KrFUs Opplæring -og utdanningspolitikk 2013

Transkript

1 KrFUs utdannings- og opplæringspolitikk 01 1

2 KrFUs Opplæring -og utdanningspolitikk Alle mennesker har ulike styrker og egenskaper. KrFU mener skole og utdanning må være et sted der den enkelte får mulighet til å tatt på alvor og sett for den de er, med de egenskaper, kvaliteter og potensialer som ligger i hver enkelt. Skolen må skape et miljø som setter trygghet og utvikling høyt. Vi lærer hele livet men barnehagen, skolen og de andre forsknings -og utdanningsarenaene har hovedoppgaven å sikre at det forekommer læring og samfunnsutvikling. KrFU mener den gode skole oppnår lærelyst og mestring hos alle elever, uavhengig av faglige forutsetninger. Alle barn, ungdom og studenter må bli sett og gis mulighet til å utvikle seg og oppleve mestring for å kunne være med å gjøre en viktig forskjell i samfunnet. Barnehagen, skolen og utdanning -og forskningsarenaene skal være læringsfellesskap som får fram det beste hos hver enkelt og som utløser engasjement og læringsglede. Disse arenaene må sikres en stadig faglig og metodisk utvikling i tråd med resten av samfunnet og ikke minst dem de er til for; barnet, eleven og studenten Viktige skole- og utdanningspolitiske temaer Den gode læreren og lærerutdanningen Læreren er nøkkelen til god læring. En dyktig lærer kan gjøre et fag interessant og forståelig, og få hver enkelt elev til å føle seg sett. Én god lærer kan bety skoletrivsel for en hel klasse. Å heve lærerkompetansen må derfor ha høyeste prioritet. Lærerutdanningen må sikres et høyt faglig nivå som også er relevant med tanke på skolefagenes vinkling i læreplanen. Utdanningen må i større grad enn i dag gi praktisk erfaring med ulik undervisningsmetodikk, og relevant bruk av IKT-virkemidler må bli en obligatorisk del av studiet. Første steg mot høyere lærerkompetanse er å bedre lærerutdanningen og oppfølgingen av nyutdannede lærere. Lærerutdanningen har i lengre tid hatt problemer med rekrutteringen. Et viktig ledd i å heve lærernes kompetanse er derfor å gjøre yrket mer attraktivt. Et virkemiddel i denne sammenheng er å åpne for belønning av gode lærere. Det kan bidra til å tiltrekke flere motiverte og dyktige lærere til å videreutvikle seg i arbeidet. Belønningen kan være knyttet til lønn, men også til faglige utfordringer og mulighet til å dele kompetanse gjennom mentorordning eller undervisning og kurs. Lærere og ansatte i skolen i dag har samtidig mye erfaring og stor kompetanse på hva som er en god skole. Disse må få større påvirkning gjennom at ansattes tillitsvalgte sikres plass i skolens styringsgrupper. Nye lærere må følges opp med en egen obligatorisk mentorordning, blant annet med noe redusert arbeidstid og økt veiledning fra mer erfarne lærere det første året. God klasseledelse må stimuleres både gjennom lærerutdanningen, mentorordningen og en systematisk etter- og videreutdanning.

3 Det er stor forskjell på å være kontaktlærer og faglærer. Kontaktlæreren følger en klasse tettest, har best oversikt over miljøet i klassen og er den elevene normalt får størst tillit til. Kontaktlæreren står derfor i en særstilling når det gjelder håndtering av problemer i klassen. De står i førstelinjen når det gjelder å oppdage og følge opp elevens individuelle behov. De er også foreldrenes hovedkontakt på skolen. KrfU vil derfor innføre egne påbygningskurs i som legger vekt på hvordan avdekke særlige problemer, basiskunnskap i spesialpedagogikk, sosial kompetanse, antimobbearbeid, hjem-skole samarbeid og rutiner for bekymringsmeldinger. Kontaktlærer må også få et høyer lønnstillegg enn de har i dag og det må innføres maks antall elever som de skal følge opp. En økning i mengden rapportering og annet administrativt arbeid har ført til at lærerne får mindre tid til å forberede undervisning. I tillegg fører manglende ressurser til at enkelte elever stjeler tid og oppmerksomhet som burde vært brukt på resten av klassen. Faglærere i norsk må få høyere vekting av etterarbeid i sine arbeidsavtaler grunnet høyere arbeidsmengde knyttet til retting og elevveiledning. Alt 1: gjøre lærerutdanningen til en femårig master. Alt : åpne opp for flere veier til læreryrket gjennom en styrket praktisk-pedagogisk tilleggsutdannelse. opprette en mentorordning for nyutdannede lærere for å sikre dem god oppfølging og veiledning. sikre lærere bedre muligheter til videreutdanning. Alt 1: Innføre krav til karakteren i de fagene man skal undervise i. Alt : heve inntakskravet for all lærerutdanning til minst 0 karakterpoeng. Alt : heve karakterkravet til i basisfagene norsk, engelsk og matte. Alt : stryke punktet. styrke rekrutteringen til lærerutdanning, blant annet ved offentlige rekrutteringskampanjer og ved lønnspolitiske virkemidler. gi dyktige lærere mulighet til å dele sin kompetanse gjennom videreformidling på egen og andre skoler. starte et pedagogisk videreutviklingsprogram som lærere kan bli tilbudt å ta ved siden av arbeidet på skolen, mot høyere lønn. begrense lærernes administrative arbeid, så tiden kan brukes på undervisning øke lærertettheten i grunnskolen slik at det blir færre elever pr. lærer. ha flere yrkesgrupper i skolen, slik at læreren kan fokusere på å være pedagog. at lærerutdanningen skal bruke mer tid på kontaktlærerrollen. at en lærer kan miste retten til å være kontaktlærer ved gjentatt dårlig behandling av utfordringer i klassen. tilby en frivillig videreutdanning med vekt på aspekter som psykososialt miljø, trygghet, kommunikasjon og samspill som er spesielt relevante for kontaktlærerrollen. få utarbeidet en plan for samarbeid mellom kontaktlærer og skolens hjelpetjenester for løsning av problemer i klasserommet eller hos enkeltelever. at alle grunnutdanninger og videreutdanninger som vedrører arbeid med barn,

