Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid:15:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, 19.6.2014 Tid:15:00"

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid:15:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr PS 92/14 PS 93/14 Politiske saker Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll førre møte Referat saker RS 20/14 Hjørungavåg Barnehage - Førerett til overtaking 2014/567 Politiske saker PS 94/14 Hoppid.no -etableringsrettleiing i Hareid 2014/708 PS 95/14 Klage på avslag om tilskot frå næringsfondet - til endeleg vedtak i klageorgan 2013/1616 PS 96/14 Kommunerekneskapen /607 PS 97/14 Søknad frå Hapark AS om kommunal garanti for opptak av lån 2012/569 PS 98/14 Ledig stilling. Kommunalsjef i sektor for oppvekst 2014/733 PS 99/14 Sal og Drift av Hareid Godsterminal 2013/1188 PS 100/14 Privat reguleringsplan detaljregulering Pålhaugen 3 - utlegging til 1. Gongs off. Ettersyn (pbl 12-10, jf. 12-3)) 2012/779 Hareid, Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS93/14Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/567 Løpenr. 4861/2014 Klassering 611 Sakshandsamar: Kai-Rune Bjørke, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 20/14 Formannskapet HJØRUNGAVÅG BARNEHAGE - FØRERETT TIL OVERTAKING / 2014/567 Tilråding frå rådmannen: Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 SV: SV: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Hjørungavåg Barnehage - Vedkomande førerett Vedkomande avtale om overtaking av Hjørungavåg barnehage 4 Nytting av føreretten til overtaking av Hjørungava g barnehage Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Kai-Rune Bjørke Sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side8

9 Side9 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110424_fix.html Side 1 av Syner til e-post herifrå den Vi kan ikkje sjå at vi har fått nokon respons på vår tilbakemelding. Det er heller ikkje kjent for sektor for Oppvekst att det er søkt om godkjenning av barnehage i regi av Hjørungavåg Barnehagelag, jamfør punkt 1. Vidare er det så langt vi kjenner til, ikkje oppretta formell verksemd med registrert organisasjonsnummer, på Hjørungavåg Barnehagelag, jamfør punkt 3, tredje kulepunkt. Sidan e-posten ikkje setje nokon frist til tilbakemelding, vert det med dette sett frist til til å avklare om Hjørungavåg Barnehagelag som ein formell organisasjon, vil overta eigedomen 78/173. Mvh Kai-Rune Bjørke Konsulent Fra: Kai-Rune Bjørke Sendt: 21. januar :23 Til: 'roar torvik' Kopi: Bent Arild Grytten; Anne-Marie Overå; Gry Nordal Emne: SV: SV: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Hei attende! Først dette med nøkkel. Dette tek du med Geir Myklebust. Når det gjeld dette med fjerning av innbu og lausøyre, syner ein til min e-post nedanfor. Eg har ikkje fått melding om at noko er fjerna. Administrasjonen har vurdert dykkar tilbakemelding i form av forslag til avtale mellom Hjørungavåg Barnehage og Hareid kommune. I høve dette avtaleutkastet vil Hareid kommune kommentere følgjande: 1. Nye reglar for drift av ikkje-kommunal barnehage er gjort gjeldande frå og med Viktig endring er at barnehageeigar som søkjer godkjenning av barnehage ikkje lenger har automatisk rett til kommunalt driftstilskot. Det er kommunane (v/kommunestyret) som avgjer søknad etter eige skjønn. Sjå pkt 3 Barnehageloven 14 med kommentarar. 20likeverdig%20behandling%20ved%20tildeling%20av%20offentlig%20tilskudd%20til% 20ikke_kommunale%20barnehager.pdf?epslanguage=no 2. Etter ein vurdering av avtalen av vil Hareid kommune ta opp att arbeidet med fjerning av innbu og lausøyre ein ser nytte av. 3. Dersom ein kjem fram til ein avtale om overtaking av eigedomen 78/173 vil desse føresetnadane vere klare: Vederlaget er avklara i punkt 7, som i skøyte syner kr ,- som vidare skal konsumprisjusterast til ny avtaledato. Hjørungavåg Barnehagelag vert tilboden eigedomen 78/173 i den stand og med det innhald den har på ny avtaledato.

10 Side10 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110424_fix.html Side 2 av Hjørungavåg Barnehagelag må formelt organisere seg, minimum i form av eit organisasjonsnummer. Det kan vere føremålstenleg for Hjørungavåg Barnehagelag å først søkje om godkjenning av barnehagedrift, jamfør punkt 1 her, før ein avtalar kjøp av eigedomen. Dette er sjølvsagt opp til Barnehagelaget sjølv å vurdere. Mvh Kai-Rune Bjørke Konsulent Fra: roar torvik Sendt: 13. januar :06 Til: Kai-Rune Bjørke Kopi: Bent Arild Grytten; Anne-Marie Overå Emne: RE: SV: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Hei Kai-Rune Vedlagt utkast til avtale om kjøp av Hjørungavåg Barnehage. Her er det noen punkt som Hareid Kommune må svare på, før vi kan gå videre i forhandlingene. Jeg har en nøkkel som jeg fikk av Geir Myklebust til Hjørungavåg Barnehage. Denne ønsker jeg å beholde så lenge forhandlingene pågår, slik at vi kan holde møtene våres der. Viser til tidligere dialog, der det var enighet om at ikke noe mer skulle hentes/fjernes fra barnehagen. Dette ser det dessverre ut til at Hareid Kommune ikke har ett fulgt. Håper at dette ikke gjentar seg!! Vedlagt signert avtale i fra 1991, og utkast til gjenkjøpsavtale. Ber om bekreftelse om at denne mailen er mottatt. Trenger dere mer informasjon, så ta kontakt med undertegnede. For Hjørungavåg Barnehagelag Roar Torvik mob: mail: From: To: CC: Date: Fri, 20 Dec :20: Subject: SV: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Syner til e-post nedanfor, samt nyleg telefonsamtale med deg.

11 Side11 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110424_fix.html Side 3 av Vi tek tilbakemeldinga til vitande. Stadfestar med dette om at vi utset fristen om tilbakemelding til Då har dykk tid til å halde møte, og vi har teke omsyn til bortfall av virkedagar i jula. Sidan det vert arbeid med overtaking av eigedomen til Hjørungavåg barnehage, ber ein om at det ikkje vert fjerna innbu / uteleikar, jamfør avtalen sitt punkt 2 og 3. Mvh Kai-Rune Bjørke Konsulent Fra: roar torvik Sendt: 20. desember :03 Til: Kai-Rune Bjørke Kopi: Bent Arild Grytten; Emne: FW: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Hei Kai-Rune Viser til telefonsamtale onsdag der vi diskuterte eventuelt utsettelse av fristen for førerett til kjøp av eigedomen, vist det var interesse for å nytte seg av denne. Det var eit folkemøte på barnehagen i går kveld, og det er interesse for å nytte seg av gjenkjøpsrette av Hjørungavåg barnehagen. Det er opprette ei gruppe som skal jobbe videre med dette, og di skal ha eit møte 7/1-14. Etter dette møte så ønsker vi et møte med kommuna rundt formaliteter for eit muligens kjøp av eiendomen. Tid og sted for dette vil vi komme tilbake med etter dette møte. Vi ønsker at fristen blir utsatt til 31/1-14. Ber om tilbakemelding på mail om at dette er greit for Hareid Kommune! Eller så ønsker vi at ikkje Hareid Kommune henter noe mer i fra Hjørungavåg barnehagen før det har vert dialog mellom enventuelt kjøper og selger. Trenger dere no mer informasjon, så ta kontakt med undertegnede. mvh Roar Torvik mob: mail:

12 Side12 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110424_fix.html Side 4 av Opprinnelig melding Emne: Avtale om overtaking av Hjørungavåg Barnehage Dato: Mon, 9 Dec :56: Fra: Kai-Rune Bjørke Til: CC: Bent Arild Grytten Hei, Syner til samtale tidlegare i dag i høve Hjørungavåg Barnehagelag sin førerett til kjøp av eigedomen dersom Hareid kommune vil selje han. Kommunen er no i den situasjon at ein ynskjer å avhende eigedomen. Med dette ynskjer ein ei avklaring på den retten som Barnehagelaget har. Hareid kommune ber med dette om å få ei stadfesting på om Barnehagelaget ynskjer å nytte retten eller ikkje. Sidan laget vert opplyst å vere nedlagt, finn ein det naturleg å kontakte siste kjende leiar av Barnehagelaget, Olav Bjørn Liaset som kontaktperson. Melding er med dette gjeve. Vedlagt ligg kopi av underteikna avtale. Er det naudsynt med meir dokumentasjon, spørsmål osv., er det berre å kontakte underteikna. Med vennleg helsing Kai-Rune Bjørke Konsulent Plan og Utviklingsavdelinga Telefon:

13 Side13 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110424_fix.html Side 5 av Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud for Hareid kommune. Informasjon fra ESET NOD32 Antivirus, versjon av virussignaturdatabase 9150 ( ) Meldingen kontrolleres av ESET NOD32 Antivirus.

14 Side14

15 Side15 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/110218_fix.html Side 1 av Takk for brev, datert 3. april Vi ventar på synfaring av Hjørungavåg barnehage. De viser til dykkar epost 21.01, og vi vil gjerne gi tilbakemelding om at vi oppfattar dette som noko mangelfullt i høve vårt forslag til avtale om «Nytting av føreretten til overtaking av Hjørungavåg barnehage». Vi ynskjer difor eit svar på det juridiske i avtalen frå , ift til forplikting og føresetnad om barnehagedrift og forplikting og føresetnad om økonomisk tilskot. Vi viser elles til svaret som vart sendt til Hareid kommune tidlegare i år, og også , der det vart gitt tilbakemelding om nytting av føreretten til å overta eigedomen. Jmf forslag til avtale av Helsing Hjørungavåg barnehagelag

16 NYTTING AV FØRERETT TIL OVERTAKING AV HJØRUNGAVÅG BARNEHAGE Viser til e-post av Hjørungavåg barnehagelag har overhaldt alle fristar som har vorte gitt. Hareid kommune har like mykje ansvar for at dette har tatt tid. Vi ventar at kommuna viser interesse og støttar opp om initiativ frå innbyggjarane gjennom Hjørungavåg barnehagelag. Vi har den tillit til Hareid kommune at de vil hjelpe oss i denne prosessen. De krev i epost av at Hjørungavåg barnehagelag må vere registrert som føretak i Brønnøysundregisteret, men vi viser til e-post av I punkt 3 med tredje kulepunkt er det opplyst om at vi må formelt organisere oss, dersom vi kjem fram til ein avtale. Så langt vi kan sjå har vi ikkje kome fram til ein avtale. På nytt viser vi til manglande svar på vårt avtaleframlegg. Dette gjeld Hareid kommune si forplikting til å gi Hjørungavåg barnehagelag økonomisk tilskot ut frå punkt 4 i forslag til avtale. Denne forutsettinga er ut frå punkt 4 og 5 av avtalen I vår e-post frå fremma vi eit ynskje om eit svar på det juridiske i forhold til dette. Vi ber no om eit klart svar. (Vi vil med det same rette årstalet for tilbakemeldinga som vi ga i desember til ). I og med at avtalen frå er politisk signert av ordførar Olav Fure, ber vi om at denne saka vert handsama politisk. Dvs at vi ber om at vårt forslag til avtale datert , vert politisk handsama. Når det gjeld godkjenning av barnehage kan vi ikkje søke om godkjenning før vi har ein avtale. Vi ber om ein tilstandsrapport over bygget pr og dokumentasjon på kva slags vedlikehald bygget har hatt dei siste 22 åra. Vi ønsker også ei tilbakemelding på om barnehagen vil kunne bli godkjent i den stand den er i dag ift mhv og andre offentlegrettslege krav til barnehage slik som brann m.m. Denne rapporten og desse opplysingar vert lagt til grunn for vårt vidare arbeid, herunder oppgradering, kjøpesum og låneopptak. Vi imøteser eit positivt vedtak. Dersom Hareid kommune ynskjer meir informasjon, kan vi møtast med rådmann og ordførar. Med venleg helsing Hjørungavåg barnehagelag Side16

17 Politiskesaker Side17

18 Politiskesaker Side18

19 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/708 Løpenr. 4909/2014 Klassering U70 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 94/14 Formannskapet /14 Kommunestyret HOPPID.NO -ETABLERINGSRETTLEIING I HAREID / 2014/708 Tilråding frå rådmannen: 1. Hareid kommune inngår ny partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om førstelinjeteneste for etablerarrettleiing; Hoppid. 2. Hareid kommunestyre godkjenner vedlagte avtaleutkast for etablerar-rettleiing med Ålesund Kunnskapspark, som medfører at tenesta vert utført av lokal industriinkubator i Ulstein. 3. Fastbeløpet for kostnaden med tenesta, kr mva, vert å dekke frå næringsfondet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side19

20 Vedlegg: Nr. Namn 1 NY-ETABLERING AV INTERKOMMUNALT HOPPID KONTOR Hareid Næringsforum -tilbod og vilkår for drift av hoppid.no-kontor 3 Notat frå rådmannen i Ulstein -hoppid.no-kontor Notat frå landbrukssjefen Fornying av partnarskapsavtale, brev frå fylket hoppid.no-kontor Hareid Herøy Ulstein kommuner, brev frå fylket Partnarskapsavtale 2009 underskriven Ny partnarskapsavtale Tilbod Hareid Næringsforum Tilbod Ålesund Kunnskapspark Sunnmøre Kulturnæringshage -forslag avtale for Hareid kommune 12 hoppid.no - tildeling økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear Hareid Kommune utkast Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Møre og Romsdal fylke og innovasjon Norge Møre og Romsdal oppretta i samarbeid eit entreprenørprogram som er kalla hoppid.no. Dette samarbeidet har vore sidan 2006, og Hareid kommune, i lag med Herøy og Ulstein, vedtok i møte 6. juni 2008 å inngå partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om førstelinjeteneste hoppid.no, lagt til Søre Sunnmøre Landbrukskontor. Fylkeskommunen heldt møte med kommunane i 2012 om status i programmet for entreprenørskap og det vidare samarbeidet. I februar 2013 vart det halde dialogmøte om fornying av av partnarskapsavtalen. Det vart frå Hareid kommune innhenta tilbod til drift av hoppid.no-kontor frå landbrukskontoret, Hareid Næringsforum og frå Ålesund Kunnskapspark AS, i to omgangar. I tillegg vart det innhenta tilbod frå Sunnmøre Kulturnæringshage AS i Volda. Saka vart først fremja for politisk handsaming på forsommaren 2013 i sak PS 51/13, men trekt frå sakskartet. Sakspapira frå denne saka ligg som vedlegg. Saksopplysningar: Kommunestyra i Ulstein kommune og Herøy kommune har no gjort vedtak om å gjere avtale med Ålesund Kunnskapspark for å lokalisere kommunen sitt tilbod om hoppid.no/etablerarrettleiing til industriinkubatormiljøet på Stålhaugen i Ulsteinvik. Ålesund Kunnskapspark har kome med forslag til avtaleutkast for Hareid kommune(vedlegg 13), eit forslag som er likelydande til dei avtalene som gjeld for Ulstein og Herøy kommunar. Avtalen gjeld for kalendaråret 2014, og kostnaden for Hareid kommune vert kr mva. Dette gir eit timetal til rådgjeving og saksbehandling på 45 timar. Om det er behov for rettleiing utover denne ramma, må det kommunal godkjenning til. Avtalen kan seiast opp med 3 månaders varsel, fyrste gong 1. oktober Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side20

21 Vurdering og konklusjon: Rådmannen meiner utføringa av entreprenørprogrammet hoppid.no bør flyttast frå landbrukskontoret i Myrvåg til «Industriinkubatoren for Søre Sunnmøre» i Ulsteinvik. Førstelinjetenesta vil primært bli driven frå dette kontoret, og då i samarbeid/synergi med Ålesund Kunnskapspark sine andre aktivitetar. Det opplegget som Ålesund Kunnskapspark AS skisserer med å knyte hoppid.nokontoret til fagmiljøet rundt industri-inkubator-stillinga i Ulsteinvik vurderer rådmannen som kvalitativt best. Her vil ein nyte godt av allereie eksisterande kompetanse på rettleiing og konseptutvikling. Tilbodet frå Ålesund Kunnskapspark er akseptabelt i høve den kompetanseheving ein med dette kan forvente innan etablerarrettleiing som del av eit større rådgjevingsmiljø. Rådmannen går inn for at Hareid kommune inngår ny partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om drift av hoppid.nokontor. Det vert gjort avtale med Ålesund Kunnskapspark om drift av hoppid.no-kontor for Hareid kommune. Fastbeløpet kan dekkjast av kommunalt næringsfond. Vedtektene i næringsfondet opnar for det. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Om kostnaden blir dekt av kommunalt næringsfond, vil avtalen ikkje ha driftsmessige konsekvensar. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side21

22 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/679 Løpenr. 4757/2013 Klassering 026/U70 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret NY-ETABLERING AV INTERKOMMUNALT HOPPID-KONTOR 2013 / 2013/679 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek at Hareid kommune, saman med kommunane Herøy og Ulstein, inngår ny partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om førstelinjeteneste for etablerarrettleiing; hoppid.no. Tenesta vert som no lokalisert til og utført av Søre Sunnmøre Landbrukskontor, drifta innanfor eksisterande ressursar i landbrukskontoret. Utskrift til: Herøy kommune Ulstein kommune Søre Sunnmøre Landbrukskontor Møre og Romsdal fylkeskommune Hareid Næringsforum Ålesund Kunnskapspark AS Vedlegg: Side22

23 Nr. Namn 1 Hareid Næringsforum -tilbod og vilkår for drift av hoppid.no-kontor 2 Notat frå rådmannen i Ulstein -hoppid.no-kontor Notat frå landbrukssjefen Fornying av partnarskapsavtale, brev frå fylket hoppid.no-kontor Hareid Herøy Ulstein kommuner, brev frå fylket Partnarskapsavtale 2009 underskriven Ny partnarskapsavtale Samandrag av saka: Denne saka er eit resultat av samtalar mellom rådmennene i kommunane Herøy, Ulstein og Hareid med sikte på å finne ei tenleg ordning for rettleiingstenesta for nyetableringar i næringslivet, hoppid.no. Det vil vere saksopplysningar og vurderingar som er spesielt for Hareid, men hovudramme og konklusjonar vil kome som same sak i alle 3 kommunane. Kommunane har i dag denne tenesta organisert ved Søre Sunnmøre Landbrukskontor, ei ordning styret ved kontoret og landbrukssjefen meiner er lite hensiktsmessig, gitt regionens næringsstruktur. Litt historikk: Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Møre og Romsdal oppretta i samarbeid eit entreprenørprogram som er kalla hoppid.no. Dette samarbeidet har vore sidan 2006, først som prosjekt, og sidan 2010 som merkevare og konsept på satsing på entreprenørskap i Møre og Romsdal. Fundamentet i hoppid.no er partnarskapen mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen sin landbruksavdeling og kommunane. Den legg grunnlaget for hoppid.no-kontora som er førstelinja i etablerar-rettleiinga. I fylgje partnarskapsavtalen er kommunane ansvarlege for drifta av tilbodet, medan dei andre partane bidreg med sertifisering, kompetanse- og nettverksarbeid, profilering og ulike økonomiske verkemiddel retta mot etablerarane. Hareid kommunestyre vedtok i møte 6. juni 2008, i lag med Herøy kommune og Ulstein kommune, å inngå partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om førstelinjeteneste for etablerarrettleiing, lagt til Søre Sunnmøre Landbrukskontor. I vedtaket vart det lagt til grunn at tenesta skulle drivast innanfor eksisterande ressursar i landbrukskontoret. Fylkeskommunen gir ikkje midlar til drift. Landbrukskontoret fekk tilført frå fylkeskommunen kr pr samarbeidskommune og kroner ekstra pr kommune for samarbeidet. Dette gav kr til samarbeidet. Seinare har fylkeskommunen gitt kr i avklaringsmidlar, så samla tilskot frå fylket er kr. Det kan gjevast avklaringsmidlar inntil kr som eingongsstønad til etablerarar. Til dags dato er det brukt knapt kr. Utvalssak nr: Side: 2 av 6 Side23

24 Landbrukssjefen opplyser at frå juni 2009 til ut år 2012 var det frå kontoret innvilga 15 søknader om avklaringsmidlar. Aktiviteten hittil i 2013 har vore 4-5 telefonar og 2 søknader om avklaringsmidlar. Det finst ingen oversikt over korleis det har gått med dei 15 gründer-ideane som fekk innvilga avklaringsmidlar. I juni 2011 drøfta styret i landbrukskontoret hoppid.no-funksjonen med rådmennene i eigarkommunane. Erfaringane var at det måtte leggast meir ressursar i arbeidet, det var behov for meir enn den 10-20% stillinga ein hadde for å gjere eit fullgodt arbeid. Eit rettare anslag basert på arbeidsmengde ville vere ei 50% stilling. (sjå vedlegg frå landbrukssjefen) Ei vidareføring av felles hoppid.no-kontor burde også handsamast politisk. Saksopplysningar: Fylkeskommunen heldt møte med kommunane i 2012 for å informere om status i program for entreprenørskap og det vidare samarbeidet. (sjå vedlegg). I brev datert frå fylkeskommunen vert det vist til møte i Ulsteinvik 24.april 2012 der signalet var at kommunane ikkje meinte at dagens løysing var eit tilfredstillande tilbod om gründerhjelp i kommunane vart det halde dialogmøte om fornying av partnarskapsavtale om førstelinjetenesta for etablerarrettleiing i Hareid, Herøy og Ulstein, der fylkeskommunen vart utfordra til å kome med innspel på korleis kommunane kan legge til rette for ein god infrastruktur for personar som ynskjer å starte eiga verksemd i Hareid, Herøy og Ulstein. I brev datert til kommunane i Hareid, Herøy og Ulstein kjem fylkeskommunen med innspel på ansvarsfordelinga i dette programmet. I Fylkesplanen for Møre og Romsdal er eit av måla at «Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensive næringar.» I hoppid.no jobbar ein for å nå det målet, både gjennom mobilisering, kompetanseheving rådgjeving og finansiering. Resultatet av hoppi.id.no så langt er -ein auke i etableringane frå 1600 nyetableringar årleg i perioden til 2000 årleg i perioden fleire unge etablerer eiga bedrift -auke i etterspurnaden av etablerarstipend, og betre kvalitet -fortsatt høg overlevingsevne Kommunen er førstelinja, og kommunar/kommunesamarbeid med synlege og aktive hoppid.no-kontor får gode tilbakemeldingar frå etablerarar som nyttar seg av tilbodet, og dei opplever hoppid.no som eit lavterskeltilbod som er lett tilgjengeleg. Hovudoppgåvene i hoppid.no er: Avklare kva etableraren treng av rådgjeving, kompetanse, finansiering Rettleie etableraren i utarbeiding av forretningsplan Ha kjennskap til, og bruke nettverk, som o Næringshagar og kunnskapsparkar o Innovasjon Norge o Fylkesmannens landbruksavdeling o Bedriftsrådgjevarmiljø o Finansmiljø og lokale bankar Utvalssak nr: Side: 3 av 6 Side24

25 o Etablert lokalt næringsliv I tillegg har hoppid.no-kontoret viktige mobiliseringsoppgåver: -vere medspelar i arbeidet med entreprenørskap i skulen -vere medspelar for lokale utviklingsprosessar (t d bygdemobilisering) -legge til rette for møteplassar mellom etablerarar og lokalt næringsliv Kommunen sitt ansvar er å tilby førstelinjeteneste for alle som vil utvikle ein forretningside og etablere eigen bedrift. I hoppid.no får kommunane tilbod om sertifiseringskurs som gir eit minimum av kompetanse som trengs for å kunne kalle seg hoppid.no-kontor. Kommunen avgjer kven som skal ha den oppgåva. Finansiering av stillingsressurs i hoppid.no er eit kommunalt ansvar, dette kan ikkje finansierast av næringsfond. Kommunen må sjølv sette av tilstrekkeleg med ressursar til at tenestene vert tilgjengelege og kompetente. Om våre tre kommunar vel å stå saman om eit hoppid.no-kontor, så rår fylket til at ein bør minst ha tilgjengeleg ein 100% ressurs for å vere førstelinjerådgjevar. Ein slik ressurs må vere synleg og til stades i alle tre kommunane. Fylket oppmodar kommunar innan same bu- og arbeidsmarknadsregion til å vurdere samarbeid om kontoret, deira erfaring er at det då vert lettare å sette av ressursar og at større pågang av etablerarar hevar kvaliteten på tenestene. Hareid Næringsforum har vore i dialog om saka og er aktuell kandidat til å drifte hoppid.no-kontoret. I epost datert 15.mai 2013 tilbyr Hareid Næringsforum seg å utføre hoppid.no-tenestene for våre tre kommunar. Til dette arbeidet reknar dei at det trengst 130%-stillingsressurs for å serve Hareid, Herøy og Ulstein. Tilbodet forutset også samlokalisering, om dette ikkje let seg gjere, så kjem leigekostnad for kontorlokale i tillegg. Senior rådgivar Arne Mehl i Ålesund Kunnskapspark AS melder i telefonsamtale at det er sett i gong eit pilotprosjekt for ei førstelinjeteneste for etablerarar gjennom hoppid.no på Nordre Sunnmøre, med Ålesund, Sula og Skodje som deltakande kommunar. Pilotprosjektet starta opp 15. februar 2013 og varer i 3 år. Ålesund Kunnskapspark AS står for drifta, det er tilsett 0,75 årsverk, kostnadane for drift er fordelte på kommunane med likt grunnbeløp på kr og resten fordelt etter innbyggartalet. T d for Skodje kommune, med innbyggarar pr , så vil kostnaden vere kr pr år. Kunnskapsparken har arbeidd med eit liknande prosjekt for våre kommunar, pluss Sande kommune, etter innspel frå fylkeskommunen. Kunnskapsparken arbeider for å organisere rettleiings-tjenesta best mogleg og finne gode løysingar, lokalt og regionalt. Dei foreslår at Hareid, Herøy og Ulstein knyter seg til pilotprosjektet, gjerne knytt opp mot industriinkubator-miljøet på Stålhaugen i Ulsteinvik. På denne måten kan ein utvikle det etablerte miljøet som allereie finst der. Senior rådgivar Arne Mehl nemner at eit halvt årsverk kan vere tilstrekkeleg til å drifte våre tre kommunar i dette samarbeidet. Vurdering og konklusjon: Utvalssak nr: Side: 4 av 6 Side25

26 Dei alternative løysingane for denne saka kan vere: Alt 1. Halde på noverande ordning med hoppid.no-kontoret knytt til Landbrukskontoret, slik praksis har vore dei siste åra. Dette gir ikkje ekstra kostnadar for kommunane, om ein baserer seg på den avtalen som låg til grunn for å legge hoppid.no-kontoret dit i første omgang. Styret i landbrukskontoret meiner denne ordninga ikkje er tenleg, og landbrukssjefen viser til at skal ein drifte kontoret rasjonelt, bør ein ha tilført ein minimum stillingsressurs på ca 50%. Kostnaden fordelt pr folketal vil for Hareid utgjere ca kr , for Herøy ca kr og for Ulstein ca i auke driftsutgifter. Alt 2. A. Halde fram det felles interkommunale samarbeidet om hoppid.no-kontor, med Hareid Næringsforum som leverandør av tenesta til Hareid, Herøy og Ulstein kommunar. Ut frå dei vilkåra som Hareid Næringsforum har lagt til grunn for eit slikt prosjekt, der dei tek utgangspunkt i andre kommunar sine løysingar og driftsvilkår, legg ein opp til at ei 30% stilling kan serve Hareid kommune, medan Herøy og Ulstein kommune kan servast med ei 50% stilling kvar. Summert gir dette 130% stilling for å serve dei tre kommunane, noko som vil koste om lag kr Fordelt etter folketalet pr vil dette utgjere fylgjande kostnader pr kommune: Herøy kommune (8.727 innbyggarar) = kr Ulstein kommune (7.828 innbyggarar) = kr Hareid kommune (5000 innbyggarar) = kr B. Gå inn i eit samarbeid med Ålesund Kunnskapspark AS, som del av pilotprosjektet Kunnskapsparken har med kommunane Ålesund, Sula og Skodje. Her vil ein knyte hoppid.no-kontoret til Industriinkubatormiljøet i Ulstein, og ein vil soleis straks få tilgang til eit innarbeidd nettverk/utviklingsmiljø. Kommunal driftskostnad vil med 50%-stilling + adm-kostnader ligge rundt driftskostnaden som tilsvarar reknestykket i alternativ 1 (sjå over). Alt 3. Oppløyse samarbeidet slik at kvar kommune fritt kan velje sin måte å etablere/finansiere eit hoppid.no-kontor. Denne løysinga går i mot gjeldande trend som er til å utvikle regionale tiltak innan næringsutviklinga. Rådmannen meiner dette entreprenørprogrammet kan vere eit godt tiltak. Hareid kommune har ikkje kapasitet til å etablere denne funksjonen i kommuneadministrasjonen, og då må ein halde på det ein har eller søke andre løysingar. Det opplegget som Ålesund Kunnskapspark AS skisserer, med å knyte hoppid.nokontoret til fagmiljøet rundt industriinkubator-stillinga i Ulsteinvik, er nok den løysinga som rådmannen kunne prioritere. Her vil hoppid.no-kontoret vere lokalisert midt i eit industrielt utviklingsmiljø, og ein vil nyte godt av allereie eksisterande kompetanse på rettleiing og konseptvurdering. Men Hareid kommune har ikkje no dei økonomiske ressursane som trengst for å utvide kapasiteten ved eit hoppid.no-kontor, verken etter dei føringane som Utvalssak nr: Side: 5 av 6 Side26

27 fylkeskommunen skisserer eller etter dei tilbod om drift ein har fått frå Hareid Næringsforum og Ålesund Kunnskapspark AS. Rådmannen går difor inn for at Hareid kommune, i lag med Herøy kommune og Ulstein kommune, held fram med samarbeidet om hoppid.no-kontor og inngår ny partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge Møre og Romsdal om drift av hoppid.no-kontor lokalisert til Søre Sunnmøre Landbrukskontor. Landbrukskontoret må dimensjonere drifta av hoppid.no-kontoret innanfor landbrukskontoret sine eksisterande budsjettrammer. Ved dette alternativet får ein nytte vidare dei tildelte midlane til formålet. Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 6 av 6 Side27

28 Side28 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/95115_fix.html Side 1 av Bakgrunn: HoppId satsinga til Hareid, Ulstein og Herøy blir i disse dagar revurdert. Satsinga har tidlegare vore lokalisert til det interkommunale landbrukskontoret i Myrvåg. Hareid Næringsforum tilbyr seg med dette å utføre HoppId tenester for kommunane Hareid, Ulstein og Herøy. Etter å ha undersøkt hos fleire, ulike eksisterande HoppId kontor i fylket korleis disse legg opp denne tenesta finn vi det formålsteneleg å tilpasse stillingsprosenten i høve storleiken (antal innbyggjarar) til kommunane. Hareid Næringsforum (HNF) tilbyr seg å utføre HoppId tenester for Hareid kommune tilsvarande ei 30% stilling. Dette utgjer omlag kr i årlege kostnadar fordelt på personalkostnadar og administrasjonsutgifter. Dersom det er ynskjeleg at HNF utfører disse tenestene for Ulstein og Herøy kommune, er dette mogleg, i høvesvis to 50% stillingar. Dette utgjer omlag kr i årlege kostnadar for kvar av stillingane fordelt på personalkostnadar og administrasjonsutgifter. Tilbodet forutsett att stillingsprosentane for alle tre kommunane er samlokalisert. Dersom ein må ut på anna leigemaknad (privat) med omsyn til kontorplass er dette ikkje teke høgde for i tilbodet. Beste helsing Hareid Næringsforum Rakel Dyrhaug Dagleg leiar Logo hareidinfo.no

29 ULSTEIN KOMMUNE NOTAT Til: Hareid kommune v/kommunalsjef Grimstad Frå: Einar Vik Arset Kopi: Jan Berset Sak: INTERKOMMUNALT HOPPID.NO KONTOR Saksnr Løpenr. Stad Dato 2008/ /2013 Ulsteinvik Ny giv for interkommunal rådgjevingsteneste for næringsetablering - hoppid-kontor for Hareid, Herøy og Ulstein kommunar Eg viser til samtalar på rådmannsnivå siste tida med sikte på å løfte kommunane si rettleiingsteneste for nyetableringar i næringslivet. Kommunane har i dag denne tenesta organisert ved Søre Sunnmøre landbrukskontor, ei ordning styret ved kontoret og landbrukssjefen innser er lite hensiktsmessig, m.a. med basis i regionens næringsstruktur. Arbeidet med å «lande» denne saka har ikkje hatt høg prioritet, m.a. fordi rammene for hoppid-satsinga er nokså små. Men hoppid-ordninga er ei viktig teneste for dei det gjeld, og M&R fylke har som ambisjon å vere gründerfylke nr 1. Då bør fylkets mest kraftfulle næringsregion ha eit tilbod som viser att, og kommunane bør ha ambisjon om å få til ei kvalitativt god og robust rettleiingsteneste. Det har vore drøfta fleire alternativ, m.a. flankert av Ålesund kunnskapspark, som har meint at det det kan vere mange synergiar ved å oppskalere rettleiingstenesta og sjå dette saman med indutri-inkubatoren som er etablert for vår region på Stålhaugen i Ulstein. Det mest nærliggande alternativet er, etter vår vurdering, å få til eit samarbeid med Hareid Næringsforum, saman med Ålesund kunnskapspark og fylkeskommunan, og styret i næringsforumet er innstilt på å ta denne oppgåva på visse vilkår etter det eg forstår. Det er såleis mest naturleg at Hareid kommune turnerer arbeidet med å førebu sak til politisk handsaming på vegne av desse tre kommunane. Det vil vere positivt om vi kan få til handsaming av denne saka før ferien. Eg har lagt ved ein del dokument i saka. Ta kontakt dersom det skulle vere behov for avklaringar. Med helsing Einar Vik Arset rådmann Side29

30 Einar Vik Arset Fra: Bergljot Landstad Sendt: 5. april :31 Til: Einar Vik Arset Kopi: May Britt Roald Emne: Ad: Hoppid for Hareid, Herøy, Ulstein Vedlegg: hoppid.no - Herøy, Hareid, Ulstein 2013.doc Hei, Det er fint at de er iferd med å finne ei løysing! Det vart ikkje skrive referat frå møtet, men kommunane konkluderte med at dei ville fremje ei felles sak til sine respektive formannsskap/kommunestyre, og ba fylkeskommunen om å oversende eit brev som seier litt om hoppid.no, som grunnlag for rådmennene sitt arbeid. Kopi av dette er vedlagt. Om de har spørsmål må de berre ta kontakt. Vi ser fram til at de i samarbeid får på plass ei kvalitativt god løysing for nyetablerarar i regionen. Når Herøy, Hareid og Ulstein får på plass si løysing og fornyar partnarskapsavtalen, vil totalt 35 av 36 kommunar i fylket vere dekt av eit hoppid.kontor. Mvh Bergljot ****************************************************** Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Møre og Romsdal fylkeskommune tlf. : mob: e-post: ****************************************************** Fra: Einar Vik Arset Til: Dato: :43 Emne: Hoppid for Hareid, Herøy, Ulstein Hei! Eg tok ikkje del i førre møtet her om hoppid-samarbeid, men har teke nokre initiativ slik at saka er i ferd med å finne si løysing. Finst det eit 1 Side30

31 referat frå det siste møtet de heldt saman med ordførarar og rådmenn for desse tre kommunane? Venleg helsing Einar Vik Arset Rådmann Ulstein kommune Rådhuset 6065 Ulsteinvik Tlf Tlf. dir Mobil Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud service for Ulstein kommune Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud service for Ulstein kommune 2 Side31

32 Til kommunane i Hareid, Herøy og Ulstein Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2013/ May Britt Roald, Fornying av partnarskapsavtale førstelinetjenesta for etablerarrettleing Herøy, Hareid, Ulstein Møre og Romsdal fylkeskommune viser til dialogmøte 13.februar 2013 om fornying av partnarskapsavtale om førstelinetenesta for etablerarrettleiing i Herøy, Hareid, og Ulstein. Møre og Romsdal fylkeskommune er utfordra til å komme med innspel på korleis kommunane kan legge til rette for ein god infrastruktur for personar som ynskjer å starte eiga verksemd i Hareid, Herøy, Ulstein. Kva er hoppid.no? hoppid.no er merkevare for heilskapleg satsing på entreprenørskap i Møre og Romsdal. I fylkesplanen for Møre og Romsdal , er eit av måla at Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensive næringar. I hoppid.no jobbar vi for å nå det målet, både gjennom mobilisering, kompetanseheving, rådgjeving og finansiering. Kort historikk I 2005 utarbeidde NIFU STEP på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune ein rapport om entreprenørskap i Møre og Romsdal. Rapporten avdekte at vi ikkje var det gründerfylket vi likte å tru, og peika på fleire utfordringar vi måtte ta tak i for å snu den negative trenden. Ei av hovudutfordringane i Møre og Romsdal var å oppnå auka tilfang av entreprenørar med prosjekt som var nyskapande, og hadde vekstpotensial. hoppid.no vart då oppretta som eit fireåring entreprenørskapsprogram( ) som skulle sikre både breidde og vekst. Frå 2011 gjekk programmet over i drift. Resultat av hoppid.no, så langt Auke i etableringane frå 1600 nyetableringar årleg i perioden til 2000 årleg i perioden Fleire unge etablerar eiga bedrift Auke i etterspørsel av etablerarstipend, og betre kvalitet Fortsatt høg overlevingsevne Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: Side32

33 Side 2 Evalueringa syner at merkevaren hoppid.no har gjort det tydelegare kvar gründerane kan få hjelp. Kommunen er førstelina, og kommunar/kommunesamarbeid med synlege og aktive hoppid.no kontor får gode tilbakemeldingar frå etablerarar som nyttar seg av tilbodet, og dei opplever hoppid.no som eit lavterskeltilbod som er lett tilgjengeleg. Innovasjon Norge rapporterer at det har vorte betre kvalitet på gründerprosjekta som kjem inn til Innovasjon Norge etter at hoppid.no vart etablert. Større etterspørsel og betre kvalitet har resultert i at Møre og Romsdal fylkeskommune har auka ramma på etablerarstipend til Innovasjon Norge frå 3 millionar til 11 millionar. Av nyetablerarar som har fått etablerarstipend er det berre 10 % som ikkje har klart seg sidan ordninga starta opp. Desse bedriftene har samla fått 45 millionar i støtte, og har no ei årleg omsetning på 200 millionar. Betre kopling mellom 1. og 2.linjetenesta har gitt auka tilfang av etablerarar med vekstpotensiale til kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. Kven gjer kva i hoppid.no? hoppid.no er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og kommunane. Desse har skrive under ein partnarskapsavtale, som skildrar dei ulike aktørane sine roller i hoppid.no. Kommunen skal tilby førstelinjeteneste for alle som vil utvikle ein forretningsidè og etablere eigen bedrift. I hoppid.no får kommunane tilbod om sertifiseringskurs som gjev eit minimum av kompetanse som trengs for å kunne kalle seg hoppid.no-kontor. Kommunen avgjer kven som skal ha den oppgåva, det kan vere ein kommunal næringskonsulent eller lagt til eit utviklingsselskap. hoppid.no-kontoret er det første naturlege kontaktpunkt for ein person som ønskjer å etablere bedrift. hoppid.no-kontoret skal løyse følgjande oppgåver: Avklare kva etableraren treng av rådgjeving, kompetanse, finansiering m.m. Rettleie etableraren i utarbeiding av forretningsplan. Ha kjennskap til, og bruke nettverk, som: o Næringshagar og kunnskapsparkar o Innovasjon Norge o Fylkesmannens landbruksavdeling o Bedriftsrådgjevarmiljø o Finansmiljø og lokale bankar o Etablert lokalt næringsliv Vere kontaktpunkt for bedrifter undervegs i etableringsløpet Arrangere kurs innan etablereropplæring. Vere medspelar i arbeid med entreprenørskap i skulen. Vere medspelar for lokale utviklingsprosessar (t.d. bygdemobilisering). Legge til rette for møteplassar mellom etablerarar og lokalt næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjere kommunane gode i førstelinjearbeidet, og arbeide for fleire og betre nyetableringar, ved å: Gjennomføre sertifiseringskurs og kompetansehevande tiltak for førstelinja Side33

34 Side 3 Tilby felles profileringsmateriell for synleggjering av tenestane frå hoppid.no. Marknadsføre lokale tiltak på nettsida Arrangere felles møteplassar for hoppid.no-kontora. Utvikle og drifte verkty for kommunikasjon, etablereroppfølging og resultatmåling. Utvikle og halde vedlike kurspakkar for etablerarar, og bistå hoppid.no-kontora med kursadministrasjon. Tildele økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear. Gjennom infrastrukturen som er etablert i hoppid.no er Innovasjon Norge no i større grad ute i kommunane. Innovasjon Norge i Møre og Romsdal skal: Informere hoppid.no-kontoret om aktuelle virkemiddel Følgje opp etablerarar som har fått tilskot frå Innovasjon Norge. Arrangere regionale dialogmøte med hoppid.no-kontora kvart halvår, kombinert med møte med etablerarar Bistå lokalt nivå med tenester for å stimulere til auka innovasjon og knoppskyting innan lokalt næringsliv Fylkesmannen i Møre og Romsdal set i gang og følgjer opp bygdemobiliseringsprosjekt rundt i fylket. Desse kan vere viktige for å mobilisere til næringsutvikling. Fylkesmannen skal elles: Vere aktiv for å bygge kompetanse i landbruksforvaltninga Informere om næring og landbruk til hoppid.no-kontora Drive informasjonsarbeid om hoppid.no til bygdemobiliseringsprosjekta Bidra til at etableraridèar i bygdemobiliseringsprosjekta vert utvikla vidare hoppid.no kontoret har også ei viktig rolle i å fremme samarbeid mellom skule og næringsliv, ved å legge til rette for entreprenørskap i utdanning. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar Ungt Entreprenørskap, med ressursar og støtte til gratis opplæringsmatriell til lærarar slik at kommunar kan tilby sine elevar entrenørskapsløype på dei ulike trinn i grunnskulen og heilt opp til vidaregåande skule. Gjennom hoppid.no samarbeidet har fleire tusen elevar i grunnskolen gjennomført gründercampar. Fleire hundre lokale bedrifter har vore involvert i samarbeidet med kommunane. Kva krev hoppid.no av kommunen? Møre og Romsdal treng større breidde i arbeidsmarknaden for å kunne vere meir attraktiv for den høgkompetente arbeidskrafta vi treng. Å stimulere til fleire nyetableringar gir større dynamikk og større mangfald i næringslivet. Ei god førstelineteneste for nyetablerarar er difor eit viktig tiltak hvis kommunen skal nå mål om vekst i næringsliv og folketal. For å sikre ei god førstelineteneste må kommunen setje av tilstrekkeleg med ressursar til at tenestene vert tilgjengelege og kompetente. Det er ein fordel at hoppid.no-kontoret vert lagt til miljø som er tett på det etablerte næringslivet og deira organisasjonar. Fylkeskommunen vil oppmode kommunar innan same bu- og arbeidsmarknadsregion til å vurdere samarbeid om hoppid.no-kontor. Vår erfaring er at det då er lettare å sette av ressursar og at større pågang av etablerarar hevar kvaliteten på tenestene. Side34

35 Side 4 Med helsing Bergljot Landstad regional- og næringssjef May Britt Roald rådgivar Side35

36 Einar Vik Arset Fra: Arne Mehl Sendt: 26. mars :10 Til: Einar Vik Arset Emne: VS: Søknad Reg. og næring ifm hoppid.no løsning Vedlegg: Hoppid Søre Sunnmøre.pdf; Søknadstekst utviklingsmidlar.docx; Kostnader prøveprosjekt samarbeidsordning Hoppid.xlsx Hei Einar, som du ser ba ordføreren om underlag. Jeg sendte han vedlagt, men glemte kopi til deg. Her er det! Med vennlig hilsen Ålesund Kunnskapspark AS Arne Mehl Senior Rådgiver Tlf / Fra: Arne Mehl Sendt: 26. mars :08 Til: 'Jan Berset' Emne: SV: Søknad Reg. og næring ifm hoppid.no løsning God ettermiddag! Vedlagt finner du tekstinnhold i søknad og et vedleggs brev. På grunn av deling av søknaden i 2 er omsøkte beløp noe høyere. 1,2 mill. for nordre og det samme på søre. Kan vi bistå ytterligere så er vi selvsagt tilgjengelig for det. Med vennlig hilsen Ålesund Kunnskapspark AS Arne Mehl Senior Rådgiver 1 Side36

37 Tlf / Fra: Jan Berset Sendt: 5. mars :18 Til: Arne Mehl; Einar Vik Arset; 'Bent Arild Grytten' Emne: SV: Søknad Reg. og næring ifm hoppid.no løsning Hei og takk for e-post. Interessant orientering frå deg i Fosnavåg for 2 veker sidan. Sjølvsagt tar vi eit møte med Fylket. Det kunne ha vore greitt om du sende over ein kopi av søknaden Til Fylket frå deg slik at vi har eitbest mogeleg grunnlag for møtet. Venleg helsing Jan Berset Ordførar Fra: Arne Mehl Sendt: 2. mars :49 Til: Einar Vik Arset; Jan Berset; 'Bent Arild Grytten' Emne: Søknad Reg. og næring ifm hoppid.no løsning God ettermiddag! Vi har i dag hatt møte med direktør og prosjektleder ved regional og næringsavdelinga på fylket vedrørende alternativ løsning for organisering og finansiering av et samarbeidsprosjekt felles hoppid. kontor med Kunnskapsparken som utøver. Som nevnt ble den preliminære søknaden som var anbefalt på mellomledernivå avvist av toppledelsen. Søknaden ble til tross for dette innsendt på anmodning av kommunene Ålesund, Sula og Skodje som ville ha den prøvd politisk. Fylket ønsker å gjennomføre møte med kommunene for å teste vilje til å inngå partnerskapsavtale før søknaden behandles. Kommunene vil derfor bli kontaktet med det første. Vi tror det kan være fornuftig at kommunene som skal samarbeide om en felles løsning, i dette tilfellet Hareid, Ulstein og Herøy møter fylkets henvendelse med å be om et fellesmøte siden det handler om en samarbeidsordning. Med vennlig hilsen Ålesund Kunnskapspark AS 2 Side37

38 Arne Mehl Senior Rådgiver Tlf / Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud service for Ulstein kommune Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud service for Ulstein kommune -- This message was scanned by ESVA and is believed to be clean. Click here to report this message as spam. Click here to report this message as NOT spam. Denne e-posten er skanna for virus av Symantec Security.cloud service for Ulstein kommune 3 Side38

39 Nyheitsbrev til alle hoppid.no-kontor April 2013 Side39

40 Til alle hoppid.no-kontor! Her kjem info frå hoppid.no-partnarane Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vi ber dykk legge særleg merke til at de blir bedt om å melde inn ønske om kurs for hausten Ber om tilbakemelding: Ønske om kurs for hausten 2013 Alle etablerarar i Møre og Romsdal har tilbod om etablerarkurs gjennom hoppid.no. hoppid.nokontoret er kursarrangør, og har ansvar for mobilisering og den praktiske tilrettelegginga. Fylkeskommunen har ansvar for å inngå avtaler med ulike kursleverandørar. Det vart gjennomført 35 etablerarkurs i 2012, og til saman har 645 personer vore deltakarar på kurs igjennom hoppid.no. Tilbakemeldingane på kursa er gode. Etablerarkurset skal, skal ikkje og innføring i forretningsplan er dei mest sentrale kursa for etablerarar i oppstartsfasen. Omtale av kurs finn du i kurskalenderen på No startar vi førebuing av neste semester. Vi treng tilbakemelding på kva kurs de vil arrangere, og kva veke de vil tilby kurs hausten Nabokommunar kan gjerne samarbeide slik at etablerarar får eit breiare tilbod lokalt. Send ein epost med dykkar ønsker til innan 15.mai Fylkeskommunen vil deretter fordele kursa etter tema og geografi, og ha kurskalenderen for hausten klar før sommarferien. 2 millionar til avklaring av forretningsidear i kommunane Regional- og Næringsutvalet har fordelt kr. 2 mill i påfyll til hoppid.no-kommunane sine avklaringsmidlar. Tilsagnsbrev er på veg ut, og midlane blir overført i starten av mai. Vurderer nytt elektronisk samhandlingsverktøy Kontraktsperioden med Etablererlink (intranettverktøy, fildeling, statistikk bedriftsetableringar) går ut Det vil bli gjort ei evaluering og ei vurdering av kva verkty vi treng i hoppid.no før vi set i gang nye anbodprosessar. Inntil vidare vil alle i hoppid.no-nettverket bli invitert inn i Alfresco, som er fylkeskommunen sin plattform for elektronisk samhandling. Det går ut eigne epostar om dette. hoppid.no meir synleg i kommunane Fylkeskommunen og resten av partnerskapet ønsker at informasjon om tenestane frå hoppid.nokontoret blir meir synlege på kommunane sine nettsider. Bruk gjerne hoppid.no-logoen som snarveg frå framsida til kommunen og direkte til omtale av gründerhjelp i kommunen. På denne måten vert hoppid.no meir synleg og tydeleg for gründerar som søker hjelp via nettet. Dei fleste hoppid.no kontora har no fått eigen roll-up. Ta kontakt om du manglar dette. Det er laga logoar, malar for brevark og pp-presentasjon. Alt elektronisk profilmateriell skal bli tilgjengeleg på Alfresco. Vi vil ha fleire likarar på Facebook Vi ønsker at alle i hoppid. no skal gjere ein innnsats for å auke talet på brukarar av facebookgruppa vår. Anbefal hoppid.no på facebook til alle klientar som kjem innom på kontoret! Det bør også reklamerast for facebook-gruppa vår på alle kurs i tida framover. Kvar hoppid-kontakt kan gjere kurshaldaren merksam på dette. Vi ønsker også at de som kontaktar skal like og kommentere kurs og andre nyheiter, der det kjennes naturleg. Facebook er sannsynlegvis den kanalen som har mest Side40

41 målretta og relevant informasjon for målgruppa, med tips om kurs, nyheiter, midlar og søknadsfrister. Dessutan er det ein lettvint, billig og effektiv måte å nå brukarane på. Styrking av gründerfylket Møre og Romsdal 2013 Også i år vil regional- og næringsavdelinga lyse ut regionale utviklingsmidlar til prosjekt som kan bidra til å nå målet om fleire og betre nyetableringar. I år vil prosjekt som kan fremje etableringar innan kompetanseintensiv tenesteyting bli særleg prioritert. Elles er satsingsområda: Samarbeid høgskule og næringsliv studentbedrifter Entreprenørskap blant innvandrarar Knoppskyting frå eksisterande verksemder Det er sett av 2 mill kroner til formålet. Midlane vil bli lyst ut innan 01. mai, med søknadsfrist 15. september. Kvess blyanten! Kurs mai: Kundedialog, marknadsorientering og forretningsmodell - oppstart sertifisering. Innovasjon Norge har utvikla eit nytt kurs for rettleiarar i første linja. Tema for kurset er kundedialog, marknadsorientering og forretningsmodell. For alle nye hoppid.no-kontakter vil kurset vil inngå som første del av sertifiseringsprogrammet til hoppid. Sertifiseringskurset vil vidare bestå av fagsamling 3. september og to kurssamlingar i perioden oktober-januar, med eksamen i mars. Kompetanseheving/resertifisering i hoppid.no Det å føle seg trygg i rolla som rettleiar handlar i stor grad om å praktisere. Tilfang av gründerar er ulikt frå kontor til kontor, og behova til etablerarane er ulike. Etablerarar skal oppleve å få rettleiing med god kvalitet, og vi har derfor fleire fagsamlingar i løpet av året som skal bidra til at kompetansen i hoppid.no vert styrka. Innovasjon Norge dagen 30.april samt fagdag 3. september inngår som ein del av resertifiseringsprogrammet i hoppid.no. Kom med gjerne med innspel på aktuelle tema til 3.september. Handlingsprogram for verdiskaping 2013 Vedlagt er lenke til Handlingsprogram Verdiskaping 2013 og Fylkesplan Handlingsprogram Verdiskaping er årlige handlingsplanar for korleis vi skal følgje opp satsingsområde Verdiskaping i fylkesplanen. Programmet utarbeidast i partnarskap med Innovasjon Norge, NHO, LO, KS, NAV og Fylkesmannens landbruksavdeling, og inneheld informasjon om planlagd aktivitet, inkludert utlysingar, og er nyttig informasjon for hoppid.no-kontaktpersonar. Vi sender gjerne ut trykte versjonar av både Handlingsprogram verdiskaping (og handlingsprogram for Kultur, Samferdsel og Kompetanse ved behov), samt Fylkesplan Gi tilbakemelding til om de ønskjer noko av dette tilsendt per post. Her finn du Handlingsprogram Verdiskaping: https://mrfylke.no/tenesteomraade/regional-ognaeringsutvikling/naeringsutvikling Her finn du Fylkesplan : Side41

42 Bygdemobilisering søknadsfrist 01. mai Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil minne om at fristen for å søkje tilskot til bygdemobilisering er 01. mai. Målgruppa er lag og organisasjonar som vil skape utvikling i eiga bygd. Les meir her: Sok-stotte-til-bygdemobilisering-/ Ny medarbeidar i hoppid.no Kristin Vestly har praksisplass i regional- og næringsavdelinga fram til 30/12/13, og vil ha fokus på informasjon- og kommunikasjonsoppgåver i hoppid.no. Ho vil i første omgang jobbe tysdag, torsdag og fredag og kan treffast på tlf. nr , eller Ta gjerne kontakt om det er spørsmål! For hoppid.no May-Britt Roald, tlf / Side42

43 Side43

44 Side44

45 Denne oversikten, kostnadsbudsjettet er basert på en fellesløsning som inkluderer kommunene Ålesund, Sula, Skodje, Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. Løsningen tar høyde for kontorsted Ålesund og Ulsteinvik, men har innkalkulert periodisk kontordag etter nærmere avtalt frekvens / behov i den enkelte kommune. Årlige kostnader prøveprosjekt samarbeidsløsning hoppid rådgiver. Lønn 1,3 åv Arb. Avg 14,10 % Forsikring. 7,50 % Andre 3 % Sum personalkostn Reise og kurskostn. Sertifisering etc Kontor ot utstyrskostnkostn Åles + Ulstein Felleskostn. ÅKP 5 % Sum rådgiverkostn Finansiering Hoppid tilskudd fylke* 7 kommuner á Samordningsbonus fylke Egenandel kommuner Kostnad / egenandel per kommune Dette gir en fullstendig hoppid.no dekning i alle fylkets kommuner og med en særskildt kompetansebase i disse kommunene gjennom gjennom kunnskapspark og industriinkubator tilknytning. Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Til kommunane i Hareid, Herøy og Ulstein Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2013/ May Britt Roald, Fornying av partnarskapsavtale førstelinetjenesta for etablerarrettleing Herøy, Hareid, Ulstein Møre og Romsdal fylkeskommune viser til dialogmøte 13.februar 2013 om fornying av partnarskapsavtale om førstelinetenesta for etablerarrettleiing i Herøy, Hareid, og Ulstein. Møre og Romsdal fylkeskommune er utfordra til å komme med innspel på korleis kommunane kan legge til rette for ein god infrastruktur for personar som ynskjer å starte eiga verksemd i Hareid, Herøy, Ulstein. Kva er hoppid.no? hoppid.no er merkevare for heilskapleg satsing på entreprenørskap i Møre og Romsdal. I fylkesplanen for Møre og Romsdal , er eit av måla at Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensive næringar. I hoppid.no jobbar vi for å nå det målet, både gjennom mobilisering, kompetanseheving, rådgjeving og finansiering. Kort historikk I 2005 utarbeidde NIFU STEP på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune ein rapport om entreprenørskap i Møre og Romsdal. Rapporten avdekte at vi ikkje var det gründerfylket vi likte å tru, og peika på fleire utfordringar vi måtte ta tak i for å snu den negative trenden. Ei av hovudutfordringane i Møre og Romsdal var å oppnå auka tilfang av entreprenørar med prosjekt som var nyskapande, og hadde vekstpotensial. hoppid.no vart då oppretta som eit fireåring entreprenørskapsprogram( ) som skulle sikre både breidde og vekst. Frå 2011 gjekk programmet over i drift. Resultat av hoppid.no, så langt Auke i etableringane frå 1600 nyetableringar årleg i perioden til 2000 årleg i perioden Fleire unge etablerar eiga bedrift Auke i etterspørsel av etablerarstipend, og betre kvalitet Fortsatt høg overlevingsevne Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: Side67

68 Side 2 Evalueringa syner at merkevaren hoppid.no har gjort det tydelegare kvar gründerane kan få hjelp. Kommunen er førstelina, og kommunar/kommunesamarbeid med synlege og aktive hoppid.no kontor får gode tilbakemeldingar frå etablerarar som nyttar seg av tilbodet, og dei opplever hoppid.no som eit lavterskeltilbod som er lett tilgjengeleg. Innovasjon Norge rapporterer at det har vorte betre kvalitet på gründerprosjekta som kjem inn til Innovasjon Norge etter at hoppid.no vart etablert. Større etterspørsel og betre kvalitet har resultert i at Møre og Romsdal fylkeskommune har auka ramma på etablerarstipend til Innovasjon Norge frå 3 millionar til 11 millionar. Av nyetablerarar som har fått etablerarstipend er det berre 10 % som ikkje har klart seg sidan ordninga starta opp. Desse bedriftene har samla fått 45 millionar i støtte, og har no ei årleg omsetning på 200 millionar. Betre kopling mellom 1. og 2.linjetenesta har gitt auka tilfang av etablerarar med vekstpotensiale til kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. Kven gjer kva i hoppid.no? hoppid.no er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og kommunane. Desse har skrive under ein partnarskapsavtale, som skildrar dei ulike aktørane sine roller i hoppid.no. Kommunen skal tilby førstelinjeteneste for alle som vil utvikle ein forretningsidè og etablere eigen bedrift. I hoppid.no får kommunane tilbod om sertifiseringskurs som gjev eit minimum av kompetanse som trengs for å kunne kalle seg hoppid.no-kontor. Kommunen avgjer kven som skal ha den oppgåva, det kan vere ein kommunal næringskonsulent eller lagt til eit utviklingsselskap. hoppid.no-kontoret er det første naturlege kontaktpunkt for ein person som ønskjer å etablere bedrift. hoppid.no-kontoret skal løyse følgjande oppgåver: Avklare kva etableraren treng av rådgjeving, kompetanse, finansiering m.m. Rettleie etableraren i utarbeiding av forretningsplan. Ha kjennskap til, og bruke nettverk, som: o Næringshagar og kunnskapsparkar o Innovasjon Norge o Fylkesmannens landbruksavdeling o Bedriftsrådgjevarmiljø o Finansmiljø og lokale bankar o Etablert lokalt næringsliv Vere kontaktpunkt for bedrifter undervegs i etableringsløpet Arrangere kurs innan etablereropplæring. Vere medspelar i arbeid med entreprenørskap i skulen. Vere medspelar for lokale utviklingsprosessar (t.d. bygdemobilisering). Legge til rette for møteplassar mellom etablerarar og lokalt næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjere kommunane gode i førstelinjearbeidet, og arbeide for fleire og betre nyetableringar, ved å: Gjennomføre sertifiseringskurs og kompetansehevande tiltak for førstelinja Side68

69 Side 3 Tilby felles profileringsmateriell for synleggjering av tenestane frå hoppid.no. Marknadsføre lokale tiltak på nettsida Arrangere felles møteplassar for hoppid.no-kontora. Utvikle og drifte verkty for kommunikasjon, etablereroppfølging og resultatmåling. Utvikle og halde vedlike kurspakkar for etablerarar, og bistå hoppid.no-kontora med kursadministrasjon. Tildele økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear. Gjennom infrastrukturen som er etablert i hoppid.no er Innovasjon Norge no i større grad ute i kommunane. Innovasjon Norge i Møre og Romsdal skal: Informere hoppid.no-kontoret om aktuelle virkemiddel Følgje opp etablerarar som har fått tilskot frå Innovasjon Norge. Arrangere regionale dialogmøte med hoppid.no-kontora kvart halvår, kombinert med møte med etablerarar Bistå lokalt nivå med tenester for å stimulere til auka innovasjon og knoppskyting innan lokalt næringsliv Fylkesmannen i Møre og Romsdal set i gang og følgjer opp bygdemobiliseringsprosjekt rundt i fylket. Desse kan vere viktige for å mobilisere til næringsutvikling. Fylkesmannen skal elles: Vere aktiv for å bygge kompetanse i landbruksforvaltninga Informere om næring og landbruk til hoppid.no-kontora Drive informasjonsarbeid om hoppid.no til bygdemobiliseringsprosjekta Bidra til at etableraridèar i bygdemobiliseringsprosjekta vert utvikla vidare hoppid.no kontoret har også ei viktig rolle i å fremme samarbeid mellom skule og næringsliv, ved å legge til rette for entreprenørskap i utdanning. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar Ungt Entreprenørskap, med ressursar og støtte til gratis opplæringsmatriell til lærarar slik at kommunar kan tilby sine elevar entrenørskapsløype på dei ulike trinn i grunnskulen og heilt opp til vidaregåande skule. Gjennom hoppid.no samarbeidet har fleire tusen elevar i grunnskolen gjennomført gründercampar. Fleire hundre lokale bedrifter har vore involvert i samarbeidet med kommunane. Kva krev hoppid.no av kommunen? Møre og Romsdal treng større breidde i arbeidsmarknaden for å kunne vere meir attraktiv for den høgkompetente arbeidskrafta vi treng. Å stimulere til fleire nyetableringar gir større dynamikk og større mangfald i næringslivet. Ei god førstelineteneste for nyetablerarar er difor eit viktig tiltak hvis kommunen skal nå mål om vekst i næringsliv og folketal. For å sikre ei god førstelineteneste må kommunen setje av tilstrekkeleg med ressursar til at tenestene vert tilgjengelege og kompetente. Det er ein fordel at hoppid.no-kontoret vert lagt til miljø som er tett på det etablerte næringslivet og deira organisasjonar. Fylkeskommunen vil oppmode kommunar innan same bu- og arbeidsmarknadsregion til å vurdere samarbeid om hoppid.no-kontor. Vår erfaring er at det då er lettare å sette av ressursar og at større pågang av etablerarar hevar kvaliteten på tenestene. Side69

70 Side 4 Med helsing Bergljot Landstad regional- og næringssjef May Britt Roald rådgivar Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Partnarskapsavtale om førstelinjetenesta for etablerarrettleiing mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Avtalepartar Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og kommune 2. Forankring og bakgrunn I Fylkesplanen for Møre og Romsdal , er verdiskaping eit av fire satsingsområde. Innan dette er eit viktig resultatmål Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Gjennom prosjektet hoppid.no vart det i åra utvikla ei heilskapleg satsing på fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal. No er hoppid.no etablert som vårt viktigaste verktøy i arbeidet med entreprenørskap. Ei tydeleg og solid førstelinjetenesta for etablerarhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling er ein suksessfaktor for hoppid.no. Kommunane har ansvar for dette lokalt, og er Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge sin viktigaste samarbeidspart. Denne partnerskapsavtalen ligg til grunn for etablering av hoppid.no-kontor i kommunen. 3. Mål med samarbeidet Alle nyetablerarar i fylket skal få tilbod om rettleiing av god kvalitet frå eit hoppid-kontor Tilbod om relevant opplæring i alle faser av ein bedriftsetablering (0-5 år) Kommunen blir meir attraktiv for nyetablerarar Side76

77 4. Førstelinjetenesta i kommunen, hoppid.no-kontoret, si rolle hoppid.no-kontoret er det første naturlege kontaktpunkt for ein person som ønskjer å etablere bedrift. hoppid.no-kontoret skal løyse følgjande oppgåver: Avklare kva etableraren treng av rådgjeving, kompetanse, finansiering m.m. Rettleie etableraren i utarbeiding av forretningsplan. Ha kjennskap til, og bruke nettverk, som: o Næringshagar og kunnskapsparkar o Innovasjon Norge o Fylkesmannens landbruksavdeling o Bedriftsrådgjevarmiljø o Finansmiljø og lokale bankar o Etablert lokalt næringsliv Vere kontaktpunkt for bedrifter undervegs i etableringsløpet (fram til bedrifta er 5 år). Arrangere kurs innan etablereropplæring. Vere medspelar i arbeid med entreprenørskap i skulen. Vere medspelar for lokale utviklingsprosessar (t.d. bygdemobilisering). Legge til rette for møteplassar mellom etablerarar og lokalt næringsliv. 5. Partane sine oppgåver Kommunen skal: Gjere vedtak om kven som skal ha rolla som førstelinjeteneste for etablerarrettleiing i kommunen hoppid.no-kontoret. Setje av ressursar som sikrar ei forutsigbar og tilgjengeleg teneste. Sikre god kvalitet på tenesta ved at den ansvarlege har gjennomført Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge sitt opplegg for sertifisering, og deltek på kompetansehevande tiltak. Vere samarbeidspart i gjennomføring av mobiliseringsprosessar og tiltak for entreprenørskap i skulen. Møre og Romsdal fylkeskommune skal: Gjennomføre sertifiseringskurs og kompetansehevande tiltak for førstelinja Tilby felles profileringsmateriell for synleggjering av tenestane frå hoppid.no. Marknadsføre lokale tiltak på nettsida Arrangere felles møteplassar for hoppid.no-kontora. Utvikle og drifte verkty for kommunikasjon, etablereroppfølging og resultatmåling. Utvikle og halde vedlike kurspakkar for etablerarar, og bistå hoppid.nokontora med kursadministrasjon. Tildele økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear. Innovasjon Norge Møre og Romsdal skal: Informere hoppid.no-kontoret om aktuelle virkemiddel Følgje opp etablerarar som har fått tilskot frå Innovasjon Norge. Arrangere regionale dialogmøte med hoppid.no-kontora kvart halvår, kombinert med møte med etablerarar Side77

