En ildsjel mønstrer av SIDE 26

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 23. MARS- 20. APRIL En ildsjel mønstrer av SIDE 26 Dragvoll skal bli enda større SIDE 3 Semesteravgiften reduserer helsekøene SIDE 4 Kulturpolitisk pressgruppe på trappene SIDE 34

2 LEDER INNHOLD Problemet Dragvoll NTNU BLE GRUNNLAGT I 1996 som et såkalt breddeuniversitet med teknisknaturvitenskapelig hovedprofil. Allerede i navnet ligger altså kjernen til den dypestgående konflikten ved universitetet, og kanskje det største hinderet om NTNU skal nå sine internasjonale ambisjoner. Åtte år senere ser etableringen fortsatt ut som en proformasammenslåing. Mens snaue halvparten av universitetets studenter sorterer under fakultetene på Dragvoll, er det miljøet på Gløshaugen som utgjør NTNUs livsberettigelse, og ivaretar universitetets ansvar for teknologisk og naturvitenskapelig forskning og utdanning i Norge. MED KYNISKE BRILLER er det lett å forsvare fokuset på teknologifagene. Norge trenger et teknologisk kraftsenter, og Trondheim er beste kandidat. Studentene ved Gløshaugen og det medisinske fakultet skaper teknologisk framgang og økonomisk vekst. De tiltrekker investeringer, de framdriver nyskapning og ikke minst: De skaper arbeidsplasser. Det samme kan knapt sies om fagene på HF- og SVT-fakultetene. De kaver i ennå i skyggen av gamle NTH, og har problemer med å profilere seg. I fjor ble de sågar glemt da NTNU sendte sitt bidrag til søkerhåndboka for elever i videregående skole. TIDENES SJANSE FOR NTNU glapp da planene om å flytte Dragvollfakultetene til Øya strandet i Erfaringer utenlands fra viser at det overlegent viktigste kriteriet for vellykket tverrfaglighet er geografisk nærhet. Men omstendighetene ville det annerledes, og i dag bygges det sykehus, ikke universitet, på Øya. Tross i NTNU-styrets prinsippvedtak om samlokalisering foreligger idag ingen seriøse planer om å lokalisere Dragvoll-miljøet nærmere byen. Hovedbremsen er den eksisterende bygningsmassen i byens randsone. I år sto to nye bygg ferdig, og nå kan et nytt bibliotek være på trappene. Aktuelle kjøpere er vanskelig å tenke seg. HiST er et halmstrå, men rynker på nesa ved tanken. UNDER DUSKEN HAR lenge krevd at NTNU-ledelsen må bevise at tverrfaglighet er et satsingsområde snarere enn pynt i festtaler. Men også fakultetene på Dragvoll må ta ansvar. Karrieredagene på Dragvoll er en årlig vits. Hvorfor er det teknologifakultetene som brisker seg på t-banen i Oslo, og ikke humanistene eller samfunnsviterne? Hvorfor rir bondegutten i NTNUs reklamefilm opp bakken til realfagbygget og ikke mot Dragvoll? Dagens middelmådighet er ikke tilfredsstillende. Vil man gjøre alvor av breddeuniversitetet NTNU, må miljøet på Dragvoll riste av seg rollen som underdog og tørre å vise seg fram. Dekanene må tørre å tone flagg og sørge for at studentene kan være stolte, ikke resignerte og skamfulle. Alternativet er at humaniora og samfunnsvitenskap flyttes. Ikke til Øya, men til Oslo NYHET REPORTASJE KULTUR Lite hjelp fra storebror Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) letter trykket i helsekøene. Noen av pasientene vi sender videre til det offentlige, får vi i retur, sier samskipnadens psykologspesialist. Kommunen på kant med loven Språkfag ut mot kvalitetsreformen Kjøpefest på boligmarkedet Tar blodprøve på jobbintervju Om norsk grøftefyll 21 Studiebranding NTNU har møtt mye kritikk for sin merkevarebygging. Nå skal en ny kommunikasjonsplattform skape orden i sakene. Studentpolitisk retrett Fra visjoner til norske kroner Glasur ført i penn 34 Rytmisk pressgruppe Syv uavhengige musikkorganisasjoner har samlet seg for å danne en slagkraftig pressgruppe opp imot kulturpolitikken. Dette kan få positive konsekvenser for Trondheims musikkmiljø Rekrutteringspøkelset på ferde Kulturkritikk under pari Kulturintervjuet: Sandra Norrbin Prospekt: Morten Wintervold Samfundets interne Teater rir igjen Om Frp, kjøttdeig og demokrati 2

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 Mer bygging på SAMLOKALISERING NYHET ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig EINAR HALLGREN gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig MARTE RELLING URI sivilarbeider VEGARD EIDE DALL maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI Dragvoll JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Nils Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli og Ingve Løkken. DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Hans Inge Berg (foto) Gernot Reisenhofer (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. TVETYDIG STRATEGI: Her ønsker NTNU å bygge nytt universitetsbibliotek på Dragvoll. Jo mer vi bygger, desto vanskeligere blir det å samlokalisere universitetet, medgir NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. NTNU ønsker å bygge nytt universitetsbibliotek på Dragvoll. Dermed trues samlokaliseringen av universitetet. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Det er ubehagelig å ha en så tvetydig strategi, innrømmer rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU. Ethvert nytt bygg på Dragvoll vil gjøre en samlokalisering vanskeligere. Samtidig må vi ikke tenke så langsiktig at vi blir lammet på kort og mellomlang sikt, påpeker han. NTNU har de senere årene sett på muligheten for å flytte Dragvoll nærmere sentrum. Så langt har imidlertid ingen interessenter sagt seg villige til å kjøpe Dragvoll, og nå tviler Hiis Hauge på at samlokaliseringen vil finne sted de nærmeste årene. Slik ser det ikke ut akkurat nå, sier han. Prekær plassmangel Dermed brenner det et blått lys for samlokaliseringen av NTNU. Dragvoll har et akutt plassbehov, og øverst på ønskelisten står et nytt universitetsbibliotek. Pris: 300 millioner kroner. Bygget skal etter planen ligge i retning busstoppet på østsiden av Dragvoll, og vil inneholde flere grupperom og lesesalsplasser i tillegg til det ordinære biblioteket. Slik vi har planlagt bygget er det ikke bare et bibliotek, men også et læringssenter, sier sjef for universitetsbiblioteket Ingar Lomheim ved NTNU. I dag går det over tre studenter per kvadratmeter på biblioteket på Dragvoll. Til sammenligning har biblioteket i Realfagbygget én student per kvadratmeter. Dette er et paradoks, ifølge Lomheim. Dragvollfagene er papirorienterte i langt større grad enn gløshaugfagene, sier han. Må slutte å vingle Dragvoll trenger et nytt og større bibliotek. Derom er det bred enighet. Spørsmålet er om et slikt bygg vil kunne forenes med samlokaliseringstanken. Studentrepresentant Ragnhild Slettebø i styret ved NTNU mener at det ikke må fattes forhastede vedtak. Vi vil ha en utredning, slik at vi kan se hvilke alternativer vi har. Sånn som det er nå, vingler vi i alle retninger, sier hun. Også leder Maria Serafia Fjellstad i Studenttinget (STi) er lei av vinglingen. Hvis vi har en drøm om å samlokalisere, bør vi ikke fortsette å bygge videre på Dragvoll, sier hun. Saken om samlokalisering skal vurderes av NTNU på nytt i løpet av våren. Dagens uklare situasjon er et problem, mener rektor Hiis Hauge. Ja, vi står ved et veiskille.ud FS: "me må jo ha loft" PS: NM i janitsjar til helga UNDER DUSKEN NR 1,

4 NYHET PSYKISK HELSE De sykeste blir kasteballer ʻʻ Noen av pasientene vi sender videre til det offentlige, får vi i retur Ottar Hummelsund, psykolog i SiT Staten betaler 1,2 millioner kroner - Trondheims studenter betaler 4,7 millioner. Den psykososiale helsetjenesten er presset til strupen. TEKST: BIRGITTE BERGGREN berggree@underdusken.no ILLUSTRASJONSFOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN Landets fem helseregioner har som ansvar å gi et godt helsetilbud til beboerne sine. Dette gjelder også for studentene. Det offentlige har imidlertid ikke midler til å tilby alle i regionen behandling. Fagdirektør Jan Eirik Thoresen i Helse Midt-Norge vedgår at den psykososiale helsetjenesten til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er med på å avlaste det statlige tilbudet. Samskipnaden avlaster det offentlige og reduserer helsekøene, uttaler han. SiT letter trykket Spesialist i psykologi og leder for SiTs psykososiale helsetjeneste, Ottar Hummelsund, merker underkapasiteten i det offentlige på kroppen. I fjor hadde SiT hele 607 pasienter til psykologisk behandling. Det offentlige har bare kapasitet til de alvorligste sakene. Det er helt åpenbart at vi tar inn pasienter som det offentlige aldri ville tatt imot, forklarer Hummelsund. Apparatet ved SiT behandler mindre sammensatt problematikk knyttet til angst, depresjoner og traumatiske opplevelser blant studentene. SPRENGT OFFENTLIG HELSEVESEN: Nesten 30 prosent av studentene i Trondheim oppgir at de ønsker psykososial hjelp. De statlige bevilgningene til helsetjenesten er halvert, og studentene finansierer hele to tredjedeler av samskipnadens psykososiale helsetjeneste selv. 4

5 PSYKISK HELSE NYHET Vi sender studenter med større eller mer sammensatte problemer videre til det offentlige. Noen av disse pasientene får vi derimot i retur, og dette understreker den lave kapasiteten, fortsetter SiTpsykologen. Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT har et bevisst forhold til hva som er samskipnadens oppgave. Studentene har lik rett som resten av befolkningen til å få hjelp av det offentlige helsevesenet. Det er ikke vårt ansvar alene å ivareta studentenes helse. Hun er klar på at SiT skal supplere, ikke erstatte, det offentlige helsetilbudet for studentene. Kuttet støtten I forrige nummer skrev Under Dusken at en av tre trondheimsstudenter ønsker psykososial hjelp i løpet av studietida. Til tross for det store behovet for psykologhjelp, får samskipnaden markant mindre statlig støtte til helsetjenesten enn tidligere: 1,2 millioner kroner årlig. Dette er bare halvparten av det som var tilfellet før statsbudsjettet for Bondevik-regjeringen i samarbeid med Frp fikk gjennom den kraftige reduksjonen. Vi var imot kuttet i utgangspunktet. Det er ikke tvil om at staten burde vært inne med mer penger, forteller Rolf Reikvam i SV. Han er for tiden leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og inviterer til ny debatt om statsstøtten til helsetjenesten ved studentsamskipnadene. Studentene tar ansvar I mellomtida er det opp til studentene å ta skjeen i egne hender, skal vi tro velferdstingsleder Sverre Bugge Midthjell. I utgangspunktet burde problemet vært løst med større statlige bevilgninger. Men vi kan ikke vente på at det offentlige kommer og kaster penger etter oss. Det er Velferdstinget som fastsetter hvor mye av semesteravgiften som skal gå til den psykososiale helsetjenesten ved SiT, og det er sterk vilje til å satse ytterligere på dette apparatet. I dag går 22 prosent av semesteravgiften som betales inn til samskipnaden, til det psykososiale arbeidet. Dette tilsvarte rundt 4,7 millioner kroner i fjor.ud OMFATTENDE BYGGING: Det nye universitetssykehuset skal stå ferdig i løpet av Dagens sykehusbygg skal rives i forbindelse med prosjektet som skal integrere undervisning, forskning og pasientbehandling. Nytt sykehus nye muligheter Studentene skal sette preg på det nye universitetssykehuset i Trondheim. Tanken er unik i Europa, opplyser Helse Midt-Norge. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: HELSEBYGG MIDT-NORGE Helsebygg Midt-Norge bygger nå et nytt universitetssykehus. Visjonen bak prosjektet er å minske avstanden mellom behandling av sykdommer, psykiatri, undervisning og forskning. I praksis betyr dette at studentene og forskningen skal inn i alle bygg på alle områder. Planen er at alle nybyggene skal stå ferdig i 2014, med et bruttoareal på rundt kvadratmeter. Dette tilsvarer nesten 23 fotballbaner. Nyskapende Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik, kaller prosjektet et samboerskap mellom sykehus og universitet. Han forteller at Trondheim er langt framme internasjonalt. Tanken er ganske unik i Europa. Prosjektleder Tor Olaussen for det nye universitetssykehuset bekrefter at initiativet er nyskapende. Når vi har holdt presentasjon for europeiske miljøer, har vi fått tilbakemeldinger på at flere ønsker å gjøre det samme. Men de har ikke turt å gjøre det enda. Det er jo en omfattende forening av ulike kulturer.ud FAKTA HELSEREFORMEN Fra 1. januar 2002 tok staten over som eier av hele spesialisthelsetjenesten i Norge. Staten har dermed overtatt fylkeskommunenes tidligere ansvar for blant annet sykehustjenester, psykiatri, rusbehandling, akuttmedisinsk hjelp og ambulansetjenester. I dag er helse-norge organisert etter en foretaksmodell, med 47 helseforetak i hele landet. De enkelte sykehus og institusjoner inngår i selvstendige helseforetak med egne styrer og med stor frihet til å innrette daglig drift innenfor de helsepolitiske mål og økonomiske rammer som eier og Stortinget setter. Det er fem regionale helseforetak som hver har ansvaret for befolkningen i sin region. Helse Midt-Norge RHF eier helseforetakene som driver sykehus og annen spesialisthelsetjeneste i Midt- Norge. I tillegg er det inngått avtaler med en del private spesialister og institusjoner. Kilde: Helse Midt-Norge UNDER DUSKEN NR 1,

6

7 TRONDHEIM KOMMUNE UNDER DUSKEN FOR NYHET 75 ÅR SIDEN MANGLET ÅPENHET: Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) lover å bedre rutinene etter at Trondheim sosiale forum fikk penger til et arrangement uten at Formannsskapet fikk innsyn i alle saksdokumenter. Varaordføreren legger seg flat Formannsskapet i Trondheim kommune kan ha brutt loven da de bevilget penger til Trondheim Sosiale Forum (TSF). TEKST: JOAKIM N. REIGSTAD joakimni@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN 9. mars bevilget Trondheim kommune kroner til Trondheim sosiale forum på Kultursenteret ISAK mars. Fra før står flere politiske partier, blant annet Sosialistisk venstreparti og Arbeiderpariet som økonomiske bidragsytere til arrangementet. Ingen av medlemmene fra disse partiene i Formannsskapet ærklærte seg inhabile da saken skulle opp til votering. Det ble heller ikke lagt fram budsjett over hva Trondheim sosiale forum skulle bruke pengene til. Burde vist til budsjett I følge forvaltningloven skal forvaltningsorganet «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Nå reagerer Høyres bystyregruppe på manglende dokumentasjon før vedtaket ble fattet. Det er rimelig å legge fram et budsjett for formannsskapet når det er så store beløp som skal bevilges. Dette var et snevert arrangement, og venstresiden har vært nøye med å kreve og framlegge dokumentasjon for pengebruk tidligere, sier kommunalråd Nina Wikan (H). Burde noen erklært seg inhabile under behandlingen av denne saken? Det er normalt at personer eller partier som har nær tilknytning til en sak, erklærer seg inhabile. Men jeg vil ikke spekulere i om det var nødvendig i dette tilfellet, understreker Wikan. Tar selvkritikk Varaordfører i Trondheim kommune, Knut Fagerbakke (SV), mener det ikke dreier seg om inhabilitet. Nei. Jeg vet at TSF har søkt flere organisasjoner om økonomisk støtte, blant disse Trondheim SV, men jeg sitter ikke i partiets styre og mener ikke dette er et habilitetsspørsmål. Han legger seg derimot flat for kritikken fra Høyre angående manglende dokumentasjon. Jeg er helt enig i at bevilgingen ikke ble gjort helt etter boken, men det beror på to forhold. For det første var det snakk om et lite beløp, de søkte om , men fikk bare halvparten. Dessuten var det kort tid fra søknaden kom til arrangementet skulle finne sted. For framtida lover Fagerbakke at rutinene skal bedres. Jeg tar kritikken til etterretning. Slike ting skal ikke skje, understreker han.ud Formannsvalg «Det foreberedende formannsvalg adskilte sig fra tidligere ved at man hos kandidatene kunde spore deres lyst på stillingen, men - Brandtzæg er inhabil. Barth trenger vi til høstens revy, og Dessen vil benytte sig av sin rett til å frasi sig gjenvalg. Tilbake står da Rinnan og Gleditsch. Den sistes uforbeholdne tilståelse av at han gjerne så sig valgt virket sympatisk, likeså hans vakre ord om at man måtte ha noe verdifullt å fylle den nye samfundssal med. Men da han nevnte sin koalisjon begynte det å lukte gammel taktikk. Rottefengertricket med å spille målfolk efter sig er velkjent.» 25 ÅR SIDEN til KAMP for trikken! NEI til nedlegging! «Er det sant at dei skal ta frå oss trikken? Det må dei aldri få lov til. Slik er stemninga blant mange i byen for tida. Det som har hendt i saka er at ei prosjektgruppe har kome med ei utgreiing der dei feller dødsdom over trikken i Trondheim. Etter at framlegget om å nedlegge delar av rute 1 ikkje vart godteke, er trikkemotstandrane no ute att på nytt. Men mange vil ha trikken. Underskrifts- og støtteaksjonen er godt i gang. Nedleggingsplanane er eit slag mot kollektivtrafikken som ikkje må godtakast.» 10 ÅR SIDEN Høgskolefusjon. Åtte høgskoler blir én «5000 studenter fra åtte forskjellige regionale høgskoler skal samles i én høgskole fra 1. august. Høgskolereformen er Gudmund Hernes idé og produkt, og den skal gjennomføres på svært kort tid. Kanskje litt for firt etter enkelte studenttillitsvalgtes mening. Omorgansieringen av regional sektor er en nasjonal reform som ble fastsatt i en kongelig resolusjon for knapt ett år siden. 96 høgskoler skal slåes sammen til 26. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) blir en av de største i landet, med 5000 studenter og et budsjett på rundt 250 millioner kroner.» UNDER DUSKEN NR 1,

8 NYHET KVALITETSREFORMEN Språkfagene: Kvalitetsreformen hindrer modningen Oppstykkingen av fag i mindre emner gir studentene økt frihet. Men for typiske modningsfag som språkfag er ikke ordningen gunstig, mener Lise R. Lorentzen. TEKST: HILDE FOSSANGER fossange@underdusken.no ILL.: VEGARD STOLPNESSÆTER Førsteamanuensen i fransk ser ikke oppsplittingen i mange små emner som noen faglig fordel. Språkfag er typiske modningsfag, sier hun. Det viser seg at en del studenter ikke tar alle emnene og dermed mister noe av den helheten som er viktig å ha for øyet. Dessuten er det ikke lett for en gjennomsnittsstudent å uttrykke seg godt på fransk etter å ha gjennomgått et 7,5-poengsemne. Ensidig eksamensfokus Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har de samme erfaringene. Deler av nordisk består av emner som syntaks og norrønt: relativt tunge emner som krever modning. Førsteamanuensis Randi Alice Nilsen synes situasjonen er frustrerende. Vi ønsker at studentene skal forstå at lærdommen har en videre rekkevidde og nytteverdi. Ofte tar det litt tid før man når denne erkjennelsen. Jeg synes det er viktig at man har et større perspektiv enn bare eksamen. I likhet med Lorentzen er hun skeptisk til ordningen med mange hyppige eksamener. Det blir vanskelig å få roet seg om stoffet, fordi det aldri er lenge til en eksamen. Man henger hele tiden i stroppen, og det blir lett et ensidig fokus på eksamensrelatert læring. Kvalitetsreformen fjernet forprøven Kvalitetsreformen førte også til at forprøven i fonetikk og språkvitenskap ble tatt bort. Forprøven skulle gi en innføring i språklige emner og begreper. Forprøven er nå erstattet av et mer lettvektig emne, som dessuten ikke er obligatorisk. Resultatet blir at det i én og samme klasse finnes noen som har den gamle forprøven, noen som har den mer lettvektige varianten og noen som ikke har noen forkunnskaper i det hele tatt. Uten forprøven begynner man uten kunnskaper om fagterminologi. Det blir en skikkelig bøyg, da lærebøkene ikke er tilpasset dette, sier Nilsen. Når studentene i tillegg har varierende antall moduler innenfor språkfaget bak seg, sier det seg selv at det blir vanskelig å undervise. Medisinstudiet går i motsatt retning Medisin hadde tidligere mange moduleksamener, men valgte for noen år tilbake å gå over til en ordning med årlige eksamener. Nylig ble det foretatt en evaluering av denne modellen, og det viser seg at studentene ønsker å fortsette med årlige eksamener. Vi mener denne ordningen er bedre. Før gjorde studentene seg ferdige med ett og ett fag, for så å kunne glemme faget etter eksamen, sier professor Torstein Vik ved det medisinske fakultet. Skal gi tverrfaglighet og fleksibilitet Ola Furre, seksjonsleder for studier ved HF-fakultetet, bekrefter at kvalitetsreformen har medført en økt strømlinjeforming av fagene med hensyn til struktur. Begrunnelsen for en enhetlig emnestruktur med oppdeling i mindre emner, er blant annet å legge bedre til rette for tverrfaglighet og økt fleksibilitet. Internt ved NTNU ble det vedtatt en struktur med 7,5 studiepoeng som minste emnestørrelse. De andre universitetene har valgt større emner på 10 og 15 studiepoeng. Dette stiller oss overfor en del utfordringer med hensyn til studentmobiliteten mellom universitetene, sier Furre.UD MINDRE EMNER: oppstykking av fag kan gjøre det vanskelig å se helheten. 8

9 Kunststudenter savner kvalitet Ingen innleveringer, dårlig oppfølging og ingen læringsassistenter før langt ut i semesteret. Vi ser ikke så mye til kvalitetsreformen, sier kunsthistoriestudenter. TEKST:CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: HANS INGE BERG Problemene har tårnet seg for basisfagene KUH1003 og KUH1004 i kunsthistorie dette semesteret. Fagenes tre forelesere ble alle ansatt som vikarer tett opptil semesterstart. Dermed står fagene uten fast ansatte forelesere. I tillegg ble det ikke ansatt læringsassistent før langt etter semesterstart. Dermed har gruppeøvinger og obligatoriske innleveringer vært vanskelig å gjennomføre i forkant av den skriftlige hjemmeeksamenen. Den sløve student sier selvfølgelig ja takk. Den som har lyst til å lære, men mangler litt av den nødvendige selvdisiplinen, trenger litt mer hjelp, hevder Helene Sivertsen. Kunsthistorievenninnen Yngvild Ohren samtykker. Vi har fått lite hjelp og trening med oppgaveskriving fram mot hjemmeeksamen, sier hun. Forstår kritikken Kontorsjef Trond Einar Garmo ved institutt for kunst- og medievitenskap forstår langt på vei kritikken, og forteller at de jobber med tiltak for å kvalitetssikre fagene. Men kunsthistorie har vært i en svært spesiell situasjon, med få søkere på de utlyste stillingene, forklarer han. Læringsassistenter som ansettes, er som regel mastergradstudenter. Siden kunsthistorie er et relativt nytt fag, er det foreløpig få mastergradstudenter å ta av. Til høsten må vi vurdere å ansette læringsassistenter utenfra, sier Garmo. I tillegg skal læreplanen utvikles for å kvalitetssikre studiene. Neste års studieplan vil inneholde en obligatorisk innlevering i forkant av eksamen, slik som er vanlig. Dessverre har ikke dette latt seg gjennomføre dette semesteret, fastslår Garmo.UD KVALITETSREFORMEN SELVSTUDIER: Dette semesteret har vært preget av lite oppfølging og mye selvdisiplin for studentene ved basisfagene i kunsthistorie. NYHET KOMMENTAR Akademisk arroganse JO ROALD joroald@underdusken.no Små enheter har en tendens til å bli ganske familiære. Dette er naturlig, og vi har all grunn til å tro at ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner som regel makter å skille hverdag fra eksamensdag. Men ofte er det god grunn til å sette spørsmålstegn. Universitetsloven er krystallklar: senest tre uker etter eksamen eller innlevering, skal det gis karakter. Deretter løper klagefristen. Eksamensform og faglig innhold kan ikke endres uten samtlige studenters skriftlige samtykke. Studiehåndboka er Gud. Karakterer kan ikke deles ut etter faglærers forgodtbefinnende. Antallet eksamener, og dermed studentens muligheter til å prestere gode resultater, kan ikke plutselig reduseres til det halve. Dessverre er dette tilfelle flere steder ved NTNU. En slik praksis bidrar ikke bare til å senke studentenes respekt for de fagansvarlige. På lang sikt svekkes også lærestedets anseelse. Studenter vil helst holde kjeft om uregelmessigheter i eget studieprogram. Men er det ille nok, havner saken i media. Da må det mer enn en bondsk ridderhelt i galopp til for å rette opp inntrykket. Som student ved landets nest største universitet må man kunne forvente et minimum av ryddighet i omgang med eksamener, tilbakemeldinger og karakterer. Norske universiteter og høyskoler har vært gjenstand for en betydelig reformiver fra utålmodige politikere. Stadige omlegginger, nye budsjetter og utstrakt møtevirksomhet kan ta knekken på enhver, i utgangspunktet engasjert, akademiker. Sammenblandingen av administrative og faglige roller er på ingen måte heldig. De vitenskapelig ansatte må være seg bevisst både egne begrensninger og egen kompetanse for å kunne håndtere begge deler. Så får det heller være at noen har større arbeidskapasitet enn andre. Det er ikke alle forunt å kunne være både professor, instituttleder og administrasjonssjef på én gang. Den personlige stoltheten må i alle tilfeller vike for hensynet til studentene. Noe annet ville vært ren arroganse. UNDER DUSKEN NR 1,

10 Det humanistiske fakultet ved Høgskolen i Stavanger tek opp studentar til følgjande høgregradsstudium: Master i lesevitskap (120 studiepoeng) - skal gje vitskapleg kompetanse i fagfeltet lesing som tekst- og kulturstudium - vil kvalifisere for undervisning, forsking, kulturarbeid og kulturformidling - byggjer normalt på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarande, der minst 80 studiepoeng i nordisk språk og litteratur inngår. Studentar med annan relevant bakgrunn kan vurderast for opptak. - Søknadsfrist: 15. april Sjå studieplan Master in Literacy Studies (120 credit points/studiepoeng) - gives an academic competence within the area of Reading and Literacy Studies - is relevant for a wide range of careers including education, the media, libraries and cultural administration - builds on a Bachelor degree or equivalent, which should include at least 80 study points (ECTS) in English language and literature. Students with other suitable educational backgrounds may be considered for admission. - Date for application: 1 May For more details, see course plan at Opptak til begge studia skjer ved individuell vurdering. Søknad på eige skjema, som ein får ved fakultetet og på nettadressa For meir informasjon om HiS og om studia, skriv til helge.wetas@hum.his.no eller ring (tysdag-torsdag). Høgskolen i Stavanger Postboks Stavanger Internett:

11 BOLIGPRISER NYHET Populært å kjøpe Den lave renta har ført til superboom i boligkjøp blant studenter. Siden nyttår har prisene på typiske studentleiligheter økt med cirka 10 prosent, anslår byens eiendomsmeglere. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN ragnhildb@underdusken.no FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER- NIELSEN LYKKELIGE: Helene Aanestad og Kristian Ødegaard er blant de mange studentene som har kjøpt seg egen leilighet. De gleder seg til å få oppvaskmaskin og egen balkong på Nedre Elvehavn. I Trondheim er det selgers marked for tiden. Markedet tok av i august, da renta begynte å synke. Siden da har sentrumsnære toromsleiligheter hatt en prisstigning på i hvertfall 15 prosent, sier Thomas Bjørdahl i Notar eiendom. Den største veksten har vi sett etter nyttår, da renta virkelig ble lav. Naive kjøpere Bjørdahl synes unge første gangskjøpere virker altfor naive. Mange tar opp store lån for å finansiere bolig uten å tenke på at renta etter hvert vil stige og gjøre lånene dyrere å betjene. Jeg merker en veldig stor blåøydhet blant unge, som tror at den lave renta vil holde seg for alltid. De som tar opp lån, bør være mer oppmerksomme på at renta kommer til å stige i løpet av de neste årene, sier eiendomsmegleren. At studenter kjøper bolig i stedet for å leie, har vært en økende trend de siste årene. Ofte er det foreldrene som investerer på vegne av barna. Lå ute i 18 minus Helene Aanestad og Kristian Ødegaard har nettopp kjøpt leilighet på Nedre Elvehavn, i blokkene som fortsatt er under bygging. De to var av de mange som lå fem dager ute i kø i 18 minusgrader for å kapre drømmeleiligheten. Det var verdt det. Vi har kjøpt en borettslagsleilighet hvor vi bare trenger å betale ti prosent av verdien når vi kjøper. I tillegg betaler vi husleie hver måned, som i løpet av 20 år skal ha nedbetalt hele leiligheten. Du kan se på det som bolig og lån i ett, forklarer Helene. De regner med å selge igjen om noen få år, og da vil de få igjen for den husleien de har betalt mens de har bodd der. I og med at paret først flytter inn neste sommer, betyr ikke dagens lave rente noe for dem. Men det har vært en superboom i å kjøpe egen leilighet i det siste. Den siste måneden har åtte av mine venner kjøpt seg egen bolig, og den lave renta er en viktig grunn, mener hun.ud Ulik husleie for like hybler Til sommeren får de fleste studentbybeboere høyere husleie. Noen heldige slipper billigere unna. Fra 1. juli skal Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT) justere husleia for sine hybler og leiligheter. Tidligere har alle fått lik prosentvis økning, men i år differensieres det i to typer kontrakter; de som ble inngått før og etter 1. juli I de eldste kontraktene er det fastsatt at husleia skal følge konsumprisindeksen, som har sunket med 1,7 prosent siste år. Fordi konsumprisindeksen har sunket, er vi bundet til å sette ned husleia på disse hyblene. Dermed må resten av hyblene få en ekstra husleieøkning for at vi skal gå i balanse, sier administrerende direktør direktør Eiríkur Ingólfsson i SiT Bolig. Resten av hyblene vil dermed få en økning i husleie på 4,2 prosent. For en normal Moholt-hybel betyr dette en økning på 75 kroner i måneden. To helt identiske hybler vil få en forskjell i husleia på 105 kroner. Må betale mer enn hybelkameraten Beboere Under Dusken har snakket med, synes det er merkelig at husleia øker såpass mye når alle andre priser synker. Mange tror også at det kan bli vanskelig at to som deler kjøkken og har like hybler, plutselig får forskjellige leiepriser. Det er urettferdig at jeg skal betale mer enn naboen min, når vi bor i helt like hybler, synes Pål Andreassen som bor på Moholt Studentby. Hvordan kan dere sette opp husleia så mye når konsumprisindeksen har sunket? Konsumprisindeksen måler klær, mat og andre varer som forbrukere kjøper. Den gjenspeiler overhodet ikke kostnadene ved å drive og vedlikeholde boligene våre, forteller Ingólfsson. De siste fire årene har vi økt våre husleier med 11,5 prosent, mens studiestøtten fra Lånekassen har økt med 20,7 prosent. Totalt sett kommer studentene derfor veldig heldig ut.ud UNDER DUSKEN NR 1,

