Reguleringsplan for Flesland næringsområde

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 8. sept Reguleringsplan for Flesland næringsområde Figur 1: A-labs illustrasjon av forslag til masterplan for området i parallelt oppdrag levert mai BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 110 m.fl., bnr. 3 m.fl., Flesland næringsområde, Detaljregulering Plan nummer av 98

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN Fremdrift for plan- og utredningsarbeidet Oppstartsmøte Offentlig høring av planprogram Informasjon til berørte parter Fremdriftsplan GJELDENDE PLANSTATUS OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Fylkes(del)plan Fylkesplan for Hordaland Kommuneplan/kommunedelplan Kommuneplan Kommunedelplan Birkeland, Liland og Espeland Reguleringsplaner Lønningen industriområder, plan nummer Lønningen 2 industriområder, plan nummer Ytrebygda, gnr 109 bnr 14, Bergen Lufthavn plan nr Reguleringsplan for bybanen, plan nummer Temaplaner Rikspolitiske retningslinjer Samordnet areal og transportplanlegging Barn og planlegging BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Avgrensning Tilstøtende arealers bruk/status Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko og sårbarhet Privatrettslige bindinger UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Innledning Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av alternativene Tidsplan for gjennomføring... 34

3 7.3. Offentlige og private TILTAk som er nødvendige for at tiltaket kan gjennomføres Forholdet til overordnede planer Fylkeskommunale planer Kommunale planer Beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunnsforhold Tiltakets virkninger Miljøvirkninger Landskap Samfunnsvirkninger Sammenstilling av virkningene Avbøtende tiltak Behov for nærmere undersøkelser Oppfølging Konklusjon med sammenstilling av konsekvenser BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Reguleringsformål Byggeformål Næringsbebyggelse (N)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kombinert bebyggelse og anleggsformål (forretning/kontor/hotell) (K/B/A1 og 2) Kontor (K1 og K2) Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasje(r) Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko og sårbarhet Rekkefølgebestemmelser KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Fylkes(del)plan Kommune(del)plan Rikspolitiske retningslinjer EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOER TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD KULTURMINNER FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO og SÅRBARHET INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN UTTALELSER OG MERKNADER Fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser kommunen Fra Private FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR

4 4 1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet for Flesland Property AS, av Opus Bergen AS. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for næringsbebyggelse med høy standard og høy utnyttelse, samt et større hotellanlegg med konferansedel. Regulering av gnr 110 bnr 79 og 82 har skjedd i samråd med eierne Dolviken Eiendom AS og Birkebeiner Eiendom AS. Flesland Property AS har ervervet tomteområder og inngått avtale om tomteområder for de eiendommer som omfattes av reguleringsplanen. I forkant av eiendomserverv har det vært gjort avklaringer med Avinor om at dette var områder Avinor ikke hadde interesser i. Planområdet ligger i Ytrebygda bydel, nær Flesland lufthavn og fremtidig bybaneterminal der. Planområdet er 130 daa stort. Området er del av I/K/L10 i Kommuneplanens arealdel og foreslås regulert til Næring, Forretning/kontor og Kombinert bebyggelse og anleggsformål (forretning/kontor/handel). Utnyttelsesgraden for byggeområdene varierer fra 250%-BRA til 341 %-BRA.

5 5 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ytrebygda Flesland Gnr 110 m.fl bnr 1 m. fl. Gjeldende kommuneplan : Avsatt til industri, kontor og lager Flesland Property AS Flesland Property AS Opus Bergen AS Ny plans hovedformål Kontor, hotell, forretning, næring og naturområde. Planområdets areal i daa 129,5 daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca m 2 Aktuelle problemstillinger Vegløsninger, avgrensning mot (støy, byggehøyder, o. l.) naturområdet, automatisk fredet kulturminne Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei

6 6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planarbeidet ble startet etter oppstartsmøte i Bergen kommune, i den hensikt å åpne for næringsbebyggelse med høy standard og høy utnyttelse, samt et større hotellanlegg med konferansedel. Flesland Property AS har ervervet tomteområder og inngått avtale om tomteområder for de områder som omfattes av reguleringsplanen. I forkant ev eiendomserverv har det vært gjort avklaringer med Avinor om at dette var områder Avinor ikke hadde interesser i. Utvikling av næringsvirksomhet nær opp til terminalområdet ved flyplassen og terminal for bybanen er i seg selv bærekraftig. Det er økende etterspørsel etter kontorareal for virksomheter som har nasjonale og internasjonale oppgaver og markeder, der reisevirksomheten er sterkt medvirkende til lokaliseringsvalg. Gjennom kommuneplanlegging og pågående kommunedelplan-arbeid åpner Bergen for nye utviklingsområder som kan ivareta denne etterspørselen. Figur 2 Illustrasjon hentet fra Links bidrag til parallelt oppdrag om masterplan for Flesland næringsområde.

7 7 4. PLANPROSESSEN 4.1. FREMDRIFT FOR PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET Oppstartsmøte Oppstartsmøte med fagetaten ble avholdt 14. desember Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune 14. desember Fagetaten anbefaler oppstart med følgende føringer: Den private reguleringsplan- prosessen må koordineres i forhold til kommunedelplanarbeidet for Ytrebygda Blomsterdalen. Etat plan- og geodata anbefalte at det private planforslaget først utformes rundt og åpent, og så justere det inn etter hvert Plan- og geodata foreslår samarbeidsmøter for de pågående planprosessene. Etat for byggesak og private planer ønsker også å være med på disse møtene. I forhold til kommunedelplanen ble følgende tema spilt inn til den private planen: - Området er avsatt som I/K/L -område og oppstart av privat plan er greit for disse formålene. - Det vil bli stilt krav om grøntstruktur - Atkomst til området: Hovedatkomst fra Flyplassveien i nord, eventuelt ny atkomst fra øst. - Kollektivbetjening vil bli vektlagt. - Aktuelt å innpasse idrettshall ved dette område, i tilknytning dagens idrettsbane på Liland. - Liland skole vurderes flyttet på sikt - som en følge av fremtidig rullebane II ( støy). - I K-delplanen vil det bli gjennomført grovmasket KU. Reguleringsplanen krever en mer detaljert KU. Omfanget av KU-en bør avklares nærmere, blant hvor mye av tilstøtende arealer som må vurderes. Etat for private planer opplyser om at utbyggingsavtaler kan bli aktuelt i tilknytning til gjennomføring Offentlig høring av planprogram Planprogrammet ble lagt ut til offentlig høring 4. februar 2011, med merknadsfrist 20. mars Det kom inn 14 merknader som er lagt ved forslag til planprogram og som er oppsummert og kommentert i eget merknadsskjema. Her gjengis kort de endringer som er gjort i forslag til planprogram på bakgrunn av merknadene: - Fylkeskonservatoren gjør klart at det vil bli stilt krav om kulturminneregistreringer. Dette er nå presisert i planprogrammet. Det er gjennomført registrering av Hordaland fylkeskommune som del av planarbeidet. - Samferdselsetaten ber om trafikksikkerhet beskrives i eget punkt med fokus på myke trafikkanter og universell utforming. Dette har ligget inne i programmet, men er nå gjort til eget punkt i planbeskrivelsen.

8 8 Følgende merknadsstillere har bedt om at deres eiendommer tas ut av planområdet: - Dolviken eiendom gnr 110 bnr 79 - Helga Mundal gnr 111 bnr 6 og Erling og Kristian Liland gnr 111 bnr 1 og 39 Opprinnelig vurderingen av dette er at eiendommene ikke bør tas ut av planområdet. 111/6 og 39 samt 110/79 bør være med, fordi disse eiendommene kan bli berørt av det fremtidige vegsystemet. 111/1 og 39 bør være med fordi det på disse eiendommene skal reguleres en idrettshall, arealformålet er i samsvar med gjeldende kommuneplan. I samråd med Bergen kommune ble planområdet endret, og området for fremtidig idrettshall tatt ut. I forbindelse med endring av planavgrensning, ble eiendommene 111/1, 6, 39 og 109 tatt ut av planområdet. Dessverre ble planprogrammet liggende i fagetaten i over et år uten at det ble behandlet. Først ble planprogrammet vedtatt at byrådet, tre måneder etter at planen første gang ble levert inn til offentlig ettersyn. Byrådet gjorde følgende vedtak: a. Planbeskrivelsen må inneholde vurderinger av hva som er de mest hensiktsmessige reguleringsformål innenfor de ulike deler av planområdet. b. Planbeskrivelsen må inneholde vurdering av konsekvenser av eventuelle funn av kulturminner innenfor planområdet. c. Lønningsveien vil få en viktig funksjon og utredning av vei- og trafikkspørsmål må baseres på pågående utredninger i Kommunedelplan Birkeland, Liland, Ådland og Espeland om hoved- og lokalveistrukturen i området. d. Utredning av «høyt alternativ» baseres på % BRA= INFORMASJON TIL BERØRTE PARTER Det har vært avholdt individuelle møter og/eller samtaler med de fleste naboene og grunneierne innen planområdet i forhold til planarbeidet. På grunn av den langvarige prosessen som har for å oppnå enighet med naboplanen Bergen lufthavn om veiløsninger har det ikke vært avholdt felles nabomøte før 1. gangs levering av planforslaget til kommunen. Det planlegges avholdt nabomøte i forbindelse med offentlig høring. Det er oppnådd enighet med Avinor om veiløsning FREMDRIFTSPLAN Fremdriftsplanen viser den lovpålagte prosessen videre for plan og utredningsarbeidet. Planarbeidet Informasjon og Kommunal behandling Fremdrift medvirkning Utarbeiding av planprogram Levert kommunen Varsling oppstart av Kunngjøres til 4 februar 2011 reguleringsarbeidet allmennheten. Innspill og høring av forslag fra offentlige etater og

9 9 til planprogram involverte parter. Behandling av merknader og fastsetting av planprogram. Utarbeiding av KU og Reguleringsplan Møter med Avinor Bergen kommune, planavd og byrådet. Levert kommunen juni 2012, revidert april og juni Første gangs behandling av KU/Reguleringsplan Offentlig høring reguleringsplan og KU Offentlige etater Åpne møter Allmennheten Bergen kommune, planavd. 12 uker 6 uker 2. Gangs behandling reguleringsplan og eventuelle tillegg KU * Gjennomgang av merknader Prosess med involverte parter før endring av plan Høst 2013 Vedtak KU og reguleringsplan Bystyrebehandling av reguleringsplan Vinter/vår 2014

10 10 5. GJELDENDE PLANSTATUS OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1. FYLKES(DEL)PLAN Fylkesplan for Hordaland Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetting under areal og miljømål: Næringsutvikling Under kapittel 5 om næringsutvikling i Fylkesplan for Hordaland står følgende: Hordaland og Bergen skal fremstå attraktivt for lokalisering av hovedkontorfunksjoner. ( )Talet på nyetableringar i regionen skal aukast. Transport, areal og miljø Under kapittel 8.3 Arealpolitiske virkemidler står det: I vekstkommuner i Bergensregionen skal ein unngå spreidd bustadbygging utan tilknytning til overordna kollektivnett. Det skal leggjast til rette for høvelege næringsareal i kommuneplanlegginga. Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogeleg transportbehov, særleg i Bergensregionen KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Kommuneplan I kommuneplanens arealdel for Bergen ( ) er planområdet angitt som del av næringsområdet I/K/L 10. ). Iht. retningslinjene til kommuneplanens arealdel, 22, er det et overordnet mål å øke utnyttelsen av sentralt beliggende næringsområder ved de viktigste kollektivaksene. I disse områdene prioriteres næringer med høy tetthet av arbeidsplasser. Figur 5.3 Kommuneplankart, plan Plankart til 2. gangs behandling.

11 11 Figur 5.2 Kommuneplanens arealdel - tegnforklaring. Også i ny kommuneplan for Bergen ( ), planid , ikke trådt i kraft grunnet innsigelse, er planområdet vist som I/K/L. Andre bestemmelser i kommuneplanen som har særlig interesse her: - 5 Utbyggingsavtaler - 7 Universell utforming - 8 Risiko og sårbarhet - 11 Biologisk mangfold - 12 Kulturminner og kulturmiljø - 13 Støy - 14 Energi - 18 Vann, avløp og overvannshåndtering - 24 Grønnstruktur - Landbruks-, natur- og friluftsområder. Det vil bli henvist til de aktuelle bestemmelsene der det er relevant i planbeskrivelse og konsekvensutredning.

12 12 Planområdet ligger i sone P4, som i kommuneplanen , er gitt følgende parkeringsdekning i bestemmelsenes 15: Tabell for Beregnings- Sykkel Bil P1 Bil P2 Bil P3 Bil P4 parkeringsplasskrav grunnlag Bolig 100 m2 bra 2 1-1,2 1,2-1,4 1,2-1,6 1,4 Forretning, handel, kjøpesenter 1000 m2 bra Kontor 1000 m2 bra 7 2/1/0* Industri / verksted 1000 m2 bra Lager / engros 1000 m2 bra Restaurant / pub / kafé 1000 m2 bra Mosjonslokaler 1000 m2 bra Hotell 10 gjesterom Småbåthavn 10 båtplassr Bensinstasjon, gatekjøkken Årsverk 0 0 0, Sykehus 10 senger sykehjem 10 senger Barnehage/barnepark 10 Barn 1 0,3-0, ,5 3-5 Skoler (grunn- og videregående) 10 Årsverk Universitet/høyskole 10 Årsverk , Idrettsanlegg 10 Personer 2 0 0, Forsamlingslokale (kino/teater, 10 Sitteplass kirke ) Krav til parkering for bolig og sykkelparkering er minimumskrav. Der krav er oppgitt som et intervall mellom to tall er laveste tall minimumskrav og høyeste tall maksimum for antall plasser Kommunedelplan Birkeland, Liland, Ådland og Espeland Planid: En kommunedelplan er under utarbeidelse. Denne er kraftig forsinket og planlagt lagt ut til offentlig ettersyn i februar Kommunedelplanen skal blant annet avklare det overordnede veisystemet mellom Blomsterdalen, Liland, Lønning og Espehaugen og Flyplassveien. Det har i løpet av planprosessen vært tett dialog med kommunen for å få samsvar mellom kommunedelplan og reguleringsplan hva angår veiløsningene REGULERINGSPLANER Det meste av planområdet er uregulert, men planområdets ytterkanter overlapper flere reguleringsplaner.

13 Lønningen industriområder, plan nummer Figur 5. 4 Utsnitt plankart for Lønningen Industriområde. Plan vedtatt i Området sør for planområdet (blå grense) er regulert til industri Lønningen 2 industriområder, plan nummer Figur 5. 5 Utsnitt av plankart plannr Foreslått plangrense i blått Ytrebygda, gnr 109 bnr 14, Bergen Lufthavn plan nr

14 14 Figur 5. 6 Utsnitt plankart Flesland lufthavn. Forslag til plangrense i blått. Reguleringsplanen for Bergen Lufthavn ble vedtatt av bystyret i Bergen med blant annet følgende føringer: Reguleringsplan for bybanen, plan nummer Reguleringsplanen for Bybanen ble vedtatt av bystyret i oktober Planen opererer med to ulike traseer frem til flyplassen. Under vises plankart for stasjon under ny terminal. Det er avklart at Bybanen får terminale som endestasjon. Den skal stå ferdig i Avstand fra nordre del av planområdet til stasjonen er i underkant av 200 meter i luftlinje.

15 15 Figur 5. 7 Utsnitt av plankart bybaneplanen for endestasjon under fremtidig terminal på flyplassen. Plangrense for Flesland Næringsområde markert med blå strek TEMAPLANER Det er utarbeidet en rekke temaplaner, tematiske kommunedelplaner, kartlegging/ registreringer og befolkningsundersøkelser for Bergen. Disse er ment å skulle legges til grunn for all planlegging. De mest aktuelle temaplaner/undersøkelser/prinsipper for dette planområdet er: - Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen Handlingsplan for bedre luftkvalitet (2007) Der det er relevant, er det vist til disse temaplanene under beskrivelse av temaet RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Samordnet areal og transportplanlegging De Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har følgende målsetting og må tas hensyn til i den videre planleggingen: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og

16 16 bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene Barn og planlegging Viktige nasjonale mål er: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Følgende krav til fysisk utforming skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

17 17 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1. BELIGGENHET Planområdet ligger i Ytrebygda bydel, like sørøst for terminalbygget på Felsland flyplass. Planområdet ligger sør for Lilandsvegen, øst for Lønningsvegen og nord for Lønninngflaten og er på ca. 130 daa. Figur 6.1 Planområdet markert med blå strek (Vist avgresning er ikke nøyaktig). Planområdet omfatter følgende gårds- og bruksnummer: Gnr/bnr Størrelse i m2 110/1 Deler av 110/ /6 Deler av 110/ / / / / / / / / / / / / /9 5057

18 18 111/ / / AVGRENSNING Planområdet grenser mot Lilandsvegen og Lilandshaugen i nord, i øst grenser det mot gården Liland, mot sør grenser det mot næringsområdet Lønningen og mot vest grenser det mot samme område. Planavgrensningen er endret etter varsling om oppstart, slik figurene viser. Figur 6.2 Varslingskartet. For endring, se figuren under.

19 19 Figur 6.3 Ny plangrenser. Plangrensene er justert i samråd med fagetaten i Bergen kommune. Som følge av behov for samordning med Avinors plan i forhold til vegløsning er planområdet utvidet noe i området som avsettes til veg mot nord TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Områdene mot vest er regulert til næringsformål og er i bruk til industri, kontor og lager, samt parkering tilknyttet flyplassen. Områdene mot sør er regulert til industri og er i bruk til industri, kontor og lager. I kommuneplanen er området lagt ut til industri, kontor og lager (I/K/L). Deler av områdene i nord er regulert til flyplassformål, mens resten av områdene mot nord og øst fortsatt er LNF-område.

20 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Tabellen under gir en oversikt over eksisterende bebyggelse i planområdet. Det ligger fire eneboliger i området, alle bebodd. De to lagerbygningene i området er i bruk til parkering. Gnr/bnr Bygninger BRA 110/4 Garasje /15 Garasje /16 Hus for dyr/landbr/silo Hus for dyr/landbr/silo Annen bygning 110/22 Enebolig (1955) Garasje Annen bygning /24 Enebolig (1982) /26 Enebolig (1963) /27 Garasje/anneks /82 Lager/kontor /9 Garasje/anneks Garasje /48 Lagerbygning /106 Enebolig (1912) Garasje/anneks Garasje Figur 6.4 T.v. Lagerbygg på 111/48 som er tatt i bruk til parkering. T.h. ulike landbruksbygninger på 110/16 Figur 6.5 Lager-, produksjons- og kontorbygg på gnr 110 bnr 82.

21 21 Figur 6.6 Enebolig på gnr 111 bnr TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Landskapstypen som dekker et større areal rundt planområdet er særpreget av langsmale åsrygger og koller. I og ved planområdet ligger landskapstypen i et mer åpent og sammenhengende åslandskap, med koller og mindre åpne dalsøkk. Innenfor planområdet finnes det mange småkoller og skrenter. Noen av de opprinnelig naturlige skrentene i nord og vest er tidligere sprengt ut og gjort brattere i forbindelse med vegbygging og/eller utbygging SOLFORHOLD Området ligger vestvendt og har gode solforhold VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet består av mye skog, både løvskog og blandingsskog. Kollene er i stor grad skogkledde. Innenfor planområdet ligger ett gårdsbruk som ikke driftes. Tidligere slåttemark og utmark bærer preg av gjengroing. Noen åpne gressflater finnes fortsatt, men inn mot skogsområdene er vegetasjonen tett GRØNNE INTERESSER Det meste av planområdet er i kommuneplanen avsatt til industri, kontor og lager. I temakartet grønne interesser er det lagt inn en grønn korridor diagonalt gjennom planområdet fra øst til vest. Den grønne korridoren er lagt inn i reguleringsplanen for hotelltomten rett sørvest for planområdet, slik kartet under viser.

22 22 Figur 6.7 Plankart Hotell Lønningen plan nummer Grønn etat skriver i sin merknad til planprogrammet: Det må legges til rette for en grønn korridor og nord/sørlig retning som kan fungere som viltpassasje og en korridor i øst/vestlig retning som binder sammen grønnstrukturen øst for Lønningsbekken med Såtemyranen nordøst for planområdet, via idrettsanlegget øst i planområdet. Rapporten Arealanalyse sør for Flyplassvegen viser denne grønne korridoren som skiltet sti og gangvei fra Såtamyrene i øst frem til Lønningen gård i øst. Korridoren går på østsiden av Ljosarhaugen, det mest dominerende landskapsdraget i planområdet. Nordvest i planområdet er et lite areal regulert til vegetasjonsskjerm rundt flyplassen. I forslag til reguleringsplan for ny terminal på Flesland flyplass er denne haugen foreslått planert for å gi plass til vei fra terminalen.

23 23 Figur 6.8 Arealanalyse sør for Flyplassvegen: Utsnitt av Friluftsliv registreringskart I den samme arealanalysen er planområdet gitt B-verdi hva angår tilgjengelighet til mulige friluftsområder. Egne observasjoner i området og opplysninger hentet inn fra tidligere grunneier i planområdet tilsier at det særlig er den sørøstlige delen av planområde som er mye brukt som friluftsområde og da først og fremst av to barnehager og skolen i nærområdet. Figur 6.9 Utsnitt av kart hentet fra Arealanalyse sør for Flyplassvegen.

24 KULTURMINNEVERDIER Innenfor planområdet er det under arkeologisk registrering gjort et funn av en eldre hustuft, datert til eldre jernalder. Kulturminnet er med det automatisk fredet iht. Kulturminneloven 4. Kulturminnet er per i dag eneste kjente romertidstuft i Bergen. Like utenfor planområdet, mellom Lilandshaugen i nord og Kongshaugen i sør, ligger Lønningen hovedgård. På gården står i dag to eldre bygninger oppført på 1700-tallet. Bygningene er meldepliktige iht. Kulturminneloven 25. Kulturminnet foreslås i vedtatt reguleringsplan for Flesland flyplass flyttet til annen tomt, fortrinnsvis i samme bydel VEI OG TRAFIKKFORHOLD Planområdet er omkranset av fylkesveg 176 Lilandsvegen i nord, og de kommunale vegene Lønningsvegen i vest og Lønningsflaten i sør. Lilandsvegen med en oppgitt ÅDT på 600 forbi planområdet, er en enfelts vei uten fortau med fire meters bredde. Lønningsvegen er en to felts veg med gang og sykkelfelt på østsiden av veien. ÅDT er beregnet av Bergen kommune til Lønningsflaten er en tofelts veg med fortau som er tilkomstvei til næringsområdene og idrettsanlegget til Gneist. Vegen som er en blindvei har fortau. ÅDT er ikke kjent Figur 6.10 Trafikkbelastning og ulykkesbelastning. Kilde: Nasjonal vegdatabank og Bergen kommune. De grønne prikkene markerer trafikkulykker med lettere personskader i årene 2000 til 2007 Det er i trafikkanalysen Rambøll har gjort for Avinors reguleringsplan gjort beregninger av trafikkbelastningen i området for trafikken i makstimen morgen og

25 25 ettermiddag og disse viser at det ikke er forsinkelser grunnet kødannelse på veiene rundt planområdet. Figur 6.11 Trafikkbelastning fra Rambølls trafikkanalyse Flesland lufthavn. Trafikksikkerhet Tallene for trafikkulykker langs vegene i planområdet viser at det har vært en trafikkulykke med lettere personskade i krysset lønningsflaten/lønningsvegen i årene I trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune er Liland skole definert som et utrygghetspunkt og i planen skal trafikksituasjonen utredes. Det skal vurderes vurderes å etablere en avstigningslomme for privatbiler som frakter elever til skolen. Utover dette er det ikke foreslått trafikksikkerhetstiltak i innenfor planområdet. Gang og sykkelveger Det er bygget gang- og sykkelveg langs Lønningsvegen og det er fortau langs Lønningsflaten. Lilandsvegen har fortau fra Liland skole og sørøstover. I strategiplan for sykkeltiltak frem til 2019, ligger det ikke inne forslag om nye gang- og sykkelveier langs veistrekningene nevnt i denne planen. I vedtatt reguleringsplan for Bergen Lufthavn er det i illustrasjonsplan laget et nett av gang- og sykkelveiforbindelser til den nye terminalen både fra nord og sør.

26 Adkomst - planområde markert med røde piler (Vist planavgrensning er ikke nøyaktig) STØY Støybildet i planområdet vil være sammensatt av flere ulike støykilder. Flystøy vil være den dimensjonerende støykilden. SINTEF har på vegne av Avinor beregnet støysonekart ved Flesland for situasjoner i 2006, 2016 og For situasjonen i 2006 ligger planområdet i gul sone etter T For situasjonen er beregninger utført med to rullebaner. Planområdet ligger i rød sone som betyr et støynivå høyere enn Lden 62 db. Det bemerkes at situasjonen for 2050 ikke har med planlagt utvidelse av flyplassen. Imidlertid dimensjoneres flystøysonene av flybevegelser i form av avgang/ankomst, og ikke flybevegelser på bakke. T-1442 legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. T gir grenseverdier for utendørs støynivå ved bygninger med støyfølsomt bruksformål som boliger og skoler, men ikke for næringsbygg. For innendørs støynivå viser retningslinjen til krav i Teknisk forskrift. Veilederen til forskriften (REN 97) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike

27 27 bygningstyper" for tallfestet grenseverdier. Norsk standard NS 8176 omhandler vibrasjoner fra samferdselskilder og angir grenseverdier for komfortnivå OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Kollektivtrafikk Rute 56 og 57 passerer planområdet langs Lønningsvegen. Bussrutene har henholdsvis 5 og 6 avganger i døgnet i hver retning. Fra 2015 skal bybanen mellom Bergen lufthavn og Bergen sentrum stå ferdig. Det planlagte bybanestoppet skal ligge i den nye terminalen. Avstanden fra planområdet vil variere mellom 150 og 700 meter i luftlinje, avhengig av hvor i planområdet en måtte befinne seg. Bybanen vil få avganger hvert 6. minutt. Figur 6.16 Sirkelen har sitt senterpunkt i planlagt bybanestopp og en radius på 700 meter og viser at det meste av planområdet ligger innenfor denne avstanden til stoppet VANN OG AVLØP Det er flere vann- og avløpsledninger i ormådet. Det er utarbeidet VA-rammeplan av Asplan Viak AS ENERGI Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.

28 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Reguleringsplanen for Bybanen ble vedtatt av bystyret i oktober Planen opererer med to ulike traseer frem til flyplassen. Avstand fra nordre del av planområdet til stasjonen er i underkan av 200 meter i luftlinje. Reguleringsplanen er en ren næringsplan. Skoledekningen i området anses ikke som relevant for planutredningen. Tall fra Bergen kommunes skolebehovsplan og barnehageplan er lagt til orientering. Figur 6.17 Hentet fra skolebehovsplan Figur 6.18 Hentet fra barnehageplan RISIKO OG SÅRBARHET ROS-analyse Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området