil det bli vanskeligere å få etablert band. Dersom elevene på ungdomstrinnet flyttes til Lauvsnes, vil dette kunne skape nye muligheter. Elevene vil på den andre siden miste muligheten til å delta på felles kulturuka i Namdalseid. Lag og foreninger i området Utvorda Statland - Lauvsnes samarbeider allerede om tilbud til barn og ungdom, bl.a. fotball, håndball og svømming. Samarbeidet med lokalt næringsliv, lag og foreninger kan videreføres som en del av opplæringen blant annet i utdanningsvalg og valgfag, samt i øvrige fag. Side27

28 Lauvsnes skole har leirskoletilbudet sitt ved Drageid leirskole i Osen. I tillegg er ungdomstrinnet hver vinter ei langhelg på Langvassheimen. På denne måten vil elevene fra Statland fortsatt få oppleve Langvassheimen. Leksehjelp I dag organiseres denne to dager i uka fra kl Det foreligger forslag fra departementet om at skolene skal stilles fritt m.h.t. hvilke årstrinnsomskal gis tilbud. Dersom barnetrinnet fra Utvorda flytttes til Statland, tas det en ny gjennomgang av hvordan tilbudet skal organiseres, og det inngås en egen avtale om utgiftsfordeling mellom kommunene. Side28

29 Side29

30 15. Økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune: 15.1 Barnetrinnet ved Utvorda flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet flyttes til Lauvsnes skole. Positive tall for økte utgifter/reduserte inntekter, negative tall for økte inntekter/reduserte utgifter. Beløp i hele 1000 kr. 1.Skoleskyss Statland Lauvsnes/Aune- Lauvsnes 2.Salg av skolepl. på Statland b-trinn ny pris 3.Redusert salg av plasser u-trinn Statland gammel pris 4.Kjøp av skoleplasser u-trinn Lauvsnes 5.Redusertelønnsutg. lærere flytting av ungdomstrinn Statland skole 2,38 årsverk 6.Økte utgifter lærer flytting av barnetrinn ved Utvorda skole til Statland skole 8.Økte utgifter til spesialundervisning egne elever ved Lauvsnes skole 9.Reduserte inntekter spesialundervisning fra Flatanger 10. Økt inntekt/økt utgift spesialund. b.trinn 11.Redusert stilling renhold Statland ved flytting av u-trinn Høst Vår Endring driftsutgifter utenom lønn SUM I økonomiplan for Namdalseid Innsparingskrav i økonomiplan for Namdalseid: tusen Dette alternativet representerer en innsparing for Namdalseid tusen i samme periode Alternativet gir en innsparing høst 2015 vår 2020: 4 198tusen Side30

31 Side31

32 VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I NAMDALSEID KOMMUNE REVIDERT GRUNNLAGSNOTAT April 2014 HØRINGSFRIST: 30. MAI Side32

33 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN AVGRENSNINGER PROSESS GRUNNLAGSNOTATETS OPPBYGGING OG INNHOLD LOVER OG FORSKRIFTER KRETSGRENSER SKOLEANLEGGENE OG SKOLESTØRRELSE LÆREPLAN OG SKOLESTRUKTUR SKOLESKYSS VEGSTANDARD REISETID ORGANISERING AV SKYSS KONKLUSJON SKOLESKYSS SKOLERELATERTE FORHOLD ANSATTE ELEVTALL OG SKOLESTØRRELSE PERSONALRESSURSER OG ADMINISTRATIV ORGANISERING KOMPETANSEKRAV LEDERRESSURS SKOLEBYGG KAPASITET OG NYE BEHOV KNYTTET TIL EVT. STRUKTURENDRINGER LÆRINGSRESULTAT OG LÆRINGSMILJØ SKOLEVEI OG REISETID FORHOLDET SKOLE HEIM SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET HVEM HVA HVOR ER EGENTLIG LOKALSAMFUNNET? FORHOLDET SKOLE HEIM REALKAPITAL I LOKALSAMFUNNET OG SKOLENS FUNKSJON FRAMTIDIG BRUK, EVT. ETTERBRUK BOLIGSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISASJONSLIV OG FRITIDSAKTIVITETER KULTURSKOLE BÆREKRAFT OG ROBUSTHET PÅ STATLAND ØKONOMISK OVERSIKT TALLMATERIALE SOM ER LAGT TIL GRUNN OVERSIKTSTABELL ØKONOMISKE KONSEKVENSER: ALTERNATIV: UNGDOMSTRINNET FLYTTES TIL NAMDALSEID SKOLE TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER OPPSUMMERING HØRINGSFRIST Side33

34 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Ved Statland skole forventes det en nedgang i antall elever i planperioden. Elevgrunnlaget ser ut til å komme under 30 elever. Det vil fortsatt være få elever på mellomtrinnet, samtidig som elevgrunnlaget på ungdomstrinnet blir halvert fra dagens nivå. Det vil fom 2015 være tredelt skole. Antall elever på ungdomstrinnet vil helt fram til 24/25 variere fra 7 14 elever. Det legges derfor opp til at alle elevene på ungdomstrinnet fom 2016/2017 får felles undervisning i alle fag (en lærer). Tidligere har en prioritert å undervise 10. klasse alene i timer. Hvis en fortsatt skulle ha hatt denne oppdelingen, ville en få en 10.klasse med elevtall fra 1 8 elever, der gjennomsnittet ligger på 4 elever. Det ville også bli få elever i den sammenslåtte 8. og 9. klasse. En deling av ungdomstrinnet ville også bety en skjevfordeling av ressursene mellom skolene med tanke på antall elever per lærer utover det en kan forvente ved en fådelt skole. Gjennom budsjett og økonomiplan vedtok kommunestyret 19.des 2013å flytte ungdomsskolen ved Statland skole til Namdalseid skole fom høst I tillegg ble det vedtatt å utrede de økonomiske konsekvensene ved kjøp/salg av skoleplasser mellom Flatanger kommune og Namdalseid kommune. Flatanger kommune utreder også dette alternativet. Begge kommunene legger fram sak om framtidig skolestruktur juni Som vedlegg til saka legges det også fram økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune for følgende løsninger: årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes Foreslått iverksettingsdato vil gi både elever, foreldre, ansatte og arbeidsgiver tid til å forberede seg. I tillegg innebærer dagens avtale om skolesamarbeid mellom Namdalseid og Flatanger en gjensidig oppsigelse på ett år (1. august). 1.2 Avgrensninger To alternativer skal utredes: Ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid skole Barnetrinnet ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Lauvsnes (økonomiske konsekvensene); jf. egen utredning Som vedlegg til saka legges det også fram økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune for følgende løsninger: årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes 3 Side34

35 5. 7. årstrinn ved Utvorda skole flyttes til Statland skole og ungdomsskolen ved Statland skole opprettholdes Det er ikke aktuelt å overføre barnetrinnet fra Statland skole til Namdalseid skole. Skoleeier har etter opplæringsloven 13-1 plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for grunnskolebarn som er bosatt i kommunen. I tillegg har kommunen det økonomiske ansvaret for egne fosterheimsplasserte elever. Kommunestyret vedtok i 2007 handlingsplan for utvikling av grunnskolen i Namdalseid med mål og strategier for følgende satsingsområder: - Tilpasset opplæring - Sosial kompetanse - Lokalkunnskap, kosthold og friluftsliv - Foreldremedvirkning - Elevmedvirkning - Kompetanse Gjennom dette ville politikerne sikre en likeverdig og god opplæring for alle elevene og derigjennom bidra til et godt læringsmiljø og gode læringsresultat. Det er nå politisk vilje til å vurdere å tilby egne elever opplæring i Flatanger. 1.3 Prosess Etter politisk vedtak i desember 2013, har administrasjonen revidert tidligere utarbeidet grunnmateriellsom består av fakta og vurderinger som skal gi politikerne best mulig grunnlag for å fatte vedtak. Revidert utredning sendes på høring til skolenes samarbeidsutvalg, foreldreråd, elevråd og tillitsvalgte. Ettersom tidligere grundig utredning ble gjort i 2012, legger en ikke opp til en prosess overfor innbyggere og lag/organisasjoner i lokalsamfunnet denne gangen. Høringsfristen er 30. mai. Det vil tidlig i høringsprosessen bli lagt opp til et åpent møte på Statland. Hovedkonklusjonene fra de ulike høringsinstansene vil bli omtalt i selve saksframlegget, samt vedlagt saka. Framtidig skolestruktur blir politisk behandlet i formannskap 12. juni 2014 og i kommunestyret 19. juni Grunnlagsnotatets oppbygging og innhold Høringsnotatet er bygd opp i 8 kapittel. Kapittel 1 er innledning, og kapittel 2 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. Kapittel 3 omtaler skolerelaterte forhold som elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid og forholdet skole heim. Kapittel 4 belyser ulike forhold knyttet til skolens betydning for 4 Side35

36 lokalsamfunnet. Kapittel 5 viser økonomiske beregninger. Kapittel 6 omhandler tidsplan for innføring av eventuelle endringer. Kapittel 7 inneholder oppsummering, og kapittel 8 angir høringsfrist mv. 2 LOVER OG FORSKRIFTER Forhold knyttet til eventuelle nedleggelser av skoler eller endring av kretsgrenser er regulert gjennom lover, forskrifter og andre retningslinjer. 2.1 Kretsgrenser Grunnskoletilbudet er regulert av Opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Lovens 8-1 regulerer regler og saksbehandling i saker om kretsgrenser. 8-1, første og andre ledd Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale. Retten etter første ledd gjelder i forhold til den nærmeste skolen i den kommunen eleven bor. Eleven har ikke rett til å gå på en skole i en annen kommune selv om dette er den skolen som ligger nærmest elevens hjemsted. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. I opplæringsloven er det tatt inn en endring som gir kommunene mulighet til å opprette kretsgrenser over kommunegrensene. Dette må utformes som lokal forskrift gjennom en samarbeidsavtale, jfr. andre ledd i 8-1. Når kommunen fastsetter hvilket geografisk område som skal være den enkelte skoles opptaksområde, er dette forskrifter etter forvaltningsloven. Dette betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves; jf. forvaltningsloven 37. Dette innebærer at blant annet foreldreråd og samarbeidsutvalg ved den enkelte skolen skal høres før kommunen vedtar forskriften. 5 Side36

37 Saksbehandlingsregler i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser er videre presisert i et eget rundskriv fra Utdanningsdirektoratet Udir Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Bakgrunnen for rundskrivet er blant annet henvendelse fra Sivilombudsmannen som påpeker at regelverket om skolenedleggelser praktiseres ulikt. Rundskrivet skal bidra til ensartet og korrekt regelverksetterlevelse. Rundskrivet peker på at spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler i stor grad berører foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Plassering av den enkelte elev ved en skole vil derimot være et enkeltvedtak. Kommunale vedtak om endring av skolestruktur eller kretsgrenser er ikke enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det er ikke vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelsen blir tatt. Avgjørelser knyttet til skolestruktur og kretsgrenser ligger til kommunestyret. I en sak om skolenedleggelse eller endring i skolestruktur innebærer dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen/endring i skolestrukturen, før vedtak treffes. Felles kretsgrenser på tvers av kommunegrensene er en lokal forskrift, med de saksbehandlingsreglene som følger av dette. Verken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Vurdering: Løsning for endring i skolestruktur som foreslås, ligger innenfor kommunens handlingsrom. Prosessen som det legges opp til, er i tråd med kravene til saksbehandling knyttet til endring av skolestruktur. 2.2 Skoleanleggene og skolestørrelse Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal sørge for tenlege grunnskoler, og at det til vanlig ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Loven har ingen bestemmelser om minste elevtall på en skole. Skoleåret 2013/2014 har Statland skole og Namdalseid skole henholdsvis 33 og 164 elever. For Statland er tallet inkludert 7elever fra Utvorda (1 på mellomtrinnet og 6 på ungdomstrinnet). Vurdering: Overføring av ungdomsskoleelevene fra Statland skole til Namdalseid skole vil være godt innenfor den retningsgivende normen for maksimal anbefalt skolestørrelse. Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, sier at administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal er forhold som kan være avgjørende for om skolene klarer å skape oversiktlige og trygge rammer rundt eleven sin hverdag. Skolevei, reisetid, muligheter til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk 6 Side37

38 lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning i vurderingen av om skolene er tenlege.disse punktene blir behandlet i pkt Læreplan og skolestruktur Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn: Barnetrinn: årstrinn Ungdomstrinn: årstrinn Kommunen velger i tillegg å dele opp barnetrinnet i småskoletrinn klasse og mellomtrinn klasse. Læreplanen legger vekt på at de respektive trinn må sees i sammenheng og som enheter, noe som dermed kan gi føringer på eventuelle strukturelle endringer. Vi kan derfor få følgende ulike skoleenheter: 1 4 skole (småskoletrinnet). På en slik skole går elevene fra 1. til og med 4. klasse på sin heimplass, for så å bli overført til en større skole med for eksempel mellom- og ungdomstrinn. I noen kommuner flyttes elever over til en annen skole med 5. til 7. klassetrinn, for så igjen å flytte til en ren ungdomsskole. 1 7 skole. Dette betyr at eleven går de første 7 skoleårene på sin lokale skole, for så å gå over til en ungdomsskole. Eksempelvis: Utvorda skole (Flatanger), alle barneskolene i Nærøy og Sørenget skole, Vestbyen skole, Namsos barneskole og Høknes barneskole (Namsos) 5 10 skole benyttes flere steder som et alternativ for at en elev skal få gå på sin hjemmeskole de første årene, men så flyttes over på en skole fra 5. klasse skole: Eksempelvis: Namdalseid skole, Statland skole, Lauvsnes skole og Flatanger Montessoriskole (Flatanger), Jøa barne- og ungdomsskole (Fosnes), Overhalla barne- og ungdomsskole og Bangsund skole 8 10 skole (Ren ungdomsskole):eksempelvis: Nærøy ungdomsskole og Høknes ungdomsskole 2.4 Skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i Opplæringslovens 7-1, første ledd. INamdalseid kommune er elevene i hovedsak avhengig av skolebuss(tall fra skoleåret 2013/2014 eksklusivungdomsskoleelevene fra Utvorda); jf. tabell under: 7 Side38

39 Skole Bussrute Reisetid Namdalseid 101 elever (62 %) Statland 16 elever (59 %) Sverkmo Altin Mølnå Staksete Namdalseid skole. 16 elever Gryta til Namdalseid skole 29 elever Derås - Kaldal Brørs Vangstunet Staven Namdalseid skole 15 elever Korsen Wengstad Aune Morkhaug Namdalseid skole 31 elever Almlia Namdalseid skole 14 elever Aune(mot Utvorda) Statland skole Aunekrysset Statland skole Sverkmo:55 min Altin: 30 min 25 min 30 min 35 min 40 min 8 min 15 min Reiseavstander og reisetid (fra elektroniske kart, avrunda til hele km) Ledang Namdalseid skole 40,5 km 55 min Statland skole Namdalseid skole 38,5 km 50 min Tøtdal Namdalseid skole 29,5 km 40 min Aunekrysset Namdalseid skole 24,5 35 min 2.5 Vegstandard Det er fast dekke fra Ledang til Namdalseid skole. Hele vegstrekningen vurderes som forsvarlig skoleveg med normal vegstandard. 2.6 Reisetid Reisetid vil være avhengig av skyssmiddel og antall stopp underveis. Det siste vil variere over tid avhengig av hvor elevene bor og antall elever hvert år. Med bakgrunn i denne lovparagrafen har fylkeskommunen utarbeidet et skyssreglement, sist revidert i I det tidligere reglementet var det oppsatt en anbefalt total reisetid en veg (summen av gangtid, reisetid og ventetid) tilsvarende 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn 8 Side39

40 Fylkeskommunens nye vurdering er sett i sammenheng med fylkesmannens behandling av klagesaker angående reisetid. Føringen nå er at for en elev på 1.trinn bør ikke reisetid en veg overstige en time. For elever på øvrige trinn kan lengre reisetid aksepteres, med gradvis økte tidsramme for hvert trinn fram t.o.m. 10. trinn. Det er lengst reiseavstand for elever bosatt på Ledang. Skoleåret 15/16, 16/17 og 17/18 vil det være en elev fra Ledang og to elever skoleåret 18/19 og 19/20. Elevene fra Aune, Sagvika, Sjøtrøa, Sørlia og Statlandveien vil i tillegg få en gangavstand på ca. en km gangvei fram til påstigning buss. 2.7 Organisering av skyss Skoleskyssen organiseres av fylkeskommunen. Dersom ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid skole, dekker fylkeskommunen alle utgifter utenom billettpriser. Skyssordninga er i dette tilfelle drøftet med fylkeskommunen, som ser for seg følgende løsning: Det forutsettes at bussen ikke kjører innom Mølnåa, og at elev i 9. klasse derfra tar seg fram til kryss hovedvei, enstrekning på 2,8 km. Dette skjer allerede fra høsten 2014 og er innenfor norm for gangavstand i gjeldende regelverk. Tid knyttet til holdeplasser er lagt inn i reisetiden. 2.8 Konklusjon skoleskyss Reisetida for alle elevene på ungdomstrinnet vil være innenfor det som vurderes som forsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser. Vegstandard. Det er fast dekke fra Ledang til Namdalseid skole. Hele vegstrekningen vurderes som forsvarlig skoleveg med normal vegstandard. Vurdering: Reisetida for alle elevene vil være innenfor det som vurderes som forsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser. Vegstrekningen regnes som forsvarlig skolevei. 3 Skolerelaterte forhold Ved en eventuell endring av skolestrukturen må en vurdere konsekvenser knyttet til blant annet elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid og forholdet skole heim i tillegg til økonomiske konsekvenser. 3.1 Ansatte De ansattes rettigheter er blant annet regulert gjennom arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen og kommunale avtaler og retningslinjer. Arbeidsmiljølovens 15-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om vern mot usaklig oppsigelse: (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. 9 Side40

41 (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Hovedavtalens del B, 1-4-1, klargjør tillitsvalgte sin medbestemmelse i forhold til omorganiseringer: Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: - omorganisering/omlegging av driften, - rasjonalisering/driftsinnskrenkninger som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser - informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som for eksempel bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning). Vurdering: Tilpasning drift ved begge skoler og overføring av ungdomstrinnet til enten Namdalseid skole eller Lauvsnes skole, er i planperioden lagt inn med en reduksjon på 5,6 årsverk. Dersom ungdomstrinnet ved Statland flyttes til Namdalseid skole, kan denne reduksjonen økes med 0,43 årsverk. Ved omstilling/omorganisering har kommunen som mål at ingen skal bli oppsagt, men kan ikke garantere dette. Gjennom drøftinger med tillitsvalgte i utdanningsforbundet er det derfor utarbeidet kriterier for overtallighet blant lærere. Informasjon om dette er gitt på personalmøter ved begge skoler, samt at det er gjennomført samtaler med enkeltpersoner som først må gå ved en eventuell oppsigelse. Skifte av arbeidssted vil kunne bli aktuelt. Dette vil likevel ikke kunne regnes som oppsigelse, og vil ligge innenfor rammen av eksisterende arbeidsavtaler og arbeidsgivers styringsrett. Det er viktig at behovet for tilstrekkelig kompetanse opprettholdes. Før vedtak om eventuelle endringer i skolestruktur foreligger i juni 2014, må en avvente med å tilsette fast i eventuelle ledige stillinger for skoleåret 2014/2015. Overtallighet ved skolene må også ses i sammenheng med eventuelle ledige stillinger ved andre tjenesteområder i kommunen. Det legges også opp til å gi lærere videreutdanning gjennom den nasjonale videreutdanningsstrategien der videreutdanning med 30 studiepoeng innebærer frikjøp i 0,375 årsverk eller gjennom stipendordning med frikjøp ca. 15 %. 3.2 Elevtall og skolestørrelse Tabellen nedenfor viser faktisk elevtall og elevtallsprognoser for årene framover for begge skolene. Prognosen er basert på nåværende barnetall der en i tillegg har tatt hensyn til eventuell inn- og utflytting. Befolkningsutvikling i Namdalseid Elevtallet i kommunen har gått ned de siste årene. Tallene inkluderer egne elever. Faktisk utvikling Framskrevet år år Side41

42 Namdalseid skole ut fra faktisk elevtall (barnetall) per 1. oktober /12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 S-trinn M-trinn U-trinn Sum På grunn av få elever vil 5. og 6. klasse ved Namdalseid skole slås sammen til en klasse fra skoleåret 2014/2015. (22 elever). Statland skole dagens organisering ut fra faktiske forhold (elever fra Utvorda i parentes) per 1.desember /12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 S-trinn M-trinn 12 5 (1) U-trinn 19 (6) 20(6) 10: 5 20 (7) 10: 7 14 (4) 10: 8 7 (2) 10:4 10 (4) 10: 2 11 (5) 10: 1 12 (5) 10: 7 Sum Fra og med 2017 vil det ut fra dagens organisering være over 12 elever på årstrinn ved Statland skole. Det legges derfor opp til at 4. årstrinn går sammen med mellomtrinnet slik at det fortsatt blir en klasse på hvert trinn. Ungdomstrinnet over til Namdalseid skole (Namdalseid skole + elever fra Statland) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 8. kl kl kl Dersom ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid skole vil dette bety en økning på 5 10 elever. En økning av elevtallet, vil gi større muligheter for å opprettholde egne klasser på hvert trinn i ungdomsskolen. Det er ikke behov for økte lærerressurser. Økt elevtall vil kunne styrke det sosiale fellesskapet. Statistisk sentralbyrå utarbeider ikke standard langtidsprognoser på kretsnivå da det ofte er knyttet stor usikkerhet i forhold til inn- og utflytting til kommunene. Prognosene viser at elevtallsutviklingen er negativ for Namdalseid. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene. Forhold som tilgang til bolig, tilrettelegging av og igangsetting av boligbygging, tilflytting og fraflytting vil kunne påvirke tallene. Prognoser fra forrige utredning stemmer godt med faktisk utvikling av elevtall. Vurdering: I dag har kommunen 2 kommunale grunnskoler med årstrinn. Skolestørrelsen varierer fra 33 elever på Statland til 164 elever ved Namdalseid skole. Overføring av 11 Side42

43 ungdomsskoleelevene på Statland til Namdalseid vil være godt innenfor den retningsgivende normen for maksimal anbefalt skolestørrelse på 450 elever; jf. pkt Personalressurser og administrativ organisering Tabellen nedenfor viser antall undervisningsårsverk ordinær undervisning på ungdomstrinnet ut fra vedtatt økonomiplan Ressurstildelingen tar utgangspunkt i dagens struktur og med fortsatt samarbeid med Flatanger. Spesialundervisning, særskilt norskopplæring og samisk opplæring er ikke inkludert. 2014/ / / /2018 PED. PERS PED. PERS PED. PERS PED. PERS Statland skole 2,7 årsverk 2,3 årsverk 1,8 årsverk 1,8 årsverk Namdalseid skole 5,3 årsverk 5,3 årsverk 5,3 årsverk 5,3 årsverk Antall årsverk per elev Statland inkl. elever fra Utvorda 0,14 0,13 0,23 0,20 Antall årsverk per elev Namdalseid 0,10 0,10 0,11 0,13 Årstimer per elev Statland 3,0 2,9 4,9 4,3 Årstimer per elev Namdalseid 2,1 2,1 2,4 2,9 Ressursbruken ved Statland skole (fådelt) vil normalt være høyere enn ved Namdalseid skole (fulldelt). Ressursnivået de to første årene er slik at Statland skole kan prioritere å ha 10.klasse alene i henholdsvis 19 og 10 timer per uke. Fra og med skoleåret 2016/2017 forutsettes det at hele ungdomstrinnet er sammen i 30,5 t/u. To klasser ved Namdalseid skole blir sammenslått fom høst 2014 (22 elever). Med tanke på et likeverdig tilbud, er forskjellen i årstimer per elev ved de to skolene fom skoleåret 2016/2017 for stor.på grunn av få elever ved Statland skole, vil en samtidig kunne få både faglige og sosiale utfordringer. 3.4 Kompetansekrav I dagens skole er det behov for bred faglig og pedagogisk kompetanse. Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle ett av disse kravene: Allmennlærerutdanning, jf. nasjonal rammeplan. 12 Side43

44 Ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk må vedkommende ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsettingsfaget Faglærerutdanning, jf. nasjonale rammeplaner, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Yrkesfaglærerutdanning, jf. nasjonale rammeplaner, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområder der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk må vedkommende likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget Førskolelærerutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, dersom hovedoppgaven er spesialundervisning eller behovene til elevene gjør slik utdanning ønskelig 3-årig faglærerutdanning for tospråklige, jf. godkjent plan. Tilsetting kan skje for undervisning i fag/på fagområder der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Både Namdalseid skole og Statland skole har lærere med meget god faglig kompetanse. De har vist stor vilje til å ta videreutdanning, men også generell kompetanseheving innenfor kommunens satsingsområder. Antall lærere med minst 60 stp i fag som krever dette. I parentes antall lærere med 30 stp av de påkrevde 60 stp. Skole Norsk Engelsk Matematikk Namdalseid 1 (8) 2 (0) 3 (5) skole Statland skole 0 (5) 1 (1) 1 Gjennom budsjett og økonomiplan legges det opp til reduksjoner i antall stillinger tilsvarende 5,6 årsverk. Dette kan økes med 0,43 årsverk ved å ta ut maksimalt ved flyttinga av ungdomstrinnet ved Statland. Gjennom drøfting med tillitsvalgte er det enighet om å ta vare på kompetansen i fagene matematikk, engelsk, norsk, fremmedspråk og naturfag. Disse fagene prioriteres også i forbindelse med videreutdanning for lærere. En må sikre seg at alle elevene har samme muligheter til fagkompetanse. Organisering av spesialundervisningen i baser forutsetter god kompetanse både faglig og metodisk. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet er det derfor ønskelig å benytte lærere med Ny Giv-metodikken. Ved dagens skolestruktur er det behov for minimum 5 lærere i matematikk og 6 lærere i norsk og engelsk med 60 stp. Ved sammenslåing er behovet 4.Med ett ungdomstrinn er behovet i norsk og engelsk 5. Statland skole mangler tilstrekkelig kompetanse i norsk og er også sårbar i fagene matematikk og naturfag. Ved for eksempel lengre sykefravær/avgangvil en derfor mangle tilstrekkelig kompetanse. Ved sykefravær ved Statland skole har rektor gått mer inn i undervisningen, noe som i perioder har gått utover tid til ledelse. Namdalseid mangler også tilstrekkelig kompetanse for tiden spesielt i fagene norsk og engelsk. 13 Side44

45 Namdalseid kommune har satset på å få økt kompetansen for lærerne på ungdomstrinnet til 60 stp i fagene norsk, engelsk og matematikk. Dette er gjort gjennom å tilby videreutdanning til noen av lærere som hadde 30 stp fra før og gjennom bevisst valg av fagkompetanse ved rekruttering av lærere. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet med fokus på videreutdanning av lærere dekker staten 75 % av vikarutgiftene i fagene naturfag og matematikk og 60 % i øvrige fag mens kommunen dekker resten. Lærere som tar 30 stp har rett til frikjøp i 37,5%. I tillegg skal kommunen dekke alle andre utgifter som kjøring, lærebøker og overnatting. Lærere kan også få tildelt stipend og gjennom dette få et frikjøp på ca. 15. %. Vurdering: Hvis ungdomstrinnene ved Statland skole og Namdalseid skole blir slått sammen, vil kravene til formell kompetanse i norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet sikres bedre enn i dag. Med tanke på at 5,6 årsverk skal ned i planperioden, er det viktig å bygge opp en robust skolestruktur. Det er derfor behov for økt kompetanse i fagene norsk og engelsk, samt ivareta og bygge opp kompetansen i matematikk og naturfag. Ved en overføring av ungdomstrinnet til Namdalseid reduseres fagmiljøet ved Statland skole. Lærerne som har 30 eller 60 stp ved Statland skole i dag underviser imidlertid i mindre grad på småtrinnet og mellomtrinnet.samarbeid om felles lærere vil fortsatt være en løsning, men erfaringen viser at et slikt samarbeid medfører opphoping av enkeltfag på få dager for elevene, samt at ansatte må være med på planlegging ved to skoler. Tilvalgsfag Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I ved hver skole. Som et alternativ kan elevene tilbys arbeidslivsfag. I tillegg kan det være tilbud om andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplanen. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller språklig fordypning, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. Elever som har hatt opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning, har ikke rett til å fortsette med opplæring i det fremmedspråket eller den språklige fordypingen de har begynt på, dersom de skifter skole. Skoleeier bør likevel, så langt det er mulig, legge til rette for at elevene kan fortsette med opplæring i det språket de har begynt på. Oversikt over lærere med minst 60 stp i tilvalgene er: Skole Spansk Fransk Tysk Namdalseid skole Statland skole Skoleåret 2013/2014 tilbys følgende tilvalg: Namdalseid skole: Spansk, arbeidslivsfag Statland skole: Spansk, tysk og arbeidslivsfag 14 Side45

46 Vurdering: Som tabellen viser, er skolene hver for seg sårbare med tanke på tilstrekkelig og variert kompetanse i tilvalgsfagene. Dette gjelder både hvor mange fag den enkelte skole kan tilby, elevenes muligheter til å fortsette med samme tilvalg hvis flytting internt i kommunen og mangel på kompetanse ved permisjoner/avgang. Hvis ungdomstrinnene ved Statland skole og Namdalseid skole blir slått sammen, vil kravene til formell kompetanse i fremmedspråk sikres bedre enn i dag. Valgfag: Skoleåret 2013/2014 tilbys følgende valgfag: Namdalseid skole: Fysisk aktivitet og helse (3 gutter og 6 jenter), Internasjonalt samarbeid (1 gutt og 11 jenter) og Natur, miljø og friluftsliv (13 gutter og 3 jenter) Statland skole: Fysisk aktivitet og helse (1 gutt og 8 jenter), Teknologi i praksis ( 3 gutter og 3 jenter) Med tanke på å kunne tilby gode og varierte tilbud i valgfag og fremmedspråk/språklig fordypning, vil en situasjon med få elever, kunne bety at elevene i enda større utstrekning vil velge ut fra hva medelevene gjør og ikke ut fra egne ønsker. Udir har gitt ut en statistikk når det gjelder valgfag for 8. og 9. klasse. Skoleåret 2013/2014 kan skolene tilby 14 ulike valgfag. Likevel velger 60 % av elevene et av de tre største valgfagene: Fysisk aktivitet og helse, sal og scene og design og redesign. Valgfagene som ble innført høsten 2013 har foreløpig lavt elevtall. Unntaket er natur, miljø og friluftsliv. Det er store forskjeller mellom gutter og jenter i hvilke fag de velger. Hele 44 % av guttene velger fysisk aktivitet og helse, mens andelen er 25 % for jenter. Foruten fysisk aktivitet og helse, velger guttene langt oftere teknologi i praksis og natur, miljø og friluftsliv. Jentene velger i betydelig større grad design og redesign og sal og scene enn guttene. Hvor mange valgfag som tilbys henger nært sammen med størrelsen på skolen. Skoler med mindre enn 100 elever på ungdomstrinnet gir i gjennomsnitt opplæring i to valgfag. I årene framover vil det enkelte år være stor overvekt av jenter og andre år stor overvekt av gutter ved Statland skole. Hva skolen velger å tilby av fremmedspråk og valgfag, gjøres ut fra et antall interesserte elever. En kjønnsmessig skjevfordeling vil kunne få konsekvenser for hvilke valgfag som tilbys. Vurdering: Innføring av valgfagene gir nye muligheter, men også noen utfordringer med tanke på et likeverdig tilbud. Hvor mange valgfag kommunen velger å tilby, vil avhenge av antall elever på hver gruppe, kompetanse og økonomi, samt sammensetning av gutter og jenter. En sammenslåing av ungdomsskolen vil gi større muligheter både med tanke på antall fag som kan tilbys totalt for elevene og kompetanse i fagene som er foreslått. I tillegg vil det bli enklere å ta vare på særegenhetene blant gutter og jenter. 3.5 Lederressurs Administrative og pedagogiske ledelsesressurser i grunnskolen - beregningsregler Tidsressursen til administrative og pedagogiske lederoppgaver beregnes samlet for den enkelte skole i % av hel stilling (årsverk). Rektor/undervisningsinspektør(er) i ordinær grunnskole. Årskull ved skolen: (11) Basisressurs: 19 % 36 % Tillegg pr. elev: 15 Side46

47 Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: 0,50 % 0,46 % 0,30 % 0,41 % 0,23 % 0,23 % Det gis en økning i administrasjonsressursen på 8 % av et årsverk ved skoler som har skolefritidsordninger Beregningsmåte på administrasjonsressurs for elever som får delvis spesialundervisning; Formel for omregning: Endring i ledelsesressurs fom 1. august Ledelsesressurs: Namdalseidd skole vår 2014 Skolene fikk redusert ledelsesressursen slik: Namdalseid skole: 8 % SFO (ivaretas av sekretær) Statland skole: 8 % SFO (ivaretas av sekretær) 20 % styrer i Stjerten barnehage. Vangstunet fikk økt lederressurs på 14 %. Ledelsesressurs: Namdalseidd skole vår 2014 Årskull ved skolen: Basisressurs: Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: Spesialundervisning Totalt 1-10(11) Utregning 36 % 36,00 % 0,46 % 0,41 % x 164 0,23 % Alt 2 over 67,24% 1 % 104,24 % Ledelsesressursen ved Namdalseid skole skal ut fra modellen være: 1,04 årsverk. I dag er den på 1,33 årsverk. I tillegg har trinnlederne til sammen 0, 18 årsverk. Skolen har også en merkantil stilling på 0,50 årsverk. Totalt har skolen en administrativ ressurs på 2 årsverk. Ledelsesressurs: Statland skole vår 2014 dagens struktur Årskull ved skolen: Basisressurs: Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: Spesialundervisning Totalt 1-10 (11) Utregning 36 % 36,00 % 0,46 % 0,41 % 0,23 % Alt 1 over 15,18 % 1,00 % 52,18 % 16 Side47

48 Ledelsesressursen ved Statland skole skal ut fra beregningsmodellen skoleåret 2013/2014 være: 0,52 årsverk. I dag har rektor 0,54 årsverk. I tillegg har skolen en sekretærressurs på 0,25 årsverk. Total administrativ ressurs ved skolen: 0,79 årsverk. Ledelsesressurs: Statland skole høst 2015 etter overføring av ungdomsskoleelever til Namdalseid skole: 1-7Utregning Basisressurs: 19 % 19,00 % Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: 0,50 % x 16 9,66 % elever: 0,30 % 201 eller flere: 0,23 % Spesialundervisning 2,00 % Totalt 30,66 % Vurdering: Ledelsesressursen ved Statland skole kan reduseres med 23 %. Sosiallærer/rådgiver/kontaktlærerfunksjon i ordinær grunnskole. Lærer som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning i grunnskolens ungdomstrinn får redusert leseplikten med 1 t/u pr. påbegynt 25 elever. Denne ressursen tas av 2- timers-rammen på ungdomstrinnet, jf. Særavtale om leseplikter og tidsressurser i grunnskolen pkt. 3. I tillegg til minsteressurs (1 time pr. uke pr. påbegynt 25 elever) gis følgende tilleggsressurs til rådgiver-/sosiallærertjeneste på grunnskolens ungdomstrinn: 2 % til skoler med 1-99 elever på ungdomstrinnet. Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevråd får redusert leseplikt. Ved overføring av ungdomsskoleelevene fra Statland til Namdalseid vil en spare inn 0,08 årsverk knyttet til sosiallærer/rådgiverressursen. De siste årene har skolene hatt samme rådgiver, men brukt ressursen ved begge skoler. Vurdering: Beregningsmodellen er fra 1980-tallet, men fortsatt gjeldende. Siden den gang har elevtallet ved skolene blitt redusert, samtidig som den administrative delen av jobben sannsynligvis har økt. Total ledelsestid (rektor/inspektør/trinnleder/sekretær) ved Namdalseid skole ligger over det beregningsmodellen forutsetter. En overføring av ungdomsskoleelevene fra Statland til Namdalseid skoleåret 2015/2016 vil etter beregningsmodellen bety i gjennomsnitt 3 % økning i ledelsesressurs. Ettersom den administrative ressursen ligger over kravet, vurderes det som ikke nødvendig å øke rammen. Total ledelsestid ved Statland skole ligger noeover det som er kravet. Erfaringene med å være rektor og samtidig ha undervisningsplikt, kan nok oppleves som både positivt og negativt. Ved en overføring av hele ungdomstrinnet til Namdalseid, kan det spares inn 0,23 årsverk. Det anbefales likevel ikke å gjøre dette fordi å følge opp pedagogisk utvikling krever tid. I tillegg vil enda mer binding til undervisning kunne medføre økt behov for vikar knyttet til blant annet tid til møter både internt og eksternt. 17 Side48

49 3.6 Skolebygg Mål for skolebyggene Det overordnete målet for skolebygg er at skolebyggene skal være egnet som pedagogisk læringsmiljø. Dette er forankret i lovverk. Funksjonalitet, universell utforming, fleksibilitet og inneklima skal ivaretas. Namdalseid skole Skolen ble renovert i 1997 i forbindelse med innføring av 10-årig grunnskole (6- åringer inn i skolen). I 2000 var det 220 elever ved skolen. I økonomiplanen er det planlagt renovering i 2016 med ei ramme på 15 mill. Statland skole Statland skole ble restaurert i 2003 med blant annet med ett tilbygg tilknyttet paviljongen. Alle rom ble fullrestaurert. Gymnastikkhall og lekeområdet ved skolen ble oppgradert i Statland svømmehall ble restaurert i Ved en eventuell overføring av ungdomstrinnselevene til Namdalseid skole, vil en kunne flytte de to klassene på barnetrinnet inn i hovedbygget. Det frigjorte arealet kan enten brukes til å utvide barnehagens areal eller tilbys til lag og organisasjoner. Fra høsten 2012 har Stjerten barnehage brukt ett av klasserommene til base. Vurdering: Skolebyggene ved begge skolene er egnet som pedagogiske læringsmiljø. I tillegg gir utearealene ved begge skolene gode muligheter til aktiviteter. 3.7 Kapasitet og nye behov knyttet til evt. strukturendringer Namdalseid skole: Skolen har tidligere hatt 220 elever og vil kunne ta imot ungdomsskoleelevene fra Statland uten at det kreves større tilpasninger. Ut fra faktiske forhold vil ungdomstrinnet inkludert elevene fra Statland være fordelt slik på trinn skoleåret 2015/2016, 2016/2017 og 2017/18 være henholdsvis: 8. trinn: 19 elever - 12 elever 14 elever 9. trinn: 23 elever 19 elever 12 elever 10. trinn: 23 elever 23 elever 19 elever 3.8 Læringsresultat og læringsmiljø Det snakkes ofte om små og store skoler. Administrasjonen vurderer begge skolene som små og oversiktlige. Det finnes ikke entydig forskning som taler for verken små eller store skoler. Organiseringen av undervisningen og skolehverdagen er viktigere enn størrelsen på klassen/skolen m.h.t. elevenes læring og trivsel. Jo mindre skolene er, jo mer sårbare er de med tanke på konflikter mellom elev/elev og elev/lærer. Små skoler er også sårbar med hensyn til å finne venner med samme interesser. I større enheter vil man ha flere lærere og elever å spille på, og det sosiale og pedagogiske miljøet blir dermed ikke like lett utsatt. 18 Side49

50 De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum for den offentlige debatten. Det er forsket både nasjonalt og internasjonalt på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Kvalitetsdimensjoner knyttet til læring i forskningen er relatert til faglig utbytte, sosial kompetanse (mobbing, trivsel), motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet (Tone H. Sollien, Asplan Viak). Den internasjonalt anerkjente forskeren John Hattie sier, med bakgrunn i sine omfattende metastudier omkring elevers læring, at det er relasjonen mellom elev og lærer som er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring. Færre elever i klasserommet har kun betydning hvis lærere skoleres slik at de evner å dra størst mulig fordel med mindre klasser. Andre faktorer som er viktige for elevers læring er tydelig klasseledelse, elevens evne til å bedømme egne prestasjoner og klart definerte standarder for god undervisning. Etter drøfting med fylkesmannen kan informasjon fra lukket/pålogget del i skoleporten f.eks. resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen som ikke publiseres offentlig pga. «prikking» legges fram for samarbeidsutvalg og/eller skolemiljøutvalget, men da skal ikke elevrepresentantene være til stede (jf.opplæringsloven 11-1 første ledd og 11-1a tredje ledd). Dette fordi elevrepresentantene ikke kan pålegges noen taushetsplikt i egenskap av sitt «verv» i utvalget. Slik informasjon kan imidlertid ikke formidles skriftlig videre. Dersom informasjon som er unntatt offentlighet deles ut i møtet skal denne altså også tas inn igjen, jf. behandling av slike saker i politiske utvalg. I utredningen omtales derfor resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen ut fra trenden over en periode på tre år. I elevundersøkelsen for 10. trinn gir elevene tilbakemelding på indekser for sosial trivsel, trivsel med lærerne, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. Når det gjelder resultatene på elevundersøkelsen for 10. klasse ved Statland skole, er resultatene fra hele ungdomstrinnet. Statland har stort sett litt bedre resultat enn Nord-Trøndelag. Når det gjelder mobbing, har det vært en fin utvikling. Når det gjelder resultatene på elevundersøkelsen for 10. klasse ved Namdalseid skole er resultatene fra 10. årstrinn. Namdalseid har stort sett litt dårligere resultat enn Nord-Trøndelag på indikatorene sosial trivsel, trivsel med lærerne og mestring. Når det gjelder faglig veiledning og faglig utfordring ligger Namdalseid delvis jevnt med og litt over Nord-Trøndelag. Det har vært fin utvikling med tanke på omfanget av mobbing. Siste året likt med Nord-Trøndelag. For Statland skole har sluttresultatene målt i grunnskolepoeng vært både over, jevnt med og under resultatene fra Nord-Trøndelag. Resultatene viser ganske store variasjoner fra et år til et annet. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk, regning og lesing på 8. årstrinn er både over og under Nord- Trøndelag. Også her varierer resultatene fra årskull til årskull. Det samme gjelder resultatene på nasjonale prøver for 8. trinn. Resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning for 9.årstrinn ligger jevnt over resultatene fra Nord-Trøndelag. For Namdalseid skole har sluttresultatene målt i grunnskolepoeng vært under resultatene fra Nord- Trøndelag. Resultatene har ikke variert så mye fra år til år. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk og regning er både under og over Nord-Trøndelag. I lesing er resultatene under oglikt med Nord-Trøndelag. Også her varierer resultatene fra årskull til årskull. Resultatene på nasjonale prøver for 9.årstrinn ligger jevnt med og litt over resultatene fra Nord-Trøndelag. 19 Side50

51 Leseopplæring og arbeid med begrep er et satsingsområde for skolene. I tillegg har flere lærere ved begge skoler tatt videreutdanning gjennom Ny Giv med fokus på regning og norsk. Fom høst 2014 starter ungdomsskolesatsingen med fokus på regning ved begge skoler. Mulighetene til å drive tilpasset opplæring og faglig veiledning ligger bedre til rette i små klasser. Samtidig vil det være en utfordring å undervise flere klassetrinn samtidig, spesielt for 10. årstrinn. I tillegg vil for få elever gjøre fleksibiliteten mindre. På skoleporten.no ber Utdanningsdirektoratet at en er forsiktig med å legge for mye i karakterer. På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. På lavere nivå som skole og kommune er det derimot store variasjoner i karakternivået, fordi variasjoner i enkeltelevers karakterer her kan gi store utslag. Karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig statistisk elevgrunnlag på skolen. For skoler som har færre enn 30 elever per trinn, vil variasjoner i resultatene i liten grad si noe om kvaliteten på opplæringen, men i hovedsak bare vise variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år. 3.9 Skolevei og reisetid Viser til pkt Reiseavstander: (Avstandene er oppmålt via elektroniske kart). Strekning Avstand Reisetid Ledang Namdalseid skole 40,5 km 55 min Statland skole Namdalseid 38,5 km 50 min skole Tøtdalkrysset Namdalseid 29,5 km 40 min skole Aunekrysset Namdalseid skole 24,5 km 35 min Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I planleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig. I vurderingen av reisetid blir det sett på både gangtid, reisetid og ventetid. Det er flere hensyn som må ivaretas når man skal vurdere forsvarlig reisetid. Det vil bl.a. være relevant å ta hensyn til om barna får tilstrekkelig fritid og tilstrekkelig tid i heimen. Samtidig skal skyssopplegget være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen, og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. Vurdering: Retten til skoleskyss vil kunne ivaretas også ved overføring av ungdomsskoleelevene til Namdalseid skole. Veien fra Statland til Namdalseid må karakteriseres som forsvarlig skolevei med normal veistandard. Andel elever med behov for skyss til Namdalseid skole vil variere fra 5 til 13 elever. Elever som i dag har skyss, vil få forlenget reisetid. Ungdomsskoleelevene fra Ledang og Statland som i dag ikke har skoleskyss, vil få den lengste veien. Det vil etter hvert bli hovedtyngde av elever fra Statland. Reisetiden en vei fra Ledang til Namdalseid vil være på ca. 55 min på vinterføre, og ca.50 min fra Statland. Det vil bli samordning med buss for elevene fra Altin og Mølnåa. 20 Side51

52 3.10 Forholdet skole heim Forskning viser at små skolekretser med kort avstand mellom heim og skole har tryggere elever med bedre sosiale ferdigheter og bedre fysisk utvikling. Noe av bakgrunnen for dette er at et kjent og fysisk avgrenset lokalmiljø gjør det lettere å hente lærestoff utenfor skolen, lar elevene gå ut, enten alene eller sammen med læreren, og ikke minst gir elevene kjente eksempler fra sin egen hverdag i undervisningen. Dette skaper en positiv tilknytning til lokalsamfunnet og øker sannsynligheten for at elevene velger å etablere seg i samme område i voksen alder. Nærhet mellom skole og heim har trolig størst betydning for de minste barna (1.-4. klassetrinn). Når avstanden skole - heim øker, blir ikke læring og oppdragelse det fellesløftet for heim og skole som det er ment å være. Eleven får mindre tilknytning til eget nærmiljø fordi læring er standardisert eller skjer i et nærmiljø som ligger ei bussreise unna (Karl Jan Solstad, seniorforsker Nordlandsforskning). Vanskeligstilte barn står i fare for å utvikle tilpasningsvansker, som kan medføre frafall i senere skoleløp eller manglende deltagelse i arbeidslivet i voksen alder. Gjennom tett kontakt med foreldregruppa kan kommunen nå ut med informasjon, fange opp individer i faresonen og holde løpende kontakt med sårbare familier. Gjennom å kjenne og legge vekt på barnas levekår vil kommunen potensielt kunne sette inn tiltak tidligere og mer målrettet, forutsatt at det finnes rett kompetanse ved skolen og at skolen har kapasitet til å følge opp med tiltak. Vurdering: Begge skolekretsene anses som små og oversiktlige. I Namdalseid kommune er det gode muligheter for et tett og godt samarbeid med foreldrene ved begge skolene. Dette vil også være situasjonen ved en eventuell overføring av ungdomstrinnselevene på Statland til Namdalseid. Samtidig gir økt bruk av teknologi som e-post og sms gode muligheter til å få lett kontakt utenom foreldresamtalene og foreldremøtene SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Skolen er ofte en viktig arena og møteplass for lokalsamfunnet utenfor skoletiden. Endringer av skolekretsgrenser vil kunne medføre en endring av strukturer og aktivitet i lokalsamfunnet. Endringene behøver ikke å medføre en negativ utvikling, men flertallet i et lokalsamfunn opplever som regel endring i skolestruktur som negativt. Vurdering: Konsekvensene av å legge ned en skole vil nok oppleves som større enn det å endre skolestrukturen, for eksempel ved å samle ungdomsskoleelevene på Namdalseid skole. 4.1 Hvem hva hvor er egentlig lokalsamfunnet? Forholdet skole heim Det er flere måter å definere et lokalsamfunn på. Det kan være et geografisk avgrenset område eller det kan være fellesskapsfølelsen i en gruppe. Et lokalsamfunn kan defineres med basis i historikk og tradisjon eller med vekt på fremtidige utfordringer. Valg av innfallsvinkel vil påvirke hvordan man opplever endringer og hvilke følelser endringene setter i gang. Definisjonen på et lokalsamfunn er delvis felles og allmenngyldig og delvis subjektiv. Oppfatningene av hvilke konsekvenser en endring i kretsgrense vil få, vil derfor variere fra person til person og mellom grupper innenfor lokalsamfunnet. Derfor kjennetegnes debatter omkring endringer i skolestruktur av mange ulike og delvis motstridende argumenter innad i lokalsamfunnet. Parallelt med slike spenninger 21 Side52

53 innad i lokalsamfunnet oppstår det også ofte samlende prosesser, ved at lokalbefolkningen opplever sterkt fellesskap og engasjement for lokalsamfunnet i kampen for sin nærmiljøskole. 4.2 Realkapital i lokalsamfunnet og skolens funksjon Et bærekraftig lokalsamfunn trenger et minimum av realkapital (institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser). I en undersøkelse fra Skottland, ble skolen rangert blant de tre viktigste sosiale institusjonene i lokalsamfunnet. Tilfredsstillende vegstandard er en annen faktor som har sterk innflytelse på hvor godt et lokalsamfunn fungerer (Lokalsamfunnsundersøkelsen, Bygdeforsk 2010). Tilgang til høyhastighets bredbånd er en faktor som trolig vil få økt betydning i tida som kommer (Rapport fra Nexia for Distriktssenteret). Hvilke konsekvenser endringer i skolestruktur får for lokalsamfunnet, avhenger av hvilke funksjoner den aktuelle skolen har ivaretatt og hvorvidt det enten finnes, eller blir utviklet, andre strukturer i lokalmiljøet som bidrar til at disse funksjonene blir opprettholdt. Vurdering: Det vil fortsatt være barneskole på Statland, og dagens bruk av skolen utenfor skoletid vil derfor kunne videreføres. Ungdomsklubblokalene ligger i Musikkhallen, som også brukes som møtelokaler/arrangementssted. 4.3 Framtidig bruk, evt. etterbruk Vurdering: Ved en overføring av ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole, vil det bli tre ledige klasserom med tilhørende grupperom i paviljongen. Allerede i dag brukes det tredje klasserommet alternativt. De ledige lokalene bør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentrale elementer i lokalsamfunnet, for eksempel utvidelse av lokaler til barnehagen eller til bruksformål knyttet til kulturaktiviteter og foreningsliv. 4.4 Boligstruktur og befolkningsutvikling Den geografiske og sosiale avstanden mellom der folk bor og der de arbeider, får sin skolegang og utdanning, blir større. Dette tapper mange mindre lokalsamfunn for ressurser og muligheter til å være noe mer enn et bosted for lokalbefolkningen. Samtidig ligger det potensiell tiltrekningskraft i små lokalsamfunn som lykkes med å skape de nære relasjonene, felles identitet og samhold. Mennesker som etterspør disse verdiene flytter gjerne mot strømmen, forutsatt at de har en arbeidssituasjon som tillater det. Konfrontert med endringer i skolestrukturen er det relevant å diskutere hvorvidt framtidig bosetting trues fordi lokalsamfunnet vil være mindre attraktiv. Regjeringen har utviklet et scenario de har kalt Framtidsbygda, hvor de peker på flere faktorer som bør tas med i vurderingen ved vurderingen av stedets attraktivitet som bosted, se figur. 22 Side53

54 Vurdering: Statland som et attraktivt bosted bør vurderes opp mot alle disse faktorene. Skolelokalisering er kun en faktor. Ettersom barneskolen fortsatt blir på Statland, vil konsekvensene bli mindre enn ved skolenedleggelse. 4.5 Organisasjonsliv og fritidsaktiviteter I Norge har vi gjerne en forestilling om at deltagelse i frivillige organisasjoner er en indikator på et godt samfunn et som er preget av mangfold, medborgerlighet og engasjement. De frivillige organisasjonene blir oppfattet som viktige bidragsytere i samfunnet, blant annet fordi de er demokratiske aktører, skaper fellesskap og samhold, formidler kunnskap og læring og bidrar til et samfunnsmessig samhold (Barstad og Hellevik 2004). Dette bildet er imidlertid i endring. Frivillig arbeid og organisasjonsliv er i ferd med å skille lag. Nå gjør folk heller en innsats over kortere perioder uten å engasjere seg i det daglige arbeidet (Dag Wollebæk, forsker Rokkansenteret). Det synes også å skje en dreining i retning av sterkere individualisering og konsumfokusering blant folk. Det er vanskelig å spå hvordan trendene innen organisasjonsliv og fritidsaktiviteter vil påvirke de enkelte lokalsamfunn i framtida. Mye vil trolig avhenge av innbyggernes evne til å opprettholde en felles, lokal identitet og styrke de mellommenneskelige båndene, som er med på å gjøre lokalsamfunnet til mer enn et bosted. Trolig vil det vokse fram moderne tilbud og sosiale møteplasser som både vil fortsette å vedlikeholde og foredle lokale verdier, og som er konkurransedyktige med tilbud i sentrumsområdene. 23 Side54