Deanu gielda Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda Tana kommune GEODATAPLAN FOR TANA KOMMUNE LS/UTV 19.OKTOBER 2010

2 Bakgrunn for planen Det har skjedd en rivende teknologisk utvikling innenfor bruk, framstilling og behov for geodata i samfunnet. Det gjør at det har blitt et gap mellom de løsningene kommunen har og det som forventes fra staten (lovgiver) og fra publikum. Utviklingsavdelingen i Tana kommune har i lengre tid hatt som mål å utarbeide en geodataplan for kommunen. Etter en periode med lav bemanning innenfor plan- og oppmåling, er disse fagområdene besatt og avdelingen har kunnet prioritere ressurser til ny satsing innenfor den kommunale geodataforvaltningen. Status/ nåsituasjonen Utfordringene kommunen står overfor i forhold til geodata er: Effektiv føring av matrikkelen. Vedlikehold av kartdata Oppdaterte kart, bygnings- og eiendomsinformasjon Effektiv forvaltning av kommunens eiendommer Oppdatert og digital informasjon om VA-ledninger Geodata er informasjon (data) som refererer til et bestemt sted eller geografisk område. Oppdatering av gårdskartene; en forutsetning for utbetaling av produksjonstilskudd. Adressering av alle bygg i kommunen Tilgjengelighet for ansatte Tilgjengelighet for publikum Bestilling av kart for publikum Tilgang til plandata Enkel tilgang til geodata ved søknader om kommunale tjenester Denne geodataplanen søker å møte utfordringene ovenfor, og vil bidra til at Tana kommune får en god forvaltning av geodata. Geodataforvaltning er imidlertid et område med behov for spesifikk fagkompetanse, der kommunen er sårbar fordi det er enkeltpersoner som sitter på kompetansen. Hovedmål Kommunen skal til enhver tid ha oppdaterte geodata tilgjengelig for internt bruk via intranett og for publikum via internett. Resultatmål 1) Anskaffe nødvendig programvare for lokal føring av matrikkelen med automatisk oppdatering mot sentral matrikkel. 2) Digitalt planarkiv skal være tilgjengelig på hjemmesidene til kommunen. 3) Alle kart- og plandata skal være tilgjengelige for publikum via internett og for den kommunale forvaltningen via et intranett. 4) Elektronisk bestilling av kart gjennom Infoland til bruk i ulike søknader. 5) Publikum skal være selvhjulpne i forhold til byggesaker via ByggSøk 6) Oppdatering av de digitale markslagsgrensene (AR5, tidligere DMK) gjennom gårdskartprosessen. 7) Digitalisering av det kommunale VA-nettet. 8) Fastsetting av entydig adresse for alle bygg i kommunen 9) Elektroniske skjema og søknadsprosedyrer for alle kommunale tjenester (landbrukssaker, gravemeldinger, barnehage, SFO osv.) 10) Et eget elektronisk arkiv med alle bygg- og eiendomsopplysninger. 11) Eksisterende bygg og eiendomsarkiv skal digitaliseres (eget prosjekt). 12) Innkjøp og bruk av programvare for 3D-visualisering av planer og viktige tiltak.

3 Kommunens oppgaver og ansvar i forhold til geodata De viktigste lovene i forhold til forvaltning av geodata er plan- og bygningsloven og matrikkelloven. I tillegg vil forskrifter til den nye geodataloven som trådte delvis i kraft , kunne stille nye krav til kommunen. Utdrag av de mest aktuelle paragrafene er angitt nedenfor. Plan og bygningsloven Kommunens oppgaver og ansvar er hjemlet i kap.2 i plan- og bygningsloven med tilhørende Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). Kapittel 2, ledd knytter seg til kart og stedfestet informasjon og lyder: Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. 2-2 omhandler kommunalt planregister og lyder: Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Matrikkelloven 5a: Matrikkelstyresmaktene Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. 21. Fastsetjing av offisiell adresse Kommunen fastset offisiell adresse. 29. Innsyn i matrikkelen Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg på førespurnad. Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som er nemnde i 9 (rettighetshaver) krev det. Geodataloven 4. Deltakende virksomheter Følgende virksomheter skal, ( ) delta i infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her: a) statlige, kommunale og fylkeskommunale organ 5. Offentlige geodatatjenester Deltakende virksomheter skal for spesifiserte geodata opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester.

4 Administrativ organisering av geodataforvaltningen Ansvarlig leder: Rådmannen Styringsgruppe: Formannskapet Plangruppe: Utviklingsavdelingen, Bygg- og anleggsavdelingen, Informasjons- og serviceavdelingen. Sekretærfunksjon: Utviklingsavdelingen Ansvar for ulike typer geodata: Utviklingsavdelingen har det administrative ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens geodata. Følgende opplisting viser hvilken type informasjon kommunen har ansvar for, og hvilke avdelinger som skal sørge for at den til enhver tid er oppdatert. Bygg og anleggsavdelingen: Kommunale veier Vann- og avløpsledninger Annen ledningsinformasjon Utviklingsavdelingen: Adresser Bygg Eiendommer Gårdskart (AR5, tidligere DMK (Digitalt MarkslagsKart) Geovekstsamarbeidet Et sentralt og viktig samarbeidsforum for kartlegging er Geovekst. Geovekst skal sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang, etter en felles standard, ajourholdes ett sted og brukes av mange. Samfinansiering gir mer kartdata for pengene. Partene i Geovekst er: V - Statens vegvesen E - Energiforsyningen K - Kommunene S - Statens kartverk T - Telenor Landbruket, i Finnmark representert ved fylkesmannens landbruksavdeling. Statens kartverk koordinerer samarbeidet. All nykartlegging i Tana kommune skjer gjennom samarbeidet i Geovekst, og Tana kommune vil være en aktiv part i dette samarbeidet. Det innebærer at Tana kommune vil inngå avtale med de andre partene i Geovekstsamarbeidet om forvaltning, drift og vedlikehold av kartdata. Kommunen vil påta seg ansvaret for å forvalte basene for eiendommer, bygg, veier og markslag (AR5), jf. vedlagte forslag til avtale for Tana kommune. Norge Digitalt Norge Digitalt (ND) er den overordnete samarbeidsplattformen for geodata i Norge. ND ble etablert som en oppfølging av stortingsmelding nr. 30 ( ). En hovedmålsetning er å formidle geodata til flere enn den som har etablert geodatasettet.

5 I Finnmark er det etablert ett hovedutvalg (Fylkesgeodatautvalget) og to underutvalg; Plan- og temadatautvalget og Basisdatautvalget. Utvalgene er i utgangspunktet rådgivende i forhold til tiltak som ønskes gjennomført. Tana kommune er deltager i Norge Digitalt og vil være en aktiv deltager i de prosessene som initieres i fylket. Grunnlagskart: Behov for kvalitet og nykartlegging Kvaliteten på kartdata defineres gjennom FKB-standarden. I denne standarden er det fire nivåer, A D, etter innhold og nøyaktighet på dataene. Mer informasjon om FKB finnes på følgende lenke: ction=articlefolder.publicopenfolder;id =5680 FKB-standarden (FKB = Felles KartdataBase). FKB-A: Målestokk 1: FKB-B: Målestokk 1: FKB-C: Målestokk 1: FKB-D: Målestokk 1: FKB-B: Tana kommune har behov for FKB-B kvalitet i de områdene der det kreves detaljert planlegging, dvs i sentrumsområdet: a) Strekningen Luovvtejohka (Luftjok) Ruossajohka (Korselva, Skiippagurra) b) Tana bru; Mohkeveaijohka (Vestre Seida) - Gassanjárga FKB-C: Det er behov for FKB-C kvalitet i hele Tanadalen og områdene langs sjøen. Dette er de områdene der det i dag er ØK-dekning (økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 el 1:10000). Kartverket i dette området er grunnlag for søknader om tiltak og beregning av produksjonstilskudd. Det er derfor behov for kart av høy kvalitet, men det er ikke behov for FKB-B standard. Innenfor dette området har Statens vegvesen behov for enkelte områder med FKB-B kvalitet. Her vil Tana kommune bidra, men vegvesenet må bære en forholdsmessig større del av kostnadene ved nykartlegging. N50 (turkart): I de øvrige delene av kommunen, dvs. fjellområdene, er det tilstrekkelig med N50 kartene. Disse kartene kan kompletteres med ortofoto hentet fra den nasjonale omløpsfotograferingen, som de siste årene har hatt en svært høy oppløsning. Plan for nykartlegging Det er behov for en kontinuerlig oppdatering av grunnlagskartene. Dagens kartgrunnlag er i stor grad basert på ØK-kartene som ble utarbeidet på 1970-tallet, og det er behov for en nykartlegging av hele kommunen gjennom konstruksjon av nytt grunnlagskart. Nykartleggingen skjer gjennom Geovekstsamarbeidet, der Tana kommune vil være en aktiv part. I samråd med Statens kartverk har Tana kommune valgt en strategi der områdene som har ØK-kart blir laserskannet i 2010/ Laserskanning gir grunnlag for svært nøyaktige høydedata (1 m høydekoter), og når en skanner store områder reduseres kostnadene pr enhet. Etter at laserskanningen er foretatt, vil det være et mål å oppdatere grunnlagskartene gjennom ny flyfotografering. Dersom kommunen etter den tid foretar et systematisk vedlikehold av kartgrunnlaget ved innlegging av alle nybygg og andre tiltak, vil det ikke være behov for en

6 omfattende nykartlegging på lang tid (20 40 år). Flyfotoene som framstilles gjennom den nasjonale omløpsfotograferingen, vil dekke behovet for nyfotografering, og være et tilstrekkelig grunnlag for fullstendig oppdatering av grunnlagskartene for områdene utenfor sentrum. Kommunen avsetter kr pr år til nykartlegging i regi av geovekstsamarbeidet i perioden Et prosjekt som gjennomføres et gitt år, kan faktureres over flere år. Nedenfor er kommunens prioritering angitt sammen med forventet år for gjennomføring. Den endelige prioriteringen og nykartleggingen vil avhenge av behovene til de andre partene i geovekstsamarbeidet. 2010: 1) Laserskanning av de bebygde delene av kommunen (Tanadalen med sidedaler og områdene langs sjøen) som grunnlag for nøyaktig høydekonstruksjon (1 m koter) 2) Kartlegging av elvedalen fra kommunegrensa mot Karasjok Roavvegieddi, FKB-C med 1m høydekoter: Tanaelva m/ E m på fjellsida av E6, samt et utvidet område i Leavvajohka, Borsejohka og Roavvegieddi. 2011: 3) Nykartlegging/ kartkonstruksjon i FKB-B standard for sentrumsområdet fra Luovvtejohka (Luftjok) til Ruossajohka (Korsbekken) med hytteområdet i Skiippagurra/Seidafjellet på østsiden og fra Mohkeveaijohka (Vestre Seida) til Lišmmajohka på vestsiden. 4) Nykartlegging FKB-C: Ruostáfielbma Smalfjord (4 forutsetter at Statens vegvesen tar en relativt stor andel av kostnadene) 2012: 5) Nykartlegging FKB-C: Roavvegieddi Lišmmajohka 6) Nykartlegging FKB-C: Polmak Ruossajohka (Korselva, Skiippagurra) 2013: 7) Nykartlegging FKB-C: Mohkeveaijohka (Vestre Seida) Gálbenjárga (Kaldbakknes) 8) Nykartlegging FKB-C: Luovvtejohka (Luftjok) Suoidnesuolo (Høyholmen) 9) Nykartlegging FKB-C: Suoidnesuolo (Høyholmen) kommunegrensa mot Berlevåg/Båtsfjord Etter 2013: 10) Nykartlegging FKB-C: Gohppi (Torhop) (Ruostáfielbma om 4 ikke gjennomføres i 2011) kommunegrensa mot Gamvik (Stuorrajohka) (gjennomføres etter at ny RV 98 er ferdigstilt) Oppmålingstjenesten Tana kommune vil ha oppmålingskompetanse i egen organisasjon for å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen, og for at kommunen selv skal ha hånd om forvaltningen av geodata. For at oppmålingstjenesten skal tilfredsstille de faglige kravene fastsatt med hjemmel i matrikkelloven, kreves det ny programvare til dokumentasjon av oppmålingene. Dette er lagt

7 inn i budsjettet for Det vil være behov for tilsvarende mindre beløp til ny og forbedret programvare i årene som kommer. CPOS CPOS er en korreksjonstjeneste for satelittbasert oppmåling. Baser er etablert på nøyaktig innmålte steder i fylket. Tjenesten gjør at landmåleren oppnår svært god presisjon (cmnøyaktighet) i de områdene som er dekket av stasjonene. Det er etablert en stasjon på taket av Tana rådhus, og det er mulig for Tana kommune å abonnere på denne tjenesten. Det vil forenkle oppmålingen ved at det ikke er nødvendig å sette opp flere basestasjoner når landmåleren er ute i felt. Han kan basere seg på signalene fra basestasjonen. Kostnadene ved denne tjenesten er ikke større enn at det kan tas inn i driftsbudsjettet. Tana kommune vil prøve ut ordningen sommeren Mer informasjon om CPOS finnes på følgende kopling: Geodataprosjektet I 2009 fikk Tana kommune midler fra Difi (Direktoratet for fornying og IKT) og fylkesmannen til et kommunalt geodataprosjekt. Gjennom dette prosjektet vil Tana kommune ta et langt skritt i forvaltningen av geodata og gjøre dem tilgjengelige for publikum. Prosjektet kom først i gang i juni 2010 og vil være avsluttet innen utgangen av Da vil tjenestene være i ordinær drift. Tabellen nedenfor er en oversikt over de enkelte delene av prosjektet. Tabell 1:Geodataprosjektet Nr Res.mål. Tjeneste/ tiltak 1 1 GIS/LINE Lokal Matrikkel 2 2 Digitalisering og vektorisering av arealplaner 2 Innføre GIS/LINE planarkiv 3 3 Kartdata tilgjengelig for publikum (GIS/LINE WebInnsyn) 3 Kartdata tilgjengelig for internforvaltningen (GIS/LINE WebIntranett) 4 3 Datamaskin tilgjengelig for publikum 5 3 Integrasjon mellom ephorte og GIS/LINE 6 5 Elektronisk byggesaksbehandling (ByggSøk) Framtidige behov Tabellen nedenfor viser de tiltakene kommunen vil arbeide med framover. Tabell 2:Framtidig arbeid med Geodata Prioritet Res.mål. Tiltak 1 6 Oppdatering av markslagsgrensene (gårdskartprosessen) 2 7 Oppmåling og fulldigitalisering av det kommunale VA-nettet. 2 7 Innkjøp av GISLINE VA for bedre oversikt og kontroll med VA-nettet. 3 8 Adressering av alle bygg i kommunen. Gjennomføres som et eget prosjekt. 4 9 Utvikle kommunens hjemmeside på internett med kart- og geodatainformasjon til bruk i elektroniske søknadsprosedyrer for alle kommunale tjenester, eks. tomt, skole, SFO, barnehage, institusjonsplass, landbruk m.m

8 5 10 Oppretting av et digitalt arkiv med all eiendoms- og bygningsinformasjon 6 11 Digitalisering av eiendoms- og bygningsinformasjon fra bygg- og eiendomsarkivet. Gjennomføres som et eget prosjekt Innkjøp av programvare for behandling av 3D- data og 3D-visualisering av kart- og plandata. Uprioritert Framskaffe, kvalitetssikre og tilrettelegge temadata for publisering på internett. Følgende tema kan være aktuelle: Reiseliv, friluftsliv, motorferdsel, miljøstatus (natur og miljø/ forurensing) m.m. Kostnader og finansiering Tabell 3:Kostnader og finansiering År Tiltak Kostnad Eksternt Kommunen 2010 Geodataprosjektet Ny programvare (oppmåling) Kartlegging i Geovekstregi Digitalisering av VA-nettet (eget arbeid) Gårdskartprosessen Kartlegging i Geovekstregi Ny programvare (oppmåling) Adresseringsprosjekt (eget arbeid) Digitalisering av eiendoms- og bygningsinformasjon Fulldigitale kommunale søknadsprosedyrer Kartlegging i Geovekstregi Temadata og kart Kartlegging i Geovekstregi Kartlegging i Geovekstregi SUM Evaluering og revisjon Geodataforvaltningen og -planen evalueres og revideres hvert 2.år som grunnlag for budsjettarbeidet. Første evaluering og revidering vil skje høsten 2012.