12

13 IDRETT NYHET SPENNING: Lørdagens kamp mellom NTNUI Dragvoll og BK Tromsø var en publikumsopplevelse av de sjeldne. Tap for NTNUI Dragvoll (NTNUI Dragvoll-BK Tromsø 2-3) På hjemmebane tapte NTNUI Dragvoll knepent i det som var den første av tre kamper i herrenes finaleserie i volleyball. TEKST: BIRGER JENSEN birgerje@underdusken.no FOTO: HANS INGE BERG Vi er bedre på bortebane enn på hjemmebane, sier NTNUI Dragvolls trener Bård Hogne Kjosås, og øyner håp for de to avgjørende finalekampene i Tromsø. To spillelystne og jevngode lag leverte flott underholdning for de vel 300 som hadde funnet veien til Idrettsbygget på Dragvoll lørdag 20. mars. Likevel er ikke Kjosås helt fornøyd. Vi tør ikke å trykke til når det gjelder. Noen ganger blir vi bare stående å se på. Vi er like sterke som Tromsø både fysisk og teknisk, men i dag mister vi hodet ved altfor mange anledninger, og det blir vi straffet på, konstaterer han. Tett og spennende Outsiderene fra Trondheim sikret finaleplassen etter sluttspillrundene i henholdsvis Tromsø og Kristiansund i februar. Finalekampene går som best av tre kamper, og siden BK Tromsø vant sluttspillrunden, sikret laget seg hjemmebanefordelen i de to siste oppgjørene. Det første settet satte standarden for en uhyre jevn kamp. NTNUI Dragvoll klarte etterhvert å karre seg til en ledelse. Da tok gjestene timeout, noe som tydeligvis hjalp. Tromsø slo tilbake og viste hvorfor de er det beste laget i Norge og sikret første sett Oppturen ble kort for Tromsø da NTNUI Dragvoll i andre sett varmet opp hjemmepublikummet med settsifrene Sett nummer tre ble like spennende. Både spillerne og publikum øynet håp for hjemmeseier, men BK Tromsø ville det annerledes. Et aggressivt og tent Tromsø-lag knuste til på de siste ballvekslingene, og en kanonsmash av bortelagets landslagsspiller Harry Fagervold sikret settsifrene for BK Tromsø. I fjerde sett dominerte NTNUI Dragvolls Anders Myhr sammen med Torodd Tennøy og Marius Moe. Studentene nedsablet bortelaget med hele Dermed stod det 2-2 før femte sett, og Dragvoll måtte fortsette den fine trenden fra forrige sett. To nervøse lag på banen sørget for mange personlige feil. Men Tromsø dro i land en knepen seier, og dermed 3-2 sammenlagt. God Anders Myhr I dag var NTNUI Dragvoll det beste laget, sier Tromsø-trener Inge Takøy, som frykter trondeimstudentenes Anders Myhr før de avgjørende kampene i Tromsø neste helg. Hjemmelagets store stjerne imponerte tross tapet. Myhr er en spiller høy klasse, skryter Tromsø-trener Inge Takøy. Mye av spillet er lagt opp rundt Myhr, noe som kan bli lett å lese for motstanderene. Likevel gikk smashene fra Myhr som kniv i varmt smør gjennom Tromsøs betongblokker. NTNUI Dragvolls Torodd Tennøy ser at det nå blir vanskelig å stikke av med finaleseieren. Tromsø taper sjelden hjemme, påpeker han.ud UNDER DUSKEN NR 1,

14 NYHET TRANSIT Jobbjakt på japansk FAKTA JAPAN: KULTUR OG ØKONOMI Etter andre verdenskrig og fram til 1990, har Japan opplevd rekordstor økonomisk vekst. Landet anses som hovedmotoren i den økonomiske veksten i Asia. I 1990 kollapset imidlertid det som er blitt kalt «bobleøkonomien» og veksten stagnerte. Siden har arbeidsledigheten steget gradvis samtidig som deltidssysselsetting har økt. Denne trenden har vært spesielt merkbar blant yngre og nyutdannede. Tidligere har livslange ansettelser, gruppetilhørighet og trygghet vært kjennetegn på den japanske bedriftskulturen. Men med hardere internasjonal konkurranse har japansk bedriftsstruktur gradvis begynt å endre seg. Departementet for helse, arbeid og velferd argumenterer likevel for fordelene ved lang ansettelsestid i et homogent samfunn med sterk nasjonal identitet. De siste årene har den japanske økonomien vist tegn til sakte, men sikker bedring. Det forventes imidlertid fortsatt økt arbeidsledighet. I Japan starter studentene jobbsøkingen nesten to år før de er ferdige med å studere. TEKST: TONE ELLEFSEN LYE toneelle@underdusken.no FOTO: SCANPIX I nyinnkjøpte jobbsøkerdresser gjør studentene seg klare for halvannet års maraton fram mot drømmejobben. En stabil fulltidsjobb i privat bedrift er ettertraktet, men konkurransen er hard, og det gjelder å være tidlig ute. Studentene starter jakten på jobb i midten av det tredje året av en fireårig bachelorgrad, forklarer japanske Aska Handa, som ble ferdig med sin bachelorgrad i internasjonal politikk våren På grunn av stagnasjon i den økonomiske veksten siden 1990, har ikke bedriftene lenger tid eller råd til opplæring av like mange nyansatte som før. Eldre folk med erfaring, eksperter og forskere fra utlandet blir prioritert framfor nyutdannede. I løpet av jobbsøkerperioden blir mange studenter deprimerte. De fleste vennene mine ble skikkelig lei av det konstante presset med eksamener og jobbintervju om hverandre, forteller Handa. OPP OG FRAM: Siden tidlig nittitall har Japans «bobleøkonomi» gradvis stagnert. I et hardt presset arbeidsmarkded starter mange nå jobbsøkingen hele to år før studiene er fullført. Blodprøve på jobbintervju De fleste japanske bedrifter ansetter kollektivt gjennom massive ansettelsesprosedyrer. Ettersom bedriftene er opptatt av søkerens helse i tillegg til det faglige nivået, blir det tatt både blodprøver og kunnskapstester under intervjuene. Til tross for et arbeidsmarked i endring, tenker både bedriftene og studentene fortsatt tradisjonelt. For å forberede seg på de massive rek rutteringsprosedyrene, har mer enn to tredjedeler av studentene lest akkurat den samme boka: Mensetsu no Tatsujin (intervjumesteren), bibelen i intervjuteknikk. Mange må likevel ta til takke med arbeidsledighet eller en deltidsjobb hvor de går glipp av de store selskapenes fordelaktige sosiale goder og eksponensielle lønnsvekst. Svakt skolesystem Også videregående skole i Japan er et anstrengende hardkjør. Flere elever går på puggeskoler på kveldstid for å få gode nok karakterer til å komme inn på noen få ettertraktede 14

15 TRANSIT NYHET universiteter. Systemet blir ofte kritisert fordi elevene ikke får tid til utenomfaglig personlig utvikling. Terje Grønning, faglig leder for Japan-programmet ved NTNU, mener det japanske skolesystemet ikke er spesielt fordelaktig for japansk økonomi. Med få unntak er ikke japanske produkter spesielt originale. Dette har sammenheng med det japanske skolesystemet som verdsetter matematiske kunnskaper og memorering. Enkelte bedrifter vil omorganisere for å bli kreative på en mer avansert måte. Men tidligere generasjoners holdninger gjør at endringsprosessen kan ta tid. Ansetter bare menn Arbeidsledigheten er spesielt høy blant yngre. Det skyldes delvis at yngre japanere skifter jobb oftere og er mer åpne for deltidsarbeid enn eldre japanere med ordet «trofasthet» tatovert i hjernebarken. Blant de deltidsarbeidende er kvinner overrepresentert. Det er forbudt å skrive i en stillingsannonse at man kun ser etter menn. Likevel er det fremdeles mange konservative firmaer som kun ansetter mannlige kandidater, opplyser Aska, som selv opplevde å få mistenkelig kortere tid på et intervju enn sine mannlige studiekamerater. Selv om japanske bedrifter er i ferd med å endre til mer kunnskapsbaserte og fleksible organisasjoner, er ikke arbeid i Japan attraktivt for meg. Selv om det er blitt flere kvinnelige ledere, føler jeg at det er en ulempe å være kvinne i et japansk firma, mener Aska. Hun vil jobbe i utlandet.ud UNDER DUSKEN NR 1,

16 NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi denne gangen med Hilde Pape om unges forhold til alkohol. Den alkohole kulturen Hvorfor er studentkulturen i så stor grad knyttet til alkohol? Vi spør dr.psychol, Hilde Pape. TEKST: HILDE FOSSANGER fossange@underdusken.no ILL.: VEGARD STOLPNESSÆTER Er det en myte at studenter drikker mer enn resten av befolkningen? Det er unge, uetablerte mennesker i begynnelsen av tyve-årene som topper alkoholstatistikken. Her faller studentene ʻʻ Sammenlignet med andre europeiske land har Norge et lavt alkoholkonsum som gruppe rett inn. Studentene har akkurat flyttet hjemmefra og sluppet unna foreldrenes ørneblikk, men har ennå ikke etablert seg med forpliktelser og ansvar. Mange øker konsumet når de blir studenter, for så å dempe det igjen senere. Man roer seg som regel utover i tjue-årene når man begynner å etablere seg med barn og fast jobb. Så du er ikke blant dem som sukker over ungdommens alkoholvaner? Jeg har ikke noe til overs for moraliseringen over alkoholen. Men det er viktig å være klar over at det i kjølvannet av alkoholen skjer en del farlige ting. Det er en lang sørgeliste. Fyll gjør deg blant annet mye mer utsatt for skader, vold og overgrep. Men dette gjelder altså først og fremst fyll, ikke beruselse. Det er to forskjellige ting. Dessuten vil det i et fuktig miljø alltid være noen som er mer sårbare enn andre for å utvikle et problemfyllt forhold til alkohol. For dem som bruker alkoholen som en trøst og problemløser og som dermed utgjør en risikogruppe, vil et miljø med mye alkohol sette dem ytterligere i faresonen. Drikker vi nordmenn annerledes enn andre? Sammenliknet med andre europeiske land har Norge et lavt alkoholkonsum, men vi ligger høyt oppe på statistikken når det gjelder fyll. Her kan nok tradisjoner og drikkekultur forklare mye. Middelhavslandene har et drikkemønster som tilsier at det blir drukket mye mer jevnlig. Fyll blir fordømt. Det har nok å gjøre med at dette er vinproduserende land der alkohol har vært en del av ernæringen og «det daglige brød». Religionen har nok også hatt sitt å si. I det protestantiske nord-europa har man hatt en fordømmelse av alkoholen som man aldri har hatt i katolske land. Jeg er imidlertid motstander av å bruke kultur for å legitimere ting. Man kan ikke uten videre akseptere noe bare fordi man mener det er en del av kulturen. Kultur i seg selv kan ikke forsvare noe, selv om det kan forklare noe. Det er vel en kjent sak at det kunne gå relativt hardt for seg på en og annen bygdefest før i tiden også? Jeg er ikke historiker, men det stemmer nok. Det tradisjonelle norske drikkemønsteret har i stor grad vært knyttet til fyll, særlig blant menn. Men før i tiden var nok fyll i større grad knyttet til spesielle markeringer. Det var ikke godtatt å drikke mye til vanlig. Er drikkemønsteret endret siden da? Konsumet har økt de siste årene. Det drikkes i dag mye mer enn for ti år siden, både blant unge og voksne. Vi ser også at avholdsbastionen står for fall og at konsumet blant kvinner øker. Et «sånn har det alltid vært»-argument holder altså ikke. Hvorfor tror du komsumet har økt? Dette har nok mye med økonomi å gjøre. Alkohol er dyrt, og folk har mer penger mellom hendene nå enn før. Dette gjelder antakelig studenter også. I tillegg er alkohol blitt mye mer tilgjengelig, med en eksplosjon i antall salgs- og skjenkesteder. Dessuten tror jeg noe av endringen i alkoholmønsteret i Norge de siste åra skyldes at folk ikke lenger føler at religionen har noen legitim begrunnelse for hvordan de skal velge å leve. I det moderne, sekulariserte 16

17 BETENKNINGSTID NYHET Norge har religionforankrede normer mistet fotfeste. Det ser du på andre områder også, for eksempel i seksualmoralen. I Trondheim er Samfundet en sentral og samlende institusjon der mange av de sosiale aktivitetene innebærer alkohol. Kan dette være en form for indirekte drikkepress der mange drikker mer enn de «egentlig» vil? Dersom viktige deler av det sosiale samværet inneholder alkohol slik at tilgjengeligheten øker, vil dette også gi utslag i økt konsum. Dersom du bor nærme en kiosk, spiser du mer sjokolade. Det der er en slags naturlov. Men generelt tror jeg alt snakket om drikkepress er overdrevet. Det er ofte snakk om hvordan gruppa påvirker den enkelte. Men den enkelte er jo like mye en viktig aktør i gruppa, og er på den måten med på å påvirke andre. Ofte ser vi at det gjerne er samme drikkemønster innenfor samme gruppe eller miljø. Dette handler nødvendigvis ikke om press, men vel så mye om at man velger venner som er lik en selv. Dessuten tror jeg at studenter og unge voksne er mindre usikre og mer modne psykologisk enn det tenåringer er, og at de i større grad har et «indre kompass» å navigere etter. Studenten «skal» vel kanskje stå litt på siden og ha et skrått blikk på samfunnet? Sånn sett har vel studenter godt av å sitte på kafé og diskutere over en pils? Alkohol kan fungere som et sosialt smøremiddel i noen sammenhenger. Mange opplever at drikking demper sjenanse, fremmer den gode samtalen og gir en slags berusede lystfølelse. Jeg tror unge mennesker drikker av samme grunn som voksne mennesker: de ønsker å ha det hyggelig, bli i godt humør, mer løsslupne og avslappa. Er alkohol totalt sett noe positivt eller negativt? Man skal være forsiktig med å dømme alkoholen til enten noe ensidig positivt eller negativt. En sunn måte å drikke alkohol på er hvis man har det bra, og vil få det litt bedre. En usunn måte å drikke alkohol på, er hvis man har det dårlig og vil ha alkoholen til å hjelpe seg. Det gjør bare vondt verre.ud UNDER DUSKEN NR 1,

18 NYHET MENINGER CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg kan sendes til: meninger@underdusken.no KRITISERER: Jeg mener at du planmessig har brukt dine over 20 år som konserndirektør på å fjerne Samskipnaden fra hva den var, skriver Petter Haugen i et åpent brev til universitetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU. Millioner av bagateller Kjære Per Ivar, Nå har det gått snart tre måneder siden du ble ansatt som universitetsdirektør ved NTNU. Og på disse tre månedene har du fått om lag kroner i pensjon fra Studentsamskipnaden i Trondheim i tillegg til de cirka kronene du har mottatt i lønn fra NTNU som universitetsdirektør. Og dette provoserer meg. Skikkelig. Ikke bare fordi jeg mener det er uetisk å heve en årlig pensjon på kroner uten å være pensjonist, men også fordi jeg mener at du planmessig har brukt dine over 20 år som konserndirektør på å fjerne Samskipnaden fra hva den var, og fortsatt er, ment til å være: en stiftelse med formålet å ivareta studentenes spesielle og mest prekære behov. Dette siste skal jeg la ligge for nå: det er dessverre ikke plass her (uansett er vel det beste eksempelet på dette nettopp at SiT har begynt å betale ut sluttpakker på nesten sju millioner kroner til avtroppende direktører). Jeg vil altså snakke om ditt forhold til penger og pensjon. I en artikkel i Universitetsavisa 6. februar i år svarer du følgende på spørsmål om du synes det er problematisk å ta imot penger som burde gått til studentene: «Jeg ville nok rynket på nesen hvis jeg visste at Samskipnaden hadde dårlig råd. Men i løpet av de 25 årene jeg har holdt på, har virksomheten økt fra en omsetning på 25 millioner kroner og et nullresultat til en omsetning på 650 millioner kroner og et resultat på 70 millioner kroner. Det er bygget opp en egenkapital på 1,3 milliarder kroner. Summen som utbetales til meg blir bagatellmessig i forhold.» Vel, i mine kretser er ikke kroner i året en bagatell: kroner utgjør 13,65 årlige studielån. Så i løpet av de neste sju årene kommer du til å motta 95,55 studielån fra Samskipnaden. I tillegg slipper du å stå i kø for å hente det. Men nå er jo ikke du student kroner i året tilsvarer like over fem prosent av den totale (årlige) semesteravgiften betalt av de studentene som sokner til Samskipnaden i Trondheim (beregnet med en halvårlig semesteravgift på 380 kroner slik det er våren 2004 med studenttall hentet fra SITs årsrapport for 2002). Det vil si at hver student betaler 19 kroner av semesteravgiften rett til deg; én krone mindre enn SAIH får. Synes du det er mye? Fra svaret ditt til Universitetsavisa skjønner jeg at du gjerne vil sammenligne deg med de store gutta i de store bedriftene. Så la oss prøve: Hvis du skulle tjent like mye relativt til selskapets omsetning som for eksempel den nye konserndirektøren i Statoil, Helge Lund (som tjener 4,4 millioner i året), ville du hatt en årslønn på kroner. Hvis Lund derimot skulle tjent like mye som det du har i pensjon (nok en gang relativt til selskapenes omsetning), ville han hatt cirka 412 millioner kroner i året i lønn. Hadde det vært nok for deg? Jeg håper disse tallene kan hjelpe deg mot erkjennelsen at 1,1 millioner kroner egentlig er ganske mye penger. I alle fall for mange av oss. Men nå var det faktisk først i kveld (18. mars) jeg bestemte meg for å skrive brev til deg. Jeg var på presentasjonen av vinnerbidragene i Venture Cup-konkurransen på Samfundet. Der snakket du om viktigheten av nyskapning og universitetets framtidige rolle i denne, og avsluttet med følgende understrekning: «Vi må fortsette å drive verdiskapning for å sikre at folk får pensjon også etter meg». Etterfulgt av et stort smil. Spenstig? Ja. Provoserende? Litt. Så da regner jeg med at du er med på følgende: i stedet for å betale semesteravgift neste semester, tenkte jeg at jeg kunne sette pengene rett inn på din konto. Da sparer vi kanskje SiT for noen transaksjonskostnader også. Så hvis du kunne maile meg kontonummeret ditt på petterh@stud.ntnu.no, så skal jeg fikse resten. (Når jeg får dette vil jeg offentliggjøre det på / slik at andre studenter som vil, også kan få lov å bidra til noen kutt i Samskipnadens finansutgifter. Så hvis du er riktig heldig, kan du få så mange som 2874 innbetalinger à 380 kroner før 15. september du får i det minste lengre kontoutskrifter enn Helge i Statoil!) Et siste spørsmål til slutt: mamma har lenge sagt at jeg ikke har begrep om penger. Og det har hun sikkert litt rett i. Men hva mener mora di om deg; har du samme problemet? Vennlig hilsen Petter Haugen, student ved NTNU (Innlegget er noe forkortet og kan leses i sin helhet på

19 Ytringsfrihet, e-signaturer og leseferdigheter MENINGER NYHET I forrige nummer av Under Dusken fikk Hussein-saken bred omtale, belyst fra flere sider. Det er som det skal være, selvsagt. At redaktøren fant det fristende å følge saken opp med en leder, er også lett å forstå. De fleste vil være enige i at en redaktør bør kunne skrive. UDs redaktør ligger godt an der. Men en nyttig tilleggskompetanse hadde kanskje vært evnen til å lese? På det feltet har redaktøren åpenbart et forbedringspotensial. Holdningene som NTNUs ledelse har lagt til grunn for håndteringen av denne aktuelle saken, kan oppsummeres slik: NTNU tar, som institusjon, ikke standpunkt til politiske spørsmål av generell karakter, bare spørsmål som er klart universitetspolitiske. TOMMELTRYKK «Jeg synes duskens håndtering av røykeloven i sist nr er håpløs. Ingressen antyder verdens strengeste røykelov, men prøv dere i Singapore dere...» «Ser at Ole Klemetsen har gitt ut bok om seg selv. D var glimrende at en så uegoistisk og interessant herre endelig kom på trykk. Terningkast 6, lett.» «Er det bare meg, eller er toalettene i Realfagbygget underdimensjonerte? Hele klosettet fylles med vann hver eneste gang jeg har tømt ryggen og trekker i snora.» Si din mening på SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Ønsker du din mening her: Send: DUSKEN <din mening> til Tjenesten koster tre kroner per melding. Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme på trykk. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt. Den personlige ytringsfriheten til NTNUs ansatte er, med noen åpenbare innstramninger relatert til personvern og lignende, bare underlagt de begrensninger som følger av norsk lov. NTNU oppfordrer sine ansatte til å bruke ytringsfriheten til å delta i den offentlige debatt, som fagfolk når faglige innsikter kan gi viktige bidrag, men også som engasjerte borgere. Dette innebærer at NTNU vil støtte ansattes rett til offentlig å ytre seg, enten ytringene anses som politisk korrekte eller de er slik at det store flertall tar avstand fra dem. Ytringens konkrete innhold er det den enkelte som selv må forsvare. E-post kan brukes som et medium for politiske ytringer, men når distribusjonen av politiske ytringer Valg med bismak? Jeg leser i UD 4/2004 at HiST-rektor og konsernstyremedlem i SiT, Torunn Klemp, uttaler at SiT har et problem i forhold til bredden av representasjon i konsernstyret. Klemp etterlyser en mer aktiv rolle fra konsernstyret overfor Velferdstinget, med tydelige signaler på hvem som skal velges. Konsernstyremedlemmet Klemp ser ut til å glemme at dette skal være studentenes egne representanter. Som representant for studentene reagerer jeg kraftig på at et medlem av konsernstyret uttrykker slik mistillit til de representantene organet til alle studentene i Trondheim har valgt, og Hva er det som foregår her? Jeg ønsker med dette innlegget å kommentere et par ting vedrørende saken om at én av tre studenter trenger psykososial hjelp i løpet av studietiden. 1. Jeg må innrømme at jeg blir ganske sjokkert når velferdsdirektør Suzette Paasche sier følgende: «Vi trodde ikke tallene var så høye.» Trodde? Er det ikke slike folk sin oppgave å holde seg løpende oppdatert på slike ting? 2. Når det framgår at én av tre studenter sier de har behov for psykologisk hjelp i løpet av automatiseres, har en beveget seg i uønsket retning. Ethvert skritt i denne retningen frarådes. En eventuell formulering av et detaljert regelverk som skulle dekke alle muligheter her, ville invitere til detaljdiskusjoner om presis hvor grensene burde gå. Det er vanskelig å se verdien av flisespikking på dette punkt. NTNU ønsker ikke å gå inn i en slik prosess dersom ikke omstendighetene tvinger oss til det. På tilsvarende vis er den automatiske signatur i en e-post i en gråsone i forhold til offisielle brevhoder. Dette innbyr igjen til lange diskusjoner, som NTNU ikke ønsker å gå inn i, dersom det kan unngås. Hussein-saken er fra NTNUs ledelse håndtert ut fra disse som hun har å forholde seg til. Velferdstinget skal velge representanter på vegne av alle studentene i Trondheim, og ikke representanter på vegne av NTNU eller HiST. Derfor er det et viktig prinsipp at vi ikke kvoterer inn kandidater, verken på grunnlag av utdanningsinstitusjon, kjønn eller noe annet kriterium. Det er også uheldig at et medlem av konsernstyret på denne måten aktivt bidrar til å svekke konsernstyrets integritet i studentenes øyne, heller enn å bygge den opp. Forøvrig ga dette valget «god uttelling» til HiST-studentene. Hvis konsernstyret følger Velferdstingets studietiden, da er det etter min mening noe som ikke stemmer. Presset skal ikke være så stort at folk må søke hjelp for å klare seg gjennom et studium de i utgangspunktet er interesserte i. Og hva med overgangen fra videregående skole til universitetet? Jeg mener det er på tide at folk i de øvre lag av NTNUsystemet stikker fingeren i jorda og tenker over hva det er de egentlig driver med. 3. Jeg mener også at de som jobber ved NTNU bør bli flinkere til å skape trygghet for studentene holdningene. Saken dreier seg overhode ikke om ansattes politiske ytringsfrihet, den forsvarer vi, også i forhold til de upopulære ytringene. Saken gjelder håndtering av gråsonespørsmål i forhold til automatisering og elektroniske brevhoder. Vi har gitt Hussein et godt råd, men følger han ikke rådet, vil denne isolerte saken ikke bli fulgt opp fra vår side. For den velvillige leser av forrige UD er ikke noe av dette nytt. Men kanskje det nå klarner for redaktøren? Eivind Hiis Hauge Rektor innstillinger vil det jo sitte HiSTstudenter i alle datterselskapsstyrene i SiT. I konsernstyrevalget stilte det to veldig sterke kandidater fra NTNU, og disse ble derfor valgt. Hvis HiST-studentene, representert ved Studentparlamentet, er misfornøyde med valgordninga til konsernstyret, har vi selvsagt plikt til å gjøre noe med den. Konsernstyremedlemmene har imidlertid ikke noe å gjøre med hvem studentene ønsker skal sitte i konsernstyret. Sverre B. Midthjell Leder av Velferdstinget gjennom informasjon. Et eksempel her: i høst var det snakk om at det skulle holdes en forelesning eller et møte hvor det skulle orienteres om yrkesmuligheter innen medievitenskap (mitt studium). Kanskje det å orientere om slike ting også kan bidra til å gi studenter økt kunnskap om sine muligheter, og dermed skape økt trygghet? En slik orientering om yrkesmuligheter fant imidlertid aldri sted. Kim Arne Guttormsen UNDER DUSKEN NR 1,

20 NYHET MIN STUDIETID LASSE BERRE 35 ÅR FOTOGRAF Har du studert og i så fall hvor studerte du? Ja, jeg studerte foto ved Brooks Institute of photography i Santa Barbra i tre år. Hvordan var din studietid? Det var jo egentlig nærmest umulig å studere i 35 grader og sol. Det var en ekstremt fin tid, og skolen var veldig fin. Jeg kom på innsiden av den amerikanske kulturen og likte California veldig godt. Hvorfor bestemte du deg for å studere på akkurat det universitetet? På det tidspunktet var det det beste som fantes i det feltet. Jeg ville gå på det med best kvalitet og det var Brooks. Målet var å bli motefotograf og å jobbe på reklamekontor. Det jeg var ute etter var en teknisk utdannelse innen foto, ikke så kunstnerisk som det er i England. MENINGER Slutt å syte I forrige nummer av Under Dusken under tittelen «NTNUs patetiske markedsføring» er Erik Cockbain mildt sagt frustrert over infoarbeidet til NTNU. Han er ganske misfornøyd med at NTNUs teknologiske profil får mye større oppmerksomhet når framtidige studenter skal rekrutteres. Tusen takk for innlegget. Endelig får jeg muligheten til å si noe jeg har tenkt en stund: Jeg er drit lei sytingen til enkelte om at den teknologiske profilen til NTNU tar altfor mye plass. Jeg er i Trondheim på fjerde året og får gang på gang servert snikende beskyldninger fra HF- og SVT-folk med mindreverdighets-komplekser som klager på Gløshaugen. Det bidrar bare til en ting: å lage og å opprettholde en konflikt som ikke skal være der. Jeg frykter at mye av dette dreier seg om fordommer. Jeg tror ikke folk på Gløshaugen ønsker å ha noe imot folk på Dragvoll og omvendt, men det kan være fort gjort å lage billige poenger om noe en ikke kjenner så godt. Jeg tror heller ikke at noen har mindreverdighetskomplekser, men det kan fort virke slik om en syter. Trondheim har et godt rykte som studieby med massevis av engasjement, kanskje mye NTNU bruker millioner på å markedsføre seg selv. Hva mener du om måten de gjør det på? Les artikkelen på side 21 i dette nummeret. på grunn av gamle NTH. Det er derfor utrolig fint å se at horder av flinke studenter innen samfunnsvitenskap og humaniora kommer til Trondheim og gjerne engasjerer seg, og min erfaring er at de er utrolig flinke. Og mens de gjør sitt side ved side med andre, viser det seg at studiebakgrunn er revnende likegyldig. De klager heller ikke over at NTNU prøver å være det det skal være, et tverrfaglig universitet med teknologisk hovedprofil. Jeg ønsker at NTNU skal være et best mulig universitet. Jeg er smertelig klar over at en uheldig geografisk situasjon gjør det vanskelig med tette bånd mellom alle fagmiljøer. Men det blir ikke bedre av å klage. Så min oppfordinger er: vær gjerne riv ruskende uenig i noe, men gjør noe med det! Si ifra på en konstruktiv måte eller engasjer deg. Mulighet for å lykkes med å vise bredden ved NTNU er mye, mye større enn ved å syte. Det handler om initiativ. Og det er mulig. Prøv, og dersom du vil det nok, vil du lykkes. NTNU vil gjerne være et tverrfaglig universitet. Men de trenger hjelp. Har du en mening, send den til oss: meninger@underdusken.no eller DUSKEN [din mening] til Harris Utne Hva husker du best? Mye! At vi var på stranda, dykka. Fløy rundt å tok bilder. Også fikk jeg også veldig sansen for den amerikanske måten å jobbe på. Veldig profesjonelt. Innen foto var alt basert på film, og jeg tilbrakte masse tid i mørkerommet. Er det noe du ikke likte ved studietiden? Hehe, nei. Jeg ble jo boende der fire år etter studiet var over. California er en fantastisk stat. Og selv om det er upolitisk korekt å si i dag, ble jeg glad i den amerikanske måten å tenke på. Den du opplever fra innsida. Hva var det viktigste du lærte i studietida? Profesjonalitet, i alle ledd. Mentaliteten i markedet. Folk i USA er veldig gode til å hjelper hverandre og de liker flinke folk. Det liker jeg. Har du noen tips til oss som studerer i dag? Nyt det! Finn noe du liker å holde på med. Det er veldig viktig. Hvis du ikke er engasjert blir du heller ikke god. Er det noe du kunne tenkt deg å studere nå? Å ja, mye! kunsthistorie, psykologi, det er så mange fag som er spennende. Alt mulig. Gjennom studietiden utvikler man seg hele tiden og lære videre når man kommer ut i arbeidslivet. Av Silje K. Frantzen Studinen Kollektivet Trondheim StudiebyEN Trondheim Reklamasjon iht. kjærestegaranti Trondheim 17/3-04 Viser til Deres annonse i diverse medier den siste tiden. Sakens anliggende dreier seg om annonseteksten «studieby med kjærestegaranti». (Bilde av schmusselig jente og en kvalmstreit gutt). Jeg ønsker herved å reklamere på StudiebyEN Trondheim, heretter kalt produktet, som etter min mening ikke innfrir garantikravene. Saksopplysninger: tredjeårsstudine, sosialt aktiv. Linjeforeninger, UKA og diverse fester tilbakelagt. Jeg mener derfor at jeg oppfyller Deres krav til egeninnsats. Produktets egenskaper har på mange måter stått i stil til forventningene, men ikke på punktet som Dere eksplisitt garanterer for p.t. I tillegg opplever jeg en følelsesmessig belastning ved daglig å bli påminnet dette av Dere gjennom påtrengende annonser i uakseptable størrelser og farger. Den psykiske belastningen Dere påfører meg ved å implisitt hevde at «jeg er et håpløst tilfelle» er en stor påkjenning. I tillegg ønsker jeg at Dere innrømmer forholdene overfor offentligheten. Produktet kan være et svært ensomt sted å være. Henviser forøvrig til statistikk i UD angående ønske om psykiatrisk hjelp fra cirka 30 prosent av byens studenter. Venter på Deres raske svar og solide oppreisning. Mvh., Anne Siri Koksrud 20