4. Barneskolen Ungdomsskolen Videregående opplæring Høyere utdanning og forskning... 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. Barneskolen... 10. 5. Ungdomsskolen... 11. 6. Videregående opplæring... 11. 7. Høyere utdanning og forskning... 13"

Transkript

1 KrFUs utdannings- og opplæringspolitikk 0 1

2 Innholdsfortegnelse 1. KrFUs opplæring- og utdanningspolitikk Viktige Skole- og utdanningspolitiske temaer... Den gode læreren og lærerutdanningen... Et kunnskapssamfunn... Rådgivningstjenesten... Tilpasset opplæring en skole for den enkelte... Sosiale ferdigheter... Omvendt undervisning... Undervisningsevaluering... Helse i skolen... Friskoler... Religiøs aktivitet i skolen.... Barnehage.... Barneskolen.... Ungdomsskolen.... Videregående opplæring.... Høyere utdanning og forskning... Struktur i høyere utdanning... Fag og internasjonalisering... Forskning... Studentvelferd.... Fagskoler, folkehøyskoler og bibelskoler...

3 KrFUs Opplæring- og utdanningspolitikk Hele KrFUs politikk bygger på den kristendemokratiske ideologi, og kristendemokratiet har fire grunnleggende prinsipper for opplæring, skole og utdanning. Det første er at kristendemokratiets menneskesyn forplikter oss til å føre en politikk der alle har lik rett til utdanning. Da er det nødvendig med en god offentlig skole som gir like muligheter for alle. Det andre er at foreldrene har oppdrageransvaret for barna sine. Det betyr at det er foreldrene som har det grunnleggende ansvaret for barnas utdanning. Det tredje er at kristendemokratiets menneskesyn forplikter oss til å se på mennesker som åndsvesener med religiøse og kulturelle behov. Dette setter krav til utdanningssystemet som formidler av kultur og verdier. Det fjerde er at det offentlige skal ha hovedansvar for å finansiere og lage juridiske rammer for utdanningssystemet, for å sikre at alle har den samme retten til utdanning. Det er ut fra disse fire hovedprinsippene at KrFU bygger hele sin opplærings-, skole- og utdanningspolitikk. Kristendemokratiet anerkjenner at alle mennesker har ulike styrker og egenskaper. KrFU mener den gode skole oppnår lærelyst og mestring hos alle elever, uavhengig av faglige forutsetninger. Alle barn, ungdom og studenter må bli sett og gis mulighet til å utvikle seg og oppleve mestring for å kunne være med å bidra i samfunnet. Viktige skole- og utdanningspolitiske temaer Den gode læreren og lærerutdanningen Læreren er nøkkelen til god læring. En dyktig lærer kan gjøre et fag interessant og forståelig, og få hver enkelt elev til å føle seg sett. Én god lærer kan bety skoletrivsel for en hel klasse. Å heve lærerkompetansen må derfor ha høyeste prioritet. Vi lever i et stadig mer flerkulturelt samfunn, som også preger skolehverdagen både for elever og lærere. For å imøtekomme utfordringene knyttet til denne utviklingen må lærerenes interkulturelle kompetanse styrkes. derfor at religion, livssyn og etikk (RLE) skal være en obligatorisk del av lærerutdannelsen. Første steg mot høyere lærerkompetanse er å bedre lærerutdanningen og oppfølgingen av nyutdannede lærere. Lærerutdanningen har i lengre tid hatt problemer med rekrutteringen. Et viktig ledd i å heve lærernes kompetanse er derfor å gjøre yrket mer attraktivt. Et virkemiddel i denne sammenheng er å åpne for belønning av gode lærere. Det kan bidra til å tiltrekke flere motiverte og dyktige lærere til å videreutvikle seg i arbeidet. Belønningen kan være knyttet til lønn basert på dyktighet, og ikke resultater. Belønningen kan også være i form av faglige utfordringer og mulighet til å dele kompetanse gjennom mentorordning eller undervisning og kurs. Lærerutdanningen må sikres et høyt faglig nivå som også er relevant med tanke på skolefagenes vinkling i læreplanen. Utdanningen må i større grad enn i dag gi praktisk erfaring med ulik undervisningsmetodikk, og relevant bruk av IKT-virkemidler må bli en obligatorisk del av studiet. Lærere og ansatte i skolen i dag har samtidig mye erfaring og stor kompetanse på hva som er en god skole. Disse må få større påvirkning gjennom at ansattes tillitsvalgte sikres plass i

4 skolens styringsgrupper. Nye lærere må følges opp med en egen obligatorisk mentorordning, blant annet med noe redusert arbeidstid og økt veiledning fra mer erfarne lærere det første året. God klasseledelse må stimuleres både gjennom lærerutdanningen, mentorordningen og en systematisk etter- og videreutdanning. Det er stor forskjell på å være kontaktlærer og faglærer. Kontaktlæreren følger en klasse tettest, har best oversikt over miljøet i klassen og er den elevene normalt får størst tillit til. Kontaktlæreren står derfor i en særstilling når det gjelder håndtering av problemer i klassen. De står i førstelinjen når det gjelder å oppdage og følge opp elevens individuelle behov. De er også foreldrenes hovedkontakt på skolen. KrfU vil derfor innføre egne obligatoriske påbygningskurs som legger vekt på hvordan avdekke særlige problemer, basiskunnskap i spesialpedagogikk, sosial kompetanse, antimobbearbeid, hjem-skole samarbeid og rutiner for bekymringsmeldinger. Kontaktlærer må også få et høyere lønnstillegg enn de har i dag og det må innføres maks antall elever som de skal følge opp. En økning i mengden rapportering og annet administrativt arbeid har ført til at lærerne får mindre tid til å forberede undervisning. I tillegg fører manglende ressurser til at lærerne ikke får nok tid til hver enkelt elev. Norsk legger et grunnlag for forståelse i de andre fagene som er uunværlig for å heve kompetansen i den norske skole. Faglærere i norsk må få høyere vekting av etterarbeid i sine arbeidsavtaler grunnet høyere arbeidsmengde knyttet til retting og elevveiledning gjøre lærerutdanningen til en femårig master. åpne opp for flere veier til læreryrket gjennom en styrket praktisk-pedagogisk tilleggsutdannelse. at alle nyutdannede lærere skal få tilbud om en mentorordning for å sikre god oppfølging og veiledning. sikre lærere bedre muligheter til videreutdanning. heve inntakskravet for all lærerutdanning til minst 0 karakterpoeng. styrke rekrutteringen til lærerutdanning. gi dyktige lærere mulighet til å dele sin kompetanse gjennom videreformidling på egen og andre skoler. starte et pedagogisk videreutviklingsprogram som lærere kan bli tilbudt å ta ved siden av arbeidet på skolen, mot høyere lønn. begrense lærernes administrative arbeid, så tiden kan brukes på undervisning øke lærertettheten i grunnskolen slik at det blir færre elever pr. lærer. ha flere yrkesgrupper i skolen, slik at læreren kan fokusere på egne arbeidsoppgaver. at lærerutdanningen skal bruke mer tid på kontaktlærerrollen. at klager på lærers gjentatte dårlige behandling av utfordringer i klassen må tas på alvor og i ytterste konsekvens føre til at læreren mister muligheten til å være kontaktlærer. tilby en frivillig videreutdanning med vekt på aspekter som psykososialt miljø, trygghet, kommunikasjon og samspill som er spesielt relevante for kontaktlærerrollen.

5 få utarbeidet en plan for samarbeid mellom kontaktlærer og skolens hjelpetjenester for løsning av problemer i klasserommet eller hos enkeltelever. at alle grunnutdanninger og videreutdanninger som vedrører arbeid med barn, pålegges å inkludere kunnskap om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt i sine fagplaner. at religion, livssyn og etikk (RLE) skal være en obligatorisk del av lærerutdannelsen Et kunnskapssamfunn For at skolen skal kunne gi den enkelte elev svar på hensikten med skole, altså hvorfor en skal lære innholdet i skolefagene, bør det knyttes et tett og nært samarbeid med næringslivet. En slik kobling vil kunne aktualisere fagene og særlig vise nytte og anvendelse i realfag. Dette vil forhåpentligvis også kunne gi en positiv effekt for de næringene som ønsker å skape interesse og bevissthet rundt sin næring. Her vil både praksisplasser og det å overta deler av undervisningen kunne være en måte å skape et nærmere samarbeid mellom skolen og næringslivet. En av de mest aktuelle debattene som har vært de siste årene handler om hvor god norsk skole er. PISA er som oftest blitt brukt i det offentlige ordskiftet som et mål på hvor god den norske skolen er sammenlignet med andre lands skoler. KrFU mener at testing er viktig for å kunne sette inn ressurser på en hensiktsmessig måte, men anerkjenner også at testing har sine begrensninger. For eksempel forholder de internasjonale testene seg ikke til norske lærerplaner og læringsmål. Testing kan være godt egnet til å teste generell kunnskap i ulike fag, men den norske skolen har også et dannelsesoppdrag som vanskelig kan måles igjennom testing. Derfor mener KrFU at antall tester og omfanget av testingen må legges på et hensiktsmessig nivå slik at lærerne får nok tid til å undervise. I tillegg må det vurderes på nytt hvilke internasjonale tester den norske skolen skal delta i. 0 1 at sentrale utdanningsmyndigheter sørger for at gjennomføring av prøver tar minst mulig tid og påfører lærerne minst mulig ekstra arbeid. at det forskes på å utvikle måleverktøy for å etterprøve oppnåelsen av skolens formålsparagraf. at rapporter for offentligheten om prøvenes generelle funn skal utarbeides av direktorat og departement før publisering. at det gjennomgås kritisk hvilke tester man deltar i, med det siktemål at man kun gjennomfører tester for å forbedre undervisning eller øke innsatsen på spesifikke mangelområder. at man deltar i internasjonale tester med representative utvalg, men ikke med alle skoler og elever av ett kull hver gang. 0 1 Rådgivningstjenesten KrFU ønsker å styrke både skolehelsetjenesten, pedagogisk psykologiske tjenester og yrkesrådgivningen. KrFU ønsker generelt flere yrkesgrupper inn i skolen for å sette rett kompetanse inn der det trengs og gi læreren mer tid til å være lærer. Frafall fra videregående opplæring er en stor utfordring, som ofte kunne vært unngått på et tidligere tidspunkt. Et av