4 pålegges å inkludere kunnskap om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt i sine fagplaner. Et kunnskapssamfunn For at skolen skal kunne gi den enkelte elev svar på hensikten med skole, altså hvorfor en skal lære innholdet i skolefagene, bør det knyttes et tett og nært samarbeid med næringslivet. En slik kobling vil kunne aktualisere fagene og særlig vise nytte og anvendelse i realfag. Dette vil forhåpentligvis også kunne gi en positiv effekt for de næringene som ønsker å skape interesse og bevissthet rundt sin næring. Her vil både praksisplasser og det å overta deler av undervisningen kunne være en måte å skape et nærmere samarbeid mellom skolen og næringslivet Rådgivningstjenesten Frafall fra videregående opplæring er en stor utfordring. Et av de viktigste tiltakene for å bøte på dette problemet er å styrke rådgivningstjenesten at det skal være minst en rådgiverstilling på hver ungdomsskole og videregående skole. at det stilles krav om at rådgivere i skolen har formell rådgivningskompetanse. alle skoler må ha rådgivertjenester som dekker både sosiale og faglige utfordringer. 0 1 Tilpasset opplæring en skole for den enkelte Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. - Albert Einstein Alle mennesker er forskjellige. Vi har alle våre styrker, svakheter og forskjellige interesser. Nettopp det mangfoldet som menneskeheten representerer, er et sterkt argument for opplæring som er mer tilpasset hver enkelt elev. Den norske fellesskolen søker å samle ulike mennesker i samme klasserom. Det ligger gode sosiale argumenter bak denne løsningen. Ved å møtes i forskjellighet brytes fremmedfrykt ned, vi lærer toleranse og å hjelpe hverandre. Dette er viktige sosiale ferdigheter som er med å sikre et godt samfunn. Baksiden er at undervisningen i mindre grad blir tilpasset hver enkelt elevs behov. gjøre det enklere å bytte klassetrinn uavhengig av alder. Ved å dele inn klassene etter kunnskap og lærevilje heller enn alder, kombineres nivådeling med fellesskolens sosiale fortrinn. Hvert klassetrinn vil være like sosialt sammensatt som før, men det faglige nivået vil være bedre tilpasset den enkelte elev. Aldersforskjellen vil være en positiv utfordring for elevene i toleranse og raushet overfor hverandre. Også faglig svake elever vil tjene på løsningen. Med denne inndelingen følger en erkjennelse av at vi lærer i forskjellig

5 1 1 1 tempo. Et system som erkjenner forskjellighet skaper mindre prestasjonspress enn et system som insisterer på at alle er like. Stort frafall er en alvorlig utfordring i dagens skole og er samtidig et stort problem for fremtidens arbeidsliv. Skolen er nødt til å tenke nytt om hvordan man fanger opp elever som har havnet utenfor den ordinære undervisningen eller er i fare for å gjøre det. Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) fokuserer på enkeltelevenes styrker, motivasjon og mål. AIB er en foregangsskole som kan fungere som modell for flere fylker. KrFU mener det trengs flere skoler som har den enkeltes styrker og motivasjon i fokus. Det bør være et mål at alle elever skal gå i en vanlig klasse så langt det er mulig. For funksjonshemmede eller andre som ikke følger klassen faglig, vil innholdet i den tilpassede undervisningen i stor grad være avhengig av hva kontaktlæreren rekker og evner å forberede. KrFU mener vi må styrke den tilrettelagte ekstrahjelpen med reelt faglig innhold for elever som ikke kan følge en vanlig klasse hele tiden åpne for at elever som ønsker det kan få velge klassetrinn basert på sitt faglige nivå og lærevilje. innføre en utvidet elevsamtale ved begynnelsen av hvert semester der elev og lærer snakker om elevens styrker, motivasjon, utviklingsområder og mål for det kommende semesteret. at elever som ønsker ekstra utfordringer skal kunne ta enkeltfag på høyere nivå. det opprettes Arbeidsinstitutter i flere fylker med Arbeidsinstituttet i Buskerud som modell. flere skoleledere og lærere får mulighet for utdannelse og kurs som støtter opp under en styrkebasert tankegang i møte med elever og foresatte. kvalitetssikre instruksene assistenter får i møte med elever med spesielle behov. at undervisningsmateriell for funksjonshemmede skal foreligge til skolestart. 0 1 En leksefri skole (komiteens flertall anbefaler å fjerne kapitlet) Som en del av opplæringen mener KrFU at lekser ikke gir et faglig utbytte. Statistikk viser at lekser skaper klasseforskjeller, spesielt for elever med lavt utdannede foreldre. KrFU ønsker å heve kvaliteten på undervisningen og mer effektivitet, og ikke bidra til større forskjeller i elevprestasjoner. Hvis skolens mål er å forberede elever til arbeidslivet og/eller høyere utdanning, må elever lære at det finnes skiller mellom arbeidsliv og fritid. Dette systemet bygger på at kompetansemålene i fagene er for store til å gjennomføres i skoletimene sammen med læreren. Repetisjonsspørsmål, forberedelse til timer vil ikke være nødvendig hvis man har motiverte og erfarne lærere som bruker den tiden de har til å være mer kreative og praktiske i undervisningen. 0 Sosiale ferdigheter

6 Å sikre at barn og unge utvikler gode sosiale ferdigheter er kanskje en av de viktigste oppgavene skolen har i dagens samfunn. For å danne ansvarlige og trygge mennesker med gode relasjoner og familieforhold må de sosiale ferdighetene være i fokus i alle fag i skolen. Fokus på selvtillit og mestring vil være viktig forebygging når mennesker utsettes for mobbing. Skolene er nødt til å ha et forbyggende syn på mobbing og sosial trivsel fordi trygge barn og unge sannsynligvis i mindre grad vil ty til mobbing. Konsekvensene av at mobbing, psykiske problemer, lærevansker eller andre behov ikke oppdages kan være svært alvorlige. KrFU ønsker derfor å styrke kontaktlærerens kompetanse på området sikre at alle lærere har et fokus på sosiale relasjoner i undervisningen, og har utviklet et språk for å kunne snakke om dette på en måte som skaper forståelse og utvikling for elevene. opprette uavhengig mobbeombud i hvert fylke. pålegge alle skoler å ha klare retningslinjer for mobbesaker. ha tett oppfølging av både mobbeoffer og mobber etter en mobbesak. at gjentatt dårlig behandling av mobbesaker kan få konsekvenser for kontaktlæreren. at gjentatt mobbing skal få konsekvenser for oppførselskarakteren. at hovedregelen skal være at mobberen må bytte klasse eller skole. at det skal være fokus på å bygge opp et godt læringsmiljø på hele skolen både for ansatte og elever. utarbeide en god handlingsplan for mobbesaker som skolene kan ta utgangspunkt i. alle skoler skal kunne dokumentere at de følger et program for sosiale ferdigheter. 0 1 Omvendt undervisning Dagens informasjonsteknologi gir store muligheter for skolen som knapt er utnyttet i dag. Omvendt undervisning er et nytt undervisningskonsept som oppstod i USA for noen år siden, som siden har spredt seg over internett. Det er utprøvd både i USA og andre land, blant annet i Norge. Konseptet går ut på at elevenes første møte med ny kunnskap skjer hjemme i eget tempo, ved hjelp av undervisning i et videoklipp sammen med øvingsoppgaver. Fordi introduksjonen til temaet allerede er unnagjort, får elevene mer tid til å løse oppgaver og å øve under veiledning i klasserommet. For mer informasjon om metoden, se Elisabeth Engums artikkel i Bedre Skole nr. 01: web-ny_engum.pdf 0 opprette et forskningsprosjekt på denne undervisningsmetoden som et ledd i moderniseringen av skolesystemet.

7 Undervisningsevaluering To improve is to change; to be perfect is to change often. Winston Churchill Tilbakemelding er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Prøving og feiling er veien til å bli god, tilbakemeldinger gjør veien kortere. En lærer har til enhver tid et oppmerksomt publikum, og dermed en særlig mulighet til å få nyttige tilbakemeldinger. Den gode lærer vet å utnytte dette til sin fordel. Normalt utveksles tilbakemeldinger mellom klasse og lærer i en kontinuerlig prosess gjennom skoleåret. Noen tilbakemeldinger kan imidlertid være vanskelige for elevene å gi. Det kan for eksempel gjelde personlige forhold som er ubehagelige å ta opp, eller et negativt mønster som har dannet seg i klasserommet. gi elevene en mulighet til å gi disse tilbakemeldingene. Alle parter er tjent med at utfordringer i forholdet mellom lærer og elever kommer frem i lyset. Det er viktig for den generelle trivsel, for elevenes læringsutbytte og ikke minst for lærerens utvikling. Det foreslås at elevene en til to ganger i semesteret gjør en evaluering av undervisningssituasjonen i hver klasse. Evalueringen skjer digitalt, og kan innebære både utfylling av svaralternativer og fritt formulerte innspill. Svarene må fremkomme anonymt for læreren samtidig som den enkelte elevs identitet kan gjøres tilgjengelig for skolens ledelse ved kontrollbehov eller misbruk av tjenesten. Digitale læringsplattformer som It s Learning og Fronter er allerede utbredt, og en implementering av dette systemet bør ikke by på store problemer. Resultatene av evalueringen skal ikke offentliggjøres, men være et virkemiddel i en halvårig medarbeidersamtale mellom skolens ledelse og læreren. Useriøse eller ubehagelige tilbakemeldinger kan være med å avdekke et dårlig arbeidsmiljø for læreren, og er viktig å få frem. I alvorlige tilfeller kan dette tas opp med den eller de elevene det gjelder av skolens ledelse. åpne for evaluering av læringssituasjonen og miljøet i klassen fra. klasse. Resultatene skal ikke offentliggjøres. 0 1 Helse i skolen Elevene går gjennom en stor utvikling både fysisk og psykisk mens de går på ungdomsskolen. Med utviklingen følger mange nye problemstillinger og erfaringer, og et behov for å finne svar på, eller bare snakke om disse. at det skal være en helsesøster tilgjengelig på skolen hver dag i skoletiden. sikre en skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet. styrke seksualundervisningen i skolen i samarbeid med skolehelsetjenesten, og ha større fokus på det følelsesmessige aspektet og respekt for egne og andres grenser.

8 Private og ideelle skoler KrFU mener at friskoler er et godt supplement til den offentlige skolen, forutsatt at friskolene ikke tar ut utbytte. Friskoler bidrar til mangfold og valgfrihet, og kan også utfordre den offentlige skole på en positiv måte. Det er viktig å sikre stabile rammer og gode tilskuddsordninger for friskolene. KrFU støtter ikke opp for å åpne for friskoler basert på kommersiell drift øke statsstøtten for friskoler til 0% av driften at staten skal bidra økonomisk til rehabilitering av friskolebygg. innføre husleie- og investeringstilskudd for friskoler. sikre friskolenes frihet til å ansette etter egne kriterier. sikre at friskoler ikke drives for profitt Barnehage Barnehagen har gått fra å være et mer marginalt tilbud for de få, til å bli en viktig del av de aller fleste norske barns hverdag. Barnehagen er en viktig læringsarena for barn. De siste ti årene har det vokst fram krav om at barnehagen skal inneholde mer læring som en forberedelse til skolens læringsaktiviteter. Barnehagen har dermed fått en sterkere strategisk betydning som forberedelse til skolegang. KrFU mener det er en fare for at barnehagens form blir for lik skolens form. Barns utvikling og læringsprosess handler om mye mer enn skoleforberedende aktiviteter. I barnehagen får barn utløp for sin forståelse av verden gjennom ustrukturerte samtaler, aktiviteter og lek. Dette er med å fremme språklæring, kognitiv utvikling, samspill og relasjonelle ferdigheter. 0 1 at det skal settes krav til utdanning og kvalifikasjoner hos alle pedagogiske ledere og assistenter i barnehagen. at det skal være krav til hvor mange voksne det skal være per barn i barnehagen. at det å jobbe i barnehagen skal gjøres mer attraktivt når det gjelder stillingsprosenter faglig oppfølging og lønn. at barnehagenes dokumentasjonskrav begrenses slik at de ansatte kan bruke mest mulig tid med barna. at det skal opprettes et nasjonalt minstekrav til språkkunnskap hos vikarer og faste ansatte i barnehagen som er med å sikre at de voksne bidrar til barnas språkutvikling. innføre maksimaltid på, timer for hvor lenge barn kan oppholde seg i barnehagen i løpet av uken.

9 1 1 1 Barneskolen KrFU mener det er grunnleggende viktig at utdanningspolitikken tar utgangspunkt i at vi alle er forskjellige men hele mennesker. Skolegangen består av to hovedelementer, danning og utdanning. Et likeverdig fokus på begge disse elementene er helt avgjørende for å skape en god skole og godt utrustet generasjon for framtiden. I et kunnskapsperspektiv mener KrFU at skolen skal formidle fagkunnskap og skape sannhetssøkende og opplyste mennesker. I et dannelsesperspektiv må barneskolen legge vekt på å formidle sosiale ferdigheter, demokratiopplæring, gode holdninger og verdier, samfunnsansvar, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Der det finnes samfunnsinstitusjoner i skolens nærhet bør det etableres nært samarbeid mellom disse og barneskolen, for eksempler gårdsbruk, eldresentre og trossamfunn. Slik kan elevene lære om viktige samfunnsarenaer. Disse arenaene og møtene kan levendegjøre undervisningen og gi praktisk erfaring at det må opprettes verneombud for skoleelever. at det legges godt til rette for elevdemokrati i skolen, som en del av elevenes demokratiopplæring. vurdere gjennomføringen av gratisprinsippet i grunnskolen. Gratisprinsippet bør ikke begrense skolenes frihet til å reise på ekskursjoner, leirskoler eller til å delta i kulturopplevelser. satse mer på grunnleggende lese- og skriveopplæring de første skoleårene. at det skal opprettes standardiserte kurs i lekseveiledning for foresatte. at det på barneskolen skal legges inn store ressurser på avdekke lese- og skrivevansker. at Pedagogisk-psykologisk tjeneste forsterkes slik at utredning av elever skjer innen rimelig tid og lærerne får de ressursene de trenger for å hjelpe elevene. fortsatt at barneskolen ikke skal være en heldagsskole. at det skal etableres nært samarbeid med samfunnsarenaer i skolens lokale miljø. ha en foredragsserie arrangert av helsetjenesten siste halvår i sjuende klasse om rusmidler, deres skadevirkninger og grensesetting som forebyggende tiltak før overgangen til ungdomsskole. at det skal gis en skriftlig vurdering fra barneskolen som informerer om hvordan eleven ligger an i fagene ved overgangen til ungdomsskolen. 0 1 Ungdomskolen Å begynne på ungdomsskolen er en stor overgang fra barneskolen. Det stilles høyere faglige krav, det er flere lærere å forholde seg til og skoledagen blir lengre enn før. Sosialt går eleven fra å være eldst i et miljø preget av barn og mye voksenkontakt, til å være yngst i en ungdomskultur der de voksne har mindre påvirkningskraft. Friheten til å velge er større enn før og personlige grenser blir utfordret. Alt dette skjer på et tidspunkt der eleven gjennomgår en stor utvikling både fysisk og psykisk.

10 Ungdomsskolen er et ledd i utdanningen som har lett for å bli sett på som et stadium mellom barneskole og videregående skole. KrFU ønsker å løfte frem ungdomsskolen som en viktig del av skoleløpet. Det er nettopp her grunnlaget for elevens identitet og muligheter i fremtiden blir lagt. På barneskolen skal elevene tilegne seg grunnleggende ferdigheter for videre skolegang. Når de begynner på ungdomsskolen møter de en større kunnskapsmengde enn før, og kunnskapen blir testet oftere. Et større fokus på hvordan man tilegner seg kunnskapen vil ikke bare hjelpe elevene i overgangen til ungdomsskolen, men også legge grunnlaget for gode arbeidsrutiner som de tar med seg resten av livet. For å motvirke det ensidige fokuset på økt timetall som gir lærermangel og skoletrøtthet, og i stedet finne mer individuelt rettede fremgangsmåter vil KrFU øke variasjonen i timeplanene fra ungdomsskolen av. gjøre både annet fremmedspråk og estetiske fag til valgfag de to siste årene på ungdomsskolen. Dette skal ikke få noen poengkonsekvenser for valg av linje på videregående, og man skal ikke pålegges ekstra fremmedspråk på videregående om man har valgt det bort fra ungdomsskolen. Vi må satse på å veilede ungdom til å ta rette valg for seg selv, ikke å gjøre veien tyngre for dem. Tiden som de får frigjort kan de fylle opp med valgfag, deriblant språkfag og estetiske fag som skal være et pålagt tilbud. De fleste møter problemstillingen om bruk av rusmidler for første gang på ungdomsskolen. Det er en vanskelig problemstilling i en utfordrende fase av oppveksten. gjøre det enklere for elevene å ta valget om ikke å bryte norsk rusmiddellovgivning. Norge har to likestilte målformer som begge er viktige deler av den norske kulturen. Derfor er god forståelse av sidemålet viktig også på ungdomsskoletrinnet. at det skal utvikles og innføres et opplegg for studieteknikk for ungdomsskolen fra og med. klasse. skape et tilbud for leksehjelp på ungdomsskolen. ha nulltoleranse for elevers bruk av tobakk på skolen, og innføre strengere konsekvenser. ha nulltoleranse for lærernes bruk av snus og røyk på skolens område. at sidemål i større grad skal integreres i andre lærebøker enn norskboka i grunnskolen. at elever med fritak fra sidemål skal ha eget undervisningsopplegg i hovedmål. samarbeide med frivillige organisasjoner om alternativt opplegg for ungdom som faller ut allerede på ungdomsskolen. Videregående opplæring Det store frafallet er den største utfordringen innenfor den videregående opplæringen. KrFU mener at det trengs mange ulike tiltak for å løse dette problemet. Det er viktig å styrke rådgivningstjenesten, og styrke samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående. I tillegg vil KrFU styrke pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan gi mer kunnskap om hvordan teoristoff kan tilrettelegges, slik at yrkesfaglig motiverte elever finner det meningsfullt og interessant.

11 For dem som velger en yrkesrettet utdanning i videregående skole, er læretiden en svært sentral del av opplæringen. Undersøkelser viser at de som har hatt sin læretid i bedrift, består fagprøven langt oftere enn de som får sin læretid på skolen. at alle som ønsker det, skal få læreplass. Lærlinger er en viktig ressurs i seg selv. Kravene til oppfølging og opplæring bidrar til at lærebedriften blir tilført ny kunnskap. Alle lærlinger som ønsker det skal få læretiden sin i en bedrift i nærheten av bostedet, slik at flere elever velger å fullføre læretiden og bestå fagbrevet. Det må være tettere kontakt mellom bedriften hvor lærlingen er ansatt og utdanningssituasjonen, da det er satt høyere krav til kunnskap og opplæring i dagens arbeidsmarked. KrFU går inn for å fjerne arbeidsavgiften for lærlinger og ha lovfestet rett på lærlingplass. I dagens arbeidsliv blir det satt høyere krav til kompetanse innenfor yrkesfagene, derfor er det viktig sette større fokus på elever som ønsker å ta fagbrevet på videregående. Dette vil KrFU gjøre ved å støtte opp om at yrkesfagelever får rett til et påbyggsår etter fullført læretid, slik at studiekompetanse også er oppnåelig for de som ønsker det. Det bør være mulighet for å ta universitetsfag på videregående uten at det går utover undervisningen man har på videregående. Det bør også bli lettere å komme inn igjen på videregående ved frafall. Selv om man har vært ute noen år. For KrFU er det viktig med forståelse og aksept for andre religioner og kulturer. Retten til å bære religiøse symboler i skolen er en grunnleggende faktor for utøvelse av religionsfrihet. Det skal være tilrettelegging for bønnerom på offentlige videregående skoler og de som ønsker det skal kunne bære religiøse klesplagg som ikke går på bekostning av kommunikasjonen mellom lærer og elev. Skolen er elevenes arbeidsplass. Derfor må skolene sikre elevdemokratiet ved å ha elevråd på hver skole som har rett til en stemme i avgjørelser som angår elevene. For å åpne for engasjement innen både politikk og organisatorisk arbeid må grensen for godkjent fravær økes fra til 0 dager. Vi vil at de skal jobbe gratis for OSS!!! Dagens stipendsatser for yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med programfag må økes. Stipendet på disse linjene dekker ikke elevens faktiske utgifter til skolemateriell. Alt. A: Karakter i kroppsøving må fjernes for å skape større aksept for at mennesker er forskjellige fysiske og atletisk, og at det ikke skal være fokus på å være best og raskest, men for å få elever i fysisk aktivitet. Kroppsøving må være et fag hvor elever ønsker å delta, ikke hvor de blir dømt i krav til god fysikk. Alt. B: Kroppsøving er et viktig fag som lærer elevene mer enn bare fysiske prestasjoner og sportslige teknikker. Karakteren i dette faget må i større grad settes ut i fra innsats og samspill med medelever. Krfu mener noen prøver og besvarelser bør være anonyme for å unngå at eleven blir vurdert ut ifra tidligere prestasjoner og elevens relasjon til læreren, dette gjelder særlig tentamener som vektes som en stor del av sluttvurderingen. Likevel må hovedvekten av mindre prøver underveis ikke besvares anonymt slik at læreren har mulighet til å følge opp elevene på en god måte underveis.

12 Alt.A: Elevenes kompetanse i hovedmål er for dårlig. KrFU ønsker å gjøre sidemål til et programfag i den videregående opplæringen, slik at norskfaget kan fokusere på hovedmål. Alt.B: Begge de norske skriftspråkene er en viktig del av den norske språktradisjonen, og den obligatoriske opplæringen i sidemål på videregående skole bør videreføres. Undervisning i sidemål kan dessuten være med å styrke forståelsen av grammatikk i hovedmålet. KrFU mener at sidemålet bør tillegges et hovedfokus andre året på videregående. Se mer om skolehelse, rådgiving og nivådeling under egne kapitler. innføre en frafallspott sentralt som skoler, kommuner, fylkeskommuner og andre kan søke tilskudd til gode prosjekter for å hindre at elever dropper ut av skolen. at ikke valg av språk på ungdomsskolen skal ha noe å si for valg av programfag i tredje klasse på studiespesialiserende linjer. ha tettere samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole med tanke på spesialundervisning. at utøvelse av religion i den offentlige skolen skal være mulig. at hovedvekten av faget religion og etikk skal omhandle kristendom. ha praktisk orientert undervisning i fellesfagene på yrkesforberedende studieretninger. Innføre et nytt fag om stand-up komikk for å øke en humorale kompetansen til elevene. opprette fylkeselevråd i alle fylker for å sikre elevdemokrati på videregående nivå. ha en psykolog tilgjengelig pr. 000 elev i fylket. øke lærerressursen i skolen slik at det er maks elever pr. lærer. at det skal være lovfestet rett til lærlingeplass i fylket man har bostedsadresse i. øke grensen for godkjent fravær til politisk og organisatorisk aktivitet fra dager til 0 dager. gjennomføre tentamener som anonyme prøver. gjøre sidemål om til programfag i den videregående opplæringen. Høyere utdanning og forskning Høyere utdanning er viktig fordi den er med å gjøre samfunnet bedre gjennom økt verdiskaping, et bedre politisk system og gir mennesker større livskvalitet. Offentlig høyere utdanning skal være gratis og baseres på heltidsstudenten. KrFU mener at utdanning bør være et universelt gode. Samfunnsnytten øker med bredden av rekrutteringsgrunnlaget. Alt. A: KrFU mener at norsk høyere utdanning må være preget av kompetanse, kvalitet, mangfold og like rettigheter. Utdanningspolitikken må ikke ensidig baseres på hva samfunnet trenger til enhver tid, men også den enkeltes behov og ønsker på alvor. I tillegg er det viktig å huske på at det er svært vanskelig å måle nytte av de spesifikke studieretningene. KrFU mener derfor at man ikke bare skal basere seg på samfunnsnytten ved utforming av høyere utdanning i Norge. 1

13 Alt. B: Utdanning skal primært bidra til verdiskaping og dekke samfunnets behov for arbeidskraft over tid. Sekundært skal den bidra til å bedre de politiske og administrative institusjoner. Utdanning og forskning er et gode for hver enkelt som tar del i den, men utformingen skal skje i tråd med samfunnets behov på kort og lang sikt. At utdanning er et individuelt gode er ikke et tilstrekkelig argument for en offentlig finansiert utdanning. På institusjonsnivå avgjøres nytten av volumet og kvaliteten på forskningen og utdanningen, samt hvor effektivt denne formidles eller kommersialiseres Struktur i høyere utdanning Universiteter, høgskoler og vitenskapelige høgskoler utgjør norsk høyere utdanning. Samlet skal disse sikre både kunnskap og innovasjon i samfunnet, skape kompetente arbeidstakere og formidle kunnskap til allmennheten på regionalt og internasjonalt nivå. KrFU mener at det er viktig at disse institusjonene er spredt utover landet for å sikre at næringsliv og sivilt samfunn i alle deler av landet kan nyte godt av de kompetansemiljøer som finnes ved institusjonene. Hensynet til kompetanse og kvalitet skal likevel veie aller tyngst i spørsmål om lokalisering og sammenslåing av utdanningsinstitusjoner. I tillegg må private institusjoner få bedre rammevilkår da disse er både et godt supplement til offentlige høyere utdanning. De private studietilbudene dekker viktige behov for målrettede utdanningsveier. arbeide for å sikre disse privat utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Universiteter og høyskoler har ulike roller å spille innenfor norsk høyere utdanning. Det er viktig å ikke splitte opp universitetenes faglige tyngde ytterligere. Høyskolene må sikres faglig utvikling på en måte som bygger opp under de ulike institusjonenes styrker og egenart, gjerne med større grad av samhandling med universitetene. også ha en gjennomgang av hele finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren, for å sikre rettferdig fordeling, at det er de rette insentivene som gis og at resultater gir uttelling. Private høyskoler må behandles mer likeverdig med de offentlige institusjonene innenfor dette systemet. Fag og internasjonalisering Det må bli en større satsing på realfagsstudier, særlig på ingeniørstudiet. Universiteter og høyskoler må samarbeide mer og bedre med næringslivet. Trainee- og praktikantstillinger må aktivt bli markedsført blant studentene, og forskningsprosjekter må være samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og studiesteder, også utenfor oljenæringen. Økt internasjonalisering innenfor høyere utdanning gjør det viktig å legge forholdene til rette for en større grad av utveksling av kunnskap, studenter og ansatte. KrFU mener det bør legges bedre til rette for at en større andel av norske studenter tar studieopphold i utlandet i studietiden, da studenter som velger å ta utdanning i utlandet er en ressurs for Norge. Det er også viktig å legge til rette for at utenlandske studenter kommer til Norge for å studere da dette er med på å heve kvaliteten på norsk utdanning og forskning. For å stimulere til at flere velger å ta en hel grad i utlandet, bør støtten til førsteåret ved amerikanske og ikke-vestlige universiteter gjeninnføres. I tillegg bør gradsstudenter i utlandet få skolepenger dekket av lånekassen i form av lån og stipend. 1

14 Forskning Norge skal være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden, og det må satses på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende at vi i årene fremover satser på de riktige områdene, at det satses tilstrekkelig, at ressursene utnyttes effektivt og at en evner å utnytte resultatene godt nok. De store samfunnsutfordringene må møtes med forsterket forskningsinnsats. Hovedtyngden av forskningsinnsatsen skal være tilknyttet universitetene. Samtidig er det positivt med profesjonsforskning på høyskolene. KrFU mener at det er best å konsentrere de tyngste kompetansemiljøene rundt noen få universiteter. legge til rette for at forskningsbevilgningene i Norge når det gjennomsnittlige OECDnivået innen 00. Grunnforskningen må styrkes, og i den forbindelse er det viktig å legge til rette for økt satsing både fra privat og offentlig sektor. Vi vil stimulere privat sektor til forskning gjennom ulike tiltak som forbedring av SkatteFunn-ordningen og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen. Vi mener også at en gjeninnføring av et forskingsfond er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer. Innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) vil vi øremerke et forskingsfond på 0 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende prosent benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Norge må utifra sine naturlige fortrinn og beliggenhet også prioritere forskning på nye fornybare energikilder, klimaforskning og forskning knyttet til nordområdene og Svalbard. Det er viktig å bedre samhandlingen mellom grunnforskning, anvendt forskning, forskerutdanningen og næringslivet. Universitetene må ta større ansvar for innovasjon i nærings- og samfunnsliv, og bidra til at kunnskapen produseres og formidles på en effektiv måte til bruk i næringsutvikling. Vi har store utfordringer med «å holde på de gode hodene» og rekruttere nye vitenskapelig ansatte. Det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stillinger i sektoren. Det må opprettes flere stipendiat-, post.doc.- og faste stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse. Nordmenn som velger å ta doktorgrad i utlandet må også ha mulighet for å søke om støtte. Samtidig med utvikling av spisskompetanse, er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse. En annen viktig faktor som påvirker både muligheten til å rekruttere unge forskere og kvaliteten på forskningen som gjennomføres, er nivået på det vitenskapelige utstyret. Gammelt vitenskapelig utstyr må oppgraderes. Finansieringen til dette må økes betydelig. Studentvelferd Alle skal få mulighet til å studere uansett økonomisk eller sosial bakgrunn. Derfor må livet rundt studiene være lagt til rette for at man kan studere på heltid. Studiestøtten fra Lånekassen må heves til det nivået det burde ligge på i dag med henhold til konsumprisindeks, og utbetales i måneder i året. Studentsamskipnadene har en viktig oppgave i å produsere velferdstilbud som kommer studentene til gode. Dette gjelder særlig bygging av studentboliger. Hvert år står studenter i boligkø og dekningsprosenten er for lav. Studentboliger er et rimelig og godt 1

15 tilbud til studenter, i tillegg til å være et pressmiddel for å dempe prisøkningen i boligmarkedet generelt. Studentsamskipnadene skal være studentstyrte og det må være et nært samarbeid med kommune og stat for gode rammebetingelser. Hver femte student har barn. KrFU mener at disse skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Studenter med barn under 1 år skal ha rett på studiestøtte i alle årets måneder, da det er vanskeligere for denne gruppen å ta deltidsarbeid og sommerjobb ved siden av omsorgsoppgavene og studier. I tillegg bør foreldrepermisjonen til studenter bli utvidet med uker for å få like lang permisjon som vanlige arbeidstakere. Personer som får barn etter endt studium før de har opparbeidet seg seks måneders opptjening i arbeidslivet får ikke støtte fra Lånekassen siden de ikke er studenter lenger. De får heller ikke foreldrepenger fra NAV fordi de ikke har jobbet lenge nok. KrFU mener at det må lages bedre støtteordninger for denne gruppen. Studenter som får barn må ha fortsatt rett på foreldrestipend og foreldrepermisjon vedsiden av studiestøtten selv om de også mottar støtte fra arbeidsgiver. Studentbarnehagene er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel da de er tilpasset studentenes behov, blant annet ved utvidete åpningstider i eksamensperioder. I 0 flyttet regjeringen finansieringsordningen for studentbarnehagene over til de kommunale budsjettene. Dette har medført en nedgang i tilskudd til mange av barnehagene. Flere samskipnader ser seg dermed nødt til å legge ned barnehageplasser, og KrFU frykter at studentbarnehagene kommer til å forsvinne. For å forhindre dette mener KrFU at studentbarnehagene skal motta øremerkede tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Den gjennomsnittlige student er år. Er man student og over år faller man mellom to stoler hvis man blir syk eller skadet i studietiden. Det bør innføres en modell hvor avlagte studiepoeng benyttes som grunnlag for beregning av uførestønad i tilfeller hvor den uføre ikke har rukket å oppnå pensjonsgivende inntekt i minst ett år etter endte studier og er utenfor garantiordningen for unge uføre. I tillegg bør opparbeidet studiegjeld slettes. sikre studentene et godt behandlingstilbud for fysiske og psykiske lidelser. De stedene hvor studentsamskipnadene ikke har mulighet til å ha et godt helsetilbud, må kommune og samskipnad samarbeide om en god refusjonsordning for bruk av kommunale helsetjenester. Fagskoler, folkehøyskoler og bibelskoler Alternative tilbud innenfor norsk høyere utdanning er svært verdifulle utdanningstilbud. I tillegg til viktig realkunnskap bidrar de til en generell kompetanseheving i samfunnet og styrker den enkeltes personlige utvikling, modning og etiske bevissthet. Folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. De har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Bibelskolene gir en opplæring og kompetanse som mange kirkesamfunn og organisasjoner har bruk for. De tekniske fagskolene dekker behovet for yrkesrettet utdanning, som vil bli stort i de nærmeste årene. 1

16 at gratisprinsippet gjelder for alle studenter som tar offentlig høyere utdanning i Norge. Ikke gå inn for å opprette flere universiteter enn de man allerede har. beholde dagens universitetsstruktur. gi høyskolene bedre muligheter til utvikling og satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene. ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning også på høyskolenivå. styrke satsingen på entreprenørskap og matematikk-, natur- og teknologi (MNT)- fagene i de studieforberedende utdanningsprogrammene og inn i høyere utdanning. at det stimuleres til at studentene skal ha utvekslings- eller utenlandsopphold, og at internasjonalisering må bli en naturlig del av høyere utdanning. fjerne forskjellsbehandlingen mellom bachelor- og mastergradsstudenter for skolepengestøtte til utdanning i utlandet. øke andelen basisbevilgninger og tilstrebe stabile tilskudds avtaler som strekker seg over flere år, slik at institusjonene kan planlegge mer langsiktig. legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 00 gjennom både å styrke den offentlige forskningsinnsatsen og å styrke næringslivets rammevilkår for forskning. øke offentlige midler til grunnforskning og næringsrettet forskning og forskning på tvers av fagdisipliner. gjeninnføre et forskingsfond. stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer. Institusjonene må gis insentiver for å øke denne aktiviteten. at det opprettes flere stipendiat- og post.doc.-stillinger og flere faste vitenskapelige stillinger. utvide studielån til måneder i året. at studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning må økes til et beløp tilsvarende 1, G (folketrygdens grunnbeløp) pr år. øke kostnadsrammen for bygging av studentboliger til 00, kr. at staten må finansiere 0 % av hva en studentbolig koster. bygge 00 nye studentboliger i året. øke foreldrepermisjonen for studenter med barn fra til uker. studenter med barn må få 1-måneders studiestøtte. gi studenter som venter eller nylig har fått barn, mulighet til å melde seg opp til undervisning og eksamen om ønskelig. at tidspunktet for eksamen må kunne fremskyndes eller utsettes for studenter som har termin i eksamensperioden. sikre at norske studenter i utlandet med barn har samme rettigheter til kontantstøtte som studenter i Norge. styrke psykisk helsevern for studentene. gjøre ordningen med gradert sykemelding for studenter permanent. gi studentbarnehager egne økonomiske bevilgninger over statsbudsjettet. 1

17 øke grunnstøtten til private høyskoler til 0 %. at studentsamskipnadene skal være studentstyrte og lovgivningen må endres slik at studentene sikres muligheten for flertall i alle saker. beholde fagskolene og utrede et finansieringssystem som sikrer statlig finansiering av flere fagskoler. sikre offentlig støtte til opprettholdelse og videreutvikling av folkehøgskolene. at antallet tilleggs poeng for et år ved bibelskoler registrert i Norge skal være lik poengene for militærtjeneste og folkehøyskole. 1