det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

Transkript

1 geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid = det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Terje Nuland, geodataavdelingen

2 Det offentlige kartgrunnlaget ØK FKB DOK Lover forskrifter veiledning til forskrifter Konsekvenser (for kommunene) Effekt (for publikum, profesjonelle aktører) Eksempel på forvaltningsløsning Terje Nuland, geodataavdelingen

3 med lov skal land byggjast PBL Plan- og bygningsloven 2-1. «Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven.» Kart- og planforskriften 5. «Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private formål.» Kart- og planforskriften 14. «Alle har rett til gratis å gjøre seg kjent med innholdet i kommunens planregister og det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen skal herunder sørge for at informasjon fra digitalt planregister er elektronisk tilgjengelig i form av søke- og visningstjenester på Internett. Informasjon fra planregister med planoversikt skal også være tilgjengelig på Internett.» Geodataloven $ 4. «Følgende virksomheter skal, så langt de produserer, bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her: a) Statlige, kommunale og fylkeskommunale organ b) Andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende organ c) Andre rettssubjekter som utfører offentlige forvaltningsoppgaver iht. til lov». Geodataloven 5. «Deltakende virksomheter (stat og kommune) skal for spesifiserte geodata opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester. Søketjenestene skal være gratis tilgjengelige for allmennheten.» Geodataforskriften 2. Forskriften gjelder virksomhetens (stat og kommunens) geodatasett som er nødvendige for virksomhetens offentlige oppgaver, og tilhørende geodatatjenester, og omfatter:... Forskriften gjelder også geodatasett som inngår i det offentlige kartgrunnlaget og kommunalt planregister, jf. plan- og bygningsloven 2-1 og 2-2. Geodataforskriften 6. «Deltakende virksomheter og virksomheter etter 1 andre ledd (stat og skal sørge for at geodatasett og tilhørende geodatatjenester kan virke sammen med andre geodatasett og geodatatjenester uten gjentatte manuelle inngrep» kommune) Terje Nuland, geodataavdelingen

4 Liste over mulige DOK-data - liste fra departementet over identifiserte datasett der det skal gjøres tiltak for å få fram godkjente DOK-data Terje Nuland, geodataavdelingen

5 Eksempel på forvaltningsløsning for DOK-data - GisLine kartforvaltning (NORKART) Terje Nuland, geodataavdelingen

6 Terje Nuland, geodataavdelingen

7 Terje Nuland, geodataavdelingen

8 Terje Nuland, geodataavdelingen

9 Terje Nuland, geodataavdelingen

10 Terje Nuland, geodataavdelingen

11 Terje Nuland, geodataavdelingen

12 Terje Nuland, geodataavdelingen

13 Terje Nuland, geodataavdelingen

14

15 UML (Unified Modelling Language) Terje Nuland, geodataavdelingen

16 UML= Er et sett med byggeklosser som gjør det mulig å modellere alle viktige sider ved et programvaresystem. Fire hovedfunksjoner: Visualisere Spesifisere konstruere dokumentere Terje Nuland, geodataavdelingen

17 uml UML [1] er et modelleringsspråk The Unified Modelling Language. Eller litt mer pragmatisk sagt det er det settet med byggeklosser som gir oss muligheten for å modellere alle viktige sider ved et programvaresystem. Det er et modelleringsspråk fordi det gir oss et vokabular i form av symboler og et sett med regler for hvordan disse symbolene kan brukes for å vise konsepter og den fysiske representasjon av systemet. Vi bruker UML til fire ting. Vi bruker det til å visualisere, spesifisere, konstruere og dokumentere programvaresystemer. UML er et utgangspunkt for å realisere systemer fordi modellene direkte kan avbildes i programmeringsspråk som Java og C++. Historie: Objektorientering er relativt ungt. Mange personer har bidratt med metoder og tilhørende modeller. Blant disse mange er de som er blitt kjent som de tre amigos, nemlig Grady Booch, James Rumbaugh og Ivar Jacobson. UML er resultatet av at disse tre har samordnet (unified) sine metoder og notasjoner i et felles språk. Grady Booch var sterk på design og er kjent for å ha utviklet et rikt modelleringsspråk. James Rumbaugh står bak OMT (Object Modeling Technique) som var sterk på analyse. Ivar Jacobson er kanskje mest kjent for sine Use Case og OOSE som legger sterk vekt på å modellere oppførsel (funksjonalitet). Videreutviklingen av UML foregår nå i regi av Object Management Group (OMG). Mange personer bidrar til videreutviklingen av UML. I 2005 ble revisjon 2.0 offisielt lansert. Terje Nuland, geodataavdelingen