6 de viktigste tiltakene for å bøte på dette problemet er å styrke rådgivningstjenesten. Særlig yrkesrådgivningen har forbedringspotensialet i form av kompetanseheving og økt tilstedeværelse i møte med eleven og foreldre. For mer om skolehelsetjeneste se eget avsnitt om helse i skolen. at det skal være minst en rådgiverstilling på hver ungdomsskole og videregående skole hvor dette er hensiktsmessig. at samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående skole må styrkes. at det stilles krav om at rådgivere i skolen har formell rådgivningskompetanse. alle skoler må ha rådgivertjenester som dekker både sosiale og faglige utfordringer. at det skal være en rådgiverstilling per 00. elev. at også lærlinger skal få tilbud om rådgivning. Tilpasset opplæring en skole for den enkelte Alle mennesker er forskjellige. Vi har alle våre styrker, svakheter og forskjellige interesser. Nettopp det mangfoldet som menneskeheten representerer, er et sterkt argument for opplæring som er mer tilpasset hver enkelt elev. Den norske fellesskolen søker å samle ulike mennesker i samme klasserom. Det ligger gode sosiale argumenter bak denne løsningen. Ved å møtes i forskjellighet brytes fremmedfrykt ned, vi lærer toleranse og å hjelpe hverandre. Dette er viktige sosiale ferdigheter som er med å sikre et godt samfunn. Baksiden er at undervisningen i mindre grad blir tilpasset hver enkelt elevs behov. Stort frafall er en alvorlig utfordring i dagens skole og er samtidig et stort problem for fremtidens arbeidsliv. Skolen er nødt til å tenke nytt om hvordan man fanger opp elever som har havnet utenfor den ordinære undervisningen eller er i fare for å gjøre det. KrFU mener det trengs flere skoler som har den enkeltes styrker og motivasjon i fokus. Det bør være et mål at alle elever skal gå i en vanlig klasse så langt det er mulig. For elever med funksjonsutfordringer eller andre som ikke følger klassen faglig, vil innholdet i den tilpassede undervisningen i stor grad være avhengig av hva kontaktlæreren rekker og evner å forberede. KrFU mener vi må styrke den tilrettelagte ekstrahjelpen med reelt faglig innhold for elever som ikke kan følge en vanlig klasse hele tiden. Skolene bør oppfordres til å hente inn tverrfaglig kompetanse. 0 1 åpne for at man kan dele klasser inn etter nivå i enkelt fag. at elever som ønsker ekstra utfordringer skal kunne ta enkeltfag på høyere nivå. at det opprettes Arbeidsinstitutter i flere fylker. flere skoleledere og lærere får mulighet for utdannelse og kurs som støtter opp under en styrkebasert tankegang i møte med elever og foresatte. kvalitetssikre instruksene assistenter får i møte med elever med spesielle behov. at undervisningsmateriell for funksjonshemmede skal foreligge til skolestart.

7 Sosiale ferdigheter Å sikre at barn og unge utvikler gode sosiale ferdigheter er kanskje en av de viktigste oppgavene skolen har i dagens samfunn. For å danne ansvarlige og trygge mennesker med gode relasjoner og familieforhold må de sosiale ferdighetene være i fokus i alle fag i skolen. Fokus på selvtillit og mestring vil være viktig forebygging når mennesker utsettes for mobbing. Skolene er nødt til å ha et forbyggende syn på mobbing og sosial trivsel fordi trygge barn og unge sannsynligvis i mindre grad vil ty til mobbing. Konsekvensene av at mobbing, psykiske problemer, lærevansker eller andre behov ikke oppdages kan være svært alvorlige. KrFU ønsker derfor å styrke lærernes kompetanse på området. opprette uavhengig mobbeombud i hvert fylke. pålegge alle skoler å ha klare retningslinjer for mobbesaker. ha tett oppfølging av både mobbeoffer og mobber etter en mobbesak. at gjentatt dårlig behandling av mobbesaker kan få konsekvenser for kontaktlæreren. at gjentatt mobbing skal få konsekvenser for oppførselskarakteren. når skolebytte er uunngåelig skal hovedregelen være at det er mobberen som må bytte skole eller klasse. at det skal være fokus på å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen både for ansatte og elever. utarbeide en god handlingsplan for mobbesaker som skolene kan ta utgangspunkt i. alle skoler skal kunne dokumentere at de følger et program for sosiale ferdigheter. Omvendt undervisning Dagens informasjonsteknologi gir store muligheter for skolen som knapt er utnyttet i dag. Omvendt undervisning er et nytt undervisningskonsept som oppstod i USA for noen år siden, som siden har spredt seg over internett. Det er utprøvd både i USA og andre land, blant annet i Norge. Konseptet går ut på at elevenes første møte med ny kunnskap skjer hjemme i eget tempo, ved hjelp av undervisning i et videoklipp sammen med øvingsoppgaver. Fordi introduksjonen til temaet allerede er unnagjort, får elevene mer tid til å løse oppgaver og å øve under veiledning i klasserommet. For mer informasjon om metoden, se Elisabeth Engums artikkel i Bedre Skole nr. 0: web-ny_engum.pdf opprette et forskningsprosjekt på denne undervisningsmetoden som et ledd i moderniseringen av skolesystemet.

8 Undervisningsevaluering Tilbakemelding er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Det bør innføres rutiner for at elevene 1 til ganger i semesteret evaluerer undervisningen. Evalueringen skjer digitalt, og kan innebære både utfylling av svaralternativer og fritt formulerte innspill. Svarene må fremkomme anonymt for læreren samtidig som den enkelte elevs identitet kan gjøres tilgjengelig for skolens ledelse ved kontrollbehov eller misbruk av tjenesten. Resultatene av evalueringen skal ikke offentliggjøres, men være et virkemiddel i en halvårig medarbeidersamtale mellom skolens ledelse og læreren. Useriøse eller ubehagelige tilbakemeldinger kan være med å avdekke et dårlig arbeidsmiljø for læreren, og er viktig å få frem. I alvorlige tilfeller kan dette tas opp med den eller de elevene det gjelder av skolens ledelse. åpne for evaluering av læringssituasjonen og miljøet i klassen fra. klasse. Resultatene skal ikke offentliggjøres Helse i skolen Elevene går gjennom en stor utvikling både fysisk og psykisk mens de går på ungdomsskolen. Med utviklingen følger mange nye problemstillinger og erfaringer, og et behov for å finne svar på, eller bare snakke om disse. KrFU ønsker at skolehelsetjenesten skal utvides og forbedres. Skolehelsetjenesten skal jobbe forebyggende og være et lavterskeltilbud for alle elever, uansett hvor i landet man bor, uansett hva man har på hjertet og uansett hvem man er. Ved at psykiske lidelser oppdages på et tidlig tidspunkt kan elevene få rask oppfølging av eksterne helsetilbud og hjelp til å komme gjennom det som er vanskelig på en god måte. at det skal være en 0 % helsesøsterstilling per 00. elev i barneskolen, 00. i ungdomsskolen og 00. i videregående. sikre en skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet. styrke seksualundervisningen i skolen i samarbeid med skolehelsetjenesten, og ha større fokus på det følelsesmessige aspektet og respekt for egne og andres grenser. at skolehelsetjenesten skal ha lav terskel og tilrettelagte muligheter for å henvende elever til flere yrkesgrupper som leger, psykologer, religiøse veiledere og fysioterapeuter. Friskoler En friskole er, i motsetning til en privatskole, en skole som for det meste er offentlig finansiert. Friskoler kan bare ta meget begrensede egenandeler fra elevene og kan ikke ta ut noen former for utbytte. KrFU mener friskoler er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen.

9 Foreldreretten et viktig grunnlag for friskolene i Norge, da foreldre som ønsker et annet innhold enn det den offentlige skolen har, skal ha mulighet til å velge det for barna sine. Friskoler bidrar til mangfold og valgfrihet for elevene, og kan på en positiv måte utfordre den offentlige skolen. KrFU er opptatt av å sikre stabile rammer og gode tilskuddsordninger for friskolene, slik at friskolene i større grad kan likebehandles med de offentlige skolene. øke statsstøtten for friskoler til 0% av driften at staten skal bidra økonomisk til rehabilitering av friskolebygg. innføre husleie- og investeringstilskudd for friskoler. sikre friskolenes frihet til å ansette etter egne kriterier. sikre at friskoler ikke drives for profitt. ha en formålsstyrt friskolelov. ikke åpne for privatskoler basert på kommersiell drift Religiøs aktivitet i skolen KrFU mener at skolen skal ta på alvor elevers religiøsitet og livssyn. Religion er en viktig identitetsmarkør for mennesker, og det å legge til rette for at elever kan ha religiøse aktiviteter i skoletiden er å ta elevenes religionsidentitet på alvor. Derfor vil KrFU at det skal legges til rette for at skolens lokaler kan brukes til religiøs aktivitet som bønn eller skolelagsaktivitet. Skolen skal stille klasserom eller andre rom til disposisjon for elever som ønsker å arrangere bønnemøte, skolelagsmøte eller lignende. Dette skal gjelde på alle nivåer i det norske skolesystemet. Barnehage Barnehagen har gått fra å være et mer marginalt tilbud for de få, til å bli en viktig del av de aller fleste norske barns hverdag. Barnehagen er en viktig læringsarena for barn. De siste ti årene har det vokst fram krav om at barnehagen skal inneholde mer læring som en forberedelse til skolens læringsaktiviteter. Barnehagen har dermed fått en sterkere strategisk betydning som forberedelse til skolegang. KrFU mener det er en fare for at barnehagens form blir for lik skolens form. Barns utvikling og læringsprosess handler om mye mer enn skoleforberedende aktiviteter. I barnehagen får barn utløp for sin forståelse av verden gjennom ustrukturerte samtaler, aktiviteter og lek. Dette er med å fremme språklæring, kognitiv utvikling, samspill og relasjonelle ferdigheter. 0 1 at det skal settes krav til utdanning og kvalifikasjoner hos alle pedagogiske ledere og assistenter i barnehagen. at det skal være krav til hvor mange voksne det skal være per barn i barnehagen. at det å jobbe i barnehagen skal gjøres mer attraktivt når det gjelder stillingsprosenter faglig oppfølging og lønn. at barnehagenes dokumentasjonskrav begrenses slik at de ansatte kan bruke mest mulig tid med barna.

10 at det skal opprettes et nasjonalt minstekrav til språkkunnskap hos vikarer og faste ansatte i barnehagen som er med å sikre at de voksne bidrar til barnas språkutvikling. Barneskolen KrFU mener det er grunnleggende viktig at utdanningspolitikken tar utgangspunkt i at vi alle er forskjellige og hele mennesker. Skolegangen består av to hovedelementer, danning og utdanning. Et likeverdig fokus på begge disse elementene er helt avgjørende for å skape en god skole og godt utrustet generasjon for framtiden. I et kunnskapsperspektiv mener KrFU at skolen skal formidle fagkunnskap og skape sannhetssøkende og opplyste mennesker. I et dannelsesperspektiv må barneskolen legge vekt på å formidle sosiale ferdigheter, demokratiopplæring, gode holdninger og verdier, samfunnsansvar, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Der det finnes samfunnsinstitusjoner i skolens nærhet bør det etableres nært samarbeid mellom disse og barneskolen, for eksempler gårdsbruk, eldresentre og trossamfunn. Slik kan elevene lære om viktige samfunnsarenaer. Disse arenaene og møtene kan levendegjøre undervisningen og gi praktisk erfaring at det må opprettes verneombud for skoleelever. at det legges godt til rette for elevdemokrati i skolen, som en del av elevenes demokratiopplæring. vurdere gjennomføringen av gratisprinsippet i grunnskolen. Gratisprinsippet bør ikke begrense skolenes frihet til å reise på ekskursjoner, leirskoler eller til å delta i kulturopplevelser. innføre ordning med fleksible tiltaksmidler, der barn og unge fra familier med lav betalingsevne kan få hjelp til utgifter til f.eks. utflukter i regi av skolen. satse mer på grunnleggende lese- og skriveopplæring de første skoleårene. at foreldre skal få tilbud om standariserte kurs i lekseveiledning. at det på barneskolen skal legges inn store ressurser på avdekke lese- og skrivevansker. at Pedagogisk-psykologisk tjeneste forsterkes slik at utredning av elever skjer innen rimelig tid og lærerne får de ressursene de trenger for å hjelpe elevene. fortsatt at barneskolen ikke skal være en heldagsskole. at det skal etableres nært samarbeid med samfunnsarenaer i skolens lokale miljø. ha en foredragsserie arrangert av helsetjenesten siste halvår i sjuende klasse om rusmidler, deres skadevirkninger og grensesetting som forebyggende tiltak før overgangen til ungdomsskole. At undervisning i sidemål må starte gradvis på barneskolen som en naturlig del av norskfaget. 1

11 Ungdomskolen Å begynne på ungdomsskolen er en stor overgang fra barneskolen. Det stilles høyere faglige krav, det er flere lærere å forholde seg til og skoledagen blir lengre enn før. Sosialt går eleven fra å være eldst i et miljø preget av barn og mye voksenkontakt, til å være yngst i en ungdomskultur der de voksne har mindre påvirkningskraft. Friheten til å velge er større enn før og personlige grenser blir utfordret. Alt dette skjer på et tidspunkt der eleven gjennomgår en stor utvikling både fysisk og psykisk. Ungdomsskolen er et ledd i utdanningen som har lett for å bli sett på som et stadium mellom barneskole og videregående skole. KrFU ønsker å løfte frem ungdomsskolen som en viktig del av skoleløpet. Det er nettopp her grunnlaget for elevens identitet og muligheter i fremtiden blir lagt. På barneskolen skal elevene tilegne seg grunnleggende ferdigheter for videre skolegang. Når de begynner på ungdomsskolen møter de en større kunnskapsmengde enn før, og kunnskapen blir testet oftere. Et større fokus på hvordan man tilegner seg kunnskapen vil ikke bare hjelpe elevene i overgangen til ungdomsskolen, men også legge grunnlaget for gode arbeidsrutiner som de tar med seg resten av livet. De fleste møter problemstillingen om bruk av rusmidler for første gang på ungdomsskolen. Det er en vanskelig problemstilling i en utfordrende fase av oppveksten. gjøre det enklere for elevene å ta valget om ikke å bryte norsk rusmiddellovgivning. Norge har to likestilte målformer som begge er viktige deler av den norske kulturen. Derfor er god forståelse av sidemålet viktig også på ungdomsskoletrinnet. at det skal utvikles og innføres et opplegg for studieteknikk for ungdomsskolen fra og med. klasse. skape et tilbud for leksehjelp på ungdomsskolen. ha nulltoleranse for elevers bruk av tobakk på skolen. ha nulltoleranse for lærernes bruk av snus og røyk på skolens område. at elever med fritak fra sidemål skal ha eget undervisningsopplegg i hovedmål. samarbeide med frivillige organisasjoner om alternativt opplegg for ungdom som faller ut allerede på ungdomsskolen. alle elever skal få innføring i personlig økonomi på skolen. Videregående opplæring Det store frafallet er den største utfordringen innenfor den videregående opplæringen. KrFU mener at det trengs mange ulike tiltak for å løse dette problemet. Det er viktig å styrke rådgivningstjenesten, og styrke samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående. I tillegg vil KrFU styrke pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan gi mer kunnskap om hvordan teoristoff kan tilrettelegges, slik at yrkesfaglig motiverte elever finner det meningsfullt og interessant. Den videregående opplæringen har for lite fokus på kreativitet på studiespesialiserende linjer. Det bør legges til rette for mer kreativ tenkning og nyskaping. Dette er svært viktig

12 innen flere næringer, for å sikre innovasjon og utvikling i fremtiden. For dem som velger en yrkesrettet utdanning i videregående skole, er læretiden en svært sentral del av opplæringen. Undersøkelser viser at de som har hatt sin læretid i bedrift, består fagprøven langt oftere enn de som får sin læretid på skolen. at alle som ønsker det, skal få læreplass. Lærlinger er en viktig ressurs i seg selv. Kravene til oppfølging og opplæring bidrar til at lærebedriften blir tilført ny kunnskap. Det må være tettere kontakt mellom bedriften hvor lærlingen er ansatt og utdanningssituasjonen, da det er satt høyere krav til kunnskap og opplæring i dagens arbeidsmarked. KrFU går inn for å fjerne arbeidsavgiften for lærlinger. I dagens arbeidsliv blir det satt høyere krav til kompetanse innenfor yrkesfagene, derfor er det viktig sette større fokus på elever som ønsker å ta fagbrevet på videregående. Dette vil KrFU gjøre ved å støtte opp om at yrkesfagelever får rett til et påbyggsår etter fullført læretid, slik at studiekompetanse også er oppnåelig for de som ønsker det. Det bør være mulighet for å ta universitetsfag på videregående uten at det går utover undervisningen man har på videregående. Det bør også bli lettere å komme inn igjen på videregående ved frafall. Selv om man har vært ute noen år. For KrFU er det viktig med forståelse og aksept for andre religioner og kulturer. Retten til å bære religiøse symboler i skolen er en grunnleggende faktor for utøvelse av religionsfrihet. Det skal være tilrettelegging for bønnerom på offentlige videregående skoler og de som ønsker det skal kunne bære religiøse klesplagg som ikke går på bekostning av kommunikasjonen mellom lærer og elev. Skolen er elevenes arbeidsplass. Derfor må skolene sikre elevdemokratiet ved å ha elevråd på hver skole som har rett til en stemme i avgjørelser som angår elevene. For å åpne for engasjement innen politisk arbeid må grensen for godkjent politisk fravær økes fra til 0 dager. Ordningen med at organisert studiearbeid ikke teller som fravær må videreføres. Dagens stipendsatser for yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med programfag må økes. Stipendet på disse linjene dekker ikke elevens faktiske utgifter til skolemateriell. Kroppsøving er et viktig fag som lærer elevene mer enn bare fysiske prestasjoner og sportslige teknikker. Karakteren i dette faget må i større grad settes ut i fra innsats og samspill med medelever samtidig som man opprettholder kravene til fysiske prestasjoner. KrFU ønsker økt bruk av kryssretting av prøver. Begge de norske skriftspråkene er en viktig del av den norske språktradisjonen, og den obligatoriske opplæringen i sidemål på videregående skole bør videreføres. Undervisning i sidemål kan dessuten være med å styrke forståelsen av grammatikk i hovedmålet. Se mer om skolehelse, rådgiving og nivådeling under egne kapitler. 0 innføre en frafallspott sentralt som skoler, kommuner, fylkeskommuner og andre kan søke tilskudd til gode prosjekter for å hindre at elever dropper ut av skolen.

13 at ikke valg av språk på ungdomsskolen skal ha noe å si for valg av programfag i tredje klasse på studiespesialiserende linjer. ha tettere samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole med tanke på spesialundervisning. at utøvelse av religion i den offentlige skolen skal være mulig. at minst halvparten av undervisningen skal være om kristendom, og navnet endres til KRLE (Kristendom, religion, livssynskunnskap og etikk). ha praktisk orientert undervisning i fellesfagene på yrkesforberedende studieretninger. opprette fylkeselevråd i alle fylker for å sikre elevdemokrati på videregående nivå. øke lærerressursen i skolen slik at det er maks elever pr. lærer. at det skal være lovfestet rett til lærlingeplass i fylket man har bostedsadresse i. øke grensen for godkjent politisk fravær fra til 0 dager. Ordningen med at organisert studiearbeid ikke teller som fravær må videreføres. gjennomføre tentamener som anonyme prøver. flytte eksamen til før russetiden. kreve at sensors begrunnelse for den gitte eksamenskarater medfølger den ordinære eksamenskarakteren. innføre energimontør som egen linje på yrkesrettet utdanning. Høyere utdanning og forskning Høyere utdanning er viktig fordi den er med å gjøre samfunnet bedre gjennom økt verdiskaping, et bedre politisk system og gir mennesker større livskvalitet. Offentlig høyere utdanning skal være gratis og baseres på heltidsstudenten. KrFU mener at utdanning bør være et universelt gode. Samfunnsnytten øker med bredden av rekrutteringsgrunnlaget. KrFU mener at norsk høyere utdanning må være preget av kompetanse, kvalitet, mangfold og like rettigheter. Utdanning skal primært bidra til verdiskapning og dekke samfunnets behov for arbeidskraft over tid. I tillegg er det viktig å huske på at det er svært vanskelig å måle nytte av de spesifikke studieretningene. Utdanning og forskning er et gode for hver enkelt som tar del i den, men utformingen må også skje i tråd med samfunnets behov på kort og lang sikt. Særlig gjelder dette å også styrke grunnforskningen. at gratisprinsippet gjelder for alle studenter som tar offentlig høyere utdanning i Norge. 0 1 Struktur i høyere utdanning KrFU mener at det er viktig at institusjonene som utgjør norsk høyere utdanning er spredt utover landet for å sikre at næringsliv og sivilt samfunn i alle deler av landet kan nyte godt av de kompetansemiljøer som finnes ved institusjonene. Hensynet til kompetanse og kvalitet skal likevel veie aller tyngst i spørsmål om lokalisering og sammenslåing av utdanningsinstitusjoner. I tillegg må private institusjoner få bedre rammevilkår da disse er både et godt supplement til offentlige høyere utdanning. De private studietilbudene dekker viktige behov for målrettede utdanningsveier. arbeide for å sikre disse privat

14 utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Universiteter og høyskoler har ulike roller å spille innenfor norsk høyere utdanning. Det er viktig å ikke splitte opp universitetenes faglige tyngde ytterligere. Høyskolene må sikres faglig utvikling på en måte som bygger opp under de ulike institusjonenes styrker og egenart, gjerne med større grad av samhandling med universitetene. også ha en gjennomgang av hele finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren, for å sikre rettferdig fordeling, at det er de rette insentivene som gis og at resultater gir uttelling. Private høyskoler må behandles mer likeverdig med de offentlige institusjonene innenfor dette systemet. Ikke gå inn for å opprette flere universiteter enn de man allerede har. beholde dagens universitetsstruktur. gi høyskolene bedre muligheter til utvikling og satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene. ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning også på høyskolenivå. øke grunnstøtten til private høyskoler til 0 %. Fag og internasjonalisering Det må bli en større satsing på realfagsstudier. Universiteter og høyskoler må samarbeide mer og bedre med næringslivet. Trainee- og praktikantstillinger må aktivt bli markedsført blant studentene, og forskningsprosjekter må være samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og studiesteder, slik som i oljenæringen. Økt internasjonalisering innenfor høyere utdanning gjør det viktig å legge forholdene til rette for en større grad av utveksling av kunnskap, studenter og ansatte. KrFU mener det bør legges bedre til rette for at en større andel av norske studenter tar studieopphold i utlandet i studietiden, da studenter som velger å ta utdanning i utlandet er en ressurs for Norge. Det er også viktig å legge til rette for at utenlandske studenter kommer til Norge for å studere da dette er med på å heve kvaliteten på norsk utdanning og forskning. For å stimulere til at flere velger å ta en hel grad i utlandet, bør støtten til førsteåret ved amerikanske og ikke-vestlige universiteter gjeninnføres. I tillegg bør gradsstudenter i utlandet få skolepenger dekket av lånekassen i form av lån og stipend. at det stimuleres til at studentene skal ha utvekslings- eller utenlandsopphold, og at internasjonalisering må bli en naturlig del av høyere utdanning. fjerne forskjellsbehandlingen mellom bachelor- og mastergradsstudenter for skolepengestøtte til utdanning i utlandet. Forskning Norge skal være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden, og det må satses på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende at vi i årene

15 fremover satser på de riktige områdene, at det satses tilstrekkelig, at ressursene utnyttes effektivt og at en evner å utnytte resultatene godt nok. De store samfunnsutfordringene må møtes med forsterket forskningsinnsats. Hovedtyngden av forskningsinnsatsen skal være tilknyttet universitetene. Samtidig er det positivt med profesjonsforskning på høyskolene. KrFU mener at det er best å konsentrere de tyngste kompetansemiljøene rundt noen få universiteter. legge til rette for at forskningsbevilgningene i Norge når det gjennomsnittlige OECDnivået innen 00. Grunnforskningen må styrkes, og i den forbindelse er det viktig å legge til rette for økt satsing både fra privat og offentlig sektor. Vi vil stimulere privat sektor til forskning gjennom ulike tiltak som forbedring av SkatteFunn-ordningen og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen. Vi mener også at en gjeninnføring av et forskingsfond er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer. Innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) vil vi øremerke et forskingsfond på 0 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende prosent benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Norge må utifra sine naturlige fortrinn og beliggenhet også prioritere forskning på nye fornybare energikilder, klimaforskning og forskning knyttet til nordområdene og Svalbard. Det er viktig å bedre samhandlingen mellom grunnforskning, anvendt forskning, forskerutdanningen og næringslivet. Universitetene må ta større ansvar for innovasjon i nærings- og samfunnsliv, og bidra til at kunnskapen produseres og formidles på en effektiv måte til bruk i næringsutvikling. Vi har store utfordringer med «å holde på de gode hodene» og rekruttere nye vitenskapelig ansatte. Det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stillinger i sektoren. Det må opprettes flere stipendiat-, post.doc.- og faste stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse. Nordmenn som velger å ta doktorgrad i utlandet må også ha mulighet for å søke om støtte. Samtidig med utvikling av spisskompetanse, er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse. En annen viktig faktor som påvirker både muligheten til å rekruttere unge forskere og kvaliteten på forskningen som gjennomføres, er nivået på det vitenskapelige utstyret. Gammelt vitenskapelig utstyr må oppgraderes. Finansieringen til dette må økes betydelig. legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 00. øke offentlige midler til grunnforskning og næringsrettet forskning og forskning på tvers av fagdisipliner. gjeninnføre et forskingsfond. stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer. Institusjonene må gis insentiver for å øke denne aktiviteten. at det opprettes flere stipendiat- og post.doc.-stillinger og flere faste vitenskapelige stillinger.

16 Studentvelferd Alle skal få mulighet til å studere uansett økonomisk eller sosial bakgrunn. Derfor må livet rundt studiene være lagt til rette for at man kan studere på heltid. Studiestøtten fra Lånekassen må heves til det nivået det burde ligge på i dag med henhold til konsumprisindeks, og utbetales i måneder i året. Studentsamskipnadene har en viktig oppgave i å produsere velferdstilbud som kommer studentene til gode. Dette gjelder særlig bygging av studentboliger. Hvert år står 000 studenter i boligkø og dekningsgraden er for lav. Studentboliger er et rimelig og godt tilbud til studenter, i tillegg til å være et pressmiddel for å dempe prisøkningen i boligmarkedet generelt. Studentsamskipnadene skal være studentstyrte og det må være et nært samarbeid med kommune og stat for gode rammebetingelser. Hver femte student har barn. KrFU mener at disse skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Studenter med barn under år skal ha rett på studiestøtte i alle årets måneder, da det er vanskeligere for denne gruppen å ta deltidsarbeid og sommerjobb ved siden av omsorgsoppgavene og studier. I tillegg bør foreldrepermisjonen til studenter bli utvidet med uker for å få like lang permisjon som vanlige arbeidstakere. Personer som får barn etter endt studium før de har opparbeidet seg seks måneders opptjening i arbeidslivet får ikke støtte fra Lånekassen siden de ikke er studenter lenger. De får heller ikke foreldrepenger fra NAV fordi de ikke har jobbet lenge nok. KrFU mener at det må lages bedre støtteordninger for denne gruppen. Studenter som får barn må ha fortsatt rett på foreldrestipend og foreldrepermisjon vedsiden av studiestøtten selv om de også mottar støtte fra arbeidsgiver. Studentbarnehagene er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel da de er tilpasset studentenes behov, blant annet ved utvidete åpningstider i eksamensperioder. I 0 flyttet regjeringen finansieringsordningen for studentbarnehagene over til de kommunale budsjettene. Dette har medført en nedgang i tilskudd til mange av barnehagene. Flere samskipnader ser seg dermed nødt til å legge ned barnehageplasser, og KrFU frykter at studentbarnehagene kommer til å forsvinne. For å forhindre dette mener KrFU at studentbarnehagene skal motta øremerkede tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Er man student og over år faller man mellom to stoler hvis man blir syk eller skadet i studietiden. Det bør innføres en modell hvor avlagte studiepoeng benyttes som grunnlag for beregning av uførestønad i tilfeller hvor den uføre ikke har rukket å oppnå pensjonsgivende inntekt i minst ett år etter endte studier og er utenfor garantiordningen for unge uføre. sikre studentene et godt behandlingstilbud for fysiske og psykiske lidelser. De stedene hvor studentsamskipnadene ikke har mulighet til å ha et godt helsetilbud, må kommune og samskipnad samarbeide om en god refusjonsordning for bruk av kommunale helsetjenester. utvide studielån til måneder i året.

17 1 1 0 at studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning må økes til et beløp tilsvarende 1, G (folketrygdens grunnbeløp) pr år. øke rammebetingelsene for bygging av studentboliger til 1 million kr. at staten må finansiere 0 % av hva en studentbolig koster. bygge 00 nye studentboliger i året. øke foreldrepermisjonen for studenter med barn fra til uker. studenter med barn må få -måneders studiestøtte. gi studenter som venter eller nylig har fått barn, mulighet til å melde seg opp til undervisning og eksamen om ønskelig. at tidspunktet for eksamen må kunne fremskyndes eller utsettes for studenter som har termin i eksamensperioden. sikre at norske studenter i utlandet med barn har samme rettigheter til kontantstøtte som studenter i Norge. styrke psykisk helsevern for studentene. gjøre ordningen med gradert sykemelding for studenter permanent. gi studentbarnehager egne økonomiske bevilgninger over statsbudsjettet. at studentsamskipnadene skal være studentstyrte og lovgivningen må endres slik at studentene sikres muligheten for flertall i alle saker. 1 Fagskoler, folkehøyskoler og bibelskoler Alternative tilbud innenfor norsk høyere utdanning er svært verdifulle utdanningstilbud. I tillegg til viktig realkunnskap bidrar de til en generell kompetanseheving i samfunnet og styrker den enkeltes personlige utvikling, modning og etiske bevissthet. Folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. De har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Bibelskolene gir en opplæring og kompetanse som mange kirkesamfunn og organisasjoner har bruk for. De tekniske fagskolene dekker behovet for yrkesrettet utdanning, som vil bli stort i de nærmeste årene. 0 1 beholde fagskolene og utrede et finansieringssystem som sikrer statlig finansiering av flere fagskoler. sikre offentlig støtte til opprettholdelse og videreutvikling av folkehøgskolene. at antallet tilleggs poeng for et år ved bibelskoler registrert i Norge skal være lik poengene for militærtjeneste og folkehøyskole.

KrFUs Opplæring -og utdanningspolitikk 2013

KrFUs Opplæring -og utdanningspolitikk 2013 KrFUs utdannings- og opplæringspolitikk 01 1 KrFUs Opplæring -og utdanningspolitikk 01 1 1 1 1 Alle mennesker har ulike styrker og egenskaper. KrFU mener skole og utdanning må være et sted der den enkelte

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Hordaland 2015/2016 Side 1 av 10 Innhold Kapittel Side 1. Elevinspektør og elev og lærlingombud 3 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3 3. Helse

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge

En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge 12 Kunnskap En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge trenger tilgang på dyktige fagfolk, og derfor vil regjeringen gjennomføre et eget yrkesfagsløft.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer