MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Informasjon: - Det vil bli utdelt powerpoint presentasjon fra pensjonsrådgiver Pateoforsikringsmegler. Orienteringssak: - 10/ : Eiendomsskatt til orientering. - Presentasjon årsregnskap 2012, omdelt under møtet. Referatsak: - 12/1908-4: Kommunerevisjon Revisors beretning - 12/55-32: Avgjørelse på klage om fordelingsnøkkel Luftovervåkningsprogram - 12/1276-5: Protokoll: Rana kommunale studentråd - 12/2092-2: Underretning om vedtak Fylkesplan for Nordland Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/13 11/911 PENSJONSKOSTNAD SAKSLISTE 19/13 12/542 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR SKATTEOPPKREVEREN /13 12/1069 FRITAK FRA VERV- ARBEIDSGRUPPE 21/13 13/62 INTENSJONSAVTALE VEDR. INTERKOMMUNALT BARNVERNSAMARBEID

2 22/13 13/131 SØKNAD OM LEIE AV TOMT VED SAGBAKKEN STADION. MO IDRETTSLAG 23/13 13/567 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE 24/13 13/654 BRUKERUNDERSØKELSE BARNEHAGER I RANA 25/13 12/2216 SØKNAD OM TILSKUDD TIL NM RULLESKISKYTING 2013 Ordføreren i Rana, 24. April 2013 /s/ Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 10/ Saksbehandler: Per Svartvatn Arkiv: 232 &02 SAK: EIENDOMSSKATT ORIENTERING Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Formannsskapet tar orientering til etterrettning. Rådmannen i Rana, Saksutredning: Bakgrunn: I medhold av eiendomsskatteloven 14 og forskrifter orienteres formannsskapet at listen eiendomskattelisten er utlagt for ettersyn og eiendomsskatteseddelen er utsendt. 14. Eigedomsskattekontoret skriv ut eigedomsskatten. Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret. Første året kommunen nyttar botnfrådrag i eigedomsskatten er det likevel tilstrekkeleg at skatten så langt råd er, vert utskriven før 1. april i skatteåret. Første året det vert skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, må allmenn taksering og utskriving vere avslutta innan utgongen av juni i dette året. Dette gjeld likevel ikkje for moglege overtakstar. Kvar skattesum skal rundast av nedover til næraste heile krone. Vert skatten for ein eigedom mindre enn kr. 50, skal det ikkje skrivast ut skatt. Samstundes med at skattelista vert utlagd (sjå 15), skal det sendast skattesetel til eigaren (skattytaren). Formannskapet orienteres videre om at sekretæren for kontrollutvalget og kommunerevisor er oversendt eiendomsskattelistene i medhold av eiensdomskattelovens 15. Vurdering: Det er innført mulighet for klage fra Det har kommet inn en del klager, men det er for tidlig å si noe om omfanget i antall eller i hvilken utstrekning dette påvirker kommunens inntekter. I vedtatt budsjett 2013 og økonomiplan er det budsjettert med 100 mill kr. Vedlagt viser anslaget på grunnlag av utskrevet eiendomskatt 1 halvår 2013 og det viser at kommunen vil nå dette inntektsmål.

4 Bolig utenom Borettslag Enebolig, tomannsbolig, rekkehus, seksjonerte eiendommer osv. som ikke er organisert so Bolig Borettslag Alle borettslagseiendommer (161 borettslag 189 eiendommer) Totalt bolig Gjennomsnitt pr- bolig Gjennomsnitt pr. godkjent boenhet (leilighet/bolig) Næring Totalt 1033 grunneiendommer fordelt på 474 eiendomsskattetakster Verk & Bruk Kraftproduksjon Kraftlinjer Signaloverføringsnett Andre v&b Verk og bruk totalt Eiendomsskatt på kraftproduksjon i Rana (26 kraftverk) Alle kraftoverføringsinstallasjoner (6 eiere) Telenett, bredbåndsnett, fiberoptikk, digitalt bakkenett, mobilnett (10 eiere) Bedrifter innenfor MIP (inkl. Mo industripark som bedrifts/bygningseier), Rana gruber, an

5 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ RÅDM/RÅDM/SHJO /13 Indre Helgeland kommunerevisjon REVISJONSBERETNING MO I RANA HAVN KF / TEK/MK/HSH K /13 Klif AVGJØRELSE PÅ KLAGE OM FORDELINGSNØKKEL - LUFTOVERVÅKNINGSPROGRAM 12/ SERV/SERVSJ/MAKI /13 Rana kommunale studentråd PROTOKOLL - RANA KOMMUNALE STUDENTRÅD / TEK/TEKSJ/SSE /13 Nordland fylkeskommune FYLKESPLAN FOR NORDLAND UNDERRETTING OM VEDTAK

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 Medlemmer: Julian Froholt, studentrepresentant UiN Stian Voldsund, studentrepresentant UiN Kristian Akerhei, studentrepresentant HiNe Kjell Jacobsen, UiN Ingun Høgset, HiNe Marlene Jordbru, Kunnskapsparken Helgeland Forfall: Geir Tore Klæbo, HiNe Kjell Pedersen, Studentsamskipnaden i Nordland Sverre Knut Andresen, Studentsamskipnaden på Nesna Veronica Pedersen, Rana Kommune Runar Brattås, Rana Kommune Protokoll møte i Rana kommunale studentråd NB! I og med at ingen av de kommunale representantene deltok på møtet er rådet i henhold til vedtektene ikke representativt, og derav ikke beslutningsdyktig. Rådet bestemmer seg for å gjennomgå, og ta saksliste til etterretning da de fleste sakene er informasjonssaker der det ikke skal fattes vedtak i den enkelte sak. Dato: Onsdag 10. april 2013 kl Møtested: UiN rom A23, 2.etasje Sak 11/13 Godkjenning av innkalling Enstemmig godkjent. Sak 12/13 Godkjenning av protokoll Enstemmig godkjent. Sak 13/13 Arrangement for studenter ved studiestart Studentene ønsker å legge årets utflukt til Grønsvik kystfort. Studentforeningen er ansvarlig for arrangementet og vil legge frem mer detaljerte planer rundt utflukten ved neste møte, i tillegg til budsjett. Sak 14/13 Velkomst av studenter ved studiestart Rådet er positive til å få organisert mottak av tilflyttende studenter kommende høst. Saken tas opp igjen ved neste rådsmøte. Sak 15/13 Campus Helgeland logo Presentasjonen av Campus Helgeland logoen ble framlagt. RKS stiller seg bak valg av logo. Sak 16/13 Kantinedrift i Campus Helgeland Espen Hovland fra Studentsamskipnaden i Nordland har informert om planer for kantinedrift i Campus Helgeland via mail. De er klare til innflytting 1. august, og ansetter de to dyktige medarbeiderne som nå jobber i Høgskolen i Nesnas kantine i

16 HOK-bygget. Det er plass til 300 personer samtidig, og 125 ved normal kantinebruk. Området har et samlet areal på ca. 350 m². De planlegger kapasitet for salg av dagens varmlunsj i utsalget, men regner med at størstedelen av tilbudet likevel blir påsmurt mat. Det vil ikke tilbys middag. De starter forsiktig, men tilbud og åpningstider vil tilpasses brukerne og etterspørselen. Sak 17/13 Eventuelt 1. Kjell Jacobsen ønsker at vi går tilbake til å ha møtene fra kl og rådet foreslår følgende tidspunkt for de tre neste møtene: - 8. mai, kl mai, kl juni, kl Kjell Jacobsen foreslår at vi søker om ekstra tilskudd fra Rana Kommune i forbindelse med åpningen av Campus Helgeland. Dette blir tatt opp som egen sak ved neste rådsmøte. For Julian Froholt leder Rana kommunale studentråd Marlene Jordbru

17

18

19 RANA KOMMUNE Sak 18/13 PENSJONSKOSTNAD Saksbehandler: Per Svartvatn Arkiv: 211 &13 Arkivsaksnr.: 11/911 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Formannskapet /12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar følgende: 1. Formannskapet tar orienteringen til Pareto Forsikringsmegling til etterretting 2. Formannskapet vedtar at det partsammensattutvalget skal følge opp kommunens pensjonsordninger. Rådmannen i Rana, Side 3 av 25

20 Sak 18/13 Saksutredning: Bakgrunn: Bakgrunn for denne sak er at kommunens revisor har tatt opp størrelsen på premieavviket ift kostra gruppe 13. I et oppfølgingsnotat fra revisjonen til rådmannen som ble laget før jul 2012 står det følgende: Følgende står i Budsjett 2013 og økonomiplan på side 10 om pensjonskostnader: Pensjonskostnader Kommunale pensjonsordninger er i hovedsak sparing. Dette innebærer at det betales inn midler til pensjonsordningen til dekning av fremtidige pensjonsutbetalinger. Formålet med dette er å sikre at de ansatte har dekning for sine opptjente rettigheter til enhver tid. Arbeidsgivers pensjonspremie for 2013 er budsjettert med 18,7 prosent av fastlønn, mens lønnstakers andel er 2 prosent. Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livsforsikringsselskaper. Som et ledd i tilpasningen til de nye kravene vil det komme en prisøkning med virkning fra 1. januar Denne regnskapstekniske endringen i føring av pensjon medfører at utgiftene øker i de kommende årene. Premieinnbetalingene til pensjonsleverandørene øker med 19,7 mill kr fra 2012 til Økningen i pensjonspremiene får ikke konsekvenser for budsjettbalansen da premieavviket, avviket mellom beregnet netto pensjonskostnad og det som virkelig skal innbetales (årets pensjonspremie), øker tilsvarende. Premieavviket har vært positivt, men forventes redusert de kommende årene. Regnskapsføring av premieavviket innebærer imidlertid at kommunene skyver pensjonsregningen foran seg. Fra ordningen ble innført og med budsjettert avvik i 2013 vil dette utgjøre 337,5 mill kr. Amortiseringene av det akkumulerte premieavviket vil øke de kommende årene, da amortiseringstiden ble redusert fra 15 år til 10 år i Dette fører samlet til at pensjonskostnadene øker fremover, og vil representere et stadig større behov for omstilling i Rana kommune. Som en følge av økningen i pensjonsutgiftene og usikkerheten knyttet til den videre utviklingen av kostnadsbildet, legges det opp til en utredning av pensjonsordningen til Rana kommune. Kommunen kan nedsette et pensjonsutvalg bestående av tillitsvalgte, politikere og administrasjon. Det fremmes sak om forvaltning av pensjonsordningen i Rana kommune. Rådmannen har på bakgrunn av dette fått utarbeidet en utredning fra vår pensjonsrådgiver Pareto Forsikringsmegling som utdeles på møte i formanskapet den Pareto Forsinkringsmegling orienterte også om kommunens pensjonskostnader i formannskapet den Vurdering Rådmannen har i budsjett 2013 og økonomiplan sagt at det skal fremmes en sak om forvaltningen av pensjonsordningen. Pensjonskontoret, etablert av partene i arbeidslivet, anbefaler at det etableres en partsammensatt gruppe (pensjonsutvalg) for å behandle pensjonsspørsmål. Det var nedsatt et partssammensattutvalg da Rana kommune i sin tid gikk fra KLP til Vital (Dnb). Side 4 av 25

21 Sak 18/13 Kommunen har i dag ett partssammensatt utvalg (tidl. administrasjonsutvalget) som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det kan være et alternativ eller en kan opprette et nytt utvalg. Denne gruppe bør gis tid til å skaffe seg kompetanse på området. Pensjonsutvalget kan ha flere oppgaver: 1. Valg av pensjonsrådgiver a. Kommunen har i dag en avtale med Pareto Forsikringsmegling. 2. Utredet og foreslå valg av forvaltning av pensjonsmidler a. Kommunens handlingsrom er svært begrenset, men var behandlet i 2011/12 av kommunestyret. 3. Utredet og foreslå valg av pensjonsordning. Det kan innebære: i. Vurdere egen pensjonskasse ii. Foreta en benchmarking av dagens ordninger før en går ut på anbud iii. Full anbudsrundet 4. Oppfølging av beslektede forhold a. Det kan for eksempel være seniorpolitikk 5. Oppfølging av endringer i pensjonsordningen a. Eventuelle endringer som følge av sentrale forhandlinger mellom partene i kommunal sektor, lov eller utredning. Vedlegg: Presentasjon fra Pareto deles ut i møte Side 5 av 25

22 RANA KOMMUNE Sak 19/13 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR SKATTEOPPKREVEREN 2012 Saksbehandler: Per Svartvatn Arkiv: 203 Arkivsaksnr.: 12/542 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen i Rana, 1. Kommunestyret tar Årsregnskap og årsrapport for skatteoppkrever 2012 med kontrollrapport til orientering. 2. Indre Helgeland regionråd ser på mulighetene for økt samarbeid mellom skatteoppkreverne i Helgeland og Salten Side 6 av 25

23 Sak 19/13 Saksutredning: Bakgrunn: Med hjemmel i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 56 nr. 1, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak av 13. mars 1958 har Skattedirektoratet fastsatt 12. desember 2007 og trådte i kraft 1. januar Instruksen 2-5 nr. 2 lyder: Årsrapporten skal sendes skattekontoret og kommunale styringsorganer innen 20. januar. Rapporten sendes til det Skattetaten som er ansvarlig for kontrollen av skatteoppkreverfunksjonen i kommunen. Med kommunale styringsorganer menes kommunestyret. Kontrollrapporten fra Skattetaten er vedlagt saken og er stilt til kommunestyret med kopi til kommunens kontrollutvalg. Årsregnskapet skal vedlegges årsrapporten/årsmeldingen, jf. 3-1 nr. 3. Det stilles ikke absolutte krav til formell behandling av skatteregnskapene i kommunens organer. Beskrivelse Skatteoppkreveren i Rana har for tidsrommet stått for innfordringen av kr inkl avsetning for margin. Dette er kr eller 9,6 % mer enn i Rana kommunes andel er kr, utgjør en økning på kr i forhold til Dette utgjør en økning på 12,0 %. Budsjettert skatteinngang for 2012 var kr, noe som betyr at skatteinngangen ble kr høyere enn budsjettert. Det regionale skatteutvalget hadde behandlet 5 saker av 7 søknader ved utgangen av Det er en nedgang i antall søknader fra 2011 da det var 20 søknader. Restansene ble redusert med kr fra 2011 til kr. Det er i løpet av 2012 avholdt 230 utleggsforretninger. Av utleggsforretningene var 114 intet til utlegg og 116 utlegg i fast eiendom/bil/bankkonto. Det er begjært 7 konkurser i Det ble gjennomført 18 arbeidsgiverkontroller i 2012 som medførte endringsforslag på kr. Det var 4,7 årsverk knyttet til skatteinnfordringen i Rana Kommune større deler av året 2012, men den tiltrer ny regnskapskontrollør. Det er 772 arbeidsgivere i Rana og de leverte Lønns- og trekkoppgaver. Skatteetaten har ført kontroll med intern kontroll, regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap, skatte- og avgiftsinnkreving samt arbeidsgiverkontroll. Kontrollrapport 2012 fra skatteetaten er vedlagt saken. Rapporten tar opp antall kontroller og behandling av søknader om betalingsavtaler. Vurdering: Det har vært for få regnskapskontroller i 2012, men i de siste årene har det vært en bedring. Fra 2013 vil foreventer en 30 kontroller. I 2012 har foretatt omfordeling av oppgaver mellom Side 7 av 25

24 Sak 19/13 de ansatte innen kemnerkontoret. Fra 2013 er det tilsatt ny regnskapskontrollør. Det skal være tilstrekkelig med ressurser på skatteinnfordring i Rana kommune. Det ble i 2008 fattet likelydene høringsuttalelser til NOU 2007:12-Offentlig innkreving i Rana formannskap (sak 39/08) og i fylkestinget (sak 36/08). Det ble den gang foreslått etablert en ny innfordringsetat samt en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Forslagene i utredningen er ikke behandlet av Stortinget. Skatteetaten har over flere år oppfordret til større samarbeid blant skatteoppkreverne. Dette gjelder særlig blant skatteoppkreverne i mindre kommuner. I Nordland, Troms og Finnmark er det 55 kommuner med innbyggertall under Per var kun i 9 av disse kommunene etablert felles skatteoppkreverfunksjon. Fra ble skatteoppkreverne i Alstahaug, Herøy, Dønna og Leirfjord kommune samordnet. På regnskapskontrollområdet har flere kommuner inngått avtaler om kjøp av kontrolltjenester. Fauske kommune er ett eksempel på kommuner som foretar regnskapskontroller for andre kommuner. Bakgrunnen for ønske om samarbeid er redusert sårbarhet ved ferieavvikling og annet fravær. Utviklingen med forenklinger for skatteyterne vil også påvirke skatteoppkrevernes oppgaver fremover. En mulighet for å få avklart mulighetene for økt samarbeid mellom skatteoppkreverne kan være å ta opp saken med regionrådene på Helgeland og i Salten. Når det gjelder betalingsavtaler har det skjedd en innskjerpning av rutinene i forhold til dette over tid. Det skal svært mye til for at det innrømmes betalingsavtale. Søknader skal behandles etter reglene etter skattebetalingslovens 15.2 Lemping (ettergivelse) av hensyn til det offentlige som kreditor. Dersom det innrømmes betalingsavtaler skal det dokumenteres. Høsten 2012 ble det utarbeidet interne rutiner på dette området på bakgrunn av kontroll. Fra 2013 vil det være et samarbeid med Skatteetaten når det gjelder søknader om betalingsavtaler fra næringsdrivende. Dette betyr at det fremover vil bli svært få betalingsavtaler som inngås. Vedlegg: - Årsregnskap og årsrapport - Kontrollrapport Side 8 av 25

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 RANA KOMMUNE Sak 20/13 FRITAK FRA VERV- ARBEIDSGRUPPE Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1069 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 15/13 Vedtak: Saken avvises og sendes til formannskapet. Enstemmig vedtatt, 36 0 Behandling: Saken avvises og sendes til formannskapet. Enstemmig vedtatt, 36 0 Rådmannens innstilling: Rådmannen i Rana, Side 9 av 25

43 Sak 20/13 Saksutredning: I Kommunestyret 5. februar 2013 ble det tilkjennegitt ønske om at det fremmes sak om å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger vedrørende fritak fra politiske verv. Administrasjonen ønsker samtidig å se på forfall fra politisk møter, da disse to forhold ansees nært knyttet opp mot hverandre. Spørsmål om fritak fra kommunale verv er behandlet i kommuneloven 15.2 og lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastninger kan skjøtte sine plikter i vervet. Spørsmålet om forfall til møter er behandlet i kommuneloven 40.1 Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Loven gir rom for skjønn, og administrasjonen foreslår at det sees nærmere på hvilken type og omfang av dokumentasjon som er ønsket i forhold til fritakssøknader samt hvilke retningslinjer som skal gjelde for skjønnsutøvelsen ved behandling av konkrete søknader og melding av forfall. Mandat for arbeidsgruppen er å utarbeide forslag til retningslinjer for behandling av fritakssøknader og melding av forfall. Arbeidsgruppens forslag vil bli behandlet som egen sak i kommunestyret. Erfaringer fra Rana kommune og andre kommuner viser at ordførers og gruppeledernes deltakelse er sentral da disse kan ha en aktiv rolle i forhold til søknader om fritak og forfall. I noen tilfeller er det gruppeleder som mottar forfall og innkaller vara. I de tilfeller hvor sekretariatet i Rana kommune ikke har fått inn vara, har vi god erfaring med at gruppelederne har lykkes med dette. Vurdering: Administrasjonen foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som består av ordfører samt enkelte gruppeledere. I tillegg bør administrasjonen være representert. Marianne Kibsgaard Servicesjef støttetjenester Linda Løvaas Leder Sentrale Side 10 av 25

44 RANA KOMMUNE Sak 21/13 INTENSJONSAVTALE VEDR. INTERKOMMUNALT BARNVERNSAMARBEID Saksbehandler: Kåre Nordnes Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 13/62 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21/13 Formannskapet /13 Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret er positiv til at det utredes et mulig interkommunalt samarbeid innen barneverntjenesten for kommunene Rana, Nesna, Lurøy, Hattfjelldal og Hemnes. 2. Når utredningen er ferdig, vil kommunestyret ta stilling til om kommunens barneverntjeneste skal inngå i et nærmere spesifisert interkommunalt samarbeid. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å utforme søknad om kompetanse- og samhandlinstiltak. Rådmannen i Rana den 12. april 2013 Side 11 av 25

45 Sak 21/13 Saksutredning: Barneverntjenesten står ovenfor mange utfordringer fra og med De viktigste utfordringene er: et økende antall barn har hjelpetiltak iverksatt av barneverntjenesten barneverntiltakene som BUFETAT (Det statlige barnevernet) har ansvaret for, dekker ikke kommunenes behov for tiltak BUFETAT er allerede i ferd med å bygge ned egne tiltak statlige signaler antyder en ansvarsoverføring fra BUFETAT til den kommunale barneverntjenesten i små kommuner er barneverntjenesten sårbar med tanke på antall ansatte, kompetanse, faglig kvalitet og iverksetting av barneverntiltak Indre Helgeland regionråd tok, på nytt opp, et ønske om å jobbe for etablering av interkommunalt samarbeid innen barneverntjenesten i sak 46/12. Som en del av oppfølgingen av denne saken har Hemnes kommune sendt inn søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen i Nordland med tanke på å få utredet et mulig interkommunalt samarbeid innen barneverntjenesten for kommunene Rana, Nesna, Lurøy, Hattfjelldal og Hemnes. Vedlegg 1. Det er dessuten utarbeidet en intensjonserklæring om interkommunalt samarbeid innen barneverntjenesten for de berørte kommuner. Vedlegg 2. De samarbeidene kommuner ønsker også å fremme en søknad, til fylkesmannen, om kompetanse- og samhandlingstiltak. Vedlegg 3 (rundskriv. Retningslinjer for satsning på kommunalt barnevern 2013). Vedlegg: 1. Søknad om skjønnsmidler Interkommunalt samarbeid barnevern. 2. Intensjonsavtale vedrørende samarbeid knyttet til barnevern. 3. Rundskriv Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern i Side 12 av 25

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 RANA KOMMUNE Sak 22/13 SØKNAD OM LEIE AV TOMT VED SAGBAKKEN STADION. MO IDRETTSLAG Saksbehandler: Dag-Arnfinn Nilsen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 13/131 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Det anbefales at Mo IL får 40 års festekontrakt i forbindelse med plassering av et klubbhus ved Sentralidrettsanlegget på Sagbakken med beliggenhet som vist på kartutsnitt dat som følger denne saken som trykt bilag. Følgende legges til grunn: 1. Et festeforhold etableres som et punkfeste for bygningen dvs. at det utgås ingen tomtegrenser men all bruk av utenomhusareal avtales særskilt med Bydrift som driftsansvarlig for Sentralidrettsanlegget. 2. Festetiden er 40 år og vederlagsfritt. 3. Festeretten kan ikke overdras til andre uten tillatelse fra Rana kommune. 4. Festekontrakt utstedes etter at evt. søknad om tiltak er innvilget. 5. Omkostninger dekkes av Mo IL. Rådmannen i Rana, den 09. april Side 13 av 25

61 Sak 22/13 Saksutredning Bakgrunn: Klubbhusforeningen i Mo IL har i søknad datert søkt om å få en festekontrakt (leiekontrakt) for et område på Sagbakken for oppføring av et klubbhus. Søknaden er drøftet med kommunens park- og idrettsavdeling som sammen med Mo IL har funnet et egnet område for plassering av bygget. Beliggenheten fremgår av kartutsnitt som følger denne saken som trykt bilag. Saksopplysninger: Rana kommune hadde en tilsvarende søknad til behandling i Den gang vedtok formannskapet at Rana Friidrettsklubb skulle få disponere en tomt i området. Klubben er i dag etablert på stedet med sitt klubbhus, og Mo IL vil bli nærmeste nabo. I forbindelse med spillemidler/tilskudd gjelder: Søker må ha rett til bruk av grunnen hvor anlegget ligger/skal ligge. Denne retten skal ha hjemmel i ett av følgende forhold, og den skal dokumenteres: Tinglyst eiendomsrett, som skal dokumenteres med bekreftet utskrift av grunnboken. Tinglyst feste-/leierett av minimum 40 års varighet, som skal dokumenteres med bekreftet kopi av feste-/leieavtalen og bekreftet utskrift av grunnboken. For anlegg på kommunal eller fylkeskommunal grunn skal det foreligge avtale av minimum 40 års varighet med kommunen/fylkeskommunen om bruk av grunnen. Vurdering: Reguleringsformålet i området er friområde (sentralidrettsanlegg). Reguleringsbestemmelsene er ikke mere detaljert enn at disse uttrykker at bygninger og/eller tekniske innretninger som anses som nødvendig for sentralidrettsanlegget tillates oppført. Det tas utgangspunkt i at omsøkte klubbhus ikke er i konflikt med gjeldende regulering. Det tas også utgangspunkt i at vi anser det som en fordel at de 2 sentrale klubbene i byen konsentrerer sine virksomheter i ett og samme område både praktisk og arealmessig - jfr. Stålhallen. Bruk av utenomhusarealer må imidlertid særskilt avtales med Bydrift som driftsansvarlig for Sentralidrettsanlegget. Herav gjelder også avtale om kjøreadkomst og eventuell parkering på nærmere angitte parkeringsplasser. Det må også avtales og konkretiseres at Bydrift kan innføre restriksjoner i forbindelse med større arrangementer og liknende i området. Det gjøres oppmerksom på at denne saken behandles som en eiendomssak der formannskapet gjør vedtak på vegne av Rana kommune som grunneier. Mo IL må søke Rana kommune v/plan- og bygningsmyndigheten om tillatelse til tiltak etter vanlige regler. Formannskapets vedtak vil ikke være bindende eller førende i forhold til et evt. utfall av byggesaken. Deler av klubbhusets planlagte plassering ligger innenfor eiendom eid av Ørjan Rimer m/fl. Formalitetene her må avklares med Rimer da det også er mere areal i området Side 14 av 25

62 Sak 22/13 som er tatt tak i bruk av Sentralidrettsanlegget som ligger innenfor Rimer sin eiendom. Konklusjon: Det anbefales at Mo IL får 40 års festekontrakt i området. Betingelsene blir de samme som Rana Friidrettsklubb i sin tid fikk. Det vil si følgende: Eiendommen opprettes som et punktfeste. Det vil si at det blir ikke utmålt grenser men hvilke utenomhusarealer som omfattes av festeforholdet skal avtales særskilt med kommunens park/idrett. Festeretten kan ikke overdras til andre. Festeforholdet er vederlagsfritt dvs. årlig festeleie kr. 0,-. Mo IL må imidlertid ta omkostningene med opprettelse og tinglysing av ny eiendom samt tinglysingen av festekontrakten. Vedlegg: - Søknad datert fra Mo IL. - Kartutsnitt. - Tegningsutkast av planlagt klubbhus - Oversiktskart - TEKNISK AVDELING, den 09. april 2013 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Dag-Arnfinn Nilsen Saksbehandler Side 15 av 25

63

64

65

66

67

68 RANA KOMMUNE Sak 23/13 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE Saksbehandler: Gro Sæten Salomonsen Arkiv: F03 Arkivsaksnr.: 13/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 23/13 Formannskapet / Eldrerådet / Råd for funksjonsh. 32/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget /13 Oppvekst- og Kultur /13 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 07/13 Vedtak: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte hovedutfordringer tas til etterretning og legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Behandling: Enstemmig vedtatt, 10 0 Rådmannens innstilling: Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte hovedutfordringer tas til etterretning og legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Rådmannen i Rana, 5. april 2013 Side 16 av 25

69 Sak 23/13 SAKSUTREDNING: Bakgrunn Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen fortsatt øker, så er det særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa er i overraskende stor endring - levevaner influerer sterkt og omfang av forebyggbare sykdommer som diabetes type 2, hjerte/kar, psykiske lidelser og kreft øker. Det andre er at helsen fordeler seg skjevt avhengig av yrke, utdanning, inntekt og bosted. Økende bruk av spesialisthelsetjenester truer den samfunnsøkonomiske bæreevnen, og det store helsepotensiale vil være å dreie innsatsen fra reparering til det forebyggende og helsefremmende arbeidet utenfor helsesektoren. Kommunene har en stor mulighet til å påvirke innbyggernes helse innenfor de oppgaver og med de virkemidlene kommunene er tillagt. Kommunene sin rolle i folkehelsearbeidet er blant annet å samle kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, tilrettelegge i samfunnet for god folkehelse, samt sikre helsefremmende tjenester gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Betegnelsen systematisk innebærer blant annet at folkehelsearbeidet skal foregå planmessig, og ikke være tilfeldig eller personavhengig. Folkehelseloven Folkehelseloven 5 pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljø (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Videre skal oversikten identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. En identifisering av de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen innebærer en vurdering av hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. Begrepet folkehelseutfordringer skal forstås i vid forstand og kan omfatte for eksempel levekår, levevaner, selvopplevd helse eller sykdomsforekomst. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal løpende ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det er nødvendig i alle faser av folkehelsearbeidet, både planlegging, iverksetting av tiltak og evaluering. Å vurdere folkehelseprofilene som årlig kommer fra folkehelseinstituttet vil være en del av de løpende folkehelsearbeidet. Å følge med på utviklingen der kommunen har identifisert spesielle folkehelseutfordringer vil også være en del av det løpende folkehelsearbeidet. Side 17 av 25

70 Sak 23/13 Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningsloven 7-1 og I henhold til folkehelseloven 7 skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunale ressurshensyn som innebærer at det ikke vil iverksettes omfattende tiltak på kort sikt skal ikke være til hinder for at forhold identifiseres som en hovedutfordring. I tillegg til en lovfestet tiltaksplikt for å møte de viktigste folkehelseutfordringene, så lovfester folkehelselovens 4 prinsippet om «helse i alt vi gjør» i kommunen og tydeliggjør at kommunen skal fremme folkehelse innen alle oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. I henhold til 30 i folkehelseloven skal kommunen føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller medhold av loven overholdes. Prinsippet om internkontroll betyr at kommunen skal ha tilstrekkelig styring med etterlevelse av lovbestemmelsene, herunder sikre at lovkrav er tilstrekkelig kjent, at oppgaver er kjent og definert og at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse. Internkontrollkravet i folkehelseloven skal imøtekommes blant annet gjennom oversiktsarbeidet og kommunedelplan for folkehelse. Rana kommune sitt oversiktsdokument Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå, og inngår som en del av den lovpålagte oversikten. Informasjon i Rana kommune sitt oversiktsdokument er i stor grad hentet fra Kommunehelsa statistikkbank og SSB. På alle tema i oversikten er det tatt sikte på å beskrive status/utvikling på kommunenivå. Der dette mangler er teksten i stor grad basert på kunnskap fra nasjonale undersøkelser eller Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det er også innhentet statistikk og erfaringsbasert kunnskap fra tannhelsetjenesten, politiet og Rana kommune. Statistikk er på mange områder sammenlignet med landsnivå, fylkesnivå eller med sammenlignbare kommuner i Nordland. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Oversiktsdokumentet og folkehelseprofilen skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Side 18 av 25

71 Sak 23/13 I oversiktsdokumentet er det utarbeidet en prosedyre for praktisk gjennomføring av det langsiktige oversiktsarbeidet hjemlet i 5 i folkehelseloven. Det har i hovedsak vært jobbet med oversiktsdokumentet i løpet av Siden dette er et helt nytt arbeidsområde for kommunene, så har det ikke foreligget oversiktsdokument fra andre kommuner eller ferdige offentlige veiledere for arbeidet. Oversiktsdokumentet ble sendt på en innspillsrunde i administrasjonen i januar 2013, og ble deretter behandlet av rådmannens ledergruppe i mars. Generell status for folkehelsearbeidet i Rana kommune Helsedirektoratet ga i Rundskriv IS-1/2012 klare føringer for at kommunene skulle prioritere det helsefremmende og forebyggende arbeidet hjemlet i folkehelseloven. Helsedirektoratet ba blant annet om at kommunene sørget for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte i de nye lovene. Videre ble det bedt om at kommunene utarbeidet en nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, som skulle ligge til grunn for vurdering av utfordringer for folkehelsen i kommunen, som igjen legges til grunn for integrering av folkehelseaspekter i kommunenes planer. Rana kommune har i folkehelsearbeidet 2012 prioritert kompetanseheving og oversiktsarbeid, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Folkehelse er imidlertid fortsatt lite synlig i kommunens planverk. Selv om oversiktsdokumentet nå er ferdig, så må det dokumentet som foreligger nå anses som starten på et kontinuerlig og løpende oversiktsarbeid. Rana kommune er kommet langt med systematisering av folkehelsearbeidet etter folkehelselovens bestemmelser, og dokumentet som nå foreligger skal være en del av grunnlaget for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Høsten 2012 vedtok kommunestyret at Rana kommune skal ha en kommunedelplan for folkehelse. En folkehelseplan vil beskrive hvordan kommunen organiserer og utøver sitt langsiktige folkehelsearbeid (helse i alt vi gjør), og hvordan kommunen jobber for å møte de identifiserte folkehelseutfordringene. Kompetanseheving har vært og vil fortsatt være en viktig prioritering i folkehelsearbeidet i Rana kommune. Kompetanseheving i kommunens administrasjon og politisk ledelse er helt nødvendig for å få en sterkere forankring og mobilisering i folkehelsearbeidet. Mange folkehelsetiltak som alle rede er startet opp i kommunen (blant annet arbeid med barnehager og skoler som helsefremmende arenaer, plan for sammenhengende sykkelvegnett i Rana, regionalt frisklivstilbud, tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i bynære turløyper etc.) vil fortsette. Prioriterte folkehelseoppgaver fremover I 2013 vil Rana kommune prioritere fortsatt systematisering av folkehelsearbeidet. De viktigste, overordna oppgavene i folkehelsearbeidet fremover er følgende: Side 19 av 25

72 Sak 23/13 1. Kommunedelplan folkehelsearbeid i Rana kommune Rådmannens forslag til prioritering av planarbeid i perioden ble høsten 2012 vedtatt som planstrategi for Rana kommune. Planstrategien framhever folkehelsearbeidet som et viktig satsingsområde og «Kommunedelplan for folkehelsearbeid» er en av planene som ble vedtatt startet gjennom planstrategien. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune vil være en del av kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for folkehelseplanen og det moderne og systematiske folkehelsearbeidet i Rana kommune. 2. Gjennomføring av en Ungdata-undersøkelse høsten 2013 Med bakgrunn i krav om et kunnskapsbasert folkehelsearbeid har rådmannens ledergruppe besluttet at det skal gjennomføres en Ungdata-undersøkelse i Rana kommune. Rana kommune gjennomfører denne spørreundersøkelsen på ungdomstrinnet i grunnskolen, mens fylkeskommunen gjennomfører undersøkelsen på videregående skole. Det er manglende kunnskap / data om ungdomsbefolkningen i Rana, og slik kunnskap vil være nyttig i kommunens arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette er kunnskap som også er grunnleggende for utviklings- og forebyggingsarbeid rettet mot barn og unge. 3. Delta i et 3-årig prosjekt for å skape helsefremmende skoler Rana kommune har i samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd vært pådrivere for å utvikle helsefremmende skoler med fokus på daglig fysisk aktivitet, kosthold, friluftsliv og trivsel. Begrepet Helsefremmende skole er under utvikling. En nasjonal arbeidsgruppe er nå nedsatt for å konkretisere innholdet i begrepet. Alle barnehager i Rana kommune jobber for å være Helsefremmende barnehager, og de fleste er kommet langt. Skolene er enda i startgropen i dette arbeidet. Derfor har Polarsirkelen friluftsråd invitert alle medlemskommunene til å samarbeide i et treårig prosjekt med mål om å skape Helsefremmende skoler. Skolesjef og rektorer i Rana kommune er positive til forslaget, og Rana kommune skal delta i prosjektet. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Svenn Harald Johannessen Konst. rådmann Side 20 av 25

73 Sak 23/13 Vedlegg: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2. Folkehelseprofil for Rana 2013 Side 21 av 25

74 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

75 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG side 3 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK side 4 3. STATISTIKK OG OVERSIKTER side Befolkningssammensetning side Innbyggere side Befolkningssammensetning side Befolkningsendring side Fødsler side Spesielle / utsatte grupper side Flyttemønster side Oppvekst og levekår side Inntekt, økonomi side Arbeid side Boligforhold side Barnehage side Grunnskole side Utdanning side Miljøfaktorer side Fysisk, biologisk og kjemisk miljø side Sosiale miljøfaktorer side Vold og kriminalitet side Levevaner side Fysisk aktivitet og friluftsliv side Kosthold/ernæring side Tobakk side Alkohol og andre rusmidler side Frisklivstilbud side Opplysninger om helsetilstand side Forventet levealder side Psykisk helse side Overvekt og fedme side Diabetes type 2 side Hjerte-karsykdom side KOLS/lungesykdom side Kreft side Tannhelse side Skader og ulykker side Utfordringer for folkehelsearbeidet side IDENTIFISERING AV FOLKEHELSEUTFORDRINGER side OVERSIKTSARBEID I PRAKSIS side 40 2

76 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler levevaner og helse. Gjennom folkehelsearbeidet har kommunene en unik mulighet til å påvirke befolkningens helse i en mer rettferdig og positiv retning. Lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid er et nødvendig verktøy for å realisere Samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. Kommunen skal fremme befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. 5 i folkehelseloven pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal altså legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Kommunens tiltaksplikt i folkehelseloven er direkte knyttet til oversikten med identifiserte folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, levevaner, skader og ulykker etc. Krav til kommunen etter folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven: Først oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, så identifisere folkehelseutfordringer, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak og vurdering av tiltak, deretter ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til nye oppdaterte data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller medhold av loven overholdes. Prinsippet om internkontroll betyr at kommunen skal ha tilstrekkelig styring med etterlevelse av lovbestemmelsene, herunder sikre at lovkrav er tilstrekkelig kjent, at oppgaver er kjent og definert og at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse Dette oversiktsdokumentet vil være en del av kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for det moderne folkehelsearbeidet i Rana kommune. Spesielt er kunnskap om påvirkningsfaktorer / årsaksforhold viktig som grunnlag for planstrategier og folkehelsetiltak. Oversikten skal gi det faglige grunnlaget for politiske beslutninger og prioriteringer. 3

77 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt sender årlig ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene inneholder fortolket statistikk på kommunenivå, og skal inngå som en del av den lovpålagte oversikten. Profilene viser hovedtrekk i kommunens folkehelse, nøkkeltall for folkehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet, og et kommunebarometer som peker på hovedutfordringer for kommunen. Folkehelseprofilen sier ikke noe konkret om landsgjennomsnittet, og det er heller ikke definert konkrete nasjonale mål for ønsket nivå på helseutfall knyttet til forebyggbare sykdommer eller påvirkningsfaktorer. På noen områder som folkehelseprofilen omtaler har landet som helhet store utfordringer og negativ utvikling. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Faktagrunnlaget består av ulike typer data, både kvantitative og kvalitative data. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter vil i hovedsak bestå av kvantitative data, som er særlig egnet for å se på hovedtrekk, trender og utvikling over tid, og for sammenligninger. Informasjon i denne rapporten er i stor grad hentet fra SSB og Kommunehelsa statistikkbank. På alle tema er det tatt sikte på å beskrive status/utvikling basert på kommunenivå. Der dette mangler er teksten basert på kunnskap fra nasjonale undersøkelser eller Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT). Ung-HUNT er ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og omfatter unge i aldersgruppen år tilsvarende ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg til nevnte kilder er det gjennom møtevirksomhet og via epostkorrespondanse også innhentet noe erfaringsbasert kunnskap fra Rana kommune sin helse- og omsorgstjeneste. Kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester vil primært omfatte faglige, skjønnsmessige vurderinger fra tjenestene om forhold i kommunen som har innvirkning på de utfordringene som tjenestene møter i sin aktivitet. Over tid vil for eksempel fastlegene samlet sett komme i kontakt med de fleste innbyggerne, og vil kunne danne seg oppfatninger om ulike bakenforliggende faktorer og deres innvirkning på helse og sykdom, for eksempel om arbeidsforhold, psykososialt miljø, boforhold og sosiale relasjoner. Den samme rollen vil for eksempel helsesøstertjenesten og barneverntjenesten ha mot barn og familier. Videre vil både kultursektoren, skoler, barnehager og teknisk avdeling samlet sett ha en omfattende kunnskap om barn, familier, oppvekstforhold og nærmiljø, og om fysiske miljøfaktorer som arealdisponering, infrastruktur og bebyggelse. Også utenom kommunal forvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, som frivillige organisasjoner og institusjoner som sykehus, politi, lokalt mattilsyn og næringsliv. Både offentlige og private organisasjoner og institusjoner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men også medaktører på tiltakssiden. 4

78 3. STATISTIKK OG OVERSIKTER 3.1 Befolkningssammensetning Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Boligpolitisk plan for Rana kommune Befolkningens sammensetning og fordeling i forhold til alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning vil blant annet danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. Eksempelvis vil en økning i barnefamilier kreve ny vurdering av kapasitet og struktur i barnehager og skoler, og helse- og omsorgssektor må ta hensyn til både språk- og kulturforskjeller i utvikling av sine tjenester og helsefremmende tiltak Innbyggere Etablering av Norsk Jernverk AS på 50-tallet sørget for rask befolkningsvekst og gjorde at Rana på et tidspunkt hadde landets yngste befolkning. Ved utgangen av 1964, etter at Mo, Sør-Rana, Nord-Rana og deler av Nesna kommuner ble slått sammen til Rana kommune, hadde Rana i overkant av innbyggere. Folketallet økte raskt til innbyggere på midten av 70-tallet, men gikk litt ned i perioden frem til De særegne historiske forholdene med stor tilflytting og store barnekull i kjølvannet av etableringen av Norsk Jernverk, gjør at Rana vil møte eldrebølgen på et noe tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Økningen av eldre skjer parallelt med at andelen i yrkesaktiv alder avtar. Nedgang i aldersbæreevnen vil trolig bli en utfordring både når det gjelder personellsituasjonen innen helse- og omsorgssektoren, samt for øvrig verdiskapning og velferdsutvikling. Rana kommune har et betydelig innslag av samisk historie. Rana hadde i sin tid den største samiske befolkningskonsentrasjonen utenfor Finnmark. Det er både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk befolkning i Rana. På Moholmen var det en egen same-skole for snart 300 år siden. Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk teater) ble stiftet i 1985 og er samlokalisert med Nordland teater i Mo i Rana. Rana er ikke et samisk språkforvaltningsområde og er dermed ikke underlagt krav i samisk språklov. Ved sametingsvalget i 2009 var det registrert 114 personer i samemanntallet Befolkningssammensetning Pr hadde Rana kommune innbyggere. Innbyggertallet har med noen svingninger lagt nokså stabilt rundt dette nivået de siste tiårene, og med en positiv tilvekst de senere årene. Spesielt har nettotilflyttingen vært positiv sammenlignet med tidligere år. Rana har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Figur 1. Befolkningssammensetning Kilde SSB/Kostra 5

79 Befolkningsendring Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan særlig danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger ikke kan forutsies. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner. Befolkningsframskriving for utvalgte år frem til 2040, med utgangspunkt i folketallet per viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i nevnte kriterier. Befolkningsframskriving viser at Rana får en nedgang i aldersgruppen 0-64 år frem mot 2040, og en økning i aldersgruppen 65 år og oppover. Årstall Geografi Alder alle aldre Rana Tabell 1. Befolkningsframskriving etter aldersgrupper. Tall er hentet fra Kommunehelsa statistikkbank. I Norge vil alle aldersgrupper øke frem mot Aldersgruppen 65 år og oppover vil øke mye i hele landet frem mot 2040, også i Rana kommune. Men aldersgruppa under 64 år i Rana vil minke frem mot Fødsler Antall fødte per 1000 innbygger er informasjon som kan være til nytte i for eksempel planlegging av helsetjenester eller barnehager. Rana ligger litt høyere enn gjennomsnittet for Nordland, men i perioden er det sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland et lavere antall fødte per 1000 innbygger i Rana. Figur 2. Antall fødte per 1000 innbygger Kilde Kommunehelsa statistikkbank Spesielle / utsatte grupper Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen både fysisk og kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte sosiale og økonomiske utfordringer og vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjon. Mange mangler kunnskaper og 6

80 ressurser, språklige og kulturelle koder og annet som den etniske befolkningen tar for gitt. Som følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere sosial status, spesielt de første årene etter ankomst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, også når det gjelder helse. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor synes å være manglende arbeid etter ankomst til Norge, og i mindre grad økonomiske problemer. Viktigste psykososiale forklaringsfaktor er manglende integrasjon i det norske samfunnet, opplevelse av diskriminering, blant annet på boligmarkedet, og en generell opplevelse av maktesløshet. Noen innvandrergrupper er lite fysisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Figur 3. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde Kommunehelsa statistikkbank Rana kommune yter tjenester til personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». I følge miljøterapeutisk avdeling har denne gruppen i Rana utfordringer knyttet til livsstil, samtidig som det er blitt mindre varierte og fysiske aktivitetstilbud/kulturtilbud for denne gruppen nå enn tidligere. Selv om helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er overbevisende så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet, og mennesker med funksjonshemming / utviklingshemming har generelt lavere fysisk kapasitet, lavere utholdenhet, dårligere muskulær utholdenhet, høyere BMI og høyere forekomst av tidlig død som resultat av hjertesykdom og slag sammenlignet med normalbefolkningen. Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming som har dårlig motorikk og et negativt selvbilde finner ofte glede og suksess gjennom nettopp å mestre fysisk aktivitet. Gjennom fysisk trening og bedret fysisk form får utviklingshemmede også mer krefter til å klare dagens gjøremål. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe, men for noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, viser analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. I Rana er det flere eneforsørgere enn landsgjennomsnittet. Men sammenlignet med Nordland og andre store kommuner i Nordland, ligger vi omtrent på samme nivå. 7

81 Figur 4. Eneforsørgere under 45 år, andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank Aleneboende kan også være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. I følge Kommunehelsa statistikkbank er andelen en-personhusholdninger i Rana (15.9 %) lavere enn i andelen i Nordland (17 %) og i landet (17,9 %) Flyttemønster Flere ulike faktorer påvirker flyttemønsteret inn og ut av kommunen. Bostedsvalg varierer med faktorer som alder, livssituasjon, mulighet for arbeid, boligtilbud, utdanningsmuligheter, kultur- og fritidstilbud, møteplasser, fritidsmuligheter, gode oppvekstmiljø for barn, gode nabolag, og service-, velferds- og tjenestetilbud. Lokal tilhørighet har ikke mistet sin betydning for unge sine bostedsønsker, men når ungdom flytter for å ta utdanning svekkes båndene til oppvekstkommunen. Samtidig knyttes bånd til studiestedet. Etablering av høgskolesenteret Campus Helgeland i Rana og evt. etablering av storflyplass forventes å gi en større nettoinnflytting til kommunen i årene som kommer. På åttitallet hadde Rana en høy utflytting som i stor grad kan knyttes til usikkerhet i lokalt arbeidsmarked og den påfølgende omstillingen i Rana. Også på nittitallet hadde Rana en negativ nettoinnflytting. Figur 5 viser nettoinnflytting i Rana i perioden Negative tall viser at flere personer har flyttet ut enn inn i kommunen, og de siste tre-fire årene viser nettoinnflyttingen en positiv trend ved at flere har flyttet inn enn ut av kommunen (Kommunal planstrategi ). Figur 5. Nettoinnflytting, Rana kommune (SSB) 8

82 Aktuelle spørsmål: - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Mer informasjon om den samiske befolkning? 3.2 Oppvekst og levekår Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Ung-HUNT Boligpolitisk plan for Rana kommune Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Informasjon fra helsesøstertjenesten i Rana kommune RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» SINTEFF sin rapport «Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland» Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland Nordland fylkeskommune sitt kunnskapsgrunnlag for handlingsplan folkehelsearbeid «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring» (Thomas Dahl og Heidi Jensberg) Levekår kan defineres som tilgang til ulike ressurser. Levekår påvirker dermed helse og hvordan helse fordeles i en befolkning. Barndommen er en fase for den enkeltes muligheter for et senere liv med god helse og for myndighetenes muligheter til å utjevne sosiale ulikheter i helse i befolkningen. En god oppvekst krever stimulering av fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig utvikling. Psykososialt stress i følsomme barne- og ungdomsår, som manglende trygghet, mobbing og omsorgssvikt kan danne grunnlag for psykiske plager. På samme måte kan lite fysisk aktivitet og et usunt og lite allsidig kosthold føre til at helseproblemer oppstår og tiltar opp gjennom livet. Gode oppvekstmiljøer for barn, velferdsordninger og tjenester for å fange opp barn i risikogrupper, helsestasjons- og skolehelsetjenester, barnehager og skoler er avgjørende investeringer for å kunne skape en fremtidig god folkehelse og redusere de sosiale ulikhetene i helse. Men også et inkluderende arbeidsliv og sikker inntekt i den voksne befolkningen er viktig for barns oppvekstvillkår Inntekt, økonomi Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Medianinntekt i husholdninger (etter skatt) er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere i Rana sammenlignet med både landsgjennomsnittet, tall for Nordland fylke og sammenlignbare kommuner i Nordland. Rana kommer altså godt ut. 9

83 Figur 6. Lavinntekt (husholdninger) EU60. Personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Figur 7 er et bilde på inntektsulikheter i Rana sammenlignet med Norge, Nordland, Bodø, Narvik og Vefsn. Gini-koeffisienten som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at en person eier all inntekt eller formue i kommunen. Dess større denne koeffisienten er, dess større er også inntektsulikhetene. Selv om Gini-koeffisienten må tolkes med varsomhet, ser vi at Rana kommer godt ut. Figur 7. Inntektsulikhet Gini-koeffisient Kilde Kommunehelsa statistikkbank Arbeid Å ha et arbeid er for de fleste et gode som bidrar til økt livskvalitet. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap og vi er i stand til å forsørge oss selv. Det å være i arbeid er altså bra for helsen i seg selv. Når det gjelder arbeidsplassen som helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes- og kommunenivå. Men arbeidsplassen er en viktig arena for å nå den 10

84 yrkesaktive delen av befolkningen. I tillegg til godt arbeidsmiljø og et fungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid så vil systematiske tiltak for å fremme gode levevaner være viktige elementer. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Figur 8 viser at Rana har noe lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland. Figur 8. Arbeidsledighet andel (prosent). Kilde Kommunehelsa statistikkbank. Gruppen uføretrygdede kan være en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. I Rana har vi en høyere andel uføretrygdede i aldersgruppen år sammenlignet med Norge, Nordland og sammenlignbare kommuner i Nordland (untatt Narvik), mens vi i aldersgruppen år ligger litt lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 9. Uføretrygdede år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 11

85 Figur 10. Uføretrygdede år kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Boligforhold Å ha en bolig eller et hjem er en grunnleggende forutsetning for god helse, velferd og samfunnsdeltakelse. Men sammenheng mellom bolig, boligmiljø og helse er et lite utforsket område i Norge. Både fysiske forhold som inneklima og utemiljø, og sosiale faktorer knyttet til boligstandard, levekår og fattigdom, eierforhold og størrelse på bolig, samt boligmiljø og geografi utgjør faktorer som kan bidra til bedre eller dårligere helse. Selv om de fleste i Norge har et sted å bo, viser rapporten Bolig, helse og sosial ulikhet (Hdir) at enkelte grupper har vanskeligheter med å skaffe bolig. Dette er sosialt skjevfordelt, både mellom ulike inntektsgrupper og mellom generasjoner. Man ser at det er spesielt vanskelig for unge og vanskeligstilte mennesker å skaffe seg bolig. Samtidig har den sterke prisveksten i seg selv gjort det vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. Vi ser på bolig som en rettighet som skal tildeles etter behov, men nesten hele fordelingen av boliger er markedsstyrt. I Rana var det ved utgangen av 2011 til sammen bebodde og ubebodde boliger. Antall boliger pr innbyggere er vesentlig lavere i Rana enn i øvrige nordnorske bykommuner og i kommunegruppe 13. I seg selv er ikke dette en indikasjon på at vi mangler boliger bl.a. vil dette være avhengig av husstandenes sammensetning og størrelse. Sammensetning av ulike boligtyper har vært stabil de siste årene, med en svak økning i andelen leiligheter i blokk og svak nedgang i eneboliger som andel av den totale boligmassen. Rana har en markant høyere andel eneboliger (59 %) enn for eksempel Narvik og Bodø, som har henholdsvis 44 % og 39 % eneboliger. Se figur 11. For Rana er det hevdet at andelen eneboliger har sammenheng med skiftarbeiderens etterspørsel etter en fredelig og rolig bosituasjon, samt tidligere planmyndigheters vilje til å regulere for slik bygging. 12

86 Figur 11. Boliger i Rana etter bygningstype. Kilde Boligpolitisk plan Rana kommune Barnehage I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, språklæring og forberedelse til skolegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. Full barnehagedekning, redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk og sørge for at alle barn kan møte til skolestart med tilfredsstillende språkferdigheter er viktige folkehelsemål. Gode barnehager kan i mange tilfeller kompensere for mangelfull stimulering i hjemmet, og kan bidra til sosial utjevning gjennom blant annet sosialisering, tilhørighet, læring, mestring, fysisk aktivitet og kosthold. I 2009 fikk vi lovfestet rett til barnehage, og i Rana jobber alle barnehagene målrettet for å være helsefremmende barnehager med underliggende kriterier og fokus på sunne levevaner og mestring. Integrering av innvandrere er et av de viktigste tiltakene for å redusere helseforskjeller, og det må derfor være et mål å redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk. Full barnehagedekning og lav pris kan være viktige virkemidler for å gi alle barnefamilier mulighet til å benytte seg av barnehager. Figur 13 viser at Rana ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage, men når vi sammenligner oss med sammenlignbare kommuner i Nordland, så ligger vi noe lavere. Figur 13. Andel barn og minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. Kilde: SSB 13

87 I Rana kommune drives også Åpen barnehage, et gratis barnehagetilbud for barn i alderen 0 6 år i følge med en voksen (foreldre/foresatte, dagmamma etc.). Åpen barnehage er et møtested for barn og deres foreldre/foresatte, med mulighet for å bli kjent med andre barn og voksne og delta i ulike aktiviteter sammen. Det er også et møtested der foreldre kan rådføre seg om spørsmål knyttet til omsorg og oppdragelse Grunnskole Norsk grunnskole er kanskje den viktigste arenaen i folkehelsearbeidet fordi der vi møter hele befolkningen i en viktig fase av livet. Veien fra nasjonale styringsdokumenter til praksis i klasserommet kan være lang, men det viktigste målet er at «Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv». Skolene har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer god læring og god helse. Det er fortsatt store utfordringer i arbeidet med å redusere helseforskjellene, og skolen er kanskje det viktigste bidraget til utjevning av sosiale ulikheter i helse gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Grunnleggende ferdigheter i grunnskolen i dag vurderes etter mestringsnivå i lesing og matematikk. Norsk skole har i dag en akademisk vinkling, og vil i mindre grad ivareta elever som ikke er teoretisk anlagt, men som heller vil oppleve mestring gjennom praktiske fag eller å uttrykke seg gjennom kunst og kulturelle opplevelser. Det antydes at neste skolereform vil løfte kulturelle fag inn i grunnskolen. Trivsel på skolen er en av mange faktorer som påvirker elevene sin motivasjon for å lære, og slik også evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Det kan ha betydning for barns psykisk helse. På lenger sikt kan det ha betydning for gjennomføring av videregående skole. Mobbing kan være en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Barn og unge som blir mobbet, har også flere kroppslige helseplager enn andre barn (Folkehelseinstituttet, 2012). Folkehelseprofilen 2013 for Rana (utarbeidet av Folkehelseinstituttet) peker på følgende utfordringer knyttet til grunnskole: - kommunen har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen - kommunen har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Se figur 14. I følge PP-tjenesten gir forskjeller i resultater på nasjonale prøver, mobbeundersøkelser og trivsel på skolene også utslag i antall henvisninger til PP-tjenesten fra de enkelte skolene. 14

88 Figur 14. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (Kilde: SSB) Skoleavdelingen i Rana kommune er i positiv utvikling. Det er igangsatt utviklingsarbeid der det satses på programmer som Leselos og Respekt, for å heve kvaliteten på undervisningen og for å bidra til utvikling av gode læringsmiljø i skolene. En del barneskoler bruker også programmet Zippis venner. Budsjett 2013 / økonomiplan peker imidlertid på flere utfordringer i skoleavdelingen som i årene fremover kan gå på bekostning av kvaliteten i skolen. Det koster mer å få en elev gjennom grunnskolen i Rana enn i sammenlignbare kommuner. Årsakene er flere, blant annet at vi har færre elever pr. skole og at vi har en høyere andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. I følge budsjett 2013 / økonomiplan vil en ytterligere nedgang i elevtallet i skolen med påfølgende reduserte rammer sannsynligvis gå på bekostning av kvaliteten på opplæringen. I Rana har også skolene startet opp et målrettet arbeid for å være helsefremmende skoler med underliggende kriterier, men i motsetning til barnehagene så er skolene i startfasen med dette arbeidet. Det er ikke gjennomførende lagt til rette for en time daglig fysisk aktivitet i grunnskolene i Rana. Det er heller ikke foretatt en formell vurdering av matservering ved SFO og kantiner i grunnskoler med henblikk på riktig kosthold. Rapporten «Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læringsutbytte» konkluderer blant annet med at tiltak som å gi tilgang til sunn mat og hindre tilgang til usunn mat kan bidra til endring av kostholdsmønsteret hos skolebarn. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å normalisere sunne kostholdsvaner inn i skolebarn sin hverdag. En videreføring av det helsefremmende kostholdet som barnehagene tilbyr inn i skolehverdagen er et viktig tiltak. Den samme rapporten viser at det ikke finnes godt nok forskningsbelegg for å kunne si hva effekten av et sunnere kosthold betyr i forhold til læring. Men skolemåltidet kan ha andre formål enn å oppnå direkte effekter i forhold til helse og læring. Skolemåltidet er en viktig arena for læring og gode sosiale samspill, samt en arena for praktisering av det man lærer i kostholdslære. Fra og med 2013 er skolefruktordningen prioritert bort i grunnskolen, og dette kan gi negative folkehelsekonsekvenser med tanke på muligheten til å redusere helseforskjeller gjennom kosthold. Reduserte økonomiske rammer gir også konsekvenser for uteområdene ved de kommunale barnehagene og skolene i kommunen. Uteområdene rundt de kommunale barnehagene og de 17 grunnskolene i Rana er blitt nedprioritert over år og innbyr i dag i liten grad til fysisk aktivitet. Dette vil gi en negativ effekt for barnehager og skoler som helsefremmende arenaer. 15

89 Skolehelsetjenesten er en viktig del av den helsefremmende skolen. Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell. Skolehelsetjenesten har også som oppgave å fremme et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Bemanningssituasjonen for skolehelsetjenesten i Rana har vært ustabil, og flere skoler har i perioder vært uten helsesøstertjenester. Dette er uheldig. Skoler og barnehager skal i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler være godkjent. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven og har som formål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Videre er barnehagene og skolene pålagt å etablere et internkontrollsystem som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Alle barnehagene er godkjent, men bare 7 av de skolene som kommunen eier har status som godkjent høsten De videregående skolene er heller ikke godkjent Utdanning Sammenhengene mellom folkehelse og utdanningsnivå i befolkningen er komplekse. Utdanning og mulighet til å mestre og utvikle sine evner vil gi ungdom kunnskap, tilhørighet, styrket selvbilde, samt større evne til å mobilisere ressurser til å håndtere utfordringer. Forenklet kan man si at læring gir mestring, og mestring gir helse. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Reduksjon av frafall i videregående skole er et av de viktigste tiltak i norsk folkehelsepolitikk. I Rana har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregående skole siden Folkehelseprofilen 2013 for Rana viser at Rana har et høyere frafall i videregående skole (28,8 %) enn landsgjennomsnittet (25,4 %). Frafallet inkluderer personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Figur 15. Frafall i videregående skole, , andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank I Nordland hadde 47,3 % av de som begynte i videregående opplæring i 2006 fullført utdanningen på normert tid (landsgjennomsnitt 56,2 %). Hele 23,5 % av de som begynte på videregående opplæring i 2006 i Nordland sluttet underveis, sammenlignet med 17,7 % på landsbasis (SSB). I Nordland er det 16

90 flere elever på allmenne fag som fullfører på normert tid enn på yrkesfag. Frafallet på yrkesfag er høyere enn på allmenne fag, og det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad. Figur 16. Gjennomstrømming i videregående opplæring i Nordland etter kjønn og studieretning. Figuren viser status for elever som startet i grunnkurs første gang i Kilde SSB I tillegg til forskjeller i frafall mellom kjønn og fagretninger, så syns frafall å henge sammen med foreldrenes utdanningsnivå. De som har foreldre med kort utdanning, har større frafall en de som har foreldre med lang utdanning. Se figur 17. Figur 17. Elever som har sluttet underveis i videregående opplæring i Nordland etter foreldrenes utdanningsbakgrunn (Kilde: SSB). En undersøkelse (Levekårsmessige forhold for hybelboere i videregående skoler i Nordland, SINTEF) fra 2010 viste at de fleste elever som bor på hybel i Nordland trives som hybelboere. Men det er til 17

91 dels store forskjeller mellom elever på allmennfaglige studieretninger og elever på yrkesfaglige linjer. Elever på yrkesfag, og spesielt de som bor på hybel bør få økt oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. I følge Nordland fylkeskommune sin kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler har det vært en positiv utvikling i kantinetilbudet i de videregående skolene i fylket som har kantine, med en generell dreining mot sunnere tilbud. Det serveres mer frukt/grønt, vann og grovt brød, og mindre brus, saft og iste i 2011 sammenlignet med I Rana er det flere muligheter for ungdom som ikke velger ordinær videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten for Nord-Helgeland er et tilbud til ungdom i alderen 15 til 21 år som har rett til videregående opplæring men som ikke søker videregående skole eller læreplass, som ikke tar i mot videregående skole eller læreplass, eller som slutter på skolen eller som lærling/lærekandidat. I Rana er det i tillegg to opplæringskontor, Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i Nord. Opplæringskontorene tegner kontrakt med lærlingen/lærekandidaten, plasserer vedkommende i en eller flere medlemsbedrifter som lærling og har kvalitetssikret oppfølging av lærlinger. Helsestasjon for ungdom og Helsesøstertjenesten i videregående skole er organisert under Familiesenteret. Bemanningssituasjonen kan svinge, men anses nå som tilfredsstillende. Aktuelle spørsmål: - Er det åpenbare arbeidsmiljøproblemer? Eksempler på virksomme arbeidsmiljøtiltak? - Hvilke bedrifter har et særlig samfunnsengasjement? - Er det arbeid / lærlingplasser til unge arbeidssøkere? - Er det mange arbeidsledige under 30 år? - Er det mange som pendler? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Har vi områder med dårlig boligstandard? - Hvordan er skolestrukturen (antall, geografisk, spredning) elevantall? - Hvordan er barnehagedekningen? 3.3 Miljøfaktorer Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helgeland politidistrikt sin rapport «Analyse av voldssituasjonen i Mo i Rana» fra 2011 Luftkvalitet.info RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune» Både fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer virker inn på helse og trivsel. Kunnskap om miljøets betydning for helsen har utviklet seg enormt, og stadig nye miljøfaktorer viser seg å kunne påvirke helsa i befolkningen, enten positiv eller negativt. Fysiske miljøfaktorer er for eksempel vann, lyd (støy hvis lyden er uønsket), vibrasjoner og stråling. Kjemiske miljøfaktorer representeres av alle typer kjemiske stoffer i mat og drikkevann, i produkter og i utslipp til luft, jord og vann. Biologiske miljøfaktorer er for eksempel bakterier, virus eller skadedyr. De fysiske og kjemiske og biologiske miljøfaktorene lar seg som regel telle eller måle på en eller annen måte. Sosiale miljøfaktorer derimot 18

92 er vanskelig å måle, men kan være mobbing, trivsel, tilgang til møteplasser og kulturtilbud eller sosialt nettverk, Enkelte påvirkningsfaktorer kan klassifiseres under flere tema Fysisk, kjemisk og biologisk miljø Faktorer i det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet kan få helsemessige konsekvenser. Drikkevann er et eksempel på slike fysiske miljøfaktorer. Rana ligger høyere enn gjennomsnittet for landet og Nordland når det gjelder tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet. I 2011 fikk 90,3 % av befolkningen i Rana tilførsel av tilfredsstillende vannkvalitet mht. tarmbakterien E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Figur 18. Drikkevannskvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, andel (prosent). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kvaliteten på luften vi ånder inn, har betydning for helsa vår. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. I 2007 utførte Molab utvidede analyser av svevestøvet i Rana. Dataene bekreftet at industriparken var hovedkilden til svevestøvet, og metallinnholdet i svevestøvet var høyere enn i Oslo. Folkehelseinstituttet, som i 2007 bidro med vurdering av helserisiko konkluderte med at svevestøvnivåene måtte reduseres for å redusere fare for helseskadelig påvirkning. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra (jvf. Figur 19), og det er fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 100 Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn Antall overskridelser av luftkvalitetsgrensen for døgn Figur 19. Antall døgnoverskridelser av svevestøv i Rana 2011 (Kilde luftkvalitet.info) 19

93 Befolkningsundersøkelsen om helsetilstand og miljøforhold som ble gjort i Rana i 2008 (HEPRO) viser at ca. 50 % av deltakerne fra Rana oppgir å ha en opplevelse av dårlig luftkvalitet. Dette er langt høyere enn i de andre befolkningene som er undersøkt. Til sammenligning er det ca. 13 % i Vefsn og 3-4 % i Brønnøy som opplever luftkvaliteten som dårlig. Når det gjelder luftforurensing, er det 40 % av de spurte som opplever å være middels plaget eller mer av luftforurensing, men det er tydelige forskjeller mellom områdene i kommunen. Mo sentrum og Gruben har størst andel, og Selfors og Ytteren (og annet sted) ligger lavere. Mønsteret er omtrent det samme for bekymring for å bli syk av luftforurensing. I gjennomsnitt rapporterer ca. 10 % at de vurderer å flytte fra kommunen på grunn av luftforurensingen, men andelen er absolutt høyest i Mo sentrum, der hele 18 % har vurdert å flytte. Støy defineres som uønsket lyd, og virker negativt på helse og trivsel. Kommunehelseprofilen for Rana 2008 (HEPRO) rapporterer at om lag en av tre menn opplever forstyrrende støy i nærmiljøet i Rana. Dette er høyere enn alle HEPRO-partnerne. Også kvinner i Rana ligger langt over HEPROgjennomsnittet på støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive er over dobbelt så mange menn som kvinner utsatt for støy på arbeidsplassen (34 % vs. 15 %). Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPROpartnerne. Andelen som er utsatt for støy avtar med økende utdanning Sosiale miljøfaktorer Begrepet sosiale miljøfaktorer må tolkes bredt og omfatter blant annet sosiale levekår og sosial kapital, bomiljø, arbeidsmiljø, samt skole- og utdanningsmiljø. Sosial isolasjon, manglende sosial deltakelse og støtte, dårlig fungerende familieliv, overgrep og vold er risikofaktorer som synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper som tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Møteplasser, et godt kulturtilbud og mulighet for deltakelse og fritidsaktiviteter vil være positive påvirkningsfaktorer for folkehelsa. Rana har over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold og variert innhold, og mulighetene for deltakelse i ulike idretter, friluftsopplevelser og naturopplevelser er store. HUNT-undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. Det starter med en god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling resten av livet. Vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av deltakelse og mestring. Både menn og kvinner mener de har et godt kulturtilbud i Rana sammenlignet med HEPRO. Dette vises også i figur 20, der Rana kommer godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men, andelen som er fornøyd med kulturtilbudet stiger med utdanningsnivået. Figur 20. Netto driftsutgifter kultursektoren (også idrett og friluftsliv) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. SSB 20

94 72 % av menn og 80 % av kvinner oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesielt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO i Andelen er lavest for den eldste aldersgruppen, og den avtar med lavere utdanningsnivå. Figur 21 viser at Rana kommune også vektlegger aktivitetstilbud til barn og unge. Figur 21. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. SSB Vi trenger å møtes og vi trenger steder å møtes. 28 % av menn og 32 % kvinner av deltakere i Ranaundersøkelsen rapporterte om å være alene uten å ville det, av og til eller ofte. Rana kommer dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt for kvinner. Barnehage og skole er møteplass for de fleste barn og deres foreldre. Frivillige organisasjoner har spilt en sentral rolle i norsk kultur- og samfunnsliv gjennom generasjoner. Videre er offentlige institusjoner og tiltak som bibliotek, museer, kulturskoler, kulturhus, kino, kulturdager, markedsdager med mer viktige møteplasser. Når det gjelder tilbud av møteplasser i nærområdet kommer Rana dårlig ut sammenlignet med HEPRO, spesielt gjelder dette kvinner. 35 % av kvinner i Rana mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Til sammenligning er HEPRO-gjennomsnittet 47 %, og 59 % av kvinner i Vefsn mener at nærområdet har godt tilbud av møteplasser. Andelen som mener tilbudet er godt øker med urbaniseringsgrad. Det er forsket lite på økning i bruk av sosiale medier, bruk av mobiltelefon, nettspill og PC. Vil disse samfunnsendringene gå ut over kommende generasjoner sin sosiale intelligens, kunnskap om samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid? Og vil utviklingen øke de sosiale helseforskjellene? Det er viktig at kommunene følger med i utviklingen og gjør tiltak hvis utviklingen viser å ha negative helsekonsekvenser på sikt Vold og kriminalitet Vold og kriminalitet truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vold og kriminalitet kan føre til skader, utrygghet og frykt for å ferdes ute. Dette er også et stort samfunnsproblem som medfører utgifter til blant annet behandling og sykefravær. HEPRO-rapporten fra 2008 viser at 3 % av menn og 2 % av kvinner i løpet av det siste året har personlig vært offer for vold eller hærverk i lokalområdet. Sammenlignet med HEPRO kommer Rana gunstig ut, spesielt for menn. Rana kommer også veldig gunstig ut med hensyn på diskriminering i HEPRO-undersøkelsen. Helgeland politidistrikt sin analyse av vold på offentlig sted i nordregionen (Rana, Hemnes og Nesna) viser blant annet at politidistriktet har høy grad av vold pr innbygger på landsbasis. Analysen viste at distriktet hadde en kraftig økning i 2011, spesielt vold på offentlig sted. Hovedkonklusjonen etter politiets kartlegging var: 21

95 - De fleste voldstilfellene på offentlig sted skjer natt til lørdag og natt til søndag - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted er både gjerningsperson og offer åpenbart beruset - I de fleste voldstilfeller på offentlig sted er gjerningsperson og offer menn mellom 14 og 34 år. - I de fleste voldstilfellene på offentlig sted i Rana skjer på Ramona, i umiddelbar nærhet av Ramona, eller gate i sentrum av Mo i Rana Nå drives ikke lenger utestedet Ramona og taxiholdeplassen ved Ramona eksisterer ikke. Det kan ha betydning for voldssituasjonen i sentrum, men det vil være viktig å følge med videre i utviklingen. I juni 2012 vedtok dessuten kommunestyret at skjenketiden fredag og lørdag skal reduseres med 30 minutter. Det ble også vedtatt at metoden ansvarlig vertskap skal benyttes som samarbeidsarena mellom kommunen, politi og næringen med sikte på å forebygge og unngå overskjenking, skjenking av mindreårige og rusrelatert vold. I Rana er ordningen med Natteravner godt etablert og forankret. Natteravnene er et frivillig tiltak drevet av forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner på tvers av alder, livssyn og yrke. Mål med ordningen er å skape tryggere oppvekstvillkår for barn og unge. I Rana modellen for natteravner er det et bredt samarbeid med blant annet SLT, skolesjef, rektorer, FAU og klassekontakter, PPT, helsesøstertjeneste, politi, ungdomsklubber, Ungdommens hus og næringslivet som sponsorer. I Rana har også det kriminalitetsforebyggende arbeidet gitt positive resultater. SLT-koordinator, politiet, utekontakten og barnevernet møtes ukentlig for å gjennomgå hendelser og bli enige om tiltak for å stoppe negativ utvikling. Politiet i Rana opplyser at de har måltall på nyregistrerte kriminelle i alderen år, og etter at SLT ble etablert i Rana i 2003 har antall førstegangskriminelle blitt redusert med om lag 50 % (RO sin rapport «Evaluering av Fritidsavdelingen i Rana kommune»). Det er ikke gjort egne undersøkelser i Rana for å kartlegge unge sin oppvekstsituasjonen eller hvordan ungdom opplever tilværelsen generelt. Men studier som Ung-HUNT og Ungdata viser generelt at dagens ungdom er mindre involverte i ulike typer problematferd. Nedgangen i omfanget av problematferd gjelder både mindre alvorlige og mer alvorlige typer av problematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, og særlig foran datamaskinen. Funn fra Ung i Norge-studien viser at ungdom sier at skolen er viktig, flere sier at de trives på skolen, og flere mener det er viktig å prestere på skolen, og at valg de gjør nå, får konsekvenser for deres fremtidige karrieremuligheter. Aktuelle spørsmål: - Kartlegging av støyområder? - Kartlegging av fuktproblematikk i bygninger? - Hva er status vedrørende universell utforming? - Hvilke områder er spesielt utsatt for støy eller annen forurensing? - Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold? - Antall barn som deltar i organisert og uorganisert fysisk aktivitet? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? - Sosiale risikomiljøer, rusmiljøer eller kriminalitet? - Mange ensomme eldre? - Konsekvenser av økt bruk sosiale medier 3.4 Levevaner Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Helsedirektoratet sin rapport «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» Alkoholpolitisk handlingsplan Rana kommune Rustjenesten i Rana kommune 22

96 Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter, bruk av tobakk og bruk av rusmidler er eksempler på levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Vår moderne livsstil har siste tiår endret helsetilstanden i befolkningen, og folkehelsa i Norge er i overraskende stor endring. Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til helserelatert atferd. Denne oversikten tar utgangspunkt i de størst separate livsstilsfaktorene som påvirker helsa vår; fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, overvekt og fedme, tobakk, alkohol og andre rusmidler. Når det gjelder levevaner er det markante forskjeller i de sosioøkonomiske gruppene. Andelen som er fysisk aktive øker med utdanningsnivå, av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning er 10 %. Det er store forskjeller også på kosthold. Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (mat med forholdsmessig mye fett og sukker og lite næringsstoffer) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Generelt er det lite kvantitative data på kommunenivå om levevaner Fysisk aktivitet og friluftsliv Å etablere gode vaner for fysisk aktivitet i tidlig alder er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket for å hindre utvikling av kronisk sykdom og overvekt. Barnehager og skoler er kommunens viktigste arenaer. Gevinsten er stor både for den enkelte og for samfunnet. Anbefalingene for barn og unge er minst 60 minutters daglig variert fysisk aktivitet. For voksne og eldre er det minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot en rekke sykdommer. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet forebygger og kan brukes i behandling av mer enn 30 ulike diagnoser og tilstander. Personer som i utgangspunktet er lite fysisk aktive, vil få store helsegevinster i form av redusert sykdomsrisiko og bedret livskvalitet. Statistikk fra SSB viser at stadig flere voksne trener eller mosjonerer på fritiden, men den største økningen i trening og mosjon har skjedd blant de mest aktive. Færre opplyser at de aldri trener eller mosjonerer. Den samme trenden ser man blant barn og unge. Men objektive målinger versus spørreundersøkelser viser store forskjeller vedrørende fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Ved bruk av spørreskjema vil nærmere 80 % av den voksne befolkningen oppgi at de oppfyller anbefalingene om 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Nasjonale undersøkelser av fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser imidlertid at bare 20 % av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene (se figur 22). Altså lever nærmere 80 % av den voksne befolkningen tilnærmet inaktive liv. Det er en kjent sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitetsnivå. Figur 22. Andel som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå etter alder og kjønn. Kilde Helsedirektoratet. 23

97 I HEPRO-undersøkelsen oppgir 73 % av kvinner og 76 % av menn at de driver med lettere mosjon minst 4 timer eller mer i uken, og Rana kommer godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne, spesielt for menn. Også her er det markante forskjeller mellom utdanningsgruppene, andelen som aktive i fritiden øker med utdanningsnivået. I forbindelse med prosjektet «På tur i Rana» ble det sommeren 2012 foretatt en spørreundersøkelse for å samle mer kunnskap om brukerne av bymarker i Rana. Undersøkelsen viste at det er flere kvinner enn menn som er brukere av bymarkene i kommunen, og stort sett bruker innbyggere tursteder på sitt eget bosted. De fleste turgåere er i aldersgruppen år, og 58 % av brukerne av bymarkene i Rana kommune har høyere utdanning. Rapporten «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011» (Hdir) viser at blant 6-åringene så tilfredsstiller 87 % av jentene og 96 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen synker med økende alder. 43 % av 15-årige jenter og 58 % av 15-årige gutter tilfredsstiller anbefalingene. Rapporten konkluderer med at det er urovekkende at antall timer med inaktivitet utgjør så stor andel av dagen samt at det er så kraftig økende inaktivitet fra 6-åringer til 15- åringer. Samme rapport viser også at 76 % av barn og unge med vestlig bakgrunn og 62 % av barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Grad av opplevd glede og følelse av mestring er faktorer som er positivt assosiert med fysisk aktivitet. Blant ungdomsskoleelever er det vanlig både blant gutter og jenter å trimme på egenhånd eller i et idrettslag. Selv om mange ungdommer trener på fritida så tilbringes også en stadig større del av døgnet i stillesittende aktivitet. HEVAS-undersøkelsen har kartlagt tid brukt til stillesittende aktivitet relatert til bruk av PC. Fra 1997 til 2005 har det blant begge kjønn vært en enorm økning i tidsbruk til stillesittende aktivitet blant både gutter og jenter. Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er stort. Derfor vil tilrettelegging for økt fysisk aktivitet være et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilssykdommer i befolkningen. God tilrettelegging av fysisk aktivitet i hverdagen vil bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene, og skole og barnehage er svært viktige arenaer. I Rana kommune har barnehager og skoler startet opp et arbeid for å bli helsefremmende institusjoner med underliggende kriterier, herunder 1 time daglig fysisk aktivitet. Barnehagene er kommet godt i gang, mens skolene generelt ligger etter. Rana kommune har turløyper og nærhet til natur og friluftsliv i alle boligområder. I Rana er det også et godt tilrettelagt sti- og løypenett for både sommer- og vinterbruk. Rana kommune har lenge lagt stor vekt på at det skal tilrettelegges for økt aktivitet i befolkningen, og turløyper i nærmiljøet er nå et viktig satsningsområde. HEPRO-rapporten viser at 72 % av menn og 80 % av kvinner i Rana oppfatter at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter i deres nærområde. Spesialt for kvinner kommer Rana godt ut sammenlignet med HEPRO-partnerne Kosthold og ernæring Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom får et variert og sunt kosthold, fordi de kostholdsvanene som barn får i barndommen vil legge grunnlag for kostvaner som voksen. Å sikre tilgang til sunn mat i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og blant eldre, samt styrke kunnskap om kosthold og ernæring er viktige tiltak for å bidra til at flere får gode kostvaner. De største ernæringsmessige utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukt og fisk og å redusere inntak av sukker, mettet fett og salt i alle grupper av befolkningen. Stadig flere spiser måltider utenfor hjemmet. Ut fra et folkehelseperspektiv er det helt sentralt at det er lett tilgang på sunn mat der folk er. Kommunene har et særlig ansvar for å sørge for sunn og helsefremmende mat i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og på fritidsarenaer. Et serveringsmarked i stadig vekst setter rammer for våre matvalg, og har også et stort ansvar i forhold til hvor helsevennlige tilbud de gir. Fristende og helseriktige menyer og god markedsføring av disse er derfor viktig for å gjøre det lettere for kundene å velge sunt. 24

98 Grupper med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (fett og sukker) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Det finnes ikke kvantitative data om kosthold på kommunenivå i Rana, og kosthold er heller ikke tema i HEPRO-undersøkelsen. Kommunens arbeid med helsefremmende barnehager og skoler omhandler også kosthold. Også her er barnehagene kommet langt, og har i løpet av siste år tilegnet seg kunnskap om kosthold i tillegg til at barnehagene har vært flinke til å etablere gode kostholds- og måltidsvaner. Skolene ligger generelt etter på området Tobakk I Norge røyker ca 30 % av den voksne befolkningen daglig eller av og til. Andelen røykere er på vei nedover. Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. Røyking øker risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. I tillegg er røyking forbundet med økt risiko for en rekke andre sykdommer (Folkehelseinstituttet 2012). De fleste voksne røykere ble avhengige av tobakk i ung alder. I Norge er ungdomsskolen en kritisk periode, når ungdommene er år. I 13-årsalderen røyker 1-2 % daglig eller ukentlig. I 15- årsalderen har dette steget til 8-9 %. Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse blant skoleelever, gjennomført av HEMIL-senteret i Bergen. Rana har en høyere andel kvinner som røyker sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Figur 23. Røyking, kvinner , andel (prosent), standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank. HEPRO-undersøkelsen fra 2008 viser at 22 % av deltakere i undersøkelsen, både menn og kvinner i Rana er dagligrøykere. Rapporten viser også at Rana ligger noe over gjennomsnittet sammenlignet med HEPRO-partnerne. Samme rapport viste at 6 % av menn og 11 % av kvinner i Rana hadde ønske om å slutte å røyke. For menn er dette lavt, mens kvinner kommer godt ut sammenlignet med HEPRO. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 % som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 %. Personer med kort utdanning starter dessuten tidligere å røyke, bruker mer skadelige tobakksprodukter, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengst utdanning gjør. De sosiale forskjellene i røykevaner bidrar til sosiale helseforskjeller blant voksne. Spesielt gjelder det for sykdommer som lungekreft, KOLS og hjerte- og 25

99 karsykdommer. De sosioøkonomiske forskjellene som vi ser i voksnes røykevaner, gjelder også ungdom. Ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning og som har selvrapportert dårlig familieøkonomi, røyker for eksempel mer enn annen ungdom (Folkehelseinstituttet) Alkohol og andre rusmidler Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet både sosialt og helsemessig. Dette kan være akutte skader og ulykker som følge av beruselse, men rus rammer også i stor grad barn, familie og andre i omgivelsene. I tillegg kommer helseproblemene knyttet til alkoholavhengighet (HUNT 3). Tradisjonelt har det vært slik at menn drikker mer enn det dobbelte av hva kvinner gjør, men nyere undersøkelser tyder på at denne forskjellen kan ha blitt mindre. HUNT-rapportene viser at forbruket av alkohol mellom HUNT 2 og 3 har økt for begge kjønn, men at økningen avhenger av alder. Både blant kvinner og menn har økningen i forbruk vært størst blant middelaldrende og eldre (40 år og eldre). Disse endringene skyldes mange ting, ikke minst økt tilgjengelighet og en betydelig økning i folks kjøpekraft i denne perioden. Det er ikke bare alder og kjønn som forklarer forskjeller i forbruk. Det øker blant annet med inntekt, og til dels også med utdanning. Forbruket er høyere i byer enn på landet. Dette gjelder for øl og vin, mens det for hjemmebrent er omvendt. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker altså mest alkohol. Forbruket av alkohol varierer fra landsdel til landsdel. En nasjonal studie fra 2003 viste at forbruket geografisk var høyest i Oslo og Akershus og lavest i Trøndelag og Nord-Norge. De siste 20 årene har forbruket av vin vært sterkt økende. Figur 24 og 25 viser hvilke typer alkoholholdig drikke menn og kvinner drikker og hvordan dette har endret seg fra HUNT 2 til HUNT 3. Forbruk er regnet som antall liter ren alkohol per år for øl, vin og eller sprit. Figur 24. Utvikling i alkoholforbruk blant kvinner. Kilde HUNT 3. Figur 25. Utvikling i alkoholforbruk blant menn. 26

100 I følge Rana kommune sin alkoholpolitiske handlingsplan etterspørres det færre og færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) mens det er flere som søker om skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det kan være åpne arrangement som eksempelvis kunstutstillinger, korkonserter, pubkvelder og større arrangement som festivaler og martnaer. Det blir færre og færre arenaer igjen uten alkohol. All forskning viser at økt tilgang på alkohol gir økt omsetning. Dette har også vist seg i Rana. Det ble en vesentlig økning på omsetning av øl da dagligvarebutikker fikk anledning til å selge øl i I 2012 ble skjenketidene fredag og lørdag redusert med 30 minutt. HEPRO-rapporten viser at kvinner i Rana kommer gunstig ut sammenlignet med HEPRO-partnerne når det gjelder alkoholforbruk, mens menn ikke kommer gunstig ut. Når det gjelder ønske om å redusere alkoholinntak kommer kvinner i Rana best ut sammenlignet med HEPRO, mens menn kommer dårligst ut. Ung-HUNT viser at alkoholbruken blant ungdom i Nord-Trøndelag fremdeles er høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom årsalder. Flere undersøkelser viser at tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Tidligere Ung-HUNT-undersøkelser har vist at ungdom med tidlig debut oftere har både psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker tidlig. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. I de nordiske landene har man sett at rundt % av voldstilfellene er alkoholrelaterte (Room & Rossow, 2001). I ungdomstiden settes også uønskede seksuelle handlinger sammen med alkoholbruk. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Tall fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg. Rustjenesten i Rana kommune har ikke et statistisk grunnlag til å kunne si noe om russituasjonen i kommunen. Den subjektive vurderingen fra Rustjenesten i kommunen er at stadig yngre ruser seg på tyngre stoffer. Tendenser viser videre at yngre debuterer på tyngre stoffer enn tidligere, at bostedsløshet er et problem blant hele gruppa rusavhengig, og det er ei særdeles stor utfordring å få bosatt yngre brukere med utagerende rusing. Rustjenesten ser også økt vold blant de som ruser seg på kjemiske medikamenter, dårlig tannhelse i ung alder blant de som ruser seg, psykisk uhelse blant de aller fleste som sliter med rusproblematikk, samt en stor prosentandel (over 90 %) med Hepatitt Frisklivstilbud Helsetjenesten har mulighet til å fange opp personer med økt risiko for å utvikle sykdommer relatert til helseatferd, og veiledning/oppfølging i helsetjenesten kan være svært virkningsfullt. Fordi helseutfordringene i vår verden i stor grad er knyttet til forebyggbare livsstilssykdommer, så er det av stor betydning at Rana kommune har et frisklivstilbud. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er og vil være et bidrag i arbeidet framover for å forebygge sykdom. På frisklivssentralene får deltakerne hjelp til endring av levevaner gjennom metoder som har dokumentert effekt. Frisklivssentralen i Rana kommune får flere og flere henvisninger og har nå lange ventelister, men det er bare knyttet 1,4 årsverk til drift av dette tilbudet. Aktuelle spørsmål: - Hvor mange går eller sykler til skolen? - Hvor mange barn er fysisk aktive minst 1 time hver dag? - Hvor mange voksne er fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag? - Andel dagligrøykere? - Spiser elevene daglig frukt og grønt i skolen? - Hvilket mattilbud er det i barnehager og SFO? - Spiser elevene matpakke hver dag? - Røyking og rusmiddelbruk i u-skole og vgs? - Trender omkring ungdoms seksualatferd? - Fordelingsprofil sosial ulikhet? 27

101 3.5 Opplysninger om helsetilstand Kilder: Folkehelseprofil Rana 2012 Kommunehelsa statistikkbank SSB Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, «HUNT 3, Folkehelse i endring», Kommuneprofil for Vefsn og Rana 2008 (HEPRO) Barnevekststudien 2010 Kommuneoverlege Mo tannklinikk, NFK Helgelandssykehuset Arbeidstilsynet Legevakt Vegvesen Bedriftsleger Indikatorer som levealder, selvopplevd helse, dødelighet, samt forekomsten av forebyggbare sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om helsetilstand og befolkningens tidligere levevaner. Selv om levealder fortsatt øker, skjuler gjennomsnittstallene at det fortsatt er betydelige forskjeller i levealder og helse mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen, og mellom kvinner og menn. I HUNT 1 hadde 9 % av voksne kvinner i arbeidsfør alder høyere utdanning, i HUNT 3 hadde andelen økt til 31 %. Tilsvarende tall for menn var 14 % og 24 %. Vi ser at kvinner har økt sitt utdanningsnivå raskere enn menn. Det finnes generelt lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene. Legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer Forventet levealder Forventet levealder for begge kjønn i Rana ligger på landsgjennomsnittet. Kvinner i Rana har 5 år lenger forventet levealder (82 år) enn menn (77 år). Det er fortsatt forventet at levealder vil øke. I tillegg til at levealderen i Norge varierer mellom fylka, er det også variasjoner med utdanning og inntekt. Forventa levealder er lavest for de med grunnskoleutdanning og høyest for de med høgskole/universitetsutdanning. Menn med lang utdanning kan forvente å leve 7 år lenger enn menn med kort utdanning. For kvinner er forskjellen 5 år. 28

102 Figur 26. Forventet levealder etter utdanningsnivå. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Psykisk helse Helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men i like stor grad om psykisk og sosialt velvære. Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse og sykelighet. En persons vurdering av egen helse er en god indikator for å forutsi sykelighet og dødelighet. Det finnes ikke en entydig definisjon av hva det innebærer å ha god psykisk helse. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, overdreven alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene er ikke så alvorlige at de kan karakteriseres som sykdom. Om lag 50 % av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Sosialt nettverk er viktig for god psykisk helse. Fra HUNT 2 til HUNT 3 var det en betydelig nedgang i rapportering av ensomhet for begge kjønn og alle aldersgrupper, så nær som for unge menn. Helsebringende og helseskadelige forhold fordeler seg skjevt avhengig av yrkesklasse, utdanning, inntekt og bosted. Figur 27 viser andelen som opplever helsen som god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ). Figur 27. Prosentandel som har god eller svært god eller svært god, i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt) I følge Kommunehelsa statistikkbank er det flere personer i Rana som bruker legemidler mot psykiske lidelser (blant annet angst og depresjon), sammenlignet med resten av landet. I HEPRO-rapporten fra 2008 kom menn middels ut sammenlignet med HEPRO-partnerne i spørsmål om selvopplevd helse, mens kvinner i Rana kom dårlig ut. Andelen som oppgir at de har ganske god eller svært god helse synker med stigende alder. De med høy utdanning vurderer egen helse som bedre enn de med videregående- eller grunnskoleutdanning. Til tross for at det forventes lite sykelighet blant ungdommer, viser forskning, også fra Ung-HUNT at en ganske stor del av ungdommene rapporterer ulike helseplager. Sykdom og helseplager behøver ikke bety dårlig livskvalitet. Livskvalitet handler mer om hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene, og hvordan vi mestrer hverdagslivet og de utfordringer vi møter. I følge Ung-HUNT 3 er de fleste unge fornøyd med egen helse og med tilværelsen generelt. Allikevel rapporter relativt mange at de har ulike helseplager, at de føler ensomhet og føler seg presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på et økende stressnivå blant ungdom som igjen kan ha konsekvenser for utvikling av både somatisk og psykisk sykdom. Jenter rapporterte mer plager enn gutter. 29

103 Overvekt og fedme Overvekt (KMI > 25) og fedme (KMI > 30) er i følge WHO en av verdens største fremtidige helsetrusler. Overvekt og fedme i et folkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet og uheldig kosthold. I følge Helsedirektoratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Norge, og gir økt risiko for en rekke sykdommer. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. En av fem nordmenn har KMI > 30 (fedme). Erfaring viser at det er vanskelig å behandle overvekt og fedme, spesielt for barn, og må derfor forebygges i større grad. Utviklingen av overvekt og fedme er i tillegg sosialt skjevfordelt i befolkningen. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Kommunen har som eier av barnehager og skoler en unik mulighet til å legge til rette for at barna tidlig får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjonen er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med foreldre. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana er overvekt inkludert fedme et større problem i Rana enn i landet som helhet. Hele 35 % av menn ved sesjon har en BMI > 25. Landsgjennomsnittet er 25 %. Figur 28. viser overvekt inkl. fedme for menn ved sesjon (KMI over 25). Kilde Kommunehelsa statistikkbank Barnevekststudien er en landsomfattende studie som startet i 2008 for å overvåke vekstutviklingen blant norske 3. klassinger over tid. Dette er den eneste studien i Norge som overvåker barns høyde, vekt og livvidde. Resultatene fra Barnevekststudien 2010 viser at 22 % av jentene har overvekt inkludert fedme. 17 % av guttene har overvekt inkludert fedme. 30

104 Figur 29. Prosentandel med overvekt og fedme i Norge i 2008 og Begge kjønn samlet og hver for seg. Kilde: Barnevekststudien Ung-HUNT viser at det har vært en betydelig vektøkning blant ungdom. Hver femte jente og hver fjerde gutt kan klassifiseres som enten overvektige eller med fedme. Det er viktig å merke seg at dette rammer gutter mer enn jenter, men også at normen for hva som er passe vekt synes å ha forskjøvet seg. Dette kan på den ene siden redusere negativ stigmatisering knyttet til overvekt. På den annen side kan dette gjøre det vanskeligere å forebygge overvekt. Sammenlignet med Ung-HUNT 1 var det flere av de overvektige i Ung-HUNT 3 som syntes vekten var passe. Hele 45 % av de med definert overvekt og 12 % av de med fedme oppfattet seg ikke som tykkere, men som alle andre. På bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag er forebygging av overvekt og fedme i befolkningen noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Alle må gjøre en innsats for å stoppe den negative vektutviklingen. Både i skole og heim bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og et sunt kosthold Diabetes type 2 Forekomst av diabetes type 2 øker betydelig. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller diabetes type 2 kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt. I følge folkehelseprofilen 2013 for Rana ser det ut til at utbredelsen av type 2-diabetes i Rana, vurdert etter data fra fastlege og legevakt, er høyere enn ellers i landet. Resultater fra HUNT viser at forekomsten av kjent diabetes for begge kjønn samlet har økt fra 2,9 % ved HUNT 1 ( ) til 4,3 % ved HUNT 3 ( ) Hjerte-karsykdom Hjerte- og karsykdom i Rana er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus eller dødelighet (figur 30). Hvis man vurderer etter data fra primærhelsetjenesten (fastlege og legevakt), ser det ut til at flere personer i Rana har høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landet for øvrig (figur 31). 31

105 Figur 30. Dødelighet (0 74 år), , kjønn samlet, per , standardisert. Kilde: Kommunehelse statistikkbank. Figur 31. Brukere av primærhelsetjeneste høyt blodtrykk og høyt kolesterol, kjønn samlet (0-74 år), per Kilde: Kommunehelsa statistikkbank KOLS/lungesykdom KOLS skyldes hovedsakelig røyking (80 95 %), men sykdommen rammer også ikke-røykere. Høy alder, arv, lav sosioøkonomisk tilhørighet, yrkesmessig eksponering fra industriell luftforurensning og bymiljø øker risikoen for å utvikle sykdommen. Til tross for at risikoen for å utvikle KOLS er uavhengig av kjønn, er likevel den negative effekten av røyking større hos kvinner. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne i Rana skiller seg ikke vesentlig fra landsgjennomsnittet basert på dødelighet, innleggelse på sykehus eller bruk av legemidler. 32

106 Figur 32. KOLS, emfysem og kronisk bronkitt, dødelighet, kjønn samlet, per , standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Kreft På landsbasis ser man at kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Man ser også at kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. De tre kreftformene som tar flest liv blant menn er lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Hos kvinner er det lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft. Hvilke kreftsykdommer kvinner dør av, har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking. Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft. Dødelighet av kreft i Rana er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, se figur 33. Figur 33. Dødelighet kreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank 33

107 Når det gjelder dødelighet grunnet brystkreft for kvinner ligger Rana lavere enn landsgjennomsnittet, og når det gjelder dødelighet grunnet prostatakreft for menn ligger Rana noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder lungekreft ligger Rana høyere enn landsgjennomsnittet for kvinner. Figur 34. Dødelighet lungekreft (0-74 år) , per , standardisert. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Tannhelse De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Tannhelsetjenestens samarbeid med barnehager og helsestasjon knyttet til tema tannpuss og kosthold er et prioritert område. Samtidig er foreldre er blitt mer bevisst betydningen av god munnhygiene og regelmessige måltider med mindre sukker. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. 34

108 Figur 35. Andel i landet med meget god eller god tannhelse etter utdanningsnivå. Figur 36. Andel i landet med dårlig eller meget dårlig tannhelse etter utdanningsnivå. Kilde Kommunehelsa statistikkbank Generelt er tannhelsen blant femåringene i Rana er god. Tall fra 2012 viser at hele 84 % av femåringene i Rana aldri har hatt karies, og Rana kommer bedre ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. 35

109 90% Andel av 5 åringer som aldri har hatt karies 80% 70% 60% 50% 40% Figur 37. Andel 5-åringer som aldri har hatt karies. Kilde Mo Tannklinikk, NFK Men samtidig som over 80 % av 5 åringer aldri har hatt karies, så er andelen 12- og 18 åringer som aldri har hatt karies mye lavere. Tilveksten av ny karies fra barna er 12 til 18 år viser en svak økende tendens de tre siste år. Bedring i tannhelseresultatene for ungdomsgruppa har derfor skjedd før 12 års alder. I Rana har andelen 18 åringer som aldri har hatt karies gått ned fra 15 % i 2011 til ca. 11 % i Økningen i ny karieserfaring blant ungdommer i Rana gir grunn til økt oppmerksomhet på tannpuss og et gunstig kosthold med redusert inntak av sukker. 20% Andel av 18 åringer som aldri har hatt karies 15% 10% 5% 0% Rana Nordland Figur 38. Andel 18-åringer som aldri har hatt karies. Kilde Mo Tannklinikk, NFK Det finnes generelt lite data når det gjelder tannhelse hos den voksne befolkningen. I Rana har vi tannhelsedata på den delen av befolkningen som har rett til gratis tannbehandling (beboere på institusjon, eldre og uføre med hjemmesykepleie). Tannhelseutviklingen i denne gruppen pasienter er positiv både i Rana og landet forøvrig. Dette innebærer at flere har egne tenner i behold og klarer seg uten protese. En slik positiv utvikling medfører at flere eldre i tiden framover vil ha flere tenner å vedlikeholde. Dette er en utfordring for de som mister evnen til egenomsorg. Tannhelsetjenesten samarbeider med kommunenes helse- og omsorgspersonell for å gi eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie god munnpleie og gode forebyggende tannhelsetjenester. 36

110 3.5.9 Skader og ulykker Selv om personskader og dødeligheten av ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Dødelighet forårsaket av ulykker er høyere i Rana enn landet for øvrig. Se figur 40. Figur 39. Personskader etter ulykker og hoftebrudd, Spesialisthelsetjenesten, somatikk , kjønn samlet, per Figur 40. Dødelighet ulykker (0-74 år) , kjønn samlet, per Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 37

111 Aktuelle spørsmål: - Har kommunen forekomst av spesielle folkesykdommer som avviker betydelig fra landsgjennomsnittet? - Har kommunen et høyt mestringsnivå målt gjennom sosial deltakelse? Ubesvarte spørsmål skader og ulykker: - Har kommunen mange trafikkskadde behandlet i sykehus? - Er skoleveiene sikret? - Hvordan er skadeforekomst i skoler og barnehager? - Mange hjemmeulykker? - Mange fallulykker i sykehjem? - Hvilke skadetyper er mest vanlig? 3.6 Utfordringer for folkehelsearbeidet Folkehelsearbeid må drives kunnskapsbasert. Vi trenger kunnskap om helseutvikling og de viktigste faktorer som påvirker helsen. Og vi trenger kunnskap om effekter av politikk og tiltak. Det er slik kunnskap som viser oss omfanget av utfordringer og hvilket omfang som trengs i arbeidet for å snu de trender vi har satt oss som mål å snu å dreie fokus fra reparering til forebygging. Folkehelseloven er et godt verktøy for å systematisere og igangsette et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Men generelt er det manglende forståelse i alle yrkesgrupper, på alle forvaltningsnivå og i alle sektorer om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis. Dette er en utfordring som blant annet vanskeliggjør og forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet i kommunene. De fleste yrkesgrupper, både lærere, barnehageansatte, ansatte i helsesektoren og i omsorgstjenesten er ikke er opplært til å tenke folkehelse, herunder helseforskjeller gjennom sine utdanninger. Og det kreves lang tid, ressurser og midler til å gi dagens ansatte, administrativ og politisk ledelse god nok forståelse for folkehelsearbeidet. Forståelse og kunnskap i kommunene om sykdomsutvikling og folkehelsearbeid, vil ha betydning både for lokalpolitikk, samfunnsutvikling og utvikling av de tjenestene kommunene leverer. Også manglende forståelse i statlig helsepolitikk har medført en ressursfordeling som nesten utelukkende er forbeholdt sykdomsperspektivet, reparering og pasientoppfølging. Så langt er vi ikke i nærheten av å bremse kostnadsveksten i offentlige behandlingsutgifter. Det kan også stilles spørsmål om folkehelsearbeidet er offensivt nok og har det volum som skal til i forhold til sterke motkrefter som vokser fram og bidrar til sosiale helseforskjeller og uheldig livsstil hos store grupper i befolkningen. Dreiningen av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv tar tid og antakelig for lang tid i forhold til noen av de dominerende negative utviklingstrekk i folkehelsen. 4. IDENTIFISERING AV FOLKEHELSEUTFORDRINGER I henhold til folkehelselovens 5 skal oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen. Dette innebærer en vurdering av hva som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. Begrepet folkehelseutfordringer skal forstås i vid forstand og kan omfatte for eksempel levekår, levevaner, selvopplevd helse eller sykdomsforekomst. I henhold til folkehelselovens 7 skal kommunen iverksette nødvendige og tverretatlige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunale ressurshensyn som innebærer at det ikke vil iverksettes omfattende tiltak på kort sikt skal ikke være til hinder for at forhold identifiseres som en folkehelseutfordring. Det understrekes at selv om Rana kommune ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på et område, kan det likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen fordi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Folkehelselovens 4 lovfester prinsippet om «helse i alt vi 38

112 gjør» i kommunene og tydeliggjør at kommunen skal fremme folkehelse innen alle oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Når de viktigste folkehelseutfordringene er identifisert må en vurdere hvilke konsekvenser dette har for folkehelsen i kommunen, herunder utviklingstrekk over tid. Videre skal det gjøres en vurdering av hva som kan være årsakene til eller hvilke forhold som påvirker utfordringene. I dette oversiktsdokumentet er det i kapittel 3 redegjort for kunnskap som eksisterer om konsekvenser og årsaksforhold mellom påvirkningsfaktorer og helse. Følgende folkehelseutfordringer er viktigst for Rana kommune: Skole 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Levevaner 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. Miljø 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. Helse og sykdom 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Mangel på kunnskap om folkehelsearbeid 39

113 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 5. OVERSIKTSARBEID I PRAKSIS For å imøtekomme krav om å føre internkontroll med kommunens oppgaver etter folkehelseloven ( 30) er det utarbeidet en prosedyre for praktisk gjennomføring av det langsiktige oversiktsarbeidet hjemlet i 5 i folkehelseloven: 1. Ansvar Rana kommunes delegasjonsreglement er under revidering. Ansvaret for oversiktsarbeidet i henhold til 5 i folkehelseloven antas delegert til Helse- og sosialavdelingen (ikke vedtatt enda) Folkehelsekoordinator er ansvarlig for at beskrevne prosedyrer for det langsiktige oversiktsarbeidet er i henhold til gjeldende lov og forskrift. 2. Organisering og forankring av oversiktsarbeidet Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelsekoordinator styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune. Styringsgruppen har satt ned en arbeidsgruppen som består av folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, representant fra helsesøstertjeneste, skole og barnehage som har ansvar for oversiktsarbeidet i henhold til krav i folkehelselovens 5 og underliggende forskrift om oversikt over folkehelsen. Ansvaret innebærer oppdatering av oversiktsdokumentet gjennom innhenting av data og opplysninger fra kjente kilder. Folkehelsekoordinator skal lede og koordinere arbeidet med oversikten. Eksterne aktører og ekstern kompetanse kobles om nødvendig inn underveis i prosessen med det samlede fireårige oversiktsdokumentet. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen. 3. Praktisk gjennomføring Oversiktsarbeidet etter folkehelseloven 5 skal hvert 4 år være ferdig før arbeidet med planstrategien starter opp, og skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien. Arbeidet starter i januar det året det er valg, og avsluttes før sommeren samme år. For å sikre bred medvirkning kan det avholdes åpent møte før dokumentet ferdigstilles, frivillig sektor må da inviteres spesielt. Det ferdige oversiktsdokumentet behandles politisk høsten etter valget, og det samlede fireårige oversiktsdokumentet foreligger da før arbeidet med planstrategien starter opp. Kilder til kunnskap og statistikk er først og fremst folkehelseprofilen som FHI årlig publiserer for hver kommune, kommunehelsa statistikkbank og Nordland fylkeskommune sin oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I tillegg innhentes det oppdatert kunnskap fra de kildene som er identifisert i oversiktsdokumentet. 40

114 Arbeidsgruppen som har ansvar for innhenting og oppdatering av data og opplysninger fra kjente kilder møtes en gang hver vår og høst for å samordne opplysninger og data, og for evt. oppdatere oversiktsdokumentet. Opplysninger som kan medføre omprioriteringer eller nye tiltak skal kommuniseres til styringsgruppen. Oversiktsdokumentet skal være tilgjengelig for befolkningen på kommunens hjemmeside. Mo i Rana, 18. mars 2013 Gro Sæten Folkehelsekoordinator Rana kommune 41

115 FOLKEHELSEPROFIL 2013 Rana Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Andelen én-personhusholdninger er lavere enn andelen i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2012 og er basert på kommunegrenser per Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Forsidefoto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :28 Elektronisk distribusjon: Levekår Miljø Skole Levevaner Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Røyking ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

116 Sykdomsmønster speiler levevaner, miljø og levekår Mange kommuner spør etter statistikk om kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner. I folkehelseprofilene må vi i mange tilfeller bruke sykdomsmønstre og andre indirekte mål for å få informasjon om befolkningens levevaner. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen finnes det derfor mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig når vi ønsker å vurdere befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønsteret kan derfor gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse (etter Whitehead og Dahlgren (1)) Betydelige helseforskjeller Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller. Å forebygge frafall i videregående skole vil fremme helse fordi det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføring av videregående skole. Én satsing, flere gevinster Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan innsats for å fremme fysisk aktivitet påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel og fysisk og psykisk helse. Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Tiltak for grupper med særlig høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak for høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre. For eksempel kan en reduksjon av salt i ferdigmat gi litt lavere blodtrykk hos alle, og dermed lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt i befolkningen. I tillegg vil helsetjenesten fortsette å behandle personer med høyt blodtrykk for å redusere den individuelle risikoen. I figur 1 er faktorer som påvirker helsen satt opp. Disse spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Mangel på sosial støtte er eksempel på en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. Motsatt kan sosial støtte fremme helse og trivsel, fordi støtte fra for eksempel venner, skolekamerater, kolleger og familie virker som en «buffer» mot ulike belastninger. Utdanning er eksempel på en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Befolkningsrettede tiltak sikter mot «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Gevinst på kort og lang sikt Det kan ta mange år før dagens forebyggende innsats gir resultater. Men noen resultater kan også komme raskt. For eksempel har fysisk aktivitet betydning for trivsel og psykisk helse, og røykestopp reduserer risikoen for hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadeforebyggende arbeid, som raskt kan gi utslag i form av redusert skadeforekomst. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. På finnes mer informasjon. Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

117 Røyking og snus Figur 2. Dagligrøykere etter utdanning (landstall) Andelen som røyker i den norske befolkningen har gått ned, men fortsatt røyker så mange som 17 prosent daglig. Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen. Forekomst av røykerelaterte sykdommer som KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens røykevaner over tid. I folkehelsebarometeret finnes det statistikk om slike røykerelaterte sykdommer. Det er store sosiale forskjeller i røykeatferd. Figur 2 viser dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper. Data er hentet fra den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2008 (SSB). Som figuren viser, er det en høyere andel røykere i grupper med kortere utdanning enn i grupper med lengre utdanning. Disse forskjellene forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Mange av de som bruker tobakk i voksen alder, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusbruk. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør følges opp med tiltak i videregående skole. Håndheving av aldersgrensen for tobakkskjøp og etablering av røykfrie arenaer er aktuelle virkemidler. Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og et variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom hele livet. Figur 3. Andelen som oppnår anbefalt fysisk aktivitetsnivå (landstall) Flere av indikatorene under helse og sykdom i folkehelsebarometeret kan gi informasjon om befolkningens kosthold og vaner for fysisk aktivitet. Dette gjelder blant annet indikatorene på overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerteog karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Figur 3 viser andelen som oppnår anbefalt minimum aktivitetsnivå i ulike aldersgrupper, målt ved hjelp av aktivitetsmålere. Tallene i figuren er hentet fra kartlegginger av aktivitetsnivået i befolkningen som Helsedirektoratet gjennomførte i (2,3). Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser at det er stor variasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Figur 4. Overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Figur 4 viser forekomsten av overvekt inkludert fedme blant menn, målt ved sesjon, angitt som gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdi ikke vises. Grunnlaget for vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunen har som eier av skoler og barnehager en unik mulighet til å legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom sin kontakt med barn og deres familier. Referanser: 1. Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Oslo: Hdir; Folkehelseprofil for 1833 Rana, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012:

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 30.04.2013 Tid: 11:00 15:45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 30.04.2013 Tid: 11:00 15:45 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 30.04.2013 Tid: 11:00 15:45 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kai Henriksen Nestleder Allan Johansen Medlem Christine

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00 RANA KOMMUNE Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 13:41

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 13:41 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 13:41 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Rune Olsen Medlem Eivind Olav Nicolaysen

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.04.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen

NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.03.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9.mars 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, Akvariet De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Oversikt over. helsetilstand og. påvirkningsfaktorer. i Rana kommune. En oversiktsrapport om. folkehelseutfordringer i kommunen

Oversikt over. helsetilstand og. påvirkningsfaktorer. i Rana kommune. En oversiktsrapport om. folkehelseutfordringer i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013 En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 3 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Rådmannens innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015.

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015. MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2013 Møtetid: Kl. 08.30 (mrk tida) Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. mai 2012 Møtetid: Kl. 08.00 Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.03.2012 Tid: 11.00 15:15

MØTEPROTOKOLL. Helse- og omsorgsutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.03.2012 Tid: 11.00 15:15 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.03.2012 Tid: 11.00 15:15 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Rune Olsen Nestleder Elisabeth Lervik

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven i Halden kommune Kommunens adresse: Postboks 150, 1751

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: 10.04.2012 Tid: kl 08.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 17.06.2013 Tid: 09:00 15:55

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 17.06.2013 Tid: 09:00 15:55 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 17.06.2013 Tid: 09:00 15:55 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kai Henriksen Medlem Allan Johansen FO Medlem Espen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Spydeberg

Møteinnkalling Kontrollutvalget Spydeberg Møteinnkalling Kontrollutvalget Spydeberg Møtested: Spydeberg kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 30.04.2014 kl. 13:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60 /908 55

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Folkehelsearbeid. - kommunenes ansvar etter folkehelseloven

Folkehelsearbeid. - kommunenes ansvar etter folkehelseloven Folkehelsearbeid - kommunenes ansvar etter folkehelseloven Gro Sæten 7. jan 2013 Folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Folkehelseloven Folkehelsearbeid i praksis Utfordringer Gro Sæten Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2012/2161-3 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 35/12

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møtested: Trøgstad kommune, møterom Havnås Tidspunkt: 19.05.2014 kl. 17:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 16.04.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 02.04.2012/MSL Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen 12.04.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen)

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011 v/administrasjonen.

Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011 v/administrasjonen. Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, Kommunestyresalen Tidspunkt: 15.05.2012 kl. 09:00 Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN PROTOKOLL FRA MØTET 20. APRIL 2012 KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder 1 Fylkesmannen i Aust-Agder Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet i Gjerstad kommune Virksomhetens adresse: 4780 Gjerstad Tidsrom for tilsynet: 17.07.2014 23.12.2014 Kontaktperson i virksomheten: Elfi

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 11. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møtedato: 10.06.

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 11. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møtedato: 10.06. Grane kommune Side 1 av 11 Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 10.06.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Monica Kroken Møteinnkalling (kunngjøring) 3. juni 2014 Fraværende

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Magne Bye, Helge Emilsen, Lyder Olsen, Heidi Vold Lorentzen

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Magne Bye, Helge Emilsen, Lyder Olsen, Heidi Vold Lorentzen KOMMUNE DØNNA MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Møtested: Kommunehuset - møterom Dønnamannen Møtedato: 03.12.2012 Tid: Kl 09.00 11.15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møtested: Hobøl kommune, møterom 1 Tidspunkt: 20.05.2014 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer