Utredninger til jordbruksavtalepartene Statens landbruksforvaltnings utredninger og vurderinger i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2009

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Utredninger til jordbruksavtalepartene Statens landbruksforvaltnings utredninger og vurderinger i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2009 Rapport-nr.: 4/

2 3.2 Vurdering Konklusjon Digitale markslagskart (DMK) Vurdering av hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ajourholdes Utredning av digitale markslagskart - mandatet gitt i jordbruksforhandlingene Gjennomføring av utredningen Valg av ekstern utreder og etablering av ressursgruppe Etablering og forvaltning av markslagskartet Fra økonomisk kartverk til etablering av digitalt markslagskart Satsingsperioden, formål og varighet Norge digitalt og Geovekst-samarbeidet viktige forutsetninger Hva er Norge digitalt? Hva er Geovekst-samarbeidet? Hva får Landbruket fra Norge digitalt og Geovekst? Oppsummert Utredningen i regi av Asplan Viak Metode Resultater Brukernes behov og nytte Asplan Viak sine konklusjoner vedrørende fremtidig ajourhold SLF sin vurdering av konklusjonene i Asplan Viak sin rapport Alternativer for framtidig ajourhold og forvaltning av DMK/AR Alternativer for ajourhold av DMK/AR Lavt nivå ikke ajourhold av DMK/AR Middels nivå ajourhold av DMK/AR5 som i dag Høyt nivå Anbefalt nivå på framtidig ajourhold Kostnader Mulige finansieringskilder Prispolitikken for digitale kart Finansiering av fremtidig ajourhold Samlet anbefaling Pilot for bruk av husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd Bakgrunn Forslag om trekk i produksjonstilskudd ved avvik mellom antall dyr i husdyrregisteret og i søknad om produksjonstilskudd Juridisk vurdering Virkemiddelvurdering 2009

3 4 Digitale markslagskart (DMK) Vurdering av hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ajourholdes 4.1 Utredning av digitale markslagskart - mandatet gitt i jordbruksforhandlingene 2008 Mandatet og økonomiske rammer for oppdraget er gitt i Statens tilbud og sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i I Statens tilbud (kap ) til forhandlingene heter det følgende: Statens forhandlingsutvalg viser til pkt. 11 i Sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene I samsvar med dette skal det i 2009 avsettes 10 mill. kroner til DMK over underpost Areal- og kulturlandskapstilskudd. Siste år i den særskilte tiltaksperioden for DMK er Statens forhandlingsutvalg mener at det må vurderes nærmere hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ivaretas i de påfølgende år. Statens forhandlingsutvalg foreslår derfor at det av avsetningen på 10 mill. kroner for 2009 benyttes inntil 0,5 mill. kroner til en utredning av følgende temaer: Behov for DMK hos jordbruksforetakene og til forvaltningsoppgaver. I samband med behovsvurderingen skal det vurderes hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlag / kart som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder. Vurdere hvordan videre ajourhold av kartgrunnlaget for jordbruksareal best kan gjennomføres ut fra bl.a. kostnader og krav til kvalitet. Hyppighet av bl.a. oppdatering av ny flyfotografering bør kunne variere ut fra nivået på endringer i arealgrunnlaget i de ulike områder. Vurdere de alternative løsninger av momentene over i forhold til Geovekst-samarbeidet, forvaltningsløsningen Norge i Bilder og nasjonalt program for omløpsfotografering. Vurdere finansieringen av alternative valg for framtidig ajourføring av DMK. Utredningen bør gjennomføres av eksterne aktører som i dag ikke er involvert i DMK-arbeidet. Det opprettes en ressursgruppe av personer fra avtalepartene, SLF, Norsk Institutt for Skog og landskap og representanter for fylkesmanns- og kommunenivå. Det etableres en dialog mellom ressursgruppen og utrederne. SLF tildeles ansvaret for valg av aktør for gjennomføring av utredningen og videre oppfølging av arbeidet. Rapport fra utredningen skal avgis innen I sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret i 2008 heter det bl.a. følgende: Partene er enige om å vurdere hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ajourholdes etter at nytt DMK er utarbeidet for alt jordbruksareal. Partene fastsetter derfor at det av avsetningen på 10 mill. kr for 2009 benyttes inntil 0,5 mill. kr til en utredning i samsvar med kapittel i Statens tilbud av Virkemiddelvurdering

4 4.1.1 Gjennomføring av utredningen Mandatet inneholder flere elementer som har vært omfangsrike å evaluere. Videre er det elementer som har måttet innebære mer strategiske og politiske vurderinger, spesielt det som relaterer seg til mulige finansieringskilder. På grunn av dette har det vært mest hensiktsmessig å dele opp oppdraget i ulike deler: 6. Behov for DMK hos jordbruksforetakene og til forvaltningsoppgaver. 7. I samband med behovsvurderingen skal det vurderes hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlag / kart som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder. 8. Vurdere hvordan videre ajourhold av kartgrunnlaget for jordbruksareal best kan gjennomføres ut fra bl.a. kostnader og krav til kvalitet. Hyppighet av bl.a. oppdatering av ny flyfotografering bør kunne variere ut fra nivået på endringer i arealgrunnlaget i de ulike områder. Pkt. 1-3 har i hovedsak vært utredet av ekstern utreder (Asplan Viak). 9. Vurdere de alternative løsninger av momentene over i forhold til Geovekstsamarbeidet, forvaltningsløsningen Norge i Bilder og nasjonalt program for omløpsfotografering. 10. Vurdere finansieringen av alternative valg for framtidig ajourføring av DMK. Pkt. 4 og 5 har vært utredet av SLF, Skog og landskap og Statens kartverk. SLF har hatt den overordnede styringen og avgjørelsesmyndighet i alle deler av arbeidet Valg av ekstern utreder og etablering av ressursgruppe Etter skriftlig oversendelse av konkurransegrunnlag for oppdraget til tre ulike leverandører, og innsendte tilbud fra disse, ble Asplan Viak engasjert av SLF for å gjennomføre utredningen. Rapporten ligger vedlagt. Det ble nedsatt en ressursgruppe for arbeidet. Det har vært avholdt to møter med ressursgruppa. 4.2 Etablering og forvaltning av markslagskartet Behov for kartlegging av produktive arealer går langt tilbake. Allerede på 1800-tallet ble spørsmålet om å etablere et jordregister i Norge diskutert. På den tiden hadde de fleste europeiske land etablert register over landbruksressursene sine. Det ble laget en rekke utredninger om økonomisk kartlegging og jordregister. Flere av dem på bestilling fra Landbruksdepartementet. 54 Virkemiddelvurdering 2009

5 Jorddirektoratets avd. for jordregistreringer Opprettet 1960 Jordregisterinstituttet Opprettet 1976 NIJOS Opprettet 1988 Skog og landskap Opprettet i Etablering Markslagskartlegging som del av etablering av Økonomisk kartvek Digitalisering DMK heldekkende Ajourføring Kvalitetsheving via gårdskartprosessen Figur 1: Illustrasjon over hovedtrekkene i utviklingen fra etablering av markslagskartlegging, via digitalisering til satsingsperioden (aktører, tidsrom og aktiviteter). Landbruksdepartementet etablerte egen institusjon I 1955 utnevnte Landbruksdepartementet et utvalg som skulle lage et forslag til jordregister, men først i 1959 ble det bevilget penger til dette. Arbeidet ble utført av Jorddirektoratets avdeling for jordregistreringer, som ble senere til Jordregisterinstituttet, deretter Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), nå Norsk institutt for Skog og landskap. Etablering av markslag I 1964 ble det vedtatt at økonomisk kartverk og jordregister skulle etableres og markslagsregistreringene i felt ble satt i gang for fullt. Gjennom prøveregistrerringer var det allerede laget et klassifikasjonssystem og en god feltinstruks. Markslagsregistreringene skjedde i felt, bl.a. med hjelp av flybilder og jordbor. Kartlegginga skjedde over en periode på 25 år ( ) som en del av Økonomisk kartverk (ØK) Fra økonomisk kartverk til etablering av digitalt markslagskart Etablering av Økonomisk kartverk Økonomisk kartverk har mange tema. I tillegg til markslag inneholder også kartet vann- og kystkontur, høydekurver, bygninger, veier, eiendomsgrenser, stedsnavn, osv. Det kunne ta fire til seks år fra feltarbeid med markslagsregistreringer til papirkartene med Økonomisk kartverk forelå. Nærmere 60 prosent av Norges landareal ble detaljkartlagt i denne perioden. Dette arealet er gjerne omtalt som ØK-arealet og omfatter bebygde områder og produktive jord- og skogbruksområder i hovedsak opp til tregrensen. Etablering av digitalt markslagskart Med innføring av digitale kart har også ØK blitt digitalisert. Digitalisering av markslaget på ØK ble satt i gang på slutten av 1980-tallet som manuell digitalisering. Dette er en tidkrevende metode. Med NIJOS sin framdrift ville det tatt om lag 40 år å etablere digitalt markslagskart med denne metoden. Virkemiddelvurdering

6 Temaene blir forvaltet hver for seg som separate databaser. Statens kartverk presenterer fremdeles de ulike temalagene sammen som et digitalt rasterkart, nå under navnet N5-raster. I 1995 vedtok man å forsere digitaliseringen ved å skanne markslagsfoliene og sette av ekstra midler til dette i prosjektet DMK I dette arbeidet ble det også foretatt noe ajourføring av markslaget, dels ved analoge flybilder, og etter hvert i økende grad ved hjelp av digitale målestokkriktige flybilder (dvs. ortofoto). Arbeidet strakte seg til 2006, da var markslagskartene for alt ØK-areal etablert på digital form (betegnet DMK) og forvaltet som en database. DMK inngår fortsatt sammen med andre kart i et samlet digitalt datasett med flere andre tema. DMK bestod imidlertid i hovedsak kun av digitalisert økonomisk kart, da oppdatering var begrenset til områder som var dekket av analoge eller digitale flybilder. Ved å bruke ortofoto (digitale, målestokkriktige flybilder) kan en gjøre ajourføringen av DMK digitalt. De gamle marklagsgrensene legges oppå nye ortofoto og en kan lett se hvor kart og flybilde ikke stemmer overens. På slutten av 1990-tallet var det liten tilgang til ortofoto. Gjennom satsingsperioden, fra , er det blitt etablert ortofoto for store deler av landet. Dette har gjort det mulig å basere ajourholdet av markslaget på denne metoden. Parallelt har det pågått et arbeid med etablering av digitalt datasett for eiendomsgrenser, vei- og vanndata gjennom Geovekst. Dette bidro også til mer effektivt ajourhold, samt bedre kvalitet. I denne perioden har Skog og landskap levert kommunevise datasett med oppdatert DMK og tilhørende jordregister Satsingsperioden, formål og varighet Markslag og arealbaserte tilskudd i jordbruket Ved søknad om arealbaserte tilskudd i jordbruket (AK-tilskudd) skal søker/bonden oppgi arealtall fordelt på produksjoner/skift og disse skal igjen stemme med bondens tilgang til fulldyrket eller overflatedyrket jord, samt innmarksbeite. Dette er de samme arealklassene som er i markslagskartet. I veiledningsheftet for produksjonstilskudd i jordbruket er det i alle år blitt henvist til økonomisk kartverk som grunnlag for arealoppgaver. Søker er selv ansvarlig for å oppgi korrekte arealtall. Det kunne være en utfordring å finne riktige arealoppgaver og økonomisk kartverk ville sjelden være en pålitelig kilde, da det flere steder var flere tiår gammelt uten å være oppdatert. Formål Riksrevisjonen har ved flere anledninger etterspurt dokumentasjon for årlig utbetaling av i overkant 3 milliarder kroner i arealtilskudd. Det var kravet fra Riksrevisjonen som var hovedgrunnen til at det i jordbruksavtalen 2002 ble bestemt at det skulle etableres et -kartgrunnlag med tilfredsstillende kvalitet for å ha en forsvarlig forvaltning og kontroll av de arealbaserte tilskuddene i jordbruket. Dette innebar et behov for å avsette ekstra midler til ajourføring og kvalitetsheving av DMK, fordi kartet måtte ha bedre nøyaktighet og aktualitet, for å være egnet som kontrollgrunnlag. Bevilgninger I årene , var det en årlig bevilgning for å etablere DMK på 5 mill. kr innenfor bevilgningen til areal- og kulturlandskapstilskudd (post 74.17) over jordbruksavtalen. I tillegg ble det avsatt ca. 5 mill. kr over budsjettkapitlet til det daværende NIJOS (kap.1146). 56 Virkemiddelvurdering 2009

7 Ved jordbruksoppgjøret i 2002 ble det lagt opp til at NIJOS (nå Skog og landskap) i løpet av 5 årsperioden, , etablerer og ajourfører DMK for alt jordbruksareal. Avsetningen til DMKarbeidet innenfor bevilgningen til areal- og kulturlandskapstilskuddet ble økt med 10 mill. kr til 15 mill kr. Ved jordbruksoppgjøret i 2005 ble perioden utvidet til 2009 mens den årlige bevilgningen ble satt til 10 mill kr. Det er perioden fra 2002 til 2009 som kalles satsingsperioden. I tillegg har det fra 1995 blitt avsatt til sammen om lag 2,5 mill. kr pr. år fra skogbruksplanmidler og miljøvirkemidler rettet mot jordbruk Kap LUF - skog 20 Kap Miljøretta prosjektarbeid Kap Jordbruksavtalen Kontantbidrag (Ikke inkl. midler fra FM fram til -05) Kap Skog og landskap (tidl. NIJOS) Figur 2: Bevilgninger i mill. kr til DMK-arbeid i perioden Finansieringen vist i figuren inkluderer midler til Geovekst, forvaltningsløsningen Norge i bilder, nasjonalt program for omløpsfotografering samt gårdskartproduksjon ved Skog og landskap. Utvikling av nye produkter og økt bruk Tilgang til et digitalt kart innebar et stort sprang både med hensyn til tilgjengelighet for brukerne og utvikling av produkter: DMK ble tilgjengelig via programvare for kartvisning og for GIS analyser. Det ble mulig å koble DMK med andre digitale karttema for å lage nye temakart eller statistikk. Ved produksjon av jordregister, som videre legges til grunn ved kontroll av søknader om arealtilskudd, ble arealberegninger basert på digitale kart (DMK og DEK (digitale eiendomskart)). DMK ble tilgjenglig gjennom ulike kartportaler på Internett og gjennom tjenester som Gårdskart på Internett. Virkemiddelvurdering

8 Gjennom den kraftige satsingen på kvalitetsheving som skjer ved ajourføring med ortofoto og kommunens dialog med den enkelte tilskuddssøker (betegnet gårdskartprosessen ), får brukerne et oppdatert kartgrunnlag. Dette fører til at bruken utvides. I dag kan en konstatere at klassifikasjonssystemet og arealklassene i DMK både er robuste over tid og relevante i forhold til mange ulike bruksområder, også bruksområder som var ukjente den tiden systemet ble laget. Datamodellen for DMK er kompleks og ble forenklet og lagt over til et nytt og enklere klassifikasjonssystem, AR5, i Norge digitalt og Geovekst-samarbeidet viktige forutsetninger Det som en gang var økonomisk kartverk, betegnes i dag digitalt grunnkart og har mange temalag av ulike kvalitetsklasser for ulike geografiske områder. DMK/AR5 inngår nå i det felles digitale grunnkartet og landbruket samarbeider med andre sektorer som deltar i Geovekst om forvaltning av dataene. Landbrukssektorens valg av hvordan DMK/AR5 skal ajourføres får stor betydning for dette samarbeidet. Det er derfor nødvendig med en kort omtale av de to samarbeidsarenaene i Norge som regulerer finansiering av og bruk av digitale kart; Norge Digitalt og Geovekst Hva er Norge digitalt? Norge digitalt er et bredt anlagt samarbeid mellom offentlige virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Under Norge digitalt samordnes arbeidet med stedfestet informasjon på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Viktige målsettinger for samarbeidet er å legge til rette for bedre produkter og tjenester, økt effektivitet, økt samfunnsnytte og økt verdiskapning. Dette skjer bl.a. ved utstrakt satsing på utveksling av digitale kartdata over internett, noe som forutsetter at data følger felles standarder og at brukerne har de nødvendige rettigheter. Alle disse forholdene nødvendiggjør et detaljert sett av avtaler for at digitale kartprodukter skal framstå for brukerne som en felles infrastruktur av informasjon. Avtale- og samarbeidsarenaene for dette betegnes Norge digitalt og bygger på St. Meld. Nr. 30 ( ). Viktige prinsipper: Samarbeidet omfatter etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av stedfestet informasjon som dermed inngår i en felles nasjonal infrastrukturen. Salg av geodata til eksterne skjer gjennom en nasjonal kanal; Norsk Eiendomsinformasjon. Private firma utvikler tjenester tilpasset den enkelte sluttbruker, både private og offentlige. Dette skal gi lik tilgang til basisdata for alle aktørene innen hver av de to gruppene og derved like konkurransevilkår for private utviklere. Hvem deltar? Samarbeidet omfatter alle fylkesmenn og fylkeskommuner, alle kommunene (unntatt Oslo) og ca. 90 statsetater, herunder 7 innen landbruket. Etatene i landbrukssektoren betaler årlig kr. 2 mill. til sammen i abonnement på kart fra Norge Digitalt. De næringsdrivende i jord- og skogbruk er ikke medlemmer. Hvilke kartdata inngår? 58 Virkemiddelvurdering 2009

9 Kart som ikke er priset: en rekke ulike temadata fra sektormyndighetene, f.eks.: Landbrukssektoren: Jordsmonnkart, reingjerder, distriktsgrenser osv. Vassdragsmyndighetene: Flomsonekart, nedbørsfelt, osv. Miljøvernmyndighetene: Verneområder, naturtypekart, friluftsområder, osv. Basisdata som er priset, f.eks.: Detaljerte grunnkart fra Geovekst etter FKB standarden (her inngår DMK/AR5) Topografiske kart fra SK (M711-serien, nå N-50 til N-1000, dvs. målestokk 1:50000 til 1: ) Eiendomsdata fra GAB og nå fra den nye Matrikkelen Samt sjøkart med dybdedata Grunnkartene fra Geovekst er det mest detaljerte datasettet, og derved det som er mest kostbart å etablere, ajourføre og forvalte blant alle data som inngår i Norge Digitalt. Rettigheter Partene gir hverandre bruksrett på bestemte vilkår til de geodata som inngår i Norge digitaltsamarbeidet. Bruksretten innebærer følgende, (jf brev fra Miljøverndepartementet av ): 1. Rett til alle former for intern bruk i egen virksomhet. 2. Rett til bruk i virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsvirksomhet. Dette omfatter lovregulert informasjons- og veiledningsvirksomhet (jf. for eksempel offentlighetslov, forvaltningslov, miljøinformasjonslov og plan- og bygningslov), men også annen informasjons- og veiledningsvirksomhet som er direkte knyttet til virksomhetens forvaltningsoppgaver. Kostnader Stortingsmelding nr. 30 ( ) legger til grunn at: Det må etableres avtaleløsninger, hvor den enkelte part binder seg til en todelt løsning, som innebærer en andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. Basisdataene er priset og prisnivået reflekterer kostnadene ved å etablere og ajourholde det enkelte datasett. Hver part i Norge Digitalt har egen avtale med Kartverket som fastsetter en nyttefaktor for hvert datasett. Dette sammen med antall ansatte i etaten bestemmer etatens årlige kostnad. Andelsfinansieringen tilbakeføres i sin helhet til de respektive rettighetshavere, eksempelvis partene i Geovekst-samarbeidet, og midlene benyttes for å finansiere videre etablering, drift og vedlikehold av datagrunnlaget. Følgelig inngår ikke data fra Geovekst i den årlige abonnementsavgiften landbruksetatene betaler i Norge Digitalt, ettersom de er part i dette samarbeidet og har rettigheter til kartene. Virkemiddelvurdering

10 Hva er Geovekst-samarbeidet? Geovekst er et omfattende samarbeid om etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av de mest detaljerte grunnkartene i landet. (DMK/AR5 inngår her). Formålet med geodatasamarbeidet i Geovekst er å sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én etat, men kan brukes av mange etater. Gjennom samfinansiering kan det produseres større mengder data samtidig som det blir rimeligere for hver av partene. Partene har forpliktet seg gjennom avtaler til å delta i finansieringen av prosjekter over hele landet Partene er i fellesskap rettighetshavere til kartene. Det praktiske samarbeidet skjer på fylkes- og kommunenivå. Det er i hvert fylke opprettet et geodatautvalg som skal gi råd til Statens kartverk i fylkene om prioritering av kartleggingsprosjekter og i utarbeidelse av 4-årige geodataplaner. Geodataplanene er retningsgivende for hvilke konkrete kartleggings- eller flyfotograferingsprosjekter som skal gjennomføres for en eller flere kommuner det enkelte år. Planen indikerer hvilket omfang ajourføring og nykartlegging kan få. Hvem deltar? Samarbeidet omfatter Statens Vegvesen, Energibedriftene, kommunene, Statens kartverk, Telenor og landbruksparten, som består av LMD og de fleste underliggende etatene, Fylkesmannens landbruksavdeling samt de næringsdrivende innen jord- og skogbruk. Landbrukssektoren omtales her som parten landbruk. Forvaltning av data Partene inngår egne avtaler for hvert enkelt kartleggingsprosjekt hvor kostnader og forpliktelser til å levere eller ajourholde data blir fordelt. For løpende ajourhold (FDV-avtale), vil den parten som utfører arbeidet (kommunen eller Statens kartverket) få dekket det vesentlige av kostnadene ved de andre partenes innbetaling, men må også yte en egeninnsats. FDV-avtalen skal sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Også AR5 omfattes av disse avtalene. For periodisk ajourhold, vil landbruket bidra ved at Skog og landskap leverer ajourført AR5, samt betale kontanter for produksjon av ortofoto. For at partene i samarbeidet skal få rettigheter til ajourførte data, må de være med på finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold av dataene som omfattes av avtalen. På denne måten vil geodataplanene signalisere hvor mange kommuner som ønsker periodisk ajourføring av FKB-kartet og derigjennom omfanget av ajourføringen som skal skje hos Skog og landskap. Den konkrete framdriften fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene. Rettigheter Samfinansierte geodata eies av partene i fellesskap. Partene har full intern bruksrett, dvs. bruk i egen planlegging, drift og kundebehandling. Hva bidrar landbruket med ifht. de andre partene i Geovekst? 60 Virkemiddelvurdering 2009

11 Kostnadsfordeling: Samarbeidet baserer seg på en avtalt kostnadsdeling mellom partene, basert på en nyttevurdering; den part som har størst nytte av data fra det enkelte prosjekt, betaler mest. Det foreligger ulike anbefalte kostnadsmodeller som er retningsgivende for hvor stor andel hver part skal betale i de ulike typer kartprosjekter (som f.eks. tettbygd strøk, spredtbygde områder, landbruksområder osv.). Ser man alle Geovekst-prosjekter samlet under ett, utgjør landbrukets kostnadsandel rundt regnet 11 prosent. Kommunenes kostnadsandel er størst med ca 30 prosent. Tabell 11: Finansiering av kart og flyfotografering i regi av Geovekst Fordeling av finansieringen av kartlegging og flyfoto i regi av Geovekst for 2008 Bidrag fra: Veidirektoratet 12 % Energibedriftene 9 % Kommunene 30 % Statens kartverk 15 % Telenor 8 % Landbruk 11 % Andre aktører 3 % Salg via Norge Digitalt 9 % Salg direkte fra Geovekst til private 3 % Samlet omsetning gjennom Geovekst i 2008 var ca. 160 mill. kr. Markslagsdata/AR5: Dette er landbrukets viktigste bidrag inn i samarbeidet i tillegg til kontantmidler. Gjennom periodisk ajourhold av markslag legger Skog og landskap inn en egeninnsats som prises pr km 2 landbrukareal. Dette reduserer behovet i vår sektor for å bruke kontanter til å erverve rettigheter til det ferdige grunnkartet, men innebærer at de andre partene er å anse som eiere av dataene på lik linje med landbruket. Kontantmidlene: Etatene som inngår i parten landbruk bidrar med kontantmidler som er øremerket Geovekst. I 2008 utgjorde dette 7,3 mill. kr (inklusive Statsskog og FMLA). Det er Skog og landskap som sørger for at disse midlene kanaliseres inn i prosjekter i alle fylker og koordinerer virksomheten fylkene i mellom. Dette er nærmere omtalt i St. prp. nr. 1 ( ), Kap Landbruket er representert i de enkelte prosjektavtalene ved geodatalederne hos FMLA Hva får Landbruket fra Norge digitalt og Geovekst? De som er med i Norge digitalt får tilgang til tilrettelagte kart og karttjenester. Dette gjelder både basiskart og temakart. Gjennom å være med i Geovekst er landbrukssektoren også rettighetshaver til dataene og er med på å påvirke de prioriteringer og rutiner som er knyttet til etablering og vedlikehold av kartene. Partenes behov for kart i form av valg av FKB-standard (FKB = Felles kartdatabase og har 4 ulike kvalitetsnivåer) og utpeking av områder for ny-etablering, kvalitetsheving eller ajourhold, nedfelles i fylkesvise geodataplaner. Landbrukets viktigste oppgave er her å se til at det etableres kart og ortofoto også for landbruksområdene, og ikke kun for bebygde områder, langs veier og el-nettet. Dette er prioriteringer sektoren selv må målbære. Andre sektorer, som Veivesenet, energibedriftene eller Telenor, vil normalt ikke gi prioritet til landbruksområdene, når de skal fordele sine midler. Virkemiddelvurdering

12 Landbrukets deltagelse i disse forhandlingene er derfor helt sentral for å sikre tilgang til oppdaterte kart og ortofoto over viktige jord- og skogbruksområder Oppsummert Siden 1992 har landbruksforvaltningen deltatt sammen med andre sektorer og kommunene i kartsamarbeidet Geovekst, slik at DMK/AR5 inngår sammen med og følger standarder som gjelder for de andre karttemaer i de detaljerte grunnkartene. Dette innebærer at framtidig ajourhold av DMK/AR5 reguleres i avtaler som inkluderer alle karttemaene i grunnkartet og at alle sektorer som deltar i finansieringen, gis bruks- og eierrett til kartproduktene. Slike avtaler foreligger nå for ca. 400 kommuner. Samarbeidet med andre sektorer i samfinansiering av grunnkartene og flybilder, har vært avgjørende for storstilt ajourhold av DMK. De andre sektorene i Geovekst bidrar med en vesentlig del av finansieringen av ortofotoene og sikrer at også andre datasett, slik som eiendomskartet som trengs ved bruk av DMK, foreligger i rett tid og med tilstrekkelig kvalitet. Etablering av DMK, som var påbegynt lenge før Geovekst-samarbeidet startet, inngår som landbrukssektorens betalingsmiddel i Geovekst og er landbrukets hovedbidrag. Med etablering av Norge Digitalt i 2003 gis flere sektorer enkel tilgang til data bl.a. fra Geovekst og fra Statens kartverk. Ved å være en aktiv premissleverandør i det nasjonale og regionale kartsamarbeidet har landbrukssektoren sikret etablering av detaljerte kart- og bildedata for alle viktige jord- og skogbruksarealer. Kartene følger felles standarder, noe som sikrer utveksling av data med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Dette bidrar både til å dekke landbruksforvaltningens og næringsutøvernes behov for arealinformasjon og til å synliggjøre landbrukets arealinteresser. 4.3 Utredningen i regi av Asplan Viak Rapporten fra Asplan Viak ligger vedlagt. Det som trekkes frem i det etterfølgende er kun utdrag av hovedelementene i rapporten Metode Rapporten utreder følgende hovedpunkter, jf. mandatet pkt. 1-3: Kartlegging av behovet for og nytten av AR5/DMK for jordbruksforetakene og forvaltningen for øvrig Vurdering av kvalitetsnivået på AR5/DMK sett i forhold til de ulike brukerbehovene Angivelse av nivået på ajourholdet (og ajourholdsgrunnlaget) i forhold til nytte/behov og kostnader, deres geografiske variasjoner, samt organisering av ajourholdsarbeidet Det er gjennomført intervjuer med 37 brukere av AR5/DMK, og disse er gruppert i fire relativt homogene brukergrupper: Jordbruksforetak og forsøksringer bonden 62 Virkemiddelvurdering 2009

13 Kommunale brukere Regionale brukere Nasjonale brukere I tillegg til intervjuer med brukere er det innhentet informasjon fra Skog og Landskap og fra ressursgruppen. Spesifikasjon for FKB-AR5, AR5 registreringsinstruks og andre skriftlige kilder er også benyttet. I forbindelse med utarbeiding av intervjuguiden ble det utformet tre kvalitetsnivåer for vedlikehold; Lavt kvalitetsnivå Middels kvalitetsnivå Høyt kvalitetsnivå. På lavt nivå er det definert et regime hvor man ikke utfører fremtidig vedlikehold. Middels kvalitetsnivå representerer i stor grad den situasjonen en har hatt de siste årene i forbindelse med kvalitetsheving av jordbruksområdene. Høyt kvalitetsnivå er definert som en variant med flere betydelige kvalitetsforbedringer i form av både større nøyaktighet og geografisk dekning, samt hyppigere ajourhold. Asplan Viak sitt datagrunnlag for nytte/kostnadsberegningene viste seg å være for usikkert, og det ble i samråd med ressursgruppa og SLF besluttet å ikke ta dette med i utredningen. Relevante nytteanslag gitt av intervjuobjektene og kostnadsanslagene er imidlertid verbalt beskrevet for hvert av de tre kvalitetsnivåene Resultater Brukernes behov og nytte Brukernes behov, bruksområder og nytte av AR5/DMK er omtalt. Volummessig er dette illustrert med figuren nedenfor: Virkemiddelvurdering

14 Nasjonale Regionale brukere Kommunale brukere Brukere knyttet til landbruksforetak og bonden Jordbruksforetak og forsøksringer - bonden Uten AR5/DMK ville søkeren/bonden selv måtte skaffe til veie dokumentasjon knyttet til søknad om arealtalltilskudd. Dersom DMK ikke hadde foreligget er det sannsynlig at noe som ligner AR5/DMK for jordbruksområdene måtte ha blitt etablert for å sikre en god kontroll av AK-tilskudd. Dette bruksområdet alene sikrer således at nytteverdien er høyere enn etablerings- og vedlikeholdskostnadene for datasettet i jordbruksområdene. Bondens nytteverdi av AR5/DMK som kartgrunnlag for ulike operasjoner på eiendommen er økende, og de intervjuede bøndene mener at både den teknologiske utviklingen og økende datakunnskaper i næringen vil medvirke til økt bruk i framtiden. Tjenester utført av forsøksringene hvor AR5/DMK er benyttet kunne vanskelig ha blitt utført med samme grad av kvalitet og effektivitet som i dag uten tilgang på AR5/DMK. Kommunale brukere Landbruks- og planfunksjonene i kommunene er i dag en stor og aktiv bruker av AR5/DMK. Datasettet gir viktig input til saksbehandling knyttet til kommunens planavdeling og til oppmålingsavdelingen. Bruken av AR5/DMK relateres til lovforvaltning, forvaltning av tilskudd til landbruket, gjennomføring av prosjekter knyttet til landbruket, areal- og ressursforvaltning, miljøforvaltning, grunnlag for rapportering, ressursoversikt for kommunen, grunnlagsdata for kommunal saksbehandling innen arealbruk og visualisering av arealbruk i kommunen. 64 Virkemiddelvurdering 2009

15 Nytteverdien av AR5/DMK er således knyttet til spart tid ved at en uten tilgang til datasettet måtte ha utført betydelig mer egen datainnsaling og mer befaring, samt økt kvalitet som gir sikrere saksbehandling, mindre klager osv. Regionale brukere Oppgavene på regionalt nivå hvor AR5/DMK benyttes er i stor grad knyttet til myndighetsoppgaver og relativt lite til rådgivingsoppgaver. For øvrig er bruken av AR5/DMK spredt over et stort spekter, som fra håndtering av konsesjonssaker til floghavreproblematikk. Generelt meldes det om at AR5/DMK er et sentralt datasett i forvaltningen og tilgang til datasettet er svært viktig. Brukerne er stort sett fornøyd med kvaliteten på datasettet hva gjelder dyrka mark, men de er noe usikre på kvaliteten på skogtemaene. Nasjonale brukere På nasjonalt nivå er oppgavene og nytteverdien av AR5/DMK knyttet til overordnede myndighetsoppgaver, som bl.a. ansvar for at forvaltningen av arealtilskudd er forsvarlig, overordnet arealforvaltning, oppfølging av nasjonal arealpolitikk i landbruket, produksjon av nasjonal arealstatistikk og vern av areal. Det foretas normalt ingen egen supplerende datainnsamling på dette nivået når AR5/DMK ikke strekker til. AR5/DMK benyttes ikke så ofte sammen med andre datasett, bortsett fra i forbindelse med spesiell saksbehandling (kommuneplaner, reguleringsplaner etc.) Asplan Viak sine konklusjoner vedrørende fremtidig ajourhold Bortsett fra at kostnadene, isolert sett, faller omtrent helt bort er det ikke funnet noen positive effekter ved å bevege seg ned på et lavt kvalitetsnivå. Tvert i mot er det funnet en hel del negative effekter på dette nivået. Asplan Viak sin anbefaling er derfor å se bort fra et lavt kvalitetsnivå på AR5/DMK. I all hovedsak ser Asplan Viak at middels kvalitetsnivået dekker de fleste behovene nevnt i brukerundersøkelsen og i vurderingen av positive og negative effekter, er det listet opp en rekke positive effekter ved å følge dette kvalitetsnivået. Asplan Viak anbefaler å se på mulighetene for å sette et mål for å følge opp kravet til fullstendighet i ajourføringen av AR5 (kravet er 98 prosent) og legge til rette for gode rutiner for løpende vedlikehold i kommunene. Ved høyt kvalitetsnivå mener Asplan Viak at man oppnår alle de positive effektene som man får ved middels kvalitetsnivå. Ved dette alternativet økes omløpshastigheten for periodisk vedlikehold til 3 år, og det stilles større krav til geometrisk nøyaktighet, samt at geografisk dekning økes til hele landet. Dette er svært kostnadskrevende (mer enn dobling i forhold til middels kvalitetsnivå) og det gir trolig liten nytteverdi i å øke kvalitetsnivået fra middels til høyt. Asplan Viak anbefaler derfor ikke et høyt kvalitetsnivå på AR5/DMK. Det anbefales at et løpende ajourhold gjennomføres i kommunene, knyttet til registrering av nedbygd mark i både jord- og skogbruksområder. Det stilles imidlertid spørsmål om alle kommuner ressursmessig og kompetansemessig er i stand til å gjennomføre et slikt ajourhold. Det anbefales derfor at man viderefører fokus på kurs og kompetanseutvikling i kommunene, samt interkommunalt samarbeid. I tillegg til løpende ajourhold anbefales et periodisk ajourhold gjennomført av Skog og landskap. Det periodiske ajourholdet skal sikre et homogent nasjonalt datasett, og rette opp feil på grunn av gjengroing, rydding, og unøyaktigheter i det løpende ajourholdet. Et periodisk ajourhold bør i starten ha en frekvens på 4 7 år, men vurdert justert til en litt lavere frekvens når det løpende ajourholdet i Virkemiddelvurdering

16 kommunene fungerer godt. I praksis vil et slikt periodisk ajourhold måtte tilpasses til fotografering i regi av Geovekst. Et slikt løpende ajourhold vil trolig ha en årlig kostnadsramme på totalt 17,5 mill. kr. Når det gjelder organiseringen av ajourholdsarbeidet så er Skog og landskap den eneste institusjonen i landet som har vesentlig kompetanse og erfaring mht. markslagsklassifisering og håndtering av ajourhold/kvalitetsheving og drift av AR5/DMK. Det vil derfor være hensiktsmessig at de i framtiden også har hovedansvaret for dette arbeidet. Asplan Viak anbefaler at kommunene oppfordres til samarbeid om løpende ajourhold. Både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må det videreutvikles gode rutiner slik at arbeidet utføres effektivt, og at ulike databaser i størst mulig grad inneholder siste versjon av AR5/DMK SLF sin vurdering av konklusjonene i Asplan Viak sin rapport Det er et omfattende oppdrag som Asplan Viak har utredet på knapp tid. Det er en rekke forhold som er belyst i rapporten, samtidig som enkelte forhold ikke har kommet med eller ikke blitt vektlagt tilstrekkelig. De forhold som er omtalt i Asplan Viak sin rapport er også avhengig av andre forhold som landbrukets rolle i Norge digitalt og Geovekst-samarbeidet. Dette omhandles senere i denne rapporten. Asplan Viak dokumenterer bredden av bruken av kartgrunnlaget. Deres vurdering av brukernytte bygger i hovedsak på brukernes angivelse av nytten som stor / liten osv. En mer inngående vurdering av samfunnsnytten ville krevd god fagkunnskap innenfor de viktigste bruksområdene, hvor man også analyserte betydning av tilgang til oppdatert arealinformasjon for å nå politiske målsettinger på ulike områder. Her kunne man også gjort noen antagelser om resultater for driftsoppgaver eller beslutninger hos hhv. bøndene og i forvaltning, dersom disse ikke hadde tilgang til et homogent og oppdatert kartgrunnlag. Det ligger alltid politiske målsettinger til grunn for virkemiddelbruken. Målretting av virkemidlene og mulighet til å kontrollere eller overvåke måloppnåelse, samt rapportere resultater, er viktig. Dette politiske aspektet ved bruken av arealinformasjon er heller ikke eksplisitt framme i rapporten. På disse områdene har rapporten til Asplan Viak noen mangler, men bygger likevel på et tilstrekkelig grunnlag for sine anbefalinger. Noen spørsmål som kunne vært nærmere belyst er: - Hvordan ville kommunene og Fylkesmannen arbeidet for å ivareta jordvern og kulturlandskap i samfunnsplanleggingen dersom det ikke forelå aktuell informasjon om jordbruksarealene? - Hvordan ville bøndene planlagt drift av jordbruksarealer, dokumentert tilskuddsberettiget areal, laget miljøplaner eller gjødselsplaner uten tilgang til korrekt kartgrunnlag? Det er også grunn til å peke på noen utviklingstrekk som tilsier økt behov for tilgang til oppdatert arealinformasjon, og som kunne vært berørt i rapporten: - Strukturendringer i jordbruket med økt leiejord, større driftsenheter og økt leiekjøring gjør at brukerne i mindre grad enn før har erfaringsbasert kunnskap om arealene. - Økte politiske ambisjoner om å styre arealutviklingen og ivareta et bredt spekter av miljømål, illustrert bl.a. ved en rekke nye hjemler i plan og bygningsloven. 66 Virkemiddelvurdering 2009

17 Også nye satsinger innen landbruket, som klimatiltak, matsporing eller arbeid med bekjempelse av smittsomme husdyrsykdommer, trekker i retning av økt behov for gode stedfestede data. Asplan Viak sin rapport viser til at DMK/AR5 brukes sammen med andre temadata fra de felles grunnkartene fra Geovekst i en del sammenhenger. I praksis gjelder dette for nær sagt alle bruksområder hos både næringsutøverne og i forvaltningen. Rapporten har heller ikke omtalt at også andre data fra Geovekst brukes i arbeid med skogbruksplaner, slik som laserscanning eller ortofoto og digitalt eiendomskart (DEK). Dette gjør at både næringen og forvaltningen har behov for de datasettene landbruket gis rettigheter til gjennom Skog og landskap sine løpende leveranser av oppdatert DMK/AR5 i Geovekst-samarbeidet. Et annet forhold som med fordel kunne vært mer belyst og vurdert er den enkelte bondes bruk og nytte av kartgrunnlaget. Dette gjelder både for jord- og skogarealer. SLFs vurdering er at den enkelte bondes bruk og nytte muligens er enda større en det som kommer frem av Asplan Viak sin rapport. Også omfanget av bruken av Skog og landskaps tjeneste Gårdskart på Internett som blant annet gir arealfordelingen for en valgt landbrukseiendom, tyder på dette. Asplan Viak peker på en rekke utfordringer i kommunenes arbeid med løpende ajourhold av DMK/AR5. I følge Skog og landskap er erfaringene i form av resultater fra arbeidet, bedre enn hva man får inntrykk av i rapporten. SLFs samlede vurdering er imidlertid at rapporten gir et godt grunnlag for å kunne vurdere hvorledes et fremtidig ajourhold av AR5/DMK bør gjennomføres. Rapportens anbefaling om et middels kvalitetsnivå, som er mye likt det ajourholdsregimet som har vært i satsingsperioden, anser SLF til å være godt underbygget. 4.4 Alternativer for framtidig ajourhold og forvaltning av DMK/AR5 Mandat pkt. 4 lyder som følger: Vurdere de alternative løsninger av momentene over i forhold til Geovekstsamarbeidet, forvaltningsløsningen Norge i Bilder og nasjonalt program for omløpsfotografering. (SLF har tolket mandatet til å omfatte forholdet til Norge digitalt også) Landbrukssektorens forhold til Geovekst og Norge digitalt vil arte seg forskjellig for de 3 ulike kvalitetsnivåene for ajourhold av DMK/AR5 som er behandlet i utredningen til Asplan Viak. Dette vurderes nærmere nedenfor. Alternativene som drøftes gjelder kravene til oppdateringsfrekvens og kvalitet på selve kartdataene og i mindre grad organisering av oppgavene med gjennomføring av ajourholdet. Kostnadsnivået vil påvirkes noe av valg av organisering, men ikke i en grad som anses beslutningsrelevant i forhold til det prinsipielle spørsmålet om det skal gjennomføres et sentralt periodisk ajourhold eller ikke. For enkelthets skyld er det definert 3 ulike nivåer; o o o Lavt (ikke periodisk ajourhold) Middels (periodisk ajourhold ca. hvert 5. år av jordbruksarealene) Høyt (løpende ajourhold samt full oppdatering av alle områder hvert 3. år) Virkemiddelvurdering

18 I all hovedsak vil dagens datamodell og kvalitetskrav til DMK/AR5 legges til grunn for alternativene, men alternativ høyt nivå har større geografisk utstrekning og ajourføringen utvides til å omfatte både jordbruks- og skogarealene og skjer med større nøyaktighet. Vurderingen bygger på Asplan Viak sin rapport hvor de tre alternativene er definert og hvor konsekvenser i form av bruker- og samfunnsnytte er omtalt. SLF har til en viss grad gjort egne vurderinger av kostnadene ved alternativene Alternativer for ajourhold av DMK/AR Lavt nivå ikke ajourhold av DMK/AR5 Dette innebærer at en versjon av DMK/AR5 anno f.eks fryses uten at det legges inn endringer i kartet som følge av verken nydyrking, gjengroing, skogplanting, bebyggelse eller andre bygge- eller anleggstiltak. Effekter på Geovekst-samarbeidet Konsekvensene av dette vil være avhengig av hvordan datasettet blir forvaltet framover. Som omtalt i kap inngår DMK/AR5 i grunnkartene etablert av Geovekst og forvaltes i henhold til standardiserte FDV-avtaler som inngås for hver enkelt kommune. Det inngås avtaler om både løpende lokalt ajourhold og sentralt periodisk ajourhold av hvert enkelt datasett. Dersom det ikke settes av midler til sentralt ajourhold av DMK/AR5, er det mye som tyder på at dette datasettet ikke kan inngå her. Videre forvaltning av dataene blir sannsynligvis noe statlige landbruksmyndigheter ved Skog og landskap må ta ansvar for på egenhånd. Som det også framgår av kap er leveranser av oppdaterte versjoner av DMK/AR5 en sentral og avgjørende del av bidraget landbruket leverer til de andre partene i Geovekst, hvor man som motytelse får rettigheter til de andre datasettene i Geovekst. Bortfaller leveransen av DMK/AR5, kan landbruket erstatte dette med å skyte inn betydelig mer kontantmidler, noe som vil være nødvendig dersom landbruket skal fortsette som part i Geovekstsamarbeidet og få tilgang til alle løpende kart- og bildedata. Skog og landskap kan forvalte en sentral database med AR5 anno 2009 og gir brukerne innsyn i og mulighet for nedlasting av kartet over internett. Kartet vil da kunne fungere som bakgrunnskart for å illustrere forekomst av jordbruksarealer. Det vil over tid bli en økende ulempe for brukerne at arealavgrensningene i et slikt kart ikke vil stemme overens med andre karttema, som vil vise nye veier, bygninger, eiendommer, massetak osv. Dersom LMD ønsker at kommunene fortsatt skal ta ansvar for løpende forvaltning av DMK/AR5, vil altså ikke dette kunne skje på frivillig basis i regi av Geovekst. Man kan derfor vurdere om kommunene i medhold av for eksempel forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, eller med annen hjemmel, kan pålegges å foreta løpende ajourhold av DMK/AR5, med sikte på at kartet også i framtiden skal brukes som grunnlag for kontroll av arealbaserte tilskudd. Man kan imidlertid ikke pålegge kommunene å stille kartet til disposisjon for andre brukere i samfunnet som et digitalt kartprodukt eller at de skal la det inngå i Geovekst-dataene. Åndsverksloven gir kommunen adgang til å regulere bruken av kartet og miljøinformasjonsloven eller offentlighetsloven gir allmennheten kun innsyn i informasjonen og ikke rett til å disponere en digital versjon av kartet. Konsekvensene av denne løsningen vil derfor for alle utenfor kommunen være at man ikke får tilgang til et ajourført kart, men en versjon som AR5-anno Virkemiddelvurdering 2009

19 Asplan Viak har pekt på en rekke utfordringer i å gi kommunene ansvar for løpende administrativ ajourhold av DMK/AR5, selv med dagens støtteapparat og avtaleverk (kurs og faglig støtte fra Statens kartverket/skog og landskap og Geovekst-avtaler hvor kostnadene deles med andre parter). Slike utfordringer vil bli enda større dersom oppgaven skal utføres etter et sentralt pålegg og ikke, som hittil, en framforhandlet avtale som også inkluderer ytelser fra de andre partene i Geovekst. Dette er derfor en løsning SLF fraråder. Mulige innsparinger ved nedleggelse av sentralt periodisk ajourhold i regi av Skog og landskap Det alt vesentlig av kostnader knyttet til arbeidet med periodisk ajourhold av DMK/AR5 bortfaller. Kostnader knyttet til innkjøp av flybilder, bortfaller ikke, da dette er data som også brukes i en rekke andre sammenhenger. Også kostnader knyttet til forvaltning av kartdatabasen og utvikling/oppdatering av internettløsninger og de tekniske spesifikasjonene/standardene kartene må følge, vil påløpe. Av en samlet årlig kostnad på ca. 17,5 mill. kr for Skog og landskap (bruken av midlene er nærmere forklart i Asplan Viak sin rapport kap ) vil man kunne spare ca. 15 mill. kr. Som nevnt ovenfor vil avvikling av periodisk ajourhold medføre at landbruket ikke lenger vil få rettigheter til data fra Geovekst gjennom å levere DMK/AR5. Landbruket må da erstatte verdien av DMK/AR5 med økte kontantbidrag, noe som vil koste i størrelsesorden prosent av de 13 mill. kr. per år som det nå koster å ajourføre DMK/AR5, dvs. ca. 6,5 mill. kroner per år. Innsparingen hos Skog og landskap blir da 15 mill. kr 6,5 mill kr = ca. 8,5 mill. kr. På den annen side vil det påløpe kostnader i forvaltningen i form av økt tidsbruk innen en rekke oppgaver hvor DMK/AR5 utgjør et sentralt beslutningsgrunnlag. Kostnadene her er svært vanskelig å anslå, men man kan ikke se bort fra at all innsparingen går med til å dekke økte kostnader i form av økt tidsbruk i kommunene og hos Fylkesmannen. Effekter for landbruksforetakene Det vil oppstå økte kostnader hos foretakene, dels i form av tidsbruk, men også i form av tjenestekjøp dersom de må foreta en uavhengig oppmåling av areal som grunnlag for søknad om tilskudd. Samtidig vil foretakene ha mindre nytte av sin tilgang til Geovekst-data, da disse ikke vil inneholde informasjon om aktuell arealtilstand for jordbruksarealene. Økonomiske konsekvenser ved utmelding av Geovekst-samarbeidet Dersom en velger å trekke landbruket ut av Geovekst-samarbeidet vil man i tillegg spare de ca. 6,5 mill kr i økte kontantbidrag i Geovekst som er nevnt over, samt de eksisterende kontantbidragene på ca. 7 mill. kr. Men statlig landbruksforvaltning vil måtte øke betalingen som abonnent på grunnkart fra Geovekst i Norge digitalt da man ikke lenger har rettigheter til disse dataene. Ca. halvdelen av innsparingen vil medgå i økte i abonnementskostnader i Norge digitalt, slik at netto innsparing kan bli 7-8 mill. kr. Dersom landbrukssektoren melder seg ut av Geovekst-samarbeidet vil det innebære et brudd med prinsippene i kartpolitikken. Landbrukssektoren vil fortsatt få tilgang til de detaljerte grunnkartene ved å være abonnent i Norge Digitalt til en kostnad som totalt sett er litt lavere (fordi kostnadsøkningen i Norge digitalt vil være mindre enn innsparingen ved å si opp Geovekst), men man er uten innflytelse i forhold til de fylkesvise geodataplanene, som fastsetter hvilke områder som skal kartlegges, med hvilken kvalitet/pris og til hvilken tid. Man er også uten rettigheter til kartgrunnlaget og inntektene fra salg av kartdata, noe som pløyes tilbake i nykartlegging. Virkemiddelvurdering

20 Dersom landbruket melder seg ut av Geovekst, anser SLF at muligheten til å kunne melde seg inn igjen en gang i framtida er liten. Hvilken status DMK/AR5 da vil få er usikkert. Dersom Skog og landskap i denne situasjonen skal utføre et sentralt periodisk ajourhold av AR5, blir kostnadene omtrent som i dag, men man vil ikke få delt kostnadene med ajourføring av kartet eller innkjøp av ortofoto med de andre partene i Geovekst. Samtidig vil som nevnt abonnementskostnadene i Norge digitalt øke. Man vil heller ikke ha det formaliserte samarbeidet med den enkelte kommune i form av FDV-avtaler og tilgang til arenaer for kartfaglige samarbeid med Statens kartverk og den enkelte kommune. I tillegg vil foretakene få utgifter til kjøp av digitale kart for bruk i skogbruksplaner, sluttavvirkning i skog, arbeid med gjødselsplaner, DEBIO sin kontroll av økologiske arealer m.v. Oppsummert Det er mange usikkerhetsfaktorer rundt mulige konsekvenser ved å ha et fremtidig ajourhold på lavt nivå og en eventuell utmelding av Geovekst-samarbeidet. Usikkerheten er betydelig med hensyn på økonomien, men også stor hva gjelder de faglige konsekvensene. Dette er derfor en løsning SLF ikke anbefaler å gå videre med Middels nivå ajourhold av DMK/AR5 som i dag Middels nivå er definert som dagens situasjon, hvor DMK/AR5 etter planene er gjenstand for løpende administrativt ajourhold på kommunenivå og et mer omfattende periodisk sentralt utført ajourhold hvert 5. år som også bygger på tilgang til aktuelle digitale flybilder. Ajourføringen dekker alle typer endringer/omklassifisering av jordbruksarealer, samt nedbygging av skog, men vil også fange opp noen andre endringer i skogarealer og andre arealer. Dette alternativet tilsier ikke noen endringer i kartsamarbeidet, under forutsetning av at det avsettes nok midler til at landbruket kan delta på de løpende FDV-avtalene som inngåes på kommunenivå (dette omfatter både leveranse av periodisk ajourholdt AR5 og kontantbidrag). Generelle konsekvenser ved middels nivå Her vil bruk og nytte av kartgrunnlag arte seg i hovedsak som omtalt i Asplan Viak sin rapport. Asplan Viak problematiserer kommunenes evne til å drive godt løpende ajourhold. Skog og landskap antar dette er bedre enn hva som framgår i rapporten. Konsekvensene av et eventuelt dårlig løpende ajourhold i form av manglende eller feil i oppdateringene i kartet, vil rettes opp i det periodiske ajourholdet. Det er noe usikkerhet rundt fordeling av arbeidsmengde og kostnader mellom løpende og periodisk ajourhold. Dette er imidlertid ikke avgjørende for om dette alternativ bør anbefales, men tilsier at størrelsen på de midlene som avsettes sentralt, bør vurderes årlig. Arbeide med å styrke kommunenes arbeid med løpende ajourhold må videreføres. På noe sikt bør man forvente at rutinene vil være på plass, slik at det sentrale periodiske ajourholdet vil ha mindre fokus på å rette tekniske feil i datasettet fra kommunen (periodisk ajourhold omfatter harmonisering med andre datasett og eksisterende standarder, kvalitetssikring av det løpende ajourholdet og retting av andre feil og mangler). 70 Virkemiddelvurdering 2009