78 Bistå lokalt nivå med tenester for å stimulere til auka innovasjon og knoppskyting innan lokalt næringsliv Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal: Vere aktiv for å bygge kompetanse i landbruksforvaltninga Informere om næring og landbruk til hoppid.no-kontora Drive informasjonsarbeid om hoppid.no til bygdemobiliseringsprosjekta Bidra til at etableraridèar i bygdemobiliseringsprosjekta vert utvikla vidare 6. Profilering Tiltak som blir gjennomført i regi av avtalen skal marknadsførast under merkevara hoppid.no. 7. Avtaleperiode Avtalen gjeld frå dato for underskriving og til utgangen av fylkesplanperioden , eller inntil avtalen vert sagt opp av ein avpartane med tre månaders varsel. Stad: Dato:, kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vedlegg: Stadfesting av korleis hoppid.no-kontoret for kommunen er organisert Side78

79 MAL for vedlegg til partnerskapsavtale hoppid.no STADFESTING Organisering av tenester frå hoppid.no-kontoret i kommune 1. Følgjande avdeling/etat/organisasjon/firma har ansvar for hoppid.notenester i kommunen: 2. Åpningstidene/tilgangen til hoppid.no-kontoret vil vere slik: 3. Kommunen har i avtaleperioden sett av følgjande ressursar til arbeidet: a. Viss kommunen har hoppid.no-kontoret i eigen organisasjon, kor stor stilling er sett av til arbeidet (årsverk)? b. Viss hoppid.no-funksjonen er lagt til ekstern organisasjon (som t.d. næringsforum), kva omfang har tenestene og kva betaler kommunen for tenestene kvart år? 4. Evt. ressursar sett av til hoppid.no-kontoret frå andre kjelder: 5. Kort skisse over kva aktivitetar/satsingsområde som er planlagt i regi av hoppid.no-kontoret i avtaleperioden: 6. Merknader, andre tiltak For kommunen For hoppid.no-kontoret_ Side79

80 Side80

81 AVTALE Mellom Sunnmøre Kulturnæringshage AS og Hareid kommune 1. Innleiing Hareid kommune ynskjer å samarbeide med Møre og Romsdal fylkeskommune om ei satsing på entreprenørskap gjennom fyrstelinetenesta Hoppid.no. Drifta av det kommunale Hoppid.no tilbodet skal utførast av Sunnmøre Kulturnæringshage AS, heretter omtalt som SKNH. Avtalen er basert på erfaringstal frå drift av hoppid.no tenesta ved det felles landbrukskontoret for Herøy, Ulstein og Hareid dei siste åra, samt SKNH sine erfaringar med drift av Hoppid.no kontor. Ein legg for Hareid kommune til grunn 10 kontaktar/idéar årleg der den einskilde idéhavar får inntil 5 timar gratis rådgjeving. 2. Omfang Avtalen omfattar fylgjande: - Representasjonsoppgåver som SKNH har som Hoppid.no kontor og fyrstelineteneste for etablerarar i Hareid kommune. - Tilstelling og marknadsføring av ulike arrangement i hoppid.no regi, hoppid.no kurs og regionmøter med Innovasjon Norge. - Nyskaping og vidareutvikling innan fyrstelinetenesta. - Tildeling og disponering av hoppid.no midla frå Møre og Romsdal fylkeskommune i samråd med ansvarlege for næringssaker i Hareid kommune. - Rapportering av disposisjon av hoppid.no midla til Regional- og Næringsavdelinga i Møre & Romsdal fylkeskommune i tråd med partnarskapsprogrammet om hoppid.no tenestene. 3. Krav til aktivitet og rapportering Avtalen med SKNH inneber ei gratis fyrstelineteneste for idéhavarar som ynskjer å gjennomføre ei næringsetablering eller eit utviklingsprosjekt i Hareid kommune. SKNH er i samråd med kommunen ansvarleg for å gjere vurderingar av ressursbruk til kvar einskild idéhavar til Hoppid.no programmet lokalt. SKNH skal gjennomføre Hoppid.no rådgivinga med sertifisert rådgivar. Rådgivinga skjer normalt hjå SKNH i Volda. Når det er føremålsteneleg å gjennomføre rådgivinga i Hareid stiller Hareid kommune vederlagsfritt kontor til disposisjon for dette. Hareid kommune mottek kopi av den årlege rapporteringa som SKNH sender Møre og Romsdal fylkeskommune i høve tildelte Hoppid.no midlar. 4. Varigheit Avtalen gjeld for eit år om gongen, fyrste gong frå 1 januar 2014 til 31 desember Partane har høve til seie opp avtalen med 3 månaders varsel, fyrste gong 1 oktober Side81 Sunnmøre Kulturnæringshage AS Storgata Volda telefon telefaks Nettstad: Bank: Org.nr. NO MVA Side 1 av 2

82 5. Økonomi SKNH sitt arbeid definert under punkt 2 over skal dekkast inn gjennom ei årleg tilskot på kr frå Hareid kommune. Beløpet dekkjer 26 timar rådgiving. Dersom behovet for rådgiving aukar utover det som er spesifisert under punkt 1 over, blir dette fakturert etter timebruk med kr.750,- pr time eks.mva. Ei utviding av timebruk som medfører slik timefakturering skal på førehand være godkjent av Hareid kommune. Hoppid.no midla frå Møre og Romsdal Fylkeskommune skal stå på ein eigen bankkonto hjå SKNH og prosjektrekneskapsførast. Hareid kommune kan til ei kvar tid få innsyn i bankkontoen med Hoppid.no midla. Hareid kommune mottek kopi av rapporteringa som SKNH sender Møre og Romsdal fylkeskommune i høve tildelte Hoppid.no midlar. Volda 6 januar 2013 Bent Arild Grytten Rådmann Hareid kommune Martin Foldal Dagleg leiar Sunnmøre Kulturnæringshage AS Side82 Sunnmøre Kulturnæringshage AS Storgata Volda telefon telefaks Nettstad: Bank: Org.nr. NO MVA Side 2 av 2

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 AVTALE om utøving av fyrstelineteneste / rettleiing av etablerarar mellom ÅKP AS Ålesund Kunnskapspark og Hareid kommune 1 Formål Hareid kommune ynskjer at ÅKP skal drive kommunens fyrstelineteneste som eit hoppid.no - kontor. Hoppid.no er Møre og Romsdal Fylkeskommune si satsing på entreprenørskap. Frå før driv ÅKP tilsvarande tenester for fleire kommunar. Frå kontoret i Ulstein leverer ein også tenester til Ulstein og Herøy. ÅKP har ein SIVA inkubator «Industriinkubatoren for søre Sunnmøre» i Ulsteinvik. Fyrstelinetenesta til Hareid kommune skal drivast frå dette kontoret, og då i synergi med ÅKP sine andre aktivitetar. Fyrstelinetenesta er gratis for brukarane og finansiert av kommunen. 2 Innhald i tenesta ÅKP skal promotere kontoret og tenestene etter hoppid.no sine retningsliner. I dette ligg det å stå føre aktivitetar, kurs og møter i hoppid.no regi. ÅKP skal disponere «hoppid- midlane» til Hareid kommune. I dette ligg det at ÅKP skal ta i mot og behandle søknader om avklaringsstøtte. Åkp skal stå fritt i høve tildelingar frå desse midlane til prosjekt som tilfredsstiller krava. ÅKP skal årleg rapportere aktiviteten og bruk av fondet til Fylket og Hareid Kommune etter retningsliner for hoppid-kontor. ÅKP skal sparre og rådgje ide-eigarar som har planar om å etablere næringsverksemd i Hareid Kommune. ÅKP bestemmer sjølv kva rådgivingstimar som skal nyttast til dei ulike etablerarar då ein veit at dette vil variere frå sak til sak. Målet med eit hoppid.no kontor er at ide-eigar skal få gode råd og god hjelp i ei tidleg utviklingsfase, ikkje berre nokre kroner frå eit fond. Side88

89 3 Gjennomføring Rådgjevinga skal skje ved kontoret på Stålhaugen i Ulstein. rådgjevarar i hoppid arbeidet. ÅKP skal nytte sertifiserte 4 Vederlag ÅKP tilbyr i dag på vegner av Møre og Romsdal Fylke hoppid tenester for Ålesund, Sula og Skodje. Dette er eit pilotprosjekt for utprøving av felles kontor for fleire kommunar som dermed har fylkeskommunal driftsstøtte i pilotperioden. Dette er lite relevant å samanlikne med. Erfaringstal frå rådgjevingstenesta viser eit gjennomsnitt på meir enn 10 timar rådgjeving per prosjekt. For 2014 tilbyr Åkp å utøve fyrstelinetesta for Hareid kommune mot eit timevederlag på kr 770 per time, minimum kr ex, mva. for Dette gir et tilgjengelig timetall rådgjeving og saksbehandling på 45 timar. Dersom det viser seg behov for ytterlegare ramme vil dette bli etter same sats og basert på kommunal godkjenning. Til orientering kan nemnast at det i 2013 og so langt i 2014 har vore eit tal interessentar som vender seg til Industriinkubatorkontoret i Ulsteinvik for informasjon og råd om etablering. Ein søknadsprosess til hoppid midlar treng i snitt 4 timar, so kjem sparring og rådgiving som vil variere sterkt, og deretter annan administrasjon og marknadsføring av ordninga. 5 Varigheit Denne avtale er gjeldande for kalenderåret Det er intensjonen å inngå ei ny avtale for 2015 innan desember Avtala kan uansett seiast opp av partane med 3 månaders varsel, fyrste gong 1 oktober Hareid dato: Åkp AS Hareid dato: Hareid kommune Side89

90 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1616 Løpenr. 4962/2014 Klassering 243/U00 Sakshandsamar: Anne-Karete Mork, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Formannskapet KLAGE PÅ AVSLAG OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET - TIL ENDELEG VEDTAK I KLAGEORGAN / 2013/1616 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet i Hareid opprettheld vedtaket i PS 3/14, møtedato og i PS 43/14, møtedato , og gir avslag på søknad om tilskot frå næringsfondet. Grunngjeving: Hareid kommune kan ikkje sjå at vi har fått inn nye opplysningar som gjer at vedtaket vert endra. Tiltaket er definert som «bedriftsretta tiltak» jf. Punkt 5 i Retningsliner for kommunale næringsfond. Det kan berre gjevast tilskot til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side90

91 Vedlegg: Nr. Namn 1 Ny søknad om tilskot frå næringsfondet 2013/ Søknad om tilskot frå næringsfondet, saksframlegg 2013/ Melding om vedtak frå møte / Endeleg svar på søknad om tilskot 2013/ Klage på vedtak 2013/ Klage på vedtak, saksframlegg 2013/ Melding om vedtak frå møte / Forskrifter 2014/663 9 Retningsliner KNF / Retningsliner for kap og /663 Uprenta saksvedlegg: Næringsfondet fekk i år ei avsetjing på kr som er noko minder enn tilskot i fjor. Medrekna det som står att på konto frå i fjor er saldoen no kr ,- Samandrag av saka: Saka vart fyrst handsama i Næring og miljøutvalet Saka vart påklaga og klagesaka vart handsama i Nærings og miljøutvalet I og med at vedtaket vart oppretthalde går saka vidare til Formannskapet, som er klageorgan, til endeleg avgjersle. Saksopplysningar: Verksemda høyrer heime i Hareid kommune og vart starta i år Dei har funne ei nisje i denne marknaden, og vurderer utsiktene som gode i åra som kjem. Forretningsstrategien deira er sal av flytte- og transporttenester, både til private og næringsdrivande. Dei har no 4 tilsette på deltid, og alle høyrer heime i Hareid. Grunna tryggleik, arbeidsmiljø, kundar og medtrafikantar er det behov for å skifte ut ein eldre varebil. Selskapet ser at dette kan vere ei økonomisk utfordring, og søkjer difor næringsfondet om stønad. Det vert lagt fram eit kapitalbehov på kr ,-. I saksframlegget frå møte vart det blant anna lagt vekt på at det i retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke, jf. pnkt. 5 er tiltak av denne typen definert som bedriftsretta tiltak. I tillegg kjem ikkje Hareid kommune under sone III eller IV. Hareid kommune kjem under sone II, og kan difor ikkje gje stønad til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr. Søkjar har klaga på avslag om tilskot frå næringsfondet. Hareid Ulstein flytteservice meiner avslaget ikkje er godt nok. Dei meiner det er gitt stønad til tilsvarande tiltak tidlegare. Vurdering og konklusjon: Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke, jfr. pkt 5 i retningslinene, definerer tiltak av denne typen som «bedriftsretta tiltak». Vidare seier retningslinene at det berre kan gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. I tillegg seier retningslinene i pkt. 6, at næringsfondet ikkje kan brukast til ordinær drift av verksemder. Vedlikehald og utskifting av gamalt utstyr med nytt utstyr av Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side91

92 same type, er eit av dei tiltaka som det ikkje kan gjevast støtte til. Det at verksemda vil bytte ut ein varebil med ein nyare, kan tyde på at vi har med eit slikt tiltak å gjere, men ein finn ikkje grunn til å gå nærare inn på dette spørsmålet, då retningslinene i punkt 5 uansett vil gjelde. Rådmannen tilrår å oppretthalde vedtaket næring og miljøutvalet gjorde og klagen vert sendt til formannskapet, som er kommunen sitt klageorgan for endeleg vedtak jf. Forvaltningslova 28. Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Anne-Karete Mork Sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side92

93 HAREID KOMMUNE Servicekontoret SØKNAD OM TILSKOT FRA NiERINGSFONDET nyskaping og sysselsetting i Hareid kommune OPPLYSNINGAR Einmannsverksemder og privatpersonar skal fylle ut 1A Etablerte verksemder (med tilsette) skal fyll ut I B Ornr. zo SET Lopenr,: 30 DES2013 Dok,nr. Klass (30 1.A Søkjar er ein person Namn Faidselsdato Organisasjonsnummer Bustadsadresse Postnr. Poststad Skattekommune 1Kontonummer MVA nr Telefon E-postadresse Mobil Er du arbeidsledig? Ja Nei Får du dagpengar gjennom NAV? Ja Nei Er du student? Ja Nei 1.B Søkjar er ei verksemd Firmanamn U-(D L S TO( I.) ---f--n-rresol./ Kontoradresse tstad I Skattekom une IKontonummer Postnr. (.6t,(00 Kontaktoerson_ -., / / Or ite,v. E-postadresse f Aor-C-' An. je..asew0 vvl1vvlcr. 2. Motteke stonad dei tre siste år Beløp 3 år sida Motteke stonad frå næringsfondet 0 Motteke stonad frå innovasjon Norge Motteke stonad frå andre (ev. 3tb_f_q Belkip 2 år sida 044,-14salsboint Tzutronze Asnci(04 fon i Oa. bg Fødselsdato Mobil 0 (2) j 0.Z168 Beleip 1 år sida spesifiser) 0 a 0 Omde ikkje har sefkt/motteke stonad - skriv 0 i kvart av åra. C.) 0 Postadresse: Rådhusplassen HAREID Tlf Org. nr: Bankgiro: Side93

94 HAREID KOMMUNE Servicekontoret 1 I medhald av Kommisionsforordningen (EF) nr 1998/ , pliktar Hared kommune å innhente informasjon om tidlegare stonad som sokar har motteke dei 3 siste år. Sokar må bekrefte (på meldingsskjemaet) at dei opplysningane som er gitt her er korrekte, for okonomisk stonad vil verte utbetalt. 3. Opplysning om søkjar Utdanning Praksis Noverande stilling Andre relevante opplysningar 4. Kostnadsoversla Beskrivelse VW VA-17 Sum -vbiu opel i-4ova-ni frtd. La QC-Or-- Sum I samsvar ved ovannemnde vert det se:1ktom kr. kommunalt næringsfond, ut frå følgjande finansieringsplan: Beskrivelse Banklån Tilskot næringsfondet Eigenandel Sum i tilskot frå Sum 3o / 3_00 0 Rådhusplassen 5www.hareid.kommune.no 6060 HAREIDTlf Org. nr: Bankgiro: Side94

95 Servicekontoret WHAREID KOMMUNE 5.Søknaden skal ha vedlagt følgjande: - Oversikt over kapitalbehov Forretningsstrategi Finansiering Marknadsutsikter Sysselsetting Vedlagt Vert ettersendt Står i søknaden X X Sjå elles Retninqsliner frå fylket Stad -141Mel D Dato o23. la.ao Signatur f/l-- Søknad skal sendast til Hareid kommune: Hareid kommune Rådhusplassen Hareid Rådhusplassen 5www.hareid.kommune.no 6060 HAREIDTlf Org. nr: Bankgiro: Side95

96 HAREID KOMMUNE 1/1 Servicekontoret Vedlegg - informasjon Nereid kommune gjer merksame på at skiknaclar til næringsfondet er offentlege dokument som er tilgjengeleg for alle som måtte ynskje å sjå dei. Dersom de har forretningsidear som de meinar er viktig ikkje vert kjend offentleg, ber vi om at de nyttar eige vedlegg. Viser her til formålet med offentleglova Offentleglova 1. Formål: "Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrotten frå åtmenta, Lova skal 6g leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon." Unntak fra innsynsretten Enkelte dokument vil vere underlagt teieplikt i lov eller medhald av lov. Omsynet til unntak, kan delast i to: omsynet til private interesser og omsynet til offentleg interesse. Vurdering Punkta under skal alltid vurderast 1. Meirinnsyn - offentleglova 11 Nereid kommune må likevel vurdere om vi skal gi heilt eller delvis innsyn. Vil nokon/noko ta skade av at innhaldet vert offentleg Ligger det reelt og sakleg behov tilgrunn for å nekte innsyn Har vi heimel for å unnta dokumentet Sakshandsamar har plikt å vurdere meirinnsyn Utsett innsyn - offentleglova 5 Saksforebuing innsyn no vil gi ei misvisande bilete av saka, innsyn kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser. Frå det tidspunkt det kan gjevast innsyn i saka, skal sakshandsamar gå inn og oppheve paragraf for utsett innsyn. Det er her ikkje nok at pressa eller andre vil kunne gi el misvisande framstilling av saka eller at dokumenta gir eit ubalansert eller ufullstendig bilde i saka. Unntak for resten av dokumentet - Offentleglova 12 "Meirunntak" Når Nereid kommune gjer unntak frå innsyn for delar av eit dokument, kan det gjere unntak for resten av dokumentet der: Delane åleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet Det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å skilje dei ut Dei unnatekne opplysningane utgjer vesentlegaste delen av dokumentet 4. Opplysningar som er underlagde teieplikt 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn. Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet sarnan med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein hoveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke Rådhusplassen 5www.hareid.kommune.no 6060 HAREIDTH Org. nr: Bankgiro: Side96

97 , Hareid Ulstein Flytteservice DA Vedlegg til soknad om tilskott frå Næringsfondet i Hareid kommune. Selskapet er heimehøyrande i Hareid kommune, og forretningsstrategien er sal av flytte- og transporttenester til private og næringsdrivande på Sore Sunnmore. Dette inneber pakking, utflytting, transport, iagring, innflytting og utpakking av eigedelar for sine kundar. Selskapet har yore i drift sidan 2000 og har lukkast med å finne si nisje i denne marknaden. Marknadsutsiktene vurderer vi som gode i 5ra som kjem. Dette som folgje av stor tilflytting til distriktet, stor aktivitet i bustadmarknaden, samt at vi merkar auke i etterspurnaden frå næringslivet. Selskapet har pr. i dag 4 tilsette på deltid, og alle er heimehoyrande i Hareid kommune. Det er sjolvsagt viktig både for arbeidsmiljo, tryggleik for tilsette, kundar, og medtrafikantar at selskapet sitt driftsmateriell er i god stand. Behovet for 5 fornye bilparken melder seg derfor med jamne mellomrom, og i 2013 er det tid for utskifting av ein eldre varebil. Kostnadane knytt til dette er ei utfordring for selskapet og vi nyttar derfor hovet til å sokje næringsfondet i kommunen om tilskott til investeringa. Hareid, For Hareid Ulstein Flyttservice DA Side97

98 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1616 Løpenr. 187/2014 Klassering 243/U00 Sakshandsamar: Anne-Karete Mork, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato Næring og miljøutvalet SØKNAD OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET / 2013/1616 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune finn ikkje å kunne gje tilskot til Hareid Ulstein flytteservice DA. Grunngjeving: Tiltaket er definert som «bedriftsretta tiltak», jfr. pkt 5 i Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke. Det kan berre gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. Vedtaket kan påklagast etter 29 i kommunelova, og 28 i forvaltningslova. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side98

99 Vedlegg: Nr. Namn 1 Søknad om tilskot frå næringsfondet Uprenta saksvedlegg: Næringsfondet fekk i fjor ei avsetjing på kr ,-. Medrekna det som var att på konto frå 2013 og tildelingar tidlegare, står det no att kr ,-. Samandrag av saka: Hareid Ulstein flytteservice søker næringsfondet om midlar til kjøp av ny varebil. Saksopplysningar: Verksemda høyrer heime i Hareid kommune og vart starta i år Dei har funne ei nisje i denne marknaden, og vurderer utsiktene som gode i åra som kjem. Forretningsstrategien deira er sal av flytte- og transporttenester, både til private og næringsdrivande. Dei har no 4 tilsette på deltid, og alle høyrer heime i Hareid. Grunna tryggleik, arbeidsmiljø, kundar og medtrafikantar er det behov for å skifte ut ein eldre varebil. Selskapet ser at dette kan vere ei økonomisk utfordring, og søkjer difor næringsfondet om stønad. Det vert lagt fram eit kapitalbehov på kr ,-. Vurdering og konklusjon: Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke, jfr. pkt 5 i retningslinene, definerer tiltak av denne typen som «bedriftsretta tiltak». Vidare seier retningslinene at det berre kan gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. I tillegg seier retningslinene i pkt. 6, at næringsfondet ikkje kan brukast til ordinær drift av verksemder. Vedlikehald og utskifting av gamalt utstyr med nytt utstyr av same type, er eit av dei tiltaka som det ikkje kan gjevast støtte til. Det at verksemda vil bytte ut ein varebil med ein nyare, kan tyde på at vi har med eit slikt tiltak å gjere, men ein finn ikkje grunn til å gå nærare inn på dette spørsmålet, då retningslinene i punkt 5 uansett vil gjelde. Rådmannen finn ikkje søknaden å ligge innanfor kriteria for tilskot frå næringsfondet, og gjev negativ tilråding. Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Anne Karete Mork Sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side99

100 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat MELDING OM VEDTAK frå møte i næring- og miljøutvalet Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ / SET/ AKM PS 3/14 Søknad om tilskot frå næringsfondet Hareid Ulstein flytteservice DA Næring og miljøutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes NMU sitt vedtak: Hareid kommune finn ikkje å kunne gje tilskot til Hareid Ulstein flytteservice DA. Grunngjeving: Tiltaket er definert som «bedriftsretta tiltak», jfr. pkt 5 i Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke. Det kan berre gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. Vedtaket kan påklagast etter 29 i kommunelova, og 28 i forvaltningslova. Hareid, Rett utskrift: Victoria Ernstsen Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side100

101 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Hareid og Ulstein flytteservice DA v/ Torfinn Jensen Snipsøyrdalsvegen HAREID Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ / /U00 SET/ AKM _ ENDELEG SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET Hareid kommune viser til søknad om tilskot frå næringsfondet, datert Næring og miljøutvalet gjorde i PS 3/14 vedtak om ikkje å kunne gje tilskot til Hareid Ulstein flytteservice DA. Det er høve til å klage på vedtaket, sjå eige skriv. Med helsing Bent Arild Grytten Rådmann Anne-Karete Mork Sakshandsamar Vedlegg: melding om vedtak frå NMU orientering om klage på vedtak Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side101

102 Hareid Ulstein Flytteservice DA v/ Torfinn Jensen Snipsøyrdalsvegen Hareid Hareid Kommune Næring og miljøutvalet Rådhusplassen Hareid Saksnr 2013/ Klage på vedtak Vi viser til Dykkar vedtak datert og klagar med dette på vedtaket. Det vert i vedtaket vist til at dette er eit bedriftsretta tiltak og at tilskott til slike tiltak berre kan innvilgast i kommunar i Sone III og IV. Vi har kjennskap til at to andre selskap i Hareid kommune har fått støtte til tilsvarande tiltak og ber derfor om at vår søknad vert handsama på nytt. Med helsing Hareid Ulstein Flytteservice DA 731% Wrwwft Torfinn Jensen W HAREIEKQMMUNE Fw-. ék 7h;(K 1-`..=,i W tfiisswn:g kläsäkkå r Side102

103 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1616 Løpenr. 4564/2014 Klassering 243/U00 Sakshandsamar: Anne-Karete Mork, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato Næring og miljøutvalet KLAGE PÅ VEDTAK, SØKNAD OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET - NY HANDSAMING / 2013/1616 Tilråding frå rådmannen: Næring om miljøutvalet opprettheld vedtak i PS 3/14 møtedato , der Hareid Ulstein flytteservice fekk avslag om tilskot frå næringsfondet. Grunngjeving: Tiltaket er definert som «bedriftsretta tiltak», jfr. pkt 5 i Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke. Det kan berre gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. Vedtaket kan påklagast etter 29 i kommunelova, og 28 i forvaltningslova. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side103

104 Vedlegg: Nr. Namn 1 Klage på vedtak i PS 3/14 Samandrag av saka: Søkjar har klaga på avslag om tilskot frå næringsfondet. Hareid Ulstein flytteservice meiner avslaget ikkje er godt nok. Dei meiner det er gitt stønad til tilsvarande tiltak tidlegare. Saksopplysningar: I saksframlegget frå møte vart det blant anna lagt vekt på at det i retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke, jf. pnkt. 5 er tiltak av denne typen definert som bedriftsretta tiltak. I tillegg kjem ikkje Hareid kommune under sone III eller IV. Hareid kommune kjem under sone II, og kan difor ikkje gje stønad til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr. Som skrive i førre saksframlegg høyrer verksemda heime i Hareid kommune og vart starta i år Dei har funne ei nisje i denne marknaden, og vurderer utsiktene som gode i åra som kjem. Forretningsstrategien deira er sal av flytte- og transporttenester, både til private og næringsdrivande. Dei har no 4 tilsette på deltid, og alle høyrer heime i Hareid. Grunna tryggleik, arbeidsmiljø, kundar og medtrafikantar er det behov for å skifte ut ein eldre varebil. Selskapet ser at dette kan vere ei økonomisk utfordring, og søkjer difor næringsfondet om stønad. Det vert lagt fram eit kapitalbehov på kr ,-. Vurdering og konklusjon: Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke, jfr. pkt 5 i retningslinene, definerer tiltak av denne typen som «bedriftsretta tiltak». Vidare seier retningslinene at det berre kan gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. I tillegg seier retningslinene i pkt. 6, at næringsfondet ikkje kan brukast til ordinær drift av verksemder. Vedlikehald og utskifting av gamalt utstyr med nytt utstyr av same type, er eit av dei tiltaka som det ikkje kan gjevast støtte til. Det at verksemda vil bytte ut ein varebil med ein nyare, kan tyde på at vi har med eit slikt tiltak å gjere, men ein finn ikkje grunn til å gå nærare inn på dette spørsmålet, då retningslinene i punkt 5 uansett vil gjelde. Rådmannen finn ikkje søknaden å ligge innanfor kriteria for tilskot frå næringsfondet, og gjev negativ tilråding. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Anne Karete Mork Sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side104

105 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat MELDING OM VEDTAK frå møte i NMU Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ / SET/ AKM PS 43/14 Klage på vedtak, søknad om tilskot frå næringsfondet - ny handsaming 2013/1616 Næring og miljøutvalet si handsaming: Annika Brandal V, kjem til og leia møtet att etter at ho var ugild i PS 42/14. Det vert gjort merksam på at det ikkje er mogleg å påklage saka til NMU. Justere i vedtaket til: «Klagen vert sendt til formannskapet som er kommunen sitt klageorgan, for endeleg vedtak jf. Forvaltningslova 28.» Røysting: Samrøystes Vedtak: Næring om miljøutvalet opprettheld vedtak i PS 3/14 møtedato , der Hareid Ulstein flytteservice fekk avslag om tilskot frå næringsfondet. Grunngjeving: Tiltaket er definert som «bedriftsretta tiltak», jfr. pkt 5 i Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal fylke. Det kan berre gjevast støtte til bedriftsretta tiltak i maskiner og utstyr, i kommunar i sone III og IV. Hareid kommune er i sone II. Klagen vert sendt til formannskapet som er kommunen sitt klageorgan, for endeleg vedtak jf. Forvaltningslova 28. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork Utvalsekretær Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side105

106 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene skal forvaltes og brukes i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, denne forskriften med retningslinjer og oppdragsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forskriften regulerer forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker og får anvendelse for alle tilskuddsforvaltere som forvalter midler over kapittel 551, postene 60 og GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Midler til regional utvikling skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det vises for øvrig til enhver tid gjeldende virkeområder. Noen av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og for å utvikle attraktive regioner og senter for folk og næringsliv i alle deler av landet. 3. DEFINISJONER Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 1. Kunngjøring 1 : En offentliggjøring av hovedelementene i en tilskuddsordning. 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 3. Tilskudd: Er offentlig 2 og omfatter enhver fordel som har de samme økonomiske virkningene som rene pengeoverføringer. 4. Tilskuddsbrev: Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev. 3 Side106

107 5. Tilskuddsforvalter: Den som forvalter tilskudd i henhold til denne forskriften. 6. Tilskuddsordning 4 : Administrativt system der tilskudd kan tildeles et bestemt formål og som inneholder følgende hovedelementer: - Målet med ordningen - Kriterier for måloppnåelse - Tildelingskriterier, herunder støtteandel og beregningsregler - Oppfølging og kontroll - Evaluering 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013,punkt Jf. lov 27. november 1992 nr 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven), kapittel 2 Statsstøtte. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, Kapittel II Forvaltningsstruktur 4. FORVALTERE Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir øremerkede rammer til fylkeskommunene gjennom årlige oppdragsbrev. Fylkeskommunene kan videredelegere 1 hele eller deler av forvaltningen til kommuner, regionråd, de nasjonale virkemiddelaktørene og unntaksvis til andre rettssubjekter 2. Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås. 3 De nasjonale virkemiddelaktørene er ikke pålagt å bruke departementets forvaltningsportal. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1. siste setning. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt FORVALTNING AV BEDRIFTSRETTEDE VIRKEMIDLER Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: a) Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere. b) Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, garantier for investeringslån og driftskreditter. Fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, kapittel 3. Selskapets virksomhet. Kapittel III. Om tildeling av tilskudd Side107

108 6. HVEM KAN SØKE Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. 7. OVERORDNEDE TILDELINGSKRITERIER Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts- og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre distrikts- og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne d) Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å opprettholde et tilbud. Fylkeskommunen og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger. 8. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET DEKKE Tilskuddet kan dekke de deler av kostnadene som er direkte tilknyttet realiseringen av prosjektet/tiltaket. Tilskudd til prosjekt kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har en lenger varighet. Unntak er tilskudd under programmer eller ordninger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ungt Entreprenørskap og Merkur der støtte kan gis i tråd med programmenes/tiltakenes varighet. 9. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET IKKE DEKKE Tilskuddet kan ikke dekke: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk garanti. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Bokstav a, b og c gjelder ikke for tilskudd Innovasjon Norge tildeler. Side108

109 10. KRAV TIL SØKNADEN Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Dette gjelder ikke søknader til de nasjonale virkemiddelaktørene. Søknaden skal inneholde: a) En beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til, inkludert målsettinger for tiltaket og relevans for formålet med tilskuddsordningen. b) Plan for gjennomføring, herunder aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere. c) Forventede resultater. d) Budsjett for prosjektet/tiltaket, herunder finansieringsplan. e) Søknadssum. f) Andre relevante opplysninger søkeren anser viktig for søknaden og andre opplysninger som er spesifisert i kunngjøringen. Søkeren skal opplyse til tilskuddsforvalter om foretaket har mottatt offentlig støtte og eventuelt etter hvilken bestmmelse, det inneværende året og de to siste regnskapsårene. 11. VEDTAK Vedtak 1 om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Unntaket er enkeltvedtak truffet av Innovasjon Norge 2. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gis innen rimelig tid. Vedtak om tilskudd gis i et tilskuddsbrev 3. Vedtak om avslag på søknaden gis i et avslagsbrev. Avslag på søknaden gis dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt: a) Søknaden tilfredsstiller ikke tildelingskriteriene eller formålet faller utenfor ordningen. b) Søkeren sender ikke inn nødvendige opplysningene etter anmodning. c) Søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader. d) Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel IV. 2 Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, 6. 3 Jf. definisjonen 5 (4), Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt AKSEPT AV VILKÅRENE FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir. Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet Side109

110 13. VILKÅR FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottakeren er ansvarlig ovenfor tilskuddsforvalteren og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at følgende vilkår for tilskuddet overholdes: 1 a) Tilskuddsmottaker skal føre separat prosjektregnskap for bruken av midlene. b) Prosjektregnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med budsjettet og inneholde en oversikt over alle inntekter og kostnader relatert til prosjektet. Tilskuddsmottakeren skal gi tilskuddsforvalteren melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetninger som fremgår av søknaden. Tilskuddsmottakeren kan bli gjort kjent med andre særskilte vilkår i forbindelse med kunngjøringen av midlene eller i tilskuddsbrevet. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt OPPFØLGING OG KONTROLL Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene 1. Tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter plikter å medvirke i kontrollen. 1 Jf. Stortingets vedtak av 19. november 1959 (Stortingets bevilgningsreglement) 10 (2) og lov av 7. mai 2004 nr. 21 Riksrevisjonsloven 12 (3) og Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt UTBETALING Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. 1 For tilskudd over kr skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig. 1Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt OMGJØRING OG KRAV OM TILBAKEBETALING Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling dersom: a) Det fremkommer at tilskuddsmottaker har påbegynt arbeidet tilskuddet er ment å dekke før tilsagnet er innvilget. b) Søker har foretatt endringer av en slik karakter at forutsetningene for innvilgelsen ikke lenger er til stede. c) Søker ikke aksepterer eventuelle vilkår som settes for tilskuddet. d) Tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker e) Tilskuddsmottaker unnlater å levere pliktig rapportering. Side110

111 f) Tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. g) Prosjektet/tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn forutsatt i budsjettet tildelingen bygger på. h) Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen. 1 Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen. Den enkelte tilskuddsforvalter kan fastsette egne vilkår utover de overnevnte. Omgjøring av vedtak om tilskudd kan skje ved at tilskudd helt eller delvis ikke utbetales eller ved krav om tilbakebetaling. 1 Jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om offentlig støtte 5. Kapittel V. Øvrige Bestemmelser 17. KLAGEADGANG Vedtak truffet av fylkeskommunen kan påklages til fylkestinget eller den fylkestinget har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av andre tilskuddsforvaltere kan påklages til den som har delegert tilskuddsforvaltningen til denne 1. Vedtak truffet av Innovasjon Norge i medhold av denne forskriften kan ikke påklages 2. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 2 Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, FORHOLDET TIL SKATTELOVEN a) Tilskudd gitt til investeringer i distriktene regnes ikke som skattbar inntekt 1. b) Investeringstilskudd skal ikke trekkes fra kostpris ved beregningen av årlige og totale avskrivninger 2. c) Tilskudd som er gitt til investering i distriktene regnes som en del av vederlaget ved salg av driftsmiddelet før det har gått fem år etter at det ble ervervet 3. 1 Jf Lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-31 bokstav a. 2 Jf. skatteloven (2) siste punktum. 3 Jf. skatteloven (1) andre punktum. 19. DISPENSASJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften 1. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) IKRAFTTREDELSE Forskriften med tilhørende retningslinjer trer i kraft 1. januar Side111

112 Side112

113 Kommunale næringsfond retningsliner vedtekne av Regional- og næringsutvalet DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond 1. Kva er kommunale næringsfond? Fylkeskommunen gjev årlege løyvingar til kommunale næringsfond frå dei statlege midlane til regional utvikling, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Beløpet vert fastsett i Handlingsprogram Verdiskaping. 2. Formål og prioriteringar Kommunale næringsfond skal brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i Møre og Romsdal. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast ved tildeling frå kommunale næringsfond. Støtte frå kommunalt næringsfond skal ha ein utløysande effekt. Det betyr at midlane skal bidra til at tiltak som elles ikkje ville ha blitt gjennomført, blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at støtte frå næringsfondet bidrar til å oppretthalde et tilbod. 3. Tildeling til kommunane Fordeling av ramme til kommunane tek utgangspunkt i eit sett indeksar med grunnlag i statistiske data om demografi, arbeidsmarknad og sentralitet. I tillegg vert ein del av totalbeløpet sett av til skjønnsmessige justeringar. Endringar i indekssettet skal godkjennast av regional og næringsutvalet. Skjønnsmessige justeringar av tildelt beløp kan gjerast med utgangspunkt i følgjande: Lokale strategiar. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom kommunen ikkje kan vise til politisk forankra strategiar for arbeidet med næringsutvikling. Strategiane kan synleggjerast gjennom kommuneplan, sektorplan eller anna politisk vedtak. Rapporteringskrav. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom rapport manglar eller er ufullstendig, jfr. pkt. 14, eller dersom det er gjeve støtte til prosjekt som er i strid med retningslinjer for bruk. Fondsakkumulering. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom ein kommune over tid, og utan forankring i langsiktige planer, akkumulerer midlar på det kommunale næringsfondet. Særskilde satsingar: Auka tildeling kan vurderast dersom dette kan bidra til måloppnåing innan særlege satsingar i fylkesplan/handlingsprogram verdiskaping. Andre vurderingar, som t.d. strukturelle problem i industrien og ekstra honorering av regionale næringsfond. Før det vert gjort skjønnsmessige vurderingar skal kommunale kraftfond motreknast krone for krone, etter fråtrekk av et fribeløp på kr Side 1 Side113

114 Møre og Romsdal fylkeskommune skal innan 31. mars kvart år sende tildelingsbrev til kommunane. Tildelingsbrevet skal gi opplysningar om retningsliner og vilkår, mål og satsingar i Fylkesplan og om krav og fristar til rapportering. 4. Utbetaling til kommunane Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut løyving til dei kommunale næringsfonda når KRD har mottatt og godkjent rapport frå føregåande år via forvaltningssystemet RF Kommunane skal plassere fondet på rentebærande konto. Renteinntekter skal ikkje brukast til andre formål enn kommunale næringsfond. DEL 2: Forvaltning av kommunale næringsfond i kommunane 1. Styrande dokument Lokale strategiar skal ligge til grunn for bruken av det kommunale næringsfondet. Kommunane kan utarbeide lokale retningslinjer for kommunalt næringsfond. Dersom kommunen delegerer forvaltningsansvaret til ein annan forvaltar må kommunen utarbeide oppdragsbrev eller avtale som inneheld vilkår for forvaltning og bruken av midla. Det omfattar blant anna informasjon om ordninga, behandle søknader, gjere vedtak om tildelingar, skrive tildelingsbrev, rapportere om bruken av midlar og føre kontroll. 2. Kunngjering Høve til å søkje støtte frå kommunalt næringsfond skal kunngjerast. Kunngjeringa må opplyse om målgruppe, formålet med ordninga, tildelingskriterium, kva opplysningar som trengst i søknaden og eventuell søknadsfrist. 3. Søknad Kommunale næringsfond kan tildelast på grunnlag av søknad. Kommunane kan utarbeide egne søknadsskjema eller bruke elektronisk søknad via Søknaden skal innehalde bakgrunn for prosjektet, presise og realistiske mål, oversikt over aktivitetar med framdriftsplan, budsjett med kostnadsoverslag samt finansieringsplan og oversikt over mottatt offentlig støtte dei siste tre årane. 4. Satsar for eigeninnsats Ved utrekning av kapitalbehov inngår normalt reine pengeutlegg. Unntaksvis kan eigen arbeidsinnsats reknast inn i kapitalbehovet. Eigeninnsats for privatpersonar kan prissettast inntil kr.200,- pr. time. Det skal førast timeliste for dokumentasjon. Dersom tilskotsmottakaren er eit regnskapspliktig selskap som bruker eigne tilsette i form av eige arbeid, må selskapet kostnadsføre eigeninnsatsen i regnskapet for at det skal kunne vere del av godkjent kostnadsgrunnlag. I slike tilfelle skal eigeninnsatsen prissettast til 1 promille av årslønn, maks kr.500,- pr. time. Kommunane kan sjølve bestemme om dei godkjenner eigeninnsats som kostnadsgrunnlag. Side 2 Side114

115 5. Tiltak som kan støttast frå næringsfondet Kommunale næringsfond kan brukast både til bedriftsretta tiltak, og til tilretteleggande tiltak i regi av kommunane eller andre organisasjonar. Det kan berre gjevast støtte til tidsavgrensa utviklingsprosjekt. Tilretteleggande tiltak: Det kan gjevast støtte til utviklingsprosjekt som legg til rette for auka vekst, verdiskaping og sysselsetting i regi av kommune eller organisasjonar. Det kan vere tiltak som omdømmebygging, marknadsføring, profilering, kompetanseheving, kurs, seminar, konferansar, konsulenthjelp, kommunalt nærings- og tiltaksarbeid, etablering av lokale nettverk og samarbeidstiltak m.m. Bedriftsretta tiltak: Det kan gjevast støtte til bedrifter og nyetablerarar. Tiltak kan vere investering i utstyr og maskiner, støtte til profilering/merkevarebygging, produktutvikling, kompetansehevingstiltak, kurs/seminar, marknadsundersøking, bedriftsutvikling, rådgjeving, nettverksbygging, e.l. Støtte til investeringar i maskiner og utstyr kan berre gjevast i kommunane i sone III og IV. Støtte til bedriftsretta kompetansehevingstiltak, for eksempel, kurs, seminar, nettverksbygging, konferanse, bedriftsutvikling, produktutvikling, konsulenthjelp, e.l. kan gjevast i alle kommunar. 6. Avgrensingar i bruk av kommunale næringsfond Kommunale næringsfond kan ikkje brukast til følgjande tiltak: Renter, avdrag og refinansiering av lån, kausjon og garantier Kjøp av aksjar eller investering i eigenkapital uavhengig av organisasjonsformer Ordinær drift av verksemder. All støtte som ikkje er knytt til konkrete utviklingsprosjekt vert sett på som driftsstøtte. I bedrifter vil dette til dømes gjelde vedlikehald og utskifting av gammalt utstyr med nytt utstyr av same type. Investeringar i, og ordinær drift og vedlikehald av offentlige oppgåver. Det gjeld også kommunen sine ordinær oppgåver i nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Private verksemder som utfører kommunale oppgåver på vegne av det offentlige skal ikkje tildelast kommunale næringsfond. Fysisk infrastrukturtiltak i kommunane, som sentrumsutbygging, utbygging av industri/næringsareal, vegar, havner, vassverk m.m. 7. Andre vilkår Eit prosjekt skal ikkje gjevast støtte over lengre tid enn 3 år. Bedriftsretta prosjekt med ei kostnadsramme over maksbeløp gitt i tildelingsbrev kan ikkje støttast frå næringsfondet, men bør i staden sendast Innovasjon Norge for vurdering. Prosjekt med søknadsbeløp over halvparten av siste års tildeling til fondet skal drøftast med Møre og Romsdal fylkeskommune. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang at det kan oppfattast som urettmessig konkurransevridande lokalt. Side 3 Side115

116 Både tilretteleggende og bedriftsretta tiltak kan støttast med inntil 50% av totale kostnader. Kommunane kan vurdere ein høgare finansieringsandel (inntil 75 %) til nyetablerarar. Kommunane, eller den kommunen har gitt forvaltningsansvaret, kan bruke inntil 5 % av årets løyving til å dekke kostnader ved forvaltning av kommunale næringsfond. Det kan ikkje gjevast tilsegn utover det som til ei kvar tid står på fondet. Det er ikkje lov å gi tilsagn basert på neste års bevilgning fra fylkeskommune. Kommunane kan skyte eigne midlar inn fondet. 8. EØS avtalen og reglene om offentlig støtte EØS-avtalen sin artikkel 61 forbyr som hovudregel offentlig støtte til næringslivet. Det er gitt ei rekkje unntak frå dette, for eksempel bagatellmessig støtte. Kommunale næringsfond er bagatellmessig støtte. Det kan gjevast inntil euro bagatellmessig støtte over ein rullerande treårs periode. Det er bedrifta sitt ansvar å oppgi tidlegare mottatt bagatellstøtte i søknaden. Det kan ikkje gjevast støtte som er i strid med internasjonale avtalar der Norge er part. Det kan derfor ikkje gjevast støtte til primær stålproduksjon, til transport eller til direkte eksportkostnader, inkludert etablering og drift av distribusjonsnettverk. Dersom EFTAs overvakingsorgan ESA finn at støtte er gitt i strid med regelverket om offentlig støtte i EØS avtalen, kan ESA krevje at støtta blir tilbakebetalt. 9. Tildelingar Tilskot skal tildelast på grunnlag av søknad. Avgjersle om tildeling av tilskot skal vere skriftlig dokumentert. Det gjeld også elektroniske søknader. Tildelingsbrev skal sendast kvar enkelt tilskotsmottakar. Tildelingsbrev skal innehalde: Formål, dvs. kva tiltak tilskotet skal brukast til Tilskotsbeløp Utbetalingsvilkår Vilkår for bruken av tilskotet og eventuell frist for mottakar til å akseptere vilkåra Krav til rapportering Informasjon om kontrolltiltak som kan bli iverksett Moglege reaksjonsformer dersom mottaker ikkje opptrer i samsvar med forutsetningane for tilskotet Klagerett, jfr. kommuneloven 29 og forvaltningsloven 28. For tilskot over kr ,- skal tilskotsmottakar skriftleg akseptere at tilskotet er mottatt med dei vilkåra som gjeld. Kommunane kan sjølve avgjere om det skal krevjast skriftleg akseptbrev for tilsegn under kr , Utbetaling Tilskotsmottakar skal føre separat regnskap for bruken av tilskotet. Sluttutbetaling skal i utgangspunkt skje etterskotsvis mot rapport og regnskap. Kommunane kan vurdere vilkår for delutbetalingar men det skal ikkje betalast ut meir enn 75% av tilskotet før prosjektet er avslutta og sluttrapport godkjent. Side 4 Side116

117 For tilskot over kr vert det krevd revisorattestert regnskap og prosjektrapport. Tilskotsmottakar som ikkje er revisjonspliktig kan få regnskapet stadfesta av autorisert regnskapsfører. Kommunane kan vurdere om det krevst attest frå revisor/autorisert regnskapsførar for tilsegn under kr Oppfølging og kontroll For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskot, skal dei som forvaltar tilskot ha etablert system, rutinar og tiltak som skal førebygge, avdekke og korrigere feil og manglar, jfr 14 Intern kontroll i Reglement for økonomistyring i staten og kapittel 6 forvaltning av tilskotsordningar i bestemmelser om økonomistyring i staten. 12. Rapportering til fylkeskommune og KRD Forvaltar av næringsfond skal kvart år rapportere om bruken av næringsfond via KRD sine forvaltningssystem(rf13.50). Rapporteringsfristen står i det årlege tildelingsbrevet frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut ny løyving til kommunalt næringsfond i den enkelte kommune når KRD har mottatt og godkjent rapport via forvaltningssystem(rf13.50) frå føregåande år. Side 5 Side117

118 Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Innledning Følgende retningslinjer, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene regulerer forvaltningen og bruken av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kapittel 551: 1. Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling 2. Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Det årlige statsbudsjettet og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene setter de overordnede politiske føringer og rammer for bruken av virkemidlene. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler regulerer forholdet mellom forvalter og søker. Forskriften fastsetter hovedsakelig søkers rettigheter og plikter. Retningslinjene retter seg mot forvalterne og fastsetter bestemmelser for forvaltningen og bruken av midlene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler øremerket ramme til fylkeskommunene gjennom årlig oppdragsbrev. Fylkeskommunen skal påse at forvaltningen organiseres på en effektiv, forsvarlig og hensiktsmessig måte. Fylkeskommunene er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at midlene forvaltes og brukes i tråd med de overnevnte regelverkene og under enhver tid gjeldende lover og regler. Retningslinjene er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og trer i kraft Side 1 Side118

119 Innholdsfortegnelse 1. Innledende bestemmelser Formål Geografisk virkeområde Regionalt samarbeid og partnerskap Fylkeskommunene Konsekvenser ved feil bruk av midlene Bruk av midlene Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Innovasjon Norge Ungt entreprenørskap Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til Avgrensning av virkemiddelbruken Skatteplikt- og fritak Delegasjon av forvaltningen Delegering av forvaltningsoppgaver Stadfestelse av delegasjon Etablering av tilskuddsordninger Kunngjøring Søknadsbehandling Veiledningsplikt Saksbehandlingstid og foreløpig svar Habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling Registrering av tilsagn Utbetaling Innsyn Klage Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Evaluering av tilskuddsordningene Innovasjon Norge Risikolån Garantier Tapsfond Krav til internkontroll Tilskudd etter EØS-avtalen Generelt Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Foretaksbegrepet økonomisk aktivitet Statsstøtteregelverket får anvendelse Bagatellmessig støtte Beregning av beløpsgrense Lån som bagatellmessig støtte Side 2 Side119 DOKUMENT1

120 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Gruppeunntak De ulike gruppeunntakene Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon Notifiserte ordninger Side 3 Side120 DOKUMENT1

121 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger. 1.2 Geografisk virkeområde De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over post 60 skal hovedsaklig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 1 Midlene over post 61 skal hovedsakelig brukes innenfor de områdene som ikke fikk gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, eller gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i En del av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å skape verdier og utvikle attraktive regioner for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Dette gjelder for blant annet etablerertilskudd, støtte til Interreg-prosjekter og omstilling. 1.3 Regionalt samarbeid og partnerskap Fylkeskommunene tar som folkevalgt organ den endelige avgjørelsen om prioriteringen av virkemidlene. Fylkeskommunene skal legge til rette for prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier som bidrar til samarbeid om tiltak og bruk av ressurser og legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultat. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunenes prioriteringer i regionale partnerskap hvor kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelt andre aktører der dette er formålstjenlig, er representert. Roller og mandat innenfor de enkelte samarbeidsforumene må avklares, inkludert forståelsen av partnerskapsbegrepet i de konkrete situasjonene. Fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk. 1.4 Fylkeskommunene Fylkeskommunen har fullmakt til å: a) Bestemme i hvilket år tilsagnet skal gis. b) Avgjøre hvor lenge tilsagnet skal gjelde. c) Behandle søknader om forlengelse. d) Bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de målene som er satt for bevilgningene. 1 Forskrift av 15. desember 2006, nr. 1455, om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla. Side 4 Side121 DOKUMENT1

122 Fylkeskommunene kan gjøre følgende med midlene: 1. Forvalte midlene selv ved å utarbeide tilskuddsordninger. 2 Unntaksvis kan fylkeskommunen tildele enkelttilskudd ved særskilt å navngi mottakeren i budsjettvedtak fattet av fylkestinget. 2. Delegere forvaltningen til kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, andre offentlige forvaltere og unntaksvis til ikke offentlig heleide aktører Finansiere utviklingsprosjekter/programmer i regi av fylkeskommunen. 4. Medfinansiere nasjonale programmer og satsinger. 5. Renteinntekter skal ikke brukes til andre formål. 1.5 Konsekvenser ved feil bruk av midlene Dersom departementet oppdager feil forvaltning eller bruk av midlene vil fylkeskommunen dette gjelder bli varslet i eget brev. Fylkeskommunen har mulighet til å komme med sin vurdering av saken før departementet konkluderer. Gjentatt feilbruk kan medføre krav om tilbakebetaling ved en reduksjon av bevilgningen på tilsvarende beløp det påfølgende budsjettår. Alle fylkeskommunene vil bli varslet ved feil bruk av midlene i andre fylkeskommuner, slik at de kan korrigere tilsvarende bruk av midler. Dersom departementet eller fylkeskommunene oppdager gal forvaltning eller feil bruk av midlene hos andre forvaltere gjelder punkt. 3.2 nr. 6 i retningslinjene eller bestemmelser fastsatt i kontrakten som regulerer delegasjonen. 2. BRUK AV MIDLENE 2.1 Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Alle 4 forvaltere kan bruke inntil fem prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. 5 For Technical Assistance i gjennomføringen av Interreg VA kan inntil seks prosent av administrasjons- og gjennomføringskostnadene dekkes. I tillegg kan midlene dekke kostnader ved eventuell evaluering av forvaltningen og tilskuddsordningene. 2 Se punkt 4 for etablering av tilskuddsordninger. 3 Se punkt 3 for delegasjon av forvaltningen. 4 Dette gjelder ikke for de nasjonale virkemiddelaktørene, Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Egenregi er tilfellene der for eksempel en fylkeskommune eller kommune selv er tilskuddsforvalter. I et slikt tilfelle foreligger det ingen anskaffelse, og regelverket kommer dermed heller ikke til anvendelse. Utvidet egenregi er tilfeller der et offentlig organ tildeler oppdrag til en enhet som ikke tilhører samme rettssubjekt, men der den enheten som tildeles oppdraget har så nær tilknytning til det offentlige organet, at det er naturlig å likestille det med egenregitildeling. Side 5 Side122 DOKUMENT1

123 Administrasjons- og gjennomføringskostnadene skal være tilknyttet de ansatte hos tilskuddsforvalteren som utfører følgende oppgaver: a) Fordeling av midler til innsatsområder, herunder tildeling og oppfølging av rammer til Innovasjon Norge, kommuner og regioner med videre rapportering. b) Forvaltning av tilskuddsordninger, herunder kunngjøring, registrering av faste data, søknadsbehandling, registrering av gitte tilsagn, utbetalinger, registrering i regnskapet, behandling av dokumentasjon, veiledning, prosjektoppfølgning, rapportering, kontroll og eventuell klagebehandling. Administrasjons- og gjennomføringskostnader er følgende: Personalkostnader: Overhead: Reisekostnader: Lønnsutgifter, pensjon, sosiale kostnader og lignende. Indirekte kostnader tilknyttet medarbeidere, IT, kontorutgifter og tilhørende administrative tjenester. Midlene kan brukes til å kompensere for utgifter hos aktører fra næringslivet, herunder tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse og reiseutgifter i forbindelse med deltakelse i partnerskapsarbeid ved forvaltningen av midlene, innenfor statens reiseregulativ Innovasjon Norge Fylkeskommunene skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag de gir Innovasjon Norge og som blir finansiert over postene 60 og 61, dersom disse ikke er dekket av departementet Ungt entreprenørskap For Ungt Entreprenørskap i hvert fylke kan fylkeskommunen dekke samtlige kostnader tilknyttet drift og aktiviteter i programperioden. 2.2 Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til Fylkeskommunene og kommunene kan tildele tilskudd til prosjekt/tiltak med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Tilskuddet skal ha utløsende effekt. Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. 6 Godtgjørelsen kan også dekke utgifter hos aktører fra næringslivet innenfor rammene statens reiseregulativ fastsetter, se: Statens reiseregulativ Side 6 Side123 DOKUMENT1

124 Tilskudd under a) og b) over kan også tildeles til virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: 1. Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. 2. Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. 3. Har organisering, kostnader og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål 4. Skal lede frem til et bestemt resultat. Tilskudd til nasjonale program for nærings- og samfunnsutvikling, som for eksempel NCE, ARENA, Næringshageprogrammet, VRI og Inkubatorprogrammet kan tildeles på de samme vilkårene som de notifiserte ordningene, og gå utover tidsbegrensingen på fem år. Fylkeskommunene skal ikke gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere, men har et strategisk ansvar for bruk av midlene til dette formål. Fylkeskommunene skal bruke Innovasjon Norge som operatør. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Samtlige tilskudd/støtte må tildeles i samsvar med EØS-avtalen. [1] Relevante lenker: - Skjemaer for notifikasjon, forenklet melding og klager - Reglene om støtte til tjenester av allmennøkonomisk betydning (SGEI) - Reglene om bagatellmessig støtte - Regelen om gruppeunntak Innovasjon Norge forvalter følgende bedriftsrettede tilskudd: 1. Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere 2. Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån 3. Garantier for investeringslån og driftskreditter 2.3 Avgrensning av virkemiddelbruken Fylkeskommunen eller andre forvaltere skal ikke bruke midlene til eller tildele midler til følgende: 1. Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. 2. Kausjon eller annen økonomisk garanti. 3. Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. 4. Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. [1] Jf. kap. 6. Side 7 Side124 DOKUMENT1

125 5. Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. 6. Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. 7. Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Punkt 1, 2 og 3 gjelder ikke for Innovasjon Norge. 2.4 Skatteplikt- og fritak Enkelte former for bedriftsstøtte er skattepliktige, jf. skatteloven Dette gjelder blant annet for transportstøtte, opplæringstilskudd og andre tilskudd som reduserer driftskostnadene. Investeringstilskudd som er gitt i tråd med forskrift om geografisk virkeområde og bruk av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene, er ikke skattepliktige i det distriktspolitiske virkeområdet. Skattefritaket gjelder også for investeringstilskudd gitt gjennom kommunale og regionale næringsfond. Dersom en bedrift har mottatt investeringstilskudd og fått skattemessige fordeler av dette, og driftsmiddelet selges innen fem år, skal bedriften betale skatt av tilskuddet. 3. DELEGASJON AV FORVALTNINGEN 3.1 Delegering av forvaltningsoppgaver Fylkeskommunen er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for de midlene som er delegert til andre forvaltere og at forvaltningen skjer i henhold til forskrift for distrikts- og regionalpolitiske og disse retningslinjene. Fylkeskommunen kan delegere hele eller deler av forvaltningen til: 1. Kommunene, regionråd og Innovasjon Norge. 2. Andre offentlig heleide forvaltere Unntaksvis til ikke offentlig heleide forvaltere. 8 Det skal gis skriftlig beskjed til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om slik delegasjon. 9 Delegasjonen skal skje i samsvar med reglene om offentlig anskaffelser. Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver jf. punkt Ved delegasjon til offentlig heleide virksomheter skal fylkeskommunen og/eller kommunen å vurdere om tilskuddsforvaltningen kan delegeres direkte etter regelen om utvidet egenregi eller om delegasjonen er å anse som en anskaffelse. 8 Eksempelvis aksjeselskap, stiftelser, privat virksomhet, selvstendige rettssubjekt som staten eier delvis, mv. 9 Når det ikke er aktuelle offentlige instanser å overlate forvaltningsansvaret til kan fylkeskommunene og kommunene unntaksvis delegere hele eller deler av forvaltningen til ikke offentlig heleide forvaltere., jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt Side 8 Side125 DOKUMENT1

126 3.2 Stadfestelse av delegasjon Delegasjon skal fastsettes i oppdragsbrev eller kontrakt som: 1. Fastsetter hvilke forvaltningsoppgaver som er delegert. Det er viktig at det fremgår tydelig hvem som har bevilgningsmyndighet, ansvar for kunngjøring, saksbehandling, oppfølging og kontroll. 2. Fastsetter hvilken del av midlene som skal dekke kostnader tilknyttet tilskuddsforvaltningen og hvilken del av midlene som det skal lages tilskuddsordning for. 3. Gir vilkår om at midlene skal forvaltes i samsvar med disse retningslinjene, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlig anskaffelser. 4. Informerer om at Riksrevisjonen, Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen eller kommunen kan føre kontroll med at midlene blir forvaltet og brukt etter angitte forutsetninger. 5. Vilkår om at tilskuddsforvaltningen ikke kan videredelegeres til andre Fastsetter reaksjoner for feil forvaltning og/eller bruk av midlene. Retningslinjene og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler skal legges ved oppdragsbrevet eller kontrakten. Relevante lenker: - Veileder til reglene om offentlig anskaffelser - Forskrift om offentlig anskaffelser - Håndhevelse av offentlig anskaffelser 4. ETABLERING AV TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddsforvalterens oppgave er å ivareta formålet med tilskuddsordningen og å sørge for å følge opp at de konkrete mål som er fastsatt oppnås. Den som har forvaltningsansvaret for midler gitt over post 60 og 61 skal som hovedregel etablere tilskuddsordninger med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Et regelverk for tilskuddsordning skal inneholde følgende hovedelementer: 1. Mål for ordningen 2. Kriterier for måloppnåelse 3. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler 4. Oppfølging og kontroll 5. Evaluering 10 Dette punktet gjelder ikke for kommunene. Side 9 Side126 DOKUMENT1

127 Punkt 1-3 skal uformes i samsvar med retningslinjene 2.2 og 2.3 og forskriftens 6-9. Relevante lenker: Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, veileder utarbeidet av Direktoratet for Økonomistyring Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen 4.1 Kunngjøring Alle tilskuddsordninger skal være søknadsbaserte og kunngjøres på regionalforvaltning.no, 11 forvalterens nettside og på en slik måte at hele målgruppen nås. Kunngjøringen skal inneholde formål med tilskuddsordningen, tildelingskriterier, alle opplysninger og/eller dokumentasjon søkeren må oppgi i søknaden og eventuell søknadsfrist. 4.2 Søknadsbehandling Veiledningsplikt Tilskuddsforvalterne har alminnelig veiledningsplikt ovenfor alle som ønsker å søke om tilskudd Saksbehandlingstid og foreløpig svar Forvalteren skal forbrede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt Habilitet I behandlingen av enkeltsøknader skal beslutningstakere og saksbehandlere vurdere sin habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling eller avslag skal sendes skriftlig til søker og inneholde følgende: En begrunnelse for vedtaket med en henvisning til hjemmelsgrunnlaget vedtaket bygger på. 2. Informasjon om søkerens rettigheter: a) rett til innsyn i sakens dokumenter b) klageadgang, hvor klagen skal sendes og klagefrist 11 Dette gjelder ikke for tilskuddsordninger som forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene. 12 Jf. forvaltningsloven kap. III 11 og forvaltningsforskriften av kap Jf. forvaltningsloven 11 a. 14 Jf. forvaltningsloven kap. II, etiske retningslinjer i staten og Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt tredje ledd. 15 Jf. forvaltningsloven kap. V, gir utfyllende informasjon om krav til vedtakets innhold. Side 10 Side127 DOKUMENT1

128 4.2.5 Vedtak om tildeling Vedtak om innvilgelse av tilskudd skal stadfestes med et tilskuddsbrev. Tilskuddsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker, eller den instans som er legitimert til å formidle opplysninger om tilsagn videre. Tilskuddsbrevet med eventuelle vedlegg skal inneholde: 1. Formål med tilskuddet og hvilke kostnader tilskuddet skal dekke. 2. Tilskuddsbeløp og utbetalingsplan. 3. Eventuelt andre vilkår for bruken av midlene 4. Frist for at mottakeren aksepterer vilkårene. 5. Krav til rapportering 6. Informasjon om at kontrolltiltak kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet 10 andre ledd og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Mulighet om krav om tilbakebetaling dersom mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med angitte forutsetninger. Tilskuddsbrev skal undertegnes av en person med budsjettdisponeringsmyndighet eller bemyndiget medarbeider for den aktuelle tilskuddsbevilgningen. 16 Alle anmodninger om utbetalinger skal være attestert før utbetaling kan skje. Den som attesterer skal kontrollere at utbetalingsforslaget er i samsvar med vedtaket om tilskuddet 17 og at tilskuddsmottaker har sendt inn dokumentasjon som fastsatt i tilskuddsbrevet. For tilskuddsordninger der det inngås kontrakt med den enkelte tilskuddsmottaker, kan hele eller deler av innholdet i et tilskuddsbrev omtalt ovenfor, i stedet tas inn i kontrakten Registrering av tilsagn Tilsagn om Tilskuddsbeløp skal registreres elektronisk slik at tilskuddsforvalteren til enhver tid har oversikt over alle inngåtte forpliktelser Utbetaling Utbetalingen skal i utgangspunktet skje etterskuddsvis. 18 Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. Relevant lenke: Reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 16 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt andre avsnitt. 17 Tilskuddsbrevet. 18 Jf. Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt Side 11 Side128 DOKUMENT1

129 4.2.8 Innsyn Tilskuddsforvalteren skal praktisere partsinnsyn 19 og stor grad av åpenhet. Reglene om innsynsrett gjelder for alle saksbehandlingens faser, også i oppfølging. Relevant lenke: Rettleier til offentlighetlova (2010) Klage Tilskuddsforvalteren skal etablere rutiner for klagebehandling. Det skal gis klar og oppdatert informasjon om klageadgang- og behandling. Dette omfatter hvordan klagen skal leveres, hvilke opplysninger klager må gi og kontaktinformasjon til riktig klageorgan som klagen skal sendes til. Klager skal også få informasjon om forventet behandlingstid holdes informert om den videre behandlingen av klagen. Forvalteren må svare klager uten unødig opphold og redegjøre for avgjørelsen. Avgjørelsen må være skriftlig. Punkt gjelder ikke for Innovasjon Norge. 4.3 Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Oppfølging og kontroll av alle tilskuddsordningene skal skje i samsvar med Bestemmelser om økonomistyring i staten. Departementet kan eventuelt fastsette ytterligere krav i tildelingsbrevet til fylkeskommunene, til forhåndsvurderinger og oppfølgings- og kontrollaktiviteter dersom departementet anser behov for dette. Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for at vurderinger knyttet til tilskuddets risiko og vesentlighet er dokumentert forut for beslutning og lagt til grunn for valg av oppfølgings- og kontrollaktiviteter for det enkelte tilskudd, samt at nødvendig kvalitetssikring er foretatt. Relevant lenke: - Veileder; Om etablering og forvaltning av tilskuddordninger i staten Evaluering av tilskuddsordningene Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/eller andre forvalter på vegne av det offentlige. Relevant lenke: - Veileder; Evaluering av statlige tilskuddsordninger 19 Jf. forvaltningsloven kap. IV 18 og 19, Offentlighetsloven. Side 12 Side129 DOKUMENT1

130 5. INNOVASJON NORGE Risikolån Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, kan gis på vilkår. For risikolån kan det avtales rett til konvertering til aksjekapital. Renten på nye risikolån skal settes høyere enn renten på nye lavrisikolån med tilsvarende rentebindingsperiode. Tilsvarende gjelder renteregulering av allerede opprettede risikolån. Nye pantelån kan sikres med prioritet etter langsiktige pantelån fra andre kredittinstitusjoner. Rentemarginen på risikolånene skal dekke administrasjonskostnadene for forvaltningen. Det eventuelle gjenværende nettobeløpet skal tilbakeføres til fylkeskommunene. Det eventuelle negative nettobeløpet skal dekkes av tilsagnet fra fylkeskommunene eller ved overføring fra fylkeskommunene Garantier Garantiordningen skal sikre finansiering av prosjekt med høy risiko, med realistisk mål for å kunne oppnå lønnsomhet. Garanti stilles som simpel tapsgaranti der Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner deler risikoen Tapsfond Innovasjon Norge skal opprette og forvalte et felles tapsfond for distriktsrettede risikolån og garantier for alle årganger innenfor tilskuddsordningen. Innovasjon Norge er ansvarlig for å fylle opp tapsfondet med midler fra fylkeskommunene. Tapsfondet skal reflektere den reelle risikoen for utlånsporteføljen til tilskuddsmottakeren og de samlede tapene som kan oppstå, ved at det blir satt av midler til forventede fremtidige tap. Midler som blir avsatt til tapsfond skal normalt svare til vurdert risiko i hver enkelt låne- og garantiordning. Innovasjon Norge skal årlig vurdere størrelsen på tapsfondet mot vurdert risiko i låne- og garantiporteføljen. Dersom det er et negativt avvik på 5 % skal fylkeskommunen og departementet varsles. Dersom det er et negativt avvik på over 10 % fra porteføljerisikoen skal tapsfondet etterfylles. Dette skal skje etter en fordelingsnøkkel der den delen fylkeskommunene har av risikolån og garantiporteføljen per 1. januar skal legges til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. 6. KRAV TIL INTERNKONTROLL 20 Alle forvaltere skal etablere internkontroll. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal alle tilskuddsforvaltere etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har som formål å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler. Tilskuddsforvalterens ledelse bør tilpasse internkontrollen til lokale forhold, virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres. Dokumentasjonskrav bør ikke føre til unødig byråkratisering. Den interne kontrollen har til formål å forhindre styringssvikt, feil og mangler slik at: 20 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt og punkt 2.4. Side 13 Side130 DOKUMENT1

131 a) Beløpsmessige rammer ikke overskrides b) Måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning c) Ressursbruken er effektiv d) Regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) At midlene forvaltes på en forsvarlig måte f) Økonomistyringen er organisert forsvarlig og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler g) Misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: a) Registrering av faste data b) Søknadsbehandling c) Registrering av gitte tilsagn om tilskudd d) Utbetaling av tilskudd til rett mottaker til rett tid e) Registrering i regnskapet. f) Behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker For å kunne utøve den nødvendige internkontrollen skal det rettes fokus mot følgende: a) Ledelsens og tilsattes kompetanse og holdninger til resultatoppfølgning og kontroll b) Identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virkemidlenes mål ikke nås, og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse. c) Sikring av kvaliteten av den interne styringen, herunder forsvarlig arbeidsdeling og effektivitet i arbeidsprosessene. d) Informasjonsrutiner som sikrer at relevant informasjon av betydning for måloppnåelse kommuniseres på en effektiv måte. e) Rutiner for behandling og lagring av vesentlig informasjon som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Relevant veiledning/lenke: - Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten - Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten - Regionalforvaltning 7. TILSKUDD ETTER EØS-AVTALEN 7.1 Generelt Alle tilskuddsforvaltere må vurdere konkret om reglene om offentlig støtte får anvendelse på tilskuddet før det fattes vedtak om tildeling. Offentlige foretak som driver Side 14 Side131 DOKUMENT1

132 økonomisk aktivitet kan i utgangspunktet ikke motta støtte i større utstrekning, eller på andre vilkår, enn private. Relevante lenker: Veileder; EØS-avtalens regler om offentlig støtte EØS-avtalen artikkel 61 FADs nettside; Forbudet mot offentlig støtte 7.2 Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Det er seks vilkår som må være oppfylt for at forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 (1) får anvendelse. 1. Støtten å innebære en økonomisk fordel for mottakeren Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 4. Støttemottaker må være et foretak. 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene 7.3 Foretaksbegrepet økonomisk aktivitet For at regelverket kommer til anvendelse, må mottakeren av den offentlige støtten være et foretak. 23 Foretaksbegrepet er ikke legaldefinert i EØS-avtalen, men er utviklet gjennom rettspraksis. Vurderingen av foretaksbegrepet er uavhengig av om den aktuelle enheten er offentlig eller privat og av hvilken juridisk status den har. Det er viktig å presisere at det offentlige foretak er underlagt reglene om offentlig støtte på lik linje med private foretak. Det avgjørende for vurderingen er hvorvidt virksomheten driver økonomisk aktivitet. 24 Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. For eksempel vil støtte til det lokale næringslivet klart anses som støtte til foretak og reglene om offentlig støtte vil i utgangspunktet komme til anvendelse. Grensedragningen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet kan være 21 Tilskudd er offentlig støtte og omfatter en hver økonomisk fordel og/eller fritak for økonomisk byrde, som begunstiger bestemte foretak eller bransjer. Også ytelser på vanlige kommersielle vilkår kan omfattes, f.eks. lån til markedsrente, dersom mottakeren har en så svak økonomisk stilling at han ikke ville oppnådd en slik ytelse i det vanlige markedet. 22 Enhver støtte som tildeles i henhold til retningslinjene er å anse som offentlige midler. Uavhengig av om støtten tildeles av kommuner, fylkeskommuner, de nasjonale virkemiddelaktørene eller via ikke-offentlig heleide virksomheter. Det avgjørende er om støtten fra de offentlige midler er mottatt som resultat av en adferd som kan tilskrives det offentlige, jf. sak C-305/89, Italia mot Kommisjonen, 23 Foretakstbegrepet i stasstøtteretten har det samme innholdet som foretaktbegrepet under konkurransereglene. 24 Forbudet mot offentlig støtte retter seg ikke mot støtte som gis til for eksempel privatpersoner, til offentlige instanser som driver myndighetsutøvelse eller til offentlig administrasjon med mindre de opptrer som foretak. Side 15 Side132 DOKUMENT1

133 vanskelig. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at markedsforholdene og gjeldende rett kan endre seg. 7.4 Statsstøtteregelverket får anvendelse Dersom statsstøtteregelverket får anvendelse må den ansvarlige tilskuddsforvalter vurdere konkret om støtten kan tildeles i medhold av unntaksreglene EØS-avtalen fastsetter. 25 Det blir redegjort for de mest relevante unntakene i det følgende Bagatellmessig støtte 26 Bagatellmessig støtte kan tildeles hvert enkelt foretak med inntil euro over en periode på tre regnskapsår. 27 Det kan bare gis bagatellmessig støtte dersom det er mulig å omregne støtten til brutto tilskuddsekvivalent. 28 Det er ikke adgang til å tildele bagatellmessig støtte utover de maksimalsatsene som følger av enten øvrige gruppeunntak eller andre godkjennelsesvedtak fra ESA. Dersom den maksimale støtteintensiteten ikke er utnyttet, kan det tildeles støtte inntil taket i gruppeunntaket eller ESAs vedtak er oppnådd. Støtte som er gitt under godkjente ordninger eller andre gruppeunntak skal ikke tas med i beregningen av om taket i reglene om bagatellmessig støtte er nådd Beregning av beløpsgrense Ved beregningen av beløpsgrensen er det bruttotall 29 som skal legges til grunn. Dersom støtten gis på en annen måte enn ved kontanttilskudd skal støttens verdi omregnes til verdien i brutto kontanttilskudd. Dersom støtten utbetales i flere rater, skal støtten diskonteres 30 til sin verdi på det tidspunktet støtten blir gitt. Det er ESAs referanserente som skal benyttes ved diskontering. Lenke til: - ESAs referanserente Lån som bagatellmessig støtte Lån kan gis som bagatellmessig støtte dersom tilskuddsekvivalenten er beregnet med grunnlag i gjeldende markedsrente på det tidspunktet støtten tildeles. Avviket fra markedsrenten utgjør støtteelementet. 25 Jf. EØS-avtalen artikkel 61 (1) første setning. 26 Bagatellmessig støtte anses ikke å påvirke ikke samhandelen og/eller truer med å vri konkurransen og er følgelig ikke å anse som statsstøtte. 27 Den relevante treårsperioden er flytende. Det innebærer at for hver tildeling av bagatellmessig støtte må det tas hensyn til støtte tildelt i de to foregående kalenderårene samt inneværende år. 28 Kompliserte støtteordninger hvor det ikke er mulig å beregne støttebeløpet på forhånd kan ikke gis som bagatellmessig støtte. 29 Det vil si før beregning av skatter og avgifter. 30 Å diskontere menes her å omregne en eller flere betalingers verdi til et annet tidspunkt enn betalingstidspunktet, for å beregne nåverdien av støtten/tilskuddet. Side 16 Side133 DOKUMENT1

134 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Ved tildeling av tilskudd som utgjør bagatellmessig støtte, må tilskuddsforvalteren skriftlig i tildelingsbrevet: 1. Informere mottakeren om det planlagte støttebeløpet 2. Opplyse om at det utgjør bagatellmessigstøtte med henvisning til forordningen for bagatellmessig støtte, med full referanse til forordningens tittel og publiseringsdato i EU-tidende Be om en skriftlig erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt inneværende året og de to foregående regnskapsår. Før støtten utbetales skal forvalteren beregne at støtten ikke vil medføre at den samlede mottatte bagatellmessige støtten siste året samt de to foregående år overskrider beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Tilskuddsforvalteren skal lagre denne informasjonen i ti år og ved anmodning kunne gi den nødvendige informasjonen til ESA innen 20 arbeidsdager. Tilskudd som gis som bagatellmessig støtte skal ikke meldes til ESA. 7.5 Gruppeunntak Bestemte typer støtte anses for å være forenlig med EØS-avtalen dersom fastsatte vilkår er oppfylt, dette kalles gruppeunntak. Dersom det skal tildeles støtte etter gruppeunntak må alle vilkårene som følger av det aktuelle gruppeunntaket være oppfylt. Støtten er underlagt forenklet meldeplikt, men unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning De ulike gruppeunntakene støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU) miljøstøtte investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) støtte i form av risikokapital støtte til opplæring støtte til sysselsetting støtte til regionale investeringer støtte til kvinnelige entreprenører Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtten som oppfyller vilkårene gruppeunntaket fastsetter skal meldes til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) senest 20 dager etter at støtten er tildelt. Forvalteren som 31 Reglene om bagatellmessig støtte følger av Kommisjonens forordning nr. 1998/2006 av 15. desember 2006 tatt inn i forskrift av nr Side 17 Side134 DOKUMENT1

135 tildeler støtten har ansvar 32 for at støtten meldes. Dette gjøres ved å innsende et elektronisk skjema til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Departementet vil foreta den direkte meldingen til ESA. 33 Relevante lenker: - Forskrift av 14. november 2008 nr om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. - Kommisjonsforordningen (EF) nr. 800/2008 av 6. august Skjema for forenklet melding av gruppeunntak - En uoffisiell oversettelse av gruppeunntakene 7.6 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk 34 (SGEI) 35 betydning omfatter visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. For å kunne tilby slike tjenester, kan myndighetene pålegge foretak visse forpliktelser mot økonomisk kompensasjon. Følgende vilkår må være oppfylt: 1. Tjenesten kan ikke leveres av markedet. 2. Det er ikke vedtatt sekundærlovgivning på området som begrenser skjønnet. 3. Virksomheten må være gitt oppdraget og forpliktelsene må være tydelig definert. 4. Beregningen av kompensasjonen må være fastsatt på forhånd på en objektiv og åpen måte. 5. Kompensasjonen kan ikke overstige det nødvendige for å dekke alle eller deler av kostnadene ved utførelsen av tjenesten. 6. Virksomheten må enten være valgt etter en offentlig anbudskonkurranse eller at kompensasjonen er beregnet etter en analyse av kostnadene som et typisk foretak ville ha hatt ved utførelsen av tjenesten. 32 EFTAs overvåkingsorgan foretar ingen kontroll av om den aktuelle støtten oppfyller vilkårene i gruppeunntaket. Det er derfor viktig at støttegiver sjekker at et støttetiltak i realiteten faller inn under et aktuelt gruppeunntak og at skjemaet er korrekt utfylt. 33 Et sammendrag av støtteordningen vil bli publisert i EØS-tillegget til EF-Tidende. I tillegg skal Fornyings- og administrasjonsdepartementet basert på informasjon fra støttegiver, rapportere årlig om bruken av gruppeunntakene. 34 Definisjonen av tjenester av allmenn økonomisk betydning er både uklar og dynamisk. Årsaken til at det ikke er oppstilt en legaldefinisjon er at det i utgangspunktet er opptil EØS-statene selv å definere hva en slik tjeneste er. Medlemslandene har en vesentlig skjønnsfrihet. ESA og EFTA-domstolen vil kun gripe inn dersom EFTAstatene foretar en åpenbar feiltolkning eller misbruker begrepet. 35 Services of General Economic Interest. Side 18 Side135 DOKUMENT1

136 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke meldes til ESA. Den årlige kompensasjonen kan ikke overstige 15 millioner euro. Det finnes imidlertid en mulighet til å overstige denne beløpsgrensen for visse typer tjenester. Relevant lenke: - Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon Kompensasjonen kan ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnaden i forbindelse med forpliktelsen til å yte tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 36 Det må tas hensyn til følgende: 1. En rimelig avkastning på utførelsen av tjenesten, som ikke overstiger den gjennomsnittlige. 2. Alle omkostninger ved utførelsen av tjenesten. 3. Hvis foretaket utøver andre aktiviteter kan bare kostnader som kan tilknyttes tjenesten kompenseres. Følgelig må faste kostnader deles forholdsmessig mellom den kommersielle driften og utøvelsen av tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 4. Eventuelt overskudd/fordeler skal komme til fradrag. 7.7 Notifiserte ordninger - Virkeområde for distriktsrettet investeringstilskudd - Transportstøtte - Distriktsrettede risikolån - NyVekst - NCE og Arena - VRI bedriftsrettede prosjekter 36 All informasjon om støtten må lagres i ti år og ESA kan be om å få utlevert informasjonen. Side 19 Side136 DOKUMENT1

137 Side 20 Side137 DOKUMENT1

138 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/607 Løpenr. 4954/2014 Klassering 210 Sakshandsamar: Bent Arild Grytten, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 96/14 Formannskapet /14 Kommunestyret KOMMUNEREKNESKAPEN 2013 / 2014/607 Tilråding frå rådmannen: Med vising til revisjonsuttale, dagsett 19. mai 2013 og kontrollutvalet sin uttale til rekneskapen for 2013, i møte den 27. mai 2013, vert kommunerekneskapen for 2013 godkjend slik den ligg føre. Rekneskapen viser eit netto positivt driftsresultat, mindreforbruk på kr og eit mindre-/meirforbruk på kr. 0, etter inndekking av akkumulert meirforbruk på kr Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side138

139 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rekneskap Eige hefte HA SAK Kommunerekneskapen med årsmelding Revisjonsuttale Hareid kommune Saksopplysningar: Viser til ufyllande informasjon i vedlegga samt til årsmeldinga for Vurdering og konklusjon: Rådmannen meinar at sakstilfanget er utfyllande og gir eit godt grunnlag for vurderinga. På basis av dette meiner rådmannen at årsrekneskapen kan godkjennast. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Årsrekneskapen gir grunnlag for delvis inndekking av akkumulert meirforbrul. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side139

140 Rekneskap Hareid kommune 2013 REKNESKAP 2013 Side140 1 av 26

141 Rekneskap Hareid kommune 2013 INNHALD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 3 REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAPEN 4 REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFTSOMRÅDET 5 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 7 REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREKNESKAPEN 8 REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREKNESKAPEN FORDELT PÅ PROSJEKT 8 BALANSEREKNESKAPEN 13 NOTE 1: KRETSLØP 1 ARBEIDSKAPITALEN 15 NOTE 2: KRETSLØP 2 EIGENKAPITALEN 15 NOTE 3: KRETSLØP 3 - ANLEGGSMIDLAR OG LANGSIKTIG GJELD 16 NOTE 4: GARANTIAR 17 NOTE 5A: FONDSOVERSIKT 17 NOTE 5B: BUNDNE DRIFTSFOND 18 NOTE 5C: BUNDNE INVESTERINGSFOND 19 NOTE 5D: UBUNDNE INVESTERINGSFOND 19 NOTE 5E: DISPOSISJONSFOND 19 NOTE 6: FORDRINGAR OG GJELD 20 NOTE 7: AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE 8: LIKVIDITETSRESERVE, AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 21 NOTE 9: SPESIFIKASJON OVER REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK 21 NOTE 10: SPESIFIKASJON OVER UDEKKA INVESTERINGAR 21 NOTE 11: PENSJONSFORPLIKTINGAR 22 NOTE 12: FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR 22 NOTE 13: SJØLVKOSTTENESTER 23 NOTE 14: KAPITALKONTO 25 NOTE 15: BUSTADFELT OG INDUSTRIOMRÅDE 26 Side141 2 av 26

142 Rekneskap Hareid kommune 2013 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Reguleringar 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar Andre salgs- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annan fast eigedom Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Side142 3 av 26

143 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Reguleringar 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 BRUK AV AVSETNINGAR Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetningar AVSETNINGAR Overført til investeringsrekneskapen Avsett til dekning av tidligare års rekneskapsmessige meirforbruk Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum avsetningar Rekneskapsmessig meir- /mindreforbruk REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskat annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Side143 4 av 26

144 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Til dekning av tidligere års rekneskapsmessige meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av tidligere års rekneskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsrekneskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFTSOMRÅDET Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 Netto driftsutgifter pr resultateining POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKL. AVD SERVICETORG / ADM. FELLESTENESTE IT DRIFTIKT-AVDELING NAV KOMMUNE BRANNVERN OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE HAREID MUSIKK OG KULTURSKULE RESURSSENTER BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Side144 5 av 26

145 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SJUKEHEIM LANGTID SJUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU OG HABILITETSAVDELINGA KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN KOMMUNAL TEKNIKK SJLØVKOSTOMRÅDE BYGG Netto sum resultateiningar Side145 6 av 26

146 Rekneskap Hareid kommune 2013 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Reguleringar 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 INNTEKTER Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i kommmunal tenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstattar kommunen sin tenesteproduksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekning av tidlegere års udekka meirforbruk Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Bruk av tidlegere års udisponert mindreforbruk Mottekne avdrag på utlån Overført frå driftsregnskapen Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekka / Udisponert Side146 7 av 26

147 Rekneskap Hareid kommune 2013 REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Reguleringar 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 FINANSIERINGSBEHOV Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetningar Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapen Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka / Udisponert REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREKNESKAPEN FORDELT PÅ PROSJEKT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 FRÅ REKNESKAPSSKJEMA 2A Investeringer i anleggsmidlar FORDELING PÅ PROSJEKT Avgiftsparkering Kystvegen Måløy - Florø AS Gamle Bigset skule, omregulering Kopimaskin, Servicekontor Arkivsystem, Servicekontor PC, lærarar Pålhaugen Pålhaugen Hjørungnesvegen, grunnkjøp Div. reguleringskostnadar Nytt økonomisystem (2008) Interkomm. driftssentral - IKT Hyttefelt Haugen / Egset Side147 8 av 26

148 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 Reiten ( veg / tomteareal) Eliasgarden SSIKT - portal, felles datasentral Bustadfelt Bigset - Rise Sal av Godsterminalen Grunnkjøp, Hjørungnesvegen RAFFELNESET INDUSTRIOMRÅDE Parkeringsplass Hadartun SSIKT Driftsenter SSIKT-Gerica SSIKT, Datarom Ymse grunnkjøp Tomtesalg Overordna vegplan Grunnkjøp Bustadfelt Holstad Industriområde, Myrane Bustadfelt Melshornlia Utvikling Hareid hamn - nordre del IT Sentralt ( rådhuset ) IT Telefoni IT-læremiddel skulane IT-utbygging Ressurssenter Ballbinge, Hjørungavåg skule Misikkbinge Helsestasjonen, diverse utstyr Helsenett Kopimaskin, Helsesenter Sansehage Tryggleiksalarmar / analoglinje Solavskjerming Sjukeheimen, div. el-utstyr Ressursadministrasjon, turnusplanlegger Hjørungavågspelet, speleplass Hareid Stadion, lagerbygg Motorklubben, Gamle Tampenbuda Hareid stadion, rehabilitering Kulturhus, planlegging Rotary-stien Rotary-kvernhuset Amfi, Hareidhallen Flyfotografering Fornying vassledning Hovlidvegen unytta Brannvernutstyr / kompetanseutvikling Kloakkledning Hjørungavåg - Liaset Kloakkledning Liaset-Øvrelid Fornying avløp Hovlidvegen Side148 9 av 26

149 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 Rehab. Kloakkpumpestasjon Bjåstad Avløp Rørgata Brannvernutstyr Brannbil TT Fortau Ytrekaia - Øyehol brygge Skolgemyrane Sanitæranlegg - Overåsanden Melshornlia - Overa ( Utskift. AC-vassrør, ny trasè ) Vatn Bruageila Sanering asbestleidning Geilane Melshornlia - Overa ( Avløp, ) Avløp Bruageila Kloakk Indredalen (Koppelva) Kloakk Indredalen (Storelva) Kvisla, ferdigstilling TT Hjørungavåg skule Fremste Teigane, komm. veg Gjerdeelva, Forebygging Traktor Vassleidning, Vadbakken - Ovra Gatelys, Plassane Ny vassledning over Eidet Rundkøyring Holstad ( ) Avløpsanlegg Hareid hamn, nordre molo Miljøgate Hamneterminalen, nytt tak Inntak Hammarstøylsvatnet Kai, Hareid hamn Reservevassforsyning Renseanlegg - avløp GRAVPLASSEN - VA-anlegg Grøntlager, brannsak Klippeutstyr for banetraktor (brannsak) Orkanen Dagmar Wiikhall TT Gangveg, Drammensvegen - Holstadkrysset ( blind elev) TT Utviding / mur Fylkesveg, Hjørungavåg TT Trfikkregulering ved skulane TT Busskur-Busslomme bautebegn Engane Nord ( 2001) Ny teknisk vakt-bil TT Veglys, nye og utbetr. Almestranda, Fredsæla, Gjerdevegen TT Kryssregulering, Bigset skule TT Gangveg og fortau, Hjørungavåg Engane Nord (2001) Side av 26

150 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 Fast dekke Fast dekke Skilting, adressering gater og vegar Gatelys, fv Steffaneset Fornying vassleidningsnett Vatn gml brandalsveg øyhol brygge Kloakk gml brandalsveg øyhol brygge Ledningsnett, Hareid ungdomsskule Avløp Solsteinen Fornying kloakknett Bigset skule, Takskade Enøk-Enova, Hjørungavåg skule Enøk-Enova, Rådhuset Enøk-Enova, Hareid Skule Uteområde Skulane Nødstraum. rådhuset Nytt. lys kommunestyresalen Kontor, Servicekontoret Bårerampe, Legekontor Kontor Helsestasjonen Moppevaskemaskin Hareid skule Brannvarsling, Hareidhallen PCB-armatur, bygg Rehab. Myrtunet Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Symjehallen, Kloranlegg m.m Hareid Barnehage Sal av utleigebustadar Avlastningsbustadar Hjørungavåg skule, ledelys Ny Prestebustad Brannalarm - Myrtunet Bil, Kommunale bygg Uføresette utskiftningar, bygg Bigset skule, inngangsparti Hareid skule, rehab Hareid ungdomsskule, nytt tak Barnehagar, leikeplassar Barnehagar, brannvarsling Barnehagar, brannsikring (slangeskap) Barnehagar, vognskur Barnehagar, ventilasjonsanlegg Sjukeheimen, diverse Enøk-Enova, Bigset skule Enøk-Enova, Bigset Barnehage Enøk-Enova, Hareid barnehage Side av 26

151 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinneleg budsjett 2013 Rekneskap 2012 Enøk-Enova, Hareid sjukeheim Enøk-Enova, Hareid ungdomsskule Enøk-Enova, Hjørungavåg barnehage Enøk-Enova, Syverplassen barnehage Fjerning hindringer, Bibliotek Utskifting av leikeutstyr, barnehagar (2008) Utleigebustadar, ( nye 2009 ) Bigset Barnehage, innreiing kjeller Sjukeheimen, Inngangsparti / lås Sjukeheimen, Ventilasjonsanlegg Hjellebakken, bygningsmessig tilpassing Rådhuset, brannsikrings- og kontrollsystem Rådhuset, dører og glass Universell utforming, bygg Biblioteket, belysning, himling, golv, tak Sjukeheimen, ombygging bufelleskap Enøk-tiltak, varmepumpe mm Kyrkjegarden, utviding Avskjeringsgrøft, Bigset Asfalttering, Almevegen Asfalttering, Bigset Vest Asfalttering, Gamle Brandalvegen Felles SD-anlegg Lekasje, Hareid Sjukeheimen Nytt golv / tak, Brannstasjonen Reparasjon, golv i Hareidhallen Skifte taktekke, Utelager/ Brannstasjon Trudvang, lekasje Ishavsmast Brandal, sikring Oppgradering elanlegg, Hjørungavåg Barnehage Bårerampe, Legekontoret Skifte vindu, Hjørungavåg Skule Tilskot til vedlikehald, Hareid Sokn Oppgradering, telefonanlegg Ymse tiltak Egenkapitaltilskot Kjøp av aksjar Etableringslån (tildeling og avdrag) Engane Nord (2001) Sum fordelt Side av 26

152 Rekneskap Hareid kommune 2013 BALANSEREKNESKAPEN Tal i kroner Tekst Pr Pr EIGEDELAR ANLEGGSMIDLAR Faste eigedommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmidlar Sum anleggsmidlar OMLØPSMIDLAR Kortsiktige fordringar Premieavvik Aksjar og andelar 0 0 Sertifikat 0 0 Obligasjonar 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskot Sum omløpsmidlar Sum eigedeler EIGENKAPITAL OG GJELD EIGENKAPITAL Disposisjonsfond 0 0 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i rekneskapsprinsipp investering Endring i rekneskapsprinsipp drift 0 0 Rekneskapsmessig mindreforbruk 0 0 Rekneskapsmessig meirforbruk Udisponert i investeringsrekneskapen 0 0 Udekka i investeringsrekneskapen Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktingar Ihendehavarobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld Side av 26

153 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Pr Pr KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum eigenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiane Sum memoriakonti 0 0 ANSKAFFELSE OG BRUK AV MIDLAR ANSKAFFELSE AV MIDLAR Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Sum anskaffelse av midlar BRUK AV MIDLAR Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjonar Sum bruk av midlar Anskaffelse - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinere år Netto avsetningar Side av 26

154 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 1: Kretsløp 1 ARBEIDSKAPITALEN Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld SUM ENDRING I BALANSEN Endring mem.konti ubrukte lånemidlar Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet FRÅ DRIFT OG INVESTERING Frå drift Frå investering Sum inntekter Sum utgifter Avskrivningar Eksterne finansieringsinnt Eksterne finansieringsutg Sum DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 NOTE 2: Kretsløp 2 EIGENKAPITALEN Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Egenkapital Kapitalkonto Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet FRÅ DRIFTSREGNSKAPEN Sum bruk av avsetningar Årets rekneskapsmessige. meirforbruk Avsetningar Årets rekneskapsmessige. mindreforbruk Overføring til investeringsregnskapen Sum differanse drift Side av 26

155 Rekneskap Hareid kommune 2013 Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ INVESTERINGSREGNSKAPEN Sum finansiering Årets meirforbruk Overført frå drift Bruk av lån Aksjesal og motekne avdrag 920, Sum finansieringstransaksjonar Avdrag på lån Utlån/kjøp av aksjar 520, Sum differanse investering Sum differanse drift og investering DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 NOTE 3: Kretsløp 3 - ANLEGGSMIDLAR OG LANGSIKTIG GJELD Tal i kroner Tekst Kapittel Saldo Saldo Endring FRÅ BALANSEN Anleggsmidlar Langsiktig gjeld Endring i memoriakonti ubrukte lånem Sum endring for avstemming mot endring på kapitalkonto FRÅ KAPITALKONTO Kapitalkonto DIFFERANSE (SKAL VERE 0,-) 0 LANGSIKTIG GJELD ER SETT SAMAN AV Pensjonsforpliktingar Sertifikatlån Andre lån Langsiktig gjeld Side av 26

156 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 4: GARANTIAR Tal i kroner Garanti gjeve til Opprinneleg garanti Garantibeløp pr Utløp garanti GARANTIAR GJEVE AV KOMMUNEN (Nedkvittert pr ) Dragsund bygg IKS Dragsund bygg IKS Søre Sunnmøre Reinhaldsverk Hareid Idrettslag Ishavsmuseet Vernebygg Hareid Sokn Sum garantier GARANTIAR GJEVE FOR LÅN TIL TILSETTE Antall garantier 0 0 Garantien vert av- Antall garantier 0 0 slutta når arbeids- Samla garantiar tilsette 0 0 forholdet tek slutt GARANTIAR TIL KOMMUNALE REKNESKAPSEININGAR OG FORETAK (KF) 0 0 Samla garantiar komm. foretak m.m. 0 0 Totalt garantibeløp alle garantiar NOTE 5A: FONDSOVERSIKT Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond pr Avsett til driftsregnskapen 0 0 Forbruk på investeringsregnskapen 0 0 Forbruk på driftsregnskapen 0 0 Disposisjonsfond pr UBUNDNE INVESTERINGSFOND Ubundne investeringsfond pr Avsett til ubundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr BUNDNE INVESTERINGSFOND Bundne investeringsfond pr Avsett til bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Side av 26

157 Tal i kroner Rekneskap Hareid kommune 2013 Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 BUNDNE DRIFTSFOND Bundne driftsfond pr Avsett i driftsregnskapen Bruk i driftsregnskapen Bundne driftsfond pr Sum alle fond NOTE 5B: BUNDNE DRIFTSFOND Tal i kroner Konto/kostra-art Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Endring Sum bundne driftsfond, bruk og avsetningar 2.51 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Bundne driftsfond etter føremål NÆRINGSFOND SPASERSTOKKEN VILTFONDET KOMPETANSEUTVIKLING HELSE GAVE HAREID SKULE MUSIKK OG KULTURTSKULEN FOND BARNEHAGE BIGSET BARNEHAGE, GÅVE MATPENGER BARNEHAGER KULTURMINNEPLAN HAREID SANITETSLAG GÅVE FØREBYGGANDE HELSE KVALIFISERINGSPROGRAM NAV PSYKIATRIMIDLAR FOND NAV RUSBEHANDLING FOND HUSBANKTILSKOT SPRÅKET I HAREID FOND VASSVERK FOND KLOAKKAVSETN FOND SLAMTØMING FOND FEIING Sum Side av 26

158 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 5C: BUNDNE INVESTERINGSFOND Tal i kroner Konto/kostra-art Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Sum bundne investeringsfond, bruk og avsetningar 2.55 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Bundne investeringsfond etter føremål TILFLUKTSROMFOND ASVO FOND PARK OG MILJØFOND GRØNTLAGER, FORSIKRINGSAK STARTLÅN AVDRAGSFOND BUSTADOMRÅDER / BUSTADAR INVESTERINGSFOND VASSVERKET INVESTERINGSFOND KLOAKK FOND TAP STARTLÅN ENØK-ENOVA.FOND, BYGG Sum NOTE 5D: UBUNDNE INVESTERINGSFOND Tal i kroner Konto/kostra-art Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Sum ubundne investeringsfond, bruk og avsetningar 2.53 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Uundne investeringsfond etter føremål TILFLUKTSROMFOND ASVO FOND Sum NOTE 5E: DISPOSISJONSFOND Tal i kroner Konto/kostra-art Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Sum disposisjonsfond. bruk og avsetningar 2.56 Inngåande balanse Avsetningar Bruk av avsetningar Utgåande balanse Side av 26

159 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 6: FORDRINGAR OG GJELD Tal i kroner Tekst Pr Pr GJELD Kommunen si samla gjeld Herav: Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktingar til KLP og SPK Langsiktig gjeld til Nordea og Kommunalbanken Langsiktig gjeld til statsbankar VESENTLEGE ENDRINGAR GJELD Auka Pensjonsforpliktelse til klp og spk kr Nytt lån: kommunalbanken kr (VA-området) Nytt lån:husbanken kr Tal i mill kroner GJELDSPORTEFØLGJE PR Sum ekstern lånegjeld 337,5 Unytta lånemidlar 18,1 Netto lånegjeld 395,3 Formidlingslån (Startlån). 21,0 6 % Sjølvkostlån: Vatn og avløp 59,8 Hamn / Fryseri 7,7 67,5 20 % Andre kommunale investeringslån 249,0 74 % KOMMENTAR GJELDSPORTEFØLGJE 230,3 mill. ( 75 %) av lånegjelda er direkte knytt til risiko for meirkostnadar ved renteoppgang. Gjennomsnilleg rente på låneportefølgjen er 3, 57 % Gjennomsnittleg rentebindingstid ( durasjon) 1.1 år NOTE 7: AVDRAG PÅ GJELD Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 AVDRAG PÅ GJELD Betalt avdrag (budsjett mill kr) Utrekna minste lovlege avdrag Differanse 0 0 Side av 26

160 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 8: LIKVIDITETSRESERVE, AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Tal i kroner Konto/kostra-art Tekst Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 Sum disposisjonsfond. bruk og avsetningar Inngåande balanse Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Avsetningar likviditetsreserve drift Avsetningar likviditetsreserve investering Bruk avsetningar av likviditetsreserve drift Bruk av avsetningar likviditetsreserve investering Utgåande balanse Endring i rekneskapsprinsipp som påverkar drift Likviditetsreserve investering avvikling NOTE 9: SPESIFIKASJON OVER REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK Tal i kroner Tekst Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Saldo tidlegare år REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK Tidlegere opparbeida meirforbruk Avsetning til inndekning dette året Nytt meirforbruk i rekneskapsåret 0 0 Totalt meirforbruk til inndekking Resterende antall år for inndekking er 2 Årets inndekning tidlegare år kr vart stroke. NOTE 10: SPESIFIKASJON OVER UDEKKA INVESTERINGAR Tal i kroner Tekst Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Saldo tidlegare år REKNESKAPSMESSIG UDEKKA INVESTERING Udekka frå tidlegare år Avsetning til inndekning for dette året Nytt meirforbruk i rekneskapsåret 0 0 Totalt udekka investering til inndekking Resterende antall år for inndekking er 1 Side av 26

161 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 11: PENSJONSFORPLIKTINGAR Tal i kroner Tekst Pr Pr KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE (KLP) Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premieavvik Kjøp av eigenkapitalandelar i året Samla eigenkapitalinnskot STATENS PENSJONSKASSE (SPK) Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premieavvik NOTE 12: FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR Tal i kroner Balansekonto Selskap Pr Endring i året Pr FINANSIELLE OMLØPSMIDLAR EIGENKAPOTALINSKOT KLP AKSJER MURITUNET AKSJER TUSSA KRAFT A/S L/L HJØRUNGAVÅG VASSVERK HAREID FASTLANDSAMBAND A/S SUNNMØRE GOLF AS A/S NORDØYVEGEN A/S EIKSUNDBRUA ROVDEFJORDBRUA AS HAREID PARKERINGSSELSKAP KYSTVEGEN MÅLØY- FLORØ AS BIBLIOTEKSENTRALEN DAG OG TID HAREID TRAFIKKTERM. AS Sum Det er kjøpt eigenandelar i KLP i 2013 for kr Det er kjøpt aksjar i Hareid parkeringsselskap kr Det er kjøpt aksjar i Kystvegen Måløy til Florø as kr Aksjepostar i balansen er endra etter status i Brønnøysundregistera pr Side av 26

162 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 13: SJØLVKOSTTENESTER SJØLVKOSTOMRÅDE VATN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare årrs meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 113 % 148 % 148 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE AVLØP Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 82 % 93 % 97 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE RENOVASJON Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 0 % 283 % 1899 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr Side av 26

163 Rekneskap Hareid kommune 2013 SJØLVKOSTOMRÅDE FEIING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 74 % 141 % 94 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE SLAMTØMING Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Bruk av sjølvkostfond Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 39 % 95 % 1490 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr SJØLVKOSTOMRÅDE HAMN Tal i kroner Tekst Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap 2012 Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Dekning av tidlegare års meirforbruk Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Udekka meirforbruk Sjølvkostandel 125 % 91 % 152 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond Sjølvkostfond pr OVERSIKT OVER SJØLVKOSTOMRÅDA 2013 Tal i kroner Tekst Pr Tilgang/avgang Pr Fond Vatn Fond Avløp Fond feiing Meirforbruk Slamtøming (negativt fond) Meirforbruk Slamtøming (negativt fond) Meirforbruk Hamn (negativt fond) Side av 26

164 Rekneskap Hareid kommune 2013 NOTE 14: KAPITALKONTO KAPITALKONTO Tal i kroner Tekst Debetføringar i året Tekst Kreditføringar i året Balanse pr underskot i kapital 0 Balanse pr kapital Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivningar av fast eiendom 0 Oppskriving av fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom og anlegg Sal av utstyr, maskiner og Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 0 transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler transportmidler 0 Avskrivningar av utstyr, maskiner og transportmidler Sal av aksjer og andeler 0 Kjøp av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjar og andelar 0 Oppskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Utlån sosial lån Avdrag på utlånte eigne midlar 0 Utlån eigne midlar Avskrivning sosial utlån -952 Kontantkasse etablering 0 Avskreve andre utlån 0 Minimunsavdrag Bruk av midlar fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Pensjonsforpliktingar (krediteringar Pensjonsmidlar (debiteringar under under AM) AM) Urealisert kurstap utanlandslån Urealisert kursgevinst utanlandslån Balanse pr (kapital) Balanse pr (underskot i kapita)l 0 Kontrollsumm Side av 26

165 NOTE 15: BUSTADFELT OG INDUSTRIOMRÅDE Rekneskap Hareid kommune 2013 Side av 26

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 19.06.2014 Møtet tok til 15:00 Møtet slutta 17:45 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 13.10.2014 Møtet tok til 12:00 Møtet slutta 15:05 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 13.05.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:40 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 15.03.2005 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP

Detaljer

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Ordførarkontoret Møtedato: 06.02.2006 Tid: 14.30 15.10 (Møte i planutvalet kl. 15.10) 16.00 18.50.

OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Ordførarkontoret Møtedato: 06.02.2006 Tid: 14.30 15.10 (Møte i planutvalet kl. 15.10) 16.00 18.50. Vanylven kommune OFFENTLEG MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Ordførarkontoret Møtedato: 06.02.2006 Tid: 14.30 15.10 (Møte i planutvalet kl. 15.10) 16.00 18.50. Møtet var innkalla ved utsend sakliste

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON

REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2007 TILSEGN OM TILSKOT INNTIL KR 1,2 mill, TIL PROSJEKT Tiltaksprosjekt i Tysnes TILSEGN 40-07ON HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Tysnes kommune Postboks 110 5685 UGGDAL Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 16. mai 2007 200606323-6/135.3/HIND 06/00188 REGIONALT

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 22.05.2014 Tid: 21:00 (etter kommunestyremøtet) Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 25.8.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:55 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 3.3.2015 Møte tok til 14:00 Møte slutta 14:50 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Skaparkraft og partnarskap i samspel

Skaparkraft og partnarskap i samspel Skaparkraft og partnarskap i samspel Kvifor satsa Norddal kommune på partnarskap i hoppid.no? Terese Jemtegård Moen, dagleg leiar i Fjordhagen AS Verdas første hoppid.no-kontor etablert i Valldal 4.mai

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR «POSTSTED» Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2008/277 4844/2009 L12 SVK/ AKE 10.06.2009 MELDING OM POLITISK

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 26.11.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015

SAKSFRAMLEGG. 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/510 Løpenr. 5483/2015 Klassering K46 Sakshandsamar: Kolbjørn Snekvik, Landbrukskontoret Utvalsaksnr Utval Møtedato 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 13.12.2012 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:00 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 81/08 08/440 PORTEFØLJESTATUS JUNI 2008 960 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2008 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Forfall: Nils-Olav Nøss (Ap) Vara som møter: Norvald Skåtøy (Ap) SAKLISTE

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2011 Tid: 08.30 Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen : 16.02.2011 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Event. forfall må meldast til tlf. 57 65 56 00. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Saksdokumenta er utlagde

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Finansiering av søknaden

Finansiering av søknaden Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørn Inge Ruset

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL

VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVAL: Formannskapet Møtestad: Rådmannens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: 12.01.2016 Møtet tok til 09:00 Møtet slutta 11:30. Møtet var innkalla ved utsend sakliste datert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 27.10.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:10 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-08 Tid: 22. september 2014 kl. 15.00 18.30 Stad: Lærdal, møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (Styreleiar) Jarle Molde

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese

MØTEPROTOKOLL. Utval for plan og utvikling. Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal Siv Midtbø Lidal Siren Ese MØTEPROTOKOLL Utval for plan og utvikling Møtestad: Rådhuset Møtedato: 17.04.2012 Kl: 12.30 14.20 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Sigrun Dale, leiar Ken Heine Bakke Renate Rendedal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522. Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 07/1522 Kommunalt tenestekjøp; bade- og symjetenester Gaupne Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner konkurransegrunnlaget for kjøp

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 07.05.2013 Møtet tok til 16:00 Møtet slutta 17:45 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 16.11.2015 Møte tok til: 12:00 Møte slutta: 18:00 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-03 Tid: 8. april 2014 kl. 15.30 18.00 Stad: Lærdal, Møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (styreleiar) Jarle Molde Gro Starheimsæter

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Tysnes rådhus Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Magne

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 01.10.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 17:20